DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 Diakonissesaken hadde sin vakre blomstrings- tid; den har gjennemgaat en prøvelsestid som for mange har set ut som stilstand, for ikke at si til bakegang. Men der er tegn til en gjenfødelse og fornyelse av interessen for just denne form for kristelig arbeide. Derfor maa alle sande kristne Imidlertid stiller dette os også en alvorlig op gave. For det er ikke nok hverken at være tak nemmelig eller interessert i ord bare; det maa ytre sig i gjerning og sandhet. Jeg tror en meget effektiv maate hvorpå der kan virkes for diakonissesakens fremme, er at søke at gi denne vakre lille bok den størst mulige utbredelse, og især da at lægge den i unge, tro- ende kvinders haand. Hvem vet om den ikke kun de bli til et sædekorn hos mange, og vokse" op og bære frugt til evig liv, og til hjælp for ledende m ennesker. Kjender du ikke nogen, for hvem den vilde være en passende julegave? Kanske den kunde hjælpe dem til at finde svar pua det spprsmnnl som ofte er saa vanskelig at svare pua for du unge: Hvor vil Gud gi mig arbeids|>lnd.s i sit st o re rike?. Anthrax Htilaml. Finker Jakob Martlnumwn, Fkkefjord i Tjddsun* sum ddt virkvli/vr, kor "han Jakob i Fjnn-n” ,,-,,rw--r omkring 80 kg. krinste- mu-kk -r. tinn hur altiil va.-r.-t on hjortegod og haamlfust kur. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 . sm ak likesom lokket ham tilbake til vinen i alte ret. Han begyndte med at ta nøklen ut av farens lomme efter at faren hadde gaa tilsengs, og i morket stjal han sig ind i kirken og ved hjælp av talglys fandt han Veien til alteret, hvor vinen var opbevarkj for at læske sine læber. Den deilige vinsnrak fulgte med gutten da han forlot hjem met og kom ut i verden og hans vel gik til byens vinkjeldere istedenfor til alteret. Tilslut blev han en slave under drikkens indflydelse. En nat han hadde drukket op alle sine penger og blev utka stet fra vinkjælderen, fik hans fortærende tørst efter vin overhånd og hans tanke gik til alteret med altervinem. ltnn brøl ind i kirken og ved hjælp av et tændt talglys fandt han veien til al- tervinen. drak det han kunde og tok endel vinflu- sker med sig ut i skogen: men han forglemte talg lyset, som han hadde tændt og placert paa en træhylde i alteret. Mens han faldt døddrukken i søvn ute i skogen vedblev talglyset at brænde indtil hylden, alteret og hele kirken stod i lys Hamme. Næste morgen stod kun en mur igjen av det prægtige gudshus, som i næsten tusen år har været centrumet for gudsdyrkelsen for saa mang foldige g e ne rationer. Den første drik hadde gjort sin virkning. En ting mand og et gudshus i vrag. Lam Vivestad i "Reform". En alvorlig nat En ung student i Amerika var paa reise hjem fru universitetet. Pan veien tok han ind paa et vertshus. Verten sa til hum: “Det gjør mig ondt. \i har bare et værelse tilovers. Det støter op til et sykeværelse. Derinde ligger cn ung mand for døden. Der er kun en tynd væg imellem. Jeg vet ikke om De vil ha det!” "ha, det generer mig ikke," svarte studenten. Han kom iseng. Men det var ham umulig at falde i søvn. Han hørte nu saa tydelig der\ sykes stormen og jamren og sykepleierskens skridt. En underlig uro kom over ham, han skammet sig over det. Han kaldte sig ellers fritænker — til forældrenes store sorg. Hans far var prest og hadde glædet sig så meget til at sønnen skulde bli det samme. Han husket farens dype sorg og morens bønner og taaVer, da han sidste gang var hjgmme i ferien og bekjendte for dem at han ikke kunde tro der var noget liv efter dette. Han kunde ikke bli rolig, ikke bli den tanke kvit: Derinde lå der en for døden! Han skam met sig over sin uro. “Hvad vilde Ellison tænke om han vidste hvordan mit hjerte banker? Det er da ogsaa tøapelig. Jeg har jo ingen ting at være ræd for.” Ellison var en av hans universi- tetskammerater. — Det var ham som især hadde fåt ham ind i fritænkeriet Inde paa den anden side av væggen blev den sykes stønnen svakere og svakere, og endelig blev det ganske stille. Men han kunde allikevel ikke falde i søvn. — Natten syntes aldrig at ville ta Endelig kom morgenen. Da han kom ned, spurte han verten, hvordan det stod til med den syge. “Han er død, stakkar; lægen sa nok at han ikke kunde leve natten over." “Vet De hvem han er?" spurte studenten. “Aa, det var en student fra universitetet i Providence, han blev syk paa gjennemreisen. " Det gav et sæt i den unge student — han var frg samme universitet “Fra universitetet i Pro vidence! Hvad het han da?" — “Ellison," svarte verten, “kjender De ham?" — “Ellison!" utbrøt den unge mand som lynslagen. — Det var hans ven, den ven, som hadde ført ham ind i forneg- Der gik mange timer før han kunde dra bort. Hele veien hjem lød det i ham: “Død — og hvor dan? Fortapt, fortapt!" Hele hans stolte byg ning var faldt sammen. Han kom hjem som en helf anden — sønderknust, fuld av anger, knuget av sin syndeskyld. Den gamle far hadde et kjært arbeide i de følgende dage — at holde Guds for- jættelser frem for sin søn, indtil denne fandt fred i troen paa Jesus. Den unge mand blev siden en av det forrige aarhundredes store missionærer, “Lirmas Apo- stel.” Hans navn var Adoniram Judson. (“Dagen" .) dlutetftløenrr.... Det findes ikke en mere passende jule gave end en bok iled et kristelig indhold. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 vat blit tom og øde for ham. Intet kunde glæde ham mer. Men her stod han som en lykkelig sang- fugl og øste ut sit hjertes fryd i de lifligste stro fer. Kirken gjenlød av hans halleluja. Det glø- dende blik var fæstet på krusifikset over midt- væggen. Den opløftede haand måtte kunne vise hver eneste tilhører veien til det himmelske fæ drel and. Længe efter denne presten hadde forladt taler stolen, blev jeg staaende og stirre derop. XJbe- videt hadde jeg en følelse av at han snart måtte vise sig paa ny. Jeg trængte at høre mere. Men saa forstummet sangen. De sidste orgel toner døde også bort. Forsamlingen opløstes og forsvandt. Da måatte jeg gaa. Ute paa den åpne gate undret jeg mig over at menneskestrømmen kunde bevæge sig i denne verdslige rytme. Folk spøkte og lo. Jeg hadde været like ved himmelens dørtærskel og kjendte fremd eles de g uddommelige t on er i mit indre. Jeg hadde gaat hjemmefru som et uomvendt ver densmenneske. Nu hadde korsets ord gropet mit hjerte, og jeg vilde for evig høre Herren til. San store ting var foregant med mig ! den ene timen. Jeg vil aldrig hverken se eller høre min sjæle sørger oftere. Fan dage efter blev jeg kaldt hjem til min mors dødsleie. Engang vil jeg bringe ham mit hjertes tsk fordi han lærte mig at vandre paa den trange vei som fører til livet. Nu er han for flere år siden gnat ind til sin Herres glæde. Mens jeg venter paa gjensynet, dukker denne rike oplevelses gudstjeneste frem igjen i min sjæl. Min sjæl lov Herren, og alt hvad i mig er love hans hellige navn! — Bør vi ikke forvente at slike undere sker uten prædikantens vidende ogsaa idag? Og skal vi ikketrodet?—A.K.i “ForF.ogII." Alkoholfri altervin “ Den alkoholfrie altervin vinder indpas over hele landet. Den alkoholfrie vin som departemen tet har godkjendt som altervin, benyttes i flere og flere menigheter over det hele land. Den har væ- ret benyttet ved flere større nadverhandlinger. ” Dette er et utdrag av et norsk storblad. De norsk-amerikanske kirkefolk, som kalder kirken i Norge “Moderkirken," burde i særdeles het lægge merke til dette fremskridt eller denne nyhet. Vi fordømmer og kjæmper mot de beru sende drikkes nydelse utenfor kirken; men prak tiserer, nyder og velsigner den berusende alter vin indenfor kirken. Omtrent alle lærde, som har gransket skriften er enig Sat når nadveren blev indstiftet bruktes kun viTMsom var ugjæret, da alt som var gjæret var forbudt ved jødernes “Passover Mål”. Vi vet alle at Jesus var ingen overtræder av loven. Han sier selv, at han ikke kom til jorden for at ophæve loven, men for at opretholde den. Hvorfor brukes ugjæret brød og gjæret vin ved nadveren? Er det ikke to motsæt- Den gjærede altervin er en arv fra den gamle gudelære, som gik over til katolikkene og ifra dem til lutheranerne. Nu, når Våren kommer og tusener av unge, mænd og kvinder, skal kon firmeres og motta den første nadver, tror jeg det er en hellig pligt for os kirkefolk at ta denne an støtssten bort fra vor kirke. Jeg overvar en kon firmation, hvor presten holdt en gripende forma ningstale til de unge, hyori han sa: “Sky de be rusende drikke, ta ikke den første drik, selv om det er en liten dråpe. Indprent i eders hjerte hvad der staar i bibelen: 'Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i bægeret. Til slut skal den bite som en slange og hugge som en hugorm.’ ” * Straks efter talen indbød han disse unge til al teret og gjorde det motsatte av hvad han netop hadde advaret dem imot. Trykket alterbægeret til deres læber og bød dem drikke den berusende vin, som bibelen sier skal hugge som en hugorm osv. Montro hvad slags indtryk diase unge fik ur kirken og dens tjener? Jeg vet hvad der hændte mig, da jeg gik til alters første gang efter at far og'mor hadde advaret mig imot den første drik. Jeg fik et dypt sår i mit hjerte, der likesom blev oprevet ved hver altergang. Men satt kommer jeg til at huske pan hvad Jesus sa: "Herre, tilgiv dem; ti de vet ikke hvad de gjør!" Vi kirkefolk kan ikke trøste os med dette og fortsætte med denne humbug. Stsar der ikke og- saa i skriften, at det er bedre at hænge en kvern- sten om halsen og sænke dem ned i dypet end at la dem forarge Guds smaa? Den kirke vi tilhørte i Norge var bygget i det Ilte århundre og var en av Norges ældste og vakreste kirker. Et rigtig kulturhistorisk minde som ikke kan erstattes med penge. Kirketjeneren, som hadde med altervin at gjø- re, var en oprigtig kristen og ivrig avholdsmand. Hans søn blev opdraget i et hjem, hvor rusdrik- ken var banlyst. Naar han gik med faren til kir ken, kom han i nær berøring med kirkevin, idet han betragtet faren fylde alterbægeret med den deilige, petiende vin. Altervinen var opbevaret i alteret under laas og lukke. Sønnen gik med brændende længsel efter den dag han blev kon firmert og fik læske sine læber med den deilige drik. Endelig oprandt dagen og vinens deilige Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 6te Deckmbek, 1939 381 Fra Kvindenes Misstonsforbund Sekretær, Mrs. Andrew Olson, Merria, Minn.; kasserer. Mro. N. C . Anderson, Augsburg Sam,. Minhcapolio, Minn. Nogen ord om vor Indremission Naar Mrs. past. Olson i sit brev bad mig om at skrive litt om mine egne oplevelser paa indre missionsmarker., saa kan jeg gjerne gjøre det, om det kan være til noget gavn. Men da jeg ikke husker hvad jeg før har skrevet om den sak, er jeg utsat for at nævne saadanne ting som tidli gere har været skrevet om i Folkebladet. Men dere får ikke ta det saa nøie med det. En anden ting er, at det vistnok er en alminde lig opfatning, at tale eller skrive om sit eget ar beide og sine egne erfaringer ikke hører med til , ’ god tone", men er heller betragtet som bevis for, at man “tænker høiere om sig selv end man bør tænke.” Det er rimelig at det er denne slags heskedenhet som er årsak til at vi næsten aldrig faar se et ord fra mange av vore indremissions- prester i vore kirkeblade. Jeg har somme tider tænkt paa, mon hvorledes det vilde ha været med interessen for vor hednin gemission, om vore missionærer skulde ha været saa beskedne og stiltiende som vore arbeidere paa indremissionsmarken er? Det er vore arbeidere for de forskjellige missioner, som kan oparbeide interessen for vor mission bedre end nogen anden kan gjøre det. Men det er noget vanskelig at få interesse for en sak, som man ikke faar vite no get om , uten e nga ng imellem gjennem missionens sekretær. V Personlig er jeg ikke bekjéndt for at være sær lig "beskeden” hverken i tale eller i skrift. Har altid været noget av en ''leobinn’’ eller “rough- rider”, om man vil; — karme litt i slegt med “manden i vakttårnet" på det område. Man kan jo ikke godt være anderledes end man er. Og kanske det ikke er til nogen synderlig skade al ha nogen faa slike mennesker iblandt os ogsaa. Jeg kan derfor uten nogen skade på mit navn og rygte godt tale og skrive om mine egne ople velserjog erfaringer både den tid jeg var i vor indremissions tjeneste og ellers, dersom det kan være til nytte for nogen god sak. Skal først få nævne, at den tid jeg reiste ut på missionsmarken, saa var det en noksaa al- mindelig opfatning i Frikirken, at dersom en kandidat eller prest av en eller anden grund ikke fik kald fra ældre menigheter, så burde vor in- dremission — sende ham paa missionsmarken, ti der måtte han ialfald være god nok. Vor indre- mission led ikke så litet en tid av denne misfor- staaelse. Er det noget sted Den Lutherske Fri kirke trænger alvorlige og dygtige arbeidere, saa er det paa indreniissionsmurken. Og særskilt i' den tid da de forskjellige kirkesamfund stod nok- så skarpt imot hverandre var det omtrent umu lig at gjøre nogenting, dersom presten ikke hadde nogen synderlig gave til ut præke ulier evne Iil at omganes med folk privat, saa han kunde vinde folkets agtelse og kjærlighet som press. Vi måt te jo omtrent utelukkende arbeidt- iblandt tindre sumfund.sfolk eller ogsan blandt saadanne som al drig hadde tilhørt nogen luthersk menighel. Som eksempel kan nævnes, at av de ca. 260 fa milier, som blev samlet ind i de 10 menigheter nom jeg en tid betjente derute, -mn var det kun en liten brøkdel som nogen gang hadde tilhørt en frikirkemenighet. Nu <-r det kanske liti anderle des, da Den Lutherske Frikirke har vundet mere une rkjendelse iblandt v ore kirkeav - delinger. Kan kanske nævne, hvorfor jeg. mot skik og brusa reiste ut paa indrumiusionsmarken efter til jeg var over 50 aur gammel; folk syntes nok ut det var rart. Vel, årsakfen var jo den, at jug straks efter at jeg blev omvendt lil Gud. kom jeg til at arbeide som reisende agent kor Folkebladet ute i ny-settlementene, mes t lang s Shcyemré og Goose River. Der fik jeg anledning til at se, hvor pålidelig hjælpeløse og forkomne “som faar. efor ikke hadde hyrde”, vort folk var derute, og dot var derute jeg besluttet mig til nt bli prust, run Vorherre kunde bruke mig i sin tjeneste, ug lovet at gaa der, hvor han vilde sende mig. En Guds lykke var det, ut jeg httddc anledning lil at læse og studere Folkebladet, ellers hadde jeg vist al-' driski kommet til Augsburg; fordi jeg tik høru saa megét stygt både om Sverdrup og Oftedal, og om "Konferensen", som nogen av de værste kjtr.se- lere som Amerika hadde. Men tiår jeg var færdig fra Augsburg, saa vilde prof. Sverdrup og Hoyme, den tid Konfe rensens formand, absolut at jeg skulde gaa til La Crosse, Wis., hvor der var et par prostekald le- dige netop den tid; og jeg tænkte, at natir jeg kunde lægge ansvaret flaa bestyreren av un pre steskole og på formanden av et kirkesamfund, så måtte jeg vel selv være ansvarsløs. Men jeg slap nok ikke så let fra det! Jeg kunde aldrig bli rigtig tilfreds i min prestelige virksomhet for- end jeg i 50 aars alderen endelig reiste ut paa missionsmarken. Var derute i det nordvestlige hjørne av Nord Dakota i næsten 10 år. indtil Board of Home Mission kaldte mig til at arbeide i en litt anden retning. Og jeg har aldrig været saa glad og tilfreds i min prestelige virksomhet, som jeg var ute på indremissionsmarken. Og la mig faa si til dere yngre prestebrødre: Det er ingen ting som gir slik tilfredshet i arbeidet som at faa tro at man er der Vorherre vil vi skal være. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 var samlet til altonsmat i et olier andet av modlemmunca hjem, aaavelsom i pastor Buoidoa koselige hjem. Herrens ord akal ikke vende tomt tilbake. Don gjest frihet oom vi nød vll ikke gna ubvlønnct. En hjertelig tak til preot og menighet for velsignet mote. KREDSMØTE FOR DULUTH KREDS holdtes i Nidaros, Ashland, tra 17de tU 19de november. Dot var ct meget godt mote. Begyndte paa fredag efter middag med præken pan norek nv pustar Regnt- fra Du luth. Om aftenen indledning av samtaleemnet, 1 Kor. 3, 11-10, af pastor Freeman Sveom, Superior. Kredsens Kvindernes Missionsforening motto lordag eftermiddag. Hadde don glæde da at hore et miaaions- foredrag av missioner Mrs. G . C. Vågenes fru Mada gaskar. Efter møtet en. selskapelig otumle — Aftenen Ul la paetor J. A. Johansen fra Moose Lake, Minn., over Søndag formiddag høimeosegudotjeneste ved kreelafor- mand, pastor Johansen. Sang av menighetens kor og solosang. — Søndag eftermiddag ungdemostevne. Der var bvaøkende fra Trinity, Duluth, St. Paul, Superior og fra Mason, Wis. Vod siden nv musik av besøkende ung dom talte pastor Sveom ever: “Youth is good building material". Prof. Anderson fra Augsburg Seminar gjordi- nogen korto bemerkninger. — Efter bespisning i “thu bisement" fortsattes motet. Johansen og Sveom talte avor: "The test of fire". Koret santr. Pastor Houjeom talte tilolut. Sam menighctonn preot takket han for det Vi blev ogsaa mindet om dødens alvor og håbet om hcrlighuten hisset. Mm. Axel Johneon var just slumret lnd efter lengere sykdom. Hun hadde veret ct aktivt medlem av Nidaros menighet; blev 42 aar gammel, vor datter av Mr. og Mrs. Jacob Ydi-røtad, oam er gut foran. En yngre søster, Miso Telma Yctcroind, døde i mare d. a i ungdommens lyse vaar. Uro. Axel Johnson — Alfa Vetoratari — indgik i ægtvskap mod Mr. Axel Johnson, henriv, samt 2 søstre og 3 brødre. Sørgegudstjcncste-n heldteo i Ashland onsdag don 23de. Pastor John A. Hou- kem forrettet, talte gripende erti Guds aldrig avilrtondc kjærlighet. Flere mindokranoar til missionen eg andre- Olcmod, ct veid av biomaler, jordfæstelse foregik paa Moland gravgaard, Mason, Wi^ “Derfor kun fremad i Joau navn, sil gaar det og hjemad tillige, da er hver glæde og hvert ct savn et trin pas vor himmelstige.” “S TØRST ER K JÆ RLIGHETEN” Den skotske evangelist Donald Ross, der og saa arbeidet blandt indianerne i Dakota i Nord Amerika, fortæller: “Jeg har et litet lommetør klæde. blot et tarvelig stykke bomuldstøst som i sig selv ingen værdi har, men som for mig er en skat. Jeg har nemlig fåt det av en gammel in dianerkvinde, som nu er omvendt og elsker vor Herre Jesus. Da jeg forlot hendes hjemegn, rak- te hun mig det under taarer og sa: "Det er alt, hvad jeg har at gi. Vil De ta imot det? Naar De ser paa det vil De mindes mig!" Det var skjæn- ket av hendes hjertes kjærlighet, og just det gir hendes foræring sådan værdi for mig” Nogen ord om vor indremission Vorherre i sin nåde velsignet ogsaa vort lille virke, saa at endog flere troende lagdes til menig hetene derute. Og det er jo det som er hovedsa ken og hensigten eller manlet for vort frikirke- lige arbeide både pan missionsmarken og andre steder, at vort folk vindes for Gud og hans rike. At der den tid var særskilte strabnsser og trængsler forbundet med arbeidet ute i ny-scttle- mentene kunde jo ikke undgåes. — Større strøk at fare over og næsten ingen veier; sutt det hænd te noksaa ofte at vi i mørke eller snestorm kjørte vild paa prærien. En julenat kjørte jeg vild i flere timer og kom om natten endelig ind til Bernt Kristoffersen, en ungkar. Han syntes vist ikke det var den mest beleilige tid at faa besøk av presten, men var dog snil nok til at gi mig halvdelen av sengen sin for resten av natten. En gang jeg skulde pnn.en juletræfe.sl en kveld, kjørte jeg ogsaa vild og kom endelig ind til Miss Rudser, en 70-aarig pike, som ogsaa boddu paa sit “homestead”. Det var gnistrende koldt og hun hadde ingen stald for mine hester, og maatte der for ut igjen, men ved Guds underfulde styrelse og beskyttelse kom jeg endelig frem til juletræ festen efter at de vur færdige med juleprogrnm- En anden gang jeg hadde været paa en begra- velse ca. 30 mil fra mit hjem blev jeg omringet av en voldsom præriebrand. Jeg hadde hørt eller læst om, at den eneste maate at redde sig paa i et sådant tilfælde var at sætte varme paa prærien rundt sig, så man kunde ha en avbrændt Muk ut staa på, når varmen nandde en. Jeg ledte: i alle lommer efter fyrstikker, men fandt ingen; kjørte • saa op siaa en bakke, hvor der var mindre græs og varmen derfor ikke var fuldt saa voldsom, og når varmen nærmet sig, satte jeg hesten i fuldt nrsprang imot varmen, og når den stellet for varmen, så gav jeg den ct par kraftige slag av pisken og hesten hoppet over varmen og vi var Vi hadde mange sådanne oplevelser de første nar vi var derute, og jeg har nævnt disse enkelte tilfælder ogsaa her for at vort folk kan se, hvilke strabnsser missionsprester hadde at gjennemgaa i “pion eertiden” . Mine nærmeste nabojircst er var Hans O. Helseth, som bodde paa sit “homestead” 4 mil nord for Tioga. Hans lille hus var bcklædr med jernplater en 3-4 fot op fra jorden for ut be skytte sig mot en præriebrand. Edward Erick son bodde i Ambrose og Tangvold budde slant sig ned i et litet daarlig torvhus en halv mil sydøst fra det nuv ær end e W estby.. Jeg besøkte ham li e re ganger, og naar jeg tænker på hans hustru og deres barn, som maatte leve i et saadant hus i Show less
DjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung... Show moreDjVu hidden text layer Wøikéiakt Et blad fur menigheten ug folket Den kulherske Frikirkes organ Minneapolis, Minn., 6te December, 1939 BARE EN PRÆKEN Men den forandret et menneskes lir I det tyske blad "Der Sontagsgast” stod der for delte mit eget syn mange aar siden en skildring av en ung kvindes det flere aar. kirkebesøk, og de følger denne gudstjeneste fik En søndag kveld, da for hende. Fortællingen gir ikke bare et billede de nogen plan for mim ' den tyske tilstrøm ning til en kjendt præ dikants talerstol, men ogsaa et indblik i den ene tilhørers sjæleliv. Derfor lar vi hende selv “Jeg var kommet fra mine forældres lille fre delige hjem på landet og ind til den forholds vis store by Stuttgart. Uagtet mor gav mig al- . vorlige formaninger med ' på veien, levde jeg helt ubekymret for min frel se og var uten Gud. Jeg ■ elsket verden og dens | lyst. De fattige glæder den slengte til mig, mot tok jeg som et rov. For mig gjaldt det om at fastholde alt som kunde tilfredsstille fomøielses- trangen, såfremt det ikke overskred en be- stemt moralsk grænse. Livet begyndte paa et eis at smile til mig. Jeg blev hushjælp i en fami- lie. Både herskapet og de mange gjester gav mig stadig mere smak på livets forfængelige glæder. Jeg fik ofte frf og hadde rik leilighet til at stifte bekjendtskap med anden ungdom som Naar kcmmer Guds rike? elindag e advent n, Lulgs 17, 20-30 stret, utvortes skikkelse. Dat er ikke bare vanskelig. Skulde det allikevel vatre si Iremstillc Guds rike- i utvorte ru aarsak til jcrietendommuns w >t fremtrædende? Kr det virleei Likesom ingen kan paa det oør si: De-r or o Guds rike saå ilt- kun pt-kv fra hedenskapet. vi kristne-, at vi har sluttet fremstille Gud i utvortes «kikkel. -c . Vi har i Iro. Det er dot eten(temmeliga ved krii-U-nda vorteohet. Jo*" more sanselige, jordvendte, m listiske vi blir jo mere av utvortes skikkt-I-e vor vi tor Gud» rike. Er det «nselighi-lc lægger nlørret over vore øine? End om vi ble rene av hjertet, kanske- et da skulde "ae" m live t. Pan denne munte gik eg mot sædvane ikke had fritimer, lik jeg besøk av en veninde som hudde været borte fra os en Til at begynde med lu jeg merka til noget nyt og fremmed som vår kommet over hende. Fpr hun hadde sagt ut ord, kjendte jeg mig bande bedrøvet ok glad. En bølge av heftige nng.st- fornemmelser fyldte mit "Du ser saa underlig ut, Marie. Skynd dig at fortæl hvad det er!" "Aa, du kan nok ikke forstå det, Agnes. Idag morges gik jeg til kir ken og hørte en andagt av kapellanen L. Hof- . ticker. Noget slikt har jeg aldrig.i mit liv hørt før. Mens han bad, syn tes jeg himmel en h oldt pan at uapne sig. Gud selv steg likesom ned foran mit ansigt og blev stående midt i kirken. Presten fortsatte med at be og sluttet endelig med et salmevers som jeg sakte gjentok for mig selv for bedre nt kturné beholde det. Imidlertid mistet jeg sidste strofe, som var den vigtigste av alle. Bare hun vilde Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 1 Folkebladet THEOLOGICAL b;" -‘ AUGSBURG SEM THE LirTHKRAN er district report ALTAR BRASSES^ W. & E. Schmidt Co. X.E .M . Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barber» Itch, Ringorm, gamle uar, kløende Rectum, Pøoraiai» Slurb Solve vil helbrede skab, kløe, fnat, Prairie or Seven Year* lud I nogen faa dagør. Har leurert tueener i de vidner- SS aar. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov, Bon 775. Cooperstenrn, N. Dak. Folkrhladrta trlr/on er: GENEVA 1819. Reduktértn* hol,g: 1620 llth At*. S. Telefon: Geneva «4HR Den Lutherske Frikirkes emtredsmænd t Plages ikke mer 0» daarlig mive aaalenge egte linfrø- ekstrukt fra Østerøunoomag-aiin« I Stockholm er at faa. Dette middel helbreder maveoyrdommer. saaoom daarlig fordaieloe, daarlig arførtng og dermed følgende svimmelhed, mat- hit, tryk I maven, arien for brystet, søvnløshed, m. m . Høilig anbefalet. Pris pr. pakke $1.20 . MRS . J. HAL - VARSOM, 1481 Adams St N. E„ 11, ■ Minneapoliø, Minnesota. — Canadian Agent. M . Bergman, Erskine, Alberta, Augsburg Seminary AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger faaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minn. Grand Forks Deaconess Hospital Siloah Sjømandsmission ■csss The Enger Funeral Home Amnoa omTelmu^e ^_____ grant street at park ave. «Le QrSga: It L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December, 1939 Ikjunta verset, tænkte jeg med det samme han sa urnen. Dette ønske i min sjæl læste han vist. For med en gang så\han direkte paa mig og tok verset om igjen langsomt, strofe for strofe. — Jeg håber inderlig du selv vil gå og høre hapi, i hvilken kirke præker denne pastor Hof- acker?" spurte jeg Iltt modvillig, men ikke uten inte ress e. "Han taler i St. Leonhards kirke. Men du må komme i god tid. Ellers faar du ingen plads. " Søndagen efter gik jeg tidlig avsted til kirken. Det var ikke av lyst til ordet. Jeg var helt død i overtrædelser og synder. Min dype fordærvelse kjendte jeg ingen ting til. Enda mindre begrep hadde jeg om naaden og saligheten i Kristus. Bare nysgjerrighet var det som drev mig. Da jeg kom ind i kirken, var alt stille og tomt. Ved en søjle sat der to kvinder. Det var hele me- nighetsforsamlingen. Ganske forsigtig og uvant med al kirkeskik våget jeg mig hen til den ene og spurte om det ikke var der pastor Hofacker s kulde præke. “Det tror jeg neppe," sa hun. “Kirken er jo Halvt ærgerlig tænkte jeg med det .samme at gaa min vel. Men da gik den ærværdige klokker gjennem kirken, og jeg vilde ikke vække opsigt ved at bryte skik og bruk. Endelig kom der en liten tyk, gammel mand op paa prækestolen. Hans person tiltalte mig ikke. Den brede, schwabiske dialekt gjorde et ubeha gelig indtryk paa mig. Prækenen i sig selv for- stod jeg ingen ting av. Den forekom mig utåle lig lang, og derfor blev amen dens lifligste ord. Da jeg gik hjem var jeg ærgerlig over den bort- kastede formiddag. Mit hjerte har været en un- derlig skapning. I ren troda over at det første farsok var slaat feil, sa jeg med en gang: “Om otte dager idag til besøker jeg paanyt gudstjene sten i St. Leonhards kirke. Nu er jeg bestemt p^ at høre Maries prest!" I ukens løp tænkte jeg ingen ting mer paa det te. Men da søndagen kom, våknet lysten paanyt. Jeg tænkte paa Maries ord: “Aldrig har jeg hørt nogen be slik som denne prest," sa hun. Da jeg nærmet mig kirken, behøvde jeg ikke af spørre hvem som skulde præke den dag. Store mængder var'samlet baade inde og ved alle dø rene. Ved høflige ord og mange anstrengelser frem gjennem den tætpakkede forsamling til jeg stod like foran prækestolen. At se presten var den gang vigtigere for mig.erid at høre ham. Kirken var nu så propfuld av mennesker at også gangene var optat. Den store skare skapte en fortættet spending, en følelse av våken sjæls- tilstand under gudshusets høie hvælv. Salmesan- gen lød derfor sterk og kraftig, ledåget av orge lets dype og alvnrliæe toner. Endelig kom den Herrens tjener aom hadde - sat mig i en slik uvant foVventning. Og med ham oprarittt ogsaa den nåde ns time som blev avgjø rende for min evige ålighet. Jeg hadde aldrig set en slik prest. Allerede hans ydre væsen gjorde et dypt indtryk paa mig. Med mildt og rolig blik trådte han frem for me nigheten som en der netop var vendt tilbake fra Guds eget aasyn. Ydmyghet og kjærlighet, fred og harmoni, nidkjærhet og sandhetsmod lyste ut fra hans ansigt. Ordet gik som et tveegget sverd gjennem hjer tene. lngen kunde komme unda. De skarpe, aan- delige våben slog ned syndens bedrag og hjer- tets vanart. Hovmod og forfængelighed egen ære og vantro blev trukket frem i dagslyset. Gud være lov! Før jeg vidste at forsvare mig, trængte dette tveeggede sverd også gjennem mit hjerte. Guds aand gik ind til min sjæls løndom med sin lampe. Jeg opdaget noget avskyelig i det som før hadde været min glæde. Mit hjerte blev en skive, og prædikanten en skarp skytter som altid trake Jeg var nær ved at forgå av skam og forfærdelse, da han med mørke, men ånde far- ver skildret syndens vederstyggelighet i mit liv. Taasene strømmet nedover mit ansigt, og jeg følte ydmygel sen un d er G uds vældige ha and. Lo vens forbandelse blev i dette øieblik forvandlet fra at være en død teori fra barndommen. Nu måtte jeg erklære mig skyldig i alt det som Guds ord og mit eget hjerte anklaget mig for. Men en ting blev saa underlig. Kan nogen for klare mig grunden ? Midt under følelsen av mit hjertes skam og angst hadde jeg det på en måte godt. Den nid kjære sjælesørger holdt fremdeles på at sønder- slaa min samvittighet med Guds ords vældige hammer. Allikevel søkte jeg ikke at komme unda. Tvertimot. Det kjendtes som en lindring at bli dømt. Jeg hadde fortjent alt sammen og meget Da presten pludselig paa sin kraftige måte begyndte at vidne om Guds store kjærlighet til syndere, blev hele mit væsen likesom hensmeltet i vemod. Det var liflig at lytte til, men for store ting at ta imot. Men saa fik jeg Jesu lidelse og død malt slik for mit blik at jeg saa det hele levende. Det hel- lige og dyrebare blod.blev utgydt for min skyld og i mit sted. Mine dype sjælesår fik kjende dreaper av den kostelige balsam fra Golgata kors. Der stod en læge over mig og forbandt mit søn- derrevne indre med den guddommelige naade og barmluertighet. Ja, pfet var en uforglemmelig stund. Når jeg tænker tilbake på prædikanten, ser jeg en skikkelse som overvældet av kamp og møre var kommet til Golgata og sank ned ved Kristi kors, hvor han fandt sit yndlingssted. Verden i Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 6te December. 1939 flere aar, saa harmes jeg i mit indre over en så dan beh andling a v vore ind remissio ns arb eide re. Tangvolde (lyttet sagtere over til Montana, hvor han tik sig et litt bedre hus, men kort efter bares hans hustru ut igjen som lik, og nogen faa nar efter bar vi ogsaa den opofrende bror ut fra det samme hjem. Bande pastor Helseth, Erickson og Tangvold har forlatt arbejdsmarken her; kun denne gamle “prestekroken" her gaar endnu hernede. Men vi prøver at synge: “Snart er vi hjemme og staar for tronen, hvad gjør det da om solen har os brændt. ” Dette faar være nok for denne gang. Chr. “Og nu, hvad bier du efter ?” Men her mna jeg lægge noget til, ellers kunde der gjøres uret og afstedkommes en skade. Det er dette: Det maa selvfølgelig ogsaa stå yngre missionsvenner frit for at være med at faa gjæl- clen betalt. For dem skulde netop dette være en drivende kraft, at det kanske er den første gang de stilles ansigt til ansigt med en stor, hellig op gave, en opgave som kalder paa os alle til at gjøre vort aller bedste, en opgave som sikkerlig kan bli en tik kilde baade til glæde og til velsignelse. Og nu, hvad bier du efter? Det er ikke min sak, heller ikke mit .ønske at diktere hvorledes det skal' gjøres. Men kanske jeg kunde faa lov til at peke paa nogen veie og måter, hvorpå det kan gjøres. Særlig skal jeg nævne tre, og jeg skal nævne dem i den orden, at den efter min mening bedste plan kommer først. Men naturligvis glemmer jeg da ikke, at den bed ste måte kanske ikke altid kan la sig gjennem- Jeg vil da først nævne det likefremme kontante bidrag. Det er selvfølgelig altid det grateste. Men her kommer den vanskelighet, at selv fqjk som staar sig godt har ikke altid nogen større kontant sum på .haand eller i bank. Og hvem kjender ikke til fristelsen til saa at si at kjøpe sig fri ved et mindre kontant bidrag, naar et større bidrag trængtes? Da vilde det kanske være be dre, at den enkelte bestemte sig til at dele sit bi- drag i fire eller seks halvaarlige indbetalinger, med det fonftet at kan det hele betales før, saa skal det bli gjort. Den anden maate er den såkaldte “annuity plan". Med den hænger det slik sammen: Der er dem som har en del penger "som de har ute paa rente, og denne rente er en vigtig del ah deres indtægt, det de skal leve av. Skal de nu gi en større sum, så blir der saa meget mindre rente. Der er da anledning til, at de kan gi denne sum til missionen mot at de får tilbake en rimelig aarlig rente, slik som man blir enig om. Dette er en maate at gi pan som er blit ganske almindelig især blandt amerikanske imissioner og kirkesam- Den tredje maate er den testamentariske gave. Der er den forskjel mellem at testamentere f. eks. 5500 og at gi denne sum efter “the annuity plan,” at efter den sidstnævnte plan er der ingen fare for, at der vil opstå vanskeligheter, naar ens bo kommer i skifteretten. Missionen har allerede faat de midler som var tiltænkt den. Vistnok maa missionen betale rente av pengene mens gi veren lever, men når de er brukt til at betale gjæld, .saa slipper man jo renten paa den kant. Ved selv at gi pengene, istedetfor at testamentere dem slipper man ogsaa en ofte tung arveskat. Men selvfølgelig er det ikke hermed hensigten at fraraade nogen at gjøre testamente og deri at betænke missionen med en gave. Det er jo altid kjærkomment og av stort værd. Ovenstående henstilles nu til deres overveielse hvem Gud får minde om deres anledning og an svar. Maa han få lede os til med villig hjerte at arbeide mens det er dag; natten kommer, da in gen kan arbeide. Og nu, hvad bier du efter? Fra Dr. Dymes er der kommet brev, hvori han meddeler, at han er blit noget sterkere. Imidler tid hører han litet paa det venstre øre og slet ikke paa det bøirhv Pastor Quanbeck overtok allerede tidlig paa sommeren opsynet med Benenitra di- strikt og har vel nu ogsaa måttet overta opsynet med Manasoa distrikt. Alt dette ved siden av skolearbeidet. La os forene vore hjerter i inder lig forbøn for arbeidet og arbeiderne. Og la os ikke'glemme at bede Gud om, at han vil drive ut arbeidere i sin store høst — og saa om villighets aand til at være med at støtte arbeidet med vore bidrag. NY BOOK "They Followed Hint" er titelen paa en ny bok, dels forfattet dels samlet av N. N. Rønning og Wilfred Lien. 94 sider, i vakkert omslag og med flere vakre billeder. Pris 50c. I godt bind $1.00. Faaes ved henvendelse til Deaconess Home and Hospital, Minneapolis, og hos Lutheran Free Church Pub. Co., Denne lille, smakfuldt utstyrte bok er blit utgit i anledning av Diakonissehjemmets femtiaars jubilæum. Den indeholder ikke bare en hel del værdifulde og interessante oplysninger om vort eg et diakoniss eRjem fra dets lille begyndelse for femtiAar siden, men ogsaa om diakonissesakens opkomst og utvikling i forrige aarhundre. Og mere end det; den gir en kort og grei oversigt over det kristne barmhjertighetsarbeide fra apo- stelkirkens dage og nedover til vor tid. Show less
PAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le... Show morePAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le- Returning from Inst )‘L‘lll‘ Irvin Nerdahl, George Andes- son. Roy Gordon. ‘Ililyllnrd Ila» hre. Russell Helleckson. antl Warren Lundqnist. Roger Thompson m s his ilellut on tlle val it_\' .i senior who came pa Imilrd team. The a players from last year's mnn squad nle Phil llelluni‘ :lnil Howard Ivimlnhl. ---? rhi- nwll who will Complete the hnol )‘Ilclulc oi the varsity squad (12‘ “will hes presenter! (‘ouch Swnnsnn‘ with n vital nrnhleni. Bill Pederson, ‘lirlih llitzli School's captain last Nintor, looks like a real contender. tight bchind him is Marshall's All- City contribution in Geergc Rus- “.lu it George reilcrson, :1 turns- . mini the “U” or Minnesota and . fu‘mer wed llieh stur, becomes ieibln, he will see plenty of action rnh the first live. Other men who like possible vnrsily material‘ in. Melton. Rt‘malt'ik. Mul't, Nelson. ind lliilvcrson. Athletic Dim-i... scheduled si\ games. Richard Pautz pre-cunfcrence irrihunei A liraan nell llnll and the guild old Aug-burg enthusiasm marked ('0 start of the Auggle llarlit‘lliall snnwn above are Roy coldni. left itan George Ande iii-deuce at the Aran Andeisin. Gordon and Nerdahl form :hc nucleus of the "fighting crcu” (his 'sar. . - - )1. liagelt, A, Buseth, 1.. Thorson, sapeme'ns Mamons w. Retrum, Don Murphy, \\'. Sets Show P,e_S¢ason Spark ncss. E. (hell, and B. Horas. Vik- inzsiL. Huven, v. Knndson, o. \‘I'ith Rusell (Sapcrstein) Quan- beck's Maroons showing the best of {ensive a> well a~ defensive spar-1i, the four Augsbul: Park Board ha,- ketball teams have e)le tn the cm! of two-weeks press'eamn polleo Sarklncn—Ohio State RG Pete Fishback—St. Mary’s Nick Drahas—Cornell RT Don Eliason—Hamline Bud Kerr—Notre Dame LE Frank ZukaitukSt. Thomas George Cafego—Tennessee QB Russel Buckleyicustavus Nile Kinnick—Iowa LH Jim Roche—St. John’s Tum HarmoniMichigan RH Dick Butler—Macalester John Kimbraugh—Texas A. 8: M. PB Schaikaski7St. Thomas Loreng—St. John‘s Olson—St. Olaf Weimer—St, Mary’s Campbell~Hamline THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 Swanson Sees Tough Sledding In State Conference StarJoun-ul photo Couch Swanson In the opinion of Coach “Ctu” Swanson, the Minnesota State College Conference is going to be a lot tougher this year. He doesn’t feel too enthusiastic about Augsburg either; he picks St, Olaf, St. Mary’s and Hemline to battle it out for the op. \ man. They still have the high and mighty Sheimo, who could easily qualify as a basketball team alone. The 0125 will be strong contenders for the title. Gustavus and the John- nies have practically their entire Squads back and will be dangerous against any conference foe. n ‘ ALBERT HOLMES Groceries and Meat 2207 Rivmldz C‘s-ev- 6476 WE DELIVER Jens Melbye THE MILKMAN Spy-vi" My Morin Joe Ordos Texaco Station 1919 RIVERSIDE Class '32 10"; Discount to Augsburg Students Men's and Ladies' Appnrul Columbia Woolen Co. 40507 Cedar Avenue Open Evenings Riverside Pharmacy Preemption Drum." Goodlund’s Flower Shop i l Flowers by Wire Anywhere I l RESTAURANT - HOTEL Bakery » Barber Shop Ma, 9740 621-23 CEDAR AVENUE 2500 Riverside Ave. Mnin 9388 2620 East Lake Street u. s. r. o, 24 Dupont 4752 Minneapolis 'r‘OR’i‘lNEirfier ME ’5 AND WOMEN'S WEAR BRODAHL’S i Q A N 10 9} Discount to Students, at HOLTZERMAN’S DEPT. STORE, Inc. JULIUS SHANEDLING & SONS, INC. «117-425 Cedar Avenue Main 0904 Lowut Price: REBUILT — REPAIRED Minneapolis Typewriter Exchange 210 So. 4th Street Complete Line of New and Used Portables ALL MAKES RENTED —— SOLD — We Solicit Your Business Public Stenographer—Themes and Theses Typed C. V. Oliver. Mgr E my T (rm: EVERY YEAR . . . since its first year, Lutheran Brotherhood has shown a steatlyand consistent growth. It has always open ated on tho sound founda« [ion of the limcvtested lezfll reserve plan, based on the American Experience Table nf Mortality. Lutheran ir'ltlu'rhtlutl is pun-Iv mu- tualrrit belongs wholly to its policy owners. MINNEAPOLIS Herman H. Ekern, President IIITHEllIIN BIlIITHEIllIIIIIII Legal Rererve Life Insurance for Lutheran; MINNESOTA PROGRESS! INSURANCE m FORCE 1925 $4,112.500.00 1925 326.370.926.00 1931 $42.568.441.00 191 Ito duet $68.i63,095.00 Show less
Rrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday... Show moreRrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday evening he deals with one of these phases. Rev. Granlund states that he com-' pare: each phase of this topic to a mountain. In the first service, he spoke on “The Will of God," stress- ing the ten commandments. “This,” he said, “is Mount Sinai." He spoke of our relation to these command- ments, how that they show us where we fall short and then drive us to Christ for Salvation, These corn- mandments cannot save us but serve as a means to seek Christ. He con- cluded his talk by bringing out the thought that after we become Chris- tians, the Law shows us the “Will of God" in our lives. Last Wednesday he called the mountain “Compassionate.” The topic was “I believe," He stressed the fact that man could not get up to God so the Almighty let a ladder down to man. “God is just," he said, “but He is also love." If He meted out justice, all men would have to die. but He in His love. sent His Son who lived the perfect life; therefore, in Christ we are perfect. Rev. Gran- lund’s last thought was that the Holy Spirit came to reveal this unto man, thus completing the ladder God has prepared for man. The remaining topics are: "Pray- ing and Receiving Answers, “Prac- tical Value of Baptism to Me Now,” and “Inner Life with Christ." The services will continue until Christmas vacation. THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV “Augsburg‘s tradition is increase ing with the years," we were told during recent homecoming activities. This caused your reporter to wonder if there existed any tradition among the students themselves. Aft/er ques- tioning a few, it was discovered that there are more than coconuts grow- ing on some family trees. For example, Alfred Walck re- ports that his ancestors were among the Huguenots expelled from France lin the 1600's. His ancestors again came to the fore about a hundred years ago when a Walck gave finan- cial assistance to folk fleeing Ger- many in order to gain religious free- dom. Coming to the Civil War days, we : Augsburg Debaters jWiii Match Wits With Opponents Dec. 17 Augsburg debaters will travel to Gustavus Adolphus College for their first inteicollegiate debate of the season on Dec. 9, This debate is to be informal with no rounds or decisions. The object is to better acquaint the debaters concerning the technicalities of this year’s proposition so that they may be more ably equipped for the com— ing season. Over one hundred debat- ers are expected, and they will de- bate on the National Pi Kappa ques- tion: Resolved, that the United States adopt a policy of strict isola- tion towards all nations outside the Western Hemisphere engaged in in- ternational or civil conflict. Ted Nelr son and Kenneth Carlson will uphold the affirmative side while Lucius Heusser and Irving Chell will support the negative. There will also be two teams repre- senting Augsburg at a Tournament to be held in St, Cloud on Dec. 17. Coach Acker states, “In spite of the fact that many of the Auggie debaters are new, we are anticipat» ing a moderately successful season." The teams that will represent Augsburg at the varius debate tour- naments have not been chosen as yet. Sternheim, Deuts ch Recent Convocation Speakers Dr. Samuel Sternheim, traveling lecturer. spoke on the subject “Social Decay and Disintegration" at con- vocation on Tuesday, November 21. Dr. Sternheim received his education in Europe where he attended Oxford, the University of Heidelberg, and the University of Paris. Another recent convocation lec- turer was Dr. Harold C. Deutsch. Professor of History at the Univer- sity of Minnesota. Dr. Deutsch, who is writing a history of the World War. apoke on the topic, “Revisiting Nazi Germany." Dr. Surnheiui began his lecture on social decay by stating. “College should give no ability and character enough to do our own thinking and to stand by what In think.” Patriot- ism. religious tolerance, and free speech an three of the most pressing problems of today. the speaker stated. Ia our patriotism super-national- ism or is it true patriotism! Which is better. Dcutrhiald aber alles, Brit- tnairu rule. the ‘IIIIIKI. or America fir“! Dr, Sternhcim's address ended with the statement. “The destinies of ci~ \iliution are in the hands of the men and women of America.” Dr, Deutach in his lecture “Nazi Germany Revisited" stated. “the Nazi regime can conveniently be di- Dr. H. C. Deutsrh vided into three periods: the Kampf— zeit up to 1933, the Settling Period— 1933»35. and the Period of Operation since 1935." Dr. Deutsch poinmd out that Hitv ler is almost the perfect dictator pos- sibly his only major weakness in the tween himself and certain of his loyal supporters. The sense of order was my first, and most forcible impress sion." Dr. Deutsch stated. "It is the national disease." They Didn't Come Over Jn The Good Ship Mayflower “extremely emotional relationship be-‘ ind that Edna Kastner had a grand~ father who marched with Sherman to the seal" Nor has she anything in Gilma Sorkness, whose grandfa» ther also marched with Sherman and, not only that, he is still living and is over a hundred years old. Speaking of grandfathers, Wesley Gulliksen tells us that his is a re- putable artist, still active at eighty» four. Grandpa Gulliksen recently had one of his oil paintings placed in the state capitol building at Bis- marck, N. D., and not too many yea ago, this same gentleman sold a life size painting of President McKinley to the Chicago Club in Chicago for the sum of $20,000 . While they can't exactly be called traditional, some of our students have relatives figuring in incidents worth talking about. For example, Reynold Erickson‘s father sailed to America from Sweden on the ill-fated Lusitania on her maiden voyage. Tom Valvik says he has an uncle who was the one and only policeman in a Norwegian town—Manda] by name. Now, however, Manda] has two policemen, one for the day shift and one for the night shift. And while we’re at it, this article should be dedicated to the tradition of traditions, Indeed it is so dedi- cated to the 17,500,001 decendants of those worthy individuals who came over on the Mayflower, and it might be safe to assume that the lonely "one" represents some Auggic—vand don't fight over it, please. P. S Oh, yes, Larry Gudmestad tells us that, should we be interested, his father "ran" a cigar store in Norway before he came to this “promised land”, Wooden Indian and all. Larry'! College Papers The largest delegation of Augs- burg scribes ever to participate in a press meeting were in attendance at the Twin City Chapter meeting of the Minnesota College Press Associa- tion at Hamline University on Nor vember 16. Fourteen Auggie newsmen heard a discussion of the various college pa- per’s by Fred Noer who is in charge of judging the college newspapers for the Collegiate Press. Mr. Nocr remarked, “Your new type ‘Echo’ is a great improvement over past is- sues, but there is still room for im- provement." A business meeting followed the discussion with the main topic dwell- ing on the possibilities of college news broadcasts again this year. MINNEAPOLIS, MINN., THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 35 Years At Professor A. Hello ml Present Pageant At Christmas Party With Christmas just a few works away, plans are being made for ‘i Christmas Party for the entire stu- dent body on Wednesday, Doceinln-r 20. The Student’s Society thi- sponsor of the par ,. The chairmi-n of the various committees are as fulr lows: Evelyn Lovaas, Program; Inez Hinricks, Decorations; Mildred ()u- do], Refreshments; Ingvald Rossing, Clean-up; and Synnove Stcnbcrg, Social Director. The party will begin with a ban- quet in the dining hall at Memorial Hall. After the banquet has been finished, the students will gather in the chapel for the pageant to be prt» sented by the Augsburg Choir. I’rof. Opseth, who is in charge of ihu pageant, states that Rev. Alfred Han- son will be in charge of the dramatic part of the program. Later in the evening everyone will go to the gym where there will lie 3 large (Thu-ist- mas Tree. The group will follow 1hr old Scandinavian custom of walking around the Christmas Tree singian Christmas Carols. The singing is in he led by Prof. ll. N. Hrnllricksnn is Station WMIN will grant linn- (Ill the air. liul the llillBLlL‘ arr (’1 follow a type of giuup forum disem- sinus. The (late of the ili'hl iJi'liiltl' cast i> still indefinite. A short program was put on by n number of Ilamlinc arii t , and thi- meeting adjouran with l'l'fl't‘silr ments. The next meeting of the chain“ will be on December 7 at Macalith-l Colnge. The I, R. C. held its meeting In room ‘23 of the main building on No— vember 23 at 8:00 RM. The speaker “as Mr. Andrew Johnson, the Danish \'ice~Consul, His topic was “The Northern Countries in European Diplomacy." By the “Northern Countries," Mr. Johnson said he meant Finland, Sweden. Norway, Denmark, and llceland. The present conflict in Europe is placing stress on these lNorrhern Countries. it was stated. ' He gave the main cause of can- (‘LX‘Yl to each of the countries, except ,lceland, which he said didn't have :uch a big place in the Northern Countries' diplomacy. Mr. Johnson stated that Sweden! ‘has two big worries. It's first and largest is the knowledge that Ger- ’many wants access to Sweden's ore Danish Vice Counsel Johnson Featured By lntcrnat'i Rel. Club in is mines and might use force them. The other concern from Russia, If Russia should capture Finland. she would probably gt, an to Sweden, Hr madr the statement, that although Denmark is in a danger-nu: position because il l.‘ so near to Ger- many. it ‘ also a safe position. (Zer- man_\' wants Denmark's foodstuffs and will get them as long as Don- mark is treated all right. Denmark is hard to defend, he said, because of its dangerous borders on the Baltic and the North Seas. “The danger," said Mr. get Augsburg Choir To‘ NUMBER 4 Heiiand Resigns After Augsburg Professor Listed in Who's Who After 35 )‘t‘lll’a of wrun- ln Anus» ‘llurg. Prof. Aiiili'i'zis llclliiliil. who is ‘ihc head of the dopnmnunl ul‘ Nur- l l wt-gilin :mii tr-nrhrs No“ ill the Seminal . will will M thii Tmtnmi-m l'r‘ll r» at Ilw pro. .: whmu i-mi In sivvaking of Prof, Holland's rc- ,,-ilznntiiin. Dr. l‘hrisluuscn hn< mid, "'lt ix ilifiirult ll' uni iliiimsslllll‘ in llhuik of Prof. llrllzilnl ‘l'i‘lil’ilig'. l‘lihill‘ lu- l'i‘Slizlh {ruin his imsillni‘. as Professor ill Augsburg. n ix l-x-nll-nt in Ihu, \\'lln know him that ill‘ “ill rover i ll_\ hi» I‘t‘lll'k‘il from ilt'l|\'|' sri’rlrc i‘ui Ilir :It‘lil:i(l\i' of llu- Lullmnn Fi‘t'l‘ (‘hilivh in Xinuiiy m ii l‘nnn-n. illal (‘i-h-lirlitlun. m, Among the newunplishml-nl~ will! which Who's \Vlio iii Ann-rii-u t'i'l‘iiiiS Proi. lit‘llflllti, his lnnik, '-\iig. liui-g Seminary Through so \i , and his edition of .\' volumes on [in- <'l(l(’l' President Georg Syvi'tli‘up. When asking Prni'. llvlliiiul to rx- in regard to his id this: “These th tv-livo yours I have spent at Augsburg ‘ecm like a dream. in most ways a very pleasant one. There has always been plenty to do, a continuous opportunity to serve. i have always been met with li line spirit of fellowship. consillt-rntinn, and patience on the part of rullviigucs and students, and fur (his I I'm-I ll (loop si-nsi- of gratitude. .‘\.\ tln‘ yours haw passed by. l haw lll‘l'lilili‘ nmrn and more conscious of [hr Klilill"l'\'\ of Gm! linll the kinllmu-x at His ('lnl» (ll-on. i-i-gn-l mnl n mnnln In i-lhriw, . ihal l haw m lnmrly m “(all up in mi link wliii-h hzi~ ln-un mim‘ LU in-I'frilm. I am li-w llmn all tho luring kiilliiit'<> of whlrli I hflVl' li(‘l‘n thi» nlljmvl is ,. "My plans for on. mun-w 1 nhlly have Inil I lll‘livvl- {lull may lliiVl‘ \niiii-lhiiig u. now fur in» 1.. ill. which Will he in humumy with lilv .‘ticllgth ll» will giro m.- l‘unn (lily in (lay, Then ‘hi'l‘i‘ \K'lll'i) iillnut i'nfnli'wl Hill-now. faithful," mich is lit» rmimn lu llu in in Yer Comin' At Home SOOn slimiiwhhrn, \Vlsflilis‘llli Nov, 11;, llllill, Dear Tet, 1 think 1 will Wl‘lll‘ a it‘lll‘l' lu ynu. l have not saw yaw im- so lung lhnt , it is geting ulti. Mnln- I will yuw it Thanksgiveing iiinnvi, 1 hi...“ yan are gcting alright. I am gnlny In whim] this week, We will haw fl Thanksgivving waiting. It will ilul in long, So it is not bad ynl l iupl‘ )uw have a good vat-aim" nuw. Solmul I> not bad. i had my nut tiu‘ liilll'l day Don't get in low .,. Will nut L5H. out, ’l‘iwn- uni-n. in. iurkvy waiting. 1 hr”... ynw V‘vlii hnvi. 3n.“ a wimp fun that day Tin-w minim lw a In: turkey. It i,» not w liml mnwn here. Some snow in: horn quirk l was glad um wwk inmaiiw l llhl nnv, have to gel in \A'Vi'lli. an in: ~ All‘ Lu (:0va home Thank~givvmg. I lwlpwi Mather with tilt» dixhw when I had “is that lhere may he a pmsib that this close connection betwe these Scandinavian Countries may! lead to political block.” He “mental the hope that this coalition would nutl lead to warfare. to may home. Then i~ im‘. «i him micklvfrib, with love, Your ltmihm llav Show less
PAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic... Show morePAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic pursuits is invaluable for without it there can be little real advance. Freedom of thought is truly a priceless heritage, A little deeper look into our situation reveals other reasons for thanksgiving. We should be continually thankful for the unceasing sacrifice of thousands of individuals that makes Augs- burg possible. To the pioneers that laid the foundation of our institution we owe a debt of gratitude. Are we appreciative of the service that Augs- burg alumlli are rendering? Let us take their collective example and resolve that we too, when we leave these halls. will be a force on the side of right against wrong. freedom against tyran- ny. and justice against injustice. We who are facing graduation and the clos» ini,v of our college career should be deeply grate- ful for a land which stands for freedom of action. In such a world we (ll'l’ what we make ourselves. We think that America has strayed from the original idea of thanksgiving. The Pilgrims set aside the day for the purpose of thanking God for His blessings Nowadays the deity is scarce— ly mentioned. Who then are we thanking? We certainly hope that the current joke “Franks. giving not Thanksgiving" is not taken seriously. Despite the abuses that the celebration suflers, is it not notable that the government as such has recognized the people's desire and set aside a day of Thanksgiving? This is just another thing to thank God for. “Blood Purge" Christ? On the surface it seems difficult to undorstan and why whole nations have yielded their libcrt s dictates of a few strong-willed men. As it has displayed itself these past few years. the authoritarian state has filled democratic peoples with horror. Intcllectually without morals. it has used immoral means to achieve its ends. Broken treaties, violation of the rights of peace-loving nations. do motion of individual libcrty. regintvntation of the ma - burning of books, exiling of scholars. cons rship of pr 5 and radio, and rigid con- trol of education in the interests of the state are but a fcw of the steps taken to establish an authoritarian state. To make the state “total,” to unify it. has been and still is its slogan. But it has done more than this. It has set up its own gods; it has ridiculed and rejected Christianity; it has ceaselessly sought to compel all those who worship Him who is higher than the state to cone form to its own cynical and irreligious standards. Still not satisfied it has persecuted minorities; it has pro- claimed racial theories that intelligent men have brand- ed a lie; it has decreed that truth when running counter to dictates of the state must be crushed to earth. Sub- scribing to that Jesuit tenet that the ends justify the means it has carried out its program by devising cruel punishments, building concentration camps, bait- ing innocent peoples, and making prolific use of “the blood purge." All in all, judging the authoritarian state by its outer aspects and the color of its internal thought, we have here represented a retrogression in the history of man‘s struggle for freedom and liberty of conscience as a way of life. Irving Heel. h ow AUGSBUR just around the corner . . . . AUGSBURG SPORTS: Basketball—Dec. ZgAugsburg vs. Alumni, at the Armory, 8 P. M. Dec. B—Augsburg vs. Harlem Globe Trotters. Armory. 8 P, M. Dec. Iii—Augsburg vs. Luther. Armory, 8 P. M, (Preliminary games start at ’1 P. M.) MUSIC: Concerts—Dec. l—Gladys Swart- hout—mezzo»soprano, Northrop Memorial Auditorium, 8:30. Dec. E—Rudolf Serkinvpianist, Northrop Auditorium, 8:30 PM. Dec, 18—Christmas candle-light service—choir concert, Trinity Lutheran (Rev. Conrad’s), 8:00 P. M. DEBATE: Dec. 17—Tournament at St, Cloud, PARTY: Dec. 207All-School Christmas Party. VACATION: Dec, 22—Jan. Christmas vacation, 3 Mr. Robert Belton, negro singer and lecturer will address the convo» cation audience Tuesday afternoon. Mr. Belton has recently returned from a five month engagement in Hawaii. The December 12 convocation will featurl- Mrs. Storlie, who is a mem- ber of the City Welfare Board and has been the Director of Adult Edu— cation in Minnesota. l Who ls This Man--Norborg ? Svcrre Norborg received his education at the University of Oslo and, at one time, was a stu- dent under Dr. 0. Hallesby, In 1 l l l 11927, Nurhorg was decorated by ‘the king of Norway for dis tinguished work in his field. i Lomirg to America in 1928, Norborg worked in a Jewish colo- ny in New York City for four years, receiving his M. A. in the interim. In 1135 he received his Ph.D. Augsburg was Norborg's next , stop and he taught here for two ‘ years, during 1936 and 1937. In t 1937 he also began teaching at the University of Minnesota. Since , 1938, he has been a full time teach» G ECHO NORBORG'S: The Fm How extremely fortunate we college people are to get on education with problems as many as the sands on shore, with horizons as wide as the history of human learning. The fascination of it all. How unfortunate we are to learn so much that we get all passion of thought squeezed out of us by the time we get a B.A. We know a tremendous amount of “stud”. The pity of it all. How few collegians ever spend a night wide awake. trembling with ecstatic wonder at an Idea! How few is the number of those to whom something happens in our colleges and universities: The gripping, lifting. tantaliz- in agony and beauty of an Idea, 3 Truth. 3 Vision in connection with biology. chemistry, mathematics, history or literature! Happy the student who at least once or twice during his education was bitten by an Idea. On his graduation day he may receive his “paper” with a C average, yet, he is to be congratulated rather than the perfect “product” of a college who walks down to accept a Silmma Cum Lullde as proof of his good class-behavior. Only the graduate to whom his Summa is a trifling accident is really serving the Idea. The force of the idea is the true excelsior of a true education, without which any college education will remain four perfectly cozy. harmless, wasted years. I well know it is a paradox to link Force and Idea, yet I wonder if a great Idea is not something Very close to an external compul- sion which from above ourselves (so to speak) takes hold of our total being: Socrates. St. THURSDAY, NOVEMBER 30, 19719 of! an 7m... and Martin Niemoller. Living, flowing paradoxes inertia. For pru/carimral reasons I have just read Adolf Hitler”: “Mein Kampf". Admillzdly, a uritablr junala of emotions and strong words. Yet, three pages by that queer man I will never lnryet: Where he tell: 0/ the night when he enlerzd the “Alta Rnaenbad" in Herramtruue: “In the twilight a! a hall. demolished gas lamp [our young people were sitting at a table. . . . I, too, knew whirl then people felt; it was the longing for a 1mm movement I knew that for me this would mean it decision forever. where there would never be a 'turn back.’ For me it was not a temporary panic, but, dead earnest . . ." In 1919 five young men in a dimly lit room; by July 31, 1932, they polled 13,745,780 Votes (in a free election!), by September 1939 they are going to ruin together with other great nations. What a pitiful Idea. And still we Americans think we can con— quer The Force of an Idea by “talking, by flowery lectures, cartoons, jokes and selfish “liberty.” New: What place has Augsburg College in this modern drama’! As a college it is living monument to memory of generation: who had and [ought for an Idea: A Free Church in a Free Lutheranism. A Freedom to act and obey in His Service on the American Plains. Those men were poor, their circumstances were primitive, yet they knew the lifting, driving compulsion of an Idea. Students: You are atudenla—thlt means that whatever your field. this troubled world need leaders who are on fire with I positive Idea. Not a temporary game, but dead earnest. Students: You are young—never let securi- ty or position or Egyptian flesh-pots deter you from a life dedicated to the Idea. Students: You are Allgrbllrpi'ans—wher- ever you go on this globe, may the freedom and joy of a living Christian faith inspire you in dark days, lift you in lonely Weeks and carry you in your daily duties, Friends: Few are our abilities and poor is our service, sloppy is our will and much sin- ful darkness may engulf our life—as I know from my own life~yet, if The Force in our life is His Love and the Idea is His Gospel—— then we fight for The Only Cause which is Just think it over: in a world of 1 01' in the philosophy department of Paul. AuzuSlinev Thomas Aquinas. Martin never—lost. God-speed. Augsburgian Friends. irhnt school. Luther, Newton. Pascal. Pasteur. Einstein Svmg Noam)“, Th mb H k OK d _ _ _ u I mg aye Nearly twu~thirds of the vast army of students who read more than 850 college and university newspapers Menu; in mum-1, to nit- girl who Some of Hit" follows almost wept believe that their publications should not limit their edi- dares to wear mistlc-toe in her hair at the all-school Christmas party. a Qumran of on week: What young pup at Augsburg has dog louses'.’ See Dr. Nash for further information. v Professor Sveeggen is a man after any girl's heart. He is honest enough to admit that men are pugnacious. . Blik has been feeling terribly cheap this week; the price of lard has gone down five cents. .t Whoever put the quarantine sign on the lrmlt door at Bul'a‘ Roost cer- tainly had a morbid aenae of humor, bi'iney Mill's when they thought they n-onldn'i be able in go home for Thanksgiving. torial comment to campus problems, but should also take up matters of national and international importance. Section-by-section reports to the question, “Should college newspapers limit their editorial stands to cam- Prof. Posse must have an inferiori- pus problems, or should they discuss national and in- ”. complex, He was 1001,,“ for m. ternational questions also?" are, in percentages: chair set aside for unwanted men campus ntl. etc. the day he came over for coffee in New England 32 68 the newly furnished social room in Middle Atlantic 41 59 Old Main. East Central 34 66 u West Central 33 67 They are calling Lowell Formo. South 33 67 “Feet Foremost" these days. Far West 40 60 NATIONAL 36 64 0 Since the thundering herd doesn't seem to understand the sign “Please” ml the green, how about changing it to “MOO”! ing? Did you go on a hitch-hi If so read what your fellow American College students think about you: An overwhelming majority of the collegians—four king tour over Thanksgiv- Were You Grateful ? Petition God---Thank, Praise Him Too (Read Mary’s song of praise, Luke 1:46-54) “With most of God‘s children, prayer un- doubtedly constitutes their chief means of holding communion with their Lord. Thanks- giving occurs but seldom, and then in a low voice. The ringing of praise is perhaps un- known, “He who has not yet learned to give thanks has not. yet learned to pray. His prayer be- ccmes a frightened cry of distress, not the child's confidential speaking with its Father about its recurring needs. “Thanksgiving is the joyous expression of the fact that one has not only received the benefits of the Lord, but also seen them. And u ace what God has really given us, imparts new confidence. “But the singing of praise sounds even a higher note than that of thanksgiving. In thanksgiving I Im still circling Ibout myself, - zatwn Nole'Takln 1mm “God‘l Word For Today" when "m min uudlod in Norway. giving thanks for what God has done for me. In the singing of praise, on the other hand, I thank Him because He in Himself is good, because His mercy endureth forever, and, most of all, because He is so good that He sent His Son to suffer in our stead. “So bring your complaints to God and pour out your woes. yes, make supplicution and pray! He rejoices in you and hears you graciously for Chn‘st’s sake, “But thank Him also! “He waits for that. You make His heart glad, you honor Him by doing so. “But praise God also! Sing praises unto Him in your heart and with your lips. That is the best atmosphere in which your soul can breathe. “And your life lhlll bring quiet healing to the joyless hearts which you meet upon your way," by a. Hullubu. Hull-luv was Dr. Navbnrv'l taut-rm .. You can’t say the seminarians haven't got their hearts in the right places these days. I saw one of them draw two little red ones in the palm of his hand the other day. . One of our foygici- yolllly gentle- man jllat recently discovered that one class, which he thought was a three hour clan, met four “NICE (1 week. . Miss Storien still gets a whoop out of hearing students ask for “The Seven Who Were Hanged by Tol- stoi." : When Dr. Muhleman of Hamline University spoke at the A:' ‘ out: of every five—believe that laws against hitch-hiking should not be on the statute books. It is of interest to note that in those parts of the country Where cities are more widely scattered, and where travel is therefore more difficult, greater percentages of the students up» posed such laws. Nationally, these are the results: For banning hitch-hiking , Against banning , ,, ,, THE AUGSBURG ECHO Burnished in im EDITORIAL STAFF 20 per cent 80 per cent :ditor-ln-chtet Allocute Editor tum-m In the Associate Editor ditor. . . . . ,Luclus uuumr - . , . .Jrving Hoe]. Sanford Mickehon Writers . George Gundersoll. Synnuve Stenbarl ..alumn .. H Lundbul ye. one An arson. peel-l meeting, he told how Hitler and Dulu- dier were fishing. Dlladier was catch- ing gobs of fish on one side of the river and Hitler, on the other side, was catching none. Hitler called over and asked how Daludier could catch so many fish. To which Monsier Da- ladier replied, “The fish can open their mouths over here." . Mary n mil x-llewlx. M: Bert. anrie skolnm. Lucille Falk. Lel- or mom-n. urns Ulring, Roberl Krueler. Wanda Sever-Ion. uuriel Qumbeck. Barney s-genz. Elam Sever-non. Rum Mmpllnd. Kenneth Carbon. Luclux Heuuer. Gloria Burn- vedl. Robert Olson. . . . . . .,erlon Pnbat. BUSINESS STAFF Cleo-i: Bout-d Bull-nu! Man-[er . ...Gnnt ouch Circulation Manner Lnxvald Roam mum—uqu Forum . , N. c. Andaman ,P, It, swan-n Fltulty Advller. . . .. Publlc-flonl swam-er. Show less
THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition... Show moreTHURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition and influence has been extended into the national sphere of historic afl'airs through his literary contributions and through his membership on commit» tees of professional organizations. Dr. Blegen, who was born in Min» neapolis in 1891. received his B.A. at Augsburg in 1910. In 1915 he re» wived his M.A. at the University of Minnesota, in 1925 his Ph.D., and St. Olaf conferred a L. H, D. upon him in 1935. While he attended Augs- burg, Dr. Blegen was very much in- terested in the musical organizations. He travelled around the Northwest singing with the well-known sex- tettes of 1909 and 1912. The culmination of many years progress, from teaching history in high school, at Hamlin-s University, and finally at the University of Min- nesota. was his appointment as super- intendent of the Minnesota Historical Society in 1931. Aside from his lec- tures at the University, Dr. Blegen has devoted most of his time to the society. He has acted as editor of the society's quarterly publication. the “Minnesota History." and has given its readers a notable and varied so» lies of books, pamphlets, and period- icals. Under his leadership this quar- terly has been placed, according to well-known American storians, “in the front rank of American historical periodicals ”. This publication has Jerry’s Cafe “Where Allyyics Eat Out" i Always Open Steak, Chicken, Ice Cream 2402 RIVERSIDE AVE ‘ SMITH DRUG SODAS » LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE Ava. Cleaners and Pressing Mullah Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry soren-on. Cumpus Agent Ge, 51w ‘ made available in America and for- eign libraries the results of research in Minnesota history. Some of Dr. Blegea‘s better known articles and books have been on the subjxt of Norwegian-American im- migration. This work is of particu- lar interest to him because of his Viking parentage, He has published one volume of “Norwegian Migration to America," and plans to complete the second volume in the near future. Much of the material for this book was gathered while he was in N01» way in 1928-29 as a fellow of the John Simon Guggenheim Founda- tions. Last July Dr. Blegen announced AUGSBURG ECHO Character Building Vital Necessity Urges Women's Dean “God firstw others second, I third." was the opening thought Miss Mot» _ tensen presented to the girls at the W. S. G. A. meeting on Thursday afternoon, November 22. Each girl received a Teacher‘ Placement Bureau blank, which lists ’ different characteristics that profes- sors of the college rate the applicant on when she applies for a teacher‘s position. Miss Mortensen took each of these topics, such as scholarship, dependability, and character, and dis- cussed them in relationship to the girls. She suggested that each girl rate herself on these points. She con- cluded her talk by reading Mabel Aasen’s poem, “One Day Lovelier." his resignation as superintendent and secretary of the Minnesota Historical Society. Under a fellowship awarded by the Norwegian-American Histor-i ical Association, he will devote thel coming year to research, editing. and writing in the field of American im- migration history. In the {all of 19401 he will assume full-time duties as, professor of American History at the] University of Minnesota, from whichl he now is on a leave of absence. Athletes Frolic At W.A.A. Party An informal party was given No- vember tenth by the W. A. A. in honor of the new prospective mem- bers of the club. About thirty girls attended the party and they spent the evening singing and participating in games or stunts. The W. A. A. «‘rved popcorn and carmeled apples to their guests. On November 21. the W. A. A. con- cluded its volley ball season by a tournament between the Blues and the Reds. The Blues won the tourna- ment by winning two of the three games. The Blue team was composed of Harriet Helleckson. Dagmar Dvo- rak, Mary Ann Eye. Dorothy Her- man, Ruth Hornpland, and Mildred Oudal. The w. A. A. is making plans to present a play sometime in Decem» ber. Adelaide Johnson is the chair- man of the committee which is select- ing the play. "MOE PHARMAC?7 . Prescriptions Accurately (Impounded l Drugs and Sundries A Ice Cream and Sodas 427 Cedar Ave. Main 9837 ,sion in Seattle. Washington. Plans are being made to send a Christmas box to the Seaman’s Mis- Hamline Prolessor Speaks To Science Society At the first meeting of both the new and old members of the ATISIO‘E-‘ lian Society on November 22, Dix, Muhleman of Ilainline Univer-ity was the speaker. Dr, Muhleman, who is professor of chemistry at Hamline, read a paper which he had previously read this summer before a history group in Boston. The title of his paper was, “The Versatility of Great Chemists." The Doctor stressed the fact that many great chemists excclled in other fields as well as chemistry. This fact he applied to out modern living by saying, “We too must be versatile to succeed.” The Christmas party for the meme bers of the Aristotelian Society will be held December 4. History Class inaugurates Mdvies The United States history class is inaugurating a new plan of having motion pictures in correlation with the study of certain periods of his- tory. The first reel. Territorial Expon- sion of the United States from 1783- 1353 was given nn Novonihei 2x. PRllnG The LUID mess, Inc.* one snx’rn avuu: sou-n1 Ilnnoapolil. flinnoaota QUALITY RUSS QUANBEC SHAPIRO BROS. DRY CLEANERS AND DYERS See SERVICE K, Campus Agent Lindskoog, The Florist Good [larval work a: pop-110' W“ 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. T. D.i C. J. Jensen Jewelry C0- Auun-iml nema- ol Elna Ind 3mm" In Wattage Mona. savour-n. and Jewelry. our-mesa Watch. Jewm’i Ind Clock Wu ZINTSMASTERS W 1 PHOTOGRAPHER ‘ For Class of 1940 ‘ Go 1 HOIEN’S I 320/. Cedar Avenue For Quality Meats AT LOWER PRICES MDupolt 1004 To MARKET PAGE THREE i Pak’n Awund Southtown with You Russian From what they tell us lhl‘l‘c ’- nn noun sunsnn in door this fall, but many of the door will be too dead in know about itioh lhe poor dears . . . Wu knnu- {rolling {male over the Minnesota u- ~ who hu.‘ hocn “pulled in" five times for reckless driving. Thc 1 Ho girl >hnulii l»: given n lug hand and whom ~- will email ihu mast. . . . In the days of tho pnsl. if n. W n gn-l u-nllung nutml'» doors in pajamas “e kncn shu \\ > uniting m .u-i‘ 4mm. but not if you watch those W. ' games on the gi‘C‘Oll at "lzrren" . Smile ul‘ Augsburg professors hni-u hull u tough innu. The to put brains into the students. and n mun lihu M ter comes along and tries tn Ruin-k them in going to remedy ihe situation next year—we hnnu. nu hum. mils during ihcir llw il Bllkslad . lull \ii' : in mm Sin-ch, ni-c mm,» "hcrlx": that Mr n-umcn throw in our inns. . . You ,nn-hnp. lily-m": Ilium! mm): of thc "Three Little lehrs‘~-hlu'r yml’ ll'rll 1hr [in-I m- hmrd nf rhlm, lhcy h'icd ru swim "Haul/ll n limnmn h in»: nI.-, hni lhry couldn't make it, i i If it hasn't Iircn your] {Jim in ,i mil ax n illimu-npn'is [who will Hockey gnmc, Hm: i'i'rlulnly n .I in own if you don't srr one soon. (‘hmg Johnson uml lllV ir-clnell ploy lhc hisrm yunll' m lhr Ii'ugm. Tlm/ are led by Um! high—scoring "Allin/iv." vimmus ()u-ur Hanson. who played football Mr gnnil ..l.I summon). in about “. " . . . You Iowa's in 0'11 .llulll should In, ' um. Ill”! I HlllHl Hll n.» muslin, on my nnmmi ulilc to cm u all qllitr a "sum: lmxnl ..-,.»~ newly rm hrd lolmyc.‘ uni .. bull «in. ruini-m’shmy. . . . We are of the opinion that illlisl L'I'llllt" illi‘ llll||ll’ :il’it-i l1 o’clock. or unui-sc we had bum». imnl \H- llull'i nnnn scholastic grades. \Ye (lull'l liku the way lln-n- --.\nv.u ‘ . gies" clique together. Dan Elmer, Augsbul‘g's popular fonllvlill i-iilil'll, \\.l~ ivll‘eli-il :\ llzilnlwlni‘ >um by a Certain large tobacco company if lhq i-uulil u-i- ills l\l|lll nl‘ twin many and picture in one of their tuliat‘c'n :Hth‘l‘il$«'i|\«'l\l<. lml [inn llnln': even consider the olTers. A bushel of tliml- i'illlhvlls k'rililr Allilm‘ lrlt'i‘lltlh for your conservative decision. Dan. . . , We run! 3 lot of llil- \\t'\i(‘l“ {will these days, but most of us neglect our own from. \\‘lnil “t‘ Ill‘t'll milsl. i< n five ‘mile hike everyday or a facsimile, . . . \\‘lm >‘dlkl illili ilil‘ nl""ll|)“'\” don‘t like those multi-kolored. knee-length i ii fortune the way some of thc gals save nn lhuni. . . . Question of the \veekiwhen ari- tl’msv showers |I\ thi- Main going to be replaced or rupnii ii'.’ I hupc this matter is taken care of before snmunm- is vurcly lnlrnul. We’ll give you 3 to 1 odds that (in. 682313 IA the must hruvr» ly dialcd number on the campus and that the path lio~ tween Southtown and Fairviuw is the must heavily (rode den, . . Just because Iowa flailed lilinncFUtu 1273!, Roy ‘South of the Border” lnt‘alli [hr h tlit‘ llf 'houldn't he with thzll Eli .50 jlllzlln: Ill his .nnll watch “Bull” snu- zlgztlllsl lhi- (ilnlio Trill- mys nn null-nihi-i» m. LARSON STUDIO Fred’s Place Photographer :lm l:l\'t‘|'\llit‘ An- 2708 East Lake Sm?“ Con/eclimll'r”. LUMP/Nix ullll ‘ Tel‘ Dupont IV'lelIHlH Nlll'll'l' , l GALLAGHER'S Gustafson Quality Meats‘ WET WASH LAUNDRY , llhtlllllii in Silnlmii, , WE DELIVER wc Uw son winni- , 523 Cedar Ave. Tel., Ge. 5949 m 2:2“ 23;;- 5"- { GROCERS Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWRITERS L NEW’& USED , Portable Headquarters -- All Makes (Easy Tam) — Special Students Rental Typewriter Clearing Amciation 112 South Fourth Street Main 8977 i Join the Ranks oi those who Honor Christ 3 During this CHRISTMAS SEASON Give Books and Other Presents Having A CHRISTIAN MESSAGE 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. 1 The latheran Free Church Publishing Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 22de November, 1939 missions gjæld pea en nogenlunde kort tid, og paa en saa ubemerket maatc. at det ikke skal gri pe forstyrrende ind i arbeidet for pt skaffe tilveic det som trænges til missionens drift? At vi skulde ønske at se' gjælden avkastet,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 22de November, 1939 missions gjæld pea en nogenlunde kort tid, og paa en saa ubemerket maatc. at det ikke skal gri pe forstyrrende ind i arbeidet for pt skaffe tilveic det som trænges til missionens drift? At vi skulde ønske at se' gjælden avkastet, der om er vi nok alle enige. Vi har båret paa den længe nok. Vi har ogsaa i flere aar prøvd at re ducere den, men med litet resultat. Det maal vore årsmøter har anbefalet for indsamling til hed ningemissionen var altid bare en liten smule over det som maa til for at drive arbeidet ialfald snu nogenlunde tilfredsstillende. Og arbeidet vokser fra år til aar, noget som alle virkelig tænkende missionsvenner dog maa glæde sig over. Jeg tror jeg har fundet en vei, og det kom saa sterkt over mig. at jeg syntes at det var som jeg hørte røsten: “Og nu, hvad bier du efter?" Det te gjælder ikke bare mig; jeg kjender mig viss paa. at det gjælder mange — mange nok til at gjælden kunde avkastes i al stilhet og på for holdsvis kort tid — bare vi ikke bier til det biir Ialfald vil ikke jeg ha det paa min samvittig- het, at jeg har biet længere med at nævne hvor- ledes jeg tror det hele kan gjøres. Men først no gen faa ord om gjælden og hvorledes vi kom ind Hvorledes kom vi i gjæld? Vort arbeide pan Madagaskar har vi hat siden før Den Lutherske Frikirke blev dannet. Det skred raskt frem, under tildels betydelige ofre her hjemme, men under endnu meget sværere ofre paa missionsmarken. Der maatte stiftes gjæld nu og da; men den blev betalt. Saa kom 1913 beslutningfen om at optø mis sionsarbejde i Kina. Der.Var dem iblandt os — og nedskriveren herav varøen av dem — som var ræd for, at det vilde bli Meget vanskelig at faa oparbejdet missionsinteressen til det punkt, at arbeidet paa to marker kunde drives forsvarlig. Vi visste jo, at vi endnu var langt fra forsvarlig at understøtte arbeidet paa den ene mark vi Men det er sandt, at med de stigende krav steg også interessen. Hertil kom at ger kom “gode tider”, skjønt økningen av missionsbidragene ikke holdt skridt med den økonomiske utvikling. Dog, vi kom betydelig over §40,000 i aarlige ind tægter, og fremtiden saa nogenlunde lys ut. Så kom sammenbruddet i 1929. At de som hadde med missionens ledelse at gjøre ikke tan keløst hadde utvidet arbeidet, turde bl. a. være klart av den omstændighet, at der da var ikke mindre end tre aar, siden vi hadde sendt ut no gen ny missionær. Men utviklingen paa mis sionsmarkene hadde gjort glædelige fremskridt og det hadde lykkedes at faa utdannet og ansat et betydelig antal indfødte arbeidere. Det er jo ogsaa disse sent menneskelig talt man føre arbei det fremove/ til fuld modenhet. Det financielle tilbakeslag kom saa uventet og saa voldsomt, at det var umulig at reducere hur tig nok og radikalt nok til at kunne undgua gjæld. Reduktionen blev voldsom nok som det var. Vore missionærer kunde vi ikke lirte i stikken, og saa maatte der reduceres på den indfødte arbeider- stvrke, på bygning av nye smaakirker, paa sko learbeidet, osv. Men al denne reduktion dækket ikke den vpldsomme nedgang herhjemme, en ned gang som reducerte indtægten- næsten til bun det halve av hvad de hadde været etjtar uar i for- Kalde missionærerne hjem V Ja vel, men mis sionsarbejdet da? Hadde vi ikke et ansvar for det? Og desuten vilde det ta betydelig over el ears løn bare til billetter for hjemreisen! Og vi håbet jo, at der snart skulde komme- un foran dring til det bedre. Der er imidlertid en lysside ogsaa ved det sum ellers danner et saa mørkt billede. I)et kan idag sies med noksaa stor sikkerhet, at hvis ikke mis- rionsstyret dengang hadde reddet situationen, selv om det maatte ske ved at gå i betydelig gjæld. saa tør det være at vi idag ikke hadde hat Set missionsarbejde, solfald ikke- paa begge mur- Og der er neppe nogen tænkende kristen og varm missionsven iblandt os. som ikke- idag tak- ker Gud for. at han Ilur forundt os at faa beholde arbeidet både- paa Madagaskar og i Kina — til trods for den trykkende gjæld. (Mere-,) \ ------------------- En ny kirke for Kweiteh Da menigheten i Kweiteh. Kina, holdt sit aars: møte i -januar dette aur blev det besluttet at tin- mode Kvindenes Missionsforbund om at hjælpe den med at bygge en ny kirke. Spovsmualet om en ny kirke har været under behandling i læn gere tid. Den nuværende kii*v i Kweiteh blev bygget i 1918. Siden den tid bur arbeidet vokset betyde lig og forandringer er blit nødvendige. Kirken er bygget like ved byens hovedgate med langsi den vendt mot gaten. Der er en del vinduer pua denne side av kirken, men disse kan ikke aapnes paa grund av støi fru gaten. Dette gjør luften inde i kirken uutholdelig i den varme tid. Ute paa gaten er der en ustanselig trafik. Det er au tomobiler av forskjellig slags som tuter sine horn. Der er oksevogner og hestevogner som langsomt ramler avsted over ujevne gatestener. Og saa der knirkende trillebør som kan høres flere kvarta ler. Al denne støi, ikke at tale om de højrøstede kjørere og de mange gaaende gjør det ofte van skelig for taleren i kirken endog at hore sin egen Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 J GJØR DE GODE NYHETER KJENDT! Gjestene kat don og hustr lig imlhuld k mule bekt-r j utbredt pau . træffer sig ni unge melines! kirke avdeling gruppe unge se-nlig kriøtei for at utbrvd Hvnrdan hi at presten i
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 J GJØR DE GODE NYHETER KJENDT! Gjestene kat don og hustr lig imlhuld k mule bekt-r j utbredt pau . træffer sig ni unge melines! kirke avdeling gruppe unge se-nlig kriøtei for at utbrvd Hvnrdan hi at presten i < modli-mmc -r, , holde oig und Hvormangv vakt op vert a Hvormangv r llar tli- liøt Han opmun- rbe-i dv. D en ne l ur ment burde bære sig selv finansielt saavelsom i andre hæsccnder. Publishing huset var set på som et slags nødv endig ond e. Hermed tænkes ikke pau alle av vort folk. Jeg er mere taknemlig end jeg kan si til samme av vore prester og an dre som gjør sig umak med at faa utbredt vore høker og blader og hjælpe os paa andre maater. Donne forretning vildo tor længe siden været død og bograven uten dem. Dette forhold, at vor publishing forretning er naget som bare kan "ttrales" maa dot bli forandring paa om et skal gjort* fremskridt. Et nyt syn paa vor gjerning og plads maa komme i vort folks sind saavelsom til os aom arbeider her. Vi har en mission at gjøre. Vi skal utbredc evangeliet. Og vor tjeneste skulde ikke alene række- nogen faa, men alt vort kirkefolk. Vi skulde være istand til at komme i forbindelse mod hele vort folk og ikke bare nogen faa. Utbredelsen av evangeliet gjennem vort publishing hua ved hjælp av vore blader og bøker maa gå fremover! Og hver av os maa slutte med at tænke fornemlig i ret ning av erodtkjøp. Vi burde hellere ha det missionerende sindelag aom driver til ban og opofreloe. INTRODUCING.... ■ virkelig blit i dette hjem? ya og «yrke? an trængte til Mr. Orin Pederson, designer for the Lutheran Free Church Publishing Company. Mr. Pederson, son of Rev. J. A . Pederson, has done much illustrating for the Friend møgazine, trims windows and paints posters far Minne apolis business concerns, and is now on the teaching ataff at the Walker Art Gallery. "V Somo of you noticed that the cover design for “Christ mas Echoes'* was made by this new member of our staff. We have-granted Mr. Pedersen office space in our build ing. In return he is available for art suggestians'and de- signing work. He alao does our poster and window-trim- ming work. It ia a pleasure to announce Mr. Pederson's connection with the publishing house. We believe he ia going to make a valuable- contribution to our work and service. A. B. BatAlden. Mgr. I-uthcran Free Church Puble Co, TIL re gninge r sinde støde- Friend og le Lutheran r disse ikke n organisa- ose hvilken rganisations II faar ordrer fra nogen uten at organisationen er nævnt, og on anden person av samme organisation j betaler rogningen uten at gi oa den nødvendige op lysning, kan det være, at vi må lete i timevis for at finde ut hvordan et «kal faa greie paa en eneste "Invoices” eller memorandum, hvor det er angit hvad som er kjept, sendes ut efter at hver order er vkspedert. Mon “statements" dækker bare den for løpne maaneda forretning, sammen med tidligere Antydninger for juleindkjap. “Peng Fu", en bak som forteller livsførselen til præsidenten av den luthersko kirke i Kina, kan nu kages i smakfull ut styr for 50 cents. Saa har pastor Clarence J. Carl- i son oversat en Hallesby bok igjen — Retigioua or Chrialian — . Den koster en dollar. Og den sidste bolt er andagtsbok for hver dag av Ludvig Hope, "I'M Kingdom Come". Den ogsaa sælges for en dolifr. — Gi boker og blader mod kristelig indhold til jel. A. B . Batjclden. 1—i—nr Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 22de November, 1939 F olke bladet Des Lntherilce Frikirkas organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. Cti. 264 Cedar Avenue, Mlnnaapolio, Minn. U. C. CASPERSXN r.d .klor Nr. 24 22db November, 1939 S9de aarg. NOTER "Chr"« relskrerne anerkjeiulelse i dette num-... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 22de November, 1939 F olke bladet Des Lntherilce Frikirkas organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. Cti. 264 Cedar Avenue, Mlnnaapolio, Minn. U. C. CASPERSXN r.d .klor Nr. 24 22db November, 1939 S9de aarg. NOTER "Chr"« relskrerne anerkjeiulelse i dette num- mer av Kvindenes Mission«forbund« arbeide for vort Church Extension Fund vil bli læst med in teresse av alle. Selv om det vel er saa at det ikke ir bare ved hjælp av vore befjærede og bevingede vakre smaavæsener (hønsene) at Forbundet sam let dette, da fondet ogsaa har hat andre kilder, er det allikevel underlig al tænke >>å hvordan de "mange bække små" i dotte tilfælde virkelig er blit til en stor “aa". Det gir os en lekse om ut det er de smaa ting det kommer an pan i det lange løp. Et “skipper- tak" kan være bra nok i sin tid og paa sit sted; men det er det jevne, stadige stræv som monner. Det var engang en underlig person, som saa an derledes på tingene end vi kortsynte menneske barn gjor. som la merke til en enkes ubetydelige gave i vn tempelkiate: en gave som beløp sig til ru tredjedels cent i vore- penger. Hendes navn pranger ikke på de “store bidragsyderes” liste; allikevel staar det vist øverst noget steds paa en anden og gildere liste. Mange bortigjennem vore menigheter av dem "som litet formaar" har været med at yde. til vort Church Extension Fund, opmuntret og tilskyndet dertil ved Kvindenes Missionsforbunds ihærdige påmindelser og stræv med at faa de smaa gaver sammen. , Maa den gode gjerning kortsætte! Det er#til syvende og sidst offersindet som er den sterke drivkraft i Guds rikes gang utover jorden. Vi takker for eig glæder os over de store gaver. Gud velsigner ogsaa dem. Men netop her skal vi mindes at det er en særlig signing over de smaa ydelser som er et virkelig offer. Snar ri laler om kirkebygging og saadant her hjemme og nødvendigheten for det. saa bedes læ seren også tænke paa missionær Arthur Olsons korte artikel i bladet idag, om at de trænger seks hundre dollars til ny kirke i Kveiteh. Det er vist ganske sikkert at nu vil 25 og 50 center, eller 5 og 10 center komme fra de mange til Lutheran Board of Missions kontoret i Minneapolis, saa vore kinesiske brødre og søstre kan faa samles på et sted hvor ikke overdreven stør fra nogen hensynsløs gatetrafik skal hindre ordets virkning hos tilhørerne. Det skulde være en let sak at faa dej ting i orden. e Aste holder de paa at ødelægge for hinanden derborte i Europa igjen. Millioner dollars gaar tilspilde dagstøt. Hvad kunde ikke det som et eneste krigsskib koster gjøre paa missionsmar ken herhjemme og missionsmarken derute, til menneskenes velfærd? Til kirkebygging, til or- dets utbredelse, til klær og mat for nakne og Hint er den kolde og "kloke" verdsligvisdoms følger; dette er det foragtede evangeliums frugt. Skulde det være saa vanskelig at vælge? Skal menneskene aldrig lære? Eller har ikke vi krist- ne talt høit nok endnu? Har vi kanske været for feige i vort forsvar og vor kamp for sandheten? “Naar han (djævelen) taler løgn .taler han av sit eget; for han er en løgner og løgnens fader.” Kanske vi ikke har agtet nok på disse ord av Frelseren ? At det er et løgnens blændverk saa meget av det som verdens institutioner og syste- mer er sammensat av? Et forvitret væv av løgn som især i krisetider åpenbarer sin falskhet? "Siger jeg eder sandheten, hvorfor tror I mig da*ikke?" sa sandhetens mund. Al jordklodens forvirring idag — som i svundne dager — kom mer av at han ikke er trodd han som talte sand heten fra Gud. Staar det klart for os? Det er glædelig at se at det er en del læsere som føler sig opfordret til at gi en av vore indremis- sionsarbeidere som nylig er gaat ind til hvilen, pastor Elias Pedersen, den omtale de gjør i de artikler som idag trykkes her i bladet. Pastor Pedersen fik ikke megen virak strødd paa sin vei i levende live; allikevel viser dette at hans ar- beide var paaagtet og værdsat. Det som således skrives er ogsaa en tribut til den gjerning og den part av vort fællesarbeide som han vidde saa me get av sit liv til. Maa ogsaa disse artikler bidra sit til at fremme interesse for den sak som paa denne indirekte maate bringes i forgrunden. Fa stor Pedersen var i første mon en handlingens mand. Han var også en ordets mand, begavet som han var med en eiendommelig forkynderevne som i sin hverdagslige dragt allikevel eiet en sær skilt tiltrækning, ukunstlet, naturlig og kraftig. MED NOYMbWÉR BLADMAANQ)D(E OTE! I december og derefter må den regulære pris gjælde; men til enden av november faaes Folke bladet for nye abonnenter for 75 cents for et helt sdR Folkebladet ralfald en eller to nye læsere. Du vil nok finde dem i din kreds av kjendte og venner. Du gjør både disse og bladet og vort kirkearbejde en tjeneste derved. ... Nu er det bare en uke igjen av november. Bruk tiden! Show less