Search results

(21 - 40 of 9,819)

Pages

Title: Augsburg Echo December 14, 1939, Page 03
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: THURSDAY, DECEMBER 14, 1939 Roll HarbouAugsburg Alumnus-- Heads FBI Statistical Dept. Augsburg has trained men and w walks of life, but the work of Rolf omen for positions in all Harbo is unique in character from that of any of her alumni, for he is head of the Division of Criminal Statistics,...
Show moreTHURSDAY, DECEMBER 14, 1939 Roll HarbouAugsburg Alumnus-- Heads FBI Statistical Dept. Augsburg has trained men and w walks of life, but the work of Rolf omen for positions in all Harbo is unique in character from that of any of her alumni, for he is head of the Division of Criminal Statistics, the Department of Justice, Washington, D. G. Mr. Harbo was born in Duluth on March 5, 1902. He was graduated from Augsburg Academy and entered the college de— partment in the year 1918 at the age of sixteen. While at school he was very active in band work and toured with the band for several years, playing the comet. He was also very interested in basketball activities. He was‘ graduated in 1922 with a B. A. degree. A few years later he obtained his Master's degree at the University of Minnesota. After acting as Superintendent of Schools at Buﬁ’alo, North Da- kota. for seven years, he en- tered the University of Minne- sota Law School. Following his completion of the law course, he passed an examination to the De- partment of Justice. He has been with the F. B. I. since 1932. The division with which Mr. Har- bo is departmental head deals with criminal statistics, including the pho- tographs and ﬁngerprints of crimi- nals from the entire United States. Complete information of each indi- vidual is recorded and ﬁled. Mr. Harbo is on call for the department twenty-four hours a day. It is said that Edgar Hoover knows exactly where any of his agents are at any hour of the day or night. Because the work of the F. 8.1. is comparatively new, several of the agents devote a greater part of their time to the promoting of interest in the department. Mr. Harbo has tra- velled constantly during the past three years into every state, fam- iliarizing the public with the bureau Clus Christmas Parties (Continued from page 1) tainment. Following the scavanger hunt the program and refreshments will be held in the Dining Hall. Dur- ing the social hour 10c gifts are to be exchanged by the Class. Thursday evening, December 14th, the Frosh are planning a Christmas party to be held in the gym. The program chairman is Harriet John- son, social chairman, Cleone Bolstad. Margie Jensen is in charge of re- freshments, and Carl Carlson is the clean-up chairman. Jerry’ Cafe “Where Allugics Eat Out" Always Open Steak, Chicken, Ice Cream 2402 RIVERSIDE AVE. SMITH DRUG sooas . LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE AVE. Cleaners and Pressing Reason-bl: Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry Sonnson. Campus Menl Ge 51m Lindskoog, The Florist Good [10ml work at popular prion 1400 East Franklin F Bridgeport 1215 T. D.| C. J. Jensen Jewelry Co. 324% Cedar Avenue and also appearing as a government witness at trials. The F.B.I. has in its employ members from every profession, but the greater number of them are lawyers such as Mr. Harbo. The agents must pass rigid examinations for entrance and aside from being educationally trained, they must be in perfect physical con- dition. In order to keep fit, regularI gymnasium work is required. As for future plans—Mr. Harbo has always cherished the idea of a private law practice, but because he enjoys his work with Uncle Sam's F. 8.1., he doubts that this plan will materialize for some time. Aristotelian: See Jupiter At Christmas Party At a special meeting on Monday evening, December 4, the Aristotelian Club held its annual Christmas Party. The meeting consisted of two fear tures. A trip to the University, which included a visit to the astron- omy building, and later a party at the Augsburg dining hall. An as- sistant of the astronomy department at the University lectured to the group on the kinds of telescopes before tak- ing them to the observatory and per mitting them to observe Jupiter and Saturn. The party was supposed to initiate the freshmen members into the club as they had never been oﬂicially re» ceived. Their initiation consisted of drinking coffee from small 50 ml. beakers and eating ice cream with small spatulas. MOE PHARMACY Prescriptions Accurately ‘ Compimdad l Drugs and Sundries - Ice Cream 42’] Cedar Ave. Main 9837 AUGSBURG ECHO l Rah/niﬁboundISauthhavn gang for a couple of days, to so away from the “college commons" and our Army and Navy were throwing burst forth with “Sweet Adeline." . have to start putting on our red ﬂannels. . . of ours told us last summer he'd be bo why. He did. . vention group a short time ago. the city is wide-open anyway. . . . Education took an awful jolt of .‘Iiuncsoln [his year. balI team lost three games,- u'c didn’t do so bud—no games. . . . It‘s a fact: that when {he studrnt socictu has been told to sing “America” that the majority of them had to consult the chapel song lmaoli: Thu-0‘s positively no elcusc whatsoever for such ignarnm'ri better make a point to memorim it lu/ next timc. . . Have you evcr noticed the one quccr feature of liquor? Men who make it gel rich and lllt’tl who drink it how a tendcncy to think lhcy are rich. . . . We, as a student body, certainly could polish up mi our manners and tactics in gcncrul. It shouldn't bc necessary to mark “Plonsc” an thc grccu, lock llu‘ chapel or men‘s loungc, label the gym floor "I’Icnxc kecp off with street shoes on," “ he quicl” lH lPll Wasn‘t it a treat to be back home with that same old nothing about getting: enjoy a little tur- key roasted in Wine along with everything else. , . . We should be thankful that we live where we do and that footballs and not shells during our Thanksgiving Weekend—there is a slight difference. . . . One of the horses entered in the Kentucky derby was named “Modern Girl." up to her name, she won't come in until three o‘clock in the morning. . . . A large nearby modernistic church an— nouncement read, “The full choir will Sing next Sunday." Here’s hoping some of them don't forget themselves and . . Now to add to our unrest we will . “A smart man is one who hasn’t let a woman pin anything on him since he was a baby.“ . If she li es . . A friend in his house or ﬁnd out the reason . . Mayor Leach gave the key of the city to a certain cnn- We don’t see why they need a key when The foot- only lost four the library, “Plcnse Behave" (In West Hull), ctr. — u'c xhnulrl. as college students, know beller. So “Plural” be goodill‘on‘l Clio! It won’t be long and and we’ll be going home for Christmas and Sleep eight in a bed again. . the second helping of his Indian summe . . . It certainly has been selﬁsh of the Indian to tail-(v . The Republicans couldn't pick a better convention city than good old Minneapolis for their 1940 Conn-n- :ion. Let’s hope they get their heads together and decide—We hope, we hope. . . These double-headers must be a money making proposition because we -\ one is pulling them. Augsburg featured a doubleheadod basketball game, theaters have their double features, and now Europe has pulled a double- headed war. I suppose the gate receipts enter in on the deal, but we wonder what gate. . . . We took four “Little Auggies" into Cedric Adam's oﬂ‘ico the other day. The ﬁrst thing he looked for were saddle shoes; (we mean the original) he found that only one like a light in a not to far future. possessed such an asset. Cedric is of the opinion that this college as well as high school “sloppy drosing" will go out “19 certainly hope he is not correct, we think it is a blessing (if that is not putting it too strongly) to the woman. . . . Dewey looks to be the man for the President next year. We think he's got “plenty on the ball." jammed the Minneapolis Auditorium by 7:30 and waitcdi until he spoke, 9 o'clockiand was it w This man 12,000 people orth it? . . . PAGE THREE Oil Campus Women Are Slumber Guests ln Augsburg Land o'Nod The 0ﬁShow less

Title: Augsburg Echo December 14, 1939, Page 01
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV Batalden, Echo Publisher, Weds Martha Bjomstad of Duluth Mr. Abner Batalden and Miss Marv tha Bjornstad were united in holy matrimony on Saturday evening, Dec. 9, at 8:00. The ceremony took place in the new Trinity Church in Duluth, Minn. Rev. Olaf Rogue con- ducted...
Show moreTHE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV Batalden, Echo Publisher, Weds Martha Bjomstad of Duluth Mr. Abner Batalden and Miss Marv tha Bjornstad were united in holy matrimony on Saturday evening, Dec. 9, at 8:00. The ceremony took place in the new Trinity Church in Duluth, Minn. Rev. Olaf Rogue con- ducted the marriage and Rev. Mel- vin Olson of this city gave a short talk. The bride’s attendants were her three sisters, Alphild, Elsie, and Eli- sabeth. Rev. Norman Anderson from Augsburg was the best man, and Arthur Knudsen and Leland Steen were ushers. Mrs. Dora Davis and Mr. Norman Myrvik sang solos preceding the cere- mony. After the marriage a recep- tion was held in the basement of the church for 120 guests. Rev. Norman Anderson wss toastmaster. Several musical numbers were dur- ing the reception by Mrs. Melvin 01— Ion. Leland Steen, and a quartette composed 0! Norman Myrvik, Arthur Knudsen, Luther Strommen, and Le- land Steen. Labor and Capitol Agree Contrary to the natural trend )1 the present labor organizations, .he Augsburg students have prev Lent/ed a petition for longer hours. Wait. . . i don’t jump to conclu- iions. The organisers in true inion fashion presented their re- luest to the faculty, and after the unoke of the battle had cleared iway the students salvaged two ind one half days more of vaca .ion. Christmas vacation will now regin on Tuesday, December 19, ind classes will resume again. l‘hursday, January 4th. AUGSBURG COLLEGE, MINNEAPOLIS, MINN., DECEMBER 14, 1939 Ermisch Edits Commentaries on Epistles of Paul Dr. Ermisch, when celebrating the 35th anniversary of his ordination ﬁve years ago was asked by a friend if he had any theological ambitions outside from routine teaching. In answer to this question he made known his intentions of submitting a set of commentaries on the New Tes- tament. After eleven years of research, Dr. Ermiseh has come to the ﬁrst mile- stone of this achievement by complet- ing a new set of commentaries on the Epistles of Paul. Dr, Ermisch has something in com- mon with the Norwegian theologian, J. V. Odland, in that both have based their ennotatiuns and explanations on a German commentary by Zahn. Mr. Ermisch asserts that it is un- fortunate that Zahn’s commentary is not translated into the English lan- guage, for it is probably the best set in the world. Dr. Ermiach Concerning his own achievement. Prof. Ermisch said, “The more I work on this commentary the more I see a need for a simpliﬁed popular explanation of the Pauline Epistles, as they are not easily understood." Dr. Ermisch is the author of two other books; one entitled “Medita- tions for Mother," and another. “Predestination.” He intends to continue his work on the commentaries by including one on the Psalms together with the remain- ing books of the New Testament. “Then, when this task is ended," Dr. Ermisch said, “I will close my eyes and smile." St. Cloud Lures Aug Debaters For Tourney Dec. 15 Two teams of Augsburg debaters will participate in the annual con- test of the Minnesota Forensics Un» ion at St. Cloud on December 15 and 16. The topic for discussion is the isolation question. Everald Strom and Orloue Gissel~ quist will support the afﬁrmative. while Kermit Larson and Lucius Heusser will uphold the negative side. The debate is a contest in which a decision will be rendered, and in ad- dition to awards for winning teams, individual honors will be presented for speaking ability. The St. Cloud debate is the ﬁi'sl decision contest for the Auggie teams this season, and each team will DO given the opportunity to debate ﬁve times in the tournament. Each mem- ber will be allowed ten minutes in which to present his case, and also 2| ﬁve minute rebuttal. Participants in the contest will come largely from colleges within the state of Minnesota. Augsburg debaters engaged North- land College from Ashland, Wis., last Tuesday evening here at school. Dagny Forsakes Books For Home on the Range Dagny Sageng “ball and chained" John Ehlers from Elbow Lake, Min- nesota, last Thursday night. Dr. Claus Morgan married the couple at his parsonage in Minneapolis. This was no case of love at ﬁrst sight, in fact it took most of a month. Dagny met John last April on——of all things—a blind date, but then love is proverbially blind. Fate dic- tated the meeting, and fate continued to rule. Engagement came in May. Finally, fate slipped the halter on John’s neck on Thursday, Dec. 7. A campus wag remarked, “That's put- ting the ‘heart before the course'." The newly-weds will live on Mr. Ehler’s “country estate" near Elbow Lake, Minnesota. In her ecstacy Dagny remarked to her girl friends, “I've never made a cake, but I'll send my ﬁrst attempt to you West Hall girls." Dagny's father is a representative in the Minnesota legislature and is a member of the Augsburg Board of Trustees. Hash Remains Thanksgiving vacation has come and gone, leaving behind it pleasant memories to be enjoyed on the long winter evenings that lie ahead. Even if our time was occupied by just eating and sleeping, still the tempt- ing aroma of the Thanksgiving di - ner. on the sublime satisfaction de- rived from lying abed until noon will linger in our memories and come back to haunt us again and again. But then, no matter how our time was spent, Turkey Day, 1939, is now just a memory and the students of Angs« burg are back at work. Incidentally. it would seem that there is a need for another vacation in which some of the students might recuperate. Ben's how some of the students spent their time. Visiting with old friends and had a swell timHame back all lagged out—need another vacation I!) rest up after Thanksgiving vacation.— Roy Malde. Ate and It! and lHln't thlt enoughT—Haael Coleman. Spent many lonesome hours in the belfry (Bal‘s).—Marsh Steen. Not to be quoted.~Bill Mueller. I helped my mother cook our tur- key.—Don Murphy. My brother and I, doing light housekeeping, had our aunt over. Instead of treating her to a delici- ous turkey, we went to the local store and bought six weiners which had to take the turkey's place—George Wold. I'll have to see my lawyer before I can be quoted—Margaret Acker- mann. I worked every d Pity Me!— Theodore Blmn. Me? I slept 24 hours.~Chuck Carlson. I made some luscious fruit cake.— Come out and have some—Mag Gmnseth. The croppies bit like blazes and I caught up an all my outside EnglishL assignments.»l\'ea Neal. , I went West—only 200 miles, but‘ West—for a dinner—Rachel Boxrud.l I rode horseback for hours on end? —Helen Thostenson. Did piles of dishes after eating to, excess—lemme Johnson. ' Turkey Gone, But Not Forgotten Ate cranberries and turkey on Thursday, and turkey and cranber- ries on Friday, Saturday, and Sun- day—Harriet C. Johnson. Made a stove—Paul Fridlund. Went to church. Celebrated girl triend's let birthday. Had a lot of fun—Lorna Pierce. Worked on a speech—Orloue Gis- selquist. Ate, slept, rested, jumin Gjenvick. Ate too much and slept too little. vLucille Falk. Went home and enjoyed Thanksv giving dinner so much, I ruined the remainder of my vacation—Quain- me. Thursday noon.~All quiet. Thurs- day. It) P.M.—All’s well. Friday, 2 P.M.-—All not so weIl.—Marlin An- derson. I did my homework, practiced bas- ket ball, worked. It was not much u. a vacation—Paul Rimarcik. Got up at noon Thursday—Din- studied—Ben- Incr at 2:30.—Social gathering at Citizen's ClubiEnjoyfd vacation.— Ed Sedio. Prof. 0pm): and Chtll’lsié‘l‘s‘ French Club WW Present Humor Skit Lo ('ci'clc Francais (French Cl|llll will present a Christmas pi-ugium during the convocation hour 'l‘iivsdiiy. December 19, in Room 23. The ﬁrst part of the program \Vlll consist of moving picturcs of France. These have been obtained from thi- Burton Holmes Travelog. Follow- ing this, the members of the French Club will present a little skit. This little comedy is to present repre- sentatives from several countries speaking in their native tongue. Mrs. Lindemann, who is directing the play, states, “This program will be both educational and entertaining. We invite all students and especially Norwegians because we feel that they will not be disappointed." The admission is SO. UMBER 5 Christmas Pageant and Class Parties, Coming Events The Augsburg Colin-gt» Choir t‘hrisl» mas Pageant that was to have been presented on Wednesday cyvuiiig, December 20th. has bwn chunch to Monday owning. Dot-ember 15th. lic— cause of the cylcndrd Christmas i-zi» Cation. Thon- has been considerable comment roliitii-c to making this ii yearly tradiiiunnl fi-ntui‘c ut Augs» burg. The Paguam pui'tr the Christmas Story in \\'hl\‘l1 iln- L‘liuir im-xnlicrs act out Iiil' play and also sing so“ il numln Aiming the li‘lltilll): c .luni'lii- 'l‘in» Seth. iln y Survnsmi. )llldn-d on. dill, Allt-liiiilo Johnson. (innit (llxun, ('Itl‘tun )luhn. Reynold Erickson. mid I.i-~Ii«- Braiidl. l‘liristnizh will be colulii‘iiluil by ‘llk' t Negroes i~ ju~t an amp].- dlscrlmlllallun of um iiilliWi-rt-ncc. lln gavv ~ 't-ral actual inciduncm u! unannmmun. Mr. Belton tam, “Wu w' m lamp of Christianity in the fal'l“. of ~mr lien, but on lamp nn'i In.” In tho Hatrmltni rna'lv about tlw students of Augsburg My. Bolton ~aid, “l haw alua bu git-ally impii: «d with the rinrunty and v-arn . no». of llu- rtudiml» at Augs- bu rg."
Show less

Title: Augsburg Echo December 14, 1939, Page 02
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: PAGE TWO CONRAD WRITES : AUGSBURG ECHO ' we Zhaeahold... In preparing for Good Friday and Easter we come apart, as it were, forty days in the Lenten season. In those forty days we meditate on the meaning of the Cross. But for Christmas we give little or no spiritual preparation. We often be— come...
Show morePAGE TWO CONRAD WRITES : AUGSBURG ECHO ' we Zhaeahold... In preparing for Good Friday and Easter we come apart, as it were, forty days in the Lenten season. In those forty days we meditate on the meaning of the Cross. But for Christmas we give little or no spiritual preparation. We often be— come so busy in buying and wrapping gifts, sending cards, and other things that we ﬁnd less time than ever to sit at Jesus feet with His Word. We are REV. E. .I. CONRAD reminded in the Gospels that before Je- sus was introduced as the Saviour of men. there “as much preparation for His coming. John's ministry stirred all of Jerusalem, Judea, Samaria, and Gali- lee. People came repentant, confessing their sins. John spoke of judgment, righteousness. and holiness. He con- demned self-righteousness, hypocrisy, and indifference. Truly the people had been prepared to behold the Lamb of God that taketh away the sin of the world. They now felt the need of the great Sin Bearer, Jesus Christ. It would be well if we would let John’s message speak to us as we pre- pare for Christnuzs. Repentance, true heart repentance, is the best prepara» tion for Christmas. How blessed Christ- mas morning would be if every one that came to God’s house would come with repentant and broken hearts seeking the Christ who came to save sinners. Repentance will take place if we mir» ror ourselves in God’s Word. Then we will see the spots and blemishes in our thoughts, imaginations, and heart life. Let us pray as we view ourselves in the light of God‘s Word, "Search me, O God, and know my heart. Try me and know my thoughts, and see if there be (my wicked 11va within me." Surely, it would be well if we would “watch a. while away" every day in this rush season to meditate much upon the Word of God. It is said of Mary that after she heard the story of the Shep- herds concerning the Christ Child that she “kept all these sayings, pondering them in her heart." She must have given much time to meditation and serious contemplation on the meaning of the Christmas story. Christmas will truly be joyous and blessed if we, like Mary, will ponder and meditate on the most glorious theme on earth, “God so hired the world that He gore His only begotten SON that whosoever be— Iiel'eth on Him should not perish but have ererlastillg life." EVALD J. CONRAD. Who Is This Mam-Conrad ? Rev. E. J. Conrad was graduated from Gustavus Adolphus in 1923. Foui- years of postgraduate “ork included study at the Lu. theran Bible In. um and the Luther and Augustana seminal-ms. During these you he a wed in the capacity of student pas. lOl‘ at his present church. Our guest Writer IS very active in his church Workgespccially in missions. He i.- president oi both the Lutheran Inter-Synod» ical Evangcl' ’ Committee and the South American .\ n Prayer League. He is also a board member of the Columbia Evangelical Lutheran Mission of South America. “The Little Home-like Church" Radio Hour, heard regularly n Sunday afternoons at 5:00 P. 3I.—over WDGY—, is a program that Rev. Conrad has broadcastcd for the last six years. Our own Augsburg Quartette has often sung over this half-hour program. Rev. Conrad has always taken a special interest in Augsburg. Last year he was h- p- py to be our special speaker during Religious A-Pdcking We Will Go . . Sol The time has come again~ well, it will be a relief to cut school legally for two whole weeks; but, naturally, I believe I‘ll study prac- tically all the time that I’m home . . . I hope. Five shirts; no, better make it six —no telling what may happen down there. Ties: two grey, two blue, this red one, and my favoritel Socks. Underwear. Handkerchiefs. Really, there is nothing to this packing pro‘ cedurE—and I was certain I was due for real labor. S’ a cinch! Ow! I forgot my suits; and they must go in the bottom of old dillapi- dated. So, come on shirts, socks, ties, handkerchiefs, and all the rest of you—out! Why, the folks have never seen my grey tweed I bought with my hard-earned money; nor has Ruth . . . I wish she weren't coming home from school at the same time I am: what a nzthless thoughtl... But, cease wandering mind, and on with the packing. The Echo staﬁ wishes you: A Merry Christmas and a Happy New Year . . . and urge you to: enjoy the turkey . . . forget the books . . . go long on the slcep . . . and come back next year. Grey suit, blue suit; back with ties, shirts, socks, etcctera, My notebook, math book, Germanisay, that's plenty! anlm . . . I wonder if I should take those icceskates along . . . there Should be ice. Boy, do I remember those days when the old crowd used to go skatingl But, as Prof. Kleven said, the crowd is loosely knit and disbands readily . . . I’ll strap the skates on the outside. Now let's see: tooth-brush, soap, towels; one pair of Shoes will do... Oh, Oh, this pair of slacks will have to go on the bottom . . . and these gifts! I’m glad I had connection with the wholesale outﬁt downtownﬁthese perils presents were very inexpen- sive . . . Ugh! I have 33 minutes and 53 seconds to catch that iron horse at the Milwaukee depot! Final check! . . . perfoctl Slam down that lid: push hard; step on that lid . . . and step on it! Get those ice~skatos tied on! Now take a shower, dress, bang the old fedora pork-pie on: say adios to amigo roomrmatc . . . and we’re of! So You Gamble; You’re A Sucker! In a recent chapel talk our president dev nounced gambling as anti-Christian. We take Emphasis Week. To men only, up that battle cry and denounce gambling, not only as anti—Christian but also as anti-practical. We claim it‘s hard on the pocket-book as well as the morals and we have facts to prove it. If you gamble you're a sucker, because the odds against you are too great. Statistics show that the gambler has his best chance at roulette, and there the odds are 22-1 against him. And in the popular racket—the Irish Sweepstakes— i’t‘s 7,500,998—1. But let’s look at the facts on rackets closer to Augsburg. The football jack-pots only cost ten cents a chance, but the odds against you are 99-1. Not only that; the proprietor running this device usually sets aside a block of chances for him- self. Losses come out of his own pocket some times, but he often wins. And his proﬁts come from the dimes suckers give him. Punch boards are a tremendous source of proﬁt to the proprietor. Some of the larger boards take in as much as $250 and pay out only $100, in minute prizes. The smaller boards, seen in our vicinity take in about $59 and give out only about $11. And the lowest odds against suckers who play them are about 185-10. “Fourteen” has very favorable odds Mitward- ly—only 11-10. But those high odds are with the gambler only if he happens to be lucky enough to be winning. And the longer he plays the game, the higher the odds are against him. Nor does the propritor lose; he makes sixty per cent proﬁt in trade. So don’t be a sucker; don‘t gamble. VVlth Santa Claus pecking around the corner, no doubt you have been pondering what you should give your current co-ed. After consulting some of these darlings, 1 found several hints as to what not to give her. If you give her dowel-s, they will wilt in a few days and she will for— get you ever gave her anything. Just Around The Corner CHRISTMAS VACATION: Dec. 19—Tuesdayivacation starts with close of last class. CHRISTMAS PARTY: Dec. 18—Monday—all school party ——main building. MUSIC: Dec. 157Friday—v—Northrop Hall— Nikolai Grandan, Violincellisti with Minneapolis Symphony Or- chcstra. Dec. 17~Sunday afternooniMin- neapolis Art InstituteiChrist- mas carols sung by the Girl Scouts, in thc galleries. Dec. 197TuesdaygApollo Club— Miss L. Lehmann, soprano solo- ist7Wm. MacPhail, conductor. SPORTS: Dec. Iii—Saturday night—Armory iAugsburg vs. Luther—basket- ball, non£onference game. CLASSES: January 4—Thursday morning— 8100 A. M.—Chri:tmas vacation ends. Handkerchiefs are out because she most likely will get a box of them from cousin Bertha or aunt Susie. A manicuring set is just brooding trouble for she will take it as a hint that you think her hands are not well-groomed. Slippers are too diﬂicult to select. If you get the serviceable ones, they aren’t an exciting gift; if you get the foolish-looking ones, she can never use them. Bath salts are nice only most peo- ple take showers nowadays. Books are lovely gifts if you don’t give her one by an author she abhores or a book that she already has two copies of. Your picture is too daring a gift, for if it flatters you, she will think you're conceited; if it doesn‘t, she won't want it anyway. You might give her soap, but most likely she is allergic to the odor of pine. Sache is nice, only most gentlemen don't know what it is or how to say it, so they can’t very well buy it. It is quite safe not to consider a watch as she probably has one. Subscription to some monthly mag- azine would certainly keep you in her mind; however, you might want to avoid this later. Now that I have discouraged any gift. ideas you might have had, you are left with only one alternative, and that is to have a good quarrel so you won't have to give her any- thing. THURSDAY, DECEMBER 14, 1939 Do You Scorn The Dark Race? That Europe is not the only place where mi- nority problems are acute was pointed out in a direct and dynamic way by Robert Belton in our last convocation hour. We think that reconstruction has come de- cades too late for the American Negro, due to white egotism and selﬁshness. How can our na- tional life escape unimpaired when it ignores 15,000,000 of its citizens. America—the land that lauds the Christ of love—allows the Negro share-Cropper to die by inches. America—that boasts of its equality—makes some men ride in freight elevators and refuses to let Marion An- derson sing in Constitutional Hall because her skin is black. America—that extols its enlight- enment and claims to be in advance of the times; that scoffs at Hitler’s race ideas—continues to maltreat and oppress almost an eighth of its people. Looking at the problem from a selﬁsh point- of-view alone, America cannot disregard or evade the issue any longer. The colored ele- ments have been comparatively silent in the past, thanks to our iniquitous policy of subjega- tion; but this is true no longer. The dark race has found its voice and shortly it may ﬁnd its arm. It has capable leaders who have raised their voices—they are pleading now; they may well incite to violence in the near future. But how can Augsburg students aid in avert- ing the impending disaster? Keep an open mind. Refuse to believe the fantastic stories about “Coons” that are so widely accepted as impreg- nable truth. Support all efforts to build up the position of the Negro race in our national life. Show genuine sympathy for our compatriots and put in a good word for them at stores, ho- tels, and other places where you suspect they may be discrimminated against. Remember that more than likely the Negroes’ ancestors were in America when your grandfather was ﬁshing in the fjords of the old country. These New Books Demand Your Attention “A Faithful Guide To Peace With God," by C. 0. R0- senius is a book well worth reading. It is written in daily devotional form. The great Swedish writer, C. 0. Rosenius, is known for his strong emphasis on the Gospel message as dis- tinguished from the law. He knows the human heart as few men have known it. These daily meditations, arranged from his writings, give a complete Scriptural answer to the important question: How can a person ﬁnd a safe and faithful guide to pence with God! The book provides daily instruction in the faith that saves and devotional reading for a period of two months. It is designed to give faltering souls and troubled hearts deﬁnite assurance of peace with God. . s is Our library has recently acquired some new books worth your reading. The Echo staﬁ‘ takes this oppor- tunity to list a few of them, for your convenience. “Letters From a Hard-Boiled Teacher To His Half» Baked Son”iby G. F. Miller, “Still More Toasts"—by H. M. Muller. “World’s Great Religious Poetry"iby C. M. Hill. “Historical Atlas of the Holy Land"iby Rand Mc- Nally. “Christian Religious Education"iby A. K. DeBlois. “Training of the Will" by Johann Lindworsky. “Middletown in TranSltlon"iby R. S. and H. M. Lynd. “Three Centuries of Advance"—by K. S. Latourette. “An Introduction to Educational Psychology”—by C. R. Griffith. “Representative American Speeches”—by A. C. Baird. THE AUGSBURG ECHO Established in 1896 EDITORIAL STAFF Editor-in-Chiel . Associate Editor . Robert Krueger . Feature Page Educ Third Page Editor Spam Page Editor Radio Editor Column u Ralph Mortensen . Evemd Strum t to Associate Editor . Wesley Gulliksen Jane Somewille Vernon Bliksud . . . Synnove Stenherl onald be , Mary Ann Eye. Orley l'so n-iu Kunewlg. Al! Berg. Marjorie Skolneu, Lucille Falk. Les- er Eroman. Morris uulng. Ruben Krueger. wind. Severson. uriel Qulnbeck. Dagney Sageng. nomplnnd. Kenneth chi-non. vedt, Ruben Olson. Typists . . . . . . . . . . , . . .. Severson. Ruth Lucius neumr. Gloria Bum- . . . . . .. Marion Parbst, Cleone Both BUSINESS STAFF gunmen inn-rel- li-culuuon Mun-uh ' nut Olson . lld Ros-m mutant—Lowell Formo ..In‘v Faculty Advher . . . . . .. .N. c. Auden-non Puhllcnlom Superviler. A. sveeuen
Show less

Title: Augsburg Echo December 14, 1939
Collection: The Augsburg Echo Collection

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 07
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar sons er flyttet ut paa et litet landstykke de eier ved Arlington, otte mil øst for Silvana. Pastor Olson og familie vil bo i menighetens prestebolig i Silv ana. President T. O. Bumtvedt kom sidste onsdag tilbake fra en tur til Canada, hvor han bivånet et kredsmøte i Skudesnes menighet ved Elbow, Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cutherun Board øf Missions »■»■nr. Auøaburø bfrunaræ. MlnnåpolU, Mbin “Og nu, hvad bier du efter?” Andreas Helland (Fortsat) Hvordan skal vi. komme ut av gjælden i La os først igjen stille spørsmålet: Hvorledes kom vor hedningemission i gjæld? Og la os gi et kort og grelt svar: Vor hedningemission kom i gjæld, dels ved arbeidets nogenlunde hurtige fremgang, og dels ved bidragenes tilbakegang. Det vilde være let at påvise, at det var denne til bakegang som var den største og alvorligste ur- sak. Fremgangen på missionsmarken var kon- servativ; tilbakegangen her hjemme var voldsom, næsten ruinerende. Men, som jeg nævnte i min forrige artikel: . Gjælden står igrunden imellem os og katastrofen — tapetAv vort hedningemis- s ion sarb eide . Men nu er en del av denne vor gjæld blit over ti aar gammel; al gjælden er mindst seks-syv nar gammel. Gjennem disse år har vi just såvidt været istand til at holde balancen, men heller ikke stort mere. Ved årsmøtet i 1938 var der en gjæld paa $27,860; nu ved sidste harsmøte var den $22,185, altså bare en gjennemsnitlig årlig reduktion av $946, eller mindre end 814% Pr- aar. Skal det fortsætte slik, er der lange utsig ter til, at gjælden kan avkastes. trods alle de ind skrænkninger i de løpende utgifter som er blit gjort, og som ofte har været følt som en kine sisk fotbinding for vor mission, der har truet med at gjøre den til krøpling.^ Og nu, hvad bier vi efter? Hvem er “vi", sier du? Det er efter min mening særlig vi ældre mænd Sask., pastor Sylvester Kues kald. ug hvor kon ferenser holdtes med prestene og menighetslem- mer fra de forskjellige steder om vort fremtidige arb eide d eroppe. R e su ltatet a v konf eren sen fore- ligger endnu ikke, men vil i sin tid bli gjort kjendt for læserne. Det bur jo fru tid til anden været paa tale at foreta en del indgående forttn- dringer med vor kanadiske arbeidsmurk, men det er ikke så let at træffe det rette, og det som en helst vilde. I flere retninger er forholdene van skelige deroppe. Det er det hele arbeides vel sum haves for øie og hvad som bedst kunde tjene til Guds rikes fremgang blandt vort folk der. og kvinder, som i tyve, tredive, firti nar har været med at bære vor mission frem. Det er vi som ikke bør bie længere med at fua vor hedningemissions gjæld betalt. Hvem vet om der ikke ogsaa ved det middel kunde komme “strømme av nåde" over vort arbeide baade ute og hjemme? Ja, men vi har jo været med snu længe------- '! Ja, var ikke det godt, du? Er det ikke herlig at kunne se tilbake pan en lang arbeidsdag i Her rens gjerning — en eneste lang nuudedag i tje nesten hos ham som med fuld sandhet kan si som h|n vingaardsherre i lignelsen: “Ven, jeg gjør dig ingen uret. . . . Jeg er god"? Bure tanken paa denne nåde. som har været os bevist saa mange, mange aar, skulde gjennemstrømme os med ny varme og nyt liv. Hvad bier vi efter? Den villighet Gud fik gi os. bevarte vor mission fra undergang. Vor egen træghet var årsaken til denne gjæld. ' Hvorledes kan vi gripe saken an? La mig først og fremst si: Jeg gjør mig ikke ved disse linjer til talsmand for nogen almindelig gjældsindsamling. Paa den anden side er det min fulde overbevisning, at skal vi med vort naturlige voksende missionsarbejde bli istand til i en no- genlunde overskuelig fremtid at faa vor gjæld betalt, da maa det ske utenom det regulære ind samlingsarbejde. Disse to ting tror jeg vi ikke bør tape av sigte. Men hermed er du ogsau veien utpekt for os. Det er denne: At de ældre mænd og kvinder iblandt os som Herren har git midler, og som virkelig tror at han formaar og er villig til at sørge for dem til legeme og-sjæl, under bøn til Gud bestemmer sig for at være med at betale gjælden i form av stør re ekstra bidrag, som på den ene side skal bru kes kun til dette øjemed, og som paa dett anden side ikke skal formindske deres regelmæssige bi- drag fra aar til år. Jeg vil be mine læsere om at ta sig litt tid med ovenstående sætning. Læs den over igjen etpar ganger, saa du er sikker på at du forstarer den! Og nu, hvad bier vi efter? (Fortsat pan side 388)
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 10
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole i Rock Island hyldes det syn på dette spørsmaal som dr. Mattson forfekter. En anden lærer dernede, dr. Johnson, hadde for nogen må neder siden en avhandling om dette emne i “Jour nal of the American Lutheran Conference", hvori han fremsætter samme syn som dr. Mattson, og hvorfor han møtte en ikke netop så lempelig paa- kjending fra denne journals hovedredaktør. Re daktøren fik nemlig skjænd fra en av læserne for di han hadde tat ind dr. Johnsons essay, og re daktøren fik derved anledning til at fremsætte sin anskuelse som gik helt imot Johnsons, idet han sier han tok artikelen ind fordi det var kom met saamange presserende krav paa at den skulde optss. Dette viser også at dette spørsmål er blandt dem som i sin tid nok maa uttræskes i den lutherske kirke herover. I Europa er man så omtrent færdig med det Det vil si de har opgit teorien om en verbalinspiration slik som denne lærtes i svundne tider, især da i det syttende år hundre. Tyskerne her i landet sitter endnu i stor iltstrækning fast i den gamle teori. En teori som professorene Sverdrup og Oftedal var færdig med for over seksti år siden. Bethesda Gamlehjem, Willmar, Minn. Det nærmer sig nu til den tid da vi skal feire jul. På en særskilt måte mindes vi da ham som blev git os av Gud til frelse og evig forløsning. Oirså ved Bethesda gamlehjem ser man frem over mot denne høitid. Vi har nu henimot en 70 gamle i alderen fra 60 til 97 år. De fleste av dem er oppe og tar vare på sig selv, men mskhge er veike og dårlige og en del aldeles sengelig- • Gud har dog rikelig velsignet vort hjem og vore gamle såvelsom disse snille, flittige arbei- dere vi har. Det sidste år har på flere måter været et nådens aar fra Herren. En meget god aand råder ved hjemmet både blandt de gamle saavelsom tjenerskapet. Et par uker siden had de vi evangelist Vaswig med os for en ukes mø- har. Guds aand var nær og rørte ved hjertene. Tak for kjært besøk. Flere har spurt om Bethesda Homes,trænger menighetsfolkets finansielle støtte nu når barne- hjemmet er nedlagt. Til dette kan vi svare at vort gamlehjem fremdeles trænger al den hjælp som vort folk kan gi. Ganske mange kvindefor- c-ninger og enkeltpersoner har sendt gaver og for sikret os at de fremdeles vil fortsætte at støtte vort hjem; men vi skølde ønske at vort folk i hele Djn Lutherske Frikirke vilde fortsætte at kom- me denne gren av vort fællesarbeide tbu. Hjem- met vilde også sætte pris på om nogen vilde s end e “sheets, pillow c ases, bed sp re ad s, towels and towling." Diae åker er altid velkomne. Nu naar julen står for døren venter vi at mange vil huske på de gamle ved Bethesda Homes. Hjertelig tak, venner. Maa Gud gi eder alle en velsignet jul. Eders i tjenesten, Ing el Hovland. S'ra moruffAetene . . . KREDSMØTE Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 14
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres historie til at gi sig ikast med en »lik opgave, at reise- omkring i do norske nybyggemtrøk fra hytte til hytte, da det ikke- t -ngang var velar gjonnr-m mange av nybyggerstrøkene. Han alct ondt pan line van- dringvr her I dette nye og vidtstrakte Isnet. Men paa elen- nc muuti- kom han i samrøring med nybyggerne eller efe us hum urr lik fru darea t-gon mund paalldi-llirc historisk- danm- vltetniaor-t til frugtbar alter „g r-ng. I den ferste nybyggertid var det i-nelog tildels baade vilddyr og lndia- kjon-turv til handr-ls. -lcde-t for at ombytte sine praduk- det ofte i kvinetonyn lod at vt-rgo hjemmet og barneskok- dc! vilde ha gut tapt, krævet usædvanlige opofrelser og forfatterens Itedatt- aar . Et stort historisk banebryte-r- arbcldi- er utført og otte under uhyre vanskeligheter, ise-r Men d. -n ne dyrebare frdrtncarv — elette omfattende bidrag til vore nybyggeres historie — som historieskri veren Martin Ulvestad har skjenket os, har bragt for Iltet av snig og indta-f-ter i forhold til dø mange utgifter, og her har han delt skjebne meet mange andre banebry tere ejennem tidenes løp, nam har git til efteralegten en •'lor kulturskat. Hvor mangl- har ikke for eksempel lest store indsats i norsk litteratur. Nu er Ulvcstad gammel og nedbrutt ekter nesten ct krreln-s og vort kalka historie- i Amerika. La on derfor i takncmlighi-t fer hvad han har git oa, vise ham vor paaskjønnelse i hano livsaften. 7128 Glenridge Way, Seattle. Wash. En kjæk liten gut En dag kom lille Tom ind i en butik. Kjøprgjtn- den saa paa ham og spurte: "Haa. småen, hvad skal du ha idag?" “Aa, jeg vilde spørre — kan jeg faa arbeide litt for Dem?” “Du arbeide for mig? Hvad kan en slik liten cn som dig gjøre da? Du kan jo ikke ae over di- “Aa jo, det kan jeg — og så vokser jeg saa fort. Bare se her — kan jeg ikke se over disken?" Han strakte sig paa terne. Kjøpmanden gik til den anden side av disken: “Hm — jeg tænkte jeg maatte ha forstørrelses glas for at se dig, men naar jeg kommer riærmere ser jeg dig kanske uten.” “Aa, jeg er ældre end jeg er stor til," sa gutten. “Folk sier jeg er svært liten efter alderen. Men nu har mor ikke nogen anden end mig, og idag så jeg at mor gråt fordi hun ikke hadde flere penger igjen — og jeg har ikke fåt nogen fro kost idag. ” \ stan var på gråten. "Det skal nok bli råd med det," sa kjøpman den, m ens han st ak fingeren i v estelommen. “S e , det vil hjælpe, tænker jeg." “Tak skal De ha, men mor vil ikke at jeg skal tigge eller ta imot penger som jeg ikke har gjort noget for. ” “Jaså," sa kjøpmanden, “men hvor er far din “ Han gik til sjøs med et dampskib. Skibet blev borte, og vi har ikke hørt noget fra far." "Jaså! Men du er en kjæk liten fyr, og la mig Han ropte paa en av betjeningen og snakket med ham en stund. Derpå vendte han sig til gut ten og sa: "Se her, gutten min, gå til den be tjenten der og fortæl hvad du beter og hvor du bor, og spring saa hjem og fortæl mor at du har faat en plads til ti kroner uken. Kom igjen man dag morgen, så skal jeg vise dig hvad du akal gjøre. Her er tre kroner i forskud. Jeg skal trække dem fra paa første ukeløn." Lille Tom fo r ut av døren som en pil. Benene haps berørte næsten ikke den dårlige, gamle trappen som førte op til mors stue. Han sprang ^ over gulvet, klappet i hændene og hoppet op og ned og ropte: "Mor, mor! De vil ha mig, og jeg akal få ti kroner uken! Her er de første tre kro- ner, mor. Nu behøver du ikke gråte med, for nu er jeg blit mand i huset!” "SI MIG, ER DE DATTER AV GUD?" En liten barfotet gut på ti år stod foran et vindu i en skoforretning i New York. Han ry- stet av kulde og saa med længselsfulde blikke på de mange støvler som var utstilt. En dame kom kjørende i sin elegante bil op over gaten. Hun fik øie på den fattige gut og bad chaufføren stanse bilen. "Hvorfor staar du her, min gut, og ser så al vorlig ind i vinduet?" spurte damen. “Jeg holdt netop på at bede Gud om et par støvler," svarte han. Straks tok den venlige dame den fattige gut ved hånden, gik ind i butikken og spurte eieren om han vilde la en av sine betjenter gå i en for- retning og kjøpe 6 par strømper til gutten, og dette blev gjort. Så bad buir om et fat vand og et håndklæ. Da dette var bragt tilveie, tok hun gutten hen til den bakre del av butikken, bøide sig ned og våket hans føtter og tørret dem med haan$elædet. Da betjenten var kommet tilbake med strøm pene, trak hun et par på hans føtter, kjøpte et par gode støvler og pakket de øvrige strømpene ind i et stykke papir. Idet hun leverte pakken til
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 08
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet,...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet, for ikke at tale om andre land, er det bare en brøkdel som nogen kan kom- me saa nær at de kan danne sig et begrep om ind holdet. Intet levende menneske kan følge med i alt som skrives og utgis. Det mua derfor gjøres et utvalg, for det er da ogsaa indlysende nok at det er nødvendig for enhver, som vil og kan i no gen grad følge med, at kjende noget til hvad som foregår og skrives om. Og i denne masse som en nok kan komme i no gen slags berøring med er det atter bare en Ilten part en kan læse. og læse med utbytte. Ved denne tid av året er bokmarkedet rikt. Fra hostkanten til juletid tilkommer det meste av høker. Blader holder jo paa at komme hele tiden. Når nu her skal nævnes lift av det som er kommet os nær de sidste maaneder av bøker og undre publikationer er det dermed meningen at henlede opme rksomh eten paa hvad vi tror vil g i vederlag for utgiften og møson, i god forstand vær e værd h vad det koster. Forst vil vi nævne juleheftene. Av sådanne er det ogsaa mangt, saa det blir nødvendig at gjøre utvalg. Av egne utgaver har vi som læserne er kjendt med "Christmas Echoes". Av disse er allerede »olgt en hel del. men det er endnu mange igjen usolgt. Dette er -et Luther League foretagende. Heftet er ogsaa iaar redigert av pastor Sverre Torgerson, prest i Morris, Mjnn.. og det er nu som for et vakkert utstyrt og indholdsrikt hefte. Omslaget har en originaltegning av Mr. Orrin Pederson. Heftet har ikke maanedskalender, da det ikke er anlagt som almanak, men det har ar tikler dels om vort arbeide og dels opbyggelige stykker av almindelig interesse. Det koster 25 Så har vi "Kristelig Folkekalender". , Denne er vel kjendt. Den er på norsk og indeholder en almanak og mange vakre fortællinger og små stykker. Den redigeres ogsaa iaar av pastor J. Ringstad, prest i Northwood. N . Dale. Det er vel ikke nødvendig at nævne indholdet i enkeltheter. Alt er nyt og interessant, vakkert utstyr, og trykt paa godt papir; så er, det navneliste over pre- ster.i vor kirke og oplysninger om vore institu- t inner, slikt som folk gjerne vil ha ved hånden til enhver tid. Ogsaa denne koster bare, frit til- sendt, 25 cents. Av andre julehefter kan nævnes de to store som utgis av Augsburg Publishing House, Min- neapolis. Det første og ældste er "Jul i Vester- heimen", som Mr. A. M. Sundheim har utgit i tn lang række av aar, vistnok nærpaa 30 år, mens han var bestyrer av forretningen. Det er lian nu ikke længere, og han har av helbredshen- syn maattet gi op den slags syslede Men heftet iaar er like godt, om ikke bedre end før. Det er redigert av “Lutheraneren'^ redaktør, pastor Herman E. Jørgensen. Indholdet er kristelig-op- byggelig. Fortællinger og skisser, digt og andre småting. Og så er det ogsaa helsides pragtbil leder i samme stil som de Sundheim pleide at sætte ind, men av noget forskjellig motiv. Heftet er i det format man kjender fra de større musik- ark. Det koster $1.00, frit tilsendt. En kjærkom men julegave sikkert nok for alle som har inter- esse for norsk forfatterskap og sprog. En vakker hilsen til vort folk herover fra forfatter Falk- berget med billede pryder første side. Det andre juleheftet fra samme forlag er "Christmas". Dette er redigert iaar av forret- ningens bestyrer, Mr. Randolph Haugen. Det er rigtig et kunstverk i tekst og billeder. Helsides billeder av samme størrelse som de i "Jul i Ve- sterheimen”, men naturligvis helt forskjellige. Her er gjengivelser av kunstverker av berømte kunstnere med sujetter fra julens historie og an- dre interessante ting. “ Christmå” har vundet sig ét navn vidt utover og nævnes og beskrives i tidsskrifter og blader fra mange steder rundt om i vort land. Det vil være en pryd for ethvert jule- bord. Koster en dollar, frit tilsendt. Alle disse fire julehefter kan man få hos Lu- theran Free Church Pub. Co., Minneapolis. Hvis nogen er tvilraadig om hvad de skal finde paa til julegaver er det råd med det. Ved siden av ovennævnte gode åker burde et aars abonne ment på Folkebladet ogsaa sikkerlig være kjær kommen. Det kunde nævnes allerede nu, at ut- over vinteren må Folkebladet utkomme med et jubilæumsnummer, eftersom det da vil være 60 aar gammelt. Dette tænkes git historisk indhold og ekstra størrelse. Alle som har nogen interesse for vor fortid vil ikke undlate at sikre sig et num mer. flette vil naturligvis fåes av alle abonnen ter srkn betaler aarsprisen. Hvorfor så ikke la Folkebladet for et år bli din julegave til en ven og kjending som du vet ikke har det? Det er 81.25 for et helt år. Det vil bli sendt gavekort til vedkommende herfra.
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 15
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg er barn av den kjære Gud i himlen, og han har sendt mig hit for at gi digdet du bad om." , Hvorledes gear det ? Med Augsburg Park? Det er lang tid siden vi hørte noget derom. Har de av Frikirkens med lemmer som kjøpte lotter bygget på dem og bor der? Er der flere lotter at faa kjøpt og hvad er Svar: Ja, nogen har bygget. Det er endnu lot- ter til salgs til meget billig pris. Det var på tale at bygge kirke og organisere menighet derute paa den vakre plads, har det blit noget av? Vi har ikke været derut paa man- Svar: Jo, det er baade frikirkemenighet og kirke der. . Det var os fortalt at da Birkeland kjøpte det stykke land, var det for at flytte Augsburg Se minar ditut, da der var for liten plads hvor det var, da der ikke var rum nok ti lat bygge noget mere paa den gamle grund. Nu har et nyt hus blit bygget og de fortæller os at der er endnu rum for et hus til, så nu biir der vel ingen flytning av. Hvad skal .der saa gjøres medz Ausrsburg Park? S.A.K. Svar: Byggetomter sælges. 20 acrea er avsat for Augsburg at gjøre med som man synes bedst. Der er plads paa Augsburg blokken for mindst en større bygning til. NY BOK VED MRS. THOMALLY H. ANDERSON Under titelen "Memories Of An Old Town" har »Iro. Thomally H. Åndeman, cn so-rer av Wilhr-lm Pt-Ue-racn, skrevet 23 skinner fra Mandat, Norne, aom ntlop ,-r ut kommet paa forlag av The Friend Publishing < "mpnny. ha. Lutheran Free Church Publishing Cmipany. ' KRISTELIG FOLKEKALENDER jMnwv For at imøtekomme Dem vil BOKHAN- DELEN i The Luth. Free Church Pub- lishing Company holdes aapen hver aften til kl. 9 fra den 15de til den 23de december. t r l i l l i l
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 06
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo knapt to timers kjøring mellem. Det har de senere år flyttet ind til Williston en del frikirkefolk som er uten menighetsforbin- eielse hvor de bor. Blandt disse og andre som ikke tilhører nogen menighet der i byen vil pastor Rundstrøm arbeide. Grund er kjøpt hvorpå kir ke vil bli opført snarest mulig. Prestehuset i St. Petri menighet ved Bonetrail er flyttet ind til Williston og plasert paa en av de to kirkelotter. På den anden staar det et mindre hus som er utleiet. Indtil videre holdes møtene i leret lokale. Det hersker fuld forstaaelse med den andre lu therske menighet i byen. slik som det bør være, og det tør håbes at det hellere vil bli samarbeide mellem lutheranene der end nogetsomhelst i ret ning av opposition. Det synes at være mark nok. Arbeidet henimot organisation av menighet er be gyndt, men endnu ikke avsluttet; listen for teg ning av medlemmer ligger endnu åpen. Må saa Herren lægge sin velsignelse til så det begyndte arbeide kunde i sandhet bli til hans navns ære og mange mennesker til frelse! I Mora, Mimi. , e r altså den forandring fore- iraat at ny prest er kommet dit. Kandidat Clarence Larson, Grand Forks, graduent fra Augsburg College og teologiske avdeling, begyndte betje ning av disse menigheter i september. Han ordi- nertes et par søndager derefter med pastdr O. Rogne, kredsens formand, da ordinater, pastor C. J . Carlsen, var forhindret, og med bistand av prestene Johansen og Dable, N. C . Anderson og J: O. Grindland, Minneapolis. Det er besluttet at Knife lake menighet, som i mange år har holdt sine møter i en liten kirke fire mil vest fra Mora, men hvis medlemmer har bodd i og omkring Mora, skal nr^ flytte ind til byen med sine møter og kirke skal bygges der. Menigheten har byg- getomt for kirke i byen og prestebolig blev byg- get på den under pastor J. A . Pedersons virk somhet. Søndagen 3dje december var det i an ledning flytningen til byen med arbeidet ep pas sende ceremoni i det gamle kirkehus. Da de pre ster som før har betjent kaldet bor så langt bor te kunde de ikke godt komme og delta, som ønske lig hadde været Pastor Pederson er jo i Faith, S. D„ og pastor Hustoft er på vestkysten, Asto ria, Oregon . Men andre var med, deriblandt pa stor H. C. Cåpersen, sekretær for indremissio nen og pastor Larson som ledet møtet og læste en k*t historie av menigheten. Den blev stiftet 40 år siden. Prester som har betjent siden er: Johan Hanson, Claus Morgan, O. Hustoft, Theo. Jensen, A. 8torve», J. A . Pederson og nu Clarence Pastor J. A. Stavne//, som i manae aar har be tjent menigheten i Ballard (en del av Seattle) og sammen med den også Richmond Beach, Wash., sluttet for et par år siden sit arbeide i Ballard, men har fortsat med betjening av Richmond Beach indtil i august. Siden har menigheten været betjent av pastor Rudolph H. Larson som nu betjener menigheten i Ballard. Dette er dog at betragte som en midlertidig ordning. Det er hensigten at prøve at få oparbejdet marken i og omkring Richmond Beach, så prest kunde bli ansat i det strøk. Imidlertid er den ordning som er truffet for nærværende den bedste som fore- lå, og det er glædelig at både pastor Larson og menigheten i Ballard er villig til at hjælpe mis- sionen paa denne måte indtil noget andet kan bli gjort for stedene. Pastor Stavney har slut- tet aktiv virksomhet som prest, men er med hu- stru bosat i Ballard, hvor de har flere av sine barn boende. I Ellensburg, Useteli., hvor menigheten betje nes av pastor R. H. Hansen, holder man på med at utvide kirken og bygge basement under Fen. Kirken er så altfor liten at noget måtte gjøres med den. Man tænkte først på at bygge ny kirke, men det fandtes at være et noget for stort foretagende for nærværende, og så blev det til at det skulde bygges til. Dette vil. slik som pla nene er, nok være tilstrækkelig i nogen år. Det planlægges dog saa at bygningen siden yderligere kan utvides uten at forandre meget i den oprin delige plan. Menigheten har prestehus på kirke- få nogen av disse steder er church extension fondet trådt støttende til. Hadde midlene ve- ret forhånden vilde fondet jo kunnet gjort mere. Kvindenes Missionsforbund, som arbeider for dette fond, har bedt nogen av vore prester som er kjendt med indremissionsarbeidet at skrive nogen stykker om dette og da særlig med henblik paa kirkefondet. Det Haabes dette også vil gjøre sit til at øke interessen for denne gjerning så ve l som i nd remission en i almindeligh ele Disse specielle artikler vil bli sat ind i en egen spalte eller avdeling. Tak skal kvindene ha for dette tiltakog tak også til dem som vil hjælpe med Pastor T. C . Knutson som i nogen år har be tjent menigheter ved Mason, Wis„ er nu flyttet til Montevideo, Minn., hvorfra han har fåt kald til
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 09
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans navn er Peng Fu. Det er utkommet paa Augsburg Pub. House forlag en biografi av denne mand, skrevet av An drew Burgess. Peng Fu er i femtiaars alderen, har været kristen og missionær for sit folk i mange aar. For omkring tyve aar siden stiftedes Den Lutherske Kirke i Kina. Den bestaar nu av ca. 53,000 sjæle. Over denne kirke er Peng Fu præsident. Nu reiser denne mand omkring her i landet og præker for amerikanerne. Han kan litt engelsk, men taler kinesisk. Tolk følger da sta- dig med. Blandt os har missionær Arthur Olson tjent som tolk. Nævnte bok gir denne mands lev- netsløp. Og det lyder som et eventyr. Det beret ter om endnu et mirakel som er skedd derute i hedningeland ved forkyndelsen av Jesu Kristi evangelium. 128 sider med mange fotografier av personer og andre billeder. Heftet omslag. Det koster 50 cents, og faaes i Lutheran Free Church En ny bok av dr. Ole Hallesby er utkommet paa Augsburg Pub House's forlag. Dens titel er " Religious or Christian" (“Religiøs eller kriste lig"). Dette er en bok for idag. Kanske aldrig før i den kristne kirkes historie har et religiøst kaos hersket som idag i de såkaldte kristne land. Et nyt hedenskap trænger sig ind i Europa og andre steder. Den gamle grund er svækket. Den middelalderske kirke med > paven i spidsen var (og er) en blanding av religiøst og kristelig til sat med en mængde bent ut hedenske begreper, som i den grad har forvansket den oprindelige kristendom at den knapt eæt kjende igjen. Nye religiøse teorier, som inter har med Kristus at gjøre, proklameres av de styrende i staten, og det forlanges at det skal forkyrtdes i kirkene. Hallesby sætter ut fra skriften grænsen mellem det ekte og falske og lærer læseren at finde lin jene. Boken er paa 200 sider, godt indbundet og koster en dollar. Oversættelsen er her som tidli- gere.utført av pastor Clarence J. Carlsen. Nogen tid siden utkom på Augustana Book Concern, Rock Island, III ., e n ny bok, Christian Ethics, av lærer ved det teologiske fakultet der steds, dr. A. D. Mattson. Det er en lærebok i etikken for teologiske studenter især, men ogsaa for colleges. Det som utmerker denne bok paa 280 sider er dens letfattelighet. Her er den kri stelige etik fremsat og beskrevet i dens hele om fang, men uten den forvirrende omstændelighet en så ofte må kave sig igjennem i deslike ver ker. Boken er fængslende læsning. Den gir for klaring på mange dunkle spørsmaal i gudslivet paa en måte som virker tilfredsstillende. Be handlingen av det ondes oprindelse, for at nævne en ting, er såa grundig og klar som den vel kan lindes i så kort omrids. En ting som særmerker dr. Mattsons bok er forfatterens forståelse av det sociale problem. Han stiller sig fuldt sympa tisk overfor den nye opfatning av dette spørs maal og fremholder klart og sterkt ut fra skrif ten, bande det gamle og det nye testamente, fra Jesu tsier og liv saavelsom profetenes vidnesbyrd, ut de social^ opgaver ligger ved menighetens dør og banker paa. Han sier saa stort et ord at det er hans oprigtige mening at det nye testamente er mere sociologi end teologi. Det er naturligvis sandt, miar disse to betegnelser forstenes rigtig, og vi kan ikke se det anderledes end at dr. Matt son har forståt dem rigtig. Han har ingen bruk for en totalitarisk stat likesaa litt som en totali- tarisk kirke. Han forkynder simpelthen den gam le, gode sandhet at kristelige principper skn! ved forkynd elsen træ ng e gjennem og gjennemsy re det menneskelige .samfund. Han skiller således lag med den traditionelle e ur opu-isk-luthvrskc kvietisme og mener at kirken skul være aktivt indstillet overfor sine sociale pligter. Et kolik pint hovedavdelingene fortæller os meget »m indhol det: Efter en grej indledning kommer, som purt I, “The Basis of Christian Ethics”. Herunder lte- handles The Theological Postulate, som beskriver åbenbaringens væsen. The Scriptural Postu late, som behandler åbenbaringens maater. Han behandler her bl. a. verbalinspirationsteoriene som h an helt fork aste r. — The Anthropological Postulate, som h andler om menneskets pe rson u g dets gudsforh old. The Sotcriological Postulate, om frelsen. Anden hoveddel handler om “The Content of the Christian Ideal”. Her behandler han “the highest good”— the Kingdom of God. etc. Christian virtue and duty. The Christian's relation to God. The Christian's relation to self. The Christian virtues in relation to fellowmen. The Christian’s duty ilj the realm of family rela tions. The Christian's duty in the realm of the state. Og endelig: The Christian's duty in the realm of the church. I et tillæg handles om skils misse og fødselskontrol. Boken er en omredaktion av foredrag holdt i klassen. Det er trygt at si at de studenter som har sittet "under dr. Mattsons kateter nogen aar vil ha faat et ganske andet syn paa flere av en kristens etiske opgaver end det er mulig ut faa un der den k onventionelle frem stilling a v disse Men derfor kan boken ogsaa anbefales prester til hjælp i forkyndelsen, da den vil vække tanker og gi inspiration til mange både taler og præ kener. Boken vil være en heldig veiledning i etisk-socsole spørsmaal som menigheten idag staar overfor. Dr. Mattsons bok burde ligge mer
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 13
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne form for kristelig arbeide. Derfor maa alle sande kristne Imidlertid stiller dette os også en alvorlig op gave. For det er ikke nok hverken at være tak nemmelig eller interessert i ord bare; det maa ytre sig i gjerning og sandhet. Jeg tror en meget effektiv maate hvorpå der kan virkes for diakonissesakens fremme, er at søke at gi denne vakre lille bok den størst mulige utbredelse, og især da at lægge den i unge, tro- ende kvinders haand. Hvem vet om den ikke kun de bli til et sædekorn hos mange, og vokse" op og bære frugt til evig liv, og til hjælp for ledende m ennesker. Kjender du ikke nogen, for hvem den vilde være en passende julegave? Kanske den kunde hjælpe dem til at finde svar pua det spprsmnnl som ofte er saa vanskelig at svare pua for du unge: Hvor vil Gud gi mig arbeids|>lnd.s i sit st o re rike?. Anthrax Htilaml. Finker Jakob Martlnumwn, Fkkefjord i Tjddsun* sum ddt virkvli/vr, kor "han Jakob i Fjnn-n” ,,-,,rw--r omkring 80 kg. krinste- mu-kk -r. tinn hur altiil va.-r.-t on hjortegod og haamlfust kur.
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 04
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret,...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret, hvor vinen var opbevarkj for at læske sine læber. Den deilige vinsnrak fulgte med gutten da han forlot hjem met og kom ut i verden og hans vel gik til byens vinkjeldere istedenfor til alteret. Tilslut blev han en slave under drikkens indflydelse. En nat han hadde drukket op alle sine penger og blev utka stet fra vinkjælderen, fik hans fortærende tørst efter vin overhånd og hans tanke gik til alteret med altervinem. ltnn brøl ind i kirken og ved hjælp av et tændt talglys fandt han veien til al- tervinen. drak det han kunde og tok endel vinflu- sker med sig ut i skogen: men han forglemte talg lyset, som han hadde tændt og placert paa en træhylde i alteret. Mens han faldt døddrukken i søvn ute i skogen vedblev talglyset at brænde indtil hylden, alteret og hele kirken stod i lys Hamme. Næste morgen stod kun en mur igjen av det prægtige gudshus, som i næsten tusen år har været centrumet for gudsdyrkelsen for saa mang foldige g e ne rationer. Den første drik hadde gjort sin virkning. En ting mand og et gudshus i vrag. Lam Vivestad i "Reform". En alvorlig nat En ung student i Amerika var paa reise hjem fru universitetet. Pan veien tok han ind paa et vertshus. Verten sa til hum: “Det gjør mig ondt. \i har bare et værelse tilovers. Det støter op til et sykeværelse. Derinde ligger cn ung mand for døden. Der er kun en tynd væg imellem. Jeg vet ikke om De vil ha det!” "ha, det generer mig ikke," svarte studenten. Han kom iseng. Men det var ham umulig at falde i søvn. Han hørte nu saa tydelig der\ sykes stormen og jamren og sykepleierskens skridt. En underlig uro kom over ham, han skammet sig over det. Han kaldte sig ellers fritænker — til forældrenes store sorg. Hans far var prest og hadde glædet sig så meget til at sønnen skulde bli det samme. Han husket farens dype sorg og morens bønner og taaVer, da han sidste gang var hjgmme i ferien og bekjendte for dem at han ikke kunde tro der var noget liv efter dette. Han kunde ikke bli rolig, ikke bli den tanke kvit: Derinde lå der en for døden! Han skam met sig over sin uro. “Hvad vilde Ellison tænke om han vidste hvordan mit hjerte banker? Det er da ogsaa tøapelig. Jeg har jo ingen ting at være ræd for.” Ellison var en av hans universi- tetskammerater. — Det var ham som især hadde fåt ham ind i fritænkeriet Inde paa den anden side av væggen blev den sykes stønnen svakere og svakere, og endelig blev det ganske stille. Men han kunde allikevel ikke falde i søvn. — Natten syntes aldrig at ville ta Endelig kom morgenen. Da han kom ned, spurte han verten, hvordan det stod til med den syge. “Han er død, stakkar; lægen sa nok at han ikke kunde leve natten over." “Vet De hvem han er?" spurte studenten. “Aa, det var en student fra universitetet i Providence, han blev syk paa gjennemreisen. " Det gav et sæt i den unge student — han var frg samme universitet “Fra universitetet i Pro vidence! Hvad het han da?" — “Ellison," svarte verten, “kjender De ham?" — “Ellison!" utbrøt den unge mand som lynslagen. — Det var hans ven, den ven, som hadde ført ham ind i forneg- Der gik mange timer før han kunde dra bort. Hele veien hjem lød det i ham: “Død — og hvor dan? Fortapt, fortapt!" Hele hans stolte byg ning var faldt sammen. Han kom hjem som en helf anden — sønderknust, fuld av anger, knuget av sin syndeskyld. Den gamle far hadde et kjært arbeide i de følgende dage — at holde Guds for- jættelser frem for sin søn, indtil denne fandt fred i troen paa Jesus. Den unge mand blev siden en av det forrige aarhundredes store missionærer, “Lirmas Apo- stel.” Hans navn var Adoniram Judson. (“Dagen" .) dlutetftløenrr.... Det findes ikke en mere passende jule gave end en bok iled et kristelig indhold.
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 03
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset over midt- væggen. Den opløftede haand måtte kunne vise hver eneste tilhører veien til det himmelske fæ drel and. Længe efter denne presten hadde forladt taler stolen, blev jeg staaende og stirre derop. XJbe- videt hadde jeg en følelse av at han snart måtte vise sig paa ny. Jeg trængte at høre mere. Men saa forstummet sangen. De sidste orgel toner døde også bort. Forsamlingen opløstes og forsvandt. Da måatte jeg gaa. Ute paa den åpne gate undret jeg mig over at menneskestrømmen kunde bevæge sig i denne verdslige rytme. Folk spøkte og lo. Jeg hadde været like ved himmelens dørtærskel og kjendte fremd eles de g uddommelige t on er i mit indre. Jeg hadde gaat hjemmefru som et uomvendt ver densmenneske. Nu hadde korsets ord gropet mit hjerte, og jeg vilde for evig høre Herren til. San store ting var foregant med mig ! den ene timen. Jeg vil aldrig hverken se eller høre min sjæle sørger oftere. Fan dage efter blev jeg kaldt hjem til min mors dødsleie. Engang vil jeg bringe ham mit hjertes tsk fordi han lærte mig at vandre paa den trange vei som fører til livet. Nu er han for flere år siden gnat ind til sin Herres glæde. Mens jeg venter paa gjensynet, dukker denne rike oplevelses gudstjeneste frem igjen i min sjæl. Min sjæl lov Herren, og alt hvad i mig er love hans hellige navn! — Bør vi ikke forvente at slike undere sker uten prædikantens vidende ogsaa idag? Og skal vi ikketrodet?—A.K.i “ForF.ogII." Alkoholfri altervin “ Den alkoholfrie altervin vinder indpas over hele landet. Den alkoholfrie vin som departemen tet har godkjendt som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over det hele land. Den har væ- ret benyttet ved flere større nadverhandlinger. ” Dette er et utdrag av et norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som kalder kirken i Norge “Moderkirken," burde i særdeles het lægge merke til dette fremskridt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjæmper mot de beru sende drikkes nydelse utenfor kirken; men prak tiserer, nyder og velsigner den berusende alter vin indenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket skriften er enig Sat når nadveren blev indstiftet bruktes kun viTMsom var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødernes “Passover Mål”. Vi vet alle at Jesus var ingen overtræder av loven. Han sier selv, at han ikke kom til jorden for at ophæve loven, men for at opretholde den. Hvorfor brukes ugjæret brød og gjæret vin ved nadveren? Er det ikke to motsæt- Den gjærede altervin er en arv fra den gamle gudelære, som gik over til katolikkene og ifra dem til lutheranerne. Nu, når Våren kommer og tusener av unge, mænd og kvinder, skal kon firmeres og motta den første nadver, tror jeg det er en hellig pligt for os kirkefolk at ta denne an støtssten bort fra vor kirke. Jeg overvar en kon firmation, hvor presten holdt en gripende forma ningstale til de unge, hyori han sa: “Sky de be rusende drikke, ta ikke den første drik, selv om det er en liten dråpe. Indprent i eders hjerte hvad der staar i bibelen: 'Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i bægeret. Til slut skal den bite som en slange og hugge som en hugorm.’ ” * Straks efter talen indbød han disse unge til al teret og gjorde det motsatte av hvad han netop hadde advaret dem imot. Trykket alterbægeret til deres læber og bød dem drikke den berusende vin, som bibelen sier skal hugge som en hugorm osv. Montro hvad slags indtryk diase unge fik ur kirken og dens tjener? Jeg vet hvad der hændte mig, da jeg gik til alters første gang efter at far og'mor hadde advaret mig imot den første drik. Jeg fik et dypt sår i mit hjerte, der likesom blev oprevet ved hver altergang. Men satt kommer jeg til at huske pan hvad Jesus sa: "Herre, tilgiv dem; ti de vet ikke hvad de gjør!" Vi kirkefolk kan ikke trøste os med dette og fortsætte med denne humbug. Stsar der ikke og- saa i skriften, at det er bedre at hænge en kvern- sten om halsen og sænke dem ned i dypet end at la dem forarge Guds smaa? Den kirke vi tilhørte i Norge var bygget i det Ilte århundre og var en av Norges ældste og vakreste kirker. Et rigtig kulturhistorisk minde som ikke kan erstattes med penge. Kirketjeneren, som hadde med altervin at gjø- re, var en oprigtig kristen og ivrig avholdsmand. Hans søn blev opdraget i et hjem, hvor rusdrik- ken var banlyst. Naar han gik med faren til kir ken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betragtet faren fylde alterbægeret med den deilige, petiende vin. Altervinen var opbevaret i alteret under laas og lukke. Sønnen gik med brændende længsel efter den dag han blev kon firmert og fik læske sine læber med den deilige drik. Endelig oprandt dagen og vinens deilige
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 05
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt om mine egne oplevelser paa indre missionsmarker., saa kan jeg gjerne gjøre det, om det kan være til noget gavn. Men da jeg ikke husker hvad jeg før har skrevet om den sak, er jeg utsat for at nævne saadanne ting som tidli gere har været skrevet om i Folkebladet. Men dere får ikke ta det saa nøie med det. En anden ting er, at det vistnok er en alminde lig opfatning, at tale eller skrive om sit eget ar beide og sine egne erfaringer ikke hører med til , ’ god tone", men er heller betragtet som bevis for, at man “tænker høiere om sig selv end man bør tænke.” Det er rimelig at det er denne slags heskedenhet som er årsak til at vi næsten aldrig faar se et ord fra mange av vore indremissions- prester i vore kirkeblade. Jeg har somme tider tænkt paa, mon hvorledes det vilde ha været med interessen for vor hednin gemission, om vore missionærer skulde ha været saa beskedne og stiltiende som vore arbeidere paa indremissionsmarken er? Det er vore arbeidere for de forskjellige missioner, som kan oparbeide interessen for vor mission bedre end nogen anden kan gjøre det. Men det er noget vanskelig at få interesse for en sak, som man ikke faar vite no get om , uten e nga ng imellem gjennem missionens sekretær. V Personlig er jeg ikke bekjéndt for at være sær lig "beskeden” hverken i tale eller i skrift. Har altid været noget av en ''leobinn’’ eller “rough- rider”, om man vil; — karme litt i slegt med “manden i vakttårnet" på det område. Man kan jo ikke godt være anderledes end man er. Og kanske det ikke er til nogen synderlig skade al ha nogen faa slike mennesker iblandt os ogsaa. Jeg kan derfor uten nogen skade på mit navn og rygte godt tale og skrive om mine egne ople velserjog erfaringer både den tid jeg var i vor indremissions tjeneste og ellers, dersom det kan være til nytte for nogen god sak. Skal først få nævne, at den tid jeg reiste ut på missionsmarken, saa var det en noksaa al- mindelig opfatning i Frikirken, at dersom en kandidat eller prest av en eller anden grund ikke fik kald fra ældre menigheter, så burde vor in- dremission — sende ham paa missionsmarken, ti der måtte han ialfald være god nok. Vor indre- mission led ikke så litet en tid av denne misfor- staaelse. Er det noget sted Den Lutherske Fri kirke trænger alvorlige og dygtige arbeidere, saa er det paa indreniissionsmurken. Og særskilt i' den tid da de forskjellige kirkesamfund stod nok- så skarpt imot hverandre var det omtrent umu lig at gjøre nogenting, dersom presten ikke hadde nogen synderlig gave til ut præke ulier evne Iil at omganes med folk privat, saa han kunde vinde folkets agtelse og kjærlighet som press. Vi måt te jo omtrent utelukkende arbeidt- iblandt tindre sumfund.sfolk eller ogsan blandt saadanne som al drig hadde tilhørt nogen luthersk menighel. Som eksempel kan nævnes, at av de ca. 260 fa milier, som blev samlet ind i de 10 menigheter nom jeg en tid betjente derute, -mn var det kun en liten brøkdel som nogen gang hadde tilhørt en frikirkemenighet. Nu <-r det kanske liti anderle des, da Den Lutherske Frikirke har vundet mere une rkjendelse iblandt v ore kirkeav - delinger. Kan kanske nævne, hvorfor jeg. mot skik og brusa reiste ut paa indrumiusionsmarken efter til jeg var over 50 aur gammel; folk syntes nok ut det var rart. Vel, årsakfen var jo den, at jug straks efter at jeg blev omvendt lil Gud. kom jeg til at arbeide som reisende agent kor Folkebladet ute i ny-settlementene, mes t lang s Shcyemré og Goose River. Der fik jeg anledning til at se, hvor pålidelig hjælpeløse og forkomne “som faar. efor ikke hadde hyrde”, vort folk var derute, og dot var derute jeg besluttet mig til nt bli prust, run Vorherre kunde bruke mig i sin tjeneste, ug lovet at gaa der, hvor han vilde sende mig. En Guds lykke var det, ut jeg httddc anledning lil at læse og studere Folkebladet, ellers hadde jeg vist al-' driski kommet til Augsburg; fordi jeg tik høru saa megét stygt både om Sverdrup og Oftedal, og om "Konferensen", som nogen av de værste kjtr.se- lere som Amerika hadde. Men tiår jeg var færdig fra Augsburg, saa vilde prof. Sverdrup og Hoyme, den tid Konfe rensens formand, absolut at jeg skulde gaa til La Crosse, Wis., hvor der var et par prostekald le- dige netop den tid; og jeg tænkte, at natir jeg kunde lægge ansvaret flaa bestyreren av un pre steskole og på formanden av et kirkesamfund, så måtte jeg vel selv være ansvarsløs. Men jeg slap nok ikke så let fra det! Jeg kunde aldrig bli rigtig tilfreds i min prestelige virksomhet for- end jeg i 50 aars alderen endelig reiste ut paa missionsmarken. Var derute i det nordvestlige hjørne av Nord Dakota i næsten 10 år. indtil Board of Home Mission kaldte mig til at arbeide i en litt anden retning. Og jeg har aldrig været saa glad og tilfreds i min prestelige virksomhet, som jeg var ute på indremissionsmarken. Og la mig faa si til dere yngre prestebrødre: Det er ingen ting som gir slik tilfredshet i arbeidet som at faa tro at man er der Vorherre vil vi skal være.
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 11
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og menighet for velsignet mote. KREDSMØTE FOR DULUTH KREDS holdtes i Nidaros, Ashland, tra 17de tU 19de november. Dot var ct meget godt mote. Begyndte paa fredag efter middag med præken pan norek nv pustar Regnt- fra Du luth. Om aftenen indledning av samtaleemnet, 1 Kor. 3, 11-10, af pastor Freeman Sveom, Superior. Kredsens Kvindernes Missionsforening motto lordag eftermiddag. Hadde don glæde da at hore et miaaions- foredrag av missioner Mrs. G . C. Vågenes fru Mada gaskar. Efter møtet en. selskapelig otumle — Aftenen Ul la paetor J. A. Johansen fra Moose Lake, Minn., over Søndag formiddag høimeosegudotjeneste ved kreelafor- mand, pastor Johansen. Sang av menighetens kor og solosang. — Søndag eftermiddag ungdemostevne. Der var bvaøkende fra Trinity, Duluth, St. Paul, Superior og fra Mason, Wis. Vod siden nv musik av besøkende ung dom talte pastor Sveom ever: “Youth is good building material". Prof. Anderson fra Augsburg Seminar gjordi- nogen korto bemerkninger. — Efter bespisning i “thu bisement" fortsattes motet. Johansen og Sveom talte avor: "The test of fire". Koret santr. Pastor Houjeom talte tilolut. Sam menighctonn preot takket han for det Vi blev ogsaa mindet om dødens alvor og håbet om hcrlighuten hisset. Mm. Axel Johneon var just slumret lnd efter lengere sykdom. Hun hadde veret ct aktivt medlem av Nidaros menighet; blev 42 aar gammel, vor datter av Mr. og Mrs. Jacob Ydi-røtad, oam er gut foran. En yngre søster, Miso Telma Yctcroind, døde i mare d. a i ungdommens lyse vaar. Uro. Axel Johnson — Alfa Vetoratari — indgik i ægtvskap mod Mr. Axel Johnson, henriv, samt 2 søstre og 3 brødre. Sørgegudstjcncste-n heldteo i Ashland onsdag don 23de. Pastor John A. Hou- kem forrettet, talte gripende erti Guds aldrig avilrtondc kjærlighet. Flere mindokranoar til missionen eg andre- Olcmod, ct veid av biomaler, jordfæstelse foregik paa Moland gravgaard, Mason, Wi^ “Derfor kun fremad i Joau navn, sil gaar det og hjemad tillige, da er hver glæde og hvert ct savn et trin pas vor himmelstige.” “S TØRST ER K JÆ RLIGHETEN” Den skotske evangelist Donald Ross, der og saa arbeidet blandt indianerne i Dakota i Nord Amerika, fortæller: “Jeg har et litet lommetør klæde. blot et tarvelig stykke bomuldstøst som i sig selv ingen værdi har, men som for mig er en skat. Jeg har nemlig fåt det av en gammel in dianerkvinde, som nu er omvendt og elsker vor Herre Jesus. Da jeg forlot hendes hjemegn, rak- te hun mig det under taarer og sa: "Det er alt, hvad jeg har at gi. Vil De ta imot det? Naar De ser paa det vil De mindes mig!" Det var skjæn- ket av hendes hjertes kjærlighet, og just det gir hendes foræring sådan værdi for mig” Nogen ord om vor indremission Vorherre i sin nåde velsignet ogsaa vort lille virke, saa at endog flere troende lagdes til menig hetene derute. Og det er jo det som er hovedsa ken og hensigten eller manlet for vort frikirke- lige arbeide både pan missionsmarken og andre steder, at vort folk vindes for Gud og hans rike. At der den tid var særskilte strabnsser og trængsler forbundet med arbeidet ute i ny-scttle- mentene kunde jo ikke undgåes. — Større strøk at fare over og næsten ingen veier; sutt det hænd te noksaa ofte at vi i mørke eller snestorm kjørte vild paa prærien. En julenat kjørte jeg vild i flere timer og kom om natten endelig ind til Bernt Kristoffersen, en ungkar. Han syntes vist ikke det var den mest beleilige tid at faa besøk av presten, men var dog snil nok til at gi mig halvdelen av sengen sin for resten av natten. En gang jeg skulde pnn.en juletræfe.sl en kveld, kjørte jeg ogsaa vild og kom endelig ind til Miss Rudser, en 70-aarig pike, som ogsaa boddu paa sit “homestead”. Det var gnistrende koldt og hun hadde ingen stald for mine hester, og maatte der for ut igjen, men ved Guds underfulde styrelse og beskyttelse kom jeg endelig frem til juletræ festen efter at de vur færdige med juleprogrnm- En anden gang jeg hadde været paa en begra- velse ca. 30 mil fra mit hjem blev jeg omringet av en voldsom præriebrand. Jeg hadde hørt eller læst om, at den eneste maate at redde sig paa i et sådant tilfælde var at sætte varme paa prærien rundt sig, så man kunde ha en avbrændt Muk ut staa på, når varmen nandde en. Jeg ledte: i alle lommer efter fyrstikker, men fandt ingen; kjørte • saa op siaa en bakke, hvor der var mindre græs og varmen derfor ikke var fuldt saa voldsom, og når varmen nærmet sig, satte jeg hesten i fuldt nrsprang imot varmen, og når den stellet for varmen, så gav jeg den ct par kraftige slag av pisken og hesten hoppet over varmen og vi var Vi hadde mange sådanne oplevelser de første nar vi var derute, og jeg har nævnt disse enkelte tilfælder ogsaa her for at vort folk kan se, hvilke strabnsser missionsprester hadde at gjennemgaa i “pion eertiden” . Mine nærmeste nabojircst er var Hans O. Helseth, som bodde paa sit “homestead” 4 mil nord for Tioga. Hans lille hus var bcklædr med jernplater en 3-4 fot op fra jorden for ut be skytte sig mot en præriebrand. Edward Erick son bodde i Ambrose og Tangvold budde slant sig ned i et litet daarlig torvhus en halv mil sydøst fra det nuv ær end e W estby.. Jeg besøkte ham li e re ganger, og naar jeg tænker på hans hustru og deres barn, som maatte leve i et saadant hus i
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 01
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung...
Show moreDjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung kvindes det flere aar. kirkebesøk, og de følger denne gudstjeneste fik En søndag kveld, da for hende. Fortællingen gir ikke bare et billede de nogen plan for mim ' den tyske tilstrøm ning til en kjendt præ dikants talerstol, men ogsaa et indblik i den ene tilhørers sjæleliv. Derfor lar vi hende selv “Jeg var kommet fra mine forældres lille fre delige hjem på landet og ind til den forholds vis store by Stuttgart. Uagtet mor gav mig al- . vorlige formaninger med ' på veien, levde jeg helt ubekymret for min frel se og var uten Gud. Jeg ■ elsket verden og dens | lyst. De fattige glæder den slengte til mig, mot tok jeg som et rov. For mig gjaldt det om at fastholde alt som kunde tilfredsstille fomøielses- trangen, såfremt det ikke overskred en be- stemt moralsk grænse. Livet begyndte paa et eis at smile til mig. Jeg blev hushjælp i en fami- lie. Både herskapet og de mange gjester gav mig stadig mere smak på livets forfængelige glæder. Jeg fik ofte frf og hadde rik leilighet til at stifte bekjendtskap med anden ungdom som Naar kcmmer Guds rike? elindag e advent n, Lulgs 17, 20-30 stret, utvortes skikkelse. Dat er ikke bare vanskelig. Skulde det allikevel vatre si Iremstillc Guds rike- i utvorte ru aarsak til jcrietendommuns w >t fremtrædende? Kr det virleei Likesom ingen kan paa det oør si: De-r or o Guds rike saå ilt- kun pt-kv fra hedenskapet. vi kristne-, at vi har sluttet fremstille Gud i utvortes «kikkel. -c . Vi har i Iro. Det er dot eten(temmeliga ved krii-U-nda vorteohet. Jo*" more sanselige, jordvendte, m listiske vi blir jo mere av utvortes skikkt-I-e vor vi tor Gud» rike. Er det «nselighi-lc lægger nlørret over vore øine? End om vi ble rene av hjertet, kanske- et da skulde "ae" m live t. Pan denne munte gik eg mot sædvane ikke had fritimer, lik jeg besøk av en veninde som hudde været borte fra os en Til at begynde med lu jeg merka til noget nyt og fremmed som vår kommet over hende. Fpr hun hadde sagt ut ord, kjendte jeg mig bande bedrøvet ok glad. En bølge av heftige nng.st- fornemmelser fyldte mit "Du ser saa underlig ut, Marie. Skynd dig at fortæl hvad det er!" "Aa, du kan nok ikke forstå det, Agnes. Idag morges gik jeg til kir ken og hørte en andagt av kapellanen L. Hof- . ticker. Noget slikt har jeg aldrig.i mit liv hørt før. Mens han bad, syn tes jeg himmel en h oldt pan at uapne sig. Gud selv steg likesom ned foran mit ansigt og blev stående midt i kirken. Presten fortsatte med at be og sluttet endelig med et salmevers som jeg sakte gjentok for mig selv for bedre nt kturné beholde det. Imidlertid mistet jeg sidste strofe, som var den vigtigste av alle. Bare hun vilde
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 16
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve vil helbrede skab, kløe, fnat, Prairie or Seven Year* lud I nogen faa dagør. Har leurert tueener i de vidner- SS aar. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov, Bon 775. Cooperstenrn, N. Dak. Folkrhladrta trlr/on er: GENEVA 1819. Reduktértn* hol,g: 1620 llth At*. S. Telefon: Geneva «4HR Den Lutherske Frikirkes emtredsmænd t Plages ikke mer 0» daarlig mive aaalenge egte linfrø- ekstrukt fra Østerøunoomag-aiin« I Stockholm er at faa. Dette middel helbreder maveoyrdommer. saaoom daarlig fordaieloe, daarlig arførtng og dermed følgende svimmelhed, mat- hit, tryk I maven, arien for brystet, søvnløshed, m. m . Høilig anbefalet. Pris pr. pakke $1.20 . MRS . J. HAL - VARSOM, 1481 Adams St N. E„ 11, ■ Minneapoliø, Minnesota. — Canadian Agent. M . Bergman, Erskine, Alberta, Augsburg Seminary AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger faaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minn. Grand Forks Deaconess Hospital Siloah Sjømandsmission ■csss The Enger Funeral Home Amnoa omTelmu^e ^_____ grant street at park ave. «Le QrSga: It L Enger Undertaking Co.
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 02
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi,...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi, i hvilken kirke præker denne pastor Hof- acker?" spurte jeg Iltt modvillig, men ikke uten inte ress e. "Han taler i St. Leonhards kirke. Men du må komme i god tid. Ellers faar du ingen plads. " Søndagen efter gik jeg tidlig avsted til kirken. Det var ikke av lyst til ordet. Jeg var helt død i overtrædelser og synder. Min dype fordærvelse kjendte jeg ingen ting til. Enda mindre begrep hadde jeg om naaden og saligheten i Kristus. Bare nysgjerrighet var det som drev mig. Da jeg kom ind i kirken, var alt stille og tomt. Ved en søjle sat der to kvinder. Det var hele me- nighetsforsamlingen. Ganske forsigtig og uvant med al kirkeskik våget jeg mig hen til den ene og spurte om det ikke var der pastor Hofacker s kulde præke. “Det tror jeg neppe," sa hun. “Kirken er jo Halvt ærgerlig tænkte jeg med det .samme at gaa min vel. Men da gik den ærværdige klokker gjennem kirken, og jeg vilde ikke vække opsigt ved at bryte skik og bruk. Endelig kom der en liten tyk, gammel mand op paa prækestolen. Hans person tiltalte mig ikke. Den brede, schwabiske dialekt gjorde et ubeha gelig indtryk paa mig. Prækenen i sig selv for- stod jeg ingen ting av. Den forekom mig utåle lig lang, og derfor blev amen dens lifligste ord. Da jeg gik hjem var jeg ærgerlig over den bort- kastede formiddag. Mit hjerte har været en un- derlig skapning. I ren troda over at det første farsok var slaat feil, sa jeg med en gang: “Om otte dager idag til besøker jeg paanyt gudstjene sten i St. Leonhards kirke. Nu er jeg bestemt p^ at høre Maries prest!" I ukens løp tænkte jeg ingen ting mer paa det te. Men da søndagen kom, våknet lysten paanyt. Jeg tænkte paa Maries ord: “Aldrig har jeg hørt nogen be slik som denne prest," sa hun. Da jeg nærmet mig kirken, behøvde jeg ikke af spørre hvem som skulde præke den dag. Store mængder var'samlet baade inde og ved alle dø rene. Ved høflige ord og mange anstrengelser frem gjennem den tætpakkede forsamling til jeg stod like foran prækestolen. At se presten var den gang vigtigere for mig.erid at høre ham. Kirken var nu så propfuld av mennesker at også gangene var optat. Den store skare skapte en fortættet spending, en følelse av våken sjæls- tilstand under gudshusets høie hvælv. Salmesan- gen lød derfor sterk og kraftig, ledåget av orge lets dype og alvnrliæe toner. Endelig kom den Herrens tjener aom hadde - sat mig i en slik uvant foVventning. Og med ham oprarittt ogsaa den nåde ns time som blev avgjø rende for min evige ålighet. Jeg hadde aldrig set en slik prest. Allerede hans ydre væsen gjorde et dypt indtryk paa mig. Med mildt og rolig blik trådte han frem for me nigheten som en der netop var vendt tilbake fra Guds eget aasyn. Ydmyghet og kjærlighet, fred og harmoni, nidkjærhet og sandhetsmod lyste ut fra hans ansigt. Ordet gik som et tveegget sverd gjennem hjer tene. lngen kunde komme unda. De skarpe, aan- delige våben slog ned syndens bedrag og hjer- tets vanart. Hovmod og forfængelighed egen ære og vantro blev trukket frem i dagslyset. Gud være lov! Før jeg vidste at forsvare mig, trængte dette tveeggede sverd også gjennem mit hjerte. Guds aand gik ind til min sjæls løndom med sin lampe. Jeg opdaget noget avskyelig i det som før hadde været min glæde. Mit hjerte blev en skive, og prædikanten en skarp skytter som altid trake Jeg var nær ved at forgå av skam og forfærdelse, da han med mørke, men ånde far- ver skildret syndens vederstyggelighet i mit liv. Taasene strømmet nedover mit ansigt, og jeg følte ydmygel sen un d er G uds vældige ha and. Lo vens forbandelse blev i dette øieblik forvandlet fra at være en død teori fra barndommen. Nu måtte jeg erklære mig skyldig i alt det som Guds ord og mit eget hjerte anklaget mig for. Men en ting blev saa underlig. Kan nogen for klare mig grunden ? Midt under følelsen av mit hjertes skam og angst hadde jeg det på en måte godt. Den nid kjære sjælesørger holdt fremdeles på at sønder- slaa min samvittighet med Guds ords vældige hammer. Allikevel søkte jeg ikke at komme unda. Tvertimot. Det kjendtes som en lindring at bli dømt. Jeg hadde fortjent alt sammen og meget Da presten pludselig paa sin kraftige måte begyndte at vidne om Guds store kjærlighet til syndere, blev hele mit væsen likesom hensmeltet i vemod. Det var liflig at lytte til, men for store ting at ta imot. Men saa fik jeg Jesu lidelse og død malt slik for mit blik at jeg saa det hele levende. Det hel- lige og dyrebare blod.blev utgydt for min skyld og i mit sted. Mine dype sjælesår fik kjende dreaper av den kostelige balsam fra Golgata kors. Der stod en læge over mig og forbandt mit søn- derrevne indre med den guddommelige naade og barmluertighet. Ja, pfet var en uforglemmelig stund. Når jeg tænker tilbake på prædikanten, ser jeg en skikkelse som overvældet av kamp og møre var kommet til Golgata og sank ned ved Kristi kors, hvor han fandt sit yndlingssted. Verden i
Show less

Title: Folkebladet December 06, 1939, Page 12
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik,...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik, og nogen faa nar efter bar vi ogsaa den opofrende bror ut fra det samme hjem. Bande pastor Helseth, Erickson og Tangvold har forlatt arbejdsmarken her; kun denne gamle “prestekroken" her gaar endnu hernede. Men vi prøver at synge: “Snart er vi hjemme og staar for tronen, hvad gjør det da om solen har os brændt. ” Dette faar være nok for denne gang. Chr. “Og nu, hvad bier du efter ?” Men her mna jeg lægge noget til, ellers kunde der gjøres uret og afstedkommes en skade. Det er dette: Det maa selvfølgelig ogsaa stå yngre missionsvenner frit for at være med at faa gjæl- clen betalt. For dem skulde netop dette være en drivende kraft, at det kanske er den første gang de stilles ansigt til ansigt med en stor, hellig op gave, en opgave som kalder paa os alle til at gjøre vort aller bedste, en opgave som sikkerlig kan bli en tik kilde baade til glæde og til velsignelse. Og nu, hvad bier du efter? Det er ikke min sak, heller ikke mit .ønske at diktere hvorledes det skal' gjøres. Men kanske jeg kunde faa lov til at peke paa nogen veie og måter, hvorpå det kan gjøres. Særlig skal jeg nævne tre, og jeg skal nævne dem i den orden, at den efter min mening bedste plan kommer først. Men naturligvis glemmer jeg da ikke, at den bed ste måte kanske ikke altid kan la sig gjennem- Jeg vil da først nævne det likefremme kontante bidrag. Det er selvfølgelig altid det grateste. Men her kommer den vanskelighet, at selv fqjk som staar sig godt har ikke altid nogen større kontant sum på .haand eller i bank. Og hvem kjender ikke til fristelsen til saa at si at kjøpe sig fri ved et mindre kontant bidrag, naar et større bidrag trængtes? Da vilde det kanske være be dre, at den enkelte bestemte sig til at dele sit bi- drag i fire eller seks halvaarlige indbetalinger, med det fonftet at kan det hele betales før, saa skal det bli gjort. Den anden maate er den såkaldte “annuity plan". Med den hænger det slik sammen: Der er dem som har en del penger "som de har ute paa rente, og denne rente er en vigtig del ah deres indtægt, det de skal leve av. Skal de nu gi en større sum, så blir der saa meget mindre rente. Der er da anledning til, at de kan gi denne sum til missionen mot at de får tilbake en rimelig aarlig rente, slik som man blir enig om. Dette er en maate at gi pan som er blit ganske almindelig især blandt amerikanske imissioner og kirkesam- Den tredje maate er den testamentariske gave. Der er den forskjel mellem at testamentere f. eks. 5500 og at gi denne sum efter “the annuity plan,” at efter den sidstnævnte plan er der ingen fare for, at der vil opstå vanskeligheter, naar ens bo kommer i skifteretten. Missionen har allerede faat de midler som var tiltænkt den. Vistnok maa missionen betale rente av pengene mens gi veren lever, men når de er brukt til at betale gjæld, .saa slipper man jo renten paa den kant. Ved selv at gi pengene, istedetfor at testamentere dem slipper man ogsaa en ofte tung arveskat. Men selvfølgelig er det ikke hermed hensigten at fraraade nogen at gjøre testamente og deri at betænke missionen med en gave. Det er jo altid kjærkomment og av stort værd. Ovenstående henstilles nu til deres overveielse hvem Gud får minde om deres anledning og an svar. Maa han få lede os til med villig hjerte at arbeide mens det er dag; natten kommer, da in gen kan arbeide. Og nu, hvad bier du efter? Fra Dr. Dymes er der kommet brev, hvori han meddeler, at han er blit noget sterkere. Imidler tid hører han litet paa det venstre øre og slet ikke paa det bøirhv Pastor Quanbeck overtok allerede tidlig paa sommeren opsynet med Benenitra di- strikt og har vel nu ogsaa måttet overta opsynet med Manasoa distrikt. Alt dette ved siden av skolearbeidet. La os forene vore hjerter i inder lig forbøn for arbeidet og arbeiderne. Og la os ikke'glemme at bede Gud om, at han vil drive ut arbeidere i sin store høst — og saa om villighets aand til at være med at støtte arbeidet med vore bidrag. NY BOOK "They Followed Hint" er titelen paa en ny bok, dels forfattet dels samlet av N. N. Rønning og Wilfred Lien. 94 sider, i vakkert omslag og med flere vakre billeder. Pris 50c. I godt bind $1.00. Faaes ved henvendelse til Deaconess Home and Hospital, Minneapolis, og hos Lutheran Free Church Pub. Co., Denne lille, smakfuldt utstyrte bok er blit utgit i anledning av Diakonissehjemmets femtiaars jubilæum. Den indeholder ikke bare en hel del værdifulde og interessante oplysninger om vort eg et diakoniss eRjem fra dets lille begyndelse for femtiAar siden, men ogsaa om diakonissesakens opkomst og utvikling i forrige aarhundre. Og mere end det; den gir en kort og grei oversigt over det kristne barmhjertighetsarbeide fra apo- stelkirkens dage og nedover til vor tid.
Show less