DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 I en av klyngene støtte jeg paa en kvinde som var noget ilter av sig. Hun formente sig paa. at det kunde ikke være nogen retfærdig Gud som styrte begivenhetenes gang i verden. Hvis Gud virkelig var Gud, så måtte han gripe ind bunde... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 I en av klyngene støtte jeg paa en kvinde som var noget ilter av sig. Hun formente sig paa. at det kunde ikke være nogen retfærdig Gud som styrte begivenhetenes gang i verden. Hvis Gud virkelig var Gud, så måtte han gripe ind bunde her og der og sætte alt i ret skik. Det var, for eksempel, ingen mening i at nogen skulde lide slik som hun baddo gjort i årevis av gigt, nerve lidelser og meget, meget andet. Nei, alt var galt og retfærdighet fandtes ikke paa jorden. Litt senere blev jeg ledsaget ind i huset til et lite værelse indenfor det rummelige blankskurte kjøkken. Borte i en seng langs væggen, nær et vindu med utsigt over fjorden, lå en mager, av- bleket kvinde. Et sælsomt drag laa over hendes fine ansigtstræk og hendes aasyn lyste av him- melsk fred og stille glæde. I fjorten år hadde hun halvt ligget og halvt sittet opreist i sengen — helt hjælpeløs. Men aldrig hadde hun været ensom. Gud var altid nær og mange venner som besøkte hjemmet kikket indom til hende. Hun hadde derfor saa meget, usigelig meget at være taknemmelig for. Aa jo, hun var nok ikke helt fremmed for fristelser og anfektelser hekker. Men hun hadde sandet apostelens ord, at “eder er ingen fristelse paakommen, som mennesker ikke kan bære, og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristel sen og dens utgang saa I kan taale den." (1 Kor. Sommeren var endnu ikke forbi. Men høsten var ikke langt borte, ti løvtræerne var så småt begyndt at skifte farve. Jeg saa ikke den rikdom av brilliante farver, som træerne her i Minne- sota ifører sig efter den første lette frostnat mot slutten av september eller begyndelsen av okto ber. Men det vår nok til 1 kjende det gnag av vemod og længsel som gjente rører sig i sjælen mot høst. Sammen med en stor skare av missionsvenner tot jeg i Forbundssalen i Oslo. Vi var .samlet til missionsfest. Ikke mindre end 16 missionærer stod færdig til at dra ut til Kina og Manchukuo. Nogen for første gang, andre for anden eller tredje, gang. Der var forskjelligex talere. Dcr- iblandt ogsaa en yngre mand, som skulde til Kina for anden gang; men nu måtte han la sin bu stru og fem-årige datter bli igjen i Norge paa grund av krigens herjinger paa mlssionamarken. Han tilstod at det kjendtes som noget av et of fer at dra ut denne gang og la sine kjære bli igjen. Forleden dag hadde han ståt i vedskuret og hugget ved. Saa kjendte han noget som drog i thaien sin. Det var denydeilige lille tulla hans. Hun stod der alvorlig med spørgende blik og en- delig kom det ut: “Far, er du glad i mig?" “Ja vist er jeg det," svarer han. “Far, elsker du mig mer end kineserne?" Hvad kunde saa faren svare? Han luk hende paa fanget, trykket hende tæt til sit hjerte, og sua godt som han kunde fortalte hun om Guds kjærlighet til en falden verden. Og denne Gud Fader, som var saa god og kjærlig mot alle og som ikke vilde at nogen skulde fortapes, han had de bedt ham gua ut til kineserne og fortælle dem det glade budskap. Og Jesus selv httdde Invest ut være med bande ham som reiser og dem som biir igjen hjemme. "Det Gud lover, det holder hitn ogsan,” sn han. "ti Gud er trofast." Det var ute på Atlanterhavet en mandags formiddag mot slutten av september. Den fug- tige, kolde høstvind blaaste ubarmhjertig og bøl getie slog hunnit mot baaten, stut sjøsprøiten stod høit tilveirs. Promenadedækket paa “Columbus" var indhyllet i seilduk til værn mot veir og vind. Mens jeg spaserte frem og tilbake blev jeg stan set av en ældre dame av fornemt utseende. Hun spurte mig om ikke jeg var den prest som hadde forrettet gudstjeneste igaar formiddag. Jo, jeg var nok det. Da maatte hun snakke- med mig. for hun var en troende og det trodde hun at ogsna ySnu fortalte hun. hvorledes hendes mund, som hadde været prent i det nordvestlige Tyskland 28 aar, var vandret bort snart 2 aar siden. Nu var hun paa r eis e til Chicago f or at besøke sin eneste datter, som var gift der: men hun skulde hjem igjen fil jul. Hun kunde ikke være længere borte fra nit eget fædreland og sin egen kirke nu, ritrar .s a a, meget stod paa spil. Det var en gjærende tid mest fremtidsmuligheter og haab, mentu hun. Den troende menighet, tut hun, var sig bevist at gjen- nem trængslerne døptes den med ildduub fra det høie, og ut av trengslenes Ild vil der fremstå en . menighet renset og helliget Herren. Hun talte med hellig begeistring og glød paa tunge. Jeg spurte hende saa, hvad grund hun hadde for en slik tro. Da sa hun: “Forfølgelser og trængsler har aldrig tat livet av Guds menighet. Tvertimot, den vokser' sig nitid sterkest i mot- gang. Videre, Guds løfter staar urokkelig fast. Hør hvad apostelen forsikrer os om: ‘Han skal styrke eder indtil enden, stut 1 maa være ulaste lige paa vor Herre Jesu Kristi dag. Gud er lrt>- faxt. ved hvem 1 biir kaldte til samfund med hans søn JesusTCristus, vor Herre.'" (1 Kur. I, 8-9 .) Efter at jeg lykkelig og vel var kommet hjem fra den lange reise slog jeg en dag op min norske bibel og understrok det 9de vers av det 7de kapi tel i den 5te Mosebok. Dette vers lyder slik: “Saa vtf da, al Herren, din Gud. han er Gud. den Trnfa xl e Gud," Show less
DjVu hidden text layer kl II I iss I I Folkebladet, Onsdag, Lys og herlighet Andreas Helland. “Her staar vi nu i flok og rad om dig, vort skjønne hjerteblad" synger vi i en vakker jule salme, som især finder gjenklang hos barn og barnlige sjæle. Jesus er hjertebladet, midtpunk tet i al sand... Show moreDjVu hidden text layer kl II I iss I I Folkebladet, Onsdag, Lys og herlighet Andreas Helland. “Her staar vi nu i flok og rad om dig, vort skjønne hjerteblad" synger vi i en vakker jule salme, som især finder gjenklang hos barn og barnlige sjæle. Jesus er hjertebladet, midtpunk tet i al sand juleglæde. Han er livsnerven og sol- strålen i alt som • virkelig eier julens hellige stemning i sig. Og når vi nu igjen skal læse juleevangeliet og ellers alt det som vort nytestamente fortæller os om hin første jul, da ser vi mennesker staa i flok og rad, ja endog en himmelsk hærskare av engler slutter sig til dem. De ogsaa er med i den ring som sluttes om ham som blev i krybben lagt. Få, om nogen, av de mange som er med i den ne rad og danner et ledd i kjæden, virker saa sympatisk paa os som gamle Simeon, oldingen som tar barnet på sine armer. Han hadde ven tet saa saart og saa længe paa at skulle faa se Herrens Salvede. Vistnok hadde han faat løftet om at skulle få se ham, førend han skulde se døden. Men dagene og aarene svandt, han lutet mot graven, og endda hadde han ikke faat se løf tet s opfyldelse. De r meldte sig ve l uro og tvil, tvil paa om han kanske ikke hadde hørt feil, tvis på om tidens fylde endelig var kommet da Gud vilde komme sin pakt ihu som han hadde sluttet med fædrene. De hadde jb ogsaa ventet, men som det så ut, forgjæves. Skulde det gå slik med Simeon ogsaa? * Der hadde vel ofte væreffltro; men idag er der en uro av et andet slag end vanlig. Han maa op til templet. Noget drar ham, en mægtig anelse. Og lydig går han. Men i templet er det intet usædvanlig at se. Hvad var det for en magt som drog ham? Var det bare hans egen længten? — han hadde dog kjendt det som en Aandens til skyndelse. Da kommer den store stund i gamle Simeons lange liv: “------- da forældrene førte barnet Je sus ind for at gjøre med ham som skik var efter loven, da tok han ham paa sine armer og lovet Gud og 8a: “Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter dit ord; for mine øine har set din'frelse som du har beredt for alle folks aasyn, et lys til aabenbarelse for hedningene, og en her lighet for dit folk IsraeW Et lys og en herlighet — det er de store sand- heter som brænder sig dypest ind i gamle Sime ons sjæl. Det folk som sitter i mørke og døds skygge, skal nu faa se et stort lys. Og Israel, det 20de December, 1939 397 foragtede, trælbundne Guds folk, skul nu bli om- strålet av Herrens herlighet. Det haab skal nu bli til virkelighet, og ikke bare det: opfyldelsen skal bli sun meget herligere, end løftet, at det igjen skal bli sandt: Ikke halv delen var mig blit fortalt. Det kunde jo slet ikke bli fortalt, fordi det er det som øie ikke har set, pre ikke har hørt, det som aldrig opkom i noget menneskes hjerte, det som Gud hnr gjemt for dem som længter efter Israel« forløsning. Simeon hadde fåt se løftenes opfyldelse-, og dermed var uroen, ufreden, tvilen som snit ofte hadde meldt sig, helt forsvundet. Nu var han og- s^a færdig til at flytte, for nu kunde han Hytte i fred. Hans ord er ikke en bøn om nu at fan Hytte herfra, men meget mere en tak til Gud, som har gjort det slik for ham ut han kan faa flytte i fred. naarsomhelst reisebudet kommer. Det er ikke spørsmaal om tiden for flytningen, men om må- Saa var herligheten ogsaa blit Simeon tildel i fulgt maale Og ikke bare det; han hadde fåt klart for sig det som er og maa være alle vtiukne Guds barns store, tunge byrde: Hvorledes skal det gaa med de millioner som sitter i mørke og . dødsskygge? Jesus er lyset for dem: i hans lys skal også de vandre. Mørket skal avinde, dagen s kat rinde. Men hvorledes? Kanske vi kunde svare pau dette spørsmaal slik: Der levde i Guds folk like fra Abraha ms d age a/et hellig løfte, hvis midt punkt var dette: I din ætt skal alle jordens slag ter velsignes. Det er sandt, det sikter til Jesus. Men er der ikke også noget mere derved? Saa sandt som det er, at i Guds Søn skal alle jordens slegter velsignes, saa åndt er det ogsaa, at i Guds folk! Guds barn, skal alle jordens slegter velsignes. Herom har Jesus sagt: "Om nogen er min tje ner, han følge mig." Og her er det sandt, ut "vil du dele med ham aftenfreden, da maa du følge ham i middagsheten. ” Maa Gud gi os alle en rigtig god og glædelig jul med frelsesjubel for ham som kom for at være lys og herlighet for alle vor jords lidende og stridende barn, hvis de faar vite om ham og vil motta ham. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December. 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen liultsrran Board of fBtasiun» Glædelig Jul! Paa Lutheran Board of Missions' vegne, saavel som paa mine egne, ønsker jeg herigjennehr at si en hjertelig tak til alle menigheter,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December. 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen liultsrran Board of fBtasiun» Glædelig Jul! Paa Lutheran Board of Missions' vegne, saavel som paa mine egne, ønsker jeg herigjennehr at si en hjertelig tak til alle menigheter, foreninger og enkeltpersoner i Den Lutherske Frikirke som saa velvillig har ofret for vort hedningemissions- arbeide i det svundne aar. En særskilt tak til prestene for al tilskyndelse og opmuntring de har git. Det kommer jo saa meget an på prestens indflytelse også paa dette omraade. Vi har hat et godt aar, selv om vi nok kunde ha ønsket at kunne række litt længere frem. Hjertelig tak a llesam men. Ogsaa ønskes alle en rigtig god og velsignet jul og et godt nyaar i Jesu navn! Fra Madagaskar kommer den gode underret ning at Dr. Dyrnes er meget bedre, og at ogsaa pastor Molvik, som likeledes har været haardt plaget av feber, er i god -bedring. Gud være tak for sin usigelige naude mot os alle! Andreas Helland. ladrenussionsmete,Aagsburgs70aarige festdag Det hadde sig slik at ■ Sydøstre Minnesota In dremissionsforening — væsentlig en lægmands forening — kom til at hdfde møte i Wanamingo lutherske menighet den samme dag som Augs burg College og Seminar Stiret 70 aars fest. Dette møte i Wanamingo skuleqf ha været holdt tidli gere, men paa grund av et jødemissionsmote. som var berammet i Kenyon samme søndag, blev in riremissionsmøtet utsat og kom derved til at bli holdt paa Augsburgs festdag. Dette er betegnende. Wanamingo lutherske menighet er et halvt aar ældre end Augsburg og har steat i forbindelse med skolenenden dens til- I professor Georg Sverdrups Samlede Skrifter i Udvalg, afgivne ved professor Andreas Helland, læser vi: “Den første norske presteskole i Ame rika (Augsburg Seminar nemlig) “var bygget med det bestemte maal for øie at være et arnested for det kristelige liv, som Gud hadde vakt ved sin Aand i det gamle land" (III, 26). "Ingen større velgjerning er nogensinde vederfaret det norske folk end denne Hauges virksomhet” (III, 25). “Hver gang der er blit vækkelse i kirken, er det ogsaa blit nyt alvor og ny iver med denne .sak hos de kristne, at de måtte prøve at faa no gen med sig paa livets ve!" (III, 371). "Der be høves en menighetenes frigjørelse blandt os, som væseptlig er det samme, som vi ogsaa kalder væk kelse” (II, 18). " De n norsk e lægmandsvirksom- het begyndte med Hauges omvendelse og dermed vitinekald, den 5te april 1796” (II, 289). Uthævelsene av ordene vakt og vækkelse er del vis av nedskriveren av disse linjer for at lægge vegt jtaa at med ordene vakt og vækkelse forstod prof. Georg Sverdrup det som almindeligvis for ståes med det uttryk blandt norske folk nuur det er tanke paa kristelig vækkelse, en opvåg nen ved Guds almagts nuadekald og omskapende magt fra aandelig sovft og død til et nyt levnet i Jesu Kristi tro. Meningen var at prest og lægmand skulde ar beide haund i haand under Guds aands ledelse for at opbygge “Judas steder" (Es. 14. 26). Mod andre ord: at arbeide for en kraftig og gjennem- gripende vækkelse. Naar vi nu tænker paa at Augsburg blev byg get for sat den norske vækkelse skulde ha vei <>« virke i det nye land," at det 70 aar efter skolens grundlæggelse holdtes et lægmandsstevne i en ae de menigheter som har hat og fremdeles har be tjening av prester utdannet ved den skole, at av byens to lutherske menigheter er Wanamingo Lutherske Menighet den eneste som til denne tid har indbudt en indremissionsforening til at be,Ide møte i dens midte, da vidner det om to ting: Endda stuar Augsburg i pakt med sin fortid,"og Show less
DjVu hidden text layer II I II! I Folkebladet ET BLAD FOR MENIGHETEN OG FOLKET 1 Du skal kalde hans navn JESUS; for han skal -frelse sit folk fra deres synder. Matt. 1,21. \ Ain staf? 59de Aargang 20de DECEMBER 1939 Nummer 25
DjVu hidden text layer i-' julepyntet staar hjertets s ALTAR BRASSES jblbjr^^rJ ’ypllS S**t£ W.&E.SchmidtCo. X.E.M . Salve Skab Solve Til helbred« økab, klø«, fnat, Prairie or Scran Yearo Itch i nogen faa dager. Har kurset Sendt pr. pent for 12.10 hver. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov,... Show moreDjVu hidden text layer i-' julepyntet staar hjertets s ALTAR BRASSES jblbjr^^rJ ’ypllS S**t£ W.&E.SchmidtCo. X.E.M . Salve Skab Solve Til helbred« økab, klø«, fnat, Prairie or Scran Yearo Itch i nogen faa dager. Har kurset Sendt pr. pent for 12.10 hver. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov, Box 775, Cooperstown, N. Dale. • x THrotoorest ntArtn „ . AUGSBURG SEM The Luthdun IlA^e^ Folkebladet TUI LUTHERAN 01 ti Herren ind vll tll eder træde og overbringe sin bedste glæde. Og det er glæden i underbarnet har magt at løfte en nynd-forgangen Med alle engles og frelates tunger, mi under himler, det festlig runger: At Guds er æren og hans er freden og ellers intet er stort herneden. i ir Cttaui ^Morgan, treneg>rtetloi^" . d 0*0*10SATIOU8KOUITKBN Plages ikke mer av daarlig mave saalænæe egte ltnfrø- ekstrakt fra Østenundamagaiinet i Stockholm er at faa. Dette middel Augsburg Seminary daarlig fordøjelse, daarlig arføring og dermed følrende svimmelhet, mat- bet, tryk i maren, irien for brynet, søvnløshet, m. m. Højlig anbefalet. Pri« pr. pakke $1.20. MRS. J . HAV VARSON, 1481 Adam« St. N. E.. 11, Minneapolis, Minnemau. — Canadian Agent^M. Bergman, Eralcine, Alberta, Lutheran Deaconess Home and Hospital Telefon: Geneva 4 Den Lutherske Frikirkes embedsmand AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS m Katalog og andre oplysninger faaes ved et tilskrive *°* Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home ALDRRDOMHIIJEM Bethesda Homes i Mæt-uø 1 ZSStSSl Pensionsforeningen Grand Forks Deaconess Hospital orand roens, te. das Pmtlåtee. valgor eotv otM les., amond^Oetmo. .. .PneMont aae$Trea»ar.r gghargisS Slloah Sjømandsmission 110 Cherr, 11- SåttI«. Wash. The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PA1K AVE. RHONMl GENEVA 303» N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 \ Gud er trofast T. O, Burntvedt Det er tider da et enkelt Guds ord kan bite sig fust i ens sjæleliv på en forunderlig maate. Man tnar ny erfaring pua den gamle sandhet, at Guds ord er lermde. Slik fik jeg erfare det under mit sidste... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 \ Gud er trofast T. O, Burntvedt Det er tider da et enkelt Guds ord kan bite sig fust i ens sjæleliv på en forunderlig maate. Man tnar ny erfaring pua den gamle sandhet, at Guds ord er lermde. Slik fik jeg erfare det under mit sidste Norges-besøk. Jeg blev møtt med et suadant ord en strålen de søndags morgen i Kristiansands vakre dom- kirke. Det var dot årlige stevne av Landsindre- missionens ungdom som hitdde draget sig til Sør landets smilende hovedstad, som av mange kal des "den hellige by". Her var samlet kristen ungdom fra alle landets kanter, omkring 800 indmeldte delegater. Deskoruten var der mange tilreisende og tilstrømningen til møtene fra byens kolk var stor. Særlig gripende for mig var nad vergudstjenesten lørdags aften med fire forret- rende prester og henimot et tusen nadvergjester. Men nu var vi altsna samlet til festgudstjene ste søndag formiddag. De mægtige toner fra orgelet som just hadde bruset som et vældig veir over forsamlingen lød nu mer og mer avdæmpet indtil tonerne kom saa bløte, lokkende og rene, al det kjendtes som et ekko fra det tonernes rike, hvor kamp og strid, disharmoni og uro er evig I)a reiser sig en mund fra en av de første bæn ker og gaar sakte op til korset. Han stiller sig foran alterringen og kaster blikket opad. Der efter ser han utover den store forsamling som fyldte kirken og sier med klar, inderlig stemme : "Gud e r trofast." Det var en, i kristelige kredser vel kjendt læg mand, en stortingsmand fra Mandal, som fremsa disse ord. Med dem som utgangspunkt fortalte han saa ganske cnkoldig, hvorledes han hadde fundet Gud trofast i livets strid og prøvelset. Særlig hadde Gud kommet til ham som den tro- faste Gud da synden var blit levende, samvittig heten vnaken og han kjendte sig dømt. Men dn gjenlød i hans sjæl med løsende- kraft og befrien de virkning det kjendte ord: "Dersom vi bekjen- der vore synder, .saa er Gud trofast og retfærdig, såa han forlater os synderne og renser os fra al uretfærdighed." (1 Joh. 1, 9.) Nogen uker senere var jeg i Trondheim. Sam men med borgermester Solem hadde jeg en lør dags eftermiddag trasket omkring i Norgfes na tionale helligdom og beset dette kunstens tempel. Hver halvtime, fra klokken tre til seks denne cf- termiddag, forrettet en av prestene brudevielse. Jeg måtte derfor tilbake til kirken alene tidlig søndags morgen for uforstyrret at kunne beun dre dette praktverk av byggekunst og indånde den atmosfære av evighetens stilhet og alvor som gjerne fylder disse historiske gudshuse med sine himmelvendte buer og søller. Hvor liten man dog blir i slike gudshuse. Alt vidner om Guds herlighet, magt og vælde. Det var da særlig ogsaa disse tanker som fyldte mit sind, da jeg omsider fandt mig selv i en liten gruppe av ældre folk, mest kvinder, som var sam let til skriftemål. Vi sat paa nogen stoler helt fremme for højalteret. Indenfor alterringen staar dompresten. En sympatisk, fin, kultivert mand, som har vtferet klassifisert blandt de liberale teologer; men som sammen med mange andre har fundet den mo derne teologi for tynd at leve paa. Med inderlig het og varme i stemmen sier han til os: “Gud er trofust." Denne sandhet hadde han fundet et fast holde punkt i livet. Desværre, det er slik med os men nesker, lød det, at med vor bedste stræven kom mer vi tilkort. Vi har vore feil og mangler. Vi handler ofte troløst. Vi syndede Men under li vets mange omskiftelser, i sjælenød og anfektel ser, i kamp og stræv, i seler og nederlag, saa er Gud den trofaste Gud. Hans løfter har aldrig Mens domprosten talte, kunde jeg ikke la være at tænke på lægmandens vidnesbyrd i Sørlan dets domkirke. Hvor like de dog var! Kanske domprostens tale var litt finere formet; men vid nesbyrdet var det samme. Overbevisende, varmt, hjertelig. Så sluttet han talen med skriftens formaning: "La os træde frem med sanddru hjerte i troens fulde visshet, rensede paa hjertene fra en ond samvittighet og tvættet på legemet med rent vand; la os holde uryggelig fast ved be- kjendelsen av vort haab — ti han er trofast, som gav løftet.” (Hede 10, 22-23 .) Sommeren stod i sit fulde skrud. En sagte svalende vind hvisket med skørtende toner gjen etern trætoppene i skogen. Fuglekvidder hilste os fra gren. Blomster tittet frem fra eng og mark og lyngen dækket nakne åsrygger og sten- knatter. Som en herligheta pri*-til naturens vid- underlige skjønhet hørtes lerkens sang og gjø kens gol. Sandelig, livet er en fest! Det var i nedre Telemarken. Vi var samlet til fest p$t Stabbestad Alderdomshjem. Jeg hadde lovet at tale; men før opbyggelsen gik jeg om kring på tunet og i haven og snakket med de gamle som enten stod i smaa klynger eller sat paa bænker og stoler og godtet sig i den deilige luft og de vakre omgivelser. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 endda er ikke alle menigheter aapne for indre- mi ssi onsf ore ning er som v æse ntlig er lægmands foreninge r. Maa dette sarilarbeide mellem prest og læg mand fortsætte og bli et middel i Guds haand til at bringe meniglieter og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 endda er ikke alle menigheter aapne for indre- mi ssi onsf ore ning er som v æse ntlig er lægmands foreninge r. Maa dette sarilarbeide mellem prest og læg mand fortsætte og bli et middel i Guds haand til at bringe meniglieter og den enkelte person 3nd vækkelse fra syndens og dødens søvn til nyt rudlende aandelig vårliv. C. J. Nestvold. »AL T Fuldkommen glæde “Glædelig jul" er den hilsen vi møter hveran- dre med i julen, og vi som har erfaret litt av den ne glæde vil saa gjerne dele den med andre. Men "Giede uden Gud ei finde», Tom den lykke er som vinden, nuur i biede nød og lykke- Det er denne fuldkomne glæde Jesus taler om, når han sier: “Dette har jeg talt til eder, for at min glæde kan være i eder, og at eders glæde kan bli fuldkommen." Han hadde talt om den hem- ntelighetafulde forening, som der er mellem vin træet og dets grener, og brukt dette som billede paa foreningen mellem ham og disciplene. Og talen om denne enhet skal bli dem til fuldkom men glæde. At stå i en saa inderlig forening med Jesus som grenen på stammen må dog være grund til fuldkommen glæde. Det var Jesu glæde de skulde faa.. Joh. 15, 11. Det var glæ den i de helliges samfund. Bønhørelsens glæde skulde de også få, når de hadde lært at bede i Jesu navn. “Hitindtil har I ikke bedet om noget i mit navn: bed, og I skal faa, for at eders glæde kan bli fuldkommen." Har vi lært at bede i Jesu navn? Ikke blot at hænge det i enden paa en bøn; men paa hans vegne, og for hans navns æres skyld, da det er hana sak, hans rike, hans menighet det gjælder. Joh. 16, Men da vi alle erkjender, hvor ufuldkommen, hvor sløve vore bønner er, da er det godt at vite, at vi har en forbeder, en talsmand hos Gud: “Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden, for at de skal ha min glæde fuldkommen i sig." Joh. 17, 18. Glæd dig da, du Guds barn, over at du har en saadan yppersteprest, som satte sig ved høire side av Majestætens trone i himmelen, som ogsaa gaar i forbøn for os. Arbeidets glæde hadde de allerede erfaret: “Og de 70 kom tilbake meet glæde og sa,: Herre, endog"de onde ånder er os lydige i dit navn." Men denne glæde, ihvorvel vi har lov til at glæde os over arbeidets fremgang, skal dog holdes nede, da den kan bli uren. “Men glæd eder over, at eders navne er opskrevne i himmelen." Luk. 10, 20. Den slags glæde er ren, og den har vi neppe formeget av. Da Israel var kommen tilbake fra fangenska- pet i Babylon, blev loven oplæst og forklaret for folket. Da gråt alt folket, da de hørte lovens crd. Men Nehemias og Esrå trøstet folket og va: sørg ikke og graat ikke; ti dagen er vor Her tes hellighet, og sørg ikke, ti glæde i Herren er eders styrke. Nehem. 8 . 10 . Døperen Johannes' discipler var lei over at alle gik til Jesus. Men Johannes svarer dem: “Den som har bruden er brudgommen; men brudgom mens ven, som står og hører på ham, glæder sig storligen over brudgommens røst. Denne min glæde er nu blit fuldkommen." Johannes akulde berede vei for Herrens åsyn, og var vel tilfreds nged at trække sig tilbake, når bare hans folk kunde finde veien til Jesus. Discipelen Johannes skriver om hvad han had- de set og hørt, og som derfor kunde være vidne i saken. Ti. den som intet har set og intet har hørt er uduelig som vidne. Han sier: “Det sonfvi har set og hørt, det forkynder vi eder, for at og I kan ha samfund med os; men vort samfund er med Faderen og med hans Søn Jesus Kristus. Og dette skriver vi, for at eders glæde kan bli fuld kommen." 1 Joh. I, 3-4. Og Paulus sier: “Glæd eder i Herren altid; atter sier jeg: Glsed eder.” Fil. 4, 3. Her har vi altså den bibelske grund til sand og ægte j uleglæd e. Og så hilser vi hverandre med englebudska- pet på Bethlehems marker julenatten: "Se, jeg forkynder eder en stor glæde, som skal vederfa res alt folket. Eder er idag en Frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad." E. M. H anson. S26SSSS NØDHJELP BIDRAG FOR BRÆNDEVIN Connecticutt forbyder salg av øl og andet berusende drikke til folk som erholder nødhjælp bidrag (Relief Money). Loven knever, at en liste over alle aom erhol- d**r nødhjælp bidrag i de vidste 6 maaneder skal sendes til alle som haneller med berusende drikke. Overtreelelae av luen straffes med fængsling eller mulkt, eller begge. Det Ar virkelig vist sig, at en stor del av indtægten for talg av #1 og bnenelevin bentair av nødhjælp anvisninger i nummer av tu 08.00 og *10.00 hrer. H. B . KildaU. Supt. Anti-Saloon League of Minnesota. II T Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 at betjene menigheten der. Masonkaldet bolder paa med at få sig prest, men endnu er ingen Pastor O. K . Olson, Amery, Wis. , er flyttet til Silvana, Wash., en mark som i noksaa mange aar er blit betjent av pastor George Larson. Lar sons er flyttet ut paa et litet landstykke de eier ved Arlington, otte mil øst for Silvana. Pastor Olson og familie vil bo i menighetens prestebolig i Silv ana. President T. O. Bumtvedt kom sidste onsdag tilbake fra en tur til Canada, hvor han bivånet et kredsmøte i Skudesnes menighet ved Elbow, Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cutherun Board øf Missions »■»■nr. Auøaburø bfrunaræ. MlnnåpolU, Mbin “Og nu, hvad bier du efter?” Andreas Helland (Fortsat) Hvordan skal vi. komme ut av gjælden i La os først igjen stille spørsmålet: Hvorledes kom vor hedningemission i gjæld? Og la os gi et kort og grelt svar: Vor hedningemission kom i gjæld, dels ved arbeidets nogenlunde hurtige fremgang, og dels ved bidragenes tilbakegang. Det vilde være let at påvise, at det var denne til bakegang som var den største og alvorligste ur- sak. Fremgangen på missionsmarken var kon- servativ; tilbakegangen her hjemme var voldsom, næsten ruinerende. Men, som jeg nævnte i min forrige artikel: . Gjælden står igrunden imellem os og katastrofen — tapetAv vort hedningemis- s ion sarb eide . Men nu er en del av denne vor gjæld blit over ti aar gammel; al gjælden er mindst seks-syv nar gammel. Gjennem disse år har vi just såvidt været istand til at holde balancen, men heller ikke stort mere. Ved årsmøtet i 1938 var der en gjæld paa $27,860; nu ved sidste harsmøte var den $22,185, altså bare en gjennemsnitlig årlig reduktion av $946, eller mindre end 814% Pr- aar. Skal det fortsætte slik, er der lange utsig ter til, at gjælden kan avkastes. trods alle de ind skrænkninger i de løpende utgifter som er blit gjort, og som ofte har været følt som en kine sisk fotbinding for vor mission, der har truet med at gjøre den til krøpling.^ Og nu, hvad bier vi efter? Hvem er “vi", sier du? Det er efter min mening særlig vi ældre mænd Sask., pastor Sylvester Kues kald. ug hvor kon ferenser holdtes med prestene og menighetslem- mer fra de forskjellige steder om vort fremtidige arb eide d eroppe. R e su ltatet a v konf eren sen fore- ligger endnu ikke, men vil i sin tid bli gjort kjendt for læserne. Det bur jo fru tid til anden været paa tale at foreta en del indgående forttn- dringer med vor kanadiske arbeidsmurk, men det er ikke så let at træffe det rette, og det som en helst vilde. I flere retninger er forholdene van skelige deroppe. Det er det hele arbeides vel sum haves for øie og hvad som bedst kunde tjene til Guds rikes fremgang blandt vort folk der. og kvinder, som i tyve, tredive, firti nar har været med at bære vor mission frem. Det er vi som ikke bør bie længere med at fua vor hedningemissions gjæld betalt. Hvem vet om der ikke ogsaa ved det middel kunde komme “strømme av nåde" over vort arbeide baade ute og hjemme? Ja, men vi har jo været med snu længe------- '! Ja, var ikke det godt, du? Er det ikke herlig at kunne se tilbake pan en lang arbeidsdag i Her rens gjerning — en eneste lang nuudedag i tje nesten hos ham som med fuld sandhet kan si som h|n vingaardsherre i lignelsen: “Ven, jeg gjør dig ingen uret. . . . Jeg er god"? Bure tanken paa denne nåde. som har været os bevist saa mange, mange aar, skulde gjennemstrømme os med ny varme og nyt liv. Hvad bier vi efter? Den villighet Gud fik gi os. bevarte vor mission fra undergang. Vor egen træghet var årsaken til denne gjæld. ' Hvorledes kan vi gripe saken an? La mig først og fremst si: Jeg gjør mig ikke ved disse linjer til talsmand for nogen almindelig gjældsindsamling. Paa den anden side er det min fulde overbevisning, at skal vi med vort naturlige voksende missionsarbejde bli istand til i en no- genlunde overskuelig fremtid at faa vor gjæld betalt, da maa det ske utenom det regulære ind samlingsarbejde. Disse to ting tror jeg vi ikke bør tape av sigte. Men hermed er du ogsau veien utpekt for os. Det er denne: At de ældre mænd og kvinder iblandt os som Herren har git midler, og som virkelig tror at han formaar og er villig til at sørge for dem til legeme og-sjæl, under bøn til Gud bestemmer sig for at være med at betale gjælden i form av stør re ekstra bidrag, som på den ene side skal bru kes kun til dette øjemed, og som paa dett anden side ikke skal formindske deres regelmæssige bi- drag fra aar til år. Jeg vil be mine læsere om at ta sig litt tid med ovenstående sætning. Læs den over igjen etpar ganger, saa du er sikker på at du forstarer den! Og nu, hvad bier vi efter? (Fortsat pan side 388) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 ved hånden pan en prests studiebord. Den kan også studeres med utbytte av den oplyste læg mand. Prisen er $2. Fåes i vor bokhandel. Apropos inspiralionsspgrsmaalet, Det er in- teressant at se at det ved Augustsnasynodens presteskole i Rock Island hyldes det syn på dette spørsmaal som dr. Mattson forfekter. En anden lærer dernede, dr. Johnson, hadde for nogen må neder siden en avhandling om dette emne i “Jour nal of the American Lutheran Conference", hvori han fremsætter samme syn som dr. Mattson, og hvorfor han møtte en ikke netop så lempelig paa- kjending fra denne journals hovedredaktør. Re daktøren fik nemlig skjænd fra en av læserne for di han hadde tat ind dr. Johnsons essay, og re daktøren fik derved anledning til at fremsætte sin anskuelse som gik helt imot Johnsons, idet han sier han tok artikelen ind fordi det var kom met saamange presserende krav paa at den skulde optss. Dette viser også at dette spørsmål er blandt dem som i sin tid nok maa uttræskes i den lutherske kirke herover. I Europa er man så omtrent færdig med det Det vil si de har opgit teorien om en verbalinspiration slik som denne lærtes i svundne tider, især da i det syttende år hundre. Tyskerne her i landet sitter endnu i stor iltstrækning fast i den gamle teori. En teori som professorene Sverdrup og Oftedal var færdig med for over seksti år siden. Bethesda Gamlehjem, Willmar, Minn. Det nærmer sig nu til den tid da vi skal feire jul. På en særskilt måte mindes vi da ham som blev git os av Gud til frelse og evig forløsning. Oirså ved Bethesda gamlehjem ser man frem over mot denne høitid. Vi har nu henimot en 70 gamle i alderen fra 60 til 97 år. De fleste av dem er oppe og tar vare på sig selv, men mskhge er veike og dårlige og en del aldeles sengelig- • Gud har dog rikelig velsignet vort hjem og vore gamle såvelsom disse snille, flittige arbei- dere vi har. Det sidste år har på flere måter været et nådens aar fra Herren. En meget god aand råder ved hjemmet både blandt de gamle saavelsom tjenerskapet. Et par uker siden had de vi evangelist Vaswig med os for en ukes mø- har. Guds aand var nær og rørte ved hjertene. Tak for kjært besøk. Flere har spurt om Bethesda Homes,trænger menighetsfolkets finansielle støtte nu når barne- hjemmet er nedlagt. Til dette kan vi svare at vort gamlehjem fremdeles trænger al den hjælp som vort folk kan gi. Ganske mange kvindefor- c-ninger og enkeltpersoner har sendt gaver og for sikret os at de fremdeles vil fortsætte at støtte vort hjem; men vi skølde ønske at vort folk i hele Djn Lutherske Frikirke vilde fortsætte at kom- me denne gren av vort fællesarbeide tbu. Hjem- met vilde også sætte pris på om nogen vilde s end e “sheets, pillow c ases, bed sp re ad s, towels and towling." Diae åker er altid velkomne. Nu naar julen står for døren venter vi at mange vil huske på de gamle ved Bethesda Homes. Hjertelig tak, venner. Maa Gud gi eder alle en velsignet jul. Eders i tjenesten, Ing el Hovland. S'ra moruffAetene . . . KREDSMØTE Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 BANEBRYTERENS SKJÆBNE For mange aar siden tak en ung energisk nordmand fat [må lnetsamling ax materiale til needdskrivning av nor ske ulflytturfolks saga. Det lok mandsmod og en sterk tro paa værdien av de norske indvandreres historie til at gi sig ikast med en »lik opgave, at reise- omkring i do norske nybyggemtrøk fra hytte til hytte, da det ikke- t -ngang var velar gjonnr-m mange av nybyggerstrøkene. Han alct ondt pan line van- dringvr her I dette nye og vidtstrakte Isnet. Men paa elen- nc muuti- kom han i samrøring med nybyggerne eller efe us hum urr lik fru darea t-gon mund paalldi-llirc historisk- danm- vltetniaor-t til frugtbar alter „g r-ng. I den ferste nybyggertid var det i-nelog tildels baade vilddyr og lndia- kjon-turv til handr-ls. -lcde-t for at ombytte sine praduk- det ofte i kvinetonyn lod at vt-rgo hjemmet og barneskok- dc! vilde ha gut tapt, krævet usædvanlige opofrelser og forfatterens Itedatt- aar . Et stort historisk banebryte-r- arbcldi- er utført og otte under uhyre vanskeligheter, ise-r Men d. -n ne dyrebare frdrtncarv — elette omfattende bidrag til vore nybyggeres historie — som historieskri veren Martin Ulvestad har skjenket os, har bragt for Iltet av snig og indta-f-ter i forhold til dø mange utgifter, og her har han delt skjebne meet mange andre banebry tere ejennem tidenes løp, nam har git til efteralegten en •'lor kulturskat. Hvor mangl- har ikke for eksempel lest store indsats i norsk litteratur. Nu er Ulvcstad gammel og nedbrutt ekter nesten ct krreln-s og vort kalka historie- i Amerika. La on derfor i takncmlighi-t fer hvad han har git oa, vise ham vor paaskjønnelse i hano livsaften. 7128 Glenridge Way, Seattle. Wash. En kjæk liten gut En dag kom lille Tom ind i en butik. Kjøprgjtn- den saa paa ham og spurte: "Haa. småen, hvad skal du ha idag?" “Aa, jeg vilde spørre — kan jeg faa arbeide litt for Dem?” “Du arbeide for mig? Hvad kan en slik liten cn som dig gjøre da? Du kan jo ikke ae over di- “Aa jo, det kan jeg — og så vokser jeg saa fort. Bare se her — kan jeg ikke se over disken?" Han strakte sig paa terne. Kjøpmanden gik til den anden side av disken: “Hm — jeg tænkte jeg maatte ha forstørrelses glas for at se dig, men naar jeg kommer riærmere ser jeg dig kanske uten.” “Aa, jeg er ældre end jeg er stor til," sa gutten. “Folk sier jeg er svært liten efter alderen. Men nu har mor ikke nogen anden end mig, og idag så jeg at mor gråt fordi hun ikke hadde flere penger igjen — og jeg har ikke fåt nogen fro kost idag. ” \ stan var på gråten. "Det skal nok bli råd med det," sa kjøpman den, m ens han st ak fingeren i v estelommen. “S e , det vil hjælpe, tænker jeg." “Tak skal De ha, men mor vil ikke at jeg skal tigge eller ta imot penger som jeg ikke har gjort noget for. ” “Jaså," sa kjøpmanden, “men hvor er far din “ Han gik til sjøs med et dampskib. Skibet blev borte, og vi har ikke hørt noget fra far." "Jaså! Men du er en kjæk liten fyr, og la mig Han ropte paa en av betjeningen og snakket med ham en stund. Derpå vendte han sig til gut ten og sa: "Se her, gutten min, gå til den be tjenten der og fortæl hvad du beter og hvor du bor, og spring saa hjem og fortæl mor at du har faat en plads til ti kroner uken. Kom igjen man dag morgen, så skal jeg vise dig hvad du akal gjøre. Her er tre kroner i forskud. Jeg skal trække dem fra paa første ukeløn." Lille Tom fo r ut av døren som en pil. Benene haps berørte næsten ikke den dårlige, gamle trappen som førte op til mors stue. Han sprang ^ over gulvet, klappet i hændene og hoppet op og ned og ropte: "Mor, mor! De vil ha mig, og jeg akal få ti kroner uken! Her er de første tre kro- ner, mor. Nu behøver du ikke gråte med, for nu er jeg blit mand i huset!” "SI MIG, ER DE DATTER AV GUD?" En liten barfotet gut på ti år stod foran et vindu i en skoforretning i New York. Han ry- stet av kulde og saa med længselsfulde blikke på de mange støvler som var utstilt. En dame kom kjørende i sin elegante bil op over gaten. Hun fik øie på den fattige gut og bad chaufføren stanse bilen. "Hvorfor staar du her, min gut, og ser så al vorlig ind i vinduet?" spurte damen. “Jeg holdt netop på at bede Gud om et par støvler," svarte han. Straks tok den venlige dame den fattige gut ved hånden, gik ind i butikken og spurte eieren om han vilde la en av sine betjenter gå i en for- retning og kjøpe 6 par strømper til gutten, og dette blev gjort. Så bad buir om et fat vand og et håndklæ. Da dette var bragt tilveie, tok hun gutten hen til den bakre del av butikken, bøide sig ned og våket hans føtter og tørret dem med haan$elædet. Da betjenten var kommet tilbake med strøm pene, trak hun et par på hans føtter, kjøpte et par gode støvler og pakket de øvrige strømpene ind i et stykke papir. Idet hun leverte pakken til Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 •Folkebladet Das Lutbdrøka Frikirke« organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBka CO. 264 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 25 6te Dkcember, 1939 59de uarg. Good læsning Blandt den musse bøker og blader som aar om andet utgis her i landet, for ikke at tale om andre land, er det bare en brøkdel som nogen kan kom- me saa nær at de kan danne sig et begrep om ind holdet. Intet levende menneske kan følge med i alt som skrives og utgis. Det mua derfor gjøres et utvalg, for det er da ogsaa indlysende nok at det er nødvendig for enhver, som vil og kan i no gen grad følge med, at kjende noget til hvad som foregår og skrives om. Og i denne masse som en nok kan komme i no gen slags berøring med er det atter bare en Ilten part en kan læse. og læse med utbytte. Ved denne tid av året er bokmarkedet rikt. Fra hostkanten til juletid tilkommer det meste av høker. Blader holder jo paa at komme hele tiden. Når nu her skal nævnes lift av det som er kommet os nær de sidste maaneder av bøker og undre publikationer er det dermed meningen at henlede opme rksomh eten paa hvad vi tror vil g i vederlag for utgiften og møson, i god forstand vær e værd h vad det koster. Forst vil vi nævne juleheftene. Av sådanne er det ogsaa mangt, saa det blir nødvendig at gjøre utvalg. Av egne utgaver har vi som læserne er kjendt med "Christmas Echoes". Av disse er allerede »olgt en hel del. men det er endnu mange igjen usolgt. Dette er -et Luther League foretagende. Heftet er ogsaa iaar redigert av pastor Sverre Torgerson, prest i Morris, Mjnn.. og det er nu som for et vakkert utstyrt og indholdsrikt hefte. Omslaget har en originaltegning av Mr. Orrin Pederson. Heftet har ikke maanedskalender, da det ikke er anlagt som almanak, men det har ar tikler dels om vort arbeide og dels opbyggelige stykker av almindelig interesse. Det koster 25 Så har vi "Kristelig Folkekalender". , Denne er vel kjendt. Den er på norsk og indeholder en almanak og mange vakre fortællinger og små stykker. Den redigeres ogsaa iaar av pastor J. Ringstad, prest i Northwood. N . Dale. Det er vel ikke nødvendig at nævne indholdet i enkeltheter. Alt er nyt og interessant, vakkert utstyr, og trykt paa godt papir; så er, det navneliste over pre- ster.i vor kirke og oplysninger om vore institu- t inner, slikt som folk gjerne vil ha ved hånden til enhver tid. Ogsaa denne koster bare, frit til- sendt, 25 cents. Av andre julehefter kan nævnes de to store som utgis av Augsburg Publishing House, Min- neapolis. Det første og ældste er "Jul i Vester- heimen", som Mr. A. M. Sundheim har utgit i tn lang række av aar, vistnok nærpaa 30 år, mens han var bestyrer av forretningen. Det er lian nu ikke længere, og han har av helbredshen- syn maattet gi op den slags syslede Men heftet iaar er like godt, om ikke bedre end før. Det er redigert av “Lutheraneren'^ redaktør, pastor Herman E. Jørgensen. Indholdet er kristelig-op- byggelig. Fortællinger og skisser, digt og andre småting. Og så er det ogsaa helsides pragtbil leder i samme stil som de Sundheim pleide at sætte ind, men av noget forskjellig motiv. Heftet er i det format man kjender fra de større musik- ark. Det koster $1.00, frit tilsendt. En kjærkom men julegave sikkert nok for alle som har inter- esse for norsk forfatterskap og sprog. En vakker hilsen til vort folk herover fra forfatter Falk- berget med billede pryder første side. Det andre juleheftet fra samme forlag er "Christmas". Dette er redigert iaar av forret- ningens bestyrer, Mr. Randolph Haugen. Det er rigtig et kunstverk i tekst og billeder. Helsides billeder av samme størrelse som de i "Jul i Ve- sterheimen”, men naturligvis helt forskjellige. Her er gjengivelser av kunstverker av berømte kunstnere med sujetter fra julens historie og an- dre interessante ting. “ Christmå” har vundet sig ét navn vidt utover og nævnes og beskrives i tidsskrifter og blader fra mange steder rundt om i vort land. Det vil være en pryd for ethvert jule- bord. Koster en dollar, frit tilsendt. Alle disse fire julehefter kan man få hos Lu- theran Free Church Pub. Co., Minneapolis. Hvis nogen er tvilraadig om hvad de skal finde paa til julegaver er det råd med det. Ved siden av ovennævnte gode åker burde et aars abonne ment på Folkebladet ogsaa sikkerlig være kjær kommen. Det kunde nævnes allerede nu, at ut- over vinteren må Folkebladet utkomme med et jubilæumsnummer, eftersom det da vil være 60 aar gammelt. Dette tænkes git historisk indhold og ekstra størrelse. Alle som har nogen interesse for vor fortid vil ikke undlate at sikre sig et num mer. flette vil naturligvis fåes av alle abonnen ter srkn betaler aarsprisen. Hvorfor så ikke la Folkebladet for et år bli din julegave til en ven og kjending som du vet ikke har det? Det er 81.25 for et helt år. Det vil bli sendt gavekort til vedkommende herfra. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 gutten, å hun; “Nu haaber jeg du befinder dig bedre, mn kjære gut." Da hun vendte sig om for at gå, grep gutten hendes haand og sa med taarefyldte øine, idet han saa hende ind ! ansigtet: “Sig mig, er De datter “Ja," svarte hun, "jeg er barn av den kjære Gud i himlen, og han har sendt mig hit for at gi digdet du bad om." , Hvorledes gear det ? Med Augsburg Park? Det er lang tid siden vi hørte noget derom. Har de av Frikirkens med lemmer som kjøpte lotter bygget på dem og bor der? Er der flere lotter at faa kjøpt og hvad er Svar: Ja, nogen har bygget. Det er endnu lot- ter til salgs til meget billig pris. Det var på tale at bygge kirke og organisere menighet derute paa den vakre plads, har det blit noget av? Vi har ikke været derut paa man- Svar: Jo, det er baade frikirkemenighet og kirke der. . Det var os fortalt at da Birkeland kjøpte det stykke land, var det for at flytte Augsburg Se minar ditut, da der var for liten plads hvor det var, da der ikke var rum nok ti lat bygge noget mere paa den gamle grund. Nu har et nyt hus blit bygget og de fortæller os at der er endnu rum for et hus til, så nu biir der vel ingen flytning av. Hvad skal .der saa gjøres medz Ausrsburg Park? S.A.K. Svar: Byggetomter sælges. 20 acrea er avsat for Augsburg at gjøre med som man synes bedst. Der er plads paa Augsburg blokken for mindst en større bygning til. NY BOK VED MRS. THOMALLY H. ANDERSON Under titelen "Memories Of An Old Town" har »Iro. Thomally H. Åndeman, cn so-rer av Wilhr-lm Pt-Ue-racn, skrevet 23 skinner fra Mandat, Norne, aom ntlop ,-r ut kommet paa forlag av The Friend Publishing < "mpnny. ha. Lutheran Free Church Publishing Cmipany. ' KRISTELIG FOLKEKALENDER jMnwv For at imøtekomme Dem vil BOKHAN- DELEN i The Luth. Free Church Pub- lishing Company holdes aapen hver aften til kl. 9 fra den 15de til den 23de december. t r l i l l i l Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Høsten er stor! Fra her og der paa missionsmarken Pastor G. Rundstrpm. som har betjent menig hetene ved Zahl, N. D„ nu i nogen aar, har be gyndt arbeide i Williston samtidig med at han ngså endnu betjener Zahlmenighetene. Det er jo knapt to timers kjøring mellem. Det har de senere år flyttet ind til Williston en del frikirkefolk som er uten menighetsforbin- eielse hvor de bor. Blandt disse og andre som ikke tilhører nogen menighet der i byen vil pastor Rundstrøm arbeide. Grund er kjøpt hvorpå kir ke vil bli opført snarest mulig. Prestehuset i St. Petri menighet ved Bonetrail er flyttet ind til Williston og plasert paa en av de to kirkelotter. På den anden staar det et mindre hus som er utleiet. Indtil videre holdes møtene i leret lokale. Det hersker fuld forstaaelse med den andre lu therske menighet i byen. slik som det bør være, og det tør håbes at det hellere vil bli samarbeide mellem lutheranene der end nogetsomhelst i ret ning av opposition. Det synes at være mark nok. Arbeidet henimot organisation av menighet er be gyndt, men endnu ikke avsluttet; listen for teg ning av medlemmer ligger endnu åpen. Må saa Herren lægge sin velsignelse til så det begyndte arbeide kunde i sandhet bli til hans navns ære og mange mennesker til frelse! I Mora, Mimi. , e r altså den forandring fore- iraat at ny prest er kommet dit. Kandidat Clarence Larson, Grand Forks, graduent fra Augsburg College og teologiske avdeling, begyndte betje ning av disse menigheter i september. Han ordi- nertes et par søndager derefter med pastdr O. Rogne, kredsens formand, da ordinater, pastor C. J . Carlsen, var forhindret, og med bistand av prestene Johansen og Dable, N. C . Anderson og J: O. Grindland, Minneapolis. Det er besluttet at Knife lake menighet, som i mange år har holdt sine møter i en liten kirke fire mil vest fra Mora, men hvis medlemmer har bodd i og omkring Mora, skal nr^ flytte ind til byen med sine møter og kirke skal bygges der. Menigheten har byg- getomt for kirke i byen og prestebolig blev byg- get på den under pastor J. A . Pedersons virk somhet. Søndagen 3dje december var det i an ledning flytningen til byen med arbeidet ep pas sende ceremoni i det gamle kirkehus. Da de pre ster som før har betjent kaldet bor så langt bor te kunde de ikke godt komme og delta, som ønske lig hadde været Pastor Pederson er jo i Faith, S. D„ og pastor Hustoft er på vestkysten, Asto ria, Oregon . Men andre var med, deriblandt pa stor H. C. Cåpersen, sekretær for indremissio nen og pastor Larson som ledet møtet og læste en k*t historie av menigheten. Den blev stiftet 40 år siden. Prester som har betjent siden er: Johan Hanson, Claus Morgan, O. Hustoft, Theo. Jensen, A. 8torve», J. A . Pederson og nu Clarence Pastor J. A. Stavne//, som i manae aar har be tjent menigheten i Ballard (en del av Seattle) og sammen med den også Richmond Beach, Wash., sluttet for et par år siden sit arbeide i Ballard, men har fortsat med betjening av Richmond Beach indtil i august. Siden har menigheten været betjent av pastor Rudolph H. Larson som nu betjener menigheten i Ballard. Dette er dog at betragte som en midlertidig ordning. Det er hensigten at prøve at få oparbejdet marken i og omkring Richmond Beach, så prest kunde bli ansat i det strøk. Imidlertid er den ordning som er truffet for nærværende den bedste som fore- lå, og det er glædelig at både pastor Larson og menigheten i Ballard er villig til at hjælpe mis- sionen paa denne måte indtil noget andet kan bli gjort for stedene. Pastor Stavney har slut- tet aktiv virksomhet som prest, men er med hu- stru bosat i Ballard, hvor de har flere av sine barn boende. I Ellensburg, Useteli., hvor menigheten betje nes av pastor R. H. Hansen, holder man på med at utvide kirken og bygge basement under Fen. Kirken er så altfor liten at noget måtte gjøres med den. Man tænkte først på at bygge ny kirke, men det fandtes at være et noget for stort foretagende for nærværende, og så blev det til at det skulde bygges til. Dette vil. slik som pla nene er, nok være tilstrækkelig i nogen år. Det planlægges dog saa at bygningen siden yderligere kan utvides uten at forandre meget i den oprin delige plan. Menigheten har prestehus på kirke- få nogen av disse steder er church extension fondet trådt støttende til. Hadde midlene ve- ret forhånden vilde fondet jo kunnet gjort mere. Kvindenes Missionsforbund, som arbeider for dette fond, har bedt nogen av vore prester som er kjendt med indremissionsarbeidet at skrive nogen stykker om dette og da særlig med henblik paa kirkefondet. Det Haabes dette også vil gjøre sit til at øke interessen for denne gjerning så ve l som i nd remission en i almindeligh ele Disse specielle artikler vil bli sat ind i en egen spalte eller avdeling. Tak skal kvindene ha for dette tiltakog tak også til dem som vil hjælpe med Pastor T. C . Knutson som i nogen år har be tjent menigheter ved Mason, Wis„ er nu flyttet til Montevideo, Minn., hvorfra han har fåt kald til Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Men her er ogsaa andre saker. Det er i Amerika nu paa reisetur en virkelig eiendommelig mand fra det store Kina. Han er indfødt kineser og en kristen. Det fortælles, at han blev omvendt ved en norsk missionærs ar beide derover. Hans navn er Peng Fu. Det er utkommet paa Augsburg Pub. House forlag en biografi av denne mand, skrevet av An drew Burgess. Peng Fu er i femtiaars alderen, har været kristen og missionær for sit folk i mange aar. For omkring tyve aar siden stiftedes Den Lutherske Kirke i Kina. Den bestaar nu av ca. 53,000 sjæle. Over denne kirke er Peng Fu præsident. Nu reiser denne mand omkring her i landet og præker for amerikanerne. Han kan litt engelsk, men taler kinesisk. Tolk følger da sta- dig med. Blandt os har missionær Arthur Olson tjent som tolk. Nævnte bok gir denne mands lev- netsløp. Og det lyder som et eventyr. Det beret ter om endnu et mirakel som er skedd derute i hedningeland ved forkyndelsen av Jesu Kristi evangelium. 128 sider med mange fotografier av personer og andre billeder. Heftet omslag. Det koster 50 cents, og faaes i Lutheran Free Church En ny bok av dr. Ole Hallesby er utkommet paa Augsburg Pub House's forlag. Dens titel er " Religious or Christian" (“Religiøs eller kriste lig"). Dette er en bok for idag. Kanske aldrig før i den kristne kirkes historie har et religiøst kaos hersket som idag i de såkaldte kristne land. Et nyt hedenskap trænger sig ind i Europa og andre steder. Den gamle grund er svækket. Den middelalderske kirke med > paven i spidsen var (og er) en blanding av religiøst og kristelig til sat med en mængde bent ut hedenske begreper, som i den grad har forvansket den oprindelige kristendom at den knapt eæt kjende igjen. Nye religiøse teorier, som inter har med Kristus at gjøre, proklameres av de styrende i staten, og det forlanges at det skal forkyrtdes i kirkene. Hallesby sætter ut fra skriften grænsen mellem det ekte og falske og lærer læseren at finde lin jene. Boken er paa 200 sider, godt indbundet og koster en dollar. Oversættelsen er her som tidli- gere.utført av pastor Clarence J. Carlsen. Nogen tid siden utkom på Augustana Book Concern, Rock Island, III ., e n ny bok, Christian Ethics, av lærer ved det teologiske fakultet der steds, dr. A. D. Mattson. Det er en lærebok i etikken for teologiske studenter især, men ogsaa for colleges. Det som utmerker denne bok paa 280 sider er dens letfattelighet. Her er den kri stelige etik fremsat og beskrevet i dens hele om fang, men uten den forvirrende omstændelighet en så ofte må kave sig igjennem i deslike ver ker. Boken er fængslende læsning. Den gir for klaring på mange dunkle spørsmaal i gudslivet paa en måte som virker tilfredsstillende. Be handlingen av det ondes oprindelse, for at nævne en ting, er såa grundig og klar som den vel kan lindes i så kort omrids. En ting som særmerker dr. Mattsons bok er forfatterens forståelse av det sociale problem. Han stiller sig fuldt sympa tisk overfor den nye opfatning av dette spørs maal og fremholder klart og sterkt ut fra skrif ten, bande det gamle og det nye testamente, fra Jesu tsier og liv saavelsom profetenes vidnesbyrd, ut de social^ opgaver ligger ved menighetens dør og banker paa. Han sier saa stort et ord at det er hans oprigtige mening at det nye testamente er mere sociologi end teologi. Det er naturligvis sandt, miar disse to betegnelser forstenes rigtig, og vi kan ikke se det anderledes end at dr. Matt son har forståt dem rigtig. Han har ingen bruk for en totalitarisk stat likesaa litt som en totali- tarisk kirke. Han forkynder simpelthen den gam le, gode sandhet at kristelige principper skn! ved forkynd elsen træ ng e gjennem og gjennemsy re det menneskelige .samfund. Han skiller således lag med den traditionelle e ur opu-isk-luthvrskc kvietisme og mener at kirken skul være aktivt indstillet overfor sine sociale pligter. Et kolik pint hovedavdelingene fortæller os meget »m indhol det: Efter en grej indledning kommer, som purt I, “The Basis of Christian Ethics”. Herunder lte- handles The Theological Postulate, som beskriver åbenbaringens væsen. The Scriptural Postu late, som behandler åbenbaringens maater. Han behandler her bl. a. verbalinspirationsteoriene som h an helt fork aste r. — The Anthropological Postulate, som h andler om menneskets pe rson u g dets gudsforh old. The Sotcriological Postulate, om frelsen. Anden hoveddel handler om “The Content of the Christian Ideal”. Her behandler han “the highest good”— the Kingdom of God. etc. Christian virtue and duty. The Christian's relation to God. The Christian's relation to self. The Christian virtues in relation to fellowmen. The Christian’s duty ilj the realm of family rela tions. The Christian's duty in the realm of the state. Og endelig: The Christian's duty in the realm of the church. I et tillæg handles om skils misse og fødselskontrol. Boken er en omredaktion av foredrag holdt i klassen. Det er trygt at si at de studenter som har sittet "under dr. Mattsons kateter nogen aar vil ha faat et ganske andet syn paa flere av en kristens etiske opgaver end det er mulig ut faa un der den k onventionelle frem stilling a v disse Men derfor kan boken ogsaa anbefales prester til hjælp i forkyndelsen, da den vil vække tanker og gi inspiration til mange både taler og præ kener. Boken vil være en heldig veiledning i etisk-socsole spørsmaal som menigheten idag staar overfor. Dr. Mattsons bok burde ligge mer Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne form for kristelig arbeide. Derfor maa alle sande kristne Imidlertid stiller dette os også en alvorlig op gave. For det er ikke nok hverken at være tak nemmelig eller interessert i ord bare; det maa ytre sig i gjerning og sandhet. Jeg tror en meget effektiv maate hvorpå der kan virkes for diakonissesakens fremme, er at søke at gi denne vakre lille bok den størst mulige utbredelse, og især da at lægge den i unge, tro- ende kvinders haand. Hvem vet om den ikke kun de bli til et sædekorn hos mange, og vokse" op og bære frugt til evig liv, og til hjælp for ledende m ennesker. Kjender du ikke nogen, for hvem den vilde være en passende julegave? Kanske den kunde hjælpe dem til at finde svar pua det spprsmnnl som ofte er saa vanskelig at svare pua for du unge: Hvor vil Gud gi mig arbeids|>lnd.s i sit st o re rike?. Anthrax Htilaml. Finker Jakob Martlnumwn, Fkkefjord i Tjddsun* sum ddt virkvli/vr, kor "han Jakob i Fjnn-n” ,,-,,rw--r omkring 80 kg. krinste- mu-kk -r. tinn hur altiil va.-r.-t on hjortegod og haamlfust kur. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret, hvor vinen var opbevarkj for at læske sine læber. Den deilige vinsnrak fulgte med gutten da han forlot hjem met og kom ut i verden og hans vel gik til byens vinkjeldere istedenfor til alteret. Tilslut blev han en slave under drikkens indflydelse. En nat han hadde drukket op alle sine penger og blev utka stet fra vinkjælderen, fik hans fortærende tørst efter vin overhånd og hans tanke gik til alteret med altervinem. ltnn brøl ind i kirken og ved hjælp av et tændt talglys fandt han veien til al- tervinen. drak det han kunde og tok endel vinflu- sker med sig ut i skogen: men han forglemte talg lyset, som han hadde tændt og placert paa en træhylde i alteret. Mens han faldt døddrukken i søvn ute i skogen vedblev talglyset at brænde indtil hylden, alteret og hele kirken stod i lys Hamme. Næste morgen stod kun en mur igjen av det prægtige gudshus, som i næsten tusen år har været centrumet for gudsdyrkelsen for saa mang foldige g e ne rationer. Den første drik hadde gjort sin virkning. En ting mand og et gudshus i vrag. Lam Vivestad i "Reform". En alvorlig nat En ung student i Amerika var paa reise hjem fru universitetet. Pan veien tok han ind paa et vertshus. Verten sa til hum: “Det gjør mig ondt. \i har bare et værelse tilovers. Det støter op til et sykeværelse. Derinde ligger cn ung mand for døden. Der er kun en tynd væg imellem. Jeg vet ikke om De vil ha det!” "ha, det generer mig ikke," svarte studenten. Han kom iseng. Men det var ham umulig at falde i søvn. Han hørte nu saa tydelig der\ sykes stormen og jamren og sykepleierskens skridt. En underlig uro kom over ham, han skammet sig over det. Han kaldte sig ellers fritænker — til forældrenes store sorg. Hans far var prest og hadde glædet sig så meget til at sønnen skulde bli det samme. Han husket farens dype sorg og morens bønner og taaVer, da han sidste gang var hjgmme i ferien og bekjendte for dem at han ikke kunde tro der var noget liv efter dette. Han kunde ikke bli rolig, ikke bli den tanke kvit: Derinde lå der en for døden! Han skam met sig over sin uro. “Hvad vilde Ellison tænke om han vidste hvordan mit hjerte banker? Det er da ogsaa tøapelig. Jeg har jo ingen ting at være ræd for.” Ellison var en av hans universi- tetskammerater. — Det var ham som især hadde fåt ham ind i fritænkeriet Inde paa den anden side av væggen blev den sykes stønnen svakere og svakere, og endelig blev det ganske stille. Men han kunde allikevel ikke falde i søvn. — Natten syntes aldrig at ville ta Endelig kom morgenen. Da han kom ned, spurte han verten, hvordan det stod til med den syge. “Han er død, stakkar; lægen sa nok at han ikke kunde leve natten over." “Vet De hvem han er?" spurte studenten. “Aa, det var en student fra universitetet i Providence, han blev syk paa gjennemreisen. " Det gav et sæt i den unge student — han var frg samme universitet “Fra universitetet i Pro vidence! Hvad het han da?" — “Ellison," svarte verten, “kjender De ham?" — “Ellison!" utbrøt den unge mand som lynslagen. — Det var hans ven, den ven, som hadde ført ham ind i forneg- Der gik mange timer før han kunde dra bort. Hele veien hjem lød det i ham: “Død — og hvor dan? Fortapt, fortapt!" Hele hans stolte byg ning var faldt sammen. Han kom hjem som en helf anden — sønderknust, fuld av anger, knuget av sin syndeskyld. Den gamle far hadde et kjært arbeide i de følgende dage — at holde Guds for- jættelser frem for sin søn, indtil denne fandt fred i troen paa Jesus. Den unge mand blev siden en av det forrige aarhundredes store missionærer, “Lirmas Apo- stel.” Hans navn var Adoniram Judson. (“Dagen" .) dlutetftløenrr.... Det findes ikke en mere passende jule gave end en bok iled et kristelig indhold. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset over midt- væggen. Den opløftede haand måtte kunne vise hver eneste tilhører veien til det himmelske fæ drel and. Længe efter denne presten hadde forladt taler stolen, blev jeg staaende og stirre derop. XJbe- videt hadde jeg en følelse av at han snart måtte vise sig paa ny. Jeg trængte at høre mere. Men saa forstummet sangen. De sidste orgel toner døde også bort. Forsamlingen opløstes og forsvandt. Da måatte jeg gaa. Ute paa den åpne gate undret jeg mig over at menneskestrømmen kunde bevæge sig i denne verdslige rytme. Folk spøkte og lo. Jeg hadde været like ved himmelens dørtærskel og kjendte fremd eles de g uddommelige t on er i mit indre. Jeg hadde gaat hjemmefru som et uomvendt ver densmenneske. Nu hadde korsets ord gropet mit hjerte, og jeg vilde for evig høre Herren til. San store ting var foregant med mig ! den ene timen. Jeg vil aldrig hverken se eller høre min sjæle sørger oftere. Fan dage efter blev jeg kaldt hjem til min mors dødsleie. Engang vil jeg bringe ham mit hjertes tsk fordi han lærte mig at vandre paa den trange vei som fører til livet. Nu er han for flere år siden gnat ind til sin Herres glæde. Mens jeg venter paa gjensynet, dukker denne rike oplevelses gudstjeneste frem igjen i min sjæl. Min sjæl lov Herren, og alt hvad i mig er love hans hellige navn! — Bør vi ikke forvente at slike undere sker uten prædikantens vidende ogsaa idag? Og skal vi ikketrodet?—A.K.i “ForF.ogII." Alkoholfri altervin “ Den alkoholfrie altervin vinder indpas over hele landet. Den alkoholfrie vin som departemen tet har godkjendt som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over det hele land. Den har væ- ret benyttet ved flere større nadverhandlinger. ” Dette er et utdrag av et norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som kalder kirken i Norge “Moderkirken," burde i særdeles het lægge merke til dette fremskridt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjæmper mot de beru sende drikkes nydelse utenfor kirken; men prak tiserer, nyder og velsigner den berusende alter vin indenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket skriften er enig Sat når nadveren blev indstiftet bruktes kun viTMsom var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødernes “Passover Mål”. Vi vet alle at Jesus var ingen overtræder av loven. Han sier selv, at han ikke kom til jorden for at ophæve loven, men for at opretholde den. Hvorfor brukes ugjæret brød og gjæret vin ved nadveren? Er det ikke to motsæt- Den gjærede altervin er en arv fra den gamle gudelære, som gik over til katolikkene og ifra dem til lutheranerne. Nu, når Våren kommer og tusener av unge, mænd og kvinder, skal kon firmeres og motta den første nadver, tror jeg det er en hellig pligt for os kirkefolk at ta denne an støtssten bort fra vor kirke. Jeg overvar en kon firmation, hvor presten holdt en gripende forma ningstale til de unge, hyori han sa: “Sky de be rusende drikke, ta ikke den første drik, selv om det er en liten dråpe. Indprent i eders hjerte hvad der staar i bibelen: 'Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i bægeret. Til slut skal den bite som en slange og hugge som en hugorm.’ ” * Straks efter talen indbød han disse unge til al teret og gjorde det motsatte av hvad han netop hadde advaret dem imot. Trykket alterbægeret til deres læber og bød dem drikke den berusende vin, som bibelen sier skal hugge som en hugorm osv. Montro hvad slags indtryk diase unge fik ur kirken og dens tjener? Jeg vet hvad der hændte mig, da jeg gik til alters første gang efter at far og'mor hadde advaret mig imot den første drik. Jeg fik et dypt sår i mit hjerte, der likesom blev oprevet ved hver altergang. Men satt kommer jeg til at huske pan hvad Jesus sa: "Herre, tilgiv dem; ti de vet ikke hvad de gjør!" Vi kirkefolk kan ikke trøste os med dette og fortsætte med denne humbug. Stsar der ikke og- saa i skriften, at det er bedre at hænge en kvern- sten om halsen og sænke dem ned i dypet end at la dem forarge Guds smaa? Den kirke vi tilhørte i Norge var bygget i det Ilte århundre og var en av Norges ældste og vakreste kirker. Et rigtig kulturhistorisk minde som ikke kan erstattes med penge. Kirketjeneren, som hadde med altervin at gjø- re, var en oprigtig kristen og ivrig avholdsmand. Hans søn blev opdraget i et hjem, hvor rusdrik- ken var banlyst. Naar han gik med faren til kir ken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betragtet faren fylde alterbægeret med den deilige, petiende vin. Altervinen var opbevaret i alteret under laas og lukke. Sønnen gik med brændende længsel efter den dag han blev kon firmert og fik læske sine læber med den deilige drik. Endelig oprandt dagen og vinens deilige Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt om mine egne oplevelser paa indre missionsmarker., saa kan jeg gjerne gjøre det, om det kan være til noget gavn. Men da jeg ikke husker hvad jeg før har skrevet om den sak, er jeg utsat for at nævne saadanne ting som tidli gere har været skrevet om i Folkebladet. Men dere får ikke ta det saa nøie med det. En anden ting er, at det vistnok er en alminde lig opfatning, at tale eller skrive om sit eget ar beide og sine egne erfaringer ikke hører med til , ’ god tone", men er heller betragtet som bevis for, at man “tænker høiere om sig selv end man bør tænke.” Det er rimelig at det er denne slags heskedenhet som er årsak til at vi næsten aldrig faar se et ord fra mange av vore indremissions- prester i vore kirkeblade. Jeg har somme tider tænkt paa, mon hvorledes det vilde ha været med interessen for vor hednin gemission, om vore missionærer skulde ha været saa beskedne og stiltiende som vore arbeidere paa indremissionsmarken er? Det er vore arbeidere for de forskjellige missioner, som kan oparbeide interessen for vor mission bedre end nogen anden kan gjøre det. Men det er noget vanskelig at få interesse for en sak, som man ikke faar vite no get om , uten e nga ng imellem gjennem missionens sekretær. V Personlig er jeg ikke bekjéndt for at være sær lig "beskeden” hverken i tale eller i skrift. Har altid været noget av en ''leobinn’’ eller “rough- rider”, om man vil; — karme litt i slegt med “manden i vakttårnet" på det område. Man kan jo ikke godt være anderledes end man er. Og kanske det ikke er til nogen synderlig skade al ha nogen faa slike mennesker iblandt os ogsaa. Jeg kan derfor uten nogen skade på mit navn og rygte godt tale og skrive om mine egne ople velserjog erfaringer både den tid jeg var i vor indremissions tjeneste og ellers, dersom det kan være til nytte for nogen god sak. Skal først få nævne, at den tid jeg reiste ut på missionsmarken, saa var det en noksaa al- mindelig opfatning i Frikirken, at dersom en kandidat eller prest av en eller anden grund ikke fik kald fra ældre menigheter, så burde vor in- dremission — sende ham paa missionsmarken, ti der måtte han ialfald være god nok. Vor indre- mission led ikke så litet en tid av denne misfor- staaelse. Er det noget sted Den Lutherske Fri kirke trænger alvorlige og dygtige arbeidere, saa er det paa indreniissionsmurken. Og særskilt i' den tid da de forskjellige kirkesamfund stod nok- så skarpt imot hverandre var det omtrent umu lig at gjøre nogenting, dersom presten ikke hadde nogen synderlig gave til ut præke ulier evne Iil at omganes med folk privat, saa han kunde vinde folkets agtelse og kjærlighet som press. Vi måt te jo omtrent utelukkende arbeidt- iblandt tindre sumfund.sfolk eller ogsan blandt saadanne som al drig hadde tilhørt nogen luthersk menighel. Som eksempel kan nævnes, at av de ca. 260 fa milier, som blev samlet ind i de 10 menigheter nom jeg en tid betjente derute, -mn var det kun en liten brøkdel som nogen gang hadde tilhørt en frikirkemenighet. Nu <-r det kanske liti anderle des, da Den Lutherske Frikirke har vundet mere une rkjendelse iblandt v ore kirkeav - delinger. Kan kanske nævne, hvorfor jeg. mot skik og brusa reiste ut paa indrumiusionsmarken efter til jeg var over 50 aur gammel; folk syntes nok ut det var rart. Vel, årsakfen var jo den, at jug straks efter at jeg blev omvendt lil Gud. kom jeg til at arbeide som reisende agent kor Folkebladet ute i ny-settlementene, mes t lang s Shcyemré og Goose River. Der fik jeg anledning til at se, hvor pålidelig hjælpeløse og forkomne “som faar. efor ikke hadde hyrde”, vort folk var derute, og dot var derute jeg besluttet mig til nt bli prust, run Vorherre kunde bruke mig i sin tjeneste, ug lovet at gaa der, hvor han vilde sende mig. En Guds lykke var det, ut jeg httddc anledning lil at læse og studere Folkebladet, ellers hadde jeg vist al-' driski kommet til Augsburg; fordi jeg tik høru saa megét stygt både om Sverdrup og Oftedal, og om "Konferensen", som nogen av de værste kjtr.se- lere som Amerika hadde. Men tiår jeg var færdig fra Augsburg, saa vilde prof. Sverdrup og Hoyme, den tid Konfe rensens formand, absolut at jeg skulde gaa til La Crosse, Wis., hvor der var et par prostekald le- dige netop den tid; og jeg tænkte, at natir jeg kunde lægge ansvaret flaa bestyreren av un pre steskole og på formanden av et kirkesamfund, så måtte jeg vel selv være ansvarsløs. Men jeg slap nok ikke så let fra det! Jeg kunde aldrig bli rigtig tilfreds i min prestelige virksomhet for- end jeg i 50 aars alderen endelig reiste ut paa missionsmarken. Var derute i det nordvestlige hjørne av Nord Dakota i næsten 10 år. indtil Board of Home Mission kaldte mig til at arbeide i en litt anden retning. Og jeg har aldrig været saa glad og tilfreds i min prestelige virksomhet, som jeg var ute på indremissionsmarken. Og la mig faa si til dere yngre prestebrødre: Det er ingen ting som gir slik tilfredshet i arbeidet som at faa tro at man er der Vorherre vil vi skal være. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og menighet for velsignet mote. KREDSMØTE FOR DULUTH KREDS holdtes i Nidaros, Ashland, tra 17de tU 19de november. Dot var ct meget godt mote. Begyndte paa fredag efter middag med præken pan norek nv pustar Regnt- fra Du luth. Om aftenen indledning av samtaleemnet, 1 Kor. 3, 11-10, af pastor Freeman Sveom, Superior. Kredsens Kvindernes Missionsforening motto lordag eftermiddag. Hadde don glæde da at hore et miaaions- foredrag av missioner Mrs. G . C. Vågenes fru Mada gaskar. Efter møtet en. selskapelig otumle — Aftenen Ul la paetor J. A. Johansen fra Moose Lake, Minn., over Søndag formiddag høimeosegudotjeneste ved kreelafor- mand, pastor Johansen. Sang av menighetens kor og solosang. — Søndag eftermiddag ungdemostevne. Der var bvaøkende fra Trinity, Duluth, St. Paul, Superior og fra Mason, Wis. Vod siden nv musik av besøkende ung dom talte pastor Sveom ever: “Youth is good building material". Prof. Anderson fra Augsburg Seminar gjordi- nogen korto bemerkninger. — Efter bespisning i “thu bisement" fortsattes motet. Johansen og Sveom talte avor: "The test of fire". Koret santr. Pastor Houjeom talte tilolut. Sam menighctonn preot takket han for det Vi blev ogsaa mindet om dødens alvor og håbet om hcrlighuten hisset. Mm. Axel Johneon var just slumret lnd efter lengere sykdom. Hun hadde veret ct aktivt medlem av Nidaros menighet; blev 42 aar gammel, vor datter av Mr. og Mrs. Jacob Ydi-røtad, oam er gut foran. En yngre søster, Miso Telma Yctcroind, døde i mare d. a i ungdommens lyse vaar. Uro. Axel Johnson — Alfa Vetoratari — indgik i ægtvskap mod Mr. Axel Johnson, henriv, samt 2 søstre og 3 brødre. Sørgegudstjcncste-n heldteo i Ashland onsdag don 23de. Pastor John A. Hou- kem forrettet, talte gripende erti Guds aldrig avilrtondc kjærlighet. Flere mindokranoar til missionen eg andre- Olcmod, ct veid av biomaler, jordfæstelse foregik paa Moland gravgaard, Mason, Wi^ “Derfor kun fremad i Joau navn, sil gaar det og hjemad tillige, da er hver glæde og hvert ct savn et trin pas vor himmelstige.” “S TØRST ER K JÆ RLIGHETEN” Den skotske evangelist Donald Ross, der og saa arbeidet blandt indianerne i Dakota i Nord Amerika, fortæller: “Jeg har et litet lommetør klæde. blot et tarvelig stykke bomuldstøst som i sig selv ingen værdi har, men som for mig er en skat. Jeg har nemlig fåt det av en gammel in dianerkvinde, som nu er omvendt og elsker vor Herre Jesus. Da jeg forlot hendes hjemegn, rak- te hun mig det under taarer og sa: "Det er alt, hvad jeg har at gi. Vil De ta imot det? Naar De ser paa det vil De mindes mig!" Det var skjæn- ket av hendes hjertes kjærlighet, og just det gir hendes foræring sådan værdi for mig” Nogen ord om vor indremission Vorherre i sin nåde velsignet ogsaa vort lille virke, saa at endog flere troende lagdes til menig hetene derute. Og det er jo det som er hovedsa ken og hensigten eller manlet for vort frikirke- lige arbeide både pan missionsmarken og andre steder, at vort folk vindes for Gud og hans rike. At der den tid var særskilte strabnsser og trængsler forbundet med arbeidet ute i ny-scttle- mentene kunde jo ikke undgåes. — Større strøk at fare over og næsten ingen veier; sutt det hænd te noksaa ofte at vi i mørke eller snestorm kjørte vild paa prærien. En julenat kjørte jeg vild i flere timer og kom om natten endelig ind til Bernt Kristoffersen, en ungkar. Han syntes vist ikke det var den mest beleilige tid at faa besøk av presten, men var dog snil nok til at gi mig halvdelen av sengen sin for resten av natten. En gang jeg skulde pnn.en juletræfe.sl en kveld, kjørte jeg ogsaa vild og kom endelig ind til Miss Rudser, en 70-aarig pike, som ogsaa boddu paa sit “homestead”. Det var gnistrende koldt og hun hadde ingen stald for mine hester, og maatte der for ut igjen, men ved Guds underfulde styrelse og beskyttelse kom jeg endelig frem til juletræ festen efter at de vur færdige med juleprogrnm- En anden gang jeg hadde været paa en begra- velse ca. 30 mil fra mit hjem blev jeg omringet av en voldsom præriebrand. Jeg hadde hørt eller læst om, at den eneste maate at redde sig paa i et sådant tilfælde var at sætte varme paa prærien rundt sig, så man kunde ha en avbrændt Muk ut staa på, når varmen nandde en. Jeg ledte: i alle lommer efter fyrstikker, men fandt ingen; kjørte • saa op siaa en bakke, hvor der var mindre græs og varmen derfor ikke var fuldt saa voldsom, og når varmen nærmet sig, satte jeg hesten i fuldt nrsprang imot varmen, og når den stellet for varmen, så gav jeg den ct par kraftige slag av pisken og hesten hoppet over varmen og vi var Vi hadde mange sådanne oplevelser de første nar vi var derute, og jeg har nævnt disse enkelte tilfælder ogsaa her for at vort folk kan se, hvilke strabnsser missionsprester hadde at gjennemgaa i “pion eertiden” . Mine nærmeste nabojircst er var Hans O. Helseth, som bodde paa sit “homestead” 4 mil nord for Tioga. Hans lille hus var bcklædr med jernplater en 3-4 fot op fra jorden for ut be skytte sig mot en præriebrand. Edward Erick son bodde i Ambrose og Tangvold budde slant sig ned i et litet daarlig torvhus en halv mil sydøst fra det nuv ær end e W estby.. Jeg besøkte ham li e re ganger, og naar jeg tænker på hans hustru og deres barn, som maatte leve i et saadant hus i Show less
DjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung... Show moreDjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung kvindes det flere aar. kirkebesøk, og de følger denne gudstjeneste fik En søndag kveld, da for hende. Fortællingen gir ikke bare et billede de nogen plan for mim ' den tyske tilstrøm ning til en kjendt præ dikants talerstol, men ogsaa et indblik i den ene tilhørers sjæleliv. Derfor lar vi hende selv “Jeg var kommet fra mine forældres lille fre delige hjem på landet og ind til den forholds vis store by Stuttgart. Uagtet mor gav mig al- . vorlige formaninger med ' på veien, levde jeg helt ubekymret for min frel se og var uten Gud. Jeg ■ elsket verden og dens | lyst. De fattige glæder den slengte til mig, mot tok jeg som et rov. For mig gjaldt det om at fastholde alt som kunde tilfredsstille fomøielses- trangen, såfremt det ikke overskred en be- stemt moralsk grænse. Livet begyndte paa et eis at smile til mig. Jeg blev hushjælp i en fami- lie. Både herskapet og de mange gjester gav mig stadig mere smak på livets forfængelige glæder. Jeg fik ofte frf og hadde rik leilighet til at stifte bekjendtskap med anden ungdom som Naar kcmmer Guds rike? elindag e advent n, Lulgs 17, 20-30 stret, utvortes skikkelse. Dat er ikke bare vanskelig. Skulde det allikevel vatre si Iremstillc Guds rike- i utvorte ru aarsak til jcrietendommuns w >t fremtrædende? Kr det virleei Likesom ingen kan paa det oør si: De-r or o Guds rike saå ilt- kun pt-kv fra hedenskapet. vi kristne-, at vi har sluttet fremstille Gud i utvortes «kikkel. -c . Vi har i Iro. Det er dot eten(temmeliga ved krii-U-nda vorteohet. Jo*" more sanselige, jordvendte, m listiske vi blir jo mere av utvortes skikkt-I-e vor vi tor Gud» rike. Er det «nselighi-lc lægger nlørret over vore øine? End om vi ble rene av hjertet, kanske- et da skulde "ae" m live t. Pan denne munte gik eg mot sædvane ikke had fritimer, lik jeg besøk av en veninde som hudde været borte fra os en Til at begynde med lu jeg merka til noget nyt og fremmed som vår kommet over hende. Fpr hun hadde sagt ut ord, kjendte jeg mig bande bedrøvet ok glad. En bølge av heftige nng.st- fornemmelser fyldte mit "Du ser saa underlig ut, Marie. Skynd dig at fortæl hvad det er!" "Aa, du kan nok ikke forstå det, Agnes. Idag morges gik jeg til kir ken og hørte en andagt av kapellanen L. Hof- . ticker. Noget slikt har jeg aldrig.i mit liv hørt før. Mens han bad, syn tes jeg himmel en h oldt pan at uapne sig. Gud selv steg likesom ned foran mit ansigt og blev stående midt i kirken. Presten fortsatte med at be og sluttet endelig med et salmevers som jeg sakte gjentok for mig selv for bedre nt kturné beholde det. Imidlertid mistet jeg sidste strofe, som var den vigtigste av alle. Bare hun vilde Show less