Search results
(41 - 60 of 9,819)
Pages
- Title
- Augsburg Echo November 30, 1939, Page 04
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
PAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le...
Show morePAGE FOUR Augs Show Improvement ln Drills, but - Only llille lnen survived the second and lust chop of the axe inflicted by Coach (‘ully Swan- son; ulllr tire of these men have seen e llege competition before: the other ft‘lll' coming from Ills ranks of Inst yenr's freshman sqund and park hoard le- Returning from Inst )‘L‘lll‘ Irvin Nerdahl, George Andes- son. Roy Gordon. ‘Ililyllnrd Ila» hre. Russell Helleckson. antl Warren Lundqnist. Roger Thompson m s his ilellut on tlle val it_\' .i senior who came pa Imilrd team. The a players from last year's mnn squad nle Phil llelluni‘ :lnil Howard Ivimlnhl. ---? rhi- nwll who will Complete the hnol )‘Ilclulc oi the varsity squad (12‘ “will hes presenter! (‘ouch Swnnsnn‘ with n vital nrnhleni. Bill Pederson, ‘lirlih llitzli School's captain last Nintor, looks like a real contender. tight bchind him is Marshall's All- City contribution in Geergc Rus- “.lu it George reilcrson, :1 turns- . mini the “U” or Minnesota and . fu‘mer wed llieh stur, becomes ieibln, he will see plenty of action rnh the first live. Other men who like possible vnrsily material‘ in. Melton. Rt‘malt'ik. Mul't, Nelson. ind lliilvcrson. Athletic Dim-i... scheduled si\ games. Richard Pautz pre-cunfcrence irrihunei A liraan nell llnll and the guild old Aug-burg enthusiasm marked ('0 start of the Auggle llarlit‘lliall snnwn above are Roy coldni. left itan George Ande iii-deuce at the Aran Andeisin. Gordon and Nerdahl form :hc nucleus of the "fighting crcu” (his 'sar. . - - )1. liagelt, A, Buseth, 1.. Thorson, sapeme'ns Mamons w. Retrum, Don Murphy, \\'. Sets Show P,e_S¢ason Spark ncss. E. (hell, and B. Horas. Vik- inzsiL. Huven, v. Knndson, o. \‘I'ith Rusell (Sapcrstein) Quan- beck's Maroons showing the best of {ensive a> well a~ defensive spar-1i, the four Augsbul: Park Board ha,- ketball teams have e)le tn the cm! of two-weeks press'eamn poll
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 30, 1939, Page 01
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
Rrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday...
Show moreRrv. Granlmui Graniund Conducts Midweek Services For the past two Wednesdays, Rev. Granlund of Calvary Lutheran Church in Minneapolis, has been the speaker of the Mid Week Services, He is giving a series of talks on the topic “Our Faith," stressing five phases of this subject. Each Wed- nesday evening he deals with one of these phases. Rev. Granlund states that he com-' pare: each phase of this topic to a mountain. In the first service, he spoke on “The Will of God," stress- ing the ten commandments. “This,” he said, “is Mount Sinai." He spoke of our relation to these command- ments, how that they show us where we fall short and then drive us to Christ for Salvation, These corn- mandments cannot save us but serve as a means to seek Christ. He con- cluded his talk by bringing out the thought that after we become Chris- tians, the Law shows us the “Will of God" in our lives. Last Wednesday he called the mountain “Compassionate.” The topic was “I believe," He stressed the fact that man could not get up to God so the Almighty let a ladder down to man. “God is just," he said, “but He is also love." If He meted out justice, all men would have to die. but He in His love. sent His Son who lived the perfect life; therefore, in Christ we are perfect. Rev. Gran- lund’s last thought was that the Holy Spirit came to reveal this unto man, thus completing the ladder God has prepared for man. The remaining topics are: "Pray- ing and Receiving Answers, “Prac- tical Value of Baptism to Me Now,” and “Inner Life with Christ." The services will continue until Christmas vacation. THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV “Augsburg‘s tradition is increase ing with the years," we were told during recent homecoming activities. This caused your reporter to wonder if there existed any tradition among the students themselves. Aft/er ques- tioning a few, it was discovered that there are more than coconuts grow- ing on some family trees. For example, Alfred Walck re- ports that his ancestors were among the Huguenots expelled from France lin the 1600's. His ancestors again came to the fore about a hundred years ago when a Walck gave finan- cial assistance to folk fleeing Ger- many in order to gain religious free- dom. Coming to the Civil War days, we : Augsburg Debaters jWiii Match Wits With Opponents Dec. 17 Augsburg debaters will travel to Gustavus Adolphus College for their first inteicollegiate debate of the season on Dec. 9, This debate is to be informal with no rounds or decisions. The object is to better acquaint the debaters concerning the technicalities of this year’s proposition so that they may be more ably equipped for the com— ing season. Over one hundred debat- ers are expected, and they will de- bate on the National Pi Kappa ques- tion: Resolved, that the United States adopt a policy of strict isola- tion towards all nations outside the Western Hemisphere engaged in in- ternational or civil conflict. Ted Nelr son and Kenneth Carlson will uphold the affirmative side while Lucius Heusser and Irving Chell will support the negative. There will also be two teams repre- senting Augsburg at a Tournament to be held in St, Cloud on Dec. 17. Coach Acker states, “In spite of the fact that many of the Auggie debaters are new, we are anticipat» ing a moderately successful season." The teams that will represent Augsburg at the varius debate tour- naments have not been chosen as yet. Sternheim, Deuts ch Recent Convocation Speakers Dr. Samuel Sternheim, traveling lecturer. spoke on the subject “Social Decay and Disintegration" at con- vocation on Tuesday, November 21. Dr. Sternheim received his education in Europe where he attended Oxford, the University of Heidelberg, and the University of Paris. Another recent convocation lec- turer was Dr. Harold C. Deutsch. Professor of History at the Univer- sity of Minnesota. Dr. Deutsch, who is writing a history of the World War. apoke on the topic, “Revisiting Nazi Germany." Dr. Surnheiui began his lecture on social decay by stating. “College should give no ability and character enough to do our own thinking and to stand by what In think.” Patriot- ism. religious tolerance, and free speech an three of the most pressing problems of today. the speaker stated. Ia our patriotism super-national- ism or is it true patriotism! Which is better. Dcutrhiald aber alles, Brit- tnairu rule. the ‘IIIIIKI. or America fir“! Dr, Sternhcim's address ended with the statement. “The destinies of ci~ \iliution are in the hands of the men and women of America.” Dr, Deutach in his lecture “Nazi Germany Revisited" stated. “the Nazi regime can conveniently be di- Dr. H. C. Deutsrh vided into three periods: the Kampf— zeit up to 1933, the Settling Period— 1933»35. and the Period of Operation since 1935." Dr. Deutsch poinmd out that Hitv ler is almost the perfect dictator pos- sibly his only major weakness in the tween himself and certain of his loyal supporters. The sense of order was my first, and most forcible impress sion." Dr. Deutsch stated. "It is the national disease." They Didn't Come Over Jn The Good Ship Mayflower “extremely emotional relationship be-‘ ind that Edna Kastner had a grand~ father who marched with Sherman to the seal" Nor has she anything in Gilma Sorkness, whose grandfa» ther also marched with Sherman and, not only that, he is still living and is over a hundred years old. Speaking of grandfathers, Wesley Gulliksen tells us that his is a re- putable artist, still active at eighty» four. Grandpa Gulliksen recently had one of his oil paintings placed in the state capitol building at Bis- marck, N. D., and not too many yea ago, this same gentleman sold a life size painting of President McKinley to the Chicago Club in Chicago for the sum of $20,000 . While they can't exactly be called traditional, some of our students have relatives figuring in incidents worth talking about. For example, Reynold Erickson‘s father sailed to America from Sweden on the ill-fated Lusitania on her maiden voyage. Tom Valvik says he has an uncle who was the one and only policeman in a Norwegian town—Manda] by name. Now, however, Manda] has two policemen, one for the day shift and one for the night shift. And while we’re at it, this article should be dedicated to the tradition of traditions, Indeed it is so dedi- cated to the 17,500,001 decendants of those worthy individuals who came over on the Mayflower, and it might be safe to assume that the lonely "one" represents some Auggic—vand don't fight over it, please. P. S Oh, yes, Larry Gudmestad tells us that, should we be interested, his father "ran" a cigar store in Norway before he came to this “promised land”, Wooden Indian and all. Larry'! College Papers The largest delegation of Augs- burg scribes ever to participate in a press meeting were in attendance at the Twin City Chapter meeting of the Minnesota College Press Associa- tion at Hamline University on Nor vember 16. Fourteen Auggie newsmen heard a discussion of the various college pa- per’s by Fred Noer who is in charge of judging the college newspapers for the Collegiate Press. Mr. Nocr remarked, “Your new type ‘Echo’ is a great improvement over past is- sues, but there is still room for im- provement." A business meeting followed the discussion with the main topic dwell- ing on the possibilities of college news broadcasts again this year. MINNEAPOLIS, MINN., THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 35 Years At Professor A. Hello ml Present Pageant At Christmas Party With Christmas just a few works away, plans are being made for ‘i Christmas Party for the entire stu- dent body on Wednesday, Doceinln-r 20. The Student’s Society thi- sponsor of the par ,. The chairmi-n of the various committees are as fulr lows: Evelyn Lovaas, Program; Inez Hinricks, Decorations; Mildred ()u- do], Refreshments; Ingvald Rossing, Clean-up; and Synnove Stcnbcrg, Social Director. The party will begin with a ban- quet in the dining hall at Memorial Hall. After the banquet has been finished, the students will gather in the chapel for the pageant to be prt» sented by the Augsburg Choir. I’rof. Opseth, who is in charge of ihu pageant, states that Rev. Alfred Han- son will be in charge of the dramatic part of the program. Later in the evening everyone will go to the gym where there will lie 3 large (Thu-ist- mas Tree. The group will follow 1hr old Scandinavian custom of walking around the Christmas Tree singian Christmas Carols. The singing is in he led by Prof. ll. N. Hrnllricksnn is Station WMIN will grant linn- (Ill the air. liul the llillBLlL‘ arr (’1 follow a type of giuup forum disem- sinus. The (late of the ili'hl iJi'liiltl' cast i> still indefinite. A short program was put on by n number of Ilamlinc arii t , and thi- meeting adjouran with l'l'fl't‘silr ments. The next meeting of the chain“ will be on December 7 at Macalith-l Colnge. The I, R. C. held its meeting In room ‘23 of the main building on No— vember 23 at 8:00 RM. The speaker “as Mr. Andrew Johnson, the Danish \'ice~Consul, His topic was “The Northern Countries in European Diplomacy." By the “Northern Countries," Mr. Johnson said he meant Finland, Sweden. Norway, Denmark, and llceland. The present conflict in Europe is placing stress on these lNorrhern Countries. it was stated. ' He gave the main cause of can- (‘LX‘Yl to each of the countries, except ,lceland, which he said didn't have :uch a big place in the Northern Countries' diplomacy. Mr. Johnson stated that Sweden! ‘has two big worries. It's first and largest is the knowledge that Ger- ’many wants access to Sweden's ore Danish Vice Counsel Johnson Featured By lntcrnat'i Rel. Club in is mines and might use force them. The other concern from Russia, If Russia should capture Finland. she would probably gt, an to Sweden, Hr madr the statement, that although Denmark is in a danger-nu: position because il l.‘ so near to Ger- many. it ‘ also a safe position. (Zer- man_\' wants Denmark's foodstuffs and will get them as long as Don- mark is treated all right. Denmark is hard to defend, he said, because of its dangerous borders on the Baltic and the North Seas. “The danger," said Mr. get Augsburg Choir To‘ NUMBER 4 Heiiand Resigns After Augsburg Professor Listed in Who's Who After 35 )‘t‘lll’a of wrun- ln Anus» ‘llurg. Prof. Aiiili'i'zis llclliiliil. who is ‘ihc head of the dopnmnunl ul‘ Nur- l l wt-gilin :mii tr-nrhrs No“ ill the Seminal . will will M thii Tmtnmi-m l'r‘ll r» at Ilw pro. .: whmu i-mi In sivvaking of Prof, Holland's rc- ,,-ilznntiiin. Dr. l‘hrisluuscn hn< mid, "'lt ix ilifiirult ll' uni iliiimsslllll‘ in llhuik of Prof. llrllzilnl ‘l'i‘lil’ilig'. l‘lihill‘ lu- l'i‘Slizlh {ruin his imsillni‘. as Professor ill Augsburg. n ix l-x-nll-nt in Ihu, \\'lln know him that ill‘ “ill rover i ll_\ hi» I‘t‘lll'k‘il from ilt'l|\'|' sri’rlrc i‘ui Ilir :I
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 30, 1939, Page 02
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
PAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic...
Show morePAGE TWO For THIS We Thank God Just how does this whole idea of Thanksgiv- ing apply directly to Augsburg? What can we be thankful for? One of the first thoughts that comes to our minds is freedom. Our professors are not bound by some. law to teach only this and no more. This freedom in academic pursuits is invaluable for without it there can be little real advance. Freedom of thought is truly a priceless heritage, A little deeper look into our situation reveals other reasons for thanksgiving. We should be continually thankful for the unceasing sacrifice of thousands of individuals that makes Augs- burg possible. To the pioneers that laid the foundation of our institution we owe a debt of gratitude. Are we appreciative of the service that Augs- burg alumlli are rendering? Let us take their collective example and resolve that we too, when we leave these halls. will be a force on the side of right against wrong. freedom against tyran- ny. and justice against injustice. We who are facing graduation and the clos» ini,v of our college career should be deeply grate- ful for a land which stands for freedom of action. In such a world we (ll'l’ what we make ourselves. We think that America has strayed from the original idea of thanksgiving. The Pilgrims set aside the day for the purpose of thanking God for His blessings Nowadays the deity is scarce— ly mentioned. Who then are we thanking? We certainly hope that the current joke “Franks. giving not Thanksgiving" is not taken seriously. Despite the abuses that the celebration suflers, is it not notable that the government as such has recognized the people's desire and set aside a day of Thanksgiving? This is just another thing to thank God for. “Blood Purge" Christ? On the surface it seems difficult to undorstan and why whole nations have yielded their libcrt s dictates of a few strong-willed men. As it has displayed itself these past few years. the authoritarian state has filled democratic peoples with horror. Intcllectually without morals. it has used immoral means to achieve its ends. Broken treaties, violation of the rights of peace-loving nations. do motion of individual libcrty. regintvntation of the ma - burning of books, exiling of scholars. cons rship of pr 5 and radio, and rigid con- trol of education in the interests of the state are but a fcw of the steps taken to establish an authoritarian state. To make the state “total,” to unify it. has been and still is its slogan. But it has done more than this. It has set up its own gods; it has ridiculed and rejected Christianity; it has ceaselessly sought to compel all those who worship Him who is higher than the state to cone form to its own cynical and irreligious standards. Still not satisfied it has persecuted minorities; it has pro- claimed racial theories that intelligent men have brand- ed a lie; it has decreed that truth when running counter to dictates of the state must be crushed to earth. Sub- scribing to that Jesuit tenet that the ends justify the means it has carried out its program by devising cruel punishments, building concentration camps, bait- ing innocent peoples, and making prolific use of “the blood purge." All in all, judging the authoritarian state by its outer aspects and the color of its internal thought, we have here represented a retrogression in the history of man‘s struggle for freedom and liberty of conscience as a way of life. Irving Heel. h ow AUGSBUR just around the corner . . . . AUGSBURG SPORTS: Basketball—Dec. ZgAugsburg vs. Alumni, at the Armory, 8 P. M. Dec. B—Augsburg vs. Harlem Globe Trotters. Armory. 8 P, M. Dec. Iii—Augsburg vs. Luther. Armory, 8 P. M, (Preliminary games start at ’1 P. M.) MUSIC: Concerts—Dec. l—Gladys Swart- hout—mezzo»soprano, Northrop Memorial Auditorium, 8:30. Dec. E—Rudolf Serkinvpianist, Northrop Auditorium, 8:30 PM. Dec, 18—Christmas candle-light service—choir concert, Trinity Lutheran (Rev. Conrad’s), 8:00 P. M. DEBATE: Dec. 17—Tournament at St, Cloud, PARTY: Dec. 207All-School Christmas Party. VACATION: Dec, 22—Jan. Christmas vacation, 3 Mr. Robert Belton, negro singer and lecturer will address the convo» cation audience Tuesday afternoon. Mr. Belton has recently returned from a five month engagement in Hawaii. The December 12 convocation will featurl- Mrs. Storlie, who is a mem- ber of the City Welfare Board and has been the Director of Adult Edu— cation in Minnesota. l Who ls This Man--Norborg ? Svcrre Norborg received his education at the University of Oslo and, at one time, was a stu- dent under Dr. 0. Hallesby, In 1 l l l 11927, Nurhorg was decorated by ‘the king of Norway for dis tinguished work in his field. i Lomirg to America in 1928, Norborg worked in a Jewish colo- ny in New York City for four years, receiving his M. A. in the interim. In 1135 he received his Ph.D. Augsburg was Norborg's next , stop and he taught here for two ‘ years, during 1936 and 1937. In t 1937 he also began teaching at the University of Minnesota. Since , 1938, he has been a full time teach» G ECHO NORBORG'S: The Fm How extremely fortunate we college people are to get on education with problems as many as the sands on shore, with horizons as wide as the history of human learning. The fascination of it all. How unfortunate we are to learn so much that we get all passion of thought squeezed out of us by the time we get a B.A. We know a tremendous amount of “stud”. The pity of it all. How few collegians ever spend a night wide awake. trembling with ecstatic wonder at an Idea! How few is the number of those to whom something happens in our colleges and universities: The gripping, lifting. tantaliz- in agony and beauty of an Idea, 3 Truth. 3 Vision in connection with biology. chemistry, mathematics, history or literature! Happy the student who at least once or twice during his education was bitten by an Idea. On his graduation day he may receive his “paper” with a C average, yet, he is to be congratulated rather than the perfect “product” of a college who walks down to accept a Silmma Cum Lullde as proof of his good class-behavior. Only the graduate to whom his Summa is a trifling accident is really serving the Idea. The force of the idea is the true excelsior of a true education, without which any college education will remain four perfectly cozy. harmless, wasted years. I well know it is a paradox to link Force and Idea, yet I wonder if a great Idea is not something Very close to an external compul- sion which from above ourselves (so to speak) takes hold of our total being: Socrates. St. THURSDAY, NOVEMBER 30, 19719 of! an 7m... and Martin Niemoller. Living, flowing paradoxes inertia. For pru/carimral reasons I have just read Adolf Hitler”: “Mein Kampf". Admillzdly, a uritablr junala of emotions and strong words. Yet, three pages by that queer man I will never lnryet: Where he tell: 0/ the night when he enlerzd the “Alta Rnaenbad" in Herramtruue: “In the twilight a! a hall. demolished gas lamp [our young people were sitting at a table. . . . I, too, knew whirl then people felt; it was the longing for a 1mm movement I knew that for me this would mean it decision forever. where there would never be a 'turn back.’ For me it was not a temporary panic, but, dead earnest . . ." In 1919 five young men in a dimly lit room; by July 31, 1932, they polled 13,745,780 Votes (in a free election!), by September 1939 they are going to ruin together with other great nations. What a pitiful Idea. And still we Americans think we can con— quer The Force of an Idea by “talking, by flowery lectures, cartoons, jokes and selfish “liberty.” New: What place has Augsburg College in this modern drama’! As a college it is living monument to memory of generation: who had and [ought for an Idea: A Free Church in a Free Lutheranism. A Freedom to act and obey in His Service on the American Plains. Those men were poor, their circumstances were primitive, yet they knew the lifting, driving compulsion of an Idea. Students: You are atudenla—thlt means that whatever your field. this troubled world need leaders who are on fire with I positive Idea. Not a temporary game, but dead earnest. Students: You are young—never let securi- ty or position or Egyptian flesh-pots deter you from a life dedicated to the Idea. Students: You are Allgrbllrpi'ans—wher- ever you go on this globe, may the freedom and joy of a living Christian faith inspire you in dark days, lift you in lonely Weeks and carry you in your daily duties, Friends: Few are our abilities and poor is our service, sloppy is our will and much sin- ful darkness may engulf our life—as I know from my own life~yet, if The Force in our life is His Love and the Idea is His Gospel—— then we fight for The Only Cause which is Just think it over: in a world of 1 01' in the philosophy department of Paul. AuzuSlinev Thomas Aquinas. Martin never—lost. God-speed. Augsburgian Friends. irhnt school. Luther, Newton. Pascal. Pasteur. Einstein Svmg Noam)“, Th mb H k OK d _ _ _ u I mg aye Nearly twu~thirds of the vast army of students who read more than 850 college and university newspapers Menu; in mum-1, to nit- girl who Some of Hit" follows almost wept believe that their publications should not limit their edi- dares to wear mistlc-toe in her hair at the all-school Christmas party. a Qumran of on week: What young pup at Augsburg has dog louses'.’ See Dr. Nash for further information. v Professor Sveeggen is a man after any girl's heart. He is honest enough to admit that men are pugnacious. . Blik has been feeling terribly cheap this week; the price of lard has gone down five cents. .t Whoever put the quarantine sign on the lrmlt door at Bul'a‘ Roost cer- tainly had a morbid aenae of humor, bi'iney Mill's when they thought they n-onldn'i be able in go home for Thanksgiving. torial comment to campus problems, but should also take up matters of national and international importance. Section-by-section reports to the question, “Should college newspapers limit their editorial stands to cam- Prof. Posse must have an inferiori- pus problems, or should they discuss national and in- ”. complex, He was 1001,,“ for m. ternational questions also?" are, in percentages: chair set aside for unwanted men campus ntl. etc. the day he came over for coffee in New England 32 68 the newly furnished social room in Middle Atlantic 41 59 Old Main. East Central 34 66 u West Central 33 67 They are calling Lowell Formo. South 33 67 “Feet Foremost" these days. Far West 40 60 NATIONAL 36 64 0 Since the thundering herd doesn't seem to understand the sign “Please” ml the green, how about changing it to “MOO”! ing? Did you go on a hitch-hi If so read what your fellow American College students think about you: An overwhelming majority of the collegians—four king tour over Thanksgiv- Were You Grateful ? Petition God---Thank, Praise Him Too (Read Mary’s song of praise, Luke 1:46-54) “With most of God‘s children, prayer un- doubtedly constitutes their chief means of holding communion with their Lord. Thanks- giving occurs but seldom, and then in a low voice. The ringing of praise is perhaps un- known, “He who has not yet learned to give thanks has not. yet learned to pray. His prayer be- ccmes a frightened cry of distress, not the child's confidential speaking with its Father about its recurring needs. “Thanksgiving is the joyous expression of the fact that one has not only received the benefits of the Lord, but also seen them. And u ace what God has really given us, imparts new confidence. “But the singing of praise sounds even a higher note than that of thanksgiving. In thanksgiving I Im still circling Ibout myself, - zatwn Nole'Takln 1mm “God‘l Word For Today" when "m min uudlod in Norway. giving thanks for what God has done for me. In the singing of praise, on the other hand, I thank Him because He in Himself is good, because His mercy endureth forever, and, most of all, because He is so good that He sent His Son to suffer in our stead. “So bring your complaints to God and pour out your woes. yes, make supplicution and pray! He rejoices in you and hears you graciously for Chn‘st’s sake, “But thank Him also! “He waits for that. You make His heart glad, you honor Him by doing so. “But praise God also! Sing praises unto Him in your heart and with your lips. That is the best atmosphere in which your soul can breathe. “And your life lhlll bring quiet healing to the joyless hearts which you meet upon your way," by a. Hullubu. Hull-luv was Dr. Navbnrv'l taut-rm .. You can’t say the seminarians haven't got their hearts in the right places these days. I saw one of them draw two little red ones in the palm of his hand the other day. . One of our foygici- yolllly gentle- man jllat recently discovered that one class, which he thought was a three hour clan, met four “NICE (1 week. . Miss Storien still gets a whoop out of hearing students ask for “The Seven Who Were Hanged by Tol- stoi." : When Dr. Muhleman of Hamline University spoke at the A:' ‘ out: of every five—believe that laws against hitch-hiking should not be on the statute books. It is of interest to note that in those parts of the country Where cities are more widely scattered, and where travel is therefore more difficult, greater percentages of the students up» posed such laws. Nationally, these are the results: For banning hitch-hiking , Against banning , ,, ,, THE AUGSBURG ECHO Burnished in im EDITORIAL STAFF 20 per cent 80 per cent :ditor-ln-chtet Allocute Editor tum-m In the Associate Editor ditor. . . . . ,Luclus uuumr - . , . .Jrving Hoe]. Sanford Mickehon Writers . George Gundersoll. Synnuve Stenbarl ..alumn .. H Lundbul ye. one An arson. peel-l meeting, he told how Hitler and Dulu- dier were fishing. Dlladier was catch- ing gobs of fish on one side of the river and Hitler, on the other side, was catching none. Hitler called over and asked how Daludier could catch so many fish. To which Monsier Da- ladier replied, “The fish can open their mouths over here." . Mary n mil x-llewlx. M: Bert. anrie skolnm. Lucille Falk. Lel- or mom-n. urns Ulring, Roberl Krueler. Wanda Sever-Ion. uuriel Qumbeck. Barney s-genz. Elam Sever-non. Rum Mmpllnd. Kenneth Carbon. Luclux Heuuer. Gloria Burn- vedl. Robert Olson. . . . . . .,erlon Pnbat. BUSINESS STAFF Cleo-i: Bout-d Bull-nu! Man-[er . ...Gnnt ouch Circulation Manner Lnxvald Roam mum—uqu Forum . , N. c. Andaman ,P, It, swan-n Fltulty Advller. . . .. Publlc-flonl swam-er.
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 30, 1939, Page 03
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
THURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition...
Show moreTHURSDAY, NOVEMBER 30, 1939 T. C. Blegen - Guggenheim Fellow Writes On Norwegian Immigration An Augsburg graduate who has to no small extent stimulated historical interest and activity in Minnesota, particularly that of Norwegian- American immigration, is Dr. Theo- dore C. Blegen. His recognition and influence has been extended into the national sphere of historic afl'airs through his literary contributions and through his membership on commit» tees of professional organizations. Dr. Blegen, who was born in Min» neapolis in 1891. received his B.A. at Augsburg in 1910. In 1915 he re» wived his M.A. at the University of Minnesota, in 1925 his Ph.D., and St. Olaf conferred a L. H, D. upon him in 1935. While he attended Augs- burg, Dr. Blegen was very much in- terested in the musical organizations. He travelled around the Northwest singing with the well-known sex- tettes of 1909 and 1912. The culmination of many years progress, from teaching history in high school, at Hamlin-s University, and finally at the University of Min- nesota. was his appointment as super- intendent of the Minnesota Historical Society in 1931. Aside from his lec- tures at the University, Dr. Blegen has devoted most of his time to the society. He has acted as editor of the society's quarterly publication. the “Minnesota History." and has given its readers a notable and varied so» lies of books, pamphlets, and period- icals. Under his leadership this quar- terly has been placed, according to well-known American storians, “in the front rank of American historical periodicals ”. This publication has Jerry’s Cafe “Where Allyyics Eat Out" i Always Open Steak, Chicken, Ice Cream 2402 RIVERSIDE AVE ‘ SMITH DRUG SODAS » LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE Ava. Cleaners and Pressing Mullah Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry soren-on. Cumpus Agent Ge, 51w ‘ made available in America and for- eign libraries the results of research in Minnesota history. Some of Dr. Blegea‘s better known articles and books have been on the subjxt of Norwegian-American im- migration. This work is of particu- lar interest to him because of his Viking parentage, He has published one volume of “Norwegian Migration to America," and plans to complete the second volume in the near future. Much of the material for this book was gathered while he was in N01» way in 1928-29 as a fellow of the John Simon Guggenheim Founda- tions. Last July Dr. Blegen announced AUGSBURG ECHO Character Building Vital Necessity Urges Women's Dean “God firstw others second, I third." was the opening thought Miss Mot» _ tensen presented to the girls at the W. S. G. A. meeting on Thursday afternoon, November 22. Each girl received a Teacher‘ Placement Bureau blank, which lists ’ different characteristics that profes- sors of the college rate the applicant on when she applies for a teacher‘s position. Miss Mortensen took each of these topics, such as scholarship, dependability, and character, and dis- cussed them in relationship to the girls. She suggested that each girl rate herself on these points. She con- cluded her talk by reading Mabel Aasen’s poem, “One Day Lovelier." his resignation as superintendent and secretary of the Minnesota Historical Society. Under a fellowship awarded by the Norwegian-American Histor-i ical Association, he will devote thel coming year to research, editing. and writing in the field of American im- migration history. In the {all of 19401 he will assume full-time duties as, professor of American History at the] University of Minnesota, from whichl he now is on a leave of absence. Athletes Frolic At W.A.A. Party An informal party was given No- vember tenth by the W. A. A. in honor of the new prospective mem- bers of the club. About thirty girls attended the party and they spent the evening singing and participating in games or stunts. The W. A. A. «‘rved popcorn and carmeled apples to their guests. On November 21. the W. A. A. con- cluded its volley ball season by a tournament between the Blues and the Reds. The Blues won the tourna- ment by winning two of the three games. The Blue team was composed of Harriet Helleckson. Dagmar Dvo- rak, Mary Ann Eye. Dorothy Her- man, Ruth Hornpland, and Mildred Oudal. The w. A. A. is making plans to present a play sometime in Decem» ber. Adelaide Johnson is the chair- man of the committee which is select- ing the play. "MOE PHARMAC?7 . Prescriptions Accurately (Impounded l Drugs and Sundries A Ice Cream and Sodas 427 Cedar Ave. Main 9837 ,sion in Seattle. Washington. Plans are being made to send a Christmas box to the Seaman’s Mis- Hamline Prolessor Speaks To Science Society At the first meeting of both the new and old members of the ATISIO‘E-‘ lian Society on November 22, Dix, Muhleman of Ilainline Univer-ity was the speaker. Dr, Muhleman, who is professor of chemistry at Hamline, read a paper which he had previously read this summer before a history group in Boston. The title of his paper was, “The Versatility of Great Chemists." The Doctor stressed the fact that many great chemists excclled in other fields as well as chemistry. This fact he applied to out modern living by saying, “We too must be versatile to succeed.” The Christmas party for the meme bers of the Aristotelian Society will be held December 4. History Class inaugurates Mdvies The United States history class is inaugurating a new plan of having motion pictures in correlation with the study of certain periods of his- tory. The first reel. Territorial Expon- sion of the United States from 1783- 1353 was given nn Novonihei 2x. PRllnG The LUID mess, Inc.* one snx’rn avuu: sou-n1 Ilnnoapolil. flinnoaota QUALITY RUSS QUANBEC SHAPIRO BROS. DRY CLEANERS AND DYERS See SERVICE K, Campus Agent Lindskoog, The Florist Good [larval work a: pop-110' W“ 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. T. D.i C. J. Jensen Jewelry C0- Auun-iml nema- ol Elna Ind 3mm" In Wattage Mona. savour-n. and Jewelry. our-mesa Watch. Jewm’i Ind Clock Wu ZINTSMASTERS W 1 PHOTOGRAPHER ‘ For Class of 1940 ‘ Go 1 HOIEN’S I 320/. Cedar Avenue For Quality Meats AT LOWER PRICES MDupolt 1004 To MARKET PAGE THREE i Pak’n Awund Southtown with You Russian From what they tell us lhl‘l‘c ’- nn noun sunsnn in door this fall, but many of the door will be too dead in know about itioh lhe poor dears . . . Wu knnu- {rolling {male over the Minnesota u- ~ who hu.‘ hocn “pulled in" five times for reckless driving. Thc 1 Ho girl >hnulii l»: given n lug hand and whom ~- will email ihu mast. . . . In the days of tho pnsl. if n. W n gn-l u-nllung nutml'» doors in pajamas “e kncn shu \\ > uniting m .u-i‘ 4mm. but not if you watch those W. ' games on the gi‘C‘Oll at "lzrren" . Smile ul‘ Augsburg professors hni-u hull u tough innu. The to put brains into the students. and n mun lihu M ter comes along and tries tn Ruin-k them in going to remedy ihe situation next year—we hnnu. nu hum. mils during ihcir llw il Bllkslad . lull \ii' : in mm Sin-ch, ni-c mm,» "hcrlx": that Mr n-umcn throw in our inns. . . You ,nn-hnp. lily-m": Ilium! mm): of thc "Three Little lehrs‘~-hlu'r yml’ ll'rll 1hr [in-I m- hmrd nf rhlm, lhcy h'icd ru swim "Haul/ll n limnmn h in»: nI.-, hni lhry couldn't make it, i i If it hasn't Iircn your] {Jim in ,i mil ax n illimu-npn'is [who will Hockey gnmc, Hm: i'i'rlulnly n .I in own if you don't srr one soon. (‘hmg Johnson uml lllV ir-clnell ploy lhc hisrm yunll' m lhr Ii'ugm. Tlm/ are led by Um! high—scoring "Allin/iv." vimmus ()u-ur Hanson. who played football Mr gnnil ..l.I summon). in about “. " . . . You Iowa's in 0'11 .llulll should In, ' um. Ill”! I HlllHl Hll n.» muslin, on my nnmmi ulilc to cm u all qllitr a "sum: lmxnl ..-,.»~ newly rm hrd lolmyc.‘ uni .. bull «in. ruini-m’shmy. . . . We are of the opinion that illlisl L'I'llllt" illi‘ llll||ll’ :il’it-i l1 o’clock. or unui-sc we had bum». imnl \H- llull'i nnnn scholastic grades. \Ye (lull'l liku the way lln-n- --.\nv.u ‘ . gies" clique together. Dan Elmer, Augsbul‘g's popular fonllvlill i-iilil'll, \\.l~ ivll‘eli-il :\ llzilnlwlni‘ >um by a Certain large tobacco company if lhq i-uulil u-i- ills l\l|lll nl‘ twin many and picture in one of their tuliat‘c'n :Hth‘l‘il$«'i|\«'l\l<. lml [inn llnln': even consider the olTers. A bushel of tliml- i'illlhvlls k'rililr Allilm‘ lrlt'i‘lltlh for your conservative decision. Dan. . . , We run! 3 lot of llil- \\t'\i(‘l“ {will these days, but most of us neglect our own from. \\‘lnil “t‘ Ill‘t'll milsl. i< n five ‘mile hike everyday or a facsimile, . . . \\‘lm >‘dlkl illili ilil‘ nl""ll|)“'\” don‘t like those multi-kolored. knee-length
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 30, 1939
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 07
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 22de November, 1939 missions gjæld pea en nogenlunde kort tid, og paa en saa ubemerket maatc. at det ikke skal gri pe forstyrrende ind i arbeidet for pt skaffe tilveic det som trænges til missionens drift? At vi skulde ønske at se' gjælden avkastet,...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 22de November, 1939 missions gjæld pea en nogenlunde kort tid, og paa en saa ubemerket maatc. at det ikke skal gri pe forstyrrende ind i arbeidet for pt skaffe tilveic det som trænges til missionens drift? At vi skulde ønske at se' gjælden avkastet, der om er vi nok alle enige. Vi har båret paa den længe nok. Vi har ogsaa i flere aar prøvd at re ducere den, men med litet resultat. Det maal vore årsmøter har anbefalet for indsamling til hed ningemissionen var altid bare en liten smule over det som maa til for at drive arbeidet ialfald snu nogenlunde tilfredsstillende. Og arbeidet vokser fra år til aar, noget som alle virkelig tænkende missionsvenner dog maa glæde sig over. Jeg tror jeg har fundet en vei, og det kom saa sterkt over mig. at jeg syntes at det var som jeg hørte røsten: “Og nu, hvad bier du efter?" Det te gjælder ikke bare mig; jeg kjender mig viss paa. at det gjælder mange — mange nok til at gjælden kunde avkastes i al stilhet og på for holdsvis kort tid — bare vi ikke bier til det biir Ialfald vil ikke jeg ha det paa min samvittig- het, at jeg har biet længere med at nævne hvor- ledes jeg tror det hele kan gjøres. Men først no gen faa ord om gjælden og hvorledes vi kom ind Hvorledes kom vi i gjæld? Vort arbeide pan Madagaskar har vi hat siden før Den Lutherske Frikirke blev dannet. Det skred raskt frem, under tildels betydelige ofre her hjemme, men under endnu meget sværere ofre paa missionsmarken. Der maatte stiftes gjæld nu og da; men den blev betalt. Saa kom 1913 beslutningfen om at optø mis sionsarbejde i Kina. Der.Var dem iblandt os — og nedskriveren herav varøen av dem — som var ræd for, at det vilde bli Meget vanskelig at faa oparbejdet missionsinteressen til det punkt, at arbeidet paa to marker kunde drives forsvarlig. Vi visste jo, at vi endnu var langt fra forsvarlig at understøtte arbeidet paa den ene mark vi Men det er sandt, at med de stigende krav steg også interessen. Hertil kom at ger kom “gode tider”, skjønt økningen av missionsbidragene ikke holdt skridt med den økonomiske utvikling. Dog, vi kom betydelig over §40,000 i aarlige ind tægter, og fremtiden saa nogenlunde lys ut. Så kom sammenbruddet i 1929. At de som hadde med missionens ledelse at gjøre ikke tan keløst hadde utvidet arbeidet, turde bl. a. være klart av den omstændighet, at der da var ikke mindre end tre aar, siden vi hadde sendt ut no gen ny missionær. Men utviklingen paa mis sionsmarkene hadde gjort glædelige fremskridt og det hadde lykkedes at faa utdannet og ansat et betydelig antal indfødte arbeidere. Det er jo ogsaa disse sent menneskelig talt man føre arbei det fremove/ til fuld modenhet. Det financielle tilbakeslag kom saa uventet og saa voldsomt, at det var umulig at reducere hur tig nok og radikalt nok til at kunne undgua gjæld. Reduktionen blev voldsom nok som det var. Vore missionærer kunde vi ikke lirte i stikken, og saa maatte der reduceres på den indfødte arbeider- stvrke, på bygning av nye smaakirker, paa sko learbeidet, osv. Men al denne reduktion dækket ikke den vpldsomme nedgang herhjemme, en ned gang som reducerte indtægten- næsten til bun det halve av hvad de hadde været etjtar uar i for- Kalde missionærerne hjem V Ja vel, men mis sionsarbejdet da? Hadde vi ikke et ansvar for det? Og desuten vilde det ta betydelig over el ears løn bare til billetter for hjemreisen! Og vi håbet jo, at der snart skulde komme- un foran dring til det bedre. Der er imidlertid en lysside ogsaa ved det sum ellers danner et saa mørkt billede. I)et kan idag sies med noksaa stor sikkerhet, at hvis ikke mis- rionsstyret dengang hadde reddet situationen, selv om det maatte ske ved at gå i betydelig gjæld. saa tør det være at vi idag ikke hadde hat Set missionsarbejde, solfald ikke- paa begge mur- Og der er neppe nogen tænkende kristen og varm missionsven iblandt os. som ikke- idag tak- ker Gud for. at han Ilur forundt os at faa beholde arbeidet både- paa Madagaskar og i Kina — til trods for den trykkende gjæld. (Mere-,) \ ------------------- En ny kirke for Kweiteh Da menigheten i Kweiteh. Kina, holdt sit aars: møte i -januar dette aur blev det besluttet at tin- mode Kvindenes Missionsforbund om at hjælpe den med at bygge en ny kirke. Spovsmualet om en ny kirke har været under behandling i læn gere tid. Den nuværende kii*v i Kweiteh blev bygget i 1918. Siden den tid bur arbeidet vokset betyde lig og forandringer er blit nødvendige. Kirken er bygget like ved byens hovedgate med langsi den vendt mot gaten. Der er en del vinduer pua denne side av kirken, men disse kan ikke aapnes paa grund av støi fru gaten. Dette gjør luften inde i kirken uutholdelig i den varme tid. Ute paa gaten er der en ustanselig trafik. Det er au tomobiler av forskjellig slags som tuter sine horn. Der er oksevogner og hestevogner som langsomt ramler avsted over ujevne gatestener. Og saa der knirkende trillebør som kan høres flere kvarta ler. Al denne støi, ikke at tale om de højrøstede kjørere og de mange gaaende gjør det ofte van skelig for taleren i kirken endog at hore sin egen
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 10
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 J GJØR DE GODE NYHETER KJENDT! Gjestene kat don og hustr lig imlhuld k mule bekt-r j utbredt pau . træffer sig ni unge melines! kirke avdeling gruppe unge se-nlig kriøtei for at utbrvd Hvnrdan hi at presten i
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 J GJØR DE GODE NYHETER KJENDT! Gjestene kat don og hustr lig imlhuld k mule bekt-r j utbredt pau . træffer sig ni unge melines! kirke avdeling gruppe unge se-nlig kriøtei for at utbrvd Hvnrdan hi at presten i < modli-mmc -r, , holde oig und Hvormangv vakt op vert a Hvormangv r llar tli- liøt Han opmun- rbe-i dv. D en ne l ur ment burde bære sig selv finansielt saavelsom i andre hæsccnder. Publishing huset var set på som et slags nødv endig ond e. Hermed tænkes ikke pau alle av vort folk. Jeg er mere taknemlig end jeg kan si til samme av vore prester og an dre som gjør sig umak med at faa utbredt vore høker og blader og hjælpe os paa andre maater. Donne forretning vildo tor længe siden været død og bograven uten dem. Dette forhold, at vor publishing forretning er naget som bare kan "ttrales" maa dot bli forandring paa om et skal gjort* fremskridt. Et nyt syn paa vor gjerning og plads maa komme i vort folks sind saavelsom til os aom arbeider her. Vi har en mission at gjøre. Vi skal utbredc evangeliet. Og vor tjeneste skulde ikke alene række- nogen faa, men alt vort kirkefolk. Vi skulde være istand til at komme i forbindelse mod hele vort folk og ikke bare nogen faa. Utbredelsen av evangeliet gjennem vort publishing hua ved hjælp av vore blader og bøker maa gå fremover! Og hver av os maa slutte med at tænke fornemlig i ret ning av erodtkjøp. Vi burde hellere ha det missionerende sindelag aom driver til ban og opofreloe. INTRODUCING.... ■ virkelig blit i dette hjem? ya og «yrke? an trængte til Mr. Orin Pederson, designer for the Lutheran Free Church Publishing Company. Mr. Pederson, son of Rev. J. A . Pederson, has done much illustrating for the Friend møgazine, trims windows and paints posters far Minne apolis business concerns, and is now on the teaching ataff at the Walker Art Gallery. "V Somo of you noticed that the cover design for “Christ mas Echoes'* was made by this new member of our staff. We have-granted Mr. Pedersen office space in our build ing. In return he is available for art suggestians'and de- signing work. He alao does our poster and window-trim- ming work. It ia a pleasure to announce Mr. Pederson's connection with the publishing house. We believe he ia going to make a valuable- contribution to our work and service. A. B. BatAlden. Mgr. I-uthcran Free Church Puble Co, TIL re gninge r sinde støde- Friend og le Lutheran r disse ikke n organisa- ose hvilken rganisations II faar ordrer fra nogen uten at organisationen er nævnt, og on anden person av samme organisation j betaler rogningen uten at gi oa den nødvendige op lysning, kan det være, at vi må lete i timevis for at finde ut hvordan et «kal faa greie paa en eneste "Invoices” eller memorandum, hvor det er angit hvad som er kjept, sendes ut efter at hver order er vkspedert. Mon “statements" dækker bare den for løpne maaneda forretning, sammen med tidligere Antydninger for juleindkjap. “Peng Fu", en bak som forteller livsførselen til præsidenten av den luthersko kirke i Kina, kan nu kages i smakfull ut styr for 50 cents. Saa har pastor Clarence J. Carl- i son oversat en Hallesby bok igjen — Retigioua or Chrialian — . Den koster en dollar. Og den sidste bolt er andagtsbok for hver dag av Ludvig Hope, "I'M Kingdom Come". Den ogsaa sælges for en dolifr. — Gi boker og blader mod kristelig indhold til jel. A. B . Batjclden. 1—i—nr
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 14
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Onsdag, 22de November, 1939 CHRISTMAS ECHOES • længe siden færdig. Vakkert utstyr og iteressant indhold. 25 cents. Kjøp bfikcr med kristelig indhold til jul!
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 08
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 22de November, 1939 F olke bladet Des Lntherilce Frikirkas organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. Cti. 264 Cedar Avenue, Mlnnaapolio, Minn. U. C. CASPERSXN r.d .klor Nr. 24 22db November, 1939 S9de aarg. NOTER "Chr"« relskrerne anerkjeiulelse i dette num-...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 22de November, 1939 F olke bladet Des Lntherilce Frikirkas organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. Cti. 264 Cedar Avenue, Mlnnaapolio, Minn. U. C. CASPERSXN r.d .klor Nr. 24 22db November, 1939 S9de aarg. NOTER "Chr"« relskrerne anerkjeiulelse i dette num- mer av Kvindenes Mission«forbund« arbeide for vort Church Extension Fund vil bli læst med in teresse av alle. Selv om det vel er saa at det ikke ir bare ved hjælp av vore befjærede og bevingede vakre smaavæsener (hønsene) at Forbundet sam let dette, da fondet ogsaa har hat andre kilder, er det allikevel underlig al tænke >>å hvordan de "mange bække små" i dotte tilfælde virkelig er blit til en stor “aa". Det gir os en lekse om ut det er de smaa ting det kommer an pan i det lange løp. Et “skipper- tak" kan være bra nok i sin tid og paa sit sted; men det er det jevne, stadige stræv som monner. Det var engang en underlig person, som saa an derledes på tingene end vi kortsynte menneske barn gjor. som la merke til en enkes ubetydelige gave i vn tempelkiate: en gave som beløp sig til ru tredjedels cent i vore- penger. Hendes navn pranger ikke på de “store bidragsyderes” liste; allikevel staar det vist øverst noget steds paa en anden og gildere liste. Mange bortigjennem vore menigheter av dem "som litet formaar" har været med at yde. til vort Church Extension Fund, opmuntret og tilskyndet dertil ved Kvindenes Missionsforbunds ihærdige påmindelser og stræv med at faa de smaa gaver sammen. , Maa den gode gjerning kortsætte! Det er#til syvende og sidst offersindet som er den sterke drivkraft i Guds rikes gang utover jorden. Vi takker for eig glæder os over de store gaver. Gud velsigner ogsaa dem. Men netop her skal vi mindes at det er en særlig signing over de smaa ydelser som er et virkelig offer. Snar ri laler om kirkebygging og saadant her hjemme og nødvendigheten for det. saa bedes læ seren også tænke paa missionær Arthur Olsons korte artikel i bladet idag, om at de trænger seks hundre dollars til ny kirke i Kveiteh. Det er vist ganske sikkert at nu vil 25 og 50 center, eller 5 og 10 center komme fra de mange til Lutheran Board of Missions kontoret i Minneapolis, saa vore kinesiske brødre og søstre kan faa samles på et sted hvor ikke overdreven stør fra nogen hensynsløs gatetrafik skal hindre ordets virkning hos tilhørerne. Det skulde være en let sak at faa dej ting i orden. e Aste holder de paa at ødelægge for hinanden derborte i Europa igjen. Millioner dollars gaar tilspilde dagstøt. Hvad kunde ikke det som et eneste krigsskib koster gjøre paa missionsmar ken herhjemme og missionsmarken derute, til menneskenes velfærd? Til kirkebygging, til or- dets utbredelse, til klær og mat for nakne og Hint er den kolde og "kloke" verdsligvisdoms følger; dette er det foragtede evangeliums frugt. Skulde det være saa vanskelig at vælge? Skal menneskene aldrig lære? Eller har ikke vi krist- ne talt høit nok endnu? Har vi kanske været for feige i vort forsvar og vor kamp for sandheten? “Naar han (djævelen) taler løgn .taler han av sit eget; for han er en løgner og løgnens fader.” Kanske vi ikke har agtet nok på disse ord av Frelseren ? At det er et løgnens blændverk saa meget av det som verdens institutioner og syste- mer er sammensat av? Et forvitret væv av løgn som især i krisetider åpenbarer sin falskhet? "Siger jeg eder sandheten, hvorfor tror I mig da*ikke?" sa sandhetens mund. Al jordklodens forvirring idag — som i svundne dager — kom mer av at han ikke er trodd han som talte sand heten fra Gud. Staar det klart for os? Det er glædelig at se at det er en del læsere som føler sig opfordret til at gi en av vore indremis- sionsarbeidere som nylig er gaat ind til hvilen, pastor Elias Pedersen, den omtale de gjør i de artikler som idag trykkes her i bladet. Pastor Pedersen fik ikke megen virak strødd paa sin vei i levende live; allikevel viser dette at hans ar- beide var paaagtet og værdsat. Det som således skrives er ogsaa en tribut til den gjerning og den part av vort fællesarbeide som han vidde saa me get av sit liv til. Maa ogsaa disse artikler bidra sit til at fremme interesse for den sak som paa denne indirekte maate bringes i forgrunden. Fa stor Pedersen var i første mon en handlingens mand. Han var også en ordets mand, begavet som han var med en eiendommelig forkynderevne som i sin hverdagslige dragt allikevel eiet en sær skilt tiltrækning, ukunstlet, naturlig og kraftig. MED NOYMbWÉR BLADMAANQ)D(E OTE! I december og derefter må den regulære pris gjælde; men til enden av november faaes Folke bladet for nye abonnenter for 75 cents for et helt sdR Folkebladet ralfald en eller to nye læsere. Du vil nok finde dem i din kreds av kjendte og venner. Du gjør både disse og bladet og vort kirkearbejde en tjeneste derved. ... Nu er det bare en uke igjen av november. Bruk tiden!
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 15
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 06
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer 366 FOLKr.BLADET, ONSDAG, 22DE XOVEMliZR, 13JJ Hana kr. -l -.-s grund var helt paa Kristus grundet, Han vidned klart om det han trodde paa. Og med Guds folk' han salig stod korbundet, Paa »kokbænk vi længe sammen val. Og Frelsen* værk vi daglig "trane-bar ", Vi nist ham saa...
Show moreDjVu hidden text layer 366 FOLKr.BLADET, ONSDAG, 22DE XOVEMliZR, 13JJ Hana kr. -l -.-s grund var helt paa Kristus grundet, Han vidned klart om det han trodde paa. Og med Guds folk' han salig stod korbundet, Paa »kokbænk vi længe sammen val. Og Frelsen* værk vi daglig "trane-bar ", Vi nist ham saa med smil i kirkesedo, Det blev dot statu haaneltak hor paa jord. Hvor oku- vi nam motte straaleglad. Pastor Elias Pedersen "Vi gaar ind til hvilen, vi som er komne til Tillat mig nt si nogen ord i tilknytning til, hvad der allerede er sagt om avdøde pastor Pe dersen i Folkebladet. Pedersen kom til Brandon, Minn., hvor han blev gift med Lovise Stuberg. en datter av Peter Stuberg. Brandon, Minn. De bodde en tid i Du- luth, Minn.. hvor hans hustru døde. De hadde en son, som fik et godt hjem hos bedsteforældrene i Brandon. Men ogsaa gutten døde i 7 aaøs alde ren. Jeg var da prest i Chippewa menighet o» fik være Pedersen til litt hjælp og trøst. Ved den tid hadde Pedersen frekventert Augsburg nogen aar. • I begyndelsen av 90-aarene var der en ikke li ten vækkelse også i Chippewja menighet. Blandt dem som kom til liv i Gud var ogsaa Elias Peder- sen og John Hanson. Finger Foslien, Kolben Larsen, Ole Sæterli og Ole Moxness var flittige til at holde irpbvggelser rundt om i husene. I juleferiene kunde studentene tildels komme hjem og var da med paa opbyggelsene. og eso gik det ofte noksaa livlig til. Engang vi gik til et sådant møte sa Pødersen : "Heveid skal vi rive farisæerfillene av nogen." "Ja om Gud vil la det lykkes," var svaret. Pe dersen kunde være djærv uten dog at være helt hensynslos. Han vilde noget. Og om han under tiden gik som det syntes "forvidt”, så kunde det taales. da det gjaldt at rive sjæle som brande av ilden. Det var et direjcte vidnesbyrd om synd og naade, %lens jeg var i New London indbød vi ham til at holde møter i Nordland. Han kom og avla kraftige vidnesbyrd. Jeg besøkte Pedersen i Fergus Falls en dag før han døde, læste Joh. 14, 1-6, og bad med ham. Han forstod godt at det var snart slut, men kun de ikke tale noget videre. Saa faar du ha tak for samværet, broder. Velsignet være dit minde! E. M. Hanson. Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Soar* of Missions “Og nu, hvad bier du efter?” Andreas Helland Her om dagen sat jeg og tænkte paa en viss sak som så ofte har optat mit sind uten at det h"r lykkedes at finde en tilfredsstillende løsning. Og saa blev det bare med utsættelser. Så kom pludselig dette ord som lægmanden Ananias talte til den lærde, men nu blinde skriftlærde, Saulus: "Og nu, hvad bier du efter?" (Ap. gj. ?, 22.) Saulus hadde sat ut fra Jerusa- lem for at forfølge Jesu venner. Nu var han blit legemlig blind, et symbol på hans åndelige blindhet, men også paa hans avmagt i kampen mot Herren. Og saa kom en Jesu ven til ham, sendt av Mesteren selv. Det var underlige ord denne Jesu ven hadde at si til ham: "Du skal kjende Guds vilje og se den retfærdige og høre røsten av hans mund; for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har set og Saulus maa være blit lamslåt av undren over disse ord. Det var alt saa nyt og saa stort. Men Ananias, som hadde tiltalt forfølgeren som “bror", han som selv var en av de forfulgte, han vækker ham op med de ord: “Og nu, hvad bier du efter? Stå op og la dig døpe og få avtvættet dine synder, idet du påkalder hans navn!" Detersomomhanvilsi:Nuerdetikketidtil at drømme længer; tiden er kommet til at handle. Og Saulus — den av Gud utkårede hedninge- apostel Paulus — adlød opfordringen og skred til handling. m8i kommer jeg ikke nu ganske bort fra det jeg begyndte med? Ikke saa helt. Det spørsmål som beskjæftiget mine tanker her om dagen — og som så ofte har beskjæftiget mig — var det- te: Hvorledes kan vi faa avkastet vor hedninge
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 09
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 REFLEKTIONER Først to spørsmaal til besvarelse': 1. Hvorledes kan det forsvares at somme statskirkeprester i Norge er frimurere? Svar: Det eneste “forsvar" må helst bestå i at de skandinaviske losjer kræver kristen bekjcn- delse av...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 REFLEKTIONER Først to spørsmaal til besvarelse': 1. Hvorledes kan det forsvares at somme statskirkeprester i Norge er frimurere? Svar: Det eneste “forsvar" må helst bestå i at de skandinaviske losjer kræver kristen bekjcn- delse av sine medlemmer. Det kan vel ogsaa tale i formildende omstændigheter i missionær Skrefs- ruds tilfælde, som for en tid var frimurer. For dette blev han ubarmhjertig kritisert i Danmark. Resultatet av dette blev at Skrefsrud måtte bøje 2. Har norsk-lutherske prester i Amerika ad- gang til at forrette gudstjeneste i Norge når de er der paa besøk? Svar: Ja. Ifølge Hanssons “Norsk Kirkerett" (1935) har nævnte prester ret til at forrette gudstjeneste med altergang og barnedåb. Dette sker med tillatelse av stedets prest uten kirkede partementets bestemmelse. Præsident Butler ved Columbia U. har nylig skrevet en artikel: “Toward the Federal World". I denne artikel er Butler talsmand for forening av alle verdens stater, nationer og racer. Tan ken er jo ikke ny, forsåvidt som Saint Simon i det 18de aarhundre arbeidet for Europas forene de stater. Saa ogsaa tilfælde med Eduard. Benes, fhv. præsident av Czechoslovakia. Butler mener at denne forening må hvile paa moral og kultur. Men moral og kultur er relative begreper i denne forvirringens tid. Så vi har ret til at spørre: Hvad slags moral? Og hvad slags kultur? I redaktionsartiklen i sidste Folkebladet (nr. 36) omtales Dr. Reusa foreentog om den kristelige frihet. De Luther-lærde er Du engang “experts" i at forklare frigjørelsen fra lovens forbandelse, menfrigjørelse fra syndens magt har de aldrig liat nogen lyst paa at forklare. Deres “Utopia" er vel helst en salig død. Den anden og tredje bøn i Fadervoret skal vel helst bare læses (recite) pent, uten at be disse bønner. Imidlertid bestem- mes samvittigheten av tysk "selbstvertrauen" og engelsk “glory". Og så var det Præsident Roosevelts sjælesør ger som bad for den engelske konges tiender i of- fentlig gudstjeneste. Fire studenter i New York har henvendt sig til denne prest og spurt ham hvad han egentlig mente. Svaret var dette at han bad helst for kongens “spiritual enemies". Ja, men da mente studenterne, at dét var kanske likesaa nødvendig at be for Hitlers åndelige fiender. Her ser vi altså hvad krigsgalskapen kan føre til endog inden episkopalkirkens lune vægge i demokratiets Amerika i fredstid. Argus Guds kald til os nu En opfordring til Norges kristne, som kun Eivind Berggrav og O. Hallesby har sendt tit følgende: Vi som gjemiemlevet den forrige verdenskri- gen mindes de skadevirkninger som den mulde i vort folk. Vi stod ikke foroeredt den «ang og vi stod ikke samlet overfor de farer og de onder som krigsatmusfoeren forte med sig. Mange av os blev den gang tst av mal.strpmmun og av psyker- sen. Alle som kjender sit ansvar for Guri vil vatre klar over at vi i den tid som nu venter us maa hjælpe hverandre og hjælpe vort folk til at vatre pna vakt. Nervøsitet, panik og angst har sin bed ste næring i kravsomhet og optal bekymring. Omtanke overfor de andre og frimodig ovvrgit- het til Gud skaper handledygtig tillid og ro. lut os styrke hverandres tro og aldrig okv hveran dres angst. Vore handlinger til daglig skal være vor be- kjendelse til Kristus. Vaak og bed, sau ikke verdslig vindesyke og uro faar mugt over os. La os være lovlydige borgere som bærer ansvaret summen med vore styresmænd og ikke gjpr det vanskelig for dem ved utidig kritik eller ved for søk paa at komme unda personlige ofre. Ut ns være villig til en øjeblikkelig omlægning av vore vaner og vor levestandard og ikke klage over hvad vi maa undvære. La os hjælpe til at hulde, arbeidslivet oppe. La »I kristelig virksomhet fortsætte og avlys ikke slikt som ikke nødvendig maa falde bort. Husk ogsaa missionen i disse ti- der, da dens liv vil avhænge i særlig grad av at vi er trofaste. Vi maa være klar over at verdens nød er ver nød og at ingen kan dra sig undu med ansvaret, forpligtelsens- og ofrene ogsaa for den hele menneskehet. Ansvaret ved at være neutral negtcr os at indta en dommerstilling. Troen og bønnen tar ikke parti, men er solidarisk med alle lidende og kjæmpende 6g vildfarende. Ingen kan ta Gud til indtægt for sig, heller ikke vi. Men vor tak til Gud som har holdt sin haand over Norge og Norden gir os frimodighet til at be for land og folk. Hold ogsaa oppe alle personlige Laand med brødre i de krigførende lund, eipbor ikke med bønnen om en fred i Kristi forsonende retfærds aand, saa at den dom som maa gua over verden kan bli en lidelsens gjennemgang i il frel se og nyt liv. — Eivi nd Berggra v. O. Hallcsby. KRISTELIG FOLKEKALENDER er snart færdig fra Lutheran Free Church PM. Co., 264 Cedar Ave., Minneapolis. Al - manak og fine læsestykker. 25 cents. Skidde ikke kristne folk gi bøker med kri stelig budskap til jtd?
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 13
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 gyndte at betale gjæld og levet et lykkeligt og sa ligt kristenliv. Han hadde faa baktalere. Prester og kirkefolk holdt av Tabernakelpresten. Norskerne skattet ham høit. Endog gamle Prof. S. saaes der. En 20 min. deklamation huet...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 gyndte at betale gjæld og levet et lykkeligt og sa ligt kristenliv. Han hadde faa baktalere. Prester og kirkefolk holdt av Tabernakelpresten. Norskerne skattet ham høit. Endog gamle Prof. S. saaes der. En 20 min. deklamation huet ham ikke. Han tok prestens fulde præketime. Han sang ofte alene. Altid til Herrens pris. måtte iblandt ha nye åndelige sange. Om døde talere sa han engang: “Det tar inte tvo vekor før kreaturer slutter at gaa till er uptørka kjælla." Meget kunde berettes. Vi gav op en festmiddag for at bivåne hans jordefærd. Nu hviler han ved sin fromme hustrus side. Vi signer Skogsberghs minde med tak til Gud. G. O. Oudal. Saatid Og høsttid De som snar med grant, skal hoste med fryde- s an g. Salm. 126, 5. Jeg vet ikke hvor mange av tidens saamænd der er idag som "sår med gråt". Jeg vet sol fald, at ovennæ vnte ord leder til selvprøvelse. Graaten under vort saa-arbeidc kan saa snart bli borte. Arbeidet for Gud biir bare en pligt. Den ytre ramme for vort arbeide sørger vi for at ha lorden. Imens glir omsorgen for sjælene ut av hjertene. Vi staar igjen i travel virksomhet uten — grant. Og slik kan det gaa som et maskineri. Efter en slik saatid uten gruat, vil der neppe føl- ge en høst med frydesang. En maa spørre: Er vi glidd ind i den stilling som beskrives i Aab. 2, 2-4 V Jeg vet om dine gjeminger og dit teal mod, og at du ikke kan tåle det onde, og du har prøvet dem som sier at de er apostler og ikke er det, og du har fundet at de er løgnere; og du har tålmod og har hat meget at bære for mit navns skyld, og du er ikke blit træt, menjstg har imot dig, at du hat forlatt.din første kjsrlighrt. Det ytre var i orden, men hjertelivet hadde kommet ut av lag. Jesus sier, at en sådan sjæl maa omvende sig. Skal vi saa med graat er to ting nødvendig: 1. Vort hjerteliv med Jesus maa være i orden. Ingen ytre former kan opveie det. Derfor må intet opta den plads i hjertet som alene tilkom- mer Jesus. Han må altid være hjertets A og 0. Da vil den første kjærlighet stadig: få ny tilfør- sélT Bevar dit hjerte fremfor alt det som beva res i ti fra det utgår livet. Ordspr. 4, 25. Ut fra dette hjerteliv med Jesus vil ogsaa det rette sind og syn komme tilsyne under vort så- arbeide for ham. 2. Del rette syn paa sjælene. Jesu eget syn går ind i os, og vi ser folket og ynkes over dem, fordi de er ilde medfarne og forkomne. Matt. 9, 36. Og vi må — lik Jfcsus — si dem sandheten om liv og død. Da vil vi arbeide under større an svar, og pligten forsvinder under Kristi kjærlig- hetsfrygt. Vi arbeider i tale og handling fordi vi er frelste. Vi ønsker ogsaa med vore bønner ut hente inis de blodkjøpte sjæle som alle er bestemt for himmelen. Moses, Jeremias, Daniel og Paultis var alle mænd som snadde med grnat. Derfor kan vi gaa ut fra at de vil faa en lovaungshøst. Mangen far og nror idag graatur og bur for sine barn, men taaresteden synes ikke at vokse. Men husk! De kommer hjem med fryderop, bærende sine kornbaund. Taaresæden har all.sun båret frugt. Kun du i aanden se det syn? Og dig selv? Løftet -staar fast. Derfor er der ingen grund til modløsbet. Hovedsaken er at vi biir bevaret i det rette forhold til Gud og sjælene. Men du som “sanr i kjødet" vil høste fordær velse av kjødet. Derfor, vend om til Gud og be gynd som en suumund i Guds rike. Behandling av kræftsygdomme dt-r . I nogen lilfu.-l dt.- r ganr dvt saa hurtig al jmtii-ntvn hvor helbredelse or mulig, i undre tilfa-hlvi guur ilr-t -;i :i Kræft forekommer oftest i middelalderen. "Kra-ft aldi-
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 04
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 er en hovedlærdom i Gudn ord, uanset om det er populært eller ikke. Vi har ogxaa «tt, at den onde tiende lægger mange hindringer iveien for vor frelse. Men jeg vr glad over den sandhet, at Herren også lægger hindringer iveien for vor...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 er en hovedlærdom i Gudn ord, uanset om det er populært eller ikke. Vi har ogxaa «tt, at den onde tiende lægger mange hindringer iveien for vor frelse. Men jeg vr glad over den sandhet, at Herren også lægger hindringer iveien for vor fortapelse. Men like som den vakte, søkende sjæl prøver at beseire alle hindringer for sin frelse, således vil den ugudelige i sin blindhet rydde avveien alle hin- dringer for sin fortapelse. Ja, de kommer endog sammen og rådslaar om, hvorledes dette skal gjøres. Ti saa står der skrevet: "Jordens konger reiser sig, og fyrstene råd slår sammen mot Herren og mot hans salvede, idet de sier: La os sprænge deres buand og kaste deres rep av os.” Bort med alle hindringer — hvad enten de kommer fra kirke eller stat — hvad enten de er kjærlighetens bånd. som Her ren kaster om menneskenes hjerter ved evangeli ets forkyndelse, eller det er lovens baand, som »tanr iveien og hindrer dem i utøvelsen av synd. De menneskelige love — mangelfulde som de er — bortfortolket som de blir og tildels dårlig gjennemført — er dog av stor betydning for fred og sikkerhet. Ingen er tryg for liv og eiendom, hvor lovløsheten får overhånd. Der skyter ugudeligheten en frodig vekst. Vel kan vi ikke vod love avskaffe synden; den stikker for dypt til det, men' frygten for at komme under lovens dom og straf er dog en mægtig hemsko på for brytelser. Guds lov er de for længe siden færdig med, hvad bryr de sig om den? Der står nok: “Du skal ikke slaa ihjel. Du skal ikke stjæle. Du nkul ikke sie falsk vidnesbyrd." - Men diktatoren har for længe siden sønderre vet disse hannel og kastet disse rep av sig. I van- vittig hovmod ophøier han sig over hele Guds hellige lov, og i bundløs begjærlighet nedværdiger han sig under alle menneskelige laster for at myrde og røve hvad der tilhører andre. Men endda findes der endel menneskelige lovo, sum han foresrir at respektere. Han tør m*c li- kcoverfor Gud end han drister sig til overfor mennesker. Dog i sit hjerte hater han alle ind- skrænkninger, alle hindringer, som staar iveien for hans magtbrynde. Hvorfor pønser de da paa det, som fanfrugt ert Ja, et svar er jo dette: Var de ikke saa forhærdet ved syndens bedrag, saa kunde de umulig fremture i kamp mot Her ren og hans salvede: ti det vil ende med skam. Herren ler ad det hele. Ja, han spotter dem. •Tænk: det avmægtige menneske i kamp mot den almægtige Gud. Og ifølge syndehistoriens utvik ling .vil denne kamp nåa sit høidepunkt i anti kristen, som skal sætte sig i Guds tempel og gir sig selv ut for at være Gud. Men heller ikke anti- kristen selv skal tele det sidste ord. Herren taler til dem i sin vrede og i sin harme forfærder han "Og jeg har dog indsat min konge paa Sion mit hellige berg." ^ Et vældig ord, som ikke alene er menighetens salige trøst, men som burde bringe alle tyranner og diktatorer til at skjælve. Det er som skystøtten ved det røde hav. For ægypterne var den sky og mørke, men den oply- stc natten for Israel. 2 Mos. 14, 20. Han var nemlig jøde Av Karl Svendsen Paul Ehrmann var tysk jøde. I motsætning til sine mange landsmænd var Paul et lykkelig men- neske. Lykkelig — fordi han var en kristen. Det hadde altid været saa underlig med Paul. Alt som barn hadde han følt en sterk dragelse til sine fædres Gud. Og bare femten år gammel kom han til troen paa Kristus som Guds søn. Men det hadde kostet at bekjende Jesu-navnet. Han blev jaget og utstøtt av sin familie. Han blev hatet, forfulgt og regnet som forr æder og tiende av jødedommen. Men motgangen og alle gjenvordigheter kunde ikke slukke troens bræn- dendc ild i hans hjerte. Han lærte Gud at kjende p$a en fortrolig og underbar måte, han vandret i Aanden og levde paa løftene — og der Hvor^_ mange bukket under i kampen for tilværelsen, der blev Paul av usynlige hænder hjulpet igjen- Like før jødeforfølgelsen brøt ut i Tyskland, blev han ledet til at reise til Norge. Og mens tu- sener av jøder blev jaget som dyr — sat Paul tryg og godt oppe i en av Norges småbyer. Her drev han en liten forretning med uldvarer. Og alt det han sparte av fortjenesten, gav han til Is- raelsmissionen. For jødenes frelse laa tungt paa hans hjerte. Bak butikken hadde han et lite rum — som paa denne tid var kontor, dagligstue og soveværelse. Pauls eneste ønske var at leve for Herren. Han hadde stillet sig til hans tjeneste med alt sit —. og hadde git sig selv først. Og Gud brukte ham ogsaa i det stille og skjulte — til ting som de op talte prædikanter aldrig fik tid til. Hans naade- gave var at tele med den enkelte. Og mangen for tvilet, træt og nedbrudt sjæl gik trøstet og styr ket bort efter en stund inde paa Pauls lille rum — hans åndelige- laboratorium, som han kaldte En formiddag han stod "og pakket ut nogen nye varer, blev han sterkt mindet om at lægge et lite kort med bibelord ind i hvert plagg. Han gjesde det efter først at ha bedt inderlig til Gud —^t ordet ikke måtte vende tomt tilbake. Fjorten dager senere fik han besøk av en ra sende herre. Denne holdt forarget et lite kort op foran Paul, idet han harmdirrende sa: “Hvad er
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 03
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1930 "Women's Missionary Federation" for del fond det bar samlet for vor indremission. Det har alle rede været til snare stor velsignelse i vort indre- missionsarbeide, og hvilken betydning dette fond vil ha for fremtiden for vore...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1930 "Women's Missionary Federation" for del fond det bar samlet for vor indremission. Det har alle rede været til snare stor velsignelse i vort indre- missionsarbeide, og hvilken betydning dette fond vil ha for fremtiden for vore fattige missionsme- r.igheter og for vort frikirkelige arbeide i det hele tat vil kun evigheten vise. Men vor indremission trænger et langt større fond for at kunne gjøre et effektivt arbeide, især i de større byer. Og det er at håbe, at nnar vore menigheter faar se saken i det rette lys, at de og så vil indse nødvendigheten av at yde mere rike lig også til denne del av vort indrvniissionsar- Naar Mrs. Olson bdp mig om at skrive om mine egne erfaringer fra mit missionsarbejde, sua skul jeg tænke over det. Har jo skrevet noget tidli gere i Folkebladet om den sak; og dersom jeg faar tro, at det vil gavne vort nuværende arbeide kunde jeg kanske si litt mere om mine egne ople velser paa vov indremissionsmark litt senere. Mindeord om pastor Elias Pedersen Saa har ogsaa denne vor ven og bror forlatt cs! Aa ja! Den ene efter den anden av os gamle frikirkefolk dropper av og om nogen få aar er der ingen av os igjen. Måtte vi kun faa nåde til at leve og vandre i troen paa vor Frelser og holde ut indtil enden, saa skal nok ogsaa vi snart faa flytte hjem til den “sabbatshelg som er tilbake for Guds folk." Jeg blev ganske godt kjeildt med pastor Peder sen. Besøkte ham nogen ganger mens han var prest i Adrian, senere i HIIsa. Minn. Men det bedste kjendskap til denne bror fik jeg efter han blev prest i Fergus Falls omemder .samarbeidet i vo r indremissfon. 0 Medens han var i Fergus Falls blev hnn meget hårdt syk og døden ganske nær. Vort missions- board sendte mig derop for at ta vare paa menig hetsarbeidet i hans kald under hans sygdom. Han blev litt bedre og reiste saa til St. Paul for at søke lægehjælp hos nogen læger for sin hjertesygdom. Da han var bange for at reise alene tzlev jeg med ham-derned. Naar lægerne hadde undersøkt ham, saa sa de, at hans hjerte var for stort — næsten dobbelt saa stort som det burde være. Og at dersom han ønsket at leve, saa måtte han lægges ind paa et hospital og faa lægehjælp. Jeg tænkte i mit stille sind: En prest med et for stort hjerte har jeg aldrig hørt om føde Som regel har vi prester saa altfor smaa hjerter, en sygdom som er saa altfor almindelig iblandt os. men som vi kun kan finde lægedom for hos den Herre Jesus Kristus. Broder Pedersen hadde ogsaa et stort hjerte for vort folks åndelige nød. Han hadde jo tidli gere i sit liv i flere aar levet et liv ulen Gud ug uten haab og. turet noksaa meget, og han vidste av erfaring, hvilket ulykkelig liv dut er at tjene synden og Satan. Og Vorherre hadde efter at han blev omvendt til Gud, fuat lægge nokså meget - v det sindelag ned i hans hjerte, som "ynkes in derlig over folket", hvorfor hnn med glæde var villig til at ofre sit liv »g sit virke i hans tjeneste >om hur kjøpt os alle til Gud med sit liv og sit Jeg besøkte ham ofte i de henimot 3 maaneder han laa pan sykehuset i St. Paul; og jeg forstod nt paa summe tid som hints naturlige hjerte, ved Guds og lægernes hjælp var blit mindre, saa had de det “nye hjerte", sum han hadde faal av Gud, blit litt større under lians sygdom. Han var se nere hen til megen velsignelse fur mig personlig, ,-aerlig en mauneds tid jeg laa |mn et hospital i Fergus Falls efter en sauter accident" jeg hadde i nærheten av Ashby, Minn. Han besøkte mig næ- sten hver dag jeg lan pan hospitalet elg hjalp mig noksaa meget bunde i timelig og i mindelig lii-n - Pastor Pedersen var en nuk. - mn dygtig ug al vorlig prædikant, og hadde en besynderlig origi nal maatc at si randbolene paa, som but sig nok- sal fast i tilhørernes hjerter; og han var lil me gen velsignelse for vort folk i sit menighetønr- De aar han var medlem av “B. of II. M.’s" la han ogsaa megen interesse ind i vort indromis- sionsarbeide. Han hudde nok sine egne meninger. om, hvorledes arbeidet burde gjøres, men var og så Villig til at høre og bøie sig for andres me ninger om saken. Personlig har jeg mange dyrebare minder fra samværet med vor avdøde bror, som ikke let skul kunne glemmes. Mua Gud gi os mange sådanne villige og trofaste arbeidere i sin menighet som pastor Elsos Pedersen! Bloomington, Ind., llte nov. 1939 . Synd og naade E. M . Hanson Vi har set at mennesket har mange munter hvorpå det søker at behandle sin synd, medens den eneste rette maatc er at bekjende den ug søke tilgivelse hos Gud. Herren derimot httr lutre to maater ut behandle synden paa: tilgi den eller straffe den. Og tilgivelse har hnn lovet alle bod- færdige og troende; men straf og dom over alle ubodfærdige og vantro. Dette er jo en saa kjcnelt lærdom, at alle som har hørt evangeliet vet det. saa flet kunde synes helt uverllinlig ut nævnet ils-t . Og dog man det nævnes i al forkyndelse, fordi del
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 05
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 det De tillater Dem at gjøre? Vet De at dette kort har holdt mig vaaken i hele nat?" “Ja, det var ogsaa hensigten," svarte Paul “Hvad?” ropte herren. “Ijet var altsaa tilsig tet! Og den slags tror De at De ustraffet kan drive med?...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 det De tillater Dem at gjøre? Vet De at dette kort har holdt mig vaaken i hele nat?" “Ja, det var ogsaa hensigten," svarte Paul “Hvad?” ropte herren. “Ijet var altsaa tilsig tet! Og den slags tror De at De ustraffet kan drive med? Men jeg skal sørge for at De skal faa et opgjør med politiet jeg!” Og dermed gik han. Det gik et aar. En dag kom det bud fra sykehuset efter Paul. Og han gik straks avsted. Der blev han ført ind til en ældre herre, en utmagret, dødsmerket mand. Denne smilte svakt da han snu Paul. Him rakte skjælvende haanden frem og sa: “Kjender De mig igjen?” “Ja,” svarte Paul. “Jeg har ventet paa dette møte et helt aar nu! Og hver dag har jeg bedt til Gud for Dem — at De maatte opgi Deres mot stand mot ham." “Og Deres bøn er blit hørt,” svarte herren. “Nu magter jeg ikke længer at kjæmpe imot. — Straks efter optrinet i Deres forretning blev jeg syk. Lægen sa at det var kræft — håbløst og langt fremskredet. Jeg bet tænderne sammen og kjæmpet for livet. Jeg vilde ikke — turde ikke dø. Men de ordene paa det lille kortet forfulgte mig overalt: Den som tror skal ikke se døden! stod der. De brandt i min sjæl. Og det sang nat og dag i mine ører: Fordi du ikke tror, skal du dø! Aa, kjære Dem! Det har været en frygtelig tid! Værre kan det neppe være i fortapelsen." “Men da smaker himmelen så meget bedre! For alene og gjennem synden sees saligheten. De maa nemlig først se Dem fortapt for at bli "Ja, men det er dette rt$l troen som er saa vanskelig! Jeg kan ikke faa det til!” "Nei, det kan De nok ikke! For troen er en gave det," svarte Paul. "Det er selve gjenfødel- sens fødselsgave! Men det De nu først man gjo- re er at motta Kristus. For alle dem som tar imot ham, dem gir han ret til at bli Guds barn. Og så gir han Dem tro, fred, glæde og visshet i til- gifUley Den syke lukket øinene og lan en stund stille med foldede hænder. Da med ett straalte hans ansigt op. Han grep Pauls hænder og sa: “Tænk, nu ser jeg det! Nu forstaar jeg det! Kristus har tat døden bort! Jeg skal ikke se dø den, men fortsætte at leve evig! Tak for at De var lydig og la kortet i uldtrøien! Tak fordi De bad for mig! Og tak for at De kom! Herren løn ne Dem igjen." ’ Derpå lukket han sine øine og sovnet stille ind — for aldrig mere at vaakne her paa jorden. Paul ringte paa klokken. En søster kom ind. Han fortalte stort det som var hændt. “Ja, dette var underlig." sa søster. "Vi trodde manden var ganske forhærdet! Han rar ncmlUj jøde!" — Karl Svendsen i "Evungelisten". Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen Pastor Elias Pedersen Den gamle garde av tlen L. Frikirke tyndes ut. Vi staur igjen med savn; men dyrebare minder. Som en troende enkemand kom han til Augsburg. Han var altid med i bønneflokken. Naar vi elen tid hudde husmøter i byen, var Profeten Elia» der. Han levet et varmt kristenliv. Hans vidnes- byrd hndde lægfolkets hjertekirurg, (luds fnik tuk t-Idrig feil av hans tale. Som predikant var han vækkende. Altid like frisk til han utslidl holdt stille. Ilan blev vor livstro ven. Paa skolen læste han bare religiøse U^cer. Grundsprokene syntes han ikke om. For ham var det "Kanaan« sprak”. Vor klasse var gamle gubber. Prof. S . vilde vi skulde lære litt Hebraisk jødesprog. Vi begynd te. Klassen sokte om fritagelse; men prof. S . teik skriverens side og der lærte* nogen ord. E. talte godt til opbyggelse. Iblandt sa han- drøie sandheter om dovne, likegyldige og selvran- dige\kirkefolk. Han var helt ut folkelig. Her- skeraanden fik ikke tak paa Elias. Him hudde stor frimodighet og bekjendte frit. Den høiere aandstørre gnosis holdt han borte. Han fik leve i Guels assurance:— Intet godt skal fattes dem som frygter ham. Han blev vel av timelig trods han fortalte os at kirkefolk be drog ham. Han var grei at arbeide ilag mod. Han gav andre mere tid. Meget tint er sagt om ham, mere kunde nævnes. ' Siste haandslag blev i vor kirke sist pnn som- Det gjorde ham saa ondt naar der var haans ord om Alma Mater og hjerteløs nedkokning puu vore kjære læremestre; men nit ondt "glemmes første øiebtik derhjemme". Føler hjertetrang til at flette denne krans: Med signede minder takker vi Gud. Kan dette mindedikt ogsan bli med. PASTOR ELIAS PEDERSEN
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 11
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 EN NY KIRKE FOR KWEITEH (Fortsat tra -tele 367) stemme. Det er sjelden de som er i kirken kan nyte den stilhet som betyr så meget i et gudshus. Alt dette ved siden av det økede kirkebesøk har bevirket, at menigheten bande ønsker og...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 EN NY KIRKE FOR KWEITEH (Fortsat tra -tele 367) stemme. Det er sjelden de som er i kirken kan nyte den stilhet som betyr så meget i et gudshus. Alt dette ved siden av det økede kirkebesøk har bevirket, at menigheten bande ønsker og trænger en ny kirkebygning. Den har bedt om *600.00. Dette kan sikkerlig ikke ansees som en stor sum penger for en ny kirke, naar man be tænker hvor litet langt man kan komme med en lignende sum herhjemme. Vekselkursen paa den amerikanske dollar har aldrig været saa heldig som nu, derfor er det den mest beleilige tid for et slikt foretagende. Anmodningen var sendt til Kvindenes Mis sionforbund gjennem Lutheran Board of Mis sions. Baade missionsstyret og forbundets ekse kutivkomite har stillet sig imøtekommende til henvendelsen. Det tør nu haabes at kvindene i vore menigheter — ja, mændene med — med glæ- de og under bøn til Gud vil gjøre det mulig at faa bygge denne kirke og det ret snart. Det er mis sionsforbundets ønske, at pengene maa bli sam let utenfor det regulære budget, at det med andre ord maa bli git som en speciel gave. De kinesiske kristne i Kweiteh vil sætte stor pris paa denne gave og vi vet at Gud elsker en glad giver. Arthur S. Olson. Gamle venner PROFESSOR ANDREAS HELLAND som blev professor i ny testamentlig. teologi ved Augsburg Seminar i 1905 og således vil fuld ende 35 aars arbeide ved Augsburg næste vår, har sendt ind sin resig nation fra indeværende skoleårs avslutning at Prof. Hellands fra- træden fra aktiv tjene ste vil falde sammen med hans syttiende fød- selsdag. Han har til bragt halvten av disse aar som teologisk lærer ged Augsburg. Sammen med sin lærerstilling bur profess Helland ogsua været en utrættelig arbeider f hedningemissionen, og har i mange nur tjent si dens sekretær, en stilling" han fremdeles imle-ht Ved et utstrakt litterært virke har hans inilll delse naadd utover og utenom vor kirke-. Ila stadige virksomhet som lærer, forfatter, ni sionsleder og ivrig forfekter for Den Luthers Frikirkens principper er hans fratræder: som I rer ved Augsburg en begivenhet av fremtræd« de betydning. tf dine gamle venner; de et" glemmer dig. Klæd dig i den drakt de kjenner, følg den jevne vei. Der er vidt i vennfrs huse, ser du dig Mott,om. Minners gjenlyd derivil bruse fra, de mange rom. Hjemmet synes gyJEtitækket, sofa-benken Møt. Sengen bred og silkedækket, hvilen altid søt. Gjestestuens høyde praler helligdommens kor. I de dunkel-mørke saler eventyret bor. i Glem ei alders gode seder unner venners tak. Se du hegner vel og freder tro om deres smak. Ellers faller huset sammen lik et trylleslot. og du sitter der med skammen paa en g ravhøpig blott. O. I . Hustoft. J’ra manfyAetono . . . Peder Fmlttvold* »l/r I.«t, "Dun Kantr THE MINNEAPOLIS CIRCUIT MEETINCI . will be held at the St. Oink Lutheran Church, Minn apolio. Minn., Dve.mde-r 7-1), Ur. o. II. Sletten, paste FOLKEBLADET! lndlairt vil Du findv $2.00 som subskription f--i K, KREDSMOTET I FERNDALE 20-22. OKTOBER gen. Der er ikke note It I ¥ }
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 01
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Et blad far menigheten ng faldet Den kulherske Frikirkes organ Nr. 24 Minneapolis, Minn., 22de November, 1939 59de narg. Nogen ord om vor indremission “Høsten er stor, men arbeiderne faa" (Matt. Endnu er det mere end halvdelen av det ameri kanske folk som staar uten...
Show moreDjVu hidden text layer Et blad far menigheten ng faldet Den kulherske Frikirkes organ Nr. 24 Minneapolis, Minn., 22de November, 1939 59de narg. Nogen ord om vor indremission “Høsten er stor, men arbeiderne faa" (Matt. Endnu er det mere end halvdelen av det ameri kanske folk som staar uten nogensomhelst kirke lig forbindelse og tusener, ja millioner av dem som ikke har sluttet sig til nogen religiøs forening eller menighet er endnu ufreist. Sandelig "Hø sten er stor" ogsaa her i Amerika. “Arbeiderne er faa,” sier Vorherre. Er det sandt også Amerika? Ja, Gud hjæl- pe os, hvor altfor sandt det er, at de de som “Høstens Herre” har fåt drive ut i ar- Mrs. Andrew O1so har anmodet mig skrive litt om vor indre- mission i forbindelse med vort “church exten sion fund”. Og da det er ganske længe siden jeg har sagt noget i Folke bladet om denne gren av vort fællesarbeide, vil det kanske ikke av veien at imøtekomme hendes anmodning og igjen si litt om denne store og vigtige sak, det-bur helst om indre- missionen i “gamle da- Mrs. Olson, som korresponderende sekre- tær for "Women's Mis sionary Federation”, sy- nes nok. at der altfor liten interesse blandt vort frikirkefolH for indremission og der for ogsaa for vort "church extension fund". .Og søsteren har vistnok ret i det. at Frikirkens in- dremission har været et slags “stedbarn" i Fri- kirken. Og dersom “Women’s Missionary Fed eration" ikke hadde tat sig av saken, stut vilde vi vistnok ikke hat noget “church extension fund" idag. Den budste og sik- maalestok feir in teressen fur vore fælles gjøremaal er indtægto- skandinaviske kirkeav- delinger bur kunnet samle likesau meget for indremission som til hedningemissionen, sna har D. L. F . ikke litraet længere end til omtrent halvdelen av hvad den har kunnet stimle til den ydre mission. Og der- ikke vore kvinder hadde været mere in- teressert end vi niæiid har været for denne saa vigtige sak, saa hadde nok indtægterne- blit end- mindre. For min del har jeg troet, og ser saken slik idag, at D. L. F. først og fremst hur fant det kald fra Gud, at arbeide for vort eget folks frel se og indlemmelse i jord; og ved et alvorlig og kraftig missionsar- beide ut utstrække vore snorer og licfæ.ste vore nagler blandt vort eget folk og saaledes ogsaa bli bedre istandsatte til gjøre et kraftigere og Er din kristendOm egte? Feniogtgvende sandag efter trefoldighet (Evangelium, Matt. 26, 1-13) idi-lse av alle onkeltfc-ter i on parabel. Dc c '" Kjere billedet h|lt og at fremhæve ho iker et for ostens folkeslag kj.- nclt til skik at gaa un brudgom imøtv mt-el lam- lamper i»Und med olje og tilbchor; dc- andre- kt-i hadde forsømt en væsentlig Rart av U-ri-dolnun. <1 hadde ingen olje. Selvfølgelig kunde ise- mt-el el . fineste og bedate- lamper ikke bruke dem til neto Likesom di- bedste lamper or ubrukbare nnar <1 ikke har olje, smilede* er elen bvdnly ydre nammrr —- ru stbart nnar det indre liv fattes. ” megen ydre Stan og panhæng pan t-n lampe gjore den upraktisk og vanskelig at haandlvre vndeg hindru don fra at utføra cli-t don er for. : ledes knn en overlæsset ydre ordning av det kri lige arbeide bli on svær hindring istedenfor hjælp. dagen. Den simple-, nen hag evig liv." Og med troen følger kjirrtighe- Ognan den enkelte kan prange mc-el ydre paa- hæng, nom er meget likt det an ojirigtiir kri.itvn >-r iført. Men mangler det indre liv, da i-r det del samme med det ydre oøin. Det ydre kan i det tilfælde bevirke aelvbadrag. •—‘ -ko «olvbadrag. ___ jktvrlatcndv fel lvated for at kjope “alle" — da dc-t or Kanske ingen kan dole sin tro og ain lcjatrlichet i K- ting er parter t noKyn^uu *■ det var det, dot gjaldt em) nok disk sak oam deres berodel«-. K mat ind. Herren kjendtc dt-m ik iler han. Vor kristendom man lcie"-omvendoliier er vel ejeldcn Augsourg demnid > Library
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 16
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer , „eovooråv nexo.no * xocSBono SE» Folkebladet, Onsdag, 22de November, (Jf®Y Dette middel daarliæ fo rdøielo e, dårlig avf øring og dermed følgende svimmelhet, mai ded, tryk i maven. Jeton for brystet, eomløshet, m. m. Høiliæ anbefalet. Prin pr. pakke 11.20. MRS . J . HAL-...
Show moreDjVu hidden text layer , „eovooråv nexo.no * xocSBono SE» Folkebladet, Onsdag, 22de November, (Jf®Y Dette middel daarliæ fo rdøielo e, dårlig avf øring og dermed følgende svimmelhet, mai ded, tryk i maven. Jeton for brystet, eomløshet, m. m. Høiliæ anbefalet. Prin pr. pakke 11.20. MRS . J . HAL- VARSON, 1481 Adams SL N. E, 11, Minneapolis. Minnesota. — Canadian Agent. M Bergman, Enkine, Alberte, X.E.M. Salve ril helbkode Ewma, Saltilod, Barbers Itch, Ringorm, gamle sur, kløende Reetom, Pooraioi« og andre hudsygelemtme. Skab Salve Til helbrede skab, kløe, tnat, Prøirie or Saren Year. Itch i nogen faa dager. Hør kurvet Sendt pr. poat foe «2.10 høar! Checks modtage« ikke. Apoteker S.UImklor, Box 77S, Coop-ntown. N. Dak. Grand Forks Deaconess Hospital OBAND roses. N. DAK. . Prrnsønf Slloah Sjømandsmiasion The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. RHONE! GENEVA 303* N. L Enger Undertaking Co.
Show less