DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar sons er flyttet ut paa et litet landstykke de eier ved Arlington, otte mil øst for Silvana. Pastor Olson og familie vil bo i menighetens prestebolig i Silv ana. President T. O. Bumtvedt kom sidste onsdag tilbake fra en tur til Canada, hvor han bivånet et kredsmøte i Skudesnes menighet ved Elbow, Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cutherun Board øf Missions »■»■nr. Auøaburø bfrunaræ. MlnnåpolU, Mbin “Og nu, hvad bier du efter?” Andreas Helland (Fortsat) Hvordan skal vi. komme ut av gjælden i La os først igjen stille spørsmålet: Hvorledes kom vor hedningemission i gjæld? Og la os gi et kort og grelt svar: Vor hedningemission kom i gjæld, dels ved arbeidets nogenlunde hurtige fremgang, og dels ved bidragenes tilbakegang. Det vilde være let at påvise, at det var denne til bakegang som var den største og alvorligste ur- sak. Fremgangen på missionsmarken var kon- servativ; tilbakegangen her hjemme var voldsom, næsten ruinerende. Men, som jeg nævnte i min forrige artikel: . Gjælden står igrunden imellem os og katastrofen — tapetAv vort hedningemis- s ion sarb eide . Men nu er en del av denne vor gjæld blit over ti aar gammel; al gjælden er mindst seks-syv nar gammel. Gjennem disse år har vi just såvidt været istand til at holde balancen, men heller ikke stort mere. Ved årsmøtet i 1938 var der en gjæld paa $27,860; nu ved sidste harsmøte var den $22,185, altså bare en gjennemsnitlig årlig reduktion av $946, eller mindre end 814% Pr- aar. Skal det fortsætte slik, er der lange utsig ter til, at gjælden kan avkastes. trods alle de ind skrænkninger i de løpende utgifter som er blit gjort, og som ofte har været følt som en kine sisk fotbinding for vor mission, der har truet med at gjøre den til krøpling.^ Og nu, hvad bier vi efter? Hvem er “vi", sier du? Det er efter min mening særlig vi ældre mænd Sask., pastor Sylvester Kues kald. ug hvor kon ferenser holdtes med prestene og menighetslem- mer fra de forskjellige steder om vort fremtidige arb eide d eroppe. R e su ltatet a v konf eren sen fore- ligger endnu ikke, men vil i sin tid bli gjort kjendt for læserne. Det bur jo fru tid til anden været paa tale at foreta en del indgående forttn- dringer med vor kanadiske arbeidsmurk, men det er ikke så let at træffe det rette, og det som en helst vilde. I flere retninger er forholdene van skelige deroppe. Det er det hele arbeides vel sum haves for øie og hvad som bedst kunde tjene til Guds rikes fremgang blandt vort folk der. og kvinder, som i tyve, tredive, firti nar har været med at bære vor mission frem. Det er vi som ikke bør bie længere med at fua vor hedningemissions gjæld betalt. Hvem vet om der ikke ogsaa ved det middel kunde komme “strømme av nåde" over vort arbeide baade ute og hjemme? Ja, men vi har jo været med snu længe------- '! Ja, var ikke det godt, du? Er det ikke herlig at kunne se tilbake pan en lang arbeidsdag i Her rens gjerning — en eneste lang nuudedag i tje nesten hos ham som med fuld sandhet kan si som h|n vingaardsherre i lignelsen: “Ven, jeg gjør dig ingen uret. . . . Jeg er god"? Bure tanken paa denne nåde. som har været os bevist saa mange, mange aar, skulde gjennemstrømme os med ny varme og nyt liv. Hvad bier vi efter? Den villighet Gud fik gi os. bevarte vor mission fra undergang. Vor egen træghet var årsaken til denne gjæld. ' Hvorledes kan vi gripe saken an? La mig først og fremst si: Jeg gjør mig ikke ved disse linjer til talsmand for nogen almindelig gjældsindsamling. Paa den anden side er det min fulde overbevisning, at skal vi med vort naturlige voksende missionsarbejde bli istand til i en no- genlunde overskuelig fremtid at faa vor gjæld betalt, da maa det ske utenom det regulære ind samlingsarbejde. Disse to ting tror jeg vi ikke bør tape av sigte. Men hermed er du ogsau veien utpekt for os. Det er denne: At de ældre mænd og kvinder iblandt os som Herren har git midler, og som virkelig tror at han formaar og er villig til at sørge for dem til legeme og-sjæl, under bøn til Gud bestemmer sig for at være med at betale gjælden i form av stør re ekstra bidrag, som på den ene side skal bru kes kun til dette øjemed, og som paa dett anden side ikke skal formindske deres regelmæssige bi- drag fra aar til år. Jeg vil be mine læsere om at ta sig litt tid med ovenstående sætning. Læs den over igjen etpar ganger, saa du er sikker på at du forstarer den! Og nu, hvad bier vi efter? (Fortsat pan side 388) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole i Rock Island hyldes det syn på dette spørsmaal som dr. Mattson forfekter. En anden lærer dernede, dr. Johnson, hadde for nogen må neder siden en avhandling om dette emne i “Jour nal of the American Lutheran Conference", hvori han fremsætter samme syn som dr. Mattson, og hvorfor han møtte en ikke netop så lempelig paa- kjending fra denne journals hovedredaktør. Re daktøren fik nemlig skjænd fra en av læserne for di han hadde tat ind dr. Johnsons essay, og re daktøren fik derved anledning til at fremsætte sin anskuelse som gik helt imot Johnsons, idet han sier han tok artikelen ind fordi det var kom met saamange presserende krav paa at den skulde optss. Dette viser også at dette spørsmål er blandt dem som i sin tid nok maa uttræskes i den lutherske kirke herover. I Europa er man så omtrent færdig med det Det vil si de har opgit teorien om en verbalinspiration slik som denne lærtes i svundne tider, især da i det syttende år hundre. Tyskerne her i landet sitter endnu i stor iltstrækning fast i den gamle teori. En teori som professorene Sverdrup og Oftedal var færdig med for over seksti år siden. Bethesda Gamlehjem, Willmar, Minn. Det nærmer sig nu til den tid da vi skal feire jul. På en særskilt måte mindes vi da ham som blev git os av Gud til frelse og evig forløsning. Oirså ved Bethesda gamlehjem ser man frem over mot denne høitid. Vi har nu henimot en 70 gamle i alderen fra 60 til 97 år. De fleste av dem er oppe og tar vare på sig selv, men mskhge er veike og dårlige og en del aldeles sengelig- • Gud har dog rikelig velsignet vort hjem og vore gamle såvelsom disse snille, flittige arbei- dere vi har. Det sidste år har på flere måter været et nådens aar fra Herren. En meget god aand råder ved hjemmet både blandt de gamle saavelsom tjenerskapet. Et par uker siden had de vi evangelist Vaswig med os for en ukes mø- har. Guds aand var nær og rørte ved hjertene. Tak for kjært besøk. Flere har spurt om Bethesda Homes,trænger menighetsfolkets finansielle støtte nu når barne- hjemmet er nedlagt. Til dette kan vi svare at vort gamlehjem fremdeles trænger al den hjælp som vort folk kan gi. Ganske mange kvindefor- c-ninger og enkeltpersoner har sendt gaver og for sikret os at de fremdeles vil fortsætte at støtte vort hjem; men vi skølde ønske at vort folk i hele Djn Lutherske Frikirke vilde fortsætte at kom- me denne gren av vort fællesarbeide tbu. Hjem- met vilde også sætte pris på om nogen vilde s end e “sheets, pillow c ases, bed sp re ad s, towels and towling." Diae åker er altid velkomne. Nu naar julen står for døren venter vi at mange vil huske på de gamle ved Bethesda Homes. Hjertelig tak, venner. Maa Gud gi eder alle en velsignet jul. Eders i tjenesten, Ing el Hovland. S'ra moruffAetene . . . KREDSMØTE Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres historie til at gi sig ikast med en »lik opgave, at reise- omkring i do norske nybyggemtrøk fra hytte til hytte, da det ikke- t -ngang var velar gjonnr-m mange av nybyggerstrøkene. Han alct ondt pan line van- dringvr her I dette nye og vidtstrakte Isnet. Men paa elen- nc muuti- kom han i samrøring med nybyggerne eller efe us hum urr lik fru darea t-gon mund paalldi-llirc historisk- danm- vltetniaor-t til frugtbar alter „g r-ng. I den ferste nybyggertid var det i-nelog tildels baade vilddyr og lndia- kjon-turv til handr-ls. -lcde-t for at ombytte sine praduk- det ofte i kvinetonyn lod at vt-rgo hjemmet og barneskok- dc! vilde ha gut tapt, krævet usædvanlige opofrelser og forfatterens Itedatt- aar . Et stort historisk banebryte-r- arbcldi- er utført og otte under uhyre vanskeligheter, ise-r Men d. -n ne dyrebare frdrtncarv — elette omfattende bidrag til vore nybyggeres historie — som historieskri veren Martin Ulvestad har skjenket os, har bragt for Iltet av snig og indta-f-ter i forhold til dø mange utgifter, og her har han delt skjebne meet mange andre banebry tere ejennem tidenes løp, nam har git til efteralegten en •'lor kulturskat. Hvor mangl- har ikke for eksempel lest store indsats i norsk litteratur. Nu er Ulvcstad gammel og nedbrutt ekter nesten ct krreln-s og vort kalka historie- i Amerika. La on derfor i takncmlighi-t fer hvad han har git oa, vise ham vor paaskjønnelse i hano livsaften. 7128 Glenridge Way, Seattle. Wash. En kjæk liten gut En dag kom lille Tom ind i en butik. Kjøprgjtn- den saa paa ham og spurte: "Haa. småen, hvad skal du ha idag?" “Aa, jeg vilde spørre — kan jeg faa arbeide litt for Dem?” “Du arbeide for mig? Hvad kan en slik liten cn som dig gjøre da? Du kan jo ikke ae over di- “Aa jo, det kan jeg — og så vokser jeg saa fort. Bare se her — kan jeg ikke se over disken?" Han strakte sig paa terne. Kjøpmanden gik til den anden side av disken: “Hm — jeg tænkte jeg maatte ha forstørrelses glas for at se dig, men naar jeg kommer riærmere ser jeg dig kanske uten.” “Aa, jeg er ældre end jeg er stor til," sa gutten. “Folk sier jeg er svært liten efter alderen. Men nu har mor ikke nogen anden end mig, og idag så jeg at mor gråt fordi hun ikke hadde flere penger igjen — og jeg har ikke fåt nogen fro kost idag. ” \ stan var på gråten. "Det skal nok bli råd med det," sa kjøpman den, m ens han st ak fingeren i v estelommen. “S e , det vil hjælpe, tænker jeg." “Tak skal De ha, men mor vil ikke at jeg skal tigge eller ta imot penger som jeg ikke har gjort noget for. ” “Jaså," sa kjøpmanden, “men hvor er far din “ Han gik til sjøs med et dampskib. Skibet blev borte, og vi har ikke hørt noget fra far." "Jaså! Men du er en kjæk liten fyr, og la mig Han ropte paa en av betjeningen og snakket med ham en stund. Derpå vendte han sig til gut ten og sa: "Se her, gutten min, gå til den be tjenten der og fortæl hvad du beter og hvor du bor, og spring saa hjem og fortæl mor at du har faat en plads til ti kroner uken. Kom igjen man dag morgen, så skal jeg vise dig hvad du akal gjøre. Her er tre kroner i forskud. Jeg skal trække dem fra paa første ukeløn." Lille Tom fo r ut av døren som en pil. Benene haps berørte næsten ikke den dårlige, gamle trappen som førte op til mors stue. Han sprang ^ over gulvet, klappet i hændene og hoppet op og ned og ropte: "Mor, mor! De vil ha mig, og jeg akal få ti kroner uken! Her er de første tre kro- ner, mor. Nu behøver du ikke gråte med, for nu er jeg blit mand i huset!” "SI MIG, ER DE DATTER AV GUD?" En liten barfotet gut på ti år stod foran et vindu i en skoforretning i New York. Han ry- stet av kulde og saa med længselsfulde blikke på de mange støvler som var utstilt. En dame kom kjørende i sin elegante bil op over gaten. Hun fik øie på den fattige gut og bad chaufføren stanse bilen. "Hvorfor staar du her, min gut, og ser så al vorlig ind i vinduet?" spurte damen. “Jeg holdt netop på at bede Gud om et par støvler," svarte han. Straks tok den venlige dame den fattige gut ved hånden, gik ind i butikken og spurte eieren om han vilde la en av sine betjenter gå i en for- retning og kjøpe 6 par strømper til gutten, og dette blev gjort. Så bad buir om et fat vand og et håndklæ. Da dette var bragt tilveie, tok hun gutten hen til den bakre del av butikken, bøide sig ned og våket hans føtter og tørret dem med haan$elædet. Da betjenten var kommet tilbake med strøm pene, trak hun et par på hans føtter, kjøpte et par gode støvler og pakket de øvrige strømpene ind i et stykke papir. Idet hun leverte pakken til Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet, for ikke at tale om andre land, er det bare en brøkdel som nogen kan kom- me saa nær at de kan danne sig et begrep om ind holdet. Intet levende menneske kan følge med i alt som skrives og utgis. Det mua derfor gjøres et utvalg, for det er da ogsaa indlysende nok at det er nødvendig for enhver, som vil og kan i no gen grad følge med, at kjende noget til hvad som foregår og skrives om. Og i denne masse som en nok kan komme i no gen slags berøring med er det atter bare en Ilten part en kan læse. og læse med utbytte. Ved denne tid av året er bokmarkedet rikt. Fra hostkanten til juletid tilkommer det meste av høker. Blader holder jo paa at komme hele tiden. Når nu her skal nævnes lift av det som er kommet os nær de sidste maaneder av bøker og undre publikationer er det dermed meningen at henlede opme rksomh eten paa hvad vi tror vil g i vederlag for utgiften og møson, i god forstand vær e værd h vad det koster. Forst vil vi nævne juleheftene. Av sådanne er det ogsaa mangt, saa det blir nødvendig at gjøre utvalg. Av egne utgaver har vi som læserne er kjendt med "Christmas Echoes". Av disse er allerede »olgt en hel del. men det er endnu mange igjen usolgt. Dette er -et Luther League foretagende. Heftet er ogsaa iaar redigert av pastor Sverre Torgerson, prest i Morris, Mjnn.. og det er nu som for et vakkert utstyrt og indholdsrikt hefte. Omslaget har en originaltegning av Mr. Orrin Pederson. Heftet har ikke maanedskalender, da det ikke er anlagt som almanak, men det har ar tikler dels om vort arbeide og dels opbyggelige stykker av almindelig interesse. Det koster 25 Så har vi "Kristelig Folkekalender". , Denne er vel kjendt. Den er på norsk og indeholder en almanak og mange vakre fortællinger og små stykker. Den redigeres ogsaa iaar av pastor J. Ringstad, prest i Northwood. N . Dale. Det er vel ikke nødvendig at nævne indholdet i enkeltheter. Alt er nyt og interessant, vakkert utstyr, og trykt paa godt papir; så er, det navneliste over pre- ster.i vor kirke og oplysninger om vore institu- t inner, slikt som folk gjerne vil ha ved hånden til enhver tid. Ogsaa denne koster bare, frit til- sendt, 25 cents. Av andre julehefter kan nævnes de to store som utgis av Augsburg Publishing House, Min- neapolis. Det første og ældste er "Jul i Vester- heimen", som Mr. A. M. Sundheim har utgit i tn lang række av aar, vistnok nærpaa 30 år, mens han var bestyrer av forretningen. Det er lian nu ikke længere, og han har av helbredshen- syn maattet gi op den slags syslede Men heftet iaar er like godt, om ikke bedre end før. Det er redigert av “Lutheraneren'^ redaktør, pastor Herman E. Jørgensen. Indholdet er kristelig-op- byggelig. Fortællinger og skisser, digt og andre småting. Og så er det ogsaa helsides pragtbil leder i samme stil som de Sundheim pleide at sætte ind, men av noget forskjellig motiv. Heftet er i det format man kjender fra de større musik- ark. Det koster $1.00, frit tilsendt. En kjærkom men julegave sikkert nok for alle som har inter- esse for norsk forfatterskap og sprog. En vakker hilsen til vort folk herover fra forfatter Falk- berget med billede pryder første side. Det andre juleheftet fra samme forlag er "Christmas". Dette er redigert iaar av forret- ningens bestyrer, Mr. Randolph Haugen. Det er rigtig et kunstverk i tekst og billeder. Helsides billeder av samme størrelse som de i "Jul i Ve- sterheimen”, men naturligvis helt forskjellige. Her er gjengivelser av kunstverker av berømte kunstnere med sujetter fra julens historie og an- dre interessante ting. “ Christmå” har vundet sig ét navn vidt utover og nævnes og beskrives i tidsskrifter og blader fra mange steder rundt om i vort land. Det vil være en pryd for ethvert jule- bord. Koster en dollar, frit tilsendt. Alle disse fire julehefter kan man få hos Lu- theran Free Church Pub. Co., Minneapolis. Hvis nogen er tvilraadig om hvad de skal finde paa til julegaver er det råd med det. Ved siden av ovennævnte gode åker burde et aars abonne ment på Folkebladet ogsaa sikkerlig være kjær kommen. Det kunde nævnes allerede nu, at ut- over vinteren må Folkebladet utkomme med et jubilæumsnummer, eftersom det da vil være 60 aar gammelt. Dette tænkes git historisk indhold og ekstra størrelse. Alle som har nogen interesse for vor fortid vil ikke undlate at sikre sig et num mer. flette vil naturligvis fåes av alle abonnen ter srkn betaler aarsprisen. Hvorfor så ikke la Folkebladet for et år bli din julegave til en ven og kjending som du vet ikke har det? Det er 81.25 for et helt år. Det vil bli sendt gavekort til vedkommende herfra. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg er barn av den kjære Gud i himlen, og han har sendt mig hit for at gi digdet du bad om." , Hvorledes gear det ? Med Augsburg Park? Det er lang tid siden vi hørte noget derom. Har de av Frikirkens med lemmer som kjøpte lotter bygget på dem og bor der? Er der flere lotter at faa kjøpt og hvad er Svar: Ja, nogen har bygget. Det er endnu lot- ter til salgs til meget billig pris. Det var på tale at bygge kirke og organisere menighet derute paa den vakre plads, har det blit noget av? Vi har ikke været derut paa man- Svar: Jo, det er baade frikirkemenighet og kirke der. . Det var os fortalt at da Birkeland kjøpte det stykke land, var det for at flytte Augsburg Se minar ditut, da der var for liten plads hvor det var, da der ikke var rum nok ti lat bygge noget mere paa den gamle grund. Nu har et nyt hus blit bygget og de fortæller os at der er endnu rum for et hus til, så nu biir der vel ingen flytning av. Hvad skal .der saa gjøres medz Ausrsburg Park? S.A.K. Svar: Byggetomter sælges. 20 acrea er avsat for Augsburg at gjøre med som man synes bedst. Der er plads paa Augsburg blokken for mindst en større bygning til. NY BOK VED MRS. THOMALLY H. ANDERSON Under titelen "Memories Of An Old Town" har »Iro. Thomally H. Åndeman, cn so-rer av Wilhr-lm Pt-Ue-racn, skrevet 23 skinner fra Mandat, Norne, aom ntlop ,-r ut kommet paa forlag av The Friend Publishing < "mpnny. ha. Lutheran Free Church Publishing Cmipany. ' KRISTELIG FOLKEKALENDER jMnwv For at imøtekomme Dem vil BOKHAN- DELEN i The Luth. Free Church Pub- lishing Company holdes aapen hver aften til kl. 9 fra den 15de til den 23de december. t r l i l l i l Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo knapt to timers kjøring mellem. Det har de senere år flyttet ind til Williston en del frikirkefolk som er uten menighetsforbin- eielse hvor de bor. Blandt disse og andre som ikke tilhører nogen menighet der i byen vil pastor Rundstrøm arbeide. Grund er kjøpt hvorpå kir ke vil bli opført snarest mulig. Prestehuset i St. Petri menighet ved Bonetrail er flyttet ind til Williston og plasert paa en av de to kirkelotter. På den anden staar det et mindre hus som er utleiet. Indtil videre holdes møtene i leret lokale. Det hersker fuld forstaaelse med den andre lu therske menighet i byen. slik som det bør være, og det tør håbes at det hellere vil bli samarbeide mellem lutheranene der end nogetsomhelst i ret ning av opposition. Det synes at være mark nok. Arbeidet henimot organisation av menighet er be gyndt, men endnu ikke avsluttet; listen for teg ning av medlemmer ligger endnu åpen. Må saa Herren lægge sin velsignelse til så det begyndte arbeide kunde i sandhet bli til hans navns ære og mange mennesker til frelse! I Mora, Mimi. , e r altså den forandring fore- iraat at ny prest er kommet dit. Kandidat Clarence Larson, Grand Forks, graduent fra Augsburg College og teologiske avdeling, begyndte betje ning av disse menigheter i september. Han ordi- nertes et par søndager derefter med pastdr O. Rogne, kredsens formand, da ordinater, pastor C. J . Carlsen, var forhindret, og med bistand av prestene Johansen og Dable, N. C . Anderson og J: O. Grindland, Minneapolis. Det er besluttet at Knife lake menighet, som i mange år har holdt sine møter i en liten kirke fire mil vest fra Mora, men hvis medlemmer har bodd i og omkring Mora, skal nr^ flytte ind til byen med sine møter og kirke skal bygges der. Menigheten har byg- getomt for kirke i byen og prestebolig blev byg- get på den under pastor J. A . Pedersons virk somhet. Søndagen 3dje december var det i an ledning flytningen til byen med arbeidet ep pas sende ceremoni i det gamle kirkehus. Da de pre ster som før har betjent kaldet bor så langt bor te kunde de ikke godt komme og delta, som ønske lig hadde været Pastor Pederson er jo i Faith, S. D„ og pastor Hustoft er på vestkysten, Asto ria, Oregon . Men andre var med, deriblandt pa stor H. C. Cåpersen, sekretær for indremissio nen og pastor Larson som ledet møtet og læste en k*t historie av menigheten. Den blev stiftet 40 år siden. Prester som har betjent siden er: Johan Hanson, Claus Morgan, O. Hustoft, Theo. Jensen, A. 8torve», J. A . Pederson og nu Clarence Pastor J. A. Stavne//, som i manae aar har be tjent menigheten i Ballard (en del av Seattle) og sammen med den også Richmond Beach, Wash., sluttet for et par år siden sit arbeide i Ballard, men har fortsat med betjening av Richmond Beach indtil i august. Siden har menigheten været betjent av pastor Rudolph H. Larson som nu betjener menigheten i Ballard. Dette er dog at betragte som en midlertidig ordning. Det er hensigten at prøve at få oparbejdet marken i og omkring Richmond Beach, så prest kunde bli ansat i det strøk. Imidlertid er den ordning som er truffet for nærværende den bedste som fore- lå, og det er glædelig at både pastor Larson og menigheten i Ballard er villig til at hjælpe mis- sionen paa denne måte indtil noget andet kan bli gjort for stedene. Pastor Stavney har slut- tet aktiv virksomhet som prest, men er med hu- stru bosat i Ballard, hvor de har flere av sine barn boende. I Ellensburg, Useteli., hvor menigheten betje nes av pastor R. H. Hansen, holder man på med at utvide kirken og bygge basement under Fen. Kirken er så altfor liten at noget måtte gjøres med den. Man tænkte først på at bygge ny kirke, men det fandtes at være et noget for stort foretagende for nærværende, og så blev det til at det skulde bygges til. Dette vil. slik som pla nene er, nok være tilstrækkelig i nogen år. Det planlægges dog saa at bygningen siden yderligere kan utvides uten at forandre meget i den oprin delige plan. Menigheten har prestehus på kirke- få nogen av disse steder er church extension fondet trådt støttende til. Hadde midlene ve- ret forhånden vilde fondet jo kunnet gjort mere. Kvindenes Missionsforbund, som arbeider for dette fond, har bedt nogen av vore prester som er kjendt med indremissionsarbeidet at skrive nogen stykker om dette og da særlig med henblik paa kirkefondet. Det Haabes dette også vil gjøre sit til at øke interessen for denne gjerning så ve l som i nd remission en i almindeligh ele Disse specielle artikler vil bli sat ind i en egen spalte eller avdeling. Tak skal kvindene ha for dette tiltakog tak også til dem som vil hjælpe med Pastor T. C . Knutson som i nogen år har be tjent menigheter ved Mason, Wis„ er nu flyttet til Montevideo, Minn., hvorfra han har fåt kald til Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans navn er Peng Fu. Det er utkommet paa Augsburg Pub. House forlag en biografi av denne mand, skrevet av An drew Burgess. Peng Fu er i femtiaars alderen, har været kristen og missionær for sit folk i mange aar. For omkring tyve aar siden stiftedes Den Lutherske Kirke i Kina. Den bestaar nu av ca. 53,000 sjæle. Over denne kirke er Peng Fu præsident. Nu reiser denne mand omkring her i landet og præker for amerikanerne. Han kan litt engelsk, men taler kinesisk. Tolk følger da sta- dig med. Blandt os har missionær Arthur Olson tjent som tolk. Nævnte bok gir denne mands lev- netsløp. Og det lyder som et eventyr. Det beret ter om endnu et mirakel som er skedd derute i hedningeland ved forkyndelsen av Jesu Kristi evangelium. 128 sider med mange fotografier av personer og andre billeder. Heftet omslag. Det koster 50 cents, og faaes i Lutheran Free Church En ny bok av dr. Ole Hallesby er utkommet paa Augsburg Pub House's forlag. Dens titel er " Religious or Christian" (“Religiøs eller kriste lig"). Dette er en bok for idag. Kanske aldrig før i den kristne kirkes historie har et religiøst kaos hersket som idag i de såkaldte kristne land. Et nyt hedenskap trænger sig ind i Europa og andre steder. Den gamle grund er svækket. Den middelalderske kirke med > paven i spidsen var (og er) en blanding av religiøst og kristelig til sat med en mængde bent ut hedenske begreper, som i den grad har forvansket den oprindelige kristendom at den knapt eæt kjende igjen. Nye religiøse teorier, som inter har med Kristus at gjøre, proklameres av de styrende i staten, og det forlanges at det skal forkyrtdes i kirkene. Hallesby sætter ut fra skriften grænsen mellem det ekte og falske og lærer læseren at finde lin jene. Boken er paa 200 sider, godt indbundet og koster en dollar. Oversættelsen er her som tidli- gere.utført av pastor Clarence J. Carlsen. Nogen tid siden utkom på Augustana Book Concern, Rock Island, III ., e n ny bok, Christian Ethics, av lærer ved det teologiske fakultet der steds, dr. A. D. Mattson. Det er en lærebok i etikken for teologiske studenter især, men ogsaa for colleges. Det som utmerker denne bok paa 280 sider er dens letfattelighet. Her er den kri stelige etik fremsat og beskrevet i dens hele om fang, men uten den forvirrende omstændelighet en så ofte må kave sig igjennem i deslike ver ker. Boken er fængslende læsning. Den gir for klaring på mange dunkle spørsmaal i gudslivet paa en måte som virker tilfredsstillende. Be handlingen av det ondes oprindelse, for at nævne en ting, er såa grundig og klar som den vel kan lindes i så kort omrids. En ting som særmerker dr. Mattsons bok er forfatterens forståelse av det sociale problem. Han stiller sig fuldt sympa tisk overfor den nye opfatning av dette spørs maal og fremholder klart og sterkt ut fra skrif ten, bande det gamle og det nye testamente, fra Jesu tsier og liv saavelsom profetenes vidnesbyrd, ut de social^ opgaver ligger ved menighetens dør og banker paa. Han sier saa stort et ord at det er hans oprigtige mening at det nye testamente er mere sociologi end teologi. Det er naturligvis sandt, miar disse to betegnelser forstenes rigtig, og vi kan ikke se det anderledes end at dr. Matt son har forståt dem rigtig. Han har ingen bruk for en totalitarisk stat likesaa litt som en totali- tarisk kirke. Han forkynder simpelthen den gam le, gode sandhet at kristelige principper skn! ved forkynd elsen træ ng e gjennem og gjennemsy re det menneskelige .samfund. Han skiller således lag med den traditionelle e ur opu-isk-luthvrskc kvietisme og mener at kirken skul være aktivt indstillet overfor sine sociale pligter. Et kolik pint hovedavdelingene fortæller os meget »m indhol det: Efter en grej indledning kommer, som purt I, “The Basis of Christian Ethics”. Herunder lte- handles The Theological Postulate, som beskriver åbenbaringens væsen. The Scriptural Postu late, som behandler åbenbaringens maater. Han behandler her bl. a. verbalinspirationsteoriene som h an helt fork aste r. — The Anthropological Postulate, som h andler om menneskets pe rson u g dets gudsforh old. The Sotcriological Postulate, om frelsen. Anden hoveddel handler om “The Content of the Christian Ideal”. Her behandler han “the highest good”— the Kingdom of God. etc. Christian virtue and duty. The Christian's relation to God. The Christian's relation to self. The Christian virtues in relation to fellowmen. The Christian’s duty ilj the realm of family rela tions. The Christian's duty in the realm of the state. Og endelig: The Christian's duty in the realm of the church. I et tillæg handles om skils misse og fødselskontrol. Boken er en omredaktion av foredrag holdt i klassen. Det er trygt at si at de studenter som har sittet "under dr. Mattsons kateter nogen aar vil ha faat et ganske andet syn paa flere av en kristens etiske opgaver end det er mulig ut faa un der den k onventionelle frem stilling a v disse Men derfor kan boken ogsaa anbefales prester til hjælp i forkyndelsen, da den vil vække tanker og gi inspiration til mange både taler og præ kener. Boken vil være en heldig veiledning i etisk-socsole spørsmaal som menigheten idag staar overfor. Dr. Mattsons bok burde ligge mer Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne form for kristelig arbeide. Derfor maa alle sande kristne Imidlertid stiller dette os også en alvorlig op gave. For det er ikke nok hverken at være tak nemmelig eller interessert i ord bare; det maa ytre sig i gjerning og sandhet. Jeg tror en meget effektiv maate hvorpå der kan virkes for diakonissesakens fremme, er at søke at gi denne vakre lille bok den størst mulige utbredelse, og især da at lægge den i unge, tro- ende kvinders haand. Hvem vet om den ikke kun de bli til et sædekorn hos mange, og vokse" op og bære frugt til evig liv, og til hjælp for ledende m ennesker. Kjender du ikke nogen, for hvem den vilde være en passende julegave? Kanske den kunde hjælpe dem til at finde svar pua det spprsmnnl som ofte er saa vanskelig at svare pua for du unge: Hvor vil Gud gi mig arbeids|>lnd.s i sit st o re rike?. Anthrax Htilaml. Finker Jakob Martlnumwn, Fkkefjord i Tjddsun* sum ddt virkvli/vr, kor "han Jakob i Fjnn-n” ,,-,,rw--r omkring 80 kg. krinste- mu-kk -r. tinn hur altiil va.-r.-t on hjortegod og haamlfust kur. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret, hvor vinen var opbevarkj for at læske sine læber. Den deilige vinsnrak fulgte med gutten da han forlot hjem met og kom ut i verden og hans vel gik til byens vinkjeldere istedenfor til alteret. Tilslut blev han en slave under drikkens indflydelse. En nat han hadde drukket op alle sine penger og blev utka stet fra vinkjælderen, fik hans fortærende tørst efter vin overhånd og hans tanke gik til alteret med altervinem. ltnn brøl ind i kirken og ved hjælp av et tændt talglys fandt han veien til al- tervinen. drak det han kunde og tok endel vinflu- sker med sig ut i skogen: men han forglemte talg lyset, som han hadde tændt og placert paa en træhylde i alteret. Mens han faldt døddrukken i søvn ute i skogen vedblev talglyset at brænde indtil hylden, alteret og hele kirken stod i lys Hamme. Næste morgen stod kun en mur igjen av det prægtige gudshus, som i næsten tusen år har været centrumet for gudsdyrkelsen for saa mang foldige g e ne rationer. Den første drik hadde gjort sin virkning. En ting mand og et gudshus i vrag. Lam Vivestad i "Reform". En alvorlig nat En ung student i Amerika var paa reise hjem fru universitetet. Pan veien tok han ind paa et vertshus. Verten sa til hum: “Det gjør mig ondt. \i har bare et værelse tilovers. Det støter op til et sykeværelse. Derinde ligger cn ung mand for døden. Der er kun en tynd væg imellem. Jeg vet ikke om De vil ha det!” "ha, det generer mig ikke," svarte studenten. Han kom iseng. Men det var ham umulig at falde i søvn. Han hørte nu saa tydelig der\ sykes stormen og jamren og sykepleierskens skridt. En underlig uro kom over ham, han skammet sig over det. Han kaldte sig ellers fritænker — til forældrenes store sorg. Hans far var prest og hadde glædet sig så meget til at sønnen skulde bli det samme. Han husket farens dype sorg og morens bønner og taaVer, da han sidste gang var hjgmme i ferien og bekjendte for dem at han ikke kunde tro der var noget liv efter dette. Han kunde ikke bli rolig, ikke bli den tanke kvit: Derinde lå der en for døden! Han skam met sig over sin uro. “Hvad vilde Ellison tænke om han vidste hvordan mit hjerte banker? Det er da ogsaa tøapelig. Jeg har jo ingen ting at være ræd for.” Ellison var en av hans universi- tetskammerater. — Det var ham som især hadde fåt ham ind i fritænkeriet Inde paa den anden side av væggen blev den sykes stønnen svakere og svakere, og endelig blev det ganske stille. Men han kunde allikevel ikke falde i søvn. — Natten syntes aldrig at ville ta Endelig kom morgenen. Da han kom ned, spurte han verten, hvordan det stod til med den syge. “Han er død, stakkar; lægen sa nok at han ikke kunde leve natten over." “Vet De hvem han er?" spurte studenten. “Aa, det var en student fra universitetet i Providence, han blev syk paa gjennemreisen. " Det gav et sæt i den unge student — han var frg samme universitet “Fra universitetet i Pro vidence! Hvad het han da?" — “Ellison," svarte verten, “kjender De ham?" — “Ellison!" utbrøt den unge mand som lynslagen. — Det var hans ven, den ven, som hadde ført ham ind i forneg- Der gik mange timer før han kunde dra bort. Hele veien hjem lød det i ham: “Død — og hvor dan? Fortapt, fortapt!" Hele hans stolte byg ning var faldt sammen. Han kom hjem som en helf anden — sønderknust, fuld av anger, knuget av sin syndeskyld. Den gamle far hadde et kjært arbeide i de følgende dage — at holde Guds for- jættelser frem for sin søn, indtil denne fandt fred i troen paa Jesus. Den unge mand blev siden en av det forrige aarhundredes store missionærer, “Lirmas Apo- stel.” Hans navn var Adoniram Judson. (“Dagen" .) dlutetftløenrr.... Det findes ikke en mere passende jule gave end en bok iled et kristelig indhold. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset over midt- væggen. Den opløftede haand måtte kunne vise hver eneste tilhører veien til det himmelske fæ drel and. Længe efter denne presten hadde forladt taler stolen, blev jeg staaende og stirre derop. XJbe- videt hadde jeg en følelse av at han snart måtte vise sig paa ny. Jeg trængte at høre mere. Men saa forstummet sangen. De sidste orgel toner døde også bort. Forsamlingen opløstes og forsvandt. Da måatte jeg gaa. Ute paa den åpne gate undret jeg mig over at menneskestrømmen kunde bevæge sig i denne verdslige rytme. Folk spøkte og lo. Jeg hadde været like ved himmelens dørtærskel og kjendte fremd eles de g uddommelige t on er i mit indre. Jeg hadde gaat hjemmefru som et uomvendt ver densmenneske. Nu hadde korsets ord gropet mit hjerte, og jeg vilde for evig høre Herren til. San store ting var foregant med mig ! den ene timen. Jeg vil aldrig hverken se eller høre min sjæle sørger oftere. Fan dage efter blev jeg kaldt hjem til min mors dødsleie. Engang vil jeg bringe ham mit hjertes tsk fordi han lærte mig at vandre paa den trange vei som fører til livet. Nu er han for flere år siden gnat ind til sin Herres glæde. Mens jeg venter paa gjensynet, dukker denne rike oplevelses gudstjeneste frem igjen i min sjæl. Min sjæl lov Herren, og alt hvad i mig er love hans hellige navn! — Bør vi ikke forvente at slike undere sker uten prædikantens vidende ogsaa idag? Og skal vi ikketrodet?—A.K.i “ForF.ogII." Alkoholfri altervin “ Den alkoholfrie altervin vinder indpas over hele landet. Den alkoholfrie vin som departemen tet har godkjendt som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over det hele land. Den har væ- ret benyttet ved flere større nadverhandlinger. ” Dette er et utdrag av et norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som kalder kirken i Norge “Moderkirken," burde i særdeles het lægge merke til dette fremskridt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjæmper mot de beru sende drikkes nydelse utenfor kirken; men prak tiserer, nyder og velsigner den berusende alter vin indenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket skriften er enig Sat når nadveren blev indstiftet bruktes kun viTMsom var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødernes “Passover Mål”. Vi vet alle at Jesus var ingen overtræder av loven. Han sier selv, at han ikke kom til jorden for at ophæve loven, men for at opretholde den. Hvorfor brukes ugjæret brød og gjæret vin ved nadveren? Er det ikke to motsæt- Den gjærede altervin er en arv fra den gamle gudelære, som gik over til katolikkene og ifra dem til lutheranerne. Nu, når Våren kommer og tusener av unge, mænd og kvinder, skal kon firmeres og motta den første nadver, tror jeg det er en hellig pligt for os kirkefolk at ta denne an støtssten bort fra vor kirke. Jeg overvar en kon firmation, hvor presten holdt en gripende forma ningstale til de unge, hyori han sa: “Sky de be rusende drikke, ta ikke den første drik, selv om det er en liten dråpe. Indprent i eders hjerte hvad der staar i bibelen: 'Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i bægeret. Til slut skal den bite som en slange og hugge som en hugorm.’ ” * Straks efter talen indbød han disse unge til al teret og gjorde det motsatte av hvad han netop hadde advaret dem imot. Trykket alterbægeret til deres læber og bød dem drikke den berusende vin, som bibelen sier skal hugge som en hugorm osv. Montro hvad slags indtryk diase unge fik ur kirken og dens tjener? Jeg vet hvad der hændte mig, da jeg gik til alters første gang efter at far og'mor hadde advaret mig imot den første drik. Jeg fik et dypt sår i mit hjerte, der likesom blev oprevet ved hver altergang. Men satt kommer jeg til at huske pan hvad Jesus sa: "Herre, tilgiv dem; ti de vet ikke hvad de gjør!" Vi kirkefolk kan ikke trøste os med dette og fortsætte med denne humbug. Stsar der ikke og- saa i skriften, at det er bedre at hænge en kvern- sten om halsen og sænke dem ned i dypet end at la dem forarge Guds smaa? Den kirke vi tilhørte i Norge var bygget i det Ilte århundre og var en av Norges ældste og vakreste kirker. Et rigtig kulturhistorisk minde som ikke kan erstattes med penge. Kirketjeneren, som hadde med altervin at gjø- re, var en oprigtig kristen og ivrig avholdsmand. Hans søn blev opdraget i et hjem, hvor rusdrik- ken var banlyst. Naar han gik med faren til kir ken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betragtet faren fylde alterbægeret med den deilige, petiende vin. Altervinen var opbevaret i alteret under laas og lukke. Sønnen gik med brændende længsel efter den dag han blev kon firmert og fik læske sine læber med den deilige drik. Endelig oprandt dagen og vinens deilige Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt om mine egne oplevelser paa indre missionsmarker., saa kan jeg gjerne gjøre det, om det kan være til noget gavn. Men da jeg ikke husker hvad jeg før har skrevet om den sak, er jeg utsat for at nævne saadanne ting som tidli gere har været skrevet om i Folkebladet. Men dere får ikke ta det saa nøie med det. En anden ting er, at det vistnok er en alminde lig opfatning, at tale eller skrive om sit eget ar beide og sine egne erfaringer ikke hører med til , ’ god tone", men er heller betragtet som bevis for, at man “tænker høiere om sig selv end man bør tænke.” Det er rimelig at det er denne slags heskedenhet som er årsak til at vi næsten aldrig faar se et ord fra mange av vore indremissions- prester i vore kirkeblade. Jeg har somme tider tænkt paa, mon hvorledes det vilde ha været med interessen for vor hednin gemission, om vore missionærer skulde ha været saa beskedne og stiltiende som vore arbeidere paa indremissionsmarken er? Det er vore arbeidere for de forskjellige missioner, som kan oparbeide interessen for vor mission bedre end nogen anden kan gjøre det. Men det er noget vanskelig at få interesse for en sak, som man ikke faar vite no get om , uten e nga ng imellem gjennem missionens sekretær. V Personlig er jeg ikke bekjéndt for at være sær lig "beskeden” hverken i tale eller i skrift. Har altid været noget av en ''leobinn’’ eller “rough- rider”, om man vil; — karme litt i slegt med “manden i vakttårnet" på det område. Man kan jo ikke godt være anderledes end man er. Og kanske det ikke er til nogen synderlig skade al ha nogen faa slike mennesker iblandt os ogsaa. Jeg kan derfor uten nogen skade på mit navn og rygte godt tale og skrive om mine egne ople velserjog erfaringer både den tid jeg var i vor indremissions tjeneste og ellers, dersom det kan være til nytte for nogen god sak. Skal først få nævne, at den tid jeg reiste ut på missionsmarken, saa var det en noksaa al- mindelig opfatning i Frikirken, at dersom en kandidat eller prest av en eller anden grund ikke fik kald fra ældre menigheter, så burde vor in- dremission — sende ham paa missionsmarken, ti der måtte han ialfald være god nok. Vor indre- mission led ikke så litet en tid av denne misfor- staaelse. Er det noget sted Den Lutherske Fri kirke trænger alvorlige og dygtige arbeidere, saa er det paa indreniissionsmurken. Og særskilt i' den tid da de forskjellige kirkesamfund stod nok- så skarpt imot hverandre var det omtrent umu lig at gjøre nogenting, dersom presten ikke hadde nogen synderlig gave til ut præke ulier evne Iil at omganes med folk privat, saa han kunde vinde folkets agtelse og kjærlighet som press. Vi måt te jo omtrent utelukkende arbeidt- iblandt tindre sumfund.sfolk eller ogsan blandt saadanne som al drig hadde tilhørt nogen luthersk menighel. Som eksempel kan nævnes, at av de ca. 260 fa milier, som blev samlet ind i de 10 menigheter nom jeg en tid betjente derute, -mn var det kun en liten brøkdel som nogen gang hadde tilhørt en frikirkemenighet. Nu <-r det kanske liti anderle des, da Den Lutherske Frikirke har vundet mere une rkjendelse iblandt v ore kirkeav - delinger. Kan kanske nævne, hvorfor jeg. mot skik og brusa reiste ut paa indrumiusionsmarken efter til jeg var over 50 aur gammel; folk syntes nok ut det var rart. Vel, årsakfen var jo den, at jug straks efter at jeg blev omvendt lil Gud. kom jeg til at arbeide som reisende agent kor Folkebladet ute i ny-settlementene, mes t lang s Shcyemré og Goose River. Der fik jeg anledning til at se, hvor pålidelig hjælpeløse og forkomne “som faar. efor ikke hadde hyrde”, vort folk var derute, og dot var derute jeg besluttet mig til nt bli prust, run Vorherre kunde bruke mig i sin tjeneste, ug lovet at gaa der, hvor han vilde sende mig. En Guds lykke var det, ut jeg httddc anledning lil at læse og studere Folkebladet, ellers hadde jeg vist al-' driski kommet til Augsburg; fordi jeg tik høru saa megét stygt både om Sverdrup og Oftedal, og om "Konferensen", som nogen av de værste kjtr.se- lere som Amerika hadde. Men tiår jeg var færdig fra Augsburg, saa vilde prof. Sverdrup og Hoyme, den tid Konfe rensens formand, absolut at jeg skulde gaa til La Crosse, Wis., hvor der var et par prostekald le- dige netop den tid; og jeg tænkte, at natir jeg kunde lægge ansvaret flaa bestyreren av un pre steskole og på formanden av et kirkesamfund, så måtte jeg vel selv være ansvarsløs. Men jeg slap nok ikke så let fra det! Jeg kunde aldrig bli rigtig tilfreds i min prestelige virksomhet for- end jeg i 50 aars alderen endelig reiste ut paa missionsmarken. Var derute i det nordvestlige hjørne av Nord Dakota i næsten 10 år. indtil Board of Home Mission kaldte mig til at arbeide i en litt anden retning. Og jeg har aldrig været saa glad og tilfreds i min prestelige virksomhet, som jeg var ute på indremissionsmarken. Og la mig faa si til dere yngre prestebrødre: Det er ingen ting som gir slik tilfredshet i arbeidet som at faa tro at man er der Vorherre vil vi skal være. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og menighet for velsignet mote. KREDSMØTE FOR DULUTH KREDS holdtes i Nidaros, Ashland, tra 17de tU 19de november. Dot var ct meget godt mote. Begyndte paa fredag efter middag med præken pan norek nv pustar Regnt- fra Du luth. Om aftenen indledning av samtaleemnet, 1 Kor. 3, 11-10, af pastor Freeman Sveom, Superior. Kredsens Kvindernes Missionsforening motto lordag eftermiddag. Hadde don glæde da at hore et miaaions- foredrag av missioner Mrs. G . C. Vågenes fru Mada gaskar. Efter møtet en. selskapelig otumle — Aftenen Ul la paetor J. A. Johansen fra Moose Lake, Minn., over Søndag formiddag høimeosegudotjeneste ved kreelafor- mand, pastor Johansen. Sang av menighetens kor og solosang. — Søndag eftermiddag ungdemostevne. Der var bvaøkende fra Trinity, Duluth, St. Paul, Superior og fra Mason, Wis. Vod siden nv musik av besøkende ung dom talte pastor Sveom ever: “Youth is good building material". Prof. Anderson fra Augsburg Seminar gjordi- nogen korto bemerkninger. — Efter bespisning i “thu bisement" fortsattes motet. Johansen og Sveom talte avor: "The test of fire". Koret santr. Pastor Houjeom talte tilolut. Sam menighctonn preot takket han for det Vi blev ogsaa mindet om dødens alvor og håbet om hcrlighuten hisset. Mm. Axel Johneon var just slumret lnd efter lengere sykdom. Hun hadde veret ct aktivt medlem av Nidaros menighet; blev 42 aar gammel, vor datter av Mr. og Mrs. Jacob Ydi-røtad, oam er gut foran. En yngre søster, Miso Telma Yctcroind, døde i mare d. a i ungdommens lyse vaar. Uro. Axel Johnson — Alfa Vetoratari — indgik i ægtvskap mod Mr. Axel Johnson, henriv, samt 2 søstre og 3 brødre. Sørgegudstjcncste-n heldteo i Ashland onsdag don 23de. Pastor John A. Hou- kem forrettet, talte gripende erti Guds aldrig avilrtondc kjærlighet. Flere mindokranoar til missionen eg andre- Olcmod, ct veid av biomaler, jordfæstelse foregik paa Moland gravgaard, Mason, Wi^ “Derfor kun fremad i Joau navn, sil gaar det og hjemad tillige, da er hver glæde og hvert ct savn et trin pas vor himmelstige.” “S TØRST ER K JÆ RLIGHETEN” Den skotske evangelist Donald Ross, der og saa arbeidet blandt indianerne i Dakota i Nord Amerika, fortæller: “Jeg har et litet lommetør klæde. blot et tarvelig stykke bomuldstøst som i sig selv ingen værdi har, men som for mig er en skat. Jeg har nemlig fåt det av en gammel in dianerkvinde, som nu er omvendt og elsker vor Herre Jesus. Da jeg forlot hendes hjemegn, rak- te hun mig det under taarer og sa: "Det er alt, hvad jeg har at gi. Vil De ta imot det? Naar De ser paa det vil De mindes mig!" Det var skjæn- ket av hendes hjertes kjærlighet, og just det gir hendes foræring sådan værdi for mig” Nogen ord om vor indremission Vorherre i sin nåde velsignet ogsaa vort lille virke, saa at endog flere troende lagdes til menig hetene derute. Og det er jo det som er hovedsa ken og hensigten eller manlet for vort frikirke- lige arbeide både pan missionsmarken og andre steder, at vort folk vindes for Gud og hans rike. At der den tid var særskilte strabnsser og trængsler forbundet med arbeidet ute i ny-scttle- mentene kunde jo ikke undgåes. — Større strøk at fare over og næsten ingen veier; sutt det hænd te noksaa ofte at vi i mørke eller snestorm kjørte vild paa prærien. En julenat kjørte jeg vild i flere timer og kom om natten endelig ind til Bernt Kristoffersen, en ungkar. Han syntes vist ikke det var den mest beleilige tid at faa besøk av presten, men var dog snil nok til at gi mig halvdelen av sengen sin for resten av natten. En gang jeg skulde pnn.en juletræfe.sl en kveld, kjørte jeg ogsaa vild og kom endelig ind til Miss Rudser, en 70-aarig pike, som ogsaa boddu paa sit “homestead”. Det var gnistrende koldt og hun hadde ingen stald for mine hester, og maatte der for ut igjen, men ved Guds underfulde styrelse og beskyttelse kom jeg endelig frem til juletræ festen efter at de vur færdige med juleprogrnm- En anden gang jeg hadde været paa en begra- velse ca. 30 mil fra mit hjem blev jeg omringet av en voldsom præriebrand. Jeg hadde hørt eller læst om, at den eneste maate at redde sig paa i et sådant tilfælde var at sætte varme paa prærien rundt sig, så man kunde ha en avbrændt Muk ut staa på, når varmen nandde en. Jeg ledte: i alle lommer efter fyrstikker, men fandt ingen; kjørte • saa op siaa en bakke, hvor der var mindre græs og varmen derfor ikke var fuldt saa voldsom, og når varmen nærmet sig, satte jeg hesten i fuldt nrsprang imot varmen, og når den stellet for varmen, så gav jeg den ct par kraftige slag av pisken og hesten hoppet over varmen og vi var Vi hadde mange sådanne oplevelser de første nar vi var derute, og jeg har nævnt disse enkelte tilfælder ogsaa her for at vort folk kan se, hvilke strabnsser missionsprester hadde at gjennemgaa i “pion eertiden” . Mine nærmeste nabojircst er var Hans O. Helseth, som bodde paa sit “homestead” 4 mil nord for Tioga. Hans lille hus var bcklædr med jernplater en 3-4 fot op fra jorden for ut be skytte sig mot en præriebrand. Edward Erick son bodde i Ambrose og Tangvold budde slant sig ned i et litet daarlig torvhus en halv mil sydøst fra det nuv ær end e W estby.. Jeg besøkte ham li e re ganger, og naar jeg tænker på hans hustru og deres barn, som maatte leve i et saadant hus i Show less
DjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung... Show moreDjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung kvindes det flere aar. kirkebesøk, og de følger denne gudstjeneste fik En søndag kveld, da for hende. Fortællingen gir ikke bare et billede de nogen plan for mim ' den tyske tilstrøm ning til en kjendt præ dikants talerstol, men ogsaa et indblik i den ene tilhørers sjæleliv. Derfor lar vi hende selv “Jeg var kommet fra mine forældres lille fre delige hjem på landet og ind til den forholds vis store by Stuttgart. Uagtet mor gav mig al- . vorlige formaninger med ' på veien, levde jeg helt ubekymret for min frel se og var uten Gud. Jeg ■ elsket verden og dens | lyst. De fattige glæder den slengte til mig, mot tok jeg som et rov. For mig gjaldt det om at fastholde alt som kunde tilfredsstille fomøielses- trangen, såfremt det ikke overskred en be- stemt moralsk grænse. Livet begyndte paa et eis at smile til mig. Jeg blev hushjælp i en fami- lie. Både herskapet og de mange gjester gav mig stadig mere smak på livets forfængelige glæder. Jeg fik ofte frf og hadde rik leilighet til at stifte bekjendtskap med anden ungdom som Naar kcmmer Guds rike? elindag e advent n, Lulgs 17, 20-30 stret, utvortes skikkelse. Dat er ikke bare vanskelig. Skulde det allikevel vatre si Iremstillc Guds rike- i utvorte ru aarsak til jcrietendommuns w >t fremtrædende? Kr det virleei Likesom ingen kan paa det oør si: De-r or o Guds rike saå ilt- kun pt-kv fra hedenskapet. vi kristne-, at vi har sluttet fremstille Gud i utvortes «kikkel. -c . Vi har i Iro. Det er dot eten(temmeliga ved krii-U-nda vorteohet. Jo*" more sanselige, jordvendte, m listiske vi blir jo mere av utvortes skikkt-I-e vor vi tor Gud» rike. Er det «nselighi-lc lægger nlørret over vore øine? End om vi ble rene av hjertet, kanske- et da skulde "ae" m live t. Pan denne munte gik eg mot sædvane ikke had fritimer, lik jeg besøk av en veninde som hudde været borte fra os en Til at begynde med lu jeg merka til noget nyt og fremmed som vår kommet over hende. Fpr hun hadde sagt ut ord, kjendte jeg mig bande bedrøvet ok glad. En bølge av heftige nng.st- fornemmelser fyldte mit "Du ser saa underlig ut, Marie. Skynd dig at fortæl hvad det er!" "Aa, du kan nok ikke forstå det, Agnes. Idag morges gik jeg til kir ken og hørte en andagt av kapellanen L. Hof- . ticker. Noget slikt har jeg aldrig.i mit liv hørt før. Mens han bad, syn tes jeg himmel en h oldt pan at uapne sig. Gud selv steg likesom ned foran mit ansigt og blev stående midt i kirken. Presten fortsatte med at be og sluttet endelig med et salmevers som jeg sakte gjentok for mig selv for bedre nt kturné beholde det. Imidlertid mistet jeg sidste strofe, som var den vigtigste av alle. Bare hun vilde Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve vil helbrede skab, kløe, fnat, Prairie or Seven Year* lud I nogen faa dagør. Har leurert tueener i de vidner- SS aar. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov, Bon 775. Cooperstenrn, N. Dak. Folkrhladrta trlr/on er: GENEVA 1819. Reduktértn* hol,g: 1620 llth At*. S. Telefon: Geneva «4HR Den Lutherske Frikirkes emtredsmænd t Plages ikke mer 0» daarlig mive aaalenge egte linfrø- ekstrukt fra Østerøunoomag-aiin« I Stockholm er at faa. Dette middel helbreder maveoyrdommer. saaoom daarlig fordaieloe, daarlig arførtng og dermed følgende svimmelhed, mat- hit, tryk I maven, arien for brystet, søvnløshed, m. m . Høilig anbefalet. Pris pr. pakke $1.20 . MRS . J. HAL - VARSOM, 1481 Adams St N. E„ 11, ■ Minneapoliø, Minnesota. — Canadian Agent. M . Bergman, Erskine, Alberta, Augsburg Seminary AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger faaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minn. Grand Forks Deaconess Hospital Siloah Sjømandsmission ■csss The Enger Funeral Home Amnoa omTelmu^e ^_____ grant street at park ave. «Le QrSga: It L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi, i hvilken kirke præker denne pastor Hof- acker?" spurte jeg Iltt modvillig, men ikke uten inte ress e. "Han taler i St. Leonhards kirke. Men du må komme i god tid. Ellers faar du ingen plads. " Søndagen efter gik jeg tidlig avsted til kirken. Det var ikke av lyst til ordet. Jeg var helt død i overtrædelser og synder. Min dype fordærvelse kjendte jeg ingen ting til. Enda mindre begrep hadde jeg om naaden og saligheten i Kristus. Bare nysgjerrighet var det som drev mig. Da jeg kom ind i kirken, var alt stille og tomt. Ved en søjle sat der to kvinder. Det var hele me- nighetsforsamlingen. Ganske forsigtig og uvant med al kirkeskik våget jeg mig hen til den ene og spurte om det ikke var der pastor Hofacker s kulde præke. “Det tror jeg neppe," sa hun. “Kirken er jo Halvt ærgerlig tænkte jeg med det .samme at gaa min vel. Men da gik den ærværdige klokker gjennem kirken, og jeg vilde ikke vække opsigt ved at bryte skik og bruk. Endelig kom der en liten tyk, gammel mand op paa prækestolen. Hans person tiltalte mig ikke. Den brede, schwabiske dialekt gjorde et ubeha gelig indtryk paa mig. Prækenen i sig selv for- stod jeg ingen ting av. Den forekom mig utåle lig lang, og derfor blev amen dens lifligste ord. Da jeg gik hjem var jeg ærgerlig over den bort- kastede formiddag. Mit hjerte har været en un- derlig skapning. I ren troda over at det første farsok var slaat feil, sa jeg med en gang: “Om otte dager idag til besøker jeg paanyt gudstjene sten i St. Leonhards kirke. Nu er jeg bestemt p^ at høre Maries prest!" I ukens løp tænkte jeg ingen ting mer paa det te. Men da søndagen kom, våknet lysten paanyt. Jeg tænkte paa Maries ord: “Aldrig har jeg hørt nogen be slik som denne prest," sa hun. Da jeg nærmet mig kirken, behøvde jeg ikke af spørre hvem som skulde præke den dag. Store mængder var'samlet baade inde og ved alle dø rene. Ved høflige ord og mange anstrengelser frem gjennem den tætpakkede forsamling til jeg stod like foran prækestolen. At se presten var den gang vigtigere for mig.erid at høre ham. Kirken var nu så propfuld av mennesker at også gangene var optat. Den store skare skapte en fortættet spending, en følelse av våken sjæls- tilstand under gudshusets høie hvælv. Salmesan- gen lød derfor sterk og kraftig, ledåget av orge lets dype og alvnrliæe toner. Endelig kom den Herrens tjener aom hadde - sat mig i en slik uvant foVventning. Og med ham oprarittt ogsaa den nåde ns time som blev avgjø rende for min evige ålighet. Jeg hadde aldrig set en slik prest. Allerede hans ydre væsen gjorde et dypt indtryk paa mig. Med mildt og rolig blik trådte han frem for me nigheten som en der netop var vendt tilbake fra Guds eget aasyn. Ydmyghet og kjærlighet, fred og harmoni, nidkjærhet og sandhetsmod lyste ut fra hans ansigt. Ordet gik som et tveegget sverd gjennem hjer tene. lngen kunde komme unda. De skarpe, aan- delige våben slog ned syndens bedrag og hjer- tets vanart. Hovmod og forfængelighed egen ære og vantro blev trukket frem i dagslyset. Gud være lov! Før jeg vidste at forsvare mig, trængte dette tveeggede sverd også gjennem mit hjerte. Guds aand gik ind til min sjæls løndom med sin lampe. Jeg opdaget noget avskyelig i det som før hadde været min glæde. Mit hjerte blev en skive, og prædikanten en skarp skytter som altid trake Jeg var nær ved at forgå av skam og forfærdelse, da han med mørke, men ånde far- ver skildret syndens vederstyggelighet i mit liv. Taasene strømmet nedover mit ansigt, og jeg følte ydmygel sen un d er G uds vældige ha and. Lo vens forbandelse blev i dette øieblik forvandlet fra at være en død teori fra barndommen. Nu måtte jeg erklære mig skyldig i alt det som Guds ord og mit eget hjerte anklaget mig for. Men en ting blev saa underlig. Kan nogen for klare mig grunden ? Midt under følelsen av mit hjertes skam og angst hadde jeg det på en måte godt. Den nid kjære sjælesørger holdt fremdeles på at sønder- slaa min samvittighet med Guds ords vældige hammer. Allikevel søkte jeg ikke at komme unda. Tvertimot. Det kjendtes som en lindring at bli dømt. Jeg hadde fortjent alt sammen og meget Da presten pludselig paa sin kraftige måte begyndte at vidne om Guds store kjærlighet til syndere, blev hele mit væsen likesom hensmeltet i vemod. Det var liflig at lytte til, men for store ting at ta imot. Men saa fik jeg Jesu lidelse og død malt slik for mit blik at jeg saa det hele levende. Det hel- lige og dyrebare blod.blev utgydt for min skyld og i mit sted. Mine dype sjælesår fik kjende dreaper av den kostelige balsam fra Golgata kors. Der stod en læge over mig og forbandt mit søn- derrevne indre med den guddommelige naade og barmluertighet. Ja, pfet var en uforglemmelig stund. Når jeg tænker tilbake på prædikanten, ser jeg en skikkelse som overvældet av kamp og møre var kommet til Golgata og sank ned ved Kristi kors, hvor han fandt sit yndlingssted. Verden i Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik, og nogen faa nar efter bar vi ogsaa den opofrende bror ut fra det samme hjem. Bande pastor Helseth, Erickson og Tangvold har forlatt arbejdsmarken her; kun denne gamle “prestekroken" her gaar endnu hernede. Men vi prøver at synge: “Snart er vi hjemme og staar for tronen, hvad gjør det da om solen har os brændt. ” Dette faar være nok for denne gang. Chr. “Og nu, hvad bier du efter ?” Men her mna jeg lægge noget til, ellers kunde der gjøres uret og afstedkommes en skade. Det er dette: Det maa selvfølgelig ogsaa stå yngre missionsvenner frit for at være med at faa gjæl- clen betalt. For dem skulde netop dette være en drivende kraft, at det kanske er den første gang de stilles ansigt til ansigt med en stor, hellig op gave, en opgave som kalder paa os alle til at gjøre vort aller bedste, en opgave som sikkerlig kan bli en tik kilde baade til glæde og til velsignelse. Og nu, hvad bier du efter? Det er ikke min sak, heller ikke mit .ønske at diktere hvorledes det skal' gjøres. Men kanske jeg kunde faa lov til at peke paa nogen veie og måter, hvorpå det kan gjøres. Særlig skal jeg nævne tre, og jeg skal nævne dem i den orden, at den efter min mening bedste plan kommer først. Men naturligvis glemmer jeg da ikke, at den bed ste måte kanske ikke altid kan la sig gjennem- Jeg vil da først nævne det likefremme kontante bidrag. Det er selvfølgelig altid det grateste. Men her kommer den vanskelighet, at selv fqjk som staar sig godt har ikke altid nogen større kontant sum på .haand eller i bank. Og hvem kjender ikke til fristelsen til saa at si at kjøpe sig fri ved et mindre kontant bidrag, naar et større bidrag trængtes? Da vilde det kanske være be dre, at den enkelte bestemte sig til at dele sit bi- drag i fire eller seks halvaarlige indbetalinger, med det fonftet at kan det hele betales før, saa skal det bli gjort. Den anden maate er den såkaldte “annuity plan". Med den hænger det slik sammen: Der er dem som har en del penger "som de har ute paa rente, og denne rente er en vigtig del ah deres indtægt, det de skal leve av. Skal de nu gi en større sum, så blir der saa meget mindre rente. Der er da anledning til, at de kan gi denne sum til missionen mot at de får tilbake en rimelig aarlig rente, slik som man blir enig om. Dette er en maate at gi pan som er blit ganske almindelig især blandt amerikanske imissioner og kirkesam- Den tredje maate er den testamentariske gave. Der er den forskjel mellem at testamentere f. eks. 5500 og at gi denne sum efter “the annuity plan,” at efter den sidstnævnte plan er der ingen fare for, at der vil opstå vanskeligheter, naar ens bo kommer i skifteretten. Missionen har allerede faat de midler som var tiltænkt den. Vistnok maa missionen betale rente av pengene mens gi veren lever, men når de er brukt til at betale gjæld, .saa slipper man jo renten paa den kant. Ved selv at gi pengene, istedetfor at testamentere dem slipper man ogsaa en ofte tung arveskat. Men selvfølgelig er det ikke hermed hensigten at fraraade nogen at gjøre testamente og deri at betænke missionen med en gave. Det er jo altid kjærkomment og av stort værd. Ovenstående henstilles nu til deres overveielse hvem Gud får minde om deres anledning og an svar. Maa han få lede os til med villig hjerte at arbeide mens det er dag; natten kommer, da in gen kan arbeide. Og nu, hvad bier du efter? Fra Dr. Dymes er der kommet brev, hvori han meddeler, at han er blit noget sterkere. Imidler tid hører han litet paa det venstre øre og slet ikke paa det bøirhv Pastor Quanbeck overtok allerede tidlig paa sommeren opsynet med Benenitra di- strikt og har vel nu ogsaa måttet overta opsynet med Manasoa distrikt. Alt dette ved siden av skolearbeidet. La os forene vore hjerter i inder lig forbøn for arbeidet og arbeiderne. Og la os ikke'glemme at bede Gud om, at han vil drive ut arbeidere i sin store høst — og saa om villighets aand til at være med at støtte arbeidet med vore bidrag. NY BOOK "They Followed Hint" er titelen paa en ny bok, dels forfattet dels samlet av N. N. Rønning og Wilfred Lien. 94 sider, i vakkert omslag og med flere vakre billeder. Pris 50c. I godt bind $1.00. Faaes ved henvendelse til Deaconess Home and Hospital, Minneapolis, og hos Lutheran Free Church Pub. Co., Denne lille, smakfuldt utstyrte bok er blit utgit i anledning av Diakonissehjemmets femtiaars jubilæum. Den indeholder ikke bare en hel del værdifulde og interessante oplysninger om vort eg et diakoniss eRjem fra dets lille begyndelse for femtiAar siden, men ogsaa om diakonissesakens opkomst og utvikling i forrige aarhundre. Og mere end det; den gir en kort og grei oversigt over det kristne barmhjertighetsarbeide fra apo- stelkirkens dage og nedover til vor tid. Show less
PAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le... Show morePAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le- Returning from Inst )‘L‘lll‘ Irvin Nerdahl, George Andes- son. Roy Gordon. ‘Ililyllnrd Ila» hre. Russell Helleckson. antl Warren Lundqnist. Roger Thompson m s his ilellut on tlle val it_\' .i senior who came pa Imilrd team. The a players from last year's mnn squad nle Phil llelluni‘ :lnil Howard Ivimlnhl. ---? rhi- nwll who will Complete the hnol )‘Ilclulc oi the varsity squad (12‘ “will hes presenter! (‘ouch Swnnsnn‘ with n vital nrnhleni. Bill Pederson, ‘lirlih llitzli School's captain last Nintor, looks like a real contender. tight bchind him is Marshall's All- City contribution in Geergc Rus- “.lu it George reilcrson, :1 turns- . mini the “U” or Minnesota and . fu‘mer wed llieh stur, becomes ieibln, he will see plenty of action rnh the first live. Other men who like possible vnrsily material‘ in. Melton. Rt‘malt'ik. Mul't, Nelson. ind lliilvcrson. Athletic Dim-i... scheduled si\ games. Richard Pautz pre-cunfcrence irrihunei A liraan nell llnll and the guild old Aug-burg enthusiasm marked ('0 start of the Auggle llarlit‘lliall snnwn above are Roy coldni. left itan George Ande iii-deuce at the Aran Andeisin. Gordon and Nerdahl form :hc nucleus of the "fighting crcu” (his 'sar. . - - )1. liagelt, A, Buseth, 1.. Thorson, sapeme'ns Mamons w. Retrum, Don Murphy, \\'. Sets Show P,e_S¢ason Spark ncss. E. (hell, and B. Horas. Vik- inzsiL. Huven, v. Knndson, o. \‘I'ith Rusell (Sapcrstein) Quan- beck's Maroons showing the best of {ensive a> well a~ defensive spar-1i, the four Augsbul: Park Board ha,- ketball teams have e)le tn the cm! of two-weeks press'eamn polleo Sarklncn—Ohio State RG Pete Fishback—St. Mary’s Nick Drahas—Cornell RT Don Eliason—Hamline Bud Kerr—Notre Dame LE Frank ZukaitukSt. Thomas George Cafego—Tennessee QB Russel Buckleyicustavus Nile Kinnick—Iowa LH Jim Roche—St. John’s Tum HarmoniMichigan RH Dick Butler—Macalester John Kimbraugh—Texas A. 8: M. PB Schaikaski7St. Thomas Loreng—St. John‘s Olson—St. Olaf Weimer—St, Mary’s Campbell~Hamline THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 Swanson Sees Tough Sledding In State Conference StarJoun-ul photo Couch Swanson In the opinion of Coach “Ctu” Swanson, the Minnesota State College Conference is going to be a lot tougher this year. He doesn’t feel too enthusiastic about Augsburg either; he picks St, Olaf, St. Mary’s and Hemline to battle it out for the op. \ man. They still have the high and mighty Sheimo, who could easily qualify as a basketball team alone. The 0125 will be strong contenders for the title. Gustavus and the John- nies have practically their entire Squads back and will be dangerous against any conference foe. n ‘ ALBERT HOLMES Groceries and Meat 2207 Rivmldz C‘s-ev- 6476 WE DELIVER Jens Melbye THE MILKMAN Spy-vi" My Morin Joe Ordos Texaco Station 1919 RIVERSIDE Class '32 10"; Discount to Augsburg Students Men's and Ladies' Appnrul Columbia Woolen Co. 40507 Cedar Avenue Open Evenings Riverside Pharmacy Preemption Drum." Goodlund’s Flower Shop i l Flowers by Wire Anywhere I l RESTAURANT - HOTEL Bakery » Barber Shop Ma, 9740 621-23 CEDAR AVENUE 2500 Riverside Ave. Mnin 9388 2620 East Lake Street u. s. r. o, 24 Dupont 4752 Minneapolis 'r‘OR’i‘lNEirfier ME ’5 AND WOMEN'S WEAR BRODAHL’S i Q A N 10 9} Discount to Students, at HOLTZERMAN’S DEPT. STORE, Inc. JULIUS SHANEDLING & SONS, INC. «117-425 Cedar Avenue Main 0904 Lowut Price: REBUILT — REPAIRED Minneapolis Typewriter Exchange 210 So. 4th Street Complete Line of New and Used Portables ALL MAKES RENTED —— SOLD — We Solicit Your Business Public Stenographer—Themes and Theses Typed C. V. Oliver. Mgr E my T (rm: EVERY YEAR . . . since its first year, Lutheran Brotherhood has shown a steatlyand consistent growth. It has always open ated on tho sound founda« [ion of the limcvtested lezfll reserve plan, based on the American Experience Table nf Mortality. Lutheran ir'ltlu'rhtlutl is pun-Iv mu- tualrrit belongs wholly to its policy owners. MINNEAPOLIS Herman H. Ekern, President IIITHEllIIN BIlIITHEIllIIIIIII Legal Rererve Life Insurance for Lutheran; MINNESOTA PROGRESS! INSURANCE m FORCE 1925 $4,112.500.00 1925 326.370.926.00 1931 $42.568.441.00 191 Ito duet $68.i63,095.00 Show less
Rrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday... Show moreRrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday evening he deals with one of these phases. Rev. Granlund states that he com-' pare: each phase of this topic to a mountain. In the first service, he spoke on “The Will of God," stress- ing the ten commandments. “This,” he said, “is Mount Sinai." He spoke of our relation to these command- ments, how that they show us where we fall short and then drive us to Christ for Salvation, These corn- mandments cannot save us but serve as a means to seek Christ. He con- cluded his talk by bringing out the thought that after we become Chris- tians, the Law shows us the “Will of God" in our lives. Last Wednesday he called the mountain “Compassionate.” The topic was “I believe," He stressed the fact that man could not get up to God so the Almighty let a ladder down to man. “God is just," he said, “but He is also love." If He meted out justice, all men would have to die. but He in His love. sent His Son who lived the perfect life; therefore, in Christ we are perfect. Rev. Gran- lund’s last thought was that the Holy Spirit came to reveal this unto man, thus completing the ladder God has prepared for man. The remaining topics are: "Pray- ing and Receiving Answers, “Prac- tical Value of Baptism to Me Now,” and “Inner Life with Christ." The services will continue until Christmas vacation. THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV “Augsburg‘s tradition is increase ing with the years," we were told during recent homecoming activities. This caused your reporter to wonder if there existed any tradition among the students themselves. Aft/er ques- tioning a few, it was discovered that there are more than coconuts grow- ing on some family trees. For example, Alfred Walck re- ports that his ancestors were among the Huguenots expelled from France lin the 1600's. His ancestors again came to the fore about a hundred years ago when a Walck gave finan- cial assistance to folk fleeing Ger- many in order to gain religious free- dom. Coming to the Civil War days, we : Augsburg Debaters jWiii Match Wits With Opponents Dec. 17 Augsburg debaters will travel to Gustavus Adolphus College for their first inteicollegiate debate of the season on Dec. 9, This debate is to be informal with no rounds or decisions. The object is to better acquaint the debaters concerning the technicalities of this year’s proposition so that they may be more ably equipped for the com— ing season. Over one hundred debat- ers are expected, and they will de- bate on the National Pi Kappa ques- tion: Resolved, that the United States adopt a policy of strict isola- tion towards all nations outside the Western Hemisphere engaged in in- ternational or civil conflict. Ted Nelr son and Kenneth Carlson will uphold the affirmative side while Lucius Heusser and Irving Chell will support the negative. There will also be two teams repre- senting Augsburg at a Tournament to be held in St, Cloud on Dec. 17. Coach Acker states, “In spite of the fact that many of the Auggie debaters are new, we are anticipat» ing a moderately successful season." The teams that will represent Augsburg at the varius debate tour- naments have not been chosen as yet. Sternheim, Deuts ch Recent Convocation Speakers Dr. Samuel Sternheim, traveling lecturer. spoke on the subject “Social Decay and Disintegration" at con- vocation on Tuesday, November 21. Dr. Sternheim received his education in Europe where he attended Oxford, the University of Heidelberg, and the University of Paris. Another recent convocation lec- turer was Dr. Harold C. Deutsch. Professor of History at the Univer- sity of Minnesota. Dr. Deutsch, who is writing a history of the World War. apoke on the topic, “Revisiting Nazi Germany." Dr. Surnheiui began his lecture on social decay by stating. “College should give no ability and character enough to do our own thinking and to stand by what In think.” Patriot- ism. religious tolerance, and free speech an three of the most pressing problems of today. the speaker stated. Ia our patriotism super-national- ism or is it true patriotism! Which is better. Dcutrhiald aber alles, Brit- tnairu rule. the ‘IIIIIKI. or America fir“! Dr, Sternhcim's address ended with the statement. “The destinies of ci~ \iliution are in the hands of the men and women of America.” Dr, Deutach in his lecture “Nazi Germany Revisited" stated. “the Nazi regime can conveniently be di- Dr. H. C. Deutsrh vided into three periods: the Kampf— zeit up to 1933, the Settling Period— 1933»35. and the Period of Operation since 1935." Dr. Deutsch poinmd out that Hitv ler is almost the perfect dictator pos- sibly his only major weakness in the tween himself and certain of his loyal supporters. The sense of order was my first, and most forcible impress sion." Dr. Deutsch stated. "It is the national disease." They Didn't Come Over Jn The Good Ship Mayflower “extremely emotional relationship be-‘ ind that Edna Kastner had a grand~ father who marched with Sherman to the seal" Nor has she anything in Gilma Sorkness, whose grandfa» ther also marched with Sherman and, not only that, he is still living and is over a hundred years old. Speaking of grandfathers, Wesley Gulliksen tells us that his is a re- putable artist, still active at eighty» four. Grandpa Gulliksen recently had one of his oil paintings placed in the state capitol building at Bis- marck, N. D., and not too many yea ago, this same gentleman sold a life size painting of President McKinley to the Chicago Club in Chicago for the sum of $20,000 . While they can't exactly be called traditional, some of our students have relatives figuring in incidents worth talking about. For example, Reynold Erickson‘s father sailed to America from Sweden on the ill-fated Lusitania on her maiden voyage. Tom Valvik says he has an uncle who was the one and only policeman in a Norwegian town—Manda] by name. Now, however, Manda] has two policemen, one for the day shift and one for the night shift. And while we’re at it, this article should be dedicated to the tradition of traditions, Indeed it is so dedi- cated to the 17,500,001 decendants of those worthy individuals who came over on the Mayflower, and it might be safe to assume that the lonely "one" represents some Auggic—vand don't fight over it, please. P. S Oh, yes, Larry Gudmestad tells us that, should we be interested, his father "ran" a cigar store in Norway before he came to this “promised land”, Wooden Indian and all. Larry'! College Papers The largest delegation of Augs- burg scribes ever to participate in a press meeting were in attendance at the Twin City Chapter meeting of the Minnesota College Press Associa- tion at Hamline University on Nor vember 16. Fourteen Auggie newsmen heard a discussion of the various college pa- per’s by Fred Noer who is in charge of judging the college newspapers for the Collegiate Press. Mr. Nocr remarked, “Your new type ‘Echo’ is a great improvement over past is- sues, but there is still room for im- provement." A business meeting followed the discussion with the main topic dwell- ing on the possibilities of college news broadcasts again this year. MINNEAPOLIS, MINN., THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 35 Years At Professor A. Hello ml Present Pageant At Christmas Party With Christmas just a few works away, plans are being made for ‘i Christmas Party for the entire stu- dent body on Wednesday, Doceinln-r 20. The Student’s Society thi- sponsor of the par ,. The chairmi-n of the various committees are as fulr lows: Evelyn Lovaas, Program; Inez Hinricks, Decorations; Mildred ()u- do], Refreshments; Ingvald Rossing, Clean-up; and Synnove Stcnbcrg, Social Director. The party will begin with a ban- quet in the dining hall at Memorial Hall. After the banquet has been finished, the students will gather in the chapel for the pageant to be prt» sented by the Augsburg Choir. I’rof. Opseth, who is in charge of ihu pageant, states that Rev. Alfred Han- son will be in charge of the dramatic part of the program. Later in the evening everyone will go to the gym where there will lie 3 large (Thu-ist- mas Tree. The group will follow 1hr old Scandinavian custom of walking around the Christmas Tree singian Christmas Carols. The singing is in he led by Prof. ll. N. Hrnllricksnn is Station WMIN will grant linn- (Ill the air. liul the llillBLlL‘ arr (’1 follow a type of giuup forum disem- sinus. The (late of the ili'hl iJi'liiltl' cast i> still indefinite. A short program was put on by n number of Ilamlinc arii t , and thi- meeting adjouran with l'l'fl't‘silr ments. The next meeting of the chain“ will be on December 7 at Macalith-l Colnge. The I, R. C. held its meeting In room ‘23 of the main building on No— vember 23 at 8:00 RM. The speaker “as Mr. Andrew Johnson, the Danish \'ice~Consul, His topic was “The Northern Countries in European Diplomacy." By the “Northern Countries," Mr. Johnson said he meant Finland, Sweden. Norway, Denmark, and llceland. The present conflict in Europe is placing stress on these lNorrhern Countries. it was stated. ' He gave the main cause of can- (‘LX‘Yl to each of the countries, except ,lceland, which he said didn't have :uch a big place in the Northern Countries' diplomacy. Mr. Johnson stated that Sweden! ‘has two big worries. It's first and largest is the knowledge that Ger- ’many wants access to Sweden's ore Danish Vice Counsel Johnson Featured By lntcrnat'i Rel. Club in is mines and might use force them. The other concern from Russia, If Russia should capture Finland. she would probably gt, an to Sweden, Hr madr the statement, that although Denmark is in a danger-nu: position because il l.‘ so near to Ger- many. it ‘ also a safe position. (Zer- man_\' wants Denmark's foodstuffs and will get them as long as Don- mark is treated all right. Denmark is hard to defend, he said, because of its dangerous borders on the Baltic and the North Seas. “The danger," said Mr. get Augsburg Choir To‘ NUMBER 4 Heiiand Resigns After Augsburg Professor Listed in Who's Who After 35 )‘t‘lll’a of wrun- ln Anus» ‘llurg. Prof. Aiiili'i'zis llclliiliil. who is ‘ihc head of the dopnmnunl ul‘ Nur- l l wt-gilin :mii tr-nrhrs No“ ill the Seminal . will will M thii Tmtnmi-m l'r‘ll r» at Ilw pro. .: whmu i-mi In sivvaking of Prof, Holland's rc- ,,-ilznntiiin. Dr. l‘hrisluuscn hn< mid, "'lt ix ilifiirult ll' uni iliiimsslllll‘ in llhuik of Prof. llrllzilnl ‘l'i‘lil’ilig'. l‘lihill‘ lu- l'i‘Slizlh {ruin his imsillni‘. as Professor ill Augsburg. n ix l-x-nll-nt in Ihu, \\'lln know him that ill‘ “ill rover i ll_\ hi» I‘t‘lll'k‘il from ilt'l|\'|' sri’rlrc i‘ui Ilir :It‘lil:i(l\i' of llu- Lullmnn Fi‘t'l‘ (‘hilivh in Xinuiiy m ii l‘nnn-n. illal (‘i-h-lirlitlun. m, Among the newunplishml-nl~ will! which Who's \Vlio iii Ann-rii-u t'i'l‘iiiiS Proi. lit‘llflllti, his lnnik, '-\iig. liui-g Seminary Through so \i , and his edition of .\' volumes on [in- <'l(l(’l' President Georg Syvi'tli‘up. When asking Prni'. llvlliiiul to rx- in regard to his id this: “These th tv-livo yours I have spent at Augsburg ‘ecm like a dream. in most ways a very pleasant one. There has always been plenty to do, a continuous opportunity to serve. i have always been met with li line spirit of fellowship. consillt-rntinn, and patience on the part of rullviigucs and students, and fur (his I I'm-I ll (loop si-nsi- of gratitude. .‘\.\ tln‘ yours haw passed by. l haw lll‘l'lilili‘ nmrn and more conscious of [hr Klilill"l'\'\ of Gm! linll the kinllmu-x at His ('lnl» (ll-on. i-i-gn-l mnl n mnnln In i-lhriw, . ihal l haw m lnmrly m “(all up in mi link wliii-h hzi~ ln-un mim‘ LU in-I'frilm. I am li-w llmn all tho luring kiilliiit'<> of whlrli I hflVl' li(‘l‘n thi» nlljmvl is ,. "My plans for on. mun-w 1 nhlly have Inil I lll‘livvl- {lull may lliiVl‘ \niiii-lhiiig u. now fur in» 1.. ill. which Will he in humumy with lilv .‘ticllgth ll» will giro m.- l‘unn (lily in (lay, Then ‘hi'l‘i‘ \K'lll'i) iillnut i'nfnli'wl Hill-now. faithful," mich is lit» rmimn lu llu in in Yer Comin' At Home SOOn slimiiwhhrn, \Vlsflilis‘llli Nov, 11;, llllill, Dear Tet, 1 think 1 will Wl‘lll‘ a it‘lll‘l' lu ynu. l have not saw yaw im- so lung lhnt , it is geting ulti. Mnln- I will yuw it Thanksgiveing iiinnvi, 1 hi...“ yan are gcting alright. I am gnlny In whim] this week, We will haw fl Thanksgivving waiting. It will ilul in long, So it is not bad ynl l iupl‘ )uw have a good vat-aim" nuw. Solmul I> not bad. i had my nut tiu‘ liilll'l day Don't get in low .,. Will nut L5H. out, ’l‘iwn- uni-n. in. iurkvy waiting. 1 hr”... ynw V‘vlii hnvi. 3n.“ a wimp fun that day Tin-w minim lw a In: turkey. It i,» not w liml mnwn here. Some snow in: horn quirk l was glad um wwk inmaiiw l llhl nnv, have to gel in \A'Vi'lli. an in: ~ All‘ Lu (:0va home Thank~givvmg. I lwlpwi Mather with tilt» dixhw when I had “is that lhere may he a pmsib that this close connection betwe these Scandinavian Countries may! lead to political block.” He “mental the hope that this coalition would nutl lead to warfare. to may home. Then i~ im‘. «i him micklvfrib, with love, Your ltmihm llav Show less
PAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic... Show morePAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic pursuits is invaluable for without it there can be little real advance. Freedom of thought is truly a priceless heritage, A little deeper look into our situation reveals other reasons for thanksgiving. We should be continually thankful for the unceasing sacrifice of thousands of individuals that makes Augs- burg possible. To the pioneers that laid the foundation of our institution we owe a debt of gratitude. Are we appreciative of the service that Augs- burg alumlli are rendering? Let us take their collective example and resolve that we too, when we leave these halls. will be a force on the side of right against wrong. freedom against tyran- ny. and justice against injustice. We who are facing graduation and the clos» ini,v of our college career should be deeply grate- ful for a land which stands for freedom of action. In such a world we (ll'l’ what we make ourselves. We think that America has strayed from the original idea of thanksgiving. The Pilgrims set aside the day for the purpose of thanking God for His blessings Nowadays the deity is scarce— ly mentioned. Who then are we thanking? We certainly hope that the current joke “Franks. giving not Thanksgiving" is not taken seriously. Despite the abuses that the celebration suflers, is it not notable that the government as such has recognized the people's desire and set aside a day of Thanksgiving? This is just another thing to thank God for. “Blood Purge" Christ? On the surface it seems difficult to undorstan and why whole nations have yielded their libcrt s dictates of a few strong-willed men. As it has displayed itself these past few years. the authoritarian state has filled democratic peoples with horror. Intcllectually without morals. it has used immoral means to achieve its ends. Broken treaties, violation of the rights of peace-loving nations. do motion of individual libcrty. regintvntation of the ma - burning of books, exiling of scholars. cons rship of pr 5 and radio, and rigid con- trol of education in the interests of the state are but a fcw of the steps taken to establish an authoritarian state. To make the state “total,” to unify it. has been and still is its slogan. But it has done more than this. It has set up its own gods; it has ridiculed and rejected Christianity; it has ceaselessly sought to compel all those who worship Him who is higher than the state to cone form to its own cynical and irreligious standards. Still not satisfied it has persecuted minorities; it has pro- claimed racial theories that intelligent men have brand- ed a lie; it has decreed that truth when running counter to dictates of the state must be crushed to earth. Sub- scribing to that Jesuit tenet that the ends justify the means it has carried out its program by devising cruel punishments, building concentration camps, bait- ing innocent peoples, and making prolific use of “the blood purge." All in all, judging the authoritarian state by its outer aspects and the color of its internal thought, we have here represented a retrogression in the history of man‘s struggle for freedom and liberty of conscience as a way of life. Irving Heel. h ow AUGSBUR just around the corner . . . . AUGSBURG SPORTS: Basketball—Dec. ZgAugsburg vs. Alumni, at the Armory, 8 P. M. Dec. B—Augsburg vs. Harlem Globe Trotters. Armory. 8 P, M. Dec. Iii—Augsburg vs. Luther. Armory, 8 P. M, (Preliminary games start at ’1 P. M.) MUSIC: Concerts—Dec. l—Gladys Swart- hout—mezzo»soprano, Northrop Memorial Auditorium, 8:30. Dec. E—Rudolf Serkinvpianist, Northrop Auditorium, 8:30 PM. Dec, 18—Christmas candle-light service—choir concert, Trinity Lutheran (Rev. Conrad’s), 8:00 P. M. DEBATE: Dec. 17—Tournament at St, Cloud, PARTY: Dec. 207All-School Christmas Party. VACATION: Dec, 22—Jan. Christmas vacation, 3 Mr. Robert Belton, negro singer and lecturer will address the convo» cation audience Tuesday afternoon. Mr. Belton has recently returned from a five month engagement in Hawaii. The December 12 convocation will featurl- Mrs. Storlie, who is a mem- ber of the City Welfare Board and has been the Director of Adult Edu— cation in Minnesota. l Who ls This Man--Norborg ? Svcrre Norborg received his education at the University of Oslo and, at one time, was a stu- dent under Dr. 0. Hallesby, In 1 l l l 11927, Nurhorg was decorated by ‘the king of Norway for dis tinguished work in his field. i Lomirg to America in 1928, Norborg worked in a Jewish colo- ny in New York City for four years, receiving his M. A. in the interim. In 1135 he received his Ph.D. Augsburg was Norborg's next , stop and he taught here for two ‘ years, during 1936 and 1937. In t 1937 he also began teaching at the University of Minnesota. Since , 1938, he has been a full time teach» G ECHO NORBORG'S: The Fm How extremely fortunate we college people are to get on education with problems as many as the sands on shore, with horizons as wide as the history of human learning. The fascination of it all. How unfortunate we are to learn so much that we get all passion of thought squeezed out of us by the time we get a B.A. We know a tremendous amount of “stud”. The pity of it all. How few collegians ever spend a night wide awake. trembling with ecstatic wonder at an Idea! How few is the number of those to whom something happens in our colleges and universities: The gripping, lifting. tantaliz- in agony and beauty of an Idea, 3 Truth. 3 Vision in connection with biology. chemistry, mathematics, history or literature! Happy the student who at least once or twice during his education was bitten by an Idea. On his graduation day he may receive his “paper” with a C average, yet, he is to be congratulated rather than the perfect “product” of a college who walks down to accept a Silmma Cum Lullde as proof of his good class-behavior. Only the graduate to whom his Summa is a trifling accident is really serving the Idea. The force of the idea is the true excelsior of a true education, without which any college education will remain four perfectly cozy. harmless, wasted years. I well know it is a paradox to link Force and Idea, yet I wonder if a great Idea is not something Very close to an external compul- sion which from above ourselves (so to speak) takes hold of our total being: Socrates. St. THURSDAY, NOVEMBER 30, 19719 of! an 7m... and Martin Niemoller. Living, flowing paradoxes inertia. For pru/carimral reasons I have just read Adolf Hitler”: “Mein Kampf". Admillzdly, a uritablr junala of emotions and strong words. Yet, three pages by that queer man I will never lnryet: Where he tell: 0/ the night when he enlerzd the “Alta Rnaenbad" in Herramtruue: “In the twilight a! a hall. demolished gas lamp [our young people were sitting at a table. . . . I, too, knew whirl then people felt; it was the longing for a 1mm movement I knew that for me this would mean it decision forever. where there would never be a 'turn back.’ For me it was not a temporary panic, but, dead earnest . . ." In 1919 five young men in a dimly lit room; by July 31, 1932, they polled 13,745,780 Votes (in a free election!), by September 1939 they are going to ruin together with other great nations. What a pitiful Idea. And still we Americans think we can con— quer The Force of an Idea by “talking, by flowery lectures, cartoons, jokes and selfish “liberty.” New: What place has Augsburg College in this modern drama’! As a college it is living monument to memory of generation: who had and [ought for an Idea: A Free Church in a Free Lutheranism. A Freedom to act and obey in His Service on the American Plains. Those men were poor, their circumstances were primitive, yet they knew the lifting, driving compulsion of an Idea. Students: You are atudenla—thlt means that whatever your field. this troubled world need leaders who are on fire with I positive Idea. Not a temporary game, but dead earnest. Students: You are young—never let securi- ty or position or Egyptian flesh-pots deter you from a life dedicated to the Idea. Students: You are Allgrbllrpi'ans—wher- ever you go on this globe, may the freedom and joy of a living Christian faith inspire you in dark days, lift you in lonely Weeks and carry you in your daily duties, Friends: Few are our abilities and poor is our service, sloppy is our will and much sin- ful darkness may engulf our life—as I know from my own life~yet, if The Force in our life is His Love and the Idea is His Gospel—— then we fight for The Only Cause which is Just think it over: in a world of 1 01' in the philosophy department of Paul. AuzuSlinev Thomas Aquinas. Martin never—lost. God-speed. Augsburgian Friends. irhnt school. Luther, Newton. Pascal. Pasteur. Einstein Svmg Noam)“, Th mb H k OK d _ _ _ u I mg aye Nearly twu~thirds of the vast army of students who read more than 850 college and university newspapers Menu; in mum-1, to nit- girl who Some of Hit" follows almost wept believe that their publications should not limit their edi- dares to wear mistlc-toe in her hair at the all-school Christmas party. a Qumran of on week: What young pup at Augsburg has dog louses'.’ See Dr. Nash for further information. v Professor Sveeggen is a man after any girl's heart. He is honest enough to admit that men are pugnacious. . Blik has been feeling terribly cheap this week; the price of lard has gone down five cents. .t Whoever put the quarantine sign on the lrmlt door at Bul'a‘ Roost cer- tainly had a morbid aenae of humor, bi'iney Mill's when they thought they n-onldn'i be able in go home for Thanksgiving. torial comment to campus problems, but should also take up matters of national and international importance. Section-by-section reports to the question, “Should college newspapers limit their editorial stands to cam- Prof. Posse must have an inferiori- pus problems, or should they discuss national and in- ”. complex, He was 1001,,“ for m. ternational questions also?" are, in percentages: chair set aside for unwanted men campus ntl. etc. the day he came over for coffee in New England 32 68 the newly furnished social room in Middle Atlantic 41 59 Old Main. East Central 34 66 u West Central 33 67 They are calling Lowell Formo. South 33 67 “Feet Foremost" these days. Far West 40 60 NATIONAL 36 64 0 Since the thundering herd doesn't seem to understand the sign “Please” ml the green, how about changing it to “MOO”! ing? Did you go on a hitch-hi If so read what your fellow American College students think about you: An overwhelming majority of the collegians—four king tour over Thanksgiv- Were You Grateful ? Petition God---Thank, Praise Him Too (Read Mary’s song of praise, Luke 1:46-54) “With most of God‘s children, prayer un- doubtedly constitutes their chief means of holding communion with their Lord. Thanks- giving occurs but seldom, and then in a low voice. The ringing of praise is perhaps un- known, “He who has not yet learned to give thanks has not. yet learned to pray. His prayer be- ccmes a frightened cry of distress, not the child's confidential speaking with its Father about its recurring needs. “Thanksgiving is the joyous expression of the fact that one has not only received the benefits of the Lord, but also seen them. And u ace what God has really given us, imparts new confidence. “But the singing of praise sounds even a higher note than that of thanksgiving. In thanksgiving I Im still circling Ibout myself, - zatwn Nole'Takln 1mm “God‘l Word For Today" when "m min uudlod in Norway. giving thanks for what God has done for me. In the singing of praise, on the other hand, I thank Him because He in Himself is good, because His mercy endureth forever, and, most of all, because He is so good that He sent His Son to suffer in our stead. “So bring your complaints to God and pour out your woes. yes, make supplicution and pray! He rejoices in you and hears you graciously for Chn‘st’s sake, “But thank Him also! “He waits for that. You make His heart glad, you honor Him by doing so. “But praise God also! Sing praises unto Him in your heart and with your lips. That is the best atmosphere in which your soul can breathe. “And your life lhlll bring quiet healing to the joyless hearts which you meet upon your way," by a. Hullubu. Hull-luv was Dr. Navbnrv'l taut-rm .. You can’t say the seminarians haven't got their hearts in the right places these days. I saw one of them draw two little red ones in the palm of his hand the other day. . One of our foygici- yolllly gentle- man jllat recently discovered that one class, which he thought was a three hour clan, met four “NICE (1 week. . Miss Storien still gets a whoop out of hearing students ask for “The Seven Who Were Hanged by Tol- stoi." : When Dr. Muhleman of Hamline University spoke at the A:' ‘ out: of every five—believe that laws against hitch-hiking should not be on the statute books. It is of interest to note that in those parts of the country Where cities are more widely scattered, and where travel is therefore more difficult, greater percentages of the students up» posed such laws. Nationally, these are the results: For banning hitch-hiking , Against banning , ,, ,, THE AUGSBURG ECHO Burnished in im EDITORIAL STAFF 20 per cent 80 per cent :ditor-ln-chtet Allocute Editor tum-m In the Associate Editor ditor. . . . . ,Luclus uuumr - . , . .Jrving Hoe]. Sanford Mickehon Writers . George Gundersoll. Synnuve Stenbarl ..alumn .. H Lundbul ye. one An arson. peel-l meeting, he told how Hitler and Dulu- dier were fishing. Dlladier was catch- ing gobs of fish on one side of the river and Hitler, on the other side, was catching none. Hitler called over and asked how Daludier could catch so many fish. To which Monsier Da- ladier replied, “The fish can open their mouths over here." . Mary n mil x-llewlx. M: Bert. anrie skolnm. Lucille Falk. Lel- or mom-n. urns Ulring, Roberl Krueler. Wanda Sever-Ion. uuriel Qumbeck. Barney s-genz. Elam Sever-non. Rum Mmpllnd. Kenneth Carbon. Luclux Heuuer. Gloria Burn- vedl. Robert Olson. . . . . . .,erlon Pnbat. BUSINESS STAFF Cleo-i: Bout-d Bull-nu! Man-[er . ...Gnnt ouch Circulation Manner Lnxvald Roam mum—uqu Forum . , N. c. Andaman ,P, It, swan-n Fltulty Advller. . . .. Publlc-flonl swam-er. Show less
THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition... Show moreTHURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition and influence has been extended into the national sphere of historic afl'airs through his literary contributions and through his membership on commit» tees of professional organizations. Dr. Blegen, who was born in Min» neapolis in 1891. received his B.A. at Augsburg in 1910. In 1915 he re» wived his M.A. at the University of Minnesota, in 1925 his Ph.D., and St. Olaf conferred a L. H, D. upon him in 1935. While he attended Augs- burg, Dr. Blegen was very much in- terested in the musical organizations. He travelled around the Northwest singing with the well-known sex- tettes of 1909 and 1912. The culmination of many years progress, from teaching history in high school, at Hamlin-s University, and finally at the University of Min- nesota. was his appointment as super- intendent of the Minnesota Historical Society in 1931. Aside from his lec- tures at the University, Dr. Blegen has devoted most of his time to the society. He has acted as editor of the society's quarterly publication. the “Minnesota History." and has given its readers a notable and varied so» lies of books, pamphlets, and period- icals. Under his leadership this quar- terly has been placed, according to well-known American storians, “in the front rank of American historical periodicals ”. This publication has Jerry’s Cafe “Where Allyyics Eat Out" i Always Open Steak, Chicken, Ice Cream 2402 RIVERSIDE AVE ‘ SMITH DRUG SODAS » LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE Ava. Cleaners and Pressing Mullah Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry soren-on. Cumpus Agent Ge, 51w ‘ made available in America and for- eign libraries the results of research in Minnesota history. Some of Dr. Blegea‘s better known articles and books have been on the subjxt of Norwegian-American im- migration. This work is of particu- lar interest to him because of his Viking parentage, He has published one volume of “Norwegian Migration to America," and plans to complete the second volume in the near future. Much of the material for this book was gathered while he was in N01» way in 1928-29 as a fellow of the John Simon Guggenheim Founda- tions. Last July Dr. Blegen announced AUGSBURG ECHO Character Building Vital Necessity Urges Women's Dean “God firstw others second, I third." was the opening thought Miss Mot» _ tensen presented to the girls at the W. S. G. A. meeting on Thursday afternoon, November 22. Each girl received a Teacher‘ Placement Bureau blank, which lists ’ different characteristics that profes- sors of the college rate the applicant on when she applies for a teacher‘s position. Miss Mortensen took each of these topics, such as scholarship, dependability, and character, and dis- cussed them in relationship to the girls. She suggested that each girl rate herself on these points. She con- cluded her talk by reading Mabel Aasen’s poem, “One Day Lovelier." his resignation as superintendent and secretary of the Minnesota Historical Society. Under a fellowship awarded by the Norwegian-American Histor-i ical Association, he will devote thel coming year to research, editing. and writing in the field of American im- migration history. In the {all of 19401 he will assume full-time duties as, professor of American History at the] University of Minnesota, from whichl he now is on a leave of absence. Athletes Frolic At W.A.A. Party An informal party was given No- vember tenth by the W. A. A. in honor of the new prospective mem- bers of the club. About thirty girls attended the party and they spent the evening singing and participating in games or stunts. The W. A. A. «‘rved popcorn and carmeled apples to their guests. On November 21. the W. A. A. con- cluded its volley ball season by a tournament between the Blues and the Reds. The Blues won the tourna- ment by winning two of the three games. The Blue team was composed of Harriet Helleckson. Dagmar Dvo- rak, Mary Ann Eye. Dorothy Her- man, Ruth Hornpland, and Mildred Oudal. The w. A. A. is making plans to present a play sometime in Decem» ber. Adelaide Johnson is the chair- man of the committee which is select- ing the play. "MOE PHARMAC?7 . Prescriptions Accurately (Impounded l Drugs and Sundries A Ice Cream and Sodas 427 Cedar Ave. Main 9837 ,sion in Seattle. Washington. Plans are being made to send a Christmas box to the Seaman’s Mis- Hamline Prolessor Speaks To Science Society At the first meeting of both the new and old members of the ATISIO‘E-‘ lian Society on November 22, Dix, Muhleman of Ilainline Univer-ity was the speaker. Dr, Muhleman, who is professor of chemistry at Hamline, read a paper which he had previously read this summer before a history group in Boston. The title of his paper was, “The Versatility of Great Chemists." The Doctor stressed the fact that many great chemists excclled in other fields as well as chemistry. This fact he applied to out modern living by saying, “We too must be versatile to succeed.” The Christmas party for the meme bers of the Aristotelian Society will be held December 4. History Class inaugurates Mdvies The United States history class is inaugurating a new plan of having motion pictures in correlation with the study of certain periods of his- tory. The first reel. Territorial Expon- sion of the United States from 1783- 1353 was given nn Novonihei 2x. PRllnG The LUID mess, Inc.* one snx’rn avuu: sou-n1 Ilnnoapolil. flinnoaota QUALITY RUSS QUANBEC SHAPIRO BROS. DRY CLEANERS AND DYERS See SERVICE K, Campus Agent Lindskoog, The Florist Good [larval work a: pop-110' W“ 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. T. D.i C. J. Jensen Jewelry C0- Auun-iml nema- ol Elna Ind 3mm" In Wattage Mona. savour-n. and Jewelry. our-mesa Watch. Jewm’i Ind Clock Wu ZINTSMASTERS W 1 PHOTOGRAPHER ‘ For Class of 1940 ‘ Go 1 HOIEN’S I 320/. Cedar Avenue For Quality Meats AT LOWER PRICES MDupolt 1004 To MARKET PAGE THREE i Pak’n Awund Southtown with You Russian From what they tell us lhl‘l‘c ’- nn noun sunsnn in door this fall, but many of the door will be too dead in know about itioh lhe poor dears . . . Wu knnu- {rolling {male over the Minnesota u- ~ who hu.‘ hocn “pulled in" five times for reckless driving. Thc 1 Ho girl >hnulii l»: given n lug hand and whom ~- will email ihu mast. . . . In the days of tho pnsl. if n. W n gn-l u-nllung nutml'» doors in pajamas “e kncn shu \\ > uniting m .u-i‘ 4mm. but not if you watch those W. ' games on the gi‘C‘Oll at "lzrren" . Smile ul‘ Augsburg professors hni-u hull u tough innu. The to put brains into the students. and n mun lihu M ter comes along and tries tn Ruin-k them in going to remedy ihe situation next year—we hnnu. nu hum. mils during ihcir llw il Bllkslad . lull \ii' : in mm Sin-ch, ni-c mm,» "hcrlx": that Mr n-umcn throw in our inns. . . You ,nn-hnp. lily-m": Ilium! mm): of thc "Three Little lehrs‘~-hlu'r yml’ ll'rll 1hr [in-I m- hmrd nf rhlm, lhcy h'icd ru swim "Haul/ll n limnmn h in»: nI.-, hni lhry couldn't make it, i i If it hasn't Iircn your] {Jim in ,i mil ax n illimu-npn'is [who will Hockey gnmc, Hm: i'i'rlulnly n .I in own if you don't srr one soon. (‘hmg Johnson uml lllV ir-clnell ploy lhc hisrm yunll' m lhr Ii'ugm. Tlm/ are led by Um! high—scoring "Allin/iv." vimmus ()u-ur Hanson. who played football Mr gnnil ..l.I summon). in about “. " . . . You Iowa's in 0'11 .llulll should In, ' um. Ill”! I HlllHl Hll n.» muslin, on my nnmmi ulilc to cm u all qllitr a "sum: lmxnl ..-,.»~ newly rm hrd lolmyc.‘ uni .. bull «in. ruini-m’shmy. . . . We are of the opinion that illlisl L'I'llllt" illi‘ llll||ll’ :il’it-i l1 o’clock. or unui-sc we had bum». imnl \H- llull'i nnnn scholastic grades. \Ye (lull'l liku the way lln-n- --.\nv.u ‘ . gies" clique together. Dan Elmer, Augsbul‘g's popular fonllvlill i-iilil'll, \\.l~ ivll‘eli-il :\ llzilnlwlni‘ >um by a Certain large tobacco company if lhq i-uulil u-i- ills l\l|lll nl‘ twin many and picture in one of their tuliat‘c'n :Hth‘l‘il$«'i|\«'l\l<. lml [inn llnln': even consider the olTers. A bushel of tliml- i'illlhvlls k'rililr Allilm‘ lrlt'i‘lltlh for your conservative decision. Dan. . . , We run! 3 lot of llil- \\t'\i(‘l“ {will these days, but most of us neglect our own from. \\‘lnil “t‘ Ill‘t'll milsl. i< n five ‘mile hike everyday or a facsimile, . . . \\‘lm >‘dlkl illili ilil‘ nl""ll|)“'\” don‘t like those multi-kolored. knee-length i ii fortune the way some of thc gals save nn lhuni. . . . Question of the \veekiwhen ari- tl’msv showers |I\ thi- Main going to be replaced or rupnii ii'.’ I hupc this matter is taken care of before snmunm- is vurcly lnlrnul. We’ll give you 3 to 1 odds that (in. 682313 IA the must hruvr» ly dialcd number on the campus and that the path lio~ tween Southtown and Fairviuw is the must heavily (rode den, . . Just because Iowa flailed lilinncFUtu 1273!, Roy ‘South of the Border” lnt‘alli [hr h tlit‘ llf 'houldn't he with thzll Eli .50 jlllzlln: Ill his .nnll watch “Bull” snu- zlgztlllsl lhi- (ilnlio Trill- mys nn null-nihi-i» m. LARSON STUDIO Fred’s Place Photographer :lm l:l\'t‘|'\llit‘ An- 2708 East Lake Sm?“ Con/eclimll'r”. LUMP/Nix ullll ‘ Tel‘ Dupont IV'lelIHlH Nlll'll'l' , l GALLAGHER'S Gustafson Quality Meats‘ WET WASH LAUNDRY , llhtlllllii in Silnlmii, , WE DELIVER wc Uw son winni- , 523 Cedar Ave. Tel., Ge. 5949 m 2:2“ 23;;- 5"- { GROCERS Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWRITERS L NEW’& USED , Portable Headquarters -- All Makes (Easy Tam) — Special Students Rental Typewriter Clearing Amciation 112 South Fourth Street Main 8977 i Join the Ranks oi those who Honor Christ 3 During this CHRISTMAS SEASON Give Books and Other Presents Having A CHRISTIAN MESSAGE 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. 1 The latheran Free Church Publishing Co. Show less