DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Dro Lutherske Frikirkes organ The Messengek Pkess SVERRE TORGE6SON. redaktør H. C . CASPERSEN . redolier emeritus Nr. 2-1 23de November, 1949 69de aarg. Hjælp trænges Vinteren staar for døren. Bønderne har faat av lingen i hus. Der er oplag av hø og... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Dro Lutherske Frikirkes organ The Messengek Pkess SVERRE TORGE6SON. redaktør H. C . CASPERSEN . redolier emeritus Nr. 2-1 23de November, 1949 69de aarg. Hjælp trænges Vinteren staar for døren. Bønderne har faat av lingen i hus. Der er oplag av hø og vinterfor for kreaturer og fjærkræ. Mat skorter det ikke paa. Vistnok heller ikke paa brændsel. Vi som lever i byen har ogsaa gjort os færdige for vinteren, saa vi kan ha det varmt og koselig i kolde dage. Imorgen er det taksigelsesdag. I de fleste hjem vil bordet dugne med gode, velsmakende retter. Ingen maa gaa hungrig paa taksigelses&agen. Frelsesarmeen og andre velfærdsforeninger for søker at skaffe mat til alle som trænger hjælp. Én hel nation vil nyte Guds velsignelser; ti mat er Guds gave. Og takken! Der er nok mange som opriktig tryk- ker Gud for maten baade taksigelsesdagen og an dre dage. Men i mange hjem og paa andre steder er der ingen tanke paa Gud som alle gode gavers giver. Derfor biir der heller ingen takkebøn. Det er vel dette profeten tænker paa naar han skrev: “En okse kjender sin eiermand, og et asen sin herres krybbe; Israel kjender ikke, mit folk gir ikke akt.” Es. 1, 3. Det fortælles, at engang da den bekjendte læg- mand, Peter Nordsletten, spiste på en restau- rant i byen, foldet sine hænder og takket Gud, spurte en ham spottende: “Gjør de alle det hvor du kommer fra?” “Nei,” svarte Nordsletten, “vi har nogen griser der oppe. De takker ikke Gud for maten." Vi hadde engang en hund. Det hændte naar vi bragte mat til den at den slikket vor haand. Det var dens maate at takke paa. Endog dyr synes at ha en måte at takke for maten på. Glem ikke at takke Gud for alt. Husk, Gud gir os disse gaver, ikke fordi vi har fortjent dem, men ene og alene av sin faderlige godhet og barm hjertighet. Og mens du spiser, tænk paa de mil lioner som mangler det nødtørftige. De strækker sine tomme hænder mot os og her om hjælp. Som Lasarus laa utenfor den rike mands dør, har Gud, lagt disse utenfor vor dør. La os ikke være lik den rike mand som kastet smuler til den fattige Gi rundhåndet! Gi av et godt og villig hjerte! Tak Gud at du er blandt dem som kan gi og ikke blandt dem som maa be om hjælp. Læs med omtanke hvad som berettes om Lu- theran World Action i dette nummer. La takken vise sig virksom i gode gjerninger. “Gud elsker en glad giver." Hvor de døde hviler Som prest har det ofte faldt i vor lod i “embeds medfør" at besøke gravgaarden, eller kirkegår- den som den kaldtes i Norge. Døden henter sit bytte. Den har ingen persons anseelse. Stundom er. det kisten til en ældre person, en som har rundet sine aar, som sænkes i jorden. Stundom en i sin bedste alder. Men ogsaa ungdom og smaabarn lægges til hvile der ute paa kirkegaar- den. Saa staar der nogen rundt den aapne grav med følelse av sorg og savn. Kanske sorgen Un der uttryk i en stille hulken; iblandt faar den ogsaa et voldsomt utbrud. Spørsmaal som kommer til presten er disse: Var den som døde færdig til at dø? Hadde han sin sak opgjort med Gud? Hvor godt det er naar man kan si med visshet — saalangtsomdetermuligforosathadenne visshet —: Den som døde gik hjem til Gud. Hvor saart og tungt naar man ingen visshet har, eller paa grund av avdødes liv, maa dra den tunge slut ning, at han døde uten tro paa Jesus. Naar menneskene er døde, er det ikke mulig længer for os som lever at hjælpe dem. De staar for Guds ansigt. Gud er dommeren. Han vil døm- me alle i retfærdighet. Men vi har ofte gaat paa kirkegården alene. Det kan ogsaa være til gavn. Det er stille paa kirkegården. Borte fra larmen, særlig i byene, kan der være hvile i at komme ind i kirkegårds stilheten. Det vækker alvorstanker. Her gaar man mellem gravene av dem som engang hadde det' travelt med livets mange gjøremaal. Saa kom dsi den og tok dem bort fra det hele. Om de fik kom- me tilbake, undres paa om ikke mange av dem vilde leve livet mere enkelt end de gjorde. Ikke være saa optat med det dennesidige, tsenke mere aa detlevige. For her mellem gravene, med tan- e paa at vi ogsaa må dø engang, biir det ikke Spørsmaal om de mange ting, men om den ene ting, det ene fornødne. Her møtes alle veie. Her Show less
DjVu hidden text layer 1 J}\.. t ft ^FOLKEBLADET Folkefiender H. C. Caspersen I disse “fredens” tider vi nu skulde være inde !. og er det vel også paa et vis, er likeså vir kelige motstandere i bevægelse mot vor kriste- lige og politiske frihet som om de mødte os med våbenmakt paa en slagmark.... Show moreDjVu hidden text layer 1 J}\.. t ft ^FOLKEBLADET Folkefiender H. C. Caspersen I disse “fredens” tider vi nu skulde være inde !. og er det vel også paa et vis, er likeså vir kelige motstandere i bevægelse mot vor kriste- lige og politiske frihet som om de mødte os med våbenmakt paa en slagmark. Det er det som kal- des “den kolde krig." Den ene fiende er kommunismen. Med snedig- het og ranker trænger den sig ind på andre folks enemerker for at ødelægge og få plads for sine forkrøblede ideer og planer om en ny “frihet” som skal være såmeget bedre, men som i realite- ten er utslettelse av al personlig frihet. Den er et vrængebillede av det den indbilder sig at frem- me, et misfoster av undertrykte massers tiihets- krav og frihetslængsel under selvbestaltet lede re som i sin aandelige blindhet ikke forstjar at frihet bare kan vindes ved tilbørlig respekt^for personligheten. Kommunismen taler om at religion er opium for folkene og vil ikke vite at gudsfornektelse og mangel paa ånd gudstro netop er det som fø- rer mot avgrunden. Kommunismen er et totalitært system med dik- tatorer i spidsen og med massen i krypende un- derdanighet og blind tillit til sine ledere som de ikke selv har valgt, men som er dem paaprakket ved makt Det er ingen fremtid for menneskeheten i kom- munismen. For et frihetselskende folk som det amerikan- ske vilde det aldrig være mulig at bli riktig til- vens med det kommunistiske folkesamfund, det kan i det høieste bli en fredsslutning som gir hver part mulighet til at leve i fred for indgrep og rænkespil. Den anden motstander av den frihet vi nyter og elsker i dette land er katolicismen. Også den er en folkefiende. Den er en motstander av det vore grundlæggere la tilrette i de lovbestemmelser vi kalder landets konstitution og som er den ame rikanske politiks ledende principper. Den katolske kirke ligner i sit inderste væsen kommunismen. Den er totalitær, den er diktato risk, dens ledere, hierarkiet, hvilket er hele det ledende presteskap fra pave og kardinaler til er- kebisper og bisper, har indsat sig selv uten at den store masse kirkefolk har andet at gjøre med ledelsen end at adlyde blindt hen. Ulydighet mot kirken blir straffet med utelukkelse hernede og med evig fortapelse hisset. Eller, som det var skikken før i tiden, blir motstandere av kirken levende brændt paa baalet og sjælen overgit til den evige ild,, ifølge romerkirkens tro og lære og praksis. At den kirken ikke gjør det samme idag kom mer av at den, på grund av omgivelsene og folkemeningen ikke vover det. Men bare vent til romerkirken faar overhånd i et land, da vil den vise sig \ sin rette, gamle skikkelse. Det er et' hoveddogne i den kirken at den ikke kan og aldrig skal forandre hvad engang er slaat fast. Hvad den katolske lære i og for sig selv an- gaar—forfalskningen av det oprindelige evangeli- um, forvrengningen av det nytestamentlige kir- kebegrep, den aldeles meningsløse opfatning av aandelig autoritet at den skal sitte i og overfø res ved yttre midler saasom en kirkeinstitution og en officiel embedsstand, troen paa en pave som Kristi vikar og fuldmæktig som maa blindt adlydes som var han Gud selv, læren om skjærs ilden (purgatory) som er blit en vældig indtækts- kilde for pavekirken—dette og meget andet har vi som protestanter og som tilhørende kirkesam fund adskilte fra-den katolske kirke kanske intet med, uten det'ml formane saamange vi naar til at vogte sig fra at komme, ind paa katolicismens vilde veier. \ Men det av katolicismens Vildfarelser som sær lig vedkommer os som borgere av det amerikan ske folkesamfund er pavekirkens krav paa at bli anerkjendt av vort lands regjernig som en fore- trukket kirke, en kirke som har eneretten til at være til og alle andre kirker overlegen. Den me ner om sig selv at være den eneste rette kirke, den alene har sandheten (sic!) og alle andre kir kesamfund er uekte og falske. Naar katolicismens talsmænd vil fremhæve sin kirkes forret bruker de altid den formel: Bare sandheten har ret til at eksistere, usandhet har ingen ret. Paa denne basis gjør pavekirken krav paa at bli anerkjendt av staten som den eneste sande kirke. Når den kræver regjeringsstøtte for sine me- nighetsskoler er det begyndelsen til større og flere krav siden. Den vil at U. 8 . skal være re- præsentert ved pavehoffet i Vatican City og at pavens gesandt skal gis hæderspladsen blandt am bassadører i Washington. Den "personlige repræ sentant" vor President nu har i Vatikanet kan protestanter aldrig gi samtykke til, det maa bli slut med dette. (Fortsat paa side 6) Show less
DjVu hidden text layer II 1 i utviskes den forskjel som skiller mennesker i klasser og værdsætter dem efter ydre målestok. Aa jo, nogen ligger begravet i kostbare kister og har vældige monumenter reist over sine grave. Men under torven smuldrer de alle til muld, rik- manden saa vel som den... Show moreDjVu hidden text layer II 1 i utviskes den forskjel som skiller mennesker i klasser og værdsætter dem efter ydre målestok. Aa jo, nogen ligger begravet i kostbare kister og har vældige monumenter reist over sine grave. Men under torven smuldrer de alle til muld, rik- manden saa vel som den fattigste stymper. Der- for taler digteren et betimelig ord: j, FOLKE "Saa bryst dig kun saa maadelig, Ei mindste orm foragt. Selv denne hersker over dig Naar du i muld er lagt." Og dog, mit hjerte forfærdes ei, Min sjæl er freidig og rolig,, ilivsomidødjegvetminvci, v Med begge jeg er fortrolig, Ti Kristus, Guds Søn, mig lovet har I Faderens hus en bolig." Det er alvorlig at tænke paa døden. Men det er godt og nødvendig at la tanken dvæle ved den. Og%aa i Jesu navn være rejsefærdig naar delt kommer. Da blir døden færgemanden som fører sjælen, over floden til evighetens gyldne strand. ILADET 5 Ved siden av navn, fødsels- og dødsdato paa gravstenen, er der iblandt en liten indskrift. Den kan være talende. I en viss by ligger begravet en mand som en- gang var byens borgermester. Han var qÉspotter av kristendommen. Før han døde hadde lian op sat en støtte på sin grav. med denne indskrift: "Denne jord er mit hjem. At gjøre godt er min religion. Hvorfor skapte en god Gud en ond djævel?" (Frit oversat fra engelsk) Ofte gik vi forbi denne grav. Saa tænkte vi paa hvilket forfærdelig øjeblik det maatte ha vært for denne mand da han møtte den hellige, almægtige Gud han hadde spottet. Forsent ind- saa han sin daarskap. I samme by på en anden kirkegaard saa vi en grav med en ganske simpel mindesten, paa hvil- ken var indrisset disse ord: “Farvel, kjære Riber, vi mødes igjen." Overfor indskriften var en haand som pekte opad. Her var en grav som talte om tro og evig haap. En hustru hadde lagt sin mand til hvile. Adskillelsen var nok tung. Taarer faldt over graven, der den kjæres legeme blev lagt. Men hun sørget ikke som dem der intet haap har. Manden var gåt foran hende ind til det evige, lyse hjem som Jesus har beredt for sine barn. Troen bygget bro mellem himmel og jord. Der var forvissning om et gjensyn. De skulde møtes hos Gud, der hvor kjære aldrig skilles fra hverandre. “Em dalende dag, en stakket stund Har legemets liv vi til gave, Og slegteme skifter som løv i lund I jordens frodige have. Saa synker vi stilt, saa kar vi vort sted Blandt tusende glemte grave. "Nu takker alle Gud” Toralf Haugen sat utenfor paa trammen og nød varmen av solen, som var nogen usædvan lig i november maaned. Han hadde et uldteppe omkring føtterne, og det gjorde godt at kjende varmen gjeirnem teppet paa de klamme logge, Indenfra kom stubber av sangen: “Nu takket- alle Gud,” fra en vakker pikestemme. Det var Ingrid, søsterdatteren som var paa besøk hos dem over taksigelsesdagen. Hun sang bande morgen og kveld. Det var likesom huset var fyldt av sang. Toralf smifte-bittert. Hun kunde gjerne synge, hun som var ung og friidk og ikke manglet noget. Toralf hadde ogsaa syngctXsom ung.' Men det vat- længe siden sangen forstemmet i hjertet og paa læperne. Det var let at synge Guds takkcsal- mer naar hele livet var lyst som en solvarm som merdag. Gurine, konen hans, kom ut. “Hvorledes gaar det?" spurte hun. Han svarte ikke. Hun saa det bitre smilet paa læperne hans. Hun hadda set det, før og hun vidste hvad det betød. Med et suk vendte hun sig om og gik ind igjen. Hun gav sig til at stelle i kjøkkenet med kveldsmaten. “Jeg saa ham som barn ...” Ingrid spilte og sang. For øjeblikket tænkte hun ikke paa de an- dre i huset. Sangen gav utløsning for noget stort som trængte paa i hendes indre og som hun ikke" selv kunde gjøre sig klar over. Ut til kjøkkenet fløt tonerne, til Gurine, som stanset sit arbeide og lyttet. Det var likesom sangen kom til hende langt borte fra, fra svund ne dage, lykkelige dage, da hun og Toralf hadde sunget den saa ofte sammen. Hvor helt anderle des livet artet sig da. Et saar blev revet op i hen- des bryst, et blødende saar som hun hadde for- (Fortsat paa side 11) Show less
DjVu hidden text layer -T i- FOLKEBLADET "Nu takker alle Gui (Forteat fra side 5) søkt at læge ved at prøve at glemme. Som saa ofte før steg det saare suk fra hendes hjerte: “Hvorfor? Hvdrfor?” “Jeg Så ham som ungdom ...” Poteten som Gurine holdt på at skrælle faldt ned i fatet. Hun satte sig på... Show moreDjVu hidden text layer -T i- FOLKEBLADET "Nu takker alle Gui (Forteat fra side 5) søkt at læge ved at prøve at glemme. Som saa ofte før steg det saare suk fra hendes hjerte: “Hvorfor? Hvdrfor?” “Jeg Så ham som ungdom ...” Poteten som Gurine holdt på at skrælle faldt ned i fatet. Hun satte sig på en stol og skjulte ansigtet i hæn- Utenfor sat Toralf og lyttet. Det bitre smil var veget fra ansigtet. Istedetfor var der kommet et hårdt, trodsig drag over det. Hænderne hans grep så hårdt om rullestolen at knoklerne var Hvorfor skulde han bli mindet om fortiden som han hadde forsøkt at glemme. Var ikke de svære lidelser han måtte døie fra dag til dag nok, om de ikke skulde gjøres tyngre ved mindAsen om de lyse, sorgfrie ungdomsdage og det frstmtids- haap som sluknet? “Nu takker alle Gud ...” Var der nogen Gud? Og om der var en Gud, var der noget at takke Solen dalet i vest. Som en ildrød kule sank den nedom horisonten. Tusmørket seg på med en noget klam taakedis. Katten smøk sig rundt rulle- stolen. Borte i hønsegården gol hanen for sid ste gang før den vaglet sig. Kjørne rautet i fjø- set. Det var melketid. Gurine kom ut og kjørte manden ind. Aftensmaten spistes i stilhet. Ingrid følte sig noget klemt. Hun forstod at noget saart og tungt hvilet over hjemmet. Hun vilde så gjerne hjæl- pe, men hun visste ikke hvorledes. Toralf lå vaaken fremover natten. Det var ikke bare gigten som drog i lemmerne, men tan- "kerne droges tilbake til fortiden. Han saa sig selv og Gurine som nygifte, med ungdommens lyst og foretagsomhed Fremtiden så så lovende ut I de første årene gik alt godt. Det syntes som om alt de foretok sig lyk kedes. Men ulykken kom. Fire barn fødtes ind i deres hjem. Alle døde de som små og lå be- gravet borte på kirkegården. Det var tungt at bære. Men det nyttet ikke at sture. Virkely- sten som han var tok han fat med arbeide ivri- gere end før. Han og konen var jo begge friske og kunde endnu ha mange lykkelige aar foran sig. Han saa nok hvor tungt Gurine tok det. Men han saa også hvorledes hun omsider fik kraft til at bære det. For hende blev sorgen omsat i medfølelse og hjælp for andre. Han saa hvorfra hun hentet kraften til det. Men denne vei var stængt for ham. Aa jo, han hadde i yngre aar gaat med “bøn- nefolket,” men det var mest fordi Gurine gikv der og for at indsmigre sig hos hendes forældre. Han vidste selv at han var en hykler. Omsider hadde han kastet masken av. Saa kom dagen da han blev liggende under traktoren med begge ben knuste. Og nu hadde han sitstet hjælpeløs i ti aar. Hvad vdr meningen med livet? Hvad hadde han gjort at han skulde bli prøvet saa haardt? Gjennem disse aar hadde der vokset sig noget stridt og trodsig inde i bringen. Han var hilt in desluttet og utilnærmelig. Derfor blev han sit- tende alene med sin sorg. Han kunde ikke komme bort fra sangen: "Jeg saa ham som mand i den modnere sommer • Da synderen skjalv for den hellige dommer, Da hjertet slog tungt, og min isse var sænket, Og dødstanken strengt hadde livsmodet lænket. Først da fik jeg kjende hans salige made. Først da løste korset forargelsens gaade, Først da lærte hjertet at favne den byrde, Som han hay -fnitj rakt, den forbarmende hyrde." Han kom ihu nogen oretGurines far hadde sagt engang: “Du kan ikke løpefort fra Gud." Var det det han hadde forsøkt dissj aarene, løpe bort fra Gud? Greie sig foruten Gud? Være selvhjulpen, leve livet efter eget tykke? Hvorledes hadde det lykkes for ham? Nu lå han der hjælpeløs. Hvad hadde fremtiden ivente for ham? Det var vel ikke saa længe før han måtte dø. Dø! Han hadde forsøkt at skyve tanken på døden langt bort. Nok hadde han iblandt tænkt paa dø den som en befrielse. Han hadde endog vært fri stet til at ta livet av sig naar smerterne syntes uutholdelige. Men han var ræd for at dø. Han hadde ikke vært istsnd til at døve Guds røst i samvittigheten. Døden betød et møte med Gud, livsopgjør, og han var ikke færdig til at møte Han stønnet høit. Gurine som lå i det næste værelse var våken. Da hun hørte ham stønne, kom hun ind og spurte: "Hvad er det Toralf?” Han svarte ikke. Hun tok hans haand i sin. Den var vaat, av kald svette. Lindt strøk hun hans haand. Da brast noget indeni ham. Den nat blev der opgjør. Konen var skriftefader, og hvad der blev bekjendt av synder fra et sønderbrudt Show less
DjVu hidden text layer AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY President: Dr. Bemhard Christensen THE LUTHERAN FREE CHURCH Rev. Sverre Torgeroon, Secretary BOARD OF ADMINISTRATION OF THE LUTHERAN FREE CHURCH Office: Aussburg Seminary WOMEN'S MISSIONARY FEDERATION Aursbure Seminary Minneapolis 4... Show moreDjVu hidden text layer AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY President: Dr. Bemhard Christensen THE LUTHERAN FREE CHURCH Rev. Sverre Torgeroon, Secretary BOARD OF ADMINISTRATION OF THE LUTHERAN FREE CHURCH Office: Aussburg Seminary WOMEN'S MISSIONARY FEDERATION Aursbure Seminary Minneapolis 4. Minn. OAK GROVE SEMINARY LUTHER LEAGUE FEDERATION President: Dr. John M. stensvaeg Youth Director: Rev. Merlon Strommen 2 20 Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET S Det stunder til dag Det lider vied natten og det stunder til dag; la os derfor avlægge mørkets gjeminger. men iklæde og lysets vaaben," Rom. 13, 12. Læs vers Guds ord betegner den nærværende tid som nat. Synden og dens følger har trængt slik ind i verden, at i... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET S Det stunder til dag Det lider vied natten og det stunder til dag; la os derfor avlægge mørkets gjeminger. men iklæde og lysets vaaben," Rom. 13, 12. Læs vers Guds ord betegner den nærværende tid som nat. Synden og dens følger har trængt slik ind i verden, at i vort forhold til Gud er det kum mør- ke og nat. Lyset er fra Gud, naaden og sandhe ten kom ind i verden ved Jesus Kristus. - Han sa: “Jeg er verdens lys.” Og den høilyse dag skal ind træde i sin fulde glans, naar Jesus kommer igjen i sin herlighet. Det er alene han som kan bringe lyset og dagen. < Dette er en tung dom for vor tids mennesker. Vi som roser os av vor store kunskap og høie “oplysning." Vi lever jo i den mest oplyste tid, og går stedse videre i kunskap. Men Gud sier i sit ord at vi lever i en mørk nattetid. Vort haap er at “det lider med natten og det stunder til dag.” Der er lysglimt i vor tids mørke. Der hvor evangeliet lyder og tas til hjerte, der faar Kristus komme ind.'Da maa mørket vike og det biir dag. Det er alene Kristus som bringer dag i dit liv. Om detroende sies det: “I er jo alle lysets barn og dagens barn.” Thes. 5, 5. “I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren.” Ef. 5, 8. Du er isand- het salig som har oplevet denne overgang fra mørke til lys, fra Satans magt og til Gud. Det tok kanske nogen tid før mørket svandt og lyset kom ind. Det er ikke let at bestemme minutten naar natten tok slut og dagen kom; men du kan dog si med den blindfødte: “Jeg som var blind, ser nu.” Du gav agt paa sandhetens lys, "indtil dagen lyser frem og morgenstjernen gaar op i dit hjerte.” 2 Fet. 1, 19. Det underlige er at mennesket elsker mørket fremfor lyset. Kristus er kommet ind i vor mør- ke verden og evangeliet forkyndes; men saa alt- for mange foretrækker at leve sit liv i syndens mørke nat De vil ikke bringe sit hjerte og liv , ind under sandhetens dom. De vil ikke ind i ly- set; ti deres gjeminger er onde. Joh. 3, 19. Slik var det blandt jødefolket som hørte sandheten fra Jesu egen mund, og slik er det blandt vort folk idag, hvor Guds ord til frelse forkyndes av Her- rens tjenere. Men det stunder til dag. Vi hører og læser om vækkelse her og der; ikke nogen stor folke- vækkelse, men nogen få vækkes op og begynder at søke Gud. Det er en virkning av ordet som forkyndes, og det er svar paa troendes bønner. Arbeidet i Herren,pr ikke forgjæves, om det end ofte ser haapløst uti Og dette betyr at Herrens høilyse herlige dag holder paa at koterne. Men det tar saa lang tid før dagen kommer, fordi de som kaldes lysets barn sætter lyset un- der sengen, istedetfor paa stagen. La eders lys skinne for menneskene, sier Herren. “Vandrer som lysts barn.” Trænger de troende til væk- kelde? Apostelen tar sig selv med, når han sier: “La os avlægge mørkets gjeminger.” Naar du stiger ut av sengen om morgenen, da tar du av dig nattedragten og tar paa arbeidsklær. Ti da- gen er kommet og det betyr arbeide. Naar du ser en mand sitte i natklær paa høilys dag, betyr det han er syk. “La os iføre os lysets vaapen.” Vort levnet som kristne maa svare til vort kald som lysets og dagens barn. Paulus fandt kjøde- lige og sovende kristne i menigheten i Korint. Det er til troende han skriver: "Vågn op du som sover, og staa op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.” Ef. 5, 14. De fleste av os maa nok erkjende med skam, at det ike er saa let at lægge fra os natklrerne, at avlægge “mørkets gjernin- ger,” at bryte med det kjødelige, verdslige liv, og følgen blir at det er saa litet av lysets frugter: "Godhet, retfærdighet og sandhet.” Ef. 5, 9. Visselig maa det være om at gjøre for os som kjender tiden, "at vaagne op av søvnen, ti frel- sen er os nærmere nu end den gang vi kom til troen.” Vi er frelst i haapet. Den fulde frelse faar du dele i, om du blir tro indtil enden, naar frelsens store dag oprinder. Tiden er kort; det gjælder at være skinnende lys i hjem og menig- het den korte arbeidsdag. Vi er begyndt på et nyt kirkeaar. Det minder os om de mange gan- ger vi har hørt Guds ord i året som svandt Hvad var resultatet? Har vi iklædt os den Herre Jesus Kristus? V. 14. Er det hans sindelag og handlemaate som præger vort liv og levnet? Det- te er den rette tid, og det er visselig på tide at vaagie op av søvnen og iføre os Kristus; ti det lider med natten og det stunder til dag. P. O . La.urha.mmer Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET hjerte, det var kun for hendes og den hellige Guds øren. Da solen randt taksigelsesdagen og sendte sine straaler ind ad vinduet i det værelse Toralf laa, hadde hans sjæl fundet fred med Gud. Det var sangen Gud hadde brukt til at begynde det for- underlige... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET hjerte, det var kun for hendes og den hellige Guds øren. Da solen randt taksigelsesdagen og sendte sine straaler ind ad vinduet i det værelse Toralf laa, hadde hans sjæl fundet fred med Gud. Det var sangen Gud hadde brukt til at begynde det for- underlige naadesverk i hjertet hans. Ved frokosten bad han søsterdatteren synge: "Jeg saa ham som barn ..." Hun saa paa ham saa underlig. Han smilte til hende. Saa gik hun ind og satte sig ved pianoet og sang: "Først da har jeg sagt ham, hvadfør jeg ei vidste, At han er den første og bliver den sidste, Først da har jeg sagt, at Hied ham vil jeg følge I liv og paa dødens den rullende bølge." Tunge taarer randt ned ad Toralfs kinder. Jo, der var mening i livet, ogsaa i lidelserne. Taksigelsesoffer , Da regler for presternes hjælpeforening blev skrevet i 1942 kom spørsmaalet om midler frem for behandling. Efter længere overveielse enedes man om følgende beslutning: “Et aarlig offer i alle menigheter i Den Lutherske Frikirke optas i tiden rundt taksigelsesdagen." Denne resolutidn blev antat ved aarsmøtet det aar, og gjennem aarene har dette vært vor fornemste indtsekts- Vilde det være mulig ogsaa iaar at opta slikt et'offer? Der er naturligvis mange krav stillet til menigheterne om offer i disse tider; men kan ske det vilde være en velsignelse for menighe ten om ogsaa denne sak blev tat med. Der er sagt noget om at en skulde føle ansvaret for sine egne først. Vore trætte, utslitte prester og presteenker som behøver understøttelse, er vore egne. En av disse prester skriver: “Herved sendes min og min hustrus hjertelig- ste tak til hjælpeforeningen for mottat bankan- visning. Hjælpen kom netop som jeg var penge- løs efter at ha betalt halv skat, olje og andre reg- ninger. Maa Herren rikelig velsigne gjerningen!" En av enkerne uttrykker ogsaa sin taknemme- lighet: “Again I have received a generous check from the Ministers’ Aid Society. It is needless to say it was very, very welcome. Thank you so La os være med og hjælpe og opmuntre disse trofaste arbeidere som i sin tid slet saa haardt og stillet smaa krav som jordisk belønning. L. Lillehei De stod stille med sorgfuldt aasyn Dete var meget disciplene og de andre som hadde fulgt Jesus hadde maattet gjennemgå i dagene mellem palmesøndag og paaskedag. Det helet syntes for dem saa utænkelig og umulig at forklare, at han som hadde sagt om sig selv at han var Guds Søn skulde dø paa korset. De hadde forladt alt og fulgt ham. Naar de nu saa at han utaandet, og han blev lagt i graven, og graven forseglet med den romerske keisers segl, syntes de trit haap var ute. Ikke var det saa un- derlig at sorg fyldte deres hjertes, og at de stod stille med sorgfuldt ansigt. Men i disse mørke timer og dager holdt de dog sammen. Naar mørke og anfægtelse kaster sine skygger ind over et Guds barn, saa vil det være til hjælp at han søker samkvem med andre tro- ende. De vil være hverandre, til gjensidig hjælp og støtte. Samværet med vennerne har vært nævnt som en av kraftkilderne i kristenlivet. Johannes sier at vi vet vi er gaat over fra døden til livet, ti vi elsker brødrene. Og elsker vi Guds folk, vil vi ogsaa gjerne være sammen med dem. Naar mørke og anfægtelse kommer over et Guds barn.er det tunge stunder at gjennemleve. Intet er forfærdeligere for en ærlig sjæl, som over alt ønsker at være i Jesu samfund og som heller vilde gi avkald paa alt andet end at tro sig skildt fra Kristus. Al anden lidelse vil være let mot at frygte for at en er faldt ut av livssam- fundet med Frelseren. Det er som en troende kvinde, som hadde ligget syk i længere tid, ud talte da en ven besøkte hende. Han spurte om det ikke var tungt at maatte ligge slik og lide saa meget. Hun svarte at det var tungt, men det vær ste var dog naar det syntes som om at Jesus var kommet bort for hende. Men sorg og anfegtelse har sin mission at ut føre. Paa samme tid som en maa skylde sig selv for det, kan Herren ogsaa bruke det som en lut- ringsprocess; som til sine tider er nødvendig for Guds folk. Man har uten tvil hørt uttrykket som er brugt saa ofte, at en guldsmed holder et stykke guld i ilden indtil det er blit renset for slagg saa meget, at han kan se sit eget billede i det. Slik maa Herren ogsaa ofte handle med sine En Rettelse I mit stykke “Tur og tanker" i forrige nummer av, Folkeiladet henførte jeg til Mark. 8, 37, det var en feiltagelse, det skulde være Mark. 8, 38. . Mrs. Ebertvna Nordtvedt Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Madagascar: fa Sister Margaret Dahlen, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Miss Inga Helland, Betroka, Madagascar. Sister Judith Madland, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor Paul Honning, St. Augustine, Tulear, Madagascar. Faster and Mrs. Malvin Rossing,... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Madagascar: fa Sister Margaret Dahlen, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Miss Inga Helland, Betroka, Madagascar. Sister Judith Madland, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor Paul Honning, St. Augustine, Tulear, Madagascar. Faster and Mrs. Malvin Rossing, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor and Mrs. M. G. C . Vågenes, Betioky- sud, Madagascar. Miss Helen Arnseth, 60 Rue de Vaugirard, Paris 6, France. Pastor and Mrs. Amos Dyrud, 116 Boulevard Raspail, Paris 6, France. Norway: Fåtor and Mrs. Ole A. Asheim, Sand- nes, Sandved, Norway. 4 Pastor and Mrs. Leslie F. Brandt, 5151 36th Ave. 8., Minneapolis. Pastor and Mrs. O . M. Molvik/612 21st Ave. 8., Minneapolis. „ Pastor Albert Olson, 2501 Chicago Ave., Min- neapolis. Pastor and Mrs. Caleb Quanbeck, 3501 15th Ave. 8., Minneapolis. Miss Alma Shirley, 2501 Chicago Ave. , Minne- Pastol ajrd Mrs. Iver Sonnack, North Haven", Connecticut. A special case is that of Sister Milla Pederson, who is scheduled to come home as soon as pas sage can be secured. It is hoped that she will be home before Christmas. She "will make the Lu- theran Deaconess Home and Hospital, Minne apolis, her home. Det store og det smaa v—. (Fortsat fra side 5) somme paa at vi selv mer end en gang staar i fare for at ligne dem i uhyggelig grad. Vi har jo nemlig alle vore bestemte meninger hvordan det skal gå til i Guds rike. Og naar der saa sker ting som ikke passer med vort skema, ja saa begynder vi at skumle og spørre og kriti sere som fariseerne. Tænk paa alt vondt som har vært i Guds rike nedigjennem aarene av denne grund, ja er det ogsaa i dag. Ikke saa at alt er like godt og vel både i lære og liv og praksis naar det bare pynter sig med Kristi navn. Ingen sa klarere ifra end Jesus selv i saa maate. Se for eksempel hans bemerkning i dagens tekst om datidens utvortes og åndløse . offerkultus. Men det vi altid maa beflitte os paa er at faa nåde til at se hvad som er stort og hvad som er smaat. Og det store i Guds rike er just det vi ser i dagens tekst: At syndere virkelig for- later sin vel, kommer til Jesus og blir lægt og følger ham saa i tjenende barmhjertighet. Hvor det sker, faar vi ikke bare findels i at det kan- ske sker på en litt anden maate end vi synes er vakrest og rettest, men vi maa eie saa meget av Jesu sind at vi av hjertet kan glæde os over det og træde støttende til, om det er nødvendig.. Tænk bare paa al strid og kritik der har Vært omkring vækkelseskristendom eller opdragelses- kristendom her i landet, og det sitter ikke saa lite igjen endnu. Noen fordrar ikke alt det braak som er og peker på alle frafald ved vækkelser. Nei, slikt kan ikke være noget særlig værdifuldt. An dre har sine store tvil om alle deres kristenstand som er blit hos Gud fra daapens stund. Mon ikke det skulde være en tvilsom vanekristendom, sier en, baade privat og delvis også i tale. Ihvertfald blir altid talene slig anlagt. Dette er på-begge sider farisaeraanden i tem melig uforfdlaket-tttgave. Hvorfor ikke glæde sig over sjælelægens virktdenihet enten det sker paa den ene eller den andeler maate? ‘ Hvorfor ikke fryde sig over vaarlivet dom gror i Guds rike, og hjælpe til med vaararueidet saa godt en kan. Da følger vi Mesteren. Eller hvor har der ikke vært skumlet gjensi dig i spprsmaal som ligner situationen i dagens tekst, der Jesus gaar i seiskap til ugudelige folk. Nemlig i spprsmaalet om en mer eller mindre sterkt pietistisk formet livsforsel. Heller ikke her er alt like godt. Tver,tom. Gudslivet staar ofte her i fare, og en gjør vel i at vandre varlig. Men en har ikke lov at skumle om alle andres kristendom end de som lever sit kristenliv just slik som en, selv. Har vi ikke set at Gud har kunnet bruke en som i det ytre ikke førte sig akkurat som en selv til langt større velsignelse end os. Nei, ikke smaapirkerier maa opfylde vore sjæ ler, med derav følgende dpmmesyke, men med Jesu øie se hvor dér er nogen som har det ondt og trænger hjælp. Glæde os over at syndens veier forlates, at mennesker soker Gud og folger hans vel, og at Gyds rike kommer. Det er det store. Maa det ske ogsaa i dit og mit liv. Sambaandet Show less
DjVu hidden text layer blev kirkehuset beskadiget. Menighetens medlem mer tok med en gang fat, ikke bare at reparere kirken, men ogsaa at utvide den. Den er blit for liten for specielle anledninger. Ved konfirmations- gudstjenesten for nogen uker siden var der over 170 voksne og barn samlet i... Show moreDjVu hidden text layer blev kirkehuset beskadiget. Menighetens medlem mer tok med en gang fat, ikke bare at reparere kirken, men ogsaa at utvide den. Den er blit for liten for specielle anledninger. Ved konfirmations- gudstjenesten for nogen uker siden var der over 170 voksne og barn samlet i den lille kirke. Stu- dent Obert Landsverk, Amos Dyrud og Emil Mar- tinson har betjent menigheten. For nuværende be- tjenes den av Richard Torgerson. Et par mil nordøst fra kirken er en liten Indian Reservation, tåtet eller intet hadde vært gjort for at bringe evangeliet til disse ca. femten fami- lier som bor her. I 1947 begyndte student Obert Landsverk såm- men med Mr. Malcolm Hoard, en skolelærer, at samle indianerne til gudstjeneste på søndag ef- termiddag. Dette er blit fortsat av andre studen- ter som har betjent menigheten. Sammen med student Torgerson besøkte vi “Reservation” paa eftermiddag den søndag vi hadde gudstjeneste i menigheten. Det er en typisk indianerlejr. Familierne bor i smaa huse, og har hvert sit stykke land. Men de gider ikke at dyrke jorden. Mændene arbeider heller ute for at tjene litt penge. De lever som re- gel fra haand til mund, fra dag til dag uten megen tanke paa dagen i morgen. Smaat er det vistnok med utkomme for nogen av dem. Husene er i dår lig forfatning. Av møbler er det svært litet. Skit- tent og uryddig saa det ut paa mange steder. Det syntes at yre med smaabarn. Ukjemte og dårlig klædd var de. Nogen hadde saar i ansigt, og no- gen sprang omkring barfotet den kolde oktober- Der er intet forsamlingshus i leiren. Møtene holdes i et familiehus. Studenten maa kjøre rundt fra hus til hus og bekjendtgjøre møtet. 8aa sam ler han barna i sin bil (vi hadde visst ti stykker av dem paa en gang) og kjører dem til møteste- Det var fornemmelig barn som var tilstede. Manden i huset sat med huen paa hodet ved kon- fyren. Han røbet ikke med en mine hvad som gik for sig i hans indre under møtet. Der var in- tet sted at sitte. Vi stod på gulvet. Nu og da un der møtet kom nogen voksne kvinder ind. De gik ind i soveværelset og satte sig på sengen. En liten hund sprang frem og tilbake på gulvet. Blev døren aapnet, sprang den ut, og saa sit snit at komme ind igjen næste gang døren blev aap- Under slike omstendigheter kan jo ikke møtet bli langt. Nogen simple kristelige sange synges. FOLKE Det så ut til at kun barna sang. De liker at syn- ge. Et kort skriftavsnit blev læst og bøn holdtes. Saa en kort, ganske enkel tale over en av Jesu undergjerninger. Barna har lært Fadervor, en del bibelvers, og nu holder de på at lære troes- bekjendelsen. Det hele saa ikke lovende ut. Man kan aldrig finde ut hvad indtryk det gjør paa de voksne. In- dianerne er stoikere. Men der er haap om at den I sæd som saaes i barnehjerter kan bære frugt. | Indianerne i vort land er meget forsømt både ' av regjeringen og av kirken. Disse er ogsaa ind- befattet i 'befalingen: "Gaa og gjør alle folk til discipler.” Kirken har ansvar også for disse. Det vilde utentvil bli til velsignelse om nogen blev ledet til at bli forbeders for denne lille mis- si’on blandt indianere. 1LADET Y Omringet av mangehaande prøvelser M. E . Helland (Fortsat fra forr. nummer) Dog denne oplevelse som tilsynelatende syn- tes at gjøre til intet alle Moses’ høie forventnin- ger, den var allikevel veien til deres opfyldelse. Gud hadde i kjærlighet sat sin tjener i troens skole. Han så svakheter og mangler hos Moses, der måtte elimineres før han kunde bli betrodd det herkuliske arbeide, som laa foran ham. Der var i Moses' hjerte et ønske om at vinde menne- skers gunst, der var ogsaa frygt for deres kritik. Han hadde en hissig, impulsiv natur som maatte dæmpes, og en ubændig vilje som maatte bli bøie- lig, saa den i ydmyghet kunde bli undervist og kontrollert av Guds Aand. Gud måtte seire over denne mand, før han kunde bli betrodd den al- mægtiges store tanker og planer. Den mand som Gud utdanner og utruster for tjenesten er den eneste som i sandhet er istandsat til at gjøre Guds gjerning. Alene han som skal bruke karet til sin ære, alene han kan forme og færdiggjøre det — “meet for the Master's use.” Der er en stor forskjel paa menneskelig og gud- dommelig utdannelse. Den menneskelige utdan- nelse er villig at ta på sig at løfte og forædle vore naturlige evner og gaver, at styrke os i at være' os selv nok. Den guddommelige utdannelse angri- per selve roten til dette syn paa utdannelsen og opdragelsen. Guds utdannelsesarbeide i det indre av mennesket river op og kaster tilside alt det som hører selvet til; den yfte smertefulde lekse i hans slDle dræper lysten til at være sig selv nok og lærer en den Guds hemmelighet — som er saa Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r turen og spraaket fortsat i kirker, som er apo stoliske, om nogen kirker fortjener det navn! Her findes de ældste bestaaende kristne menig- heter. De er mange —• over 10 — og for at kunne holde rede paa dem, maa man kjende sin kirke- historie godt. Her findes... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r turen og spraaket fortsat i kirker, som er apo stoliske, om nogen kirker fortjener det navn! Her findes de ældste bestaaende kristne menig- heter. De er mange —• over 10 — og for at kunne holde rede paa dem, maa man kjende sin kirke- historie godt. Her findes grupper representert, som blev utstøtt av de første kirkemøter som kjetterske. Her findes ogsaa de grupper som ut- støtte dem. Begge er glemt av verden, men i Mos- sul og omegn lever de fortsat. De har for længe siden forsonet sig med hverandre, åa de har til og med de samme gudstjenesteformer og gudstje- nestesprog. Men de beholder sine egne samfund og kirker, selv om vertskapet er saa godt at en og samme kirke benyttes av baade to og tre samfund. De gamle Mossul-kirker ønsker at være helt selvstændige, og mange av de kristne her mener at vi vesterlendinger er nyere tiders “opkomlin- ger” inden kristenheten. De aksepterer hjælp fra andre kirker, og selvfølgelig holder Roma sig fremme, mens derimot de protestantiske kirker synes at ha forsømt en sjanse. Men at de mottar hjælp fra Rom betyr ikke at de aksepterer kato licismen. Denne kirke er moderkirke for den indiske Malabar-kirke, som var representert paa Amster- dam-kongressen i fjor. En biskop i rødt og gylt skrud kom til Amsterdam, hvor han blev fotogra fert som representant for den ældste tilstedevæ rende kirke. Han fortalte at hans kirke blev grundlagt av«apostelen Thomas, som allerede tid ligere hadde grundlagt en kirke i Mossul. Og i flere århundreder blev Malabar-kirkens bisko- per vigslet i moderkirken i Mossul. Det er denne kirke vi er kommet til; kirken som blev grundlagt av Thomas. Den ligger mer end 6 meter under gatens plan. Utenfra ser den derfor slet ikke ut som nogen kirke. I to aartuse- ner har ørkensanden blaast ind over byen og dækket den til. Gatene er stadig blit høiere, men sanden er blit feid væk fra kirkens mosaikbelagte gårdsplads. Og rummene rundt om den ligger nu alle under gatens nivaa. For at komme ind i kirken maa man derfor først gaa nedover en smal trap. Ved foten av den ligger alteret dækket av kunstfærdige blomster i mange farvede Blomster- grriander kanter farveglade malerier og stentav- ler med kaldeisk tekst. Murene er malt i farve- glade, brokete farver. Flere steder er det bygd hvelv av forskjelligfarvet marmor. Fra et snøre i taket hænger decimetertykke vokslys, surret om med gyldne og brokete baand. De er en hel meter høre og brukes ved bryllup. Ellers tjener de som prydgjenstander i kirken. Kirken er kaldeisk og eies av den unierte ret ning inden den kaldeiske kirke. Vi blir møtt av sognepresten ved foten av trappen. Hans navn er Thomas Kais, og han leder ogsaa det kaldeiske presteseminar. Han tar av sig sin lille merkelige hat, ilsom er like praktisk i varmen som senere tiders tropehjelm. Ind gjennem denne døren har både Thomas og andre apostler gaat, sier han og stanser en stund ved alteret — det ældste kristne alter i ver- den, og dertil et alter som fremdeles er i bruk efter 2000 raar. Dette er altså den ældste kirken. Men rundt omkring findes mange andre kirker fra de første århundreder efter Kristus. Som vi gaar omkring i den gamle Thomas- kirken, kommer vi forbi det underjordiske rum met hvor prester utdannes for kaldeiske unierte kirker i hele Orienten og for kaldeiske emigrant- ménigheter i Amerika. Her træffer vi ogsaa en prest som var den eneste kaldeiske feltprest i det engelske flyvåpen under krigen. I Mossul findes ogsaa en liten befolknings- gruppe som taler arameisk, samme sprog som Kristus benyttet. I byen og omegn her tales for- uten kaldeisk og arabisk ca. 30 forskjellige sprog. I fjor trykte man saaledes Bibelen på 33 sprog. Pastor Christopher Mohn døde i Bellingham, Wash., den 19de oktober. Han var født paa Eidsvold, Norge, den 28de septem- ber 1869. Med sine forældre kom han til Amerika da han var seks maaneder gammel. De bosatte sig ved Lakeville, Minn., hvor \Jian vokste op. Han bøgyndte sine studier ved Augsburg i 1889 og blev uteksaminert fra seminariet i 1899. Det . sa m me a ar blev han ordinert til presti Han kunde Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet 9de November, 1949 Forsøm ikke din egen forsamling I Salme 133 staar der: "See, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen.” Og i Salme 22 ut- taler David sin glæde over at kunne samles med folket i Herrens hus: “Jeg glæder mig ved dem som sier... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet 9de November, 1949 Forsøm ikke din egen forsamling I Salme 133 staar der: "See, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen.” Og i Salme 22 ut- taler David sin glæde over at kunne samles med folket i Herrens hus: “Jeg glæder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gaa’til Herrens hus.” For nogen aar tilbake brukte vi jevnlig at be- søke et gammelt egtepar. Paa grund av sygdom var det umulig for konen at komme til kirke. Vi hadde opbyggelse i' hjemmet. Og visse tider paa aaret blev disse to meddelt Herreirs nadver. Den dag fastet de indtil de hadde mottat nadveren. Begge var iført sine bedste klær for anlednin gen. Baade for dem og presten var det en høitids- Ofte brukte konen at si: “Hvor jeg ønsker at kunne komme til kirken.” Det var godt at ha gudstjeneste i hjemmet, Herren var nær med sin naade; men hun savnet samværet med Guds folks i Guds hus. Hvor helt anderledes stillingen blandt os vilde være om alle som har anledning at gaa til kirke vilde sættet pris paa den og gjøre bruk av den. For nogen skal der saa Iltet til at finde en und- skyldning for at holde sig borte fra kirken: Man føler sig uvel; det er for koldt, eller det er for varmt; der er saa få folk som kommer til guds- tjenesten ; prssten er langtrukken, eller hans præ- kener er tørre og indholdsløse — utallige er de undskyldninger som holder folk borte fra kirken. Hvad gjør da slike folk med sin samvittighet? For den minder dem nok om at deres plads i kir- ken ikke skulde staa tom. De negter at adlyde samvittigheten. Meir det kan man ikke gjøre uten at ta skade paa sin sjæl. Andre er omstreifere i kirkelig henseende. De er ikke tilfreds med det de hører i sin egen kirke. De maa altid andre steder for at høre noget nyt. De må høre noget som kildrer i ørene. De er som bien naar den flyver fra blomst til blomst. Men, ak, de er ikke lik bien i det at de laver honning ut av det de har suget i sig. De nyter men yder ikke. Saa flyr de fra sted til sted uten at komme helt tilro noget sted. Deres aandelige liv biir helt overfladisk. Der er ingen sammenhæng og ut- vikling i den forkyndelse de hører. Det aandelige liv kan ikke vokse, bli grundfæstet og rotfæstet for dem som til stadighet hører overspændte væk- kelsesprækener. Vækkelsestaler er nødvendige og paa sin plads; men den troende trænger ogsaa an- den slags aandelig føde. Forfatteren av Hebræer- brevet formaner sine læsere at gaa forbi barne- lærdommen og skride frem mot det fuldkomne. Nogen troende synes aldrig at komme forbi bar- nelærdommen. De tasler ikke fast føde. Var de flittige tilhørere i sin egen menighet, er det mulig at de kunne bli ført nogen skridt videre frem paa helliggjørelsens ver. I hver menighet er der en flok av trofaste kir- kegjængere. Flokken er vel ikke altid saa stor. De er ikke hvad nogen har kaldt “bænkevar- mere.” De gaar til kirke med et bestemt formål. De gaar til kirke med bøn og under bøn. De gaar til kirke for at møte Gud. For dem er gudstjene- sten ukens høitidsstund. Efter hverdagens slit og stræv finder de hvile i Guds hus. Disse er det som er prestens trofaste støtter ogsaa under præ kenen. De her for ham. Lykkelig er den prest som har slikt forbedere. Han vil sikkert gjøre sit bed- ste ved bøn og ved studium at ha et budskap fra Gud til sin menighet, hver gang han gaar op paa prækestolen.. Han er forvisset om at budskapet falder i god jord i nogens hjerter. Det er ved slike folk et solid fremadskridende menighetsarbeide kan bygges. Elsker du din menighet? “Den retfærdige, ved tro skal han leve” Paulus og Luther var lik i mange master. Beg- ge hadde de strævet hårdt for at retfærdiggjøre sig for Gud. Paulus paa jødisk vis, ved opfyldel sen av alle de lovbud som en oprigtig farisæer hadde paatat sig at holde. Luther paa den vel som den romerske kirke lærte, ved studium, bøn, faste, spægelse av sit legeme og andre fromhetsgjer- ninger. Hvis dogen nogensinde kunde vinde ret- færdighet ved egne gjerninger, saa måtte disse to ha vært istand dertil. Begge to lærte gjennem bitter erfaring at det var umulig for mennesker ved eget stræv at bli retfærdiggjort for Gud. Ved Guds Aands oplys- ning blev de ledet til at se og tro, at det som var umulig for mennesker har Gud gjort i Kristus. Den hellige tok synderes plaids. Den retfærdige døde for Retfærdige og gjorde soning mellem Gud - og mennesker. Fyrdi begge hadde følt syndens forfærdelige Show less
DjVu hidden text layer -I !- FOLKEE Wsåledes i aar feire femtiaars jubilæum tjhm prest. Hans første prestekald var ved Lake Lillian, I Minn. Dette kald betjente han indtil 1905. Han litjente ett aar som finanssekretær for Bethesda I iHomes. Fra 1907 til 1918 var han prest for hjem- l mene i... Show moreDjVu hidden text layer -I !- FOLKEE Wsåledes i aar feire femtiaars jubilæum tjhm prest. Hans første prestekald var ved Lake Lillian, I Minn. Dette kald betjente han indtil 1905. Han litjente ett aar som finanssekretær for Bethesda I iHomes. Fra 1907 til 1918 var han prest for hjem- l mene i Poulsbo, Wash. Herfra flyttet han til Fern- I dale, Wash. Dette kald betjente han til 1930, da i jhan maatte avtræ paa grund av daarlig helse. For fire år siden flyttet han til Bellingham, I Wash., hvor han var medlem av Ebenezer menig- Han blev egteviet til Hattie Hanson den 6te de st cember 1904. Ved siden av sin hustru, overleves tv en søn og to døtre, en bror og en søster og I syv barnebarn. Fåtor Mohn var en vennesæl mand og en tro- il fast arbeider i Herrens tjeneste. Færdig til at flytte. Den amerikanske president I. O. Adams mødte en gang en ven paa gaten i Boston. “God morgen," hilste vennen, “hvordan har Mr. Adams iset i dag?" (Adams var da 80 aar). Svaret lød: “Jo, I. O . Adams selv har det godt, tak! Ganske godt. Men huset han for tiden bor i, er blit skrøpe- lig. Det vakler i grunden. Tiden og tiderne har næsten bri^it det ned. Taket er opslidt, murene er meget medtat ogsaa, og det skjælver for hvert vindstøt. Denne gamle hytten er snart ubeboelig. I. O . Adams kommer vist til at flytte ind i et bedre hus med det første. Men han selv har det bare bra!" INVESTMENT FOsi FUEEDOM f CANADA DISTRICT ........... - 1 WEST COAST DISTRICT. O Ferndole-Rue ................ $ 70.00 i Golgotha— Ru e ...... ..... .... —^ I Belhany—inland .............. 20 .00 * axon—Lolond ................ 20 .00 olem—Dyrud .................. 125.00 I Bethany—Dyrud .............. 62 .25 I Zion—kail Stonwood ...... — I'Colvory—Holland ........... 1226 .00 . Belhany—Dadlen ........... 1164 .85 260 .00 I Fir.1 —Blake ................... 29 .50 Golgotha—Vaihon, Wash... — d] Ballurd—Seortle, Ward........ 405.00 - Unity—’Torgrimion .......... 40 .00 alee Ridge-Kleppe.......... — j Olivet—Framitod ............ 1S4 .4S | Firil—Elloniburg, Wash. . .. 100 .00 _ hany—Oreyer ............. 20 .00 0 Calv ary —Tofte . . .... .. .... .. ... 101.00 I, Puget Island—Tungieth .... 10.00 J Bethel—Portland, Oro. 231 .25 rMCooti^Distrld.... 1000.00 $5931.44 $260.00 HlWESTBY DISTRICT: - rthelm... 185 .00 25 .00 R Zlon-Bretheim ................ 1880 .00 25 .00 U Belhel—Brolheim ............. 735 .00 300.03 li Rock Sprlng—Brolheim 155.00 sk Dovre—Brolheim ............. 170.00 ski First luth.— Brolheim... —^ ski Oslo—Hagen !......... 205.00 Ul-,r Redeemer's—Framstad . 2241 .00 .. ondtalskromåd III'. — ’. 310X0 : Immanuel-Andenon ....... 304.00 'zion-Andor.cn ..... .. .... . 355.00 dår Lake—Anderion .... 245 .00 Writing siode-Andenon.... 650.0015 .00 HI Belhel—Steen .................. 257 .00 RUGBY DISTRICT! Immanuel—Canaeta . . Belhel—Gvdmeslod Moure Rivor-Tcnvner Z-en—se-wndao-* Borh ony—An-vodro-i sortiony—G*indel BerwicL—G'lndel inily-Bejiony—Sidney McVILLE DISTRICT: S- Otof-Caebo» ’•-ple—Co-lief- Uadeht—Coeben Powers toe#—Notion Ov> Sooor'* -Iselond Zion—lealond øæthol—loetond fine—Gvitdol. Nooersfh—Ovndole Mam-ne 'ly—Gunda. Our Savlot's—Gundcle 55000 9000 Belhany—Mellby . . . Bathlehem—Mcllby^ . . 705.00 70 .00 2300.00 825.00 $14,666.47 $920.00 $8427.33 $384.00 . 135.00 25 .00 . 1540.00 50 .00 FARGO DISTRICT: Belh el—Hotton First—Ronnlng .... Sr. Thomas—Ronning Amdahl—Gjerde . Bethany—Luthord Zion—Leonard Bethany—McLeod $8968.82 $105.00 Bethel- Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luthernn lonrd nf fluaume Stillingen i Kina Hvad syn skal vi ta på stillingen i Kina? Den er vanskelig at forstå. I mange ting er den saa indviklet at det er ikke mulig at ha bestemte me ninger.... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luthernn lonrd nf fluaume Stillingen i Kina Hvad syn skal vi ta på stillingen i Kina? Den er vanskelig at forstå. I mange ting er den saa indviklet at det er ikke mulig at ha bestemte me ninger. Forskjellige syn paa tingene findes hos folk som har bare de aller bedste hensigter. En kan trygt si at optimisme eller pessimisme uten forbehold dækker ikke stillingen i alle detal jer, eller for hele landet. For os reiser der sig to spørsmål: Er det mulig for vore missionærer at vende til bake til feltet? ? Fortsættes arbeidet nu paa vort felt? For nærværende er det umulig for missionærer at vende tilbake av den grund at de ikke faar lyv til det. Kommunistene har saa langt tillat bare otte at gjøre det. De fleste av disse var enten læ ger, eller saadanne som har med medicin at gjøre. Paa den anden side sies det at missionærer som blev igjen da kommunistene kom, får ikke lov at reise ut. Nogen få har dog fåt tillatelse, grundet på nødvendighetsbehov, saasom syg dom og andet. Mange av de andre vil nu gjerne ut, da de ikke har anledning at utføre meget ar- beide. De er i en slags husarrest. På sine steder finder de indfødte kristne det nødvendig at be missionærer om ikke at besøke dem. Det er ofte vanskelig for dem at forklare besøket for myndig hetene. Desforuten vil ikke vor egen regjering søm- tykke i at nogen av vore folk vender tilbake til indlandet nu. Hvad vor regjering bør gjøre med hensyn til anerkjendelse av den nye regjering i Kina er uvist. Det rygtes at den sammen med an dre nationer vil prøve at komme til en slags for- staaelse med hensyn til diplomatisk og handels- forbindelse. At noget sådant er nyttig i alle slags underhandlinger er selvindlysende. Fortsættes arbeidet nu på vort felt? Det er en glæde at svare bekræftende paa dette. Der er indskrænkelser og vanskeligheter. Det er sikkert. Påa sine steder tar det form av forføl- gelse. Overfor alt dette tar de kinesiske kristne i det store og hele en bestemt holdning; de vil være tro mot Gud! Vi vet at på vort felt fortsættes der med guds- tjenester og møter, samt de lavere skoler.' Det er noksaa sandsynlig at bibelskolen også er i gang. Men de indfødte kristne må selv bære op til 60% av omkostningene i meget av dette arbeide, ilt- gifter med bibelskolen og reparationer paa mis- sionens huse er det mere vanskelig med. Så langt har det væjt mulig på en eller anden maate at faa midler sendt op til feltet. Nok til de indfødte arbeideres lønninger til enden av året er allerede sendt. Nu drives der med at få sendt et beløp som vil dække disse de første seks maaneder av De kristne derute trænger vor moralske støtte ogsaa. De får noget av den gjennem vore mis- sionærer derute. Men vi som er langt borte kan også hjælpe med. Naar der sendes midler er det et bevis for dem at moderkirken støtter dem. Det er ogsaa en forsikring om at mange herover ber for dem. Et prøvet middel er forbøn. Vi har baade ret og pligt at be om en forandring i stillingen. De nær- værende farer som truer missionssaken er så virkelige og det mulige utfald saa dystert, at det bør gripe os i vort inderste hjerte. Der er ingen ond magt som kan hindre eller stanse en kristens bøn. Der er dog en stor fare paa dette omraade, og den er at vi blir “trætte i at gjøre vel." Det må vi ikke saa meget mere som vi ser at dagen nænner sig. P.K. Addresses for Missionaries’ Christmas Mail To Hongkong (China) Air mail 1 week, postage 25 cents, half ounce. Regular mail 6 weeks, postage 6 cents an ounce. Parcels up to 11 pounds. Get rates at local P. 0 . To Madagascar—Air mail 2 weeks, postage 25 cents, half ounce. Regular mail 6 weeks, post- age 5 cents an ounce. Parcels up to 11 pounds. France and Norway—Air mail 4 days, postage 15 cents, half ounce. Regular mail 2 weeks, postage 5 cents. Parcels up to 11 pounds. P. O. Airletter (forms) cost 10 cents to any country. China: Faster and Mrs. Fred Ditmanson, Pastor and Mrs. A. S. Olson, and Miss Lenorah Erick- son, 33 Granville Road, Kowloon, Hongkong, Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET magt i livet og Guds vrede over syncKblev bud- skapet om retfærdiggjørelse ved troeir alene saa dyrebart for dem. Adskilte som de var ved mange århundreder, var frelsesveien den samme for begge. Der er kun en vei til livssamfund med Gud for alle mennesker til... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET magt i livet og Guds vrede over syncKblev bud- skapet om retfærdiggjørelse ved troeir alene saa dyrebart for dem. Adskilte som de var ved mange århundreder, var frelsesveien den samme for begge. Der er kun en vei til livssamfund med Gud for alle mennesker til alle tider, Jesus — han er veien og sandheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved ham. Gud er evig den samme, og mennesket er efter naturen det samme. Tider forandres, skikker og levesæt er ulike, men mennesket er og biir en syn der som maa frelses av naade alene. Det gjælder den barbariske neger i Afrika saavel som det mest civiliserte menneske. Alle har de syndet og fattes Guds ære. Alle kan de bli retfærdiggjort ved troen paa Jesus. Hvor usigelig god Gud er. Han har lagt alt til- rette, og indbyder synderen at komme og motta frelsen som en gave, uten penge og uten betaling. Retfærdiggjort ved troen har vi fred mg# Gud ved vor Herre Jesus Krisus. f Retfærdiggjørelsen ved troen alene, det (var denne sandhet, som i århundreder hadde væTf” skjult av den romerske kirke, Luther ved Guds naade bragte frem i lyset. Det var ikke noget nyt I som ikke hadde vært forkyndt før. Det var den gamle apostoliske sandhet, som skulde være det centrale i kristelig forkyndelse og kristelig virk- somhet til alle tider. I de mørke århundreder som gik foran reformationen var denne sandhet ikke helt blit borte. Den levet i hjertene hos smaa flokke hist og her, som blev forfulgt av den mæg tige romerkirke. Ti at forkynde retfærdiggjørelse i ved troen alene var jo at gaa stik imot romersk I katolsk lære. Den som vaaget at gjøre det var an- set som kjætter, falsk lærer, og kjættere var skyl- I dig til døden. Utallige er det mord som den ro- j merske kirke har paa sin samvittighet, i Gud vilde ha denne sandhet frem,.Lyset skulde I igjen skinne i mørket. Derfor holdt Gud sin haand I over sit redskap, Martin Luther. Tiltrods for at I romerkirken satte hele kirkens og statens maski- . neri igang for at bringe denne dristige munk til taushet, magtet den det ikke. Luther fik naade til at sætte evangeliets lys paa staken, sla det kunde skinne for alle sjæle som var bundne i synd, over- * tro og frygt og sætte dem i frihet. > I over fire hundre aar har denne sandhet vært det centrale i den lutherske kirkes bekjendelse. r Ikke altid har den vært saa klart fremholdt i for- I kyndelsen og kirkelig virksomhet. For det er en f sandhet som egger til motstand. Den slaar en f strek over . alt menneskelig stræv for at bli ret- overfor Gud og maa bli frelst av naade. Det er ydmygende for det stolte menneske, som gjerne vil være selvhjulpet. Men det er Guds vei til frel se, og der er ikke nogen anden vei." Maa budskapet om denne herlige sandhet altid lyde klart i vor kirke. Mission blandt indianere Nogen mil øst fra Balsam Lake, Wis., har vi en liten misjonsmenighet, Georgtown Community Lutheran Church. Denne menighet er betjent av studenter fra Augsburg. Søndag den 30te oktober hadde menigheten vc- formationsgudstjeneste. Det var vort privilegium at tale baade til søndagsskolen og til menighetens forsamling ved den anledning. Menighetens kirke ligger ganske langt ute paa landet i denne del av Wisconsin som er kjendt for sine mange indsjøer, hvor mange folk tilbringer sin sommerferie. Der er smaa opdyrkede gaarclcr i nabolaget. Men meget av landskapet er bevokset med smaaskog og krat. Det er haardt arbeide til faa jorden færdig til dyrkning. Paa de Heste smaagaarder er der nogen kjør og en del sauer. Indtægtene for de fleste av gaardbrukerne- er Menigheten bharaar av folk med forskjellig na tional og kirkøKg-bttkgruml. Nogen av dem er meget interessert i det ktrkelge arbeide. Da det er den eneste lutherske kirke i det nære nabolag er der haap om at arbeidet kan ha frem gang, endskjønt det er tvilsomt at menigheten kan bli talrik hvad medlemstal ailgaar. Under den svære storm for nogen uker siden Student Dyrud og en flok indianere Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET ft ste med præken av pastor J. Mortalsen, som be tjente menigheten i saa mange aar. Pastor Mor tensen bor nu på Ebenezer gamlehjem i Minne- apolis. Pastor Holger E. Hagen, forhenværende prest for menigheten, talte ogsaa. Ved festgudstjenesten søndag formiddag... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET ft ste med præken av pastor J. Mortalsen, som be tjente menigheten i saa mange aar. Pastor Mor tensen bor nu på Ebenezer gamlehjem i Minne- apolis. Pastor Holger E. Hagen, forhenværende prest for menigheten, talte ogsaa. Ved festgudstjenesten søndag formiddag præ- ket pastor Clarence J. Carlsen. I kirken er indsat nye bænke, prækestol, døpe- font og alterring. Disse ting blev indviet paa søn- dag eftermiddag. Pastor Carlsen holdt indviel sestalen. Festlighetene avsluttedes søndag aften med tale av Miss Gerda Mortensen fra Minneapolis. Kingo menighet blev stiftet den 21de juli 1884 under ledelse av pionerpresten C. Saugstad. Føl gende prester har betjent menigheten: N. Her- man, H. E . kue, A. Bredeson, O. Refsdal, L. T . Kringle, P. Steen, J. Mortensen, Holgea Hagen. Menighetens nuværende prest, C. M . Johnson, overtok betjeningen i 1944. 1 Indvielsesfestligheter i New Luther Valley menighet Pastor Edwin Peterson skriver om festlighe- tene i New Luther Valley: “Indvielsesfestlighetene for New Luthér Valley hører nu historien til; men sæden å>m blev saadd vil bære frugt vedvarende. Gud gav os tre dage rik paa lærdom, fomaning og samvær." Kirkehuset er utvidet, modernisert og meget nyt inventar tillagt. Talerne for anledningen var dr. Bernhard Christensen, pastor John T. Quanbeck og pastor Randolph Quanbeck. Mange hjerteransakende og opbyggende ord blev talt. New Luther Valley menighet blev stiftet den 5te februar 1882 av pionerpresten I. Lundeby i hjemmet hos Torger Mikkelsen ved Sheyenne En • kvindeforening blev stiftet omtrent paa samme tid. Søndagsskole blev begyndt i 1883/ En ungdomsforening og flere sangforeninger har vært i virksomhet for omkring femti aar. Flere av menighetens sønner er gant ind i pre stegjerningen. Disse er H. S . Quanbeck, som og- saa betjente menigheten i nogen har, John T. Quanbqck og hans søn, Randolph Quanbeck. Følgénds prester har betjent menigheten: I. Lundeby, H. 8, Quanbeck, B. I . Land, C. J. Nest- vold, Knut Gjestfjeld, O. P. Gnimbo, O. Swenson, D. W . Lyngdal, Trygve Dable. Menighetens nu- værende prest er Edwin C. Peterson. Hos verdens ældste menighet Hvor vi ogsaa finder en kirke som apostelen Thomas har gaat ut og ind av I det norske blad Vårt Land skriver Bjørn Hallstrøm om sit besøk i denne kirke. Naar en europæer kommer til Irak, glæder han sig omtrent som naar en amerikaner besøker Eu- ropa. Han kommer i kontakt med en kultur som var gammel allerede paa den tid da hans eget land var bebodd av jægere og nomader klædt i skind. Amerikaneren utdannet ved Harvard- universitetet Qfemrner til Oxford og faar se et universitet som var flet\hundre aar gammelt da Columbus seilte til Amerika. Og Oxford-studen- ten kommer til Bagdad oglfaar se et universitet som har bestaat i århundreder før Wilhelm Erobreren steg i land i England. Mange av de urgamle kulturbyer er borte. Bare murrester dækket med sand eller græs markerer Niniveh, Ur i Kaldeen, Babylon, Ctesiphon.' Men Bagdad, Mossul og Erbi staar som byer der rester av de gamle kulturer fremdeles lever ved siden av de nye arabiske og vesterlandske. Mange folk, som bar hat store riker ved Eufrat og Tigris, er forsvundet sporløst. Sumer; hettiter, meder, parthier, sasanider — alle kom de til Irak fra andre kanter, dannet et rike her — og for- svandt. Igjen blev nogen av de folk som bodde her før de fremmede erobrere kom, nemlig as- syrere og kaldeere. At de trass i de fremmede kunde leve videre som folk tilskrives det faktum at de tok imot kristendommen og identifiserte sig med de unge, kjæmpende kirker. Av de første kristne menigheter i Antiokia, Lystra, Derbe, Ikonium og Edessa findes det i dag ingenting igjen. Men i Mossul og omegn finder man den gamle kristendom fremdeles levende. Her lever den gamle kaldeiske og assyriske kul- Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET I det rent ytre er det liten forskjel. Forskjel len ligger i fremgangsmaaten og indholdet. Paa prestemøtene her kan det jo undertiden være et- foredrag, men samtalen blir som regel “talking shop," dvs., bare lokalia og forretninger. Vi kunde da likesaa vel... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET I det rent ytre er det liten forskjel. Forskjel len ligger i fremgangsmaaten og indholdet. Paa prestemøtene her kan det jo undertiden være et- foredrag, men samtalen blir som regel “talking shop," dvs., bare lokalia og forretninger. Vi kunde da likesaa vel samtale om “spørs- maal" her som derover. De som læser dr. Preus’ reiseberetninger fra Tyskland i “Lutheran Herald” kan se hvordan de tyske prester gjør det i sine sammenkomster. Endog i de vanskelige si- tuationer de befinder sig gir de sig tid til at sam tale om dype bibelske emner saavelsom ting som vedrører verdens ansigt i vor tid. Det kan ikke være at det ligger “over evne”, det maa være ly- sten som mangler. Jeg maa faa nævne en eller to ting til. Vi blev bevertet. Bevertet med en eneste ret. Og det var fløtegrøt! Tænk det — midt i den knappe mat- forsyning med rationering i alle retninger! Dette var en erfaring som trænger forklaring. Og det er denne, at vi var paa landet, og det pa en stejr pre- stegaard. Gaarden var utleid til ey bruker som betalte leien i produkter. Det er derfor ikke saa sikkert at de andre produktene ikke maatte gi er statning for fløten vi fortærte. Men slik fløte grøt har jeg aldrig smakt. Ikke en gang i Nord Dakota. Jeg er som avismand vant til at grave pg spørre om alle ting, og jeg spurte om hvordan det var mulig at faa fløtegrøten til at smake saa godt? Jo det kom av, at naar de kokte den dei- lie fløten nr. m. saa vispet de den saa grundig og saa vedholdende at fedtet blev blandet i grøten og intet skummet av. Men det tok baade tid og kræf ter. Begge dele blev brukt og resultatet blev der- Dette til overveielse og efterligning for alle som befatter sig med den ædle kunst at koke fløtegrøt. Det maatte vært en vældig gryte, og kanske det var to, for vi spiste jo mindst to dype talerkener hver, ralfald gjorde mændene det. En stund efterpaa kom kaffen med tilbehør, som skikken er i Norge. En herlig skik! Foredragsholderen ved møtet var som nævnt res. kapellan Skard. En fin, kristelig personlig het med utpræget lederbegavelse. Jeg hadde den fornøjelse at faa følge med ham paa bussen til- bake til Oslo om aftenen, og han var mig med stor velvilje behjælpelig med at komme av paa rette stoppested i Oslo, fulgte endog ut paa plat formen. Slik imøtekommenhet overfor fremmede er ikke saa sjelden i Norge. Nu er den snille og hyggelige Oslo-kapellan ikke i Oslo længere. Han er — biskop i det nye bispedømme med Norges ældste by Tønsberg som bispesæte. Han blev utnævnt til embedet ifjor og ordinert og indsat av biskop Berggrav. Del er mit indtryk av det lille jeg var istand til at observere at det norske presteskap er meget forskjellig fra hvad det var 50-60 aar siden og tidligere, at dømme hvad historien melder. No- gen forskjel er det vistnok mellem prester fra Menighetsfakultetet og prester fra Universitetet, men ikke saa stor.forskjel som jeg hadde tænkt mig den. Om dette vil jeg dog hellere si litt en an- den gang. Jeg tror ikke det er nogen fare for at Norges kirke gaar til ytterlighet i højkirkelig retning. Det er forøvrig adskillig vi kunde ha godt av at lære av vore medkristne derover, ikke mindst i retning av at studere og beskjæftige os med so ciale spørsmaal meget mere end vi gjør. Tur og tanker Er netop kommet hjem fra en biltur i midve- sten, som tok os så langt øst som til Indiana. For de fleste nutildags er en saadan tur noksaa almin- I delig, men for en som er vant aar efter aar at l stelle i huset uten nogen særskilt forandring, .■ blir en sådan tur noget av en oplevelse. Verret I' var ogsaa gunstig saa vi nød solskin paa det me- j ste av turen. Fik ha det rigtig hyggelig hos slegt og venner paa forskjellige steder, endskjønt der blev ikke stor tid at tilbringe paa hver plads. I Minneapolis fik jeg anledning at tale litt med !? pastor H. C . Caspersen gjennem telefonen. Han syntes jo litt kjendt for mig, da det er til ham jeg har sendt mine enkle skrivelser for Folkebladet i årenes løp. Det blev ikke bare de levendes bosteder som , maatte besøkes. Ved St. John kirken nær Willmar, 1 Minti., blev det noksaa alvorlig at gå rundt og læse navne paa de forskjellige gravstener — nav- / ne paa folk som hadde vært naboer og skolekam merater i fordums tider. Det mindet om at ogsaa' døden kræver sin indhøstning fra aar til aar. Ved pastor Gynilds grav stanset jeg en stund og læste det enkle navn “Gynild” paa monumen- | - tet. Aa ja, naar livet har vært talende, saa be- i høves jo ikke megen skrif^ paa stenen. Når man ' ser steåen, vil jo mindene tale. Pastor Gynild ; baade døpte og konfirmerte mig. Show less
DjVu hidden text layer li i. 1 4 it FOLKEBLADET » Nogen kirkelige epørsmaal og H. C . Caspbrsen litik til Under den tiden jeg var i Norge hørte jeg no- get om at den engelske (episkopale) kirke hadde indbudt den norske kirke til forhandling angåen de kirkelig fællesskap. Et av forhandlingsem-... Show moreDjVu hidden text layer li i. 1 4 it FOLKEBLADET » Nogen kirkelige epørsmaal og H. C . Caspbrsen litik til Under den tiden jeg var i Norge hørte jeg no- get om at den engelske (episkopale) kirke hadde indbudt den norske kirke til forhandling angåen de kirkelig fællesskap. Et av forhandlingsem- nene vilde være episkopalsystemet og suksessio- Jeg skal tilstå at da jeg hørte om dette fér det , gjennem mig som en iskold gufs, og jeg begyndte fat spørre i mit stille sind: Hvad kan grunden være til et sådant tilbud? Har nogen av den norske kirkes ledere git anledning hertil? Jeg visste jo at hvis Norges kirke skude indlate sig paa at op- I rette et saadant fællesskap vilde det være forbi ' med fællesskapet mellem Norge og Amerika i kir kelig henseende. Biskop Berggrav blev indbudt til forhandling 1 gen, men av visse hensyn kunde han ikke reisW, Han utnævnte repræsentanter og blandt dem var I den nu noksaa vel kjendte Johannes Smitt, den populære sogneprest til Ullerns menighet i Oslo, en mand som selv kan ansees for at være et me- get passende bispeemne. Jeg ventet spendt paa utfaldet, og det føltes som en lettelse da jeg læste i bladene at pastor Smitt var kommet hjem med den besked at den norske delegation hadde bestemt avslaat tilbudet om fællesskap på nævnte basis. Denne lille episode har sin betydning deri at suksessionen endnu er et spørsmål av rækkevi d- de i mellemkirkelige forhandlinger. Episkopalene holder på den, ialfald den højkirkelige fløi blandt dem, og de “bredkirkelige" som igrunden har op- git den som et nødvendig kontinuitets bånd i kir ken, holder allikevel sterkt paa bispeeembedet som en væsentlig part i kirkeorganisationen. Dette gjør forresten også den norske kirke. Det traf sig engang så heldig at jeg fik være med paa et prestemøte i Nedre Romerikes prosti. Møtet holdtes hos sogneprest Mørstad, i Nitedals prestegaard, omkring 20 eng. mil nord fka Oslo. Her var prosten og en 12-14 andre prester med fruer tilstede. En prest fra Uranienborg kirken i Oslo, resi- derende kapellan Skard, var indbudt til at holde foredrag. Taleren hadde valgt et kirkehistorisk emne, “Bispeinstitutionen i oldkirken.” Paa et prægtig, næsten elegant, norsk, som en begavet statskirkeprest kan bruke, og som det er saa beha gelig at lytte til, fik vi et sterkt forsvar for det almindelige bispeembede som de nordiske stats- kirker har. Det fulgte samtale efterpaa og alle syntes at være av samme mening som taleren. Prosten var hensynsfuld nok til at spørre den fremmede om han ønsket at si noget. Jeg saa gjorde. Jeg nævnte titt om hvordan vi gjorde herover, og at det i det store og hele var noget lignende her med prester, kreds- eller distriktsformænd, og dertil en fælles- formand, som i det store samfund egentlig blev en slags erkebiskop dog, og det er vigtig, uten at vi kalder dem biskopet. Med bispetitelen måtte næ- sten med nødvendighet følge bispeindvielse, alt- så ordination, og dette vilde man ikke herover. Når det er slik, indvendte taleren, har dere omtrent samme ordning som vi. I dette hadde han jo paa en måte ret. Dog er det den forskjel, og det en betydelig forskjel, at vi altsaa ikke ordi nerer vore kreds- eller distriktsformænd, og hel ler ikke fællesformanden. Vi bare vælger dem paa aarsmøtene ved repre- -s entanter fra menighetene og de erklærer sig vil- lige til at vedta valget. Det er det hele. Ordination vilde oprette en ny kirkelig stand. En åadan er menighetene ikke villige til at oprette fordi det vilde stride imot det frikirkelige kirkesyn. Jeg kom saa strutted til at nævne at oldkirken dog har et noget avskrækkentie eksempel i Cyp rian som vel kunde sies at være den som utpekte veien for senere tider til det katolske suksessions embede. ) Naar foredragsholderen dertil svarte at det var bedre at ha Cyprians faste, samlende kirkebe- grep end den løshet som de frie aander i den ti den — han tænkte nok på Tertullian og "pro feterne" — boltret sig i, da viser dette noksaa klart den herskende tendens i denne sak derover. Det kunde jo dog indvendes, at det skulde ikke være nødvendig at drive over til nogen av disse ytterligheter, men af det ogsaa her maatte findes “en gylden middelvei." Ialfald er det vel det vi prøver at holde os til i Den Lutherske Frikirke, om vi bare faar lov at holde frem ad den vel. Om jeg skulde si noget mere om dette hyggelige møte, og de prægtige vertsfolk, med disse kulti verte og dannede prestemænd som kunde tale sammen saa interessant, hjertelig, indgående og opbyggelig om en stor sak av fælleskristelig bred- de, saa blev det for at gjøre en sammenligning med vore møter av samme art herover. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Måtte ogsaa bort til gamle snedker Nygtttrds grav. Han bygget graineriet for os da jeg vår en . l iten pike, og vi blev svært glad i hverandre — den gamle mand og jeg. Den sidste gang jeg saa ham bad han mig om at plante en blomst paa hans grav. Ja, jeg har ikke... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Måtte ogsaa bort til gamle snedker Nygtttrds grav. Han bygget graineriet for os da jeg vår en . l iten pike, og vi blev svært glad i hverandre — den gamle mand og jeg. Den sidste gang jeg saa ham bad han mig om at plante en blomst paa hans grav. Ja, jeg har ikke glemt det og hadde det vært vårens tid, hadde jeg nok plantet blom- sten nu . Hadde anledning at overvære forskjellige mø- ter i frikirker, og evangeliet lød altid klart og varmt. Tilsammen bekjendte vi vor synd, bad om tilgivelse og læste vor troesbekjendelse. Det var noget alvorlig og højtidelig ved gudstjenestene. Men, mens jeg sat der på bænken, kom jeg til at huske bønner — simple, troskyldige bønner — som jeg så ofte hadde hørt de gamle derute paa gravgaarden be------------ og jeg savnet de bøn- ner. Kom i stribet til at undres paa hvilke gudstje nester bragte de største velsignelser, de som vi nu har, eller de som saa ofte indbefattet bønnskÉ av kristne menighetslemmer, som også endog iblandt forsøkte at holde gudstjeneste selv naar presten ikke kunde være tilstede. Jeg tror at prædikanter blev mindre kritisert den tid. Naar de kristne selv får smake litt av hvad det betyr at staa og forsøke at be og tale evangeliet for folk som ikke altid bryr sig endog om at høre — ja saa faar man sympati for pre- Og ikke bare det. Undres bm det ikke biir mere av en alvorssak for menighetslemmer dersom de vet at presten maaske vilde be dem om at be gynde eller slutte med bøn ved gudstjenesten? Der som saa hændte, hvad skulde man si? Hvad skulde man be om? Når man skal be, saa skulde man jo paa forhånd vite at man maatte mangle noget. Mangler man noget da? Mon tro ikke sådanne tanker vilde hjælpe til at gi Guds ransakende ånd indgang i hjertene? Og de som sitter og hører paa da! Naar man hører sine egne naboer be om Guds hjælp, mon det ikke kunde komme til at vække spørsmaal i deres hjerter om de ikke ogsaa kunde trænge til at be til Gud! Hvis ikke, hvorfor ikke?. Man er jo kjendt med Mark. 8, 37. Det er jo et forfærdelig vers, ja — vi kunde alle saa ofte ha godt av at prøve os der. Det sies at de ting som man bærer tilfælles, blir lettere at bære. Det skulde vel ikke ogsaa bli til fældet, montro, med vore synder? Føler vi egent lig syndebyrdene som vi burde så at de gjør os ængstelige? Det er nu ralfald sikkert at enhver av os må engang, før eller senere, møte Herren med disse byrder alene. Det maa bli en individuel sak for den enkelte. Vi er alle blit meget æsthetiske i de sidste aare- ne. Alt skal ske med orden — og uforst.v'rrende — ogsaa i vore gudstjenester. Undres bare under hvilke omstændigheter Guds Aartd kart virke Blandt de mange velsignelser som blev mig til del under min tur, husker jeg som fremstaaende, en kvinde som bad sin voksne søn be bordbønnen. Han børet sit heole og bad velsignelsen i faa, enkle egne ord. Det gjorste mit hjerte godt. Kanhænde der er mange unge og ældre kristne blandt os som nok kunde be dersom de blev op muntret dertil. Og maaske det vilde glæde Far deroppe! Et litet barns skrik eller pludren er ikke videre musikalsk at høre paa, men som forældre vet vi nok hvorledes det kan dra i hjertestren- gene. Barn som er altfor tyste gir grund til æng stelse. Gud gi at der altid maatte vedbli at være rik anledning for Guds Aands ledelse og velsignelse i ''aHc vore lutherske kirker. Mrs. Ebertina Mordtvedt. Det store og det smaa Mattr-9, 9-13 Av sogneprest ,r>l(yistad Meget ofte i Jesu liv møter vhsituatiouer. hvor det saa tindrende klart gaar frem hvad som er stort og hvad som er smaat i livet) Og i alle til fælder representerer han det store og hans mot- standere det smaa. Slik ogsaa i dagens tekst. De store linjer er markert ved ordene: “Følg mig," og “Den friske trænger ikke til læge, men den som har ondt." Det store som sker for vore ørne i tekstens situa tion er at mennesker forlater sin syndige fortid og kommer til sjælelægen og blir lægt og følger saa ham paa hans véi i Guds rike. Hvor blir saa ikke hans motstanderes pirkerier smaa og stakkarslige overfor disse mæktige kjendsgjerninger. Arme, smaa indskrumpede mennekesjæler som ikke fik øie paa vaarens liv og lægedom som brøt frem i menneskeverdenen ved Jesus Kristus. Men la os vokte Os. Vi blir nok kanske fort enige i at synes synd paa disse lurende fariseer- skikkelser som smøg saa indtørkede og ondsitt- dede omkring i utkanten av det store lys' række- vidde, men vi blir kanske ikke saa let opmerk- (Fortsat paa side 7) Show less
DjVu hidden text layer ) FOLKEBLADET vanskelig for det naturlige hjerte at tore — dette nemlig, at “naarjeg er skrøpelig, da H jeg sterk." Ingen er istand til at undervise, opdrage og ut- danne slik som Gud. Alle som vil lære av ham, alle som isandhet ønsker at bl! istandsat og utrustet for... Show moreDjVu hidden text layer ) FOLKEBLADET vanskelig for det naturlige hjerte at tore — dette nemlig, at “naarjeg er skrøpelig, da H jeg sterk." Ingen er istand til at undervise, opdrage og ut- danne slik som Gud. Alle som vil lære av ham, alle som isandhet ønsker at bl! istandsat og utrustet for tjenesten i hans vingaard, maa være alene med ham, omringet — hedged in — av ørken erfaringer, Så man kan lære at kjende den tro som gir en kraft til at holde ut. Det er da at livets værd og betydning får den rette avpasning. Da blir vi uttømt av vore egne tanker og begynder at forstaa hvad Herrens vilje er. Da falmer og visner vor egen kraft og vi blir "sterke i Herren og i hans vældes kraft." Moses begyndte sine ørkenerfaringer begunsti get med store naturlige begavelser — han hadde mestret hele egyptens visdom og var således en mand paa samfundets høider, med et fint polert, væsen — en mand som var skikket til med glans at kunne beklæde hvilkensomhelst høi stilling i samfundet. Moses kom ut av ørkenens indre med sin men- neskelige stolthet og ære for altid lagt i støvet og med Guds evige sandheter som et klippefast underlag for sin tro og kraft til at holde ut. I de ensomme aar, avskaaret fra al naturlig hjælp, lærte Moses at “bo i den høiestes skygge." I den guddommelige nærværelses alvor og stilhet, langt borte fra den menneskelige uro og travel- het og den virksomme tjenestes staak og brask, lærte han at være helt afhængig av Gud, at leve i et dypt samliv med ham og at kjende den eviges røst. Litt efter litt, i samme grad som det gamle menneske med al dets stolhet og kraft blev agtet som dødt, blev Moses mere og mere kjendt med Guds veier og tanker, like til den underfulde dag, da høidepunktet var naadd, og Moses mottok fra den brændende tornebusk sit diploma — eksa- mensbevis — fra Guds forberedende skole og fik derved hvad man kan kalde “a renewed commis- sion”:—et fornyet opdrag eller hverv. Da var det at den almægtige og uforanderlige tilfulde aapen- baret sig for Moses og talte om sig selv og sine planer — noget som vilde ha vært umulig i Mosles’ yngre år, da den impulsive, kjødejige paagaaen- het hersket i hans hjerte. Til en dæmpet, men mottagelig og lydhør sjæl, lød nu ordene: “Saa skal du si til Israels barti: Jeg er (fra den sam- me rot som ordet Jehova) har sendt mig 'til En underfuld avslutning på de ensomme og slitsomme aar i ørkenen, en underbar gradutions- dag i troens forberedende skole hos Gud! Moses begir sig nu paa veien for at gjøre sin ungdo msdrøm til virkelighet, styrket av Herren til at utholde alle vanskeligheter og hele det tun ge ansvar, som vilde bli forbundet med den leder stilling som han fra nu av skulde ipdta blandt sit folk — en lederstilling som verden næsten aldrig v har set make til, hverken før eller siden — sterk i Herrens krige var Moses itu blit, fordi han hadele vært omringet — hedged in — av prøvelser og lært at "Guds kraft fuldkommes i skrøpelighet." Og som Gud handlet med Moses, saa har han handlet med sine barn til alle tider. Pauluif opglødet av synet paa veien til Dama skus, længtende efter at gjøre godt igjen, hvad han før hadde gjort av det som var galt, begeist- ret over sit kald fra Gud ved Herrens egen aapen- barelse til at bli hedningenes apostel, ogsaa han, hvis sjæl var fyldt av nidkjærhetens og paagaaen- hetens ild, fik høre et “vent litt" fra Herren. Og Paulus gik "avsides" og opholdt sig i Arabiens ørken i tre lange aar. Da han gik avsides hadde han det bedste kjend1 skap til loven og profetene; han hadde en fuld kommen menneskelig utdannelse og en sterk, im pulsiv og nidkjær sjæl. Men under ensomhet i Guds ørkenskoles stilhet blev der plantet i hans hjerte et rikt forraad av sandhet, der senere fandt uttryk i 13 av de mest storslagire breve som nogensinde er blit skrevet. Det er et forandret menneske, soipicommer ut av Guds skole. Det er guddommeligkjærlighet og visdom som leder den overvirkelystne sjæl ind i de vanskelige ørkenoplevelser — steder\ og omstendigheter, hvor vi blir “hedged in” for ut vi kan lære at fan kraft at holde ut. Vær stille, vær rolig! Det er Gud som sætter sine store planer igjennenr. Han har ikke glemt det hverv han gav dig. Han har ikke tilintetgjort din drøm om tjeneste i hans vin- gaard. Han bare leder dig ind paa den vet hvor isandhet du alene kan bli grundig utdannet og utrustet for den gjerning som ligger foran dig. Naar vi kan lære at agte ørkenoplevelsene for idel glæde, idet vi er fast overbevisst om at alt arbeider saa at si sammen til det gode for den som elsker Gud — naar vi kan prise ham midt i prøvelsene, som vi er omgit av — ja, da er vor ud frielse nær forhånden. Det er i den mørkeste stund av ørkenoplevelsene, at Guds aapne dør vi- ser sig i forgrunden. Det er naar vi fristes som værst til at hvile paa det himmelske syn, at vi pludselig med undrende øie faar skue Herrens “De som helt har tillid til ham de vil ‘finde’ at han helt er tro.” Show less