Search results

(41 - 60 of 6,811)

Pages

Title: Folkebladet December 07, 1949, Page 09
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer uten at være vasket ren i Jesu blottla Der staar i Aapenbaringen 7 om den store skare som Johan- nes saa i himlen, at “de har tvættet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod." Lammet er Jesus. Han er det Guds Lam som bærer verdens synd. At de er renset i Jesu blod...
Show moreDjVu hidden text layer uten at være vasket ren i Jesu blottla Der staar i Aapenbaringen 7 om den store skare som Johan- nes saa i himlen, at “de har tvættet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod." Lammet er Jesus. Han er det Guds Lam som bærer verdens synd. At de er renset i Jesu blod betyr, at de er frelst ved troen paa Jesus. De erkjendte at de var arme, fortapte syndere som ingenting kunde gjøre til sin frelse. I sin hjælpeløshet tok de sin tilflugt til Jesus. De tok imot i tro budskapet om ham som døde for dem. Jesus er veien til him- len. Uten ham er der ingen frelse. Nu kommer Jesus til dig igjen i denne advent tid. Du kunde ha ret til at vente, at han var træt av dig, træt av dine mange avslag til hans ind- bydelse, og at han ikke mere vilde ha med dig at gjøre. Men slik er ikke Jesus. Han vil saa gjerne ha dig med i sit samfund. Han vil ikke at du skal gå fortapt. Men nu maa du skynde ctig. Kan hænde din tid på jorden er kort og du rffirå snart flytte herfra. Det haster før døden kommer. Bøi nu dine stive knær. Bekjend din synd. Be_om nåde til at tro på Jesus som din Frelser. “Han staar for døren nu og banker Og hvor der lades op med bøn, Der går han ind og sjæle sanker, Og holder nadver sød i løn — Tænk! under dit det ringe tag, Hvor blev det dog en salig dag." Jesus har gjemt det bedste tilsidst for sine ven- ner. Her i skyggernes land kan freden og glæ den aldrig bit fuldkommen. Vi er pilgrimme og har ikke her et blivende sted, men søker den stad som har de faste grundvolde. Ofte kan Guds barn føle som sangeren uttrykker det: “Sjælen længes her i Kedars hytter, Til mit maal jeg daglig haster frem, Og med øiet himmelvendt jeg lytter, Snart han kalder: Kom mit barn, kom hjem! Jeg er træt av jordens strid eg møie, Kjed av verdens usle gjøglespil, Vel den engang kunde mig fornøie, Men der var kun falskhet i dens smil.” “Den Herre Jesus som for op til himlen skal komme igjen på samme maate," var engelens budskap til disciplene som stod paa Oljebjerget og saa Jesus bli borte bakom skyen. Vel kan det synes som om han dryger med at komme. Bruden spør ofte: “Vægter, hvor langt lider det paa nat- ten?” Men Jesus regner ikke som vi regner. En dag er i Herrens øine som et tusen aar, og tusen aar som en dag. “Herren er ikke sen med løftet, saaledes som nogen akter det for senhet; men han er langmodig med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til ohwen- delse." 2 Pet. 3, S. Han kommer! Han kommer i sin tid for at hente lui-m sin brud, for at tilintetgjøre de onde magter\g oprette sit fredsrike paa jord. “Og irturr han kommer i det blaa, Er kristnes kamp til ende, , Hvad troende i speilet saa. De salige skal kjende. Da riket er med sole-kaar, Tilsyne og tilstede I evighetens gylden-aar Med ret og fred (og glæde." Augsburgs gamle bygning (Fortsat fra side 7) aarsmøte; ogdsna tokde ind i bygningen hvor de engang hadde bodd. Mehdtiu var de blit saa foran dret. Der var saadannc mitvkbare alrorstræk over ansigtet; det var som haddeNde baaret paa bekym ring; og det ikke bare bekymring for sjælene i menighetene, men ogsaa for timelig utkomme. No gen av dem bar merker av svære strabadser ute paa den vilde prærie hvor de hadde tilbragt saa mangen frygtelig dag og nat i dræpende kulde og voldsomme snestorme; med bekymring ikke alene for sit eget vedkommende, men ogsaa for familien som sat hjemme i den lile hytte, kanske med liten forsyning bande av mat og brændsel. Bygnin gen la ogsaa merke til at de gik ikke saa let op og ned trappene nu som de gjorde i gamle dager; nogen var blit stiv her og krank der; de hadde vært for meget ute i kulde og regn, eller S den tropiske brændende sol. Bygningn la dog merke til hvor tappert de for søkte at skjule hvor trangt det hadde vært for nogen av dem i økonomisk henseende. Klædnin- gen de hadde paa bar merker av ælde. Men nu naar de kom i bygningen for at være sammen med kamerater og kjendte en stund, saa maatte klæd ningen til skrædderen for at oppudses og faa de manglende knapper sydd ind. De vilde skjule som
Show less

Title: Folkebladet December 07, 1949, Page 03
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer II II I FOLKE Glimt fra det norske kirkeliv H. C . CASPERSEN I. En må vel si om den kristelige virksomhet i vort gamle fædreland helt fra opløsningen av foreningen med Danmark og gjennem de politiske brytninger som unionen med Sverige medførte, og helt frem til 1940, at den...
Show moreDjVu hidden text layer II II I FOLKE Glimt fra det norske kirkeliv H. C . CASPERSEN I. En må vel si om den kristelige virksomhet i vort gamle fædreland helt fra opløsningen av foreningen med Danmark og gjennem de politiske brytninger som unionen med Sverige medførte, og helt frem til 1940, at den hadde blomstret kraftig og frodig. Det er vel intet andet land i Europa som kan opvise lignende resultater på en saa forholdsvis kort tid. Dette viser hvad endog den ytre frihet kan bringe i retning av løsning av indre kræfter, og, omvendt, hvordan ytre tvang av hvilkensomhelst art kan hindre et folks ut- vikling i næsten alle henseender. Det har i denne artikelrække vært nævnt nok- saa meget om det politiske livs opvaaknen. Med denne opvækkelse fulgte det utløsning a4^aands kræfter paa de sociale, litterære, vidensk^pelige og kristelige felter i en grad som maa sies at være enestående. Det ser ut som Norge gjén- nem disse 140 aar "tok sin monn igjen” efter den lange mere end firehundreaarige dvale i forenin- gen med Danmark. Så meget har vært gjort og så fort har det gåt i det sidste halvandet år hundrede. Endog i folkemængde gjorde Norge stort frem- skridt trods det store tap landet måtte døie ved folkevandringen til det fjerne vesten. Da Norge og Danmark skiltes i 1814 var befolkningen i beg ge riker omtrent likeens, når de norske bilande regnes med. Det var omkring en million menne sker i hvert land ved den tid. Det er nu tre millio- ner i Norge alene, i Danmark nogen flere. 800,000 er utvandret til Amerika sier en ældre statistik, derfor er det vel nu henved en miUion mennesker Norge har mistet ved utvandringen. Nogen er jo også drat til andre verdensdeler. (Samme stati stik viser at det nu her i Amerika, United States og Canada, er ca. tre millioner av norsk avstam- n . En kort opsummering av kristelige virksomhe- ter i det nittende aarhundre vil vise en mange- sidig religiøs og kristelig interesse. Nævnt er den landsvide bevægelse som kaldes Haugianismen. Ved den tid kom stiftelsen av det norske bibelselskap i 1816. Det kan sies til Karl Johans kredit at han ved at yde et større beløp dertil gjorde det mulig at bibelselskapet kunde oprettes. Det kunde jo ogåa nævnes at Karl Jo- han gjerne vilde at den norske kirke skulde orga- BLADET I niseres mest mulig i likhet med den svenske, bi- skoppelig og højkirkelig. Hans forslag, skriver en norsk kirkehistoriker, fandt gehør hos de norske biskoper, men ikke hos nogen anden. Det kornn ikke længere end at han gav biskopene et guldkors hver og dekorerte dem med svenske ordener. Grundlinjene i den norske statskirke blev lagt mere i haugiansk aand og linje, nemlig lægmands- virksomhet i størst mulig utstrækning, og at læg- folket forblev tro mot kirken og deltog i guds tjenestes med bevarelse av det rette forhold til den geistlige øvrighet. Konventikkelplakaten stod endnu ved makt. Stortinget besluttet i 1836 at ophæve den, men regjeringen nektet to ganger sanktion. Ved tred je gangs stortingsbeslutning blev plakaten ophæ- vet uten kongelig samtykke. Det ulovlige stem pel som forkyndelse ved lægmænd hittil hadde paa sig var dermed utslettet. Dissenterloven kom i 1845. Den gav fri religionsøvelse til de religiøse sekter som stod utenfor statskirken. Ved det nye universitet i Kristiania blev paa dets teologiske fakultet indsat to mænd, profes sorene Hersleb og Stenersen, som fik ganske stor indflytelse på den norske prestestand. De var venligsindet mot Hauge, men aristokratiske og højkirkelige, dog'holdt de sig paa tilbørlig av stand fra tidéns rationalisme. Hauge hadde kjæmpet inot rationalismen paa den ene side og død ortodokst! på den anden. Han hadde store naturlige evnør og hadde han bare hat mere av boklærdom og formel utdannelse vil- de han kunne blit en norsk Luther. Merkelig er det allikevel hvorlangt han naadde i at sætte et nyt genuint kristelig præg paa den jevne mands kristenliv og især paa bondestandens. Det var den kristne norske bondestand som var pietismens bærer frem gjennem de bevægede tider fra 1814 til 1850. Hauge minder en om Abraham Lincoln. Hvad Lincoln var paa det politiske omraade her i landet det var Hauge på det kristelige i Norge. De var begge “ulærde” mænd, men begge besat særegne naturgaver med sterk viljekraft og ut- præget selvtillid saa de vovet at gaa sine egne veier i opnåelse av det som de i sit inderste var forvisset om var det rette. Deres naturgaver, “ut- dannet” og oplyst av Gud selv gjorde dem til san de profeter hver paa sin maate. Jeg mener ikke dermed at si at deres naturlige intelligens laa paa samme høide. Lincoln var i saa henseende Hauge langt overlegen. Men begge hadde det op- rindelige folkelige som satte dem istand til at komme i kontakt med den almene mand. Og er
Show less

Title: Folkebladet December 07, 1949, Folkebladet 1949-12-07 No. 0025
Collection: The Folkebladet Collection

Title: Augsburg Echo December 2, 1949, Page 04
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: tapro— DECISION... LET'S GIVE MORE TIME FOR GOOD --- NOW! . . . DEMANDED A question that I quite common among students who would be servants of Christ concerns the amount of time which should be de- devotcd to religious actmtiu. lt it quite evident that the demands are greater than time allows an...
Show moretapro— DECISION... LET'S GIVE MORE TIME FOR GOOD --- NOW! . . . DEMANDED A question that I quite common among students who would be servants of Christ concerns the amount of time which should be de- devotcd to religious actmtiu. lt it quite evident that the demands are greater than time allows an the basis of what one often hear: in an— rwer tri requesta of services for religious acuvmes. To me thil pre— sents quite a problem. for it has become a complex question for many who want to do right and yet are aware of the impossibility to make use of all the opportunities that are theirs here at Augsb . As a has” for considering the time that should be alloted religious actwity. may we ﬁrst realize that all through our life we are going to hi: huty. Secondly: as Christians. God has given us the privilege of working in H1! Kingdom. and moreover He has a talk or tasks for each one of us. Thirdly; on the basis of God‘s guidance. Auggies should choose those activmes for which their time will be devoted. When a decision has been made. may we realize that we are duty bound to set through that which we start. and to start only that which can he carried through. To you who are still thinking you have no tiny—look back upon the weeks and day- gone lay—any wasted time? Clarenee Framrtad’e. '51 OPPORTUNITIES PRESENTED FOR ACTIVE PARTICIPATION , Dear Auggics. I personally feel that many of you studenu are being left out of thuigs because of numerous reasons. I am interested in knowing thou reasons and searching for an answer to them. I Itnow that our activities. with the correct eniphuis, should include many more participants. We want yuu to he a part in these things and enjoy college life. As .i stirt “c arc Killllﬂ to place a large siqn'up sheet at your dis- piisal. This ~lict \vill LI|\' yuu an opportunity to sign up for th many Itinils (if \\'Hl’I( in tlir Student Body. If you want to do work on the ECHO. \‘IIUUI sitClJli. ctc. you Will only need to Sign. I believe that this \\'lll plus it Hi the studcnts hands and you will know why your schml activities ari- iir are not as you want thcm. You “(111 have the privilch U1 iluprmiiig them by working Un them. Frank L. Aria, Student Body President. True Progress Is Moral... 1f Christian practice were to equal confessed faith. the history of the world would surely become dith-rent. Men‘s souls have been atuntnl. Thcy drmand nu cilurt from their imaginations. There are many factors- which have contributed to this stultifying cffect; how- t-wr. mic of the chicf factors is a rather naivc tnist in the myth of priiurrss This n\\'tli assumes that men :0 un becoming automatically and Illi‘\‘l{.ll‘l\' Illi'l‘i‘ and more CI\‘ll|:t‘d and that the habits of tomor- rnw “'1” 1w ~iiiicrinr In ihmc tit [U\l.1)' Movmq forward in time does nut in“ ll\' lll-‘Jll mining: inrward in rthics The average man is uni~ liccau Iic raids Time ma 'I‘|n€ on Sunday afternoon. superior in the .|l\Cl\‘l\l Ailiriuan who saw .i performance of Arschylus' Aga- meninnn. le‘ \‘iiuiig min “ha )5 popular with the girls because he has no hotly mlur l.\ nut an iniprovcmcnt t7\'t‘1’ Saint Francis of Assisi. who must haw anicllcd quite a lot. unless. the young man happens to think a licttcr kind «it thought than Saint Francis. For true prong is moral rather than mechanical. If there are to be more swilt‘ht‘s. more buttons. more batteries. there must also be more rrstraints. more austerities. more unselﬁshness, more humilitia. more prayers. more contemplations on the real end of man. The Christian life is a discipline. Apparently many Attggies are not will- ing to discipline dther mind or morality but are quite content to kisura ly live with a naive faith in the progreu of man. Bryce Shoemaker. Instructor in Philorophy. TI‘IE AEGIBUDG ECHO el the Anne-mod Cull-gid- Pn- NIlISNED IV SWDKNTS 0' AUGSWIG COLLEGE an. :4 an... Ankh. ldlbr ‘ "1'- Ida! u... » W "-0— hr Editor . CID-O. Mu- Idem MﬂledeM.MWh—b “1—mmw,u—mwhmn—tb MU..- spawt- ,. act—a “W'umlchioMY—yhl—ttﬂ-nc-hl-H Minimum inc—m “I. emu“ cmucwmuwanmwmmm (We... “'7”- cimi-i—w Mum—Nahuatl.” MN Welt-v.th “use. hm “W HG.“ IIIE AUGIBIJDG ECHO mun-aux». 0mm avcswae... A! Deans' Tea ! Odors N“ is general chair man of the event. LaFerte is in charge of extending the invitations. CHAPEL V J "It’s worth all the money in the world to have God with you. i ." — Morris Sand 1 1/11/49 "There is no joy of the body that comes anywhere near the happiness of the spirit." —Prof. Sveeggen 11/14/49 “May our aim in life be to know Christ as the true Lord!" ~Miss Joel 11/17/49 “We may think of our college as a receptive laboratory. received by receptive minds," —Mr. Urdahl 11/21/49 “Where are we when it comes to praising our Christ for the blesrings he has given?" “What is your life worth in the Kingdom of God?" —Calvin Storley 11/22/49 Congrats . . . Santa Claus comes early for these guys and gals with the birth- clays! Dec. 2—He1en 0km, Robert Tharp and Jo Ann Stump: Dec. 3 — Martin Hotfman. Kathryn Chivers and David Ryltken: Dec. 4—Arne Maritland. Sheldon Tori- genon. Harold Hansen, Marlo Peterson. Robert C. Nelson and Helen lodahl; Dec. 5—Oscar OI- sm. Ridntd Braun and Charles Jute-son: Dec. 6— Panl Hume: Dec. 7—Joyre Beeklin: Dec. 5— Donakl Wynnemee. Curtis An- derson, Joyce Serum and Be!- ty Brrdo: Dec. 9—Ruth Fun I!!!» Conant; Kids!!! GOVERNMENT OF A FEW. ‘ BY A FEW. FOR All! three years. The Pmtddebtwlilbemhicodhyhrmngrlllchwl social functions to pay for themselves. In we’d like to nlk about Student Gone-.3. pee Wee pom Thanksgiving vacation has ended and already eager Aug u are back in the old grind—or perhaps they have just been in to it. Thanksgiving is over—or perhaps it he jurt begun! How nice can tome people get? 1'm referring to who. while home {or vacation. took time out to lend a huge box of food (including turkey) to dormmates who had to spend the holiday in Sivertsen; and to Campus Pastor Met-t Shannen wife who treated Eleanor Baker. Marlyn and Earl Dreyer and some of their friends to a supper. hymn sing. pop corn popping. voice recording evening during vacation. People are nice! And nation- Bruee Knee-nee. new and welcome addition to the Stalf of this “sheet.” tells me that some of the boys in Memorial are deﬁnitely going intellectual on ur and are turning their thought: toward but)!!!r ing Chess champions. John Carbon seems to he the favored pawn pusher and LI willing to take on all comers. Thur” no ' Carol Hoekoi, Washington Rater. in having a little trouble hitting still in classes—or for that matter ritting at allI—ar a rerult 0' her ﬁrst attempt at mbogganing. It seems the tried it minus a mbouanl Twas a rough ndel! . The girls in Morton Hall have learned the hard way that " 'tia bet! ter to be safe than for put: before vacation an unidentiﬁed man entered the dorm. wandered through aeveral of the girls' room. and made at? with some "lettuce" belonging to lawn. phi. hat billfold. Locked door: prevail in Morton I‘ll-i and r—hr Thanks to ‘ klalandthereuoftheﬂaintenance natthe wallroftheECH Oﬁcearenolongeruhareuadmmetickafm Thanksgivrng. but are no- epom'ng two harmful bulletin board.— upon which. by the way. are acked some of *1 We choice camera Cllpl of campue ape". The door'a anally open. to all you havetodotogetapeekatymlf (if-eanukeigywmnito walk in wide'eyed You're invited! Andsoendamatherwlum (thnpngWhatanyouevw' utiveAuggtugmngwdomthenextt-owchthatlcanwm about?0nlynmenlltell.humeandtimearepretty¢ondfrienﬁ somtchyaurstep. 'I'iloe‘xtt'herhm! Low Net Cost... h-tucu...I-a——a thhh—d magnum-as.- .dutdl‘nI—hd—i—l— hm-dhv*n-hh “Ma-ﬁnk m, LUTHERAN BROTHERHOOD WRmWalw/wW—a DMme BUILD YOUR ETA" NOW I C Your rm I.
Show less

Title: Augsburg Echo December 2, 1949, Page 03
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: Spunﬁﬂor Friday,DewnberLl949 JohnGuImd THE AUGSBUDG ECHO Seam Sadat PageThru Scoring two in Intramural Action is E907 Mudrygu. Wayne Pederson and Tom Straiton look on. FOOTBALLERS FETED; BUSINESS MEN HOSTS The Augsburg football team wan entritained at a turkey dina her by the Southside Busineu...
Show moreSpunﬁﬂor Friday,DewnberLl949 JohnGuImd THE AUGSBUDG ECHO Seam Sadat PageThru Scoring two in Intramural Action is E907 Mudrygu. Wayne Pederson and Tom Straiton look on. FOOTBALLERS FETED; BUSINESS MEN HOSTS The Augsburg football team wan entritained at a turkey dina her by the Southside Busineu Men's Association at the Hasty Tasty Cafe at Lake and Hennepin Avenues on Tuesday evening. November 22. O, S Glasoe of the Fourth Northwestern Nation- al Bank was tuastmustcr and Jack Homer, spurts anxmunccr for KSTP, was guts! spcaltcr, Prof. George Sober“. faculty rcpmscntanw m the Mlnncsutd Intercollegiate Athletic Confer, ence, spoke a word of apprecia tion on behalf of Augsburg Col- lege to the businessmen after Henry C. Regct, president, wel» comed the football team and their coaches on behalf of the Associa— tion. Athletic director E. W. An- derson, head coach Edor Nelson, and lint coach Bob Bjorklund, all gave brief talks. Pictures of the Augsburgvsn Mary‘s game were shown and also of the Minnesota' Iowa game. ’49-’50 Baskeball Team Short and Fast; Newcomers Are Possible Key to Success By Tony BY THE WAY . . . Parlt Board Team Practice Begins IN WAA It seems that evcry Tuesday and Thursday, long about 4:30. Emir Anduson and hlS boys hardly have a chance to clcar the ﬂoor before the girls arc busy putting up the volley ball nets. We don‘t mean to scam algori- we really want you guy to me' tics and develop those skills to the maximum, (and from what I‘ve heard, we‘ve really got a sterling team this year), it‘s Just an indication of thc cnthusmsm behind our volley ball tournri merit. The Park Board Basketball team, coached by Mrs. Keifer, Phy. Ed. teacher, has begun its practice. Every ..Tuesday .and Thursday after W.A.A, the Park Board girls are practicing. W'e are all looking forward to a success- ful season full of fun, excitrment. and good, clean competition. But more details about our team later. Right new practice is the upper— most thing in the minds of the players! Howells Named All-Conference Bob Howells, Augsburg guard, won all-conference honors in foot- ball this fall. Bob was picked on an lll—conferuire tam by the loop coaches and the Minneapolis Tribune. Bob, standing 6’ 0” and weigh- ing 185, did his prep grid work at Minneapolis South. He is a se- nior, having played his last game for Augsburg, and was a co—cap- tain on this year’s team. Given honorable mention were John “Butch” Norton, and Bud Leak, end and guard, respectively. Bud, also a senior, was the other co—Caplain for the gridders. Surprising news comes out of \Ninnna. Minnesota. With the .ininiuncrmcnt that St. Mary‘s College will have one of the tallest cage teams in the con- ference. Coach Lachcr‘s first five Will average 6‘ 3“. with such standouts as John Runke, Paul Saufl, Jack Rodgers. and Bobby Truuscht all returning, along with Bub Mnddc, out of thc SIM'S of the lump last The ermcn Will hr out to avcngc a string of gridiron dricats, so look out, Tummics and l’ip‘ year crs! Eldi mmcding report from the various cam- Puu veriﬁes more and more the rumor that we N Amie: will be classed as Davids among a mob of nhere's that sling shot??" Gnlinths. Lll's see i . . Hamlin: L'nivrr. hall material li-r \ Thorgaard. luniiri hi iockcying In: .| ﬁrst mini 1' ~ in (vmi‘ itapt ' Here‘s a pat on the back for those responsible for the rule change this war. As you know, the \' is wrii Stacki‘d \uth hiskct .vr\\.|r.l pus! ByGlennC-rlun iugcst l‘ldylni lhric y Silioul in (his) ihc cits l’ruui a?“ -. "A" CIYCUH he Ind .l brilliant I‘ur V: that {lie altouncl Elle Cbnlezence D it Conference champs will be the team with the least losses, not the team with the most wins, as formerly. This should make an already interesting loop race more exciting than ever. Crincurdia‘s Cobht‘rs \xill have a hard time TC“ placing thcir high scoring (Cnlt‘l’. Elwood Buhn. who rt‘nlh poured ~cm through thr mashcs lust yuar Buhn was undoubtedly mnc ,. " :t‘nxcrs (W! m dun .« C l'VKY Unllul’l’ﬂ Aftcr f [ll-3 “l~uskc:h.tll« ll'l'l'l Dalsul i. Hl‘lli tn lihn ml. h h the \i 0! lat f a (tram Most of the spced coma in the back court from such men as Dick Jones. Ed sit-amen. Don Reimer and Laurie Balzcr. Tth boys are the small. fast type of guard as far as the State Confrrcncc is concerned. The big bovs an the back court who t‘\ct‘l at tim- hall- handling arr Jim Kunoni. Bob 0n. Bob Landalil. Don Fladland. and Dave Hagen. Bob Landnhl is especially rﬂ'rcthr with his one- hand push shot. LCild1l\:‘ thi~ forwer hrtsidcs .irc dad tiss Brute }t\linson, Rog Seaman, Ernie Honc. who one It \tl l‘lh ‘ , Jim l).l\i,~. Rm. nd Bill Hnltc ‘Irl‘ hauling for n‘ntrr honors. Thrxc lollmu >t.ll\d .Ilmut " in liciglit Jud llillhllt' thiqu ‘ \l‘l‘\ ucll .irvund Ilir Inh- kt‘t. upwiallr \\l1|‘n ilm hair in go up for mm n‘l‘uumls. \ .v . l ,.i ti 5W 7m 7463 By John Garland Tllh 5v mm, (hr h :nnixmti Col ‘llii' \\’lll m ul .mxirdvii: it liihkvtlw‘il Im noiblnp. The inn \urh the In drfmts \X'llln, rrgnrdlcss of wnnrlnst pcrccntiiuts. Faculty rep l’t‘SCnttlth’CS dCClthLl to US: this lcgt' (ml .l iirw PW 30x mciliutl lulu-c u: lll llllllll‘i’l wt 3 u.‘ m lllt‘ tum» tlll» yin Sum.» .tlnurl» mll IVlJV tlm i Q.il\\x‘~. \\'lll play twi'ln‘ Atlgslwilt: l gain: ammuni- mi. \ru mmv Captaining this year’s quintet is Ernie Hone, a 6‘ 2‘“ center former- ly of Eden Prairie High School. While in high school, he played four years of basketball and baseball. Playing his third and ﬁnal year of ball, Ernie is expected to be better than ever. Last year his height didn’t r him too much as he came out sixth highest in con- ference scoring. This year Ernie will be at the head of one of the short- est teams in the school’s history, but what should turn out to be one of the best. The night before this column appears in ink, the basketball boys will have played their ﬁrst game against River Falls. In preparation for this game, the three foremost questions in the minds of most players were: Who’s playing where? Why? And for how long? The pressure has been on many of the boys because of some sharp'looking freshmen. Though they lack in height. they are gnarl hall handlers and ltCi‘p tlu: net hot. but whether they .U'L‘ out of [liclr class rcinuins (u lii- SCL'H. KING PINS WIN AGAIN; FOUR FINALISTS FOUND Last wuk the King Pins gut rut-ngt lur thiir limo In»: it) they dumch (lie Desperado: thicc time: and mth ll luui’lt'tn \Allls in (link?) piincs lluu nut a lldllLlIQllK thy, (liar l‘l’t‘\l‘lu> high tt.. gdmc u! "R’v. l v in. strange “in: line link ;, john Garland till In “Red” Nelson, lur glint (“lei \\:Ll: .i Crouell l th }’_ ii: l‘ ' ll.7[‘le‘ Eight ' mt. 5min. .iiitl lv ii llr)>t\ Wllllt' rli.‘ Lln‘lty smi». tiny .. w mil «luwn ritiud 'l'xw I.,v :vmi \ in NH lip luv m .\l u» - t'il lull ‘m .lm. ui zhi- mull .‘mmm :. ll i-mniwm 1. n: ,. ll“ . u my Inn‘- '1 ' l'li'lwll‘s uh uh iltu SﬂMUrs ml Minimum ,1 , 1,1,. ;‘ m in...” 'lriisls. it;m 1,. \Vulllmtbs *— «i j . 2 r w Ann-MW; Airs“... / _ i .. M. \x'.-.-‘, J‘ A. . x H. l’} DUNBAR DRY CLEANERS 2204 Riv-63d. AV‘. WY DRY CLEANING PLANT Next to sinner; loss Disco-n to m Threeway Service 23rd «4 menu): Aves FOR ALL YOUR GAS AND OIL NEEDS PAY LIES SHOES OF STYLE AND COMFORT Ecklund Shoes 409 CEDAI AVENUE Old Homestead Grill WE AIM YO rLEAsE IN TASTV FOOD O‘CE EEE‘ HAJI.E.iSEV$ ‘x’ on: 5-”)?' OPDEKS Around the coma in 2716 IlVElSIDE AVENUE Palmn (I. UDSTRAND AUGS’ IAVORHE JEWELEI Fine Diamonds EXPERT REPAIRING of WATCHES AND JEWELRY 2429 Riverside AT. 3643
Show less

Title: Augsburg Echo December 2, 1949, Page 02
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: 9* Two THE Drama Club Presents "A Christmas Carol” On December ') and 10 the house lights will thin. the audience will hush. and once more the curtain wrll rise on another of the Augsburg College Drama Club's productions. Under the direction of p , advtsor to the club. the best-loved of all ...
Show more9* Two THE Drama Club Presents "A Christmas Carol” On December ') and 10 the house lights will thin. the audience will hush. and once more the curtain wrll rise on another of the Augsburg College Drama Club's productions. Under the direction of p , advtsor to the club. the best-loved of all (Irina:- able Mr. Bryce Christmas stones, Charles Dickens' “A to life before its Auzgie audience. the ca I Carol,” will come This willbethedairdplaythatdreDmnaClubhaapruenmdthis year. The (aree “Box and Cox" and the melodrtna “Frighr‘ were maulully presented at the Auggie Talent Show Houseman in . The cast of the forthcoming productlnn will include the (alt cuts of several new mcmhcrs add' ed to this club this year. .is well as tom: of the veterans of other years. so a top-notch pcrfnrmancc may he cxpvzctcd. Charles Luhn. who proved his dramatic ability in thi: prcvmusly mentioned play "Box and Cox,“ will take the part of the unfrirgcttahle Scrooge. Rudy Englernan (remember him from "Fright"?) fills the bill as Bob Cratchct. the humble clerk; Vince Hoversten rctains the raLh' er villainous air he took in "Fright" as he portrays vividly Marley's Ghost, and Bruce Koem- er. freshman ﬁnd, steps into the part of Ytiuni: Scrooge. Frminine roles in the play WIll bc taken by vett‘ran Marilynn Halvmson, who plays thc part of (I young girl. Gladys Dahlht‘rg as Mrs. Crab chrt. and Pat Razook (“Fright”) and Esther Hoverstrn as the (Ihminim ghiiits The iuvcnile parts of Tiny Tim and l’ctcr will hc tillcrl hy [\vu huys from the lairhcraii Childrrii‘s Receiving Hmnc in St. Paul, Skit Hi-lIgl-ts Sadie Hawltins Day Sadie Hawkin‘s Day has come and gunt‘; but its memories will linger on~memories of marriage licenses and mock weddings, of quick camera clips of the con- tcnt-zd couples and of peppy get acqaintcd games Two events highlighted the evenings entertainment. a Sadie Hawkin's Day skit revolving around the central character, "Kigmy" and the antics of car ital clown. Charlie Luhn. The grand prize for the most stylish and best dressed couple of the evening was given to Kathy Thorsgard and Gerry Thorson. Runnch up for “stylish Sadie and her man" honors were Glen Carl- sen and Lois Mackey and Jan Nielsen and her two men, Bob Weedon and, yes, Charles Luhn. A grand march climaxed the evening‘s entertainment. AUGJBUDG ECI‘IO Congressanqu To Speak atme The honorable Dr: Walter Judd. Utristian leader and hu- manitarian. will be as: cm tion speaker Dec. M. Mr. Judd was a maid ‘- sion-y to China for may m his ﬁrst trip to Gain: v- in 1925. The am he w- in w. inlmd with bandit: and malaria. M ria forced him to return to the United States. In .1934 Mr. Judd returned to China to head a hospital at Pent chore. During this time the Japa- nese began to march in China. The misswn became .i haven for the ﬂeeing Chinese Mr. Judd stayed for ﬁve months under the Japanese. During this time he put the hospital in order. Mr. Judd, his wife and children. returned to America before the city was captured. He came back to the United States believing he could do some- thing for China. \Vhen someone suggestcd he would make a good congrcssman, he laughed. Now Mr. Judd is an outstand- ing leader in Conga-us. He sesses a broad vision and a elf; insight. Mr. Judd is a man of ﬁrm convictions. One of his most admirable qualities is the fact that he has not been afraid to empha- size Christian leadership in his profnsion. Considering all the ' the play itself. its director, the Cast. the past productions of the club. the timeliness of the play— it would seem that an inevitable rucccu is in the ofﬁng for the rug: treaties. and that there has tgin another “mugs; Aug,- entertainment at burg. TYPEWRITERS Siintlard and Portables ' gold. chtttl and Repaired ACME TYPEW'RITER CO. l18 5. 5rd 5!. L1 1309 BRODAHL’S Bakery Restaurant LUNCHES - SUNDAES 621 Coder Ma. 9740 IRidgoport ms LIN DSKOOG FLORIST CORSAGES OUR SPECIALTY Flowers delivered all over the world 1400 East Franklin Phone No. MABI77 Stone-Field Corporation Students’ and Coods' SUITS - OVERCOATS - Marehand‘isa at Factory Pric- TOPCOATS - SLACKS James C. Hodge Univ. of Mlnn. SAVE — CASH AND CARRY (Jim) Salesman Pioneer Hall MUG mas... entree-nth hairlinth Furl-run... rapist mu hh‘ha- .5“ 1:): w whvﬂ-(‘hdn )lSo “dunk-Id ~h*h~* Man-anyhmglyhﬂmthatmgfn chdeli'ghtwhennna R ‘ l é um thicriig. Liter: is always the “life of an an esafaeejuataayoulnapthe picture. Nwdon‘t mam. illm not bitter. As they aay in Chemistry. l'in alightly'gadd.“ Whenyou'renkingpkmsofgtupalo‘okiruataganeorm M‘ E“ 5 a v a O 3 E 3 g r 5' s E 3 keep you in atitchea, but i won‘t. For those of you who ha aged to read thin insult to the Englidi department. I have two kind and ﬁnal words. The End. 8. Jensen JEWELRY COMPANY at 324V) Cedar Ava. : E crocmrs. Mina-am 00006 SELF SERVICE Larson and Sumoool 2129 Riverside Ave. COLLEGE CAEE 22] 4 Mo AVG. LUNCHES AND DINNﬂ Woteli {or Our SPECIAL Each Day PW [M BR 7487 1904 Rivudb Ava. SHIRTS BEAUTIFULLY FINISHED 23: At Orr Olﬁce Watches - For Your Jewelry Needs DIAMONDS OUR SPECIALITY also Electric Razors - Some Electrical Appliances See Al Sannelud REPR. FOR LYNN-MAR JEWELLERS PLACE YOUR GiRISTMAS ORDERS EARLY! i Pen and Paid]; gamma? n par: arc-1: 1 Arrow Shirt: $l.6$ MhCadu—MLEHQML MoatKoﬂyundlhoganga'... SMILEY'S POINT Where everyone gather: for $OUP AND SANDWICHES Just a block of" campus FOUNTAIN SERVICE POPCORN CONECTIONS ‘8 Hour Film Sank: Your Dry Cleaning 1‘: 5‘: “WAYS w m A! New Deal Cleaners 5.. Attvm it.an Your Cw Aqua hmhmnss MICKEY’S CAFE (Formerly Svede‘s) 27th ad Emilia: Aveuals Bredtlasts, Luncheons, and Suppers mm‘rmmmu- Juneau“, Augsburg Christmas Cards SOMEYHJNG ENTIREY NEW AUGSWRG VIEWS ON CHIISYMAS CARDS o Wands-Uh "I Messenger HEM 2120 Riverside Ava. For Your Every Apparel Needs HOLTZERMANN’S; DEPARTMENT STORE 5th and Cedar
Show less

Title: Augsburg Echo December 2, 1949, Page 01
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: \ 15”.” Paul Kamorlio, Hermon Anne, and Earl Dreyor prepare themselves to do a little "chin W '1” In about the coming N.S.A. Convention. (ldy Names is making the sole.) Convention-Going Aussies Will Uphold Seven Augsburg students Will participate in the Minncs a Re! gional NSA. Convention to be...
Show more\ 15”.” Paul Kamorlio, Hermon Anne, and Earl Dreyor prepare themselves to do a little "chin W '1” In about the coming N.S.A. Convention. (ldy Names is making the sole.) Convention-Going Aussies Will Uphold Seven Augsburg students Will participate in the Minncs a Re! gional NSA. Convention to be held at St. Thomas Collch Dc» ccmbcr third rid fourth. Those seven students are LcRoy Ant-n- son, Herman Aune. Paul Konstm lie, Earl Drover, Leona Eng. Donna V'ang and Margie \V'il- berg. These studn * are active member: at I \ 5A (‘uumil run of whiz 1 on the :Jmpu: The convention is hold to help the individual colleges cnm' mil the policies and programs tlint were initiated at the Natinnal Sni- dcnt Congress which was held at the University of Illinois latt- last Slimll'lll‘l'. Old World-New World The faculty members and students felt a kecncr relationship coward Norway after hearing Wednesday‘s convocation speaker. Even thou with no ScandinaVian background felt the force of the ties binding the midwtst to this particular country. Tot-gait Consul General for Norway, gave to the listen— er. I vivid picnire of his country and the relationship that exists be- tween it and au- own country. The Consul General, who entered the Norwegian Foreign Service in 1921, is a man wdl qualiﬁed to peak on international npecn of the Norwegian-American kinship. Ind his sincere talk held interest for everyone. Eva: though Augsburg may seem imigniﬁmnt as far as international loin are corner-nod. the Consul Generll stated that everyone in Nor- wqhnheudo‘itondnpuluofit. Angnburgnowﬂlould (edition Moﬁﬁumbtmnwmmwerbefm. The Norwegian iepruentation in our part of America should be a compliment to us also..a.nd we should endeavor to further the neigh- bor! feeling between the two conintriu by a show of gratitude and Idahborlinnl lulu but within our own mt: where these people have given an mudi of their talents and personalities. THE Ties Presented by Sigveland A U G I B U D G E C H D Vol. LV Choral Club Sings In Benefit Concert The Augsburg Choral Club, under the direction of Professor Leland Sateren, appeared in Cary tral Lutheran Church November 22 as part of a beneﬁt concert sponsored by the Lutheran Wain: en's Welfare League. Five Mn. nesota schools, Alligsburg, Luther President's Home Open to Faculty Most of the sixty'ﬁve Augsburg faculty members attended a pre— Thanltagiving open house at the new home of Dr. and Mrs. Chris» tenscn. The guests were welcomed by the president and his “"ll‘h last Wednesday afternoon from three to {our o‘clock. Th1: hostess serv- ed a luncheon to the guests. The two-story red brick home was constructed last summer. It was occupied this fall by the Pres' ident and his family. PEEKII O Deans Christmas Tu .... .4). 2 O Sadie Hawkins Review 0 Football Dinner ........ ,. 0 Basketball Preview., 0 Dr. Judd at Comm, p.2 p.} p.5 p.4 SNOW, ICEl AND COLD... BUT IT'S A NEW WINTER! BylmAnnKube Splash! l was rudely interrupted during one of my mad dashes to school with a late European Civ paper by one of those white. delicate. and intricate crystals in which snow fails. Its sudden desccnsion and its stubborn adherence to my nose compelled me to stop and stare as this little snowﬂake melted from an only momentarily tangible state into a tiny speck of H20. - Tull-Cid”. ihmdomﬂelorndao‘uuhomﬁodabaeu Amati. cthWd-ﬁlﬂymuﬂ- lg: w.m_mmmw.ummmam y, A .. Bible School, St. Olaf and Gustavus Adolphus, contributed musical presentations to the concert. ' The Augsburg Choral Club held the closing spot on the pro- gram with a group of ﬁve choral num . The other schools, too, were well rrprcscntcd. With a piano solo and malt: quartet from Luther. a trio from Gustavus Adolphus. a baritone soloist from Northwest tern Bible School, Lind .in instru' mental quartet from St Olaf The organ prelude was pluyctl by Mrs Helen Lambert, ll (llé’ placed person from Estonia. Lool< What's Comin'l December 2 Joint Luther League, Mis- sion Society meeting Sc. And. 3 Choir outing Luther League groups go to W'illmar 5 Basketball — Asbland — there 6 Norse Club — Johannts Brye presenting pictures of Norway Dean’s Cbrisunas Ta Redtal by Merida and Na- talie Collin Basketball — Superior — there 7 I.R.C. [agile of “lumen Vans 8 Netball—Luther— here ' 9 D r a m a Pb". Didm’s Cbrimnas Carol 10 Basketball -— Northland — here 12 Male Chorus 1} V'ritas Chib l4 Convocation—Dr. Walter judd IS — Mankao — but Minneapolis, Minn., Friday, December 2, 1949 No. 6 NSA Ideals Some of the thnt \\ill b \‘t‘ntmn ': .irms of how the can be bro 0 The cultural 1 S. A. \\'.ll rccr \; O The litrmrv bouh 0 Th» pl. grains .:r\.l r mil lw tl~cnmxl l‘ssai." of i‘\t‘li.\ngr pm i . utiui. .lll l r; l‘ruu ‘rl intl Int “:11 be t- Huimn ll .n. llxukl \\'..i\ haw ilm . in tlcsci l:.\t‘lllll' l‘mii nel ll‘ tl trrnitiuziil l ;\l~ .w min (inn .xrv :liu . t. anlugirtl mus lliiwl ll luiugii t‘wll'lllu‘s .intl liuw 6 li lll~ \ lll !~c mule .imililwlr :u >llltlx'lll< who .lli‘ lll‘ rerun-ll [Annual Christmas Concert For. Dec. 17 Presentation A sequel to last year‘s never'to'berforgottcn Christmas Concert is to be held this year on Saturday evening, December 17, ati8200 l’. M. This Third Annual Community Christmas Concert will be held in the Minneapolis Auditorium, and due to increased interest in this im' .- preesive display of music and massed voices, the entire Auditorium will be made available to those attending. Governor Luther Youngdahl will give a short welcome speech which will begin an evening of the most choice entertainment we are priv- ileged to hear throughout the Christmas season. Mr. Edward Berryman will play the Auditorium organ throughout the evening as the various iiunihcrs unfold. The well-known Augsburg Col- lege Choir and Choral Club, un- der the skillful direction of Henry P. Opseth and Leland B. Saterrn, will present special groups til munbt‘rs. Then in a united spirit of Christian fellowship, church choirs representing sixteen Pm- ti‘stant dentuninﬂlinns in the Min- neapolis area mill join ilu-ir wires in a gigantic display of music de- dican-d [U (hr hii1li a! tin» [lithe zit licllilt'lifnl. Gertrude 15m- ()vrrby, 14mm] wlnii H: N Illllllill Mimi will in llL'lI‘l Ill 13..» " ‘ m J tliumlr, "ll .IUlillll ‘1 Ax H: il. in ll,'lll\ ml lll“ '\Kllll.‘: Rev. lA‘lillld Sim-ii, (Lil: ‘ir4i'.v Lutw r4'i (Knuth, will l‘Illl‘J [H il. m. l i-u i' (llmat' iiii- [- ; 1 . i i win lrlll'lllv'll lll lll‘ l... 'l mu! llr yin JG lJ~lv -. 1. IV u il‘.\ in mi zli‘ [\itnimni it in] it LUill‘ r l the Bill“ a minu; ill 77 TONIGHT'S PARTY BEGINS THE CHRISTMAS SEASON Tun he the S:ien:>: Hail AUdlL/Jl’luln wtll tilt.» I 13 as the Luther League and M1 Lu Olebralc the blflll'd. This an: of all Christmas ' ".lli rsplwric .. . , , n ./,§r,llll,Y ‘i..l’:.' uli’l l bu festivities promises to he mir oi Llir high— lights of the year for these organizations. A top-notch program run- the and Mission Society. Shirlee Blake and Aileen Her‘liclt- son will cmbinr their musial talents in a marimba solo. Bob “Gabby” Glocluier will deliver a devotional talk entitled “Know- ing the “bed.” Spotlighting the program will be a play dealing aid: the meanin of i . “Holy Holly Davs, whidi was wring: by Chrip centrated on the Christmas message will be presented by Auggin from tensor: and prewnlkd by mrrnbm of the organizations. Foil/r v - group spiribs as t :l 1m: Dzning Hall
Show less

Title: Augsburg Echo December 2, 1949
Collection: The Augsburg Echo Collection

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 07
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer "LOVE’S WORKING ARM" IS 7Jen tyeaxA Old! Lutheran World Action is ten years old! Actually begun in 1939, but not named until 1940, "Love’s Working Arm” has now grown into a healthy young Plans^or. aiding Finland after her "winter war” with Russia, for sustaining isolated...
Show moreDjVu hidden text layer "LOVE’S WORKING ARM" IS 7Jen tyeaxA Old! Lutheran World Action is ten years old! Actually begun in 1939, but not named until 1940, "Love’s Working Arm” has now grown into a healthy young Plans^or. aiding Finland after her "winter war” with Russia, for sustaining isolated German missions, and for relieving refugees' sufferings were drawn up early in rggg. Actual launching of the first conccrt- cd financial appeal among all eight bodies of the National Lutheran Council did not take place until November of that year. The drive, which carried over into 1940, netted $239,045. As ever-spreading bartlcfronti cut oil life-lines from spon soring Lutheran in Germany. Norway, Denmark and Finland, Lutheran World Action funds were used to bridge the gaps to . "orphaned” Lutheran minion fields in New Guinea, India. China, Japan, Africa and Palestine. Lutheran World Action saved there "orphans" for the kingdom of God! The Church's spiritual ministry to its men and women in the armed forces was maintained by the NLC’s Army-Navy Service commission through LWAction. Similar chaplaincy scr- viccs were providcd>y the Council’s American Missions com mission in industrial communities surrounding mushrooming war plants. In cooperation witlt\thc Missouri Synod, LWAction funds and civilian pastors otferbei a spiritual „ministry to pris oner» of war. And, all these were’tut preparation for the tarki which lay ahead! \ Following the war, "Love's Working Arm” was challenged to dear greater burdens. Where an annual average of $1,125.- 000 served to meet all needr in the years before 1946, LWAction needs required receipts of $10,102,356 in 1946-47. The follow ing year, 1948, saw amassing of more than $4,000,006 for the needs of others. Only the moil presring neeJr arc included in the 1949 minimum Lutheran World Action goal of $4,000,000. This near $21,000,000 cumulative ten-year expression of love by U. S . and Canadian Lutherans to a needy humanity through out the world has paid dividends to hath receivers and givers. Sharing their bounty together through Lutheran World Action has not only taught NLC congregations better stewardship in meeting others needs, but it has also given Lutherans in Amer ica a closer sense of unity, and a deeper insight into their God- giv en destiny! lied before leaving. Center: Africon heolheni believe the birth of iwim to be o bod wild the Goipel of Jeiui Christ! 1939 - - - LUTHERAN WORLD ACTION - - - 1949
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 10
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer "No man, having put his hand to the plow, and looking back, is fit for the kingdom of God.”" 'Luke 9:62. How much longer will Lutheran World Action be needed? When will it end and how much will it cost? These are questions our people are asking, the answers to which they...
Show moreDjVu hidden text layer "No man, having put his hand to the plow, and looking back, is fit for the kingdom of God.”" 'Luke 9:62. How much longer will Lutheran World Action be needed? When will it end and how much will it cost? These are questions our people are asking, the answers to which they have a right to know. But they are questions which no one can answer now. Complications of postwar adjustment have added to our responsibilities, as for example, forcing us to take title to Tanganyika and Palestine orphan mission properties. * * * * We must also continue inter- church aid to strengthen distressed Lutheran churches in Hungary, Czechoslovakia, Poland—in other coun tries behind the Iron Curtain—to keep them strong for Christ! We must not become weary in wcll-doing. God continues to grant Lutherans in America a bounty from which to give. The needs of His children every- whcrc continue to exist. Wc dare not, we must not, we cannot stop helping through LWAction! "Blood transfusions" from “Love’s Working Arm” to give and sustain life to less-fortunate, less-blessed brothers must be continued whenever, wherever and as long as they are needed. To withdraw the healing therapy of Lutheran World Action now would be like build- ing up a fatally-injured patient for the operation which would restore his health, then suddenly throw ing him out of the hospital. Wc have begun a good work. God expects us to finish it. Lutherans in America must pray God that they may have the confidence of the Apostle Paul when he wrote to the Church at Philippi: "I am sure that He who began i good work in you will bring it to completion at the day of Jesus Christ.” 1939 - - - LUTHERAN WORLD ACTION - - - 1949
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 14
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET disse to menigheter. Det er sådant samarbeide som bærer frugt til sjæles frelse. Begravelsen foregik fra kirken i Femdale mandag den 24de oktober under stor deltagelse. Kirken var formelig fyldt til sidste plads. Fåtor A. L . Hokonson forrettet med bistand av...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET disse to menigheter. Det er sådant samarbeide som bærer frugt til sjæles frelse. Begravelsen foregik fra kirken i Femdale mandag den 24de oktober under stor deltagelse. Kirken var formelig fyldt til sidste plads. Fåtor A. L . Hokonson forrettet med bistand av presterne Sylvester kue og John Hjelmeland. De fleste av kredsens prester var møtt frem. Pastor og fru Mohn har vundet sig mange venner i Ferndale, Bellingham og G o 1 g a t h a, Whitehorn. Hans hustru overlever ham og tre barn. Disse er: Einar, Ruth og Helen. Dypt er du savnet, men-vi under dig hvilen hos Gud. Signet være dit minde. “O, tænk naar Herrens vidnehær, Hans tjenere paa jord. De millioner møte der, Som hørte deres ord." John Hjelmeland Kirkeindvielse “Skulde Gud virkelig bo på jorden? Se him- lene og himlenes himle rummer dig ikke; hvor meget tjiindre da dette hus jeg har bygget." Dis- se ord var uttalt av kong Solomon da han bad ved indvielsen av templet i Jerusalem. Gjennem profeten Esaias taler Gud saaledes: “Ti saa sier den høre og ophøiede, som troner evindelig og hvis navn er hellig: I det høie og hel- lige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøjet i ånden, for at gjenoplive de nedhøle des aand og gjøre de sønderknustes hjerter le- Det er i menneskehjertet Gud vil bo. Det er hans tempel. “Gud er en Aand, og de som tilbede ham, maa tilbede ham i aand og sandhet." Guds- livet er et aandens samfund mellem Gud og den enkelte. Den troende lever sit liv her paa jorden som medlem av en menighet. Det er til menigheten Gud har git ordet og sakramentene. Det er til menigheten han har git befalingen: “Gå ut i al verden og gjør alle folkeslag til disciple." Skal menigheten leve et pulserende åndsliv, vokse og utføre sin opgave effektivt maa den ha et hjem, et møtested, et kirkehus. Det maa ikke nødvendigvis være en katredal; men kirkehuset bør være vakkert og indbydende. “Tilbed Gud i hellig prydelse," sier salmisten. Når man trær ind i en kirke, skulde man med engang få kjensle øv at man er paa et sted som er helliget og indviet til Herrens pris og ære. Selve huset skulde stem me til andagt. Hvor det er trist at se et kirkehus som er i for- fald. pét åpenbarer likegyldighet fra menighe- tens side og vil slet ikke tiltrække dem som er utenfor. De maa få det indtryk, at menighetens medlemmer liten interesse har for sin kirke og litet utbytte faar av sin gudsdyrkelse. Hemnes menighet, nær Minneota, Minn., be- tjent av paskir M. A. Erickson, har utvidet og forskjønnet sit kirkehus. Basement er bygget un- der kirken og moderne varmeapparat indsat. Vægge og tak indvendig er belagt med “nu-wood." Nyt gulv er indlagt og nye vinduer indsat. Kir- ken ser ut som ny, vakker og indbydende. Søndag den 13de november blev kirken ind- viet. Der var gudstjeneste paa formiddag med præken av undertegnede. Kirken var fyldt til trængsel. Det føltes at der var mottagelighet for Menighetens kvinder serverte middag til den store forsamling. Ved møtet paa eftermiddag blev kirken ind- viet i den treenige Guds navn. Det var en høitids- stund bande for menigheten og de mange andre som var samlet. Det er nok sikkert at tak opsteg til Gud fra mange hjerter og bøn om at dette hus maa være et sted hvor syndere finder frelse og Guds barn biir opbygget og styrket til hellig liv og tjeneste for Herren. Ved samme anledning blev et “Christian serv- ice flag" indviet med tak til Gud og til ære for dem av menighetens sønner som har viet sine liv i tjeneste for Gud som prester. Guds Aand har vært virksom i menigheten gjennem årene. Ordet som har vært forkyndt og det trofaste arbeide som har vært utført baade av prester og menighetsmedlemmer har baaret frugt. Der er en flok av troende, baade gamle og unge, som elsker Guds rikes sak. Me- nigheten tar ogsaa flittig del i vore fællesgjøre- Pastor Erickson overtok betjening av menig- heten i 1935. Ved siden av Hemnes menighet be tjener han ogsaa en menighet i Hendricks, Minn. Vi var gjest i pastor og Mrs. Ericksons koselige ' Det var os en glæde at faa være med på denne mindeværdige fest i Hemnes menighet, og vi tak- ker for velsignet samvær.—S . T . f
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 08
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer IN TEN YEARS OF SHARING FOR THE NEEDS OF OTHERS LUTHERAN WORLD ACTION I Lutheran World Action policy in helping Lutheran churches in Europe to rebuild, both spiritually and physically, has, not been to make them more dependent on our American churches. Rather, they have...
Show moreDjVu hidden text layer IN TEN YEARS OF SHARING FOR THE NEEDS OF OTHERS LUTHERAN WORLD ACTION I Lutheran World Action policy in helping Lutheran churches in Europe to rebuild, both spiritually and physically, has, not been to make them more dependent on our American churches. Rather, they have been encouraged to help themselves. Toward this end. "Love's Working Arm” has supplied basic needs— money, materials, leadership—and thus has given them the en couragement to accomplish reconstruction under their own power. European churches which were virtually demolished by relentless bombings arc today taking shape once more—rising brick by brick, by heart power and hand power—pointing again to the Way of Life, above and beyond Europe's crumbled 13 Our Lutheran churches, with • other agencies, have partially solved the prob- lem of Displaced Persons, but an even greater, more major decision still faces not only Lutherans, but all Christians and the world as well. It is wh»t to do about the 12,000,000 refugees of German ethnic ori- Sin.who are now in Germany and Austria. An increasingly heavy burden on weak and struggling German and Austrian econ omies, their plight grows njorc desperate day by day, with no solution in sight! In the meantime, these refugees (and others elsewhere) need both continued ma terial relief and a sustaining spiritual ministry. But refugees are not the whole prob lem. A still-hungry vet-shivering Europe, weak from war’s ravages, con tinues to need the physical and spir- itual nourishment which Lutherans in °* doppionu. America can and must help to provide. Food, clothing, medical supplies and other materials, such as given by our churches through Lutheran, World Relief, have sustained physical lives, continuing sparks of hope for a better world. These aids must also be maintained. More fuel must be added to newly-kindled flames of faith, to transform tired ref- ugees into strong, healthy, God-fearing people. Further assis- rance must also be provided for the aged, the infirm, for war orphans and other special groups. " LOVE 'S WORKING ARM ' U. S . and Canadii of achievement Lutheran World Ae ing with others Arm,” they have $25,000 ,000! In ad 000,000 in material by Lutherans Vskorld Relief, inclu another million thre The unique qualit is that the gifts the) to the regular ben iivogt eight participating . n oble theran Council. Th •d"lld cared for distributio (Counting on ; peal.) ■roar (1939*49) TO ifcSAje LUTHERAN V " F OR 1 0,000 PARTICj NATIONAL LUT
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 15
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer ry jFOLKEBLADET Mens I har lyset Her tales ikke om almindelig oplysning, men om det evige lys; om sandheten. Vi har lyset. Det er Jesus. Vi har det alle. Det er sandheten. Den finder vi i bibelen. Og likevel vandrer de fleste i mørke. Se sand- heten om dig selv; ufrelst. Og...
Show moreDjVu hidden text layer ry jFOLKEBLADET Mens I har lyset Her tales ikke om almindelig oplysning, men om det evige lys; om sandheten. Vi har lyset. Det er Jesus. Vi har det alle. Det er sandheten. Den finder vi i bibelen. Og likevel vandrer de fleste i mørke. Se sand- heten om dig selv; ufrelst. Og dog omvender du dig ikke. Du vet sandheten om Jesus. Og dog sø- ker du ham ikke. Bare en liten tid har vi dette lys. Hvilket kort liv vi lever! Hvor kort er ikke barndomstiden, ungdomstiden og manddommen. Lyset kom til dig da du blev konfirmert, senere i manddommen, kanske i en tid da du var tynget Hvad har du gjort med lyset? som Tro paa lyset! I Vi maa ha det naturlige lys. Chauffeuren træn- ger det for at kjøre. Bonden trænger det for at ar- beide. Og husmoren og barnet og sjømanden trænger det. Men Jesus er det sande lys. Hvorfor tror du ikke på ham naar han viser dig at du er paa den brede vei? Hvordan våger du at være paa den? Den smale vei, hvorfor går du ikke paa den? Tro på lyset, saa blir du lysets barn. Og saa skal du vandre i lyset. Vandre! Ja, da faar du mørket bak dig. Du har tydelig fotspor at følge. De er Jesu fotspor. Det er gode fotspor som ikke fører i raaken, men hjem til himlen. v Skynd dig nu at bli med! — Fra andagsboken Vent paa Herren. ^ Jul i Ves terheimen Redigert av Herman E. Jørgensen Det er en ypperlig julebok, vakkert utstyrt og let læselig. Indholdet er rikholdig og avvekslende, interes- sant og opbyggelig. Der er en fin julebetragtning av G. M. Bruce. Fem fortællinger: Ve gen tilbake, Losgutten, Kjærlighetens gjenskapermagt, “Berre ein hund," og Et gammelt kvernhus. Fire skildringer: Man nen som gik med maske, “Ingen har større kjær lighet," Den siste geirfuglen, og Et hverdags- minde. Fire digt: En hjerteplads for mor, Skat- ten vår, No er det jol, og Snebilde. Desforuten er der syv vakre helsidige bilder. Prisen er jfgltjO portofrit tilsendt. Den kan bestilles hoSxThe Messenger Press, 2120 Riverside Ave. , Minneapolis; Minn. WlUMAsk DISTRICT: Lends—Sofknosi ....... Eldskcg—Nydahl .... Holden—Nydahl .... Kongsvlnger—Sevig Scondia—Sovig ...... Bethany—Sevig ...... St. Petri—Sevig ...... St. John's—Kriilenien Green Lolce-Dahlo Eagle Loke—Kriilemer FERGUS FAUS DISTRICT (« Rindal—Helland .............. 647.25 150 .00 New London—Olron Gauldal—Olson ...... Sl. John's—Hellond ° __ __ _ __ _ __ _ |£ Olof—Carlsen MINNEAPOIIS DISTRICT: Rosedale—GronielH Olaf—Cartier i14,264.32 $343.00 Elmwood—Dohle Tfondhjem—Mellon . .. Bethel—Northfield . . 13*5.00 25 .00 Bethlehem—Olson DULUTH DISTRICT: Bethlehem—Michaeliei
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 06
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Folkefiender (Fortsat fra side 3) Det er ikke behagelig at måtte betegne en saakaldt kristen kirke som en fiende av vort land og folk. Jeg gjør ikke dette med glæde; tvert- imot gjør det mig ondt. Jeg vilde meget hellere række den katolske kirke en broderhaand...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Folkefiender (Fortsat fra side 3) Det er ikke behagelig at måtte betegne en saakaldt kristen kirke som en fiende av vort land og folk. Jeg gjør ikke dette med glæde; tvert- imot gjør det mig ondt. Jeg vilde meget hellere række den katolske kirke en broderhaand til sam- arbeide for landets vel. Men den kirken bringer ingen signing. Den kan det ikke fordi den er en falsk kirke, dens hoveddogmer hviler paa en di- ger usandhet, paven er ikke Kristi fuldmægtig her paa jorden, han er feilbar som andre menne sker, han er ikke i sin person den frelsende sand- hets bærer. Luther kaldte paven antikrist, og selv om paven kanske ikke er den antikrist Paulus taler om er han allikevel antikristelig. Hvor pavekirken dominerer ligger folket i uvi- denhet og tvang. Det er betegnende at bare i de land hvor den katolske kirke har hersket i tidli gere tider der har kommunismen faat sit -ster keste tak i folket. Dette er ikke tilfældet i de protestantiske land. Meget av den urd verden dag er i kommer som en følge av den katolske iirkes virksomhet i de svundne aarhundreder. Den holder paa at tape fotfæste i Europa; nu vil den prøve at vinde Amerika. Måtte dog protø- stantene våkne i alle land til at se faren og be- kjæmpe den! Det er i de sidste maaneder utkommet to bøker her i landet som er i høieste grad oplysende i den åk som her behandles. Den ene er Paul Blansy hards bok ".American Freedom arid Catholic Power." I denne behandler forfatteren den ka tolske kirkes indgrep i folkets kulturelle gjøre mål, ikke bare paa kirkelige felter, men politi- ske, medicinske, videnskapelige, så at si overalt i den hensigt at føre ind i amerikansk folkeliv hele den middelalderske kultur med dens over- tro, aandstvang, undertrykkelse og al den elen- dighet som følger med katolsk kirkebegrep og samfundsordning. Den andre boken er "The Vatican in World Politics" av Avro Manhattan. Mr. Manhattan er italiensk av fødsel. Hans tidligste år tilbragtes i katolske omgivelser, men sin videre utdannelse har han fra skoler og universiteter i Sveits, Frank rike, England, De Forenede Stater og Brasilien. Han bor nu i England hvor denne hans sidste bok utkom. Her i landet er den forlagt av The Gaer Associates, New York, N. Y . Forfatteren av denne bok beskjæftiger sig ikke med katolsk lære, som Blanshard tildels gjør, men skriver om den kirkes bedrifter i verdens- politikken. Han viser ved autentiske dokumenter at pavekirken er bestemt på at dominere ver- denspylitikken idag som den gjorde gjennem så mange hundre år i middelalderen. Den har ikke alene ikke git op tanken om verdensherre- dømme, den arbeider ivrigere end nogensinde. I hver eneste vigtig forhandling om internationale spørsmaal har paven sine agenter med. Mr. Man- hattan sitte&inde med kjendskap til tingene som ingen før har kunnet meddele publikum, han gir citater av pavelige skrivelser og hittjl ukjendte fakta like fra Vatikanets arkiver. Han skriver i en klar og rolig tempo, bare fortæller hvad han har fundet i officielle dokumenter. Boken er skrevet i et populært og letlæst sprog, den er fængslende som en novelle eller som et første rangs historisk verk. Blanshards bok er på 350 sider og koster $3.50, Avro Manhattans bok "er paa 444 sider og koster $3.75 . Dette er overmaate værdifulde verker, de har de bedste anbefalinger fra ledende protestan- ter i staten og kirken. Her er ingen gjætning, alt er utførlig dokumentert. Bøkene faaes i alle bok- lader blandt os. Ny kollekt i alterboken i Norge Ved kongelig resolution av 7de januar 1949 blev der som tillæg til den norske alterbok fastsat følgende nye kollekt for fred. "Almægtige evige Gud! Du som kan lede og bøie menneskehjerter, vi bede dig: Hjælp og styrk alle som idag har det store ansvar for freden i verden. Tag i din mæktige hånd dem som leder nationerne, vend deres hjerter til dig, og giv dem kraft i striden imot alt som vil forføre os til det som ondt er. Giv fred ,past jorden, og hjælp din kirke at fremme freden mellem folkene. Værne vort folk og vore hjem mot krig og uenighet, og lad os få bo og bygge i frihet og fred i vort kjære fædreland som du har git os. Hjælp os at vi må tjene dig med troskap og stå fast i striden mot det onde sammen med alle folk paa jorden, ved Jesus Kristus din kjære Søn, vor Herre! Amen.” Kanske denne eller en lignende kollekt kunde ha plads også i alterbokpn i vore menigheter i America? Det kunde være værd at overveie. I 'Stedetfor ordet "fædreland” vilde her benyttes land som er vanlig bruk herover. L. LiUehei
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 09
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer 'o 1RS $25 MILLION SUM TOTALJ n feel a thrill Bendt anniversary of-, i ten years of shar- "L ove's Wo rking ively given nearly ■approximately $10,- s c hanneled i through Lutheran M-KtO.k., and nearly ganadi an L.W.R. se impressive figures nt w ere i n addition U re...
Show moreDjVu hidden text layer 'o 1RS $25 MILLION SUM TOTALJ n feel a thrill Bendt anniversary of-, i ten years of shar- "L ove's Wo rking ively given nearly ■approximately $10,- s c hanneled i through Lutheran M-KtO.k., and nearly ganadi an L.W.R. se impressive figures nt w ere i n addition U re programs of the Lef the National Lu- ’ millions were allo- following manner: from 1949 ap- Anyone who has not been in Europe since the end of the war cannot possibly imagine the human misery, broken families, physical destruction and moral and spiritual chaos left in the wake of victory—and defeat. Because, though actual fighting ceased with the capitulation of the Axis powers—enabling us here in America to settle down to living lives of normalcy again —"peace" for the people of Central Europe has meant only untold sufferings and hardships, even greater thin during phy sical conflict. Sensing a Christian responsibility to aid thousands of home- less refugees in the teeming displaced persons’ camps of Europe, the National Lutheran Council this past year has taken the lead among U. S . Proteugnts in resettling D.P . ’s, joining other voluntary agencies in tncigreatest mass-immigration operation in Am erican hist ory—receiving 205,000 "D elayed Pilgrims. ” "Mofhar is dood." Sbo diod duetny-Hia flight. Forhor ond Mm da*. TB . The first year of "Operation New Neighbor,” Lutheran plan to grant jobs and homes for at least 35,000 refugees, has al ready required more than $407,000 in Lutheran Xi’orld Action funds. By November first, 1949, over 8,000 had set foot on American soil under the peak of this program not vet reached, rivéd so far it has cost about $66. And, if the sponsored DP arriv als c ontin ues at the present per month, NLC leaders anticipate a minimum ment budget in 1950 of more than a million dollars—European expenses not included! (A sizeable share of this expense, how ever, is recoverable in the form of inland transportation loans to arriving DP’s, advances which have already started to return.) Canadian Lutherans, with the cooperation of their government, have helped to sponsor many thousands of DP’s also. The worthiness of this tremendous program cannot imme diately be measured in dollars and cents, or in other human terms. The opportunities for living which U. S . Lutherans have given to more than 28,000* "dispossessed people” mean an in vestment in things money cannot buy—rich spiritual traditions, valuable national heritages, skilled workmen—potentially-val- uable citizens and*church members. By receiving these "New Neighbors," we will have helped to provide 1 renewing, in- vigorating transfusion of God-fearing, freedom-loving people for both our country and the". Lutheran Church as well. •(Job and housing assurances for :S;ooo individuals had been obtained by ACTION xTM1""" CONGREGATIONS IN 8 MEMBER BODIES 12 AN COUNCIL
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 13
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer kl' l barn. Apostelen Peter taler ogsaa om det: “I el- skede ! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til en prøvelse, som om der hændte eder noget underlig, men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glæde eder, for at I og i hans herlighets...
Show moreDjVu hidden text layer kl' l barn. Apostelen Peter taler ogsaa om det: “I el- skede ! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til en prøvelse, som om der hændte eder noget underlig, men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glæde eder, for at I og i hans herlighets aapenbarelse kan glæde eder med jubel.” I Fet. 4, 12-13 . /OLKEB Men naar et Guds barn maa gaa anfegtelsens og lidelsens tunge vel er Herren ikke saa langt borte, som en saa ofte er tilbøjelig til at tro. Han vet hvorav vi er dannede, han vet at vi er støv. Og han kommer til sine i rette øieblik. Jesus hadde ikke glemt disse som hadde fulgt ham, hverken de kvinder som gik til graven tid lig paaskemorgen, eller disciplene, selv om de i det kritiske øieblik hadde forladt ham og flydd„ Han kom og gav sig i samtale med disse to Em- maus vandrere. > Disse discipler fik anledning til at tale irt med Jesus om hvad som laa dem paa hjerte ogkhvor- for de var saa sørgmodige. Mon det ikke e?sl€n store feil idag at vi tar os ikke tid til at tale med Herren om det som tynger. Jesus er like villig til at faa os i tale idag som han var da han gik med disse to til Emmaus. Selv om det høres noksaa hårdt ut, saa ma vi erkjende som Jesus sier at vi er dårer og senhjertede til at tro. Vantro er en synd; -men saa mange har saa let for at undskylde sine Jvil og sin vantro. Man ge er så lik Tomas, de vil se og føle først og saa tro. Men ogsaa idag lyder det som det lød før: “Tro paa den Herre Jesus Kristus saa skal du bli frelst.” “Forlat dig paa Herren av hele dit hjerte, men lid ikke paa din forstand.” Som vi følger med i samtalen mellem Jesus og disse to discipler, faar vi et indblik i Jesu sjælesorg. Han vil lede dem bort fra dette uvisse og smertefulde, frem til klarhet og til sand fri- modighet og glæde i troen paa Herren. Vi ser her at han leder dem ind i Guds ord. “Og han begynd- fra Moses og fra alle profeterne og utlagde for dem i alle skrifterne det som er skrevet om ham.” Lukas 24, 27. Er ikke det den store feil med så mange i dag i denne vor saa særdeles travle og rastløse tid, at de tar ikke tid til bøn og betragtning av Grids ord. Vil man være lik et træ plantet ved vand- bække som skyter grønne blade og som bærer sin frugt i sin tid, maa man grunde paa Guds lov dag og nat. Naar Jesus fik lede dem ind i Guds ord øn- sket disciplene fortsat samvær med ham. Derpaa fi fik de sætte sig tilbords med ham hvor han brøt brødet for dem og gav dem. Aarsaken til at der er saa meget halvhet og sløvhet i kristenlivet hos saa mange er uten tvil den at de forsømmer saa u meget bruken av naademidlerne. Guds ord og sakramenterne. For disciplene hadde det den virk ning, at de kom ut av anfegtelsens mørke, de kjendte Jesus, deres hjerter blev brændciidc og de gik tilbake til Jerusalem og fortalte de andre hvad de^hadde oplevet og erfaret. * O. J . Haukciicss I LADET 13 Et mindeord om pastor Mohn Pastor Christopher Mohn var født den 28de september 1869 paa Eidsvold, Norge, og kom med sine forældre til Amerika i 1870. Han fik sin utdannelse ved Augsburg Seminar 1894-1899 . Hans første kald var Lake Lillian, Minn. I 1904 indgik han i egtcskap med Hattie Hanson. Han var i flere aar finanssekretær for Bethesda Homes i Willmar, Minn. Dernæst fik pastor Mohn kald fra Poulsbo, Wash. Her varefok han arbeidet ved Ebenezer gamlehjem og Martha & Maria barnehjem. Sam- tidig betjentedian-Qgsaa to menigheter, en i byen og en ute paa landet. Dbt blev travle aar og dage med ansvarsfuldt arbeidet men God signer og gir frugt, hvor sæden er vandet med tsarer. Her- virket han i elleve aar. ' Pastor Mohns næste og sidste kald blev Fern- dale, Wash. Her fandt pastor og fru Mohn sit fremtidige hjem. Efter tolv aars virke paa dette sted, var han en utslidt prestemand. Han flyttet ut til en liten farm nær byen. Ved passelig krops- arbeide og ved den gode hjælp og pleie som hans hustru ydet ham, kom han til kræfter igjen. Og med de fornyede kræfter kom ogsaa lyst og trang til fortsat arbeide i menigheten paa stedet. Der var i Ferndale en ganske stor norsk bibel klasse. Og det blev selvsagt at pastor Mohn måt te ta vare paa den. De som var med i denne klasse høstet stort utbytte av disse aandelige samtaler. Mange av bibelens høker blev gjennempløiet og, grundig studert. Hvor godt og nødvendig det er at bli kjendt med Guds ord. “I mit hjerte har jeg gjemt dit ord, for at jeg ikke skal synde mot dig. Lovet være du, Herre! Lær mig dine for- skrifter !” Personlig er jeg taksom til Gud og til Mohn familien for den store hjælp de ydet i arbeidet i
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 04
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Dro Lutherske Frikirkes organ The Messengek Pkess SVERRE TORGE6SON. redaktør H. C . CASPERSEN . redolier emeritus Nr. 2-1 23de November, 1949 69de aarg. Hjælp trænges Vinteren staar for døren. Bønderne har faat av lingen i hus. Der er oplag av hø og...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Dro Lutherske Frikirkes organ The Messengek Pkess SVERRE TORGE6SON. redaktør H. C . CASPERSEN . redolier emeritus Nr. 2-1 23de November, 1949 69de aarg. Hjælp trænges Vinteren staar for døren. Bønderne har faat av lingen i hus. Der er oplag av hø og vinterfor for kreaturer og fjærkræ. Mat skorter det ikke paa. Vistnok heller ikke paa brændsel. Vi som lever i byen har ogsaa gjort os færdige for vinteren, saa vi kan ha det varmt og koselig i kolde dage. Imorgen er det taksigelsesdag. I de fleste hjem vil bordet dugne med gode, velsmakende retter. Ingen maa gaa hungrig paa taksigelses&agen. Frelsesarmeen og andre velfærdsforeninger for søker at skaffe mat til alle som trænger hjælp. Én hel nation vil nyte Guds velsignelser; ti mat er Guds gave. Og takken! Der er nok mange som opriktig tryk- ker Gud for maten baade taksigelsesdagen og an dre dage. Men i mange hjem og paa andre steder er der ingen tanke paa Gud som alle gode gavers giver. Derfor biir der heller ingen takkebøn. Det er vel dette profeten tænker paa naar han skrev: “En okse kjender sin eiermand, og et asen sin herres krybbe; Israel kjender ikke, mit folk gir ikke akt.” Es. 1, 3. Det fortælles, at engang da den bekjendte læg- mand, Peter Nordsletten, spiste på en restau- rant i byen, foldet sine hænder og takket Gud, spurte en ham spottende: “Gjør de alle det hvor du kommer fra?” “Nei,” svarte Nordsletten, “vi har nogen griser der oppe. De takker ikke Gud for maten." Vi hadde engang en hund. Det hændte naar vi bragte mat til den at den slikket vor haand. Det var dens maate at takke paa. Endog dyr synes at ha en måte at takke for maten på. Glem ikke at takke Gud for alt. Husk, Gud gir os disse gaver, ikke fordi vi har fortjent dem, men ene og alene av sin faderlige godhet og barm hjertighet. Og mens du spiser, tænk paa de mil lioner som mangler det nødtørftige. De strækker sine tomme hænder mot os og her om hjælp. Som Lasarus laa utenfor den rike mands dør, har Gud, lagt disse utenfor vor dør. La os ikke være lik den rike mand som kastet smuler til den fattige Gi rundhåndet! Gi av et godt og villig hjerte! Tak Gud at du er blandt dem som kan gi og ikke blandt dem som maa be om hjælp. Læs med omtanke hvad som berettes om Lu- theran World Action i dette nummer. La takken vise sig virksom i gode gjerninger. “Gud elsker en glad giver." Hvor de døde hviler Som prest har det ofte faldt i vor lod i “embeds medfør" at besøke gravgaarden, eller kirkegår- den som den kaldtes i Norge. Døden henter sit bytte. Den har ingen persons anseelse. Stundom er. det kisten til en ældre person, en som har rundet sine aar, som sænkes i jorden. Stundom en i sin bedste alder. Men ogsaa ungdom og smaabarn lægges til hvile der ute paa kirkegaar- den. Saa staar der nogen rundt den aapne grav med følelse av sorg og savn. Kanske sorgen Un der uttryk i en stille hulken; iblandt faar den ogsaa et voldsomt utbrud. Spørsmaal som kommer til presten er disse: Var den som døde færdig til at dø? Hadde han sin sak opgjort med Gud? Hvor godt det er naar man kan si med visshet — saalangtsomdetermuligforosathadenne visshet —: Den som døde gik hjem til Gud. Hvor saart og tungt naar man ingen visshet har, eller paa grund av avdødes liv, maa dra den tunge slut ning, at han døde uten tro paa Jesus. Naar menneskene er døde, er det ikke mulig længer for os som lever at hjælpe dem. De staar for Guds ansigt. Gud er dommeren. Han vil døm- me alle i retfærdighet. Men vi har ofte gaat paa kirkegården alene. Det kan ogsaa være til gavn. Det er stille paa kirkegården. Borte fra larmen, særlig i byene, kan der være hvile i at komme ind i kirkegårds stilheten. Det vækker alvorstanker. Her gaar man mellem gravene av dem som engang hadde det' travelt med livets mange gjøremaal. Saa kom dsi den og tok dem bort fra det hele. Om de fik kom- me tilbake, undres paa om ikke mange av dem vilde leve livet mere enkelt end de gjorde. Ikke være saa optat med det dennesidige, tsenke mere aa detlevige. For her mellem gravene, med tan- e paa at vi ogsaa må dø engang, biir det ikke Spørsmaal om de mange ting, men om den ene ting, det ene fornødne. Her møtes alle veie. Her
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 03
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer 1 J}\.. t ft ^FOLKEBLADET Folkefiender H. C. Caspersen I disse “fredens” tider vi nu skulde være inde !. og er det vel også paa et vis, er likeså vir kelige motstandere i bevægelse mot vor kriste- lige og politiske frihet som om de mødte os med våbenmakt paa en slagmark....
Show moreDjVu hidden text layer 1 J}\.. t ft ^FOLKEBLADET Folkefiender H. C. Caspersen I disse “fredens” tider vi nu skulde være inde !. og er det vel også paa et vis, er likeså vir kelige motstandere i bevægelse mot vor kriste- lige og politiske frihet som om de mødte os med våbenmakt paa en slagmark. Det er det som kal- des “den kolde krig." Den ene fiende er kommunismen. Med snedig- het og ranker trænger den sig ind på andre folks enemerker for at ødelægge og få plads for sine forkrøblede ideer og planer om en ny “frihet” som skal være såmeget bedre, men som i realite- ten er utslettelse av al personlig frihet. Den er et vrængebillede av det den indbilder sig at frem- me, et misfoster av undertrykte massers tiihets- krav og frihetslængsel under selvbestaltet lede re som i sin aandelige blindhet ikke forstjar at frihet bare kan vindes ved tilbørlig respekt^for personligheten. Kommunismen taler om at religion er opium for folkene og vil ikke vite at gudsfornektelse og mangel paa ånd gudstro netop er det som fø- rer mot avgrunden. Kommunismen er et totalitært system med dik- tatorer i spidsen og med massen i krypende un- derdanighet og blind tillit til sine ledere som de ikke selv har valgt, men som er dem paaprakket ved makt Det er ingen fremtid for menneskeheten i kom- munismen. For et frihetselskende folk som det amerikan- ske vilde det aldrig være mulig at bli riktig til- vens med det kommunistiske folkesamfund, det kan i det høieste bli en fredsslutning som gir hver part mulighet til at leve i fred for indgrep og rænkespil. Den anden motstander av den frihet vi nyter og elsker i dette land er katolicismen. Også den er en folkefiende. Den er en motstander av det vore grundlæggere la tilrette i de lovbestemmelser vi kalder landets konstitution og som er den ame rikanske politiks ledende principper. Den katolske kirke ligner i sit inderste væsen kommunismen. Den er totalitær, den er diktato risk, dens ledere, hierarkiet, hvilket er hele det ledende presteskap fra pave og kardinaler til er- kebisper og bisper, har indsat sig selv uten at den store masse kirkefolk har andet at gjøre med ledelsen end at adlyde blindt hen. Ulydighet mot kirken blir straffet med utelukkelse hernede og med evig fortapelse hisset. Eller, som det var skikken før i tiden, blir motstandere av kirken levende brændt paa baalet og sjælen overgit til den evige ild,, ifølge romerkirkens tro og lære og praksis. At den kirken ikke gjør det samme idag kom mer av at den, på grund av omgivelsene og folkemeningen ikke vover det. Men bare vent til romerkirken faar overhånd i et land, da vil den vise sig \ sin rette, gamle skikkelse. Det er et' hoveddogne i den kirken at den ikke kan og aldrig skal forandre hvad engang er slaat fast. Hvad den katolske lære i og for sig selv an- gaar—forfalskningen av det oprindelige evangeli- um, forvrengningen av det nytestamentlige kir- kebegrep, den aldeles meningsløse opfatning av aandelig autoritet at den skal sitte i og overfø res ved yttre midler saasom en kirkeinstitution og en officiel embedsstand, troen paa en pave som Kristi vikar og fuldmæktig som maa blindt adlydes som var han Gud selv, læren om skjærs ilden (purgatory) som er blit en vældig indtækts- kilde for pavekirken—dette og meget andet har vi som protestanter og som tilhørende kirkesam fund adskilte fra-den katolske kirke kanske intet med, uten det'ml formane saamange vi naar til at vogte sig fra at komme, ind paa katolicismens vilde veier. \ Men det av katolicismens Vildfarelser som sær lig vedkommer os som borgere av det amerikan ske folkesamfund er pavekirkens krav paa at bli anerkjendt av vort lands regjernig som en fore- trukket kirke, en kirke som har eneretten til at være til og alle andre kirker overlegen. Den me ner om sig selv at være den eneste rette kirke, den alene har sandheten (sic!) og alle andre kir kesamfund er uekte og falske. Naar katolicismens talsmænd vil fremhæve sin kirkes forret bruker de altid den formel: Bare sandheten har ret til at eksistere, usandhet har ingen ret. Paa denne basis gjør pavekirken krav paa at bli anerkjendt av staten som den eneste sande kirke. Når den kræver regjeringsstøtte for sine me- nighetsskoler er det begyndelsen til større og flere krav siden. Den vil at U. 8 . skal være re- præsentert ved pavehoffet i Vatican City og at pavens gesandt skal gis hæderspladsen blandt am bassadører i Washington. Den "personlige repræ sentant" vor President nu har i Vatikanet kan protestanter aldrig gi samtykke til, det maa bli slut med dette. (Fortsat paa side 6)
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 05
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer II 1 i utviskes den forskjel som skiller mennesker i klasser og værdsætter dem efter ydre målestok. Aa jo, nogen ligger begravet i kostbare kister og har vældige monumenter reist over sine grave. Men under torven smuldrer de alle til muld, rik- manden saa vel som den...
Show moreDjVu hidden text layer II 1 i utviskes den forskjel som skiller mennesker i klasser og værdsætter dem efter ydre målestok. Aa jo, nogen ligger begravet i kostbare kister og har vældige monumenter reist over sine grave. Men under torven smuldrer de alle til muld, rik- manden saa vel som den fattigste stymper. Der- for taler digteren et betimelig ord: j, FOLKE "Saa bryst dig kun saa maadelig, Ei mindste orm foragt. Selv denne hersker over dig Naar du i muld er lagt." Og dog, mit hjerte forfærdes ei, Min sjæl er freidig og rolig,, ilivsomidødjegvetminvci, v Med begge jeg er fortrolig, Ti Kristus, Guds Søn, mig lovet har I Faderens hus en bolig." Det er alvorlig at tænke paa døden. Men det er godt og nødvendig at la tanken dvæle ved den. Og%aa i Jesu navn være rejsefærdig naar delt kommer. Da blir døden færgemanden som fører sjælen, over floden til evighetens gyldne strand. ILADET 5 Ved siden av navn, fødsels- og dødsdato paa gravstenen, er der iblandt en liten indskrift. Den kan være talende. I en viss by ligger begravet en mand som en- gang var byens borgermester. Han var qÉspotter av kristendommen. Før han døde hadde lian op sat en støtte på sin grav. med denne indskrift: "Denne jord er mit hjem. At gjøre godt er min religion. Hvorfor skapte en god Gud en ond djævel?" (Frit oversat fra engelsk) Ofte gik vi forbi denne grav. Saa tænkte vi paa hvilket forfærdelig øjeblik det maatte ha vært for denne mand da han møtte den hellige, almægtige Gud han hadde spottet. Forsent ind- saa han sin daarskap. I samme by på en anden kirkegaard saa vi en grav med en ganske simpel mindesten, paa hvil- ken var indrisset disse ord: “Farvel, kjære Riber, vi mødes igjen." Overfor indskriften var en haand som pekte opad. Her var en grav som talte om tro og evig haap. En hustru hadde lagt sin mand til hvile. Adskillelsen var nok tung. Taarer faldt over graven, der den kjæres legeme blev lagt. Men hun sørget ikke som dem der intet haap har. Manden var gåt foran hende ind til det evige, lyse hjem som Jesus har beredt for sine barn. Troen bygget bro mellem himmel og jord. Der var forvissning om et gjensyn. De skulde møtes hos Gud, der hvor kjære aldrig skilles fra hverandre. “Em dalende dag, en stakket stund Har legemets liv vi til gave, Og slegteme skifter som løv i lund I jordens frodige have. Saa synker vi stilt, saa kar vi vort sted Blandt tusende glemte grave. "Nu takker alle Gud” Toralf Haugen sat utenfor paa trammen og nød varmen av solen, som var nogen usædvan lig i november maaned. Han hadde et uldteppe omkring føtterne, og det gjorde godt at kjende varmen gjeirnem teppet paa de klamme logge, Indenfra kom stubber av sangen: “Nu takket- alle Gud,” fra en vakker pikestemme. Det var Ingrid, søsterdatteren som var paa besøk hos dem over taksigelsesdagen. Hun sang bande morgen og kveld. Det var likesom huset var fyldt av sang. Toralf smifte-bittert. Hun kunde gjerne synge, hun som var ung og friidk og ikke manglet noget. Toralf hadde ogsaa syngctXsom ung.' Men det vat- længe siden sangen forstemmet i hjertet og paa læperne. Det var let at synge Guds takkcsal- mer naar hele livet var lyst som en solvarm som merdag. Gurine, konen hans, kom ut. “Hvorledes gaar det?" spurte hun. Han svarte ikke. Hun saa det bitre smilet paa læperne hans. Hun hadda set det, før og hun vidste hvad det betød. Med et suk vendte hun sig om og gik ind igjen. Hun gav sig til at stelle i kjøkkenet med kveldsmaten. “Jeg saa ham som barn ...” Ingrid spilte og sang. For øjeblikket tænkte hun ikke paa de an- dre i huset. Sangen gav utløsning for noget stort som trængte paa i hendes indre og som hun ikke" selv kunde gjøre sig klar over. Ut til kjøkkenet fløt tonerne, til Gurine, som stanset sit arbeide og lyttet. Det var likesom sangen kom til hende langt borte fra, fra svund ne dage, lykkelige dage, da hun og Toralf hadde sunget den saa ofte sammen. Hvor helt anderle des livet artet sig da. Et saar blev revet op i hen- des bryst, et blødende saar som hun hadde for- (Fortsat paa side 11)
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 11
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer -T i- FOLKEBLADET "Nu takker alle Gui (Forteat fra side 5) søkt at læge ved at prøve at glemme. Som saa ofte før steg det saare suk fra hendes hjerte: “Hvorfor? Hvdrfor?” “Jeg Så ham som ungdom ...” Poteten som Gurine holdt på at skrælle faldt ned i fatet. Hun satte sig på...
Show moreDjVu hidden text layer -T i- FOLKEBLADET "Nu takker alle Gui (Forteat fra side 5) søkt at læge ved at prøve at glemme. Som saa ofte før steg det saare suk fra hendes hjerte: “Hvorfor? Hvdrfor?” “Jeg Så ham som ungdom ...” Poteten som Gurine holdt på at skrælle faldt ned i fatet. Hun satte sig på en stol og skjulte ansigtet i hæn- Utenfor sat Toralf og lyttet. Det bitre smil var veget fra ansigtet. Istedetfor var der kommet et hårdt, trodsig drag over det. Hænderne hans grep så hårdt om rullestolen at knoklerne var Hvorfor skulde han bli mindet om fortiden som han hadde forsøkt at glemme. Var ikke de svære lidelser han måtte døie fra dag til dag nok, om de ikke skulde gjøres tyngre ved mindAsen om de lyse, sorgfrie ungdomsdage og det frstmtids- haap som sluknet? “Nu takker alle Gud ...” Var der nogen Gud? Og om der var en Gud, var der noget at takke Solen dalet i vest. Som en ildrød kule sank den nedom horisonten. Tusmørket seg på med en noget klam taakedis. Katten smøk sig rundt rulle- stolen. Borte i hønsegården gol hanen for sid ste gang før den vaglet sig. Kjørne rautet i fjø- set. Det var melketid. Gurine kom ut og kjørte manden ind. Aftensmaten spistes i stilhet. Ingrid følte sig noget klemt. Hun forstod at noget saart og tungt hvilet over hjemmet. Hun vilde så gjerne hjæl- pe, men hun visste ikke hvorledes. Toralf lå vaaken fremover natten. Det var ikke bare gigten som drog i lemmerne, men tan- "kerne droges tilbake til fortiden. Han saa sig selv og Gurine som nygifte, med ungdommens lyst og foretagsomhed Fremtiden så så lovende ut I de første årene gik alt godt. Det syntes som om alt de foretok sig lyk kedes. Men ulykken kom. Fire barn fødtes ind i deres hjem. Alle døde de som små og lå be- gravet borte på kirkegården. Det var tungt at bære. Men det nyttet ikke at sture. Virkely- sten som han var tok han fat med arbeide ivri- gere end før. Han og konen var jo begge friske og kunde endnu ha mange lykkelige aar foran sig. Han saa nok hvor tungt Gurine tok det. Men han saa også hvorledes hun omsider fik kraft til at bære det. For hende blev sorgen omsat i medfølelse og hjælp for andre. Han saa hvorfra hun hentet kraften til det. Men denne vei var stængt for ham. Aa jo, han hadde i yngre aar gaat med “bøn- nefolket,” men det var mest fordi Gurine gikv der og for at indsmigre sig hos hendes forældre. Han vidste selv at han var en hykler. Omsider hadde han kastet masken av. Saa kom dagen da han blev liggende under traktoren med begge ben knuste. Og nu hadde han sitstet hjælpeløs i ti aar. Hvad vdr meningen med livet? Hvad hadde han gjort at han skulde bli prøvet saa haardt? Gjennem disse aar hadde der vokset sig noget stridt og trodsig inde i bringen. Han var hilt in desluttet og utilnærmelig. Derfor blev han sit- tende alene med sin sorg. Han kunde ikke komme bort fra sangen: "Jeg saa ham som mand i den modnere sommer • Da synderen skjalv for den hellige dommer, Da hjertet slog tungt, og min isse var sænket, Og dødstanken strengt hadde livsmodet lænket. Først da fik jeg kjende hans salige made. Først da løste korset forargelsens gaade, Først da lærte hjertet at favne den byrde, Som han hay -fnitj rakt, den forbarmende hyrde." Han kom ihu nogen oretGurines far hadde sagt engang: “Du kan ikke løpefort fra Gud." Var det det han hadde forsøkt dissj aarene, løpe bort fra Gud? Greie sig foruten Gud? Være selvhjulpen, leve livet efter eget tykke? Hvorledes hadde det lykkes for ham? Nu lå han der hjælpeløs. Hvad hadde fremtiden ivente for ham? Det var vel ikke saa længe før han måtte dø. Dø! Han hadde forsøkt at skyve tanken på døden langt bort. Nok hadde han iblandt tænkt paa dø den som en befrielse. Han hadde endog vært fri stet til at ta livet av sig naar smerterne syntes uutholdelige. Men han var ræd for at dø. Han hadde ikke vært istsnd til at døve Guds røst i samvittigheten. Døden betød et møte med Gud, livsopgjør, og han var ikke færdig til at møte Han stønnet høit. Gurine som lå i det næste værelse var våken. Da hun hørte ham stønne, kom hun ind og spurte: "Hvad er det Toralf?” Han svarte ikke. Hun tok hans haand i sin. Den var vaat, av kald svette. Lindt strøk hun hans haand. Da brast noget indeni ham. Den nat blev der opgjør. Konen var skriftefader, og hvad der blev bekjendt av synder fra et sønderbrudt
Show less