Search results

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 01
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 16
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY President: Dr. Bemhard Christensen THE LUTHERAN FREE CHURCH Rev. Sverre Torgeroon, Secretary BOARD OF ADMINISTRATION OF THE LUTHERAN FREE CHURCH Office: Aussburg Seminary WOMEN'S MISSIONARY FEDERATION Aursbure Seminary Minneapolis 4...
Show moreDjVu hidden text layer AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY President: Dr. Bemhard Christensen THE LUTHERAN FREE CHURCH Rev. Sverre Torgeroon, Secretary BOARD OF ADMINISTRATION OF THE LUTHERAN FREE CHURCH Office: Aussburg Seminary WOMEN'S MISSIONARY FEDERATION Aursbure Seminary Minneapolis 4. Minn. OAK GROVE SEMINARY LUTHER LEAGUE FEDERATION President: Dr. John M. stensvaeg Youth Director: Rev. Merlon Strommen 2 20 Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 02
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET S Det stunder til dag Det lider vied natten og det stunder til dag; la os derfor avlægge mørkets gjeminger. men iklæde og lysets vaaben," Rom. 13, 12. Læs vers Guds ord betegner den nærværende tid som nat. Synden og dens følger har trængt slik ind i verden, at i...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET S Det stunder til dag Det lider vied natten og det stunder til dag; la os derfor avlægge mørkets gjeminger. men iklæde og lysets vaaben," Rom. 13, 12. Læs vers Guds ord betegner den nærværende tid som nat. Synden og dens følger har trængt slik ind i verden, at i vort forhold til Gud er det kum mør- ke og nat. Lyset er fra Gud, naaden og sandhe ten kom ind i verden ved Jesus Kristus. - Han sa: “Jeg er verdens lys.” Og den høilyse dag skal ind træde i sin fulde glans, naar Jesus kommer igjen i sin herlighet. Det er alene han som kan bringe lyset og dagen. < Dette er en tung dom for vor tids mennesker. Vi som roser os av vor store kunskap og høie “oplysning." Vi lever jo i den mest oplyste tid, og går stedse videre i kunskap. Men Gud sier i sit ord at vi lever i en mørk nattetid. Vort haap er at “det lider med natten og det stunder til dag.” Der er lysglimt i vor tids mørke. Der hvor evangeliet lyder og tas til hjerte, der faar Kristus komme ind.'Da maa mørket vike og det biir dag. Det er alene Kristus som bringer dag i dit liv. Om detroende sies det: “I er jo alle lysets barn og dagens barn.” Thes. 5, 5. “I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren.” Ef. 5, 8. Du er isand- het salig som har oplevet denne overgang fra mørke til lys, fra Satans magt og til Gud. Det tok kanske nogen tid før mørket svandt og lyset kom ind. Det er ikke let at bestemme minutten naar natten tok slut og dagen kom; men du kan dog si med den blindfødte: “Jeg som var blind, ser nu.” Du gav agt paa sandhetens lys, "indtil dagen lyser frem og morgenstjernen gaar op i dit hjerte.” 2 Fet. 1, 19. Det underlige er at mennesket elsker mørket fremfor lyset. Kristus er kommet ind i vor mør- ke verden og evangeliet forkyndes; men saa alt- for mange foretrækker at leve sit liv i syndens mørke nat De vil ikke bringe sit hjerte og liv , ind under sandhetens dom. De vil ikke ind i ly- set; ti deres gjeminger er onde. Joh. 3, 19. Slik var det blandt jødefolket som hørte sandheten fra Jesu egen mund, og slik er det blandt vort folk idag, hvor Guds ord til frelse forkyndes av Her- rens tjenere. Men det stunder til dag. Vi hører og læser om vækkelse her og der; ikke nogen stor folke- vækkelse, men nogen få vækkes op og begynder at søke Gud. Det er en virkning av ordet som forkyndes, og det er svar paa troendes bønner. Arbeidet i Herren,pr ikke forgjæves, om det end ofte ser haapløst uti Og dette betyr at Herrens høilyse herlige dag holder paa at koterne. Men det tar saa lang tid før dagen kommer, fordi de som kaldes lysets barn sætter lyset un- der sengen, istedetfor paa stagen. La eders lys skinne for menneskene, sier Herren. “Vandrer som lysts barn.” Trænger de troende til væk- kelde? Apostelen tar sig selv med, når han sier: “La os avlægge mørkets gjeminger.” Naar du stiger ut av sengen om morgenen, da tar du av dig nattedragten og tar paa arbeidsklær. Ti da- gen er kommet og det betyr arbeide. Naar du ser en mand sitte i natklær paa høilys dag, betyr det han er syk. “La os iføre os lysets vaapen.” Vort levnet som kristne maa svare til vort kald som lysets og dagens barn. Paulus fandt kjøde- lige og sovende kristne i menigheten i Korint. Det er til troende han skriver: "Vågn op du som sover, og staa op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.” Ef. 5, 14. De fleste av os maa nok erkjende med skam, at det ike er saa let at lægge fra os natklrerne, at avlægge “mørkets gjernin- ger,” at bryte med det kjødelige, verdslige liv, og følgen blir at det er saa litet av lysets frugter: "Godhet, retfærdighet og sandhet.” Ef. 5, 9. Visselig maa det være om at gjøre for os som kjender tiden, "at vaagne op av søvnen, ti frel- sen er os nærmere nu end den gang vi kom til troen.” Vi er frelst i haapet. Den fulde frelse faar du dele i, om du blir tro indtil enden, naar frelsens store dag oprinder. Tiden er kort; det gjælder at være skinnende lys i hjem og menig- het den korte arbeidsdag. Vi er begyndt på et nyt kirkeaar. Det minder os om de mange gan- ger vi har hørt Guds ord i året som svandt Hvad var resultatet? Har vi iklædt os den Herre Jesus Kristus? V. 14. Er det hans sindelag og handlemaate som præger vort liv og levnet? Det- te er den rette tid, og det er visselig på tide at vaagie op av søvnen og iføre os Kristus; ti det lider med natten og det stunder til dag. P. O . La.urha.mmer
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Page 12
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET hjerte, det var kun for hendes og den hellige Guds øren. Da solen randt taksigelsesdagen og sendte sine straaler ind ad vinduet i det værelse Toralf laa, hadde hans sjæl fundet fred med Gud. Det var sangen Gud hadde brukt til at begynde det for- underlige...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET hjerte, det var kun for hendes og den hellige Guds øren. Da solen randt taksigelsesdagen og sendte sine straaler ind ad vinduet i det værelse Toralf laa, hadde hans sjæl fundet fred med Gud. Det var sangen Gud hadde brukt til at begynde det for- underlige naadesverk i hjertet hans. Ved frokosten bad han søsterdatteren synge: "Jeg saa ham som barn ..." Hun saa paa ham saa underlig. Han smilte til hende. Saa gik hun ind og satte sig ved pianoet og sang: "Først da har jeg sagt ham, hvadfør jeg ei vidste, At han er den første og bliver den sidste, Først da har jeg sagt, at Hied ham vil jeg følge I liv og paa dødens den rullende bølge." Tunge taarer randt ned ad Toralfs kinder. Jo, der var mening i livet, ogsaa i lidelserne. Taksigelsesoffer , Da regler for presternes hjælpeforening blev skrevet i 1942 kom spørsmaalet om midler frem for behandling. Efter længere overveielse enedes man om følgende beslutning: “Et aarlig offer i alle menigheter i Den Lutherske Frikirke optas i tiden rundt taksigelsesdagen." Denne resolutidn blev antat ved aarsmøtet det aar, og gjennem aarene har dette vært vor fornemste indtsekts- Vilde det være mulig ogsaa iaar at opta slikt et'offer? Der er naturligvis mange krav stillet til menigheterne om offer i disse tider; men kan ske det vilde være en velsignelse for menighe ten om ogsaa denne sak blev tat med. Der er sagt noget om at en skulde føle ansvaret for sine egne først. Vore trætte, utslitte prester og presteenker som behøver understøttelse, er vore egne. En av disse prester skriver: “Herved sendes min og min hustrus hjertelig- ste tak til hjælpeforeningen for mottat bankan- visning. Hjælpen kom netop som jeg var penge- løs efter at ha betalt halv skat, olje og andre reg- ninger. Maa Herren rikelig velsigne gjerningen!" En av enkerne uttrykker ogsaa sin taknemme- lighet: “Again I have received a generous check from the Ministers’ Aid Society. It is needless to say it was very, very welcome. Thank you so La os være med og hjælpe og opmuntre disse trofaste arbeidere som i sin tid slet saa haardt og stillet smaa krav som jordisk belønning. L. Lillehei De stod stille med sorgfuldt aasyn Dete var meget disciplene og de andre som hadde fulgt Jesus hadde maattet gjennemgå i dagene mellem palmesøndag og paaskedag. Det helet syntes for dem saa utænkelig og umulig at forklare, at han som hadde sagt om sig selv at han var Guds Søn skulde dø paa korset. De hadde forladt alt og fulgt ham. Naar de nu saa at han utaandet, og han blev lagt i graven, og graven forseglet med den romerske keisers segl, syntes de trit haap var ute. Ikke var det saa un- derlig at sorg fyldte deres hjertes, og at de stod stille med sorgfuldt ansigt. Men i disse mørke timer og dager holdt de dog sammen. Naar mørke og anfægtelse kaster sine skygger ind over et Guds barn, saa vil det være til hjælp at han søker samkvem med andre tro- ende. De vil være hverandre, til gjensidig hjælp og støtte. Samværet med vennerne har vært nævnt som en av kraftkilderne i kristenlivet. Johannes sier at vi vet vi er gaat over fra døden til livet, ti vi elsker brødrene. Og elsker vi Guds folk, vil vi ogsaa gjerne være sammen med dem. Naar mørke og anfægtelse kommer over et Guds barn.er det tunge stunder at gjennemleve. Intet er forfærdeligere for en ærlig sjæl, som over alt ønsker at være i Jesu samfund og som heller vilde gi avkald paa alt andet end at tro sig skildt fra Kristus. Al anden lidelse vil være let mot at frygte for at en er faldt ut av livssam- fundet med Frelseren. Det er som en troende kvinde, som hadde ligget syk i længere tid, ud talte da en ven besøkte hende. Han spurte om det ikke var tungt at maatte ligge slik og lide saa meget. Hun svarte at det var tungt, men det vær ste var dog naar det syntes som om at Jesus var kommet bort for hende. Men sorg og anfegtelse har sin mission at ut føre. Paa samme tid som en maa skylde sig selv for det, kan Herren ogsaa bruke det som en lut- ringsprocess; som til sine tider er nødvendig for Guds folk. Man har uten tvil hørt uttrykket som er brugt saa ofte, at en guldsmed holder et stykke guld i ilden indtil det er blit renset for slagg saa meget, at han kan se sit eget billede i det. Slik maa Herren ogsaa ofte handle med sine En Rettelse I mit stykke “Tur og tanker" i forrige nummer av, Folkeiladet henførte jeg til Mark. 8, 37, det var en feiltagelse, det skulde være Mark. 8, 38. . Mrs. Ebertvna Nordtvedt
Show less

Title: Folkebladet November 23, 1949, Folkebladet 1949-11-23 No. 0024
Collection: The Folkebladet Collection

Title: Augsburg Echo November 18, 1949, Page 04
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: 1” Pc- SEARCHING, UNDmTANDING . . . DECISION DEMANDED; , YOU MUST MAKE CHOICE Dear Auggics. Pint thoughts. My sincere thanks to the Auggi'z football team and in ﬁne ahawmg. Thanks for that Homecoming victory! Thanks to you Auggies that have shown such good Student Body Spirit My best wishes to...
Show more1” Pc- SEARCHING, UNDmTANDING . . . DECISION DEMANDED; , YOU MUST MAKE CHOICE Dear Auggics. Pint thoughts. My sincere thanks to the Auggi'z football team and in ﬁne ahawmg. Thanks for that Homecoming victory! Thanks to you Auggies that have shown such good Student Body Spirit My best wishes to the Auggie ugers for the coming season. And how can we forget our thanks to the Homecoming Committee and the Religious leaders {or those ﬁrst two weeks in November. It's a warm and nzisr fying feeling to work and live with people that have shown the spirit and cooperation you Auggics have thus far. l Just hope we can stick together in our school year and make it a rich year of searching. un- dcrsundmg. and happiness. _ lknowtharl‘mrightinauumingthatlatweekwxanewet perimcclormanyofyou. Fortheﬁrsxtimeywamefacetofac: withChristandtheV/ordofGodthatmtolyouhavealwayshe- lirved in. As l once did. you margin the impact of win! it means to beaChristianandwhattheWoedofGodreallydenmnds. ltdef- initrly leaves an impression and reveals the deeper purpoae of why Aupburg exists. Nos ll i: placed in ynur hands: you must make the biggest decision ynu \Vlll ever make in life. l made that decision and now I want to .isuirc ynu that we have at Augsburg the students and faculty that nrv “Illan t u hclp you and the typc of organizations and activity that Will hcm‘ﬁt you. I “r‘iclllnt: you to cntcr thcm as an active participant. Frank Ario, Student Body President. THANKS, AUGGIES . . . HOMECOMING SUCCESS IS REFLECTION OF WORKERS Tlu~ fm'cnsh cxpcrimcnting. planning, worries. mistakes. and ac- complishmrnts are now a thing of the past, The host of alumni. par- mts. and lricnds have returned home, and we are now turned to our stuiln's. Humrcununq is over! I want to take this opportunity to express my sincere thanks and hrartfclt gratitude to each of you—faculty, alumni, and students— who helped to make this year's homecoming what it was. it is to you that I would like to pass on the many compliments which I have re- ceived regarding this year's festivitiu, for a leader‘s accomplishments on such an occasion are only as good as those people working with him make them. I want tn thank Al Sannerud especially for the great amount of help and gunlnnce which he gave me concerning all phases of the home— cominlg. Without his assistance the job would have been extremely diﬁcu t! Hunter ‘ was truly a rich experience for me. Aside from'iu educational v lue. 1 formed new warm friendships and aoquaintanca among faculty and students alike which X highly cherish. Again l my miiny. many thanks to you all! ’50, Homecoming Chairman. ltmtor’s NOYE: w. want to thank Jim lot a son \nll don—L. has don when 6.- olhcn could do. And we wont to “tank tho Homing Con-rim. lo: Hui: pen in our Iucnulul Remaining. We haw only an idea of ﬁt. one! number a. hour: M haw duvet-d In this workr So mum, hound than-In. Com-in- numb-n, to: giving in Nam-Eng!) Student Council Now Considers Coke Machine Controversy Cmtnrlsthraaionofthesna- dent Council tobeapprvvcd? Mr. and Frank Aria were appointedtosmdythisprobkmof authority and "'ty. Atthelastmeetingoldm Arr you wondering about the CNJ'CUIJ nuchmc you hcanl was going (u hr plrrd tn tht~ Student Ccntcr' :\ su cstmn to this 8' frr: \AJS l‘rnughl tn ll‘lc‘ Studch C Minv *rrt'scnunvcs uxl :t hanusc uf various \\'r\ultl 1! mm the fur \\'l\n \mulJ hivr the rv: ls it nrccssarv.‘ C unSllx‘n \\'.\5 put l0 'u in; dxidcd In place a talc unr‘mn: :n thr~ Studcni Ccnv trr cu .i tiwxxrcks trul period The qursnon nan thrn "(and :t machine 15 still in the process of 'v approved. lr his become a “ud‘cA-iﬁdtuhgi‘h— mmumnmmcmm tau as... W!“ “* kin-w Luna-an.— hid). . C-dCNd tau-aw:- mug-r h-dWWHkiM-D-hHth N'_““w.l—l‘M-hhl—h gun-cu.- . 7*“ C-hhﬂ . —|- uh “kahuna—mm h . . . . . r . . . . . . . Nth-h hm Duh-k hﬁl-w I-lh— “a deadline." Pee Wee is ﬁlling the vacancy created by Duhlen resigned a short while ago: Frosh Have Chosen Representatives At the last meeting of the Freshman Class ﬁve students were chosen as Student Council repre— sentatives for the W940 school year. Those chosen are as follows: a Iaahn. Racine, Wisconsin; Lou Ann Kube, Wahpeton. North Dakota: Dean Erickson, Minneapolis. Minnesota; Julian Minneapolis. Minnesota; and Wendell Shiell, Hoﬁ'man. Minnesota. These students as sumed their dtuies at the Student Council meeting November 15. CHAPEL i/ s’ "Jesus‘ obedience was born through the richness of his love." —Mr. Shaunaker. “The world is placing a heavy task upon your shoulders. but I know that with God‘s help you are going to give the answer to its problems." —Mn. Rona. "God is eternal. To God there is no past nor future. but he con‘ tinues to live forever." Rev. "As we mature, faith must ma! ture also."—Mrs. Undunann. "Empires have come and gone. but the Kingdom of God goes on and —Mr. Dickhan. “The only place you and I can ﬁnd salvation is in the Cross of Christ" —Don Fladland. Congrats . . . When you're in the Vicinity of the Book Shoppe. stop in and buy birthday cards for these students: 19 — Gerald Berg. Wmmdh h unwound-unu- Hi-u-m.‘ Sonia HI u “ﬁr-wh— T“ mun-can... “WW.” ﬂkh.WWH °-“""“"""‘"‘°" edit-summatth ' “hufﬁng-ulna» tugs In. is“. " 1.3-3... HMnﬁ‘ min—huh.- mdthehv-h-P- “- “in m;lndhiﬂ M.” Erma-ma : lg...—uha‘d “bunk” M.wm~ PPHedoamagmmthMmﬁwaa maidcao‘m 'Uud‘ﬂ' ' mtheadvmoimhul wasspeakingofalpirituallmdcr- %IAM WI standing.3uthawilthhtohelc- sh gluon-Iva mmplishcd? Rev. Helland said and W7. a. that Paul meantﬁmofall.‘('iw does. thyselfinluyaltymduChR‘i- Helmuduph'umlkhﬁn m" The great enemy of statement. “As Is -‘ dtechurchisnotatheismorCam' unit—thum- In. munism.butthehalftruthlwhich will he mnh I“.- A. corrupt the church from withm' . Raymond Smith, Author and Instructor, To Address Writcts' Club Meeting “The Poet‘s Task“ will be the included them in a boot and subject at the meeting of the “No Eclipse.” He has been our Writers Club on November 22. tributing and reviews Mr. Raymond Smith. author and various magazines for some time. instructor of English at the Uni‘ Many of his poems. which In versity of Minnesota. will be the appeared in various periodical; 5P¢3k€f~ will be incorpoan into a book Mr. Smith is a graduate of called "The Indium Hamline. class of ‘37. He did his which Wm be Publuhcd “w. graduate work at the University the nut cu of Minnesota where he is now y .' . teaching. A veteran of World _The mam" M“ be h“ u w" n. he W0“ , numb" of either Morton Hall or Edda poems while in- the service and House. Pee Wee Poached And here I am again. Once more I must face the task (the very enjoyable one) of pondering over the pea le. events and life in [cw cral at Anggie Tech. the most wonderfu place in the whole wide world. Tis good indeed to be here. Masculine hearts are Blind with fear. Betcha all the boys in Delta Willi they were as lucky a “PM Frau-ch is. Lucky Fraasch was the honored guest at a birthday M given for him by a couple of Siveruen's happy inmates. Anna} the other guests were Don Rdmcr, Dirk jacohlon. Mark M cdy ' Lou Ann Kuhc, Cl-ice File. I Nelson. and W Franco Birldand and Crawl "odd. Lucky orrcstl The feature of the party was a rather ﬂat cake which cost a sum total 0 53! Such economy! Soﬁe Havkrn" I buy b near! The ECHO Stali’ is certainly grateful that Nd 3mm threw out the old radio he had last year. for cvcr'on-the'ball Editor Bl retrieved it and it is now scrvtng as chief morale booster in the w" oﬁce. Thanx. Nell I Curh’ ‘u lanai at ads w’ in case any of you Auggiu are interested in s ech work. you might like to know that this year as always there will and an annual Oratoncal Contest. ThethinglodoisseeMI.V.-nl M about it now if you‘re interested Mymquidethatordnﬁﬂ wasn‘t goingtolaher brotherhobemudone.formNov¢mbu9 hem,waahmioredwithapany.’rhu|oodoidrecroom! “Bldme Evayrtightlsizmdwatchthegamaofiootball.atandra. the hanky and what-have1au going on in Murphy re and todeddewho‘rhamgthemoahnﬁﬁm 1' mmmmmwmmnorthelinlekid‘ betheseAugp‘uhavefoundanelecu‘veformulaiorkapia-ig —ztlcastix'sauaefulonr. 3 is if “in, Mswinm'ngthepriuforthebet dining ' mpruemcdvn'tha ' bandfnlahbythcns'nybmkerCompanylor'imhga ‘ Inns. iri‘ THst Guthat's'gfurthii-u. mason-magma Mygunrluibdmit‘sﬁebwu Haber-mom Wuihw—hmhmwmu“ homily ? S
Show less

Title: Augsburg Echo November 18, 1949, Page 03
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: ready to begin their ﬁnal game are Seniors 'I'II loo. lob Howells, lynn Lundln, Harold Loo, Mel Romio, and M W is Senior Ion Scridborg. 5W 7W I 74¢ wax-w Pam a,“ A year of football in review: two wins, three losses, and two ties! Before Mr. Football steps slowly behind the scenes, let's take a...
Show moreready to begin their ﬁnal game are Seniors 'I'II loo. lob Howells, lynn Lundln, Harold Loo, Mel Romio, and M W is Senior Ion Scridborg. 5W 7W I 74¢ wax-w Pam a,“ A year of football in review: two wins, three losses, and two ties! Before Mr. Football steps slowly behind the scenes, let's take a quick ﬁance over Augsburg) past season. The record. though not the most impressive, does not represent the brand of ball played by the Nelsonmen. Under the able hand of line coach 3‘ the Auggie defensive wall could boast of being one of the but in the conference. The olfensive backﬁeld was not fast. but it started to show drive and a little more swiftness as the sea son progressed. If a more eﬁcient pass defense could have been perr famed. there probably would have been a few additions in the win de' .Iudhd. E. A large St. Thorn» crowd and television audience saw the Aup how to the vastly superior Toms. Thanks to Tommie fumbles, the ondedinawuelasﬁqandal- scomwuonl Marvin-tun. mendedthmmfmﬂmmfouowmgwairhewhole hmmdArtCoteToanSrr-i- teamgotachaneetoplnyuthe madquiﬂ. gummy-2. Mac invaded Nicollet for the first Auggie home game, but several hundred visiting rooters left with long faces as the game ended 0'0. The Augl had accomplished what few teams could do—stop Bowman and Engwer. The Visitors helped St. John‘s top.oK a big Homecoming by bowing 16-12. And two weeks later the Oles celebrated a passing win over their old rivals. 1416. Then came Homecoming, and Augsburg. 27, St. Mary's, 6. l-M Basketball Begins; Dahlager Hits New High Intramural basketball started last Monday evening as eight of the twenty teams signed began play. A tingle elimination tourna- meat is being held to classify the tuna into two leagues and give them practice before round'robin play sum. The ten better team will compose the National hug“: while the remaining ten will make up the ' Games will be played on Monday and Wednesday evenings wrth occa- n‘onal games on Tuesday eve- I'ENTH FRAME S'ATISTICS usqu 3.....- moved into second place. Dave Hagen of the King Pins had the prekus high single game of 232. The King Pins continued in a rampage as they took three more from the Strikes, making their record eleven Wins in twelve games, The Desperadoes rest in second place with seven wins and ﬁve loses, while undcr them are AUGGIES RACK REDMEN 27-6 IN HOMECOMING GRID BATTLE Augsburg soundly trounced St. Mary‘s at Nicollet Ball Park for the first Auggie homecoming vic- tory in many years Victory was never sweeter! Early in the second quarter ew a beautiful pass to Butch Norton which was good for 23 yards and a touch' down. After adnnging fumbles a number of rims!» the Auggies, led by Fritz Anderson Sladts, drove to another touch- down. Andean carried the ball over on a bruising blast from the ﬁve. The half ended with Augs lading 12-0. Ron Swanson, Aug- gie left-half, intercepted a Sr. Mary’s pass just before the half aided, and raced 65 yards to the goal. It was mlled back, however, because of a penalty. Not to be denied, the Auggics pushed St. Mary‘s deep into their own where Don Allar and Til Bue broke through the line and, blocking a punt, scored a safety for Augsburg when the ball roll- ed our of the end :onc. St. Mary’s then had to kids 03 from its own 20 yard line and Augsburg rook advantage of this by driving to another T.D. A Richie Howells' pass to Buss Pe- ter-son put the ball down to the SL Mary's 20 yard line, Then Dick Perry unleashed a perfect pass to Friu Anderson, who went over standing up. Richie Howells con- verted and the score was 21-0. Harvey Peterson starred the final touchdown drch by passing to Buss l‘ctcrson who was dawned on Lhc two. Egor Madrvgi drove over in two trys. The point was misscd and the core read 2‘ 0. St. Mary‘s ﬁnallv aimed to hit on some of illle I. is and got illCll' only T.D. on .1 short [lat pass from the Ivvard lmc late in the fourth quancr. AUGSBURG ENDS—Martino", Korma, Nonon, Peterson, Davis, lee, Monoth ucrirs—xwum. lundm, Bomon, quiif, Ronholm, Allor, Patarien GUARDS—loch, a, "swan, anlo, a... CENTER—Benson, D, Johnson BACKS—R. Howells, Shaman N Potent“, Frumitud, r. Johnian, Veny, sum", Thorxon, Slorlu, Anderson, Madngu kind» BY THE WAY . . . Seniors Win Tourney; Volleyball Next . . . IN WAA By “Myrtll Attention all you volley ball fans! Now's your chance to give out With some of those volley ball skills you have been practicing. Helen Green is our volley ball sports'head, and she will ,set up our tournaments and elect cape rains for the teams. 0n- Speedball tournament end- ed with the “Almighty Seniors” getting the trophy again. (Here’s a clue, all the members of the Se- nior team are either Phy. Ed. 55"” Hi?“ “3"” “3:119 ow w t ey are Ding, t you think?) Anyone having watched the Sophomore team, will agree with me that they show marked iml provemeut. You Sophomore gals really do some nice playing. Keep it up! By the time you girls are Seniors, you‘ll really have a team to be proud of. The Freshman team deserves recognition too. They have the largest number of girls out, and are really an active team, with lots of spirit and great potenti- aliries, just a reminder for you You aren’t forgetting to men in your points for the activities you participate in outside of school, are you? The box is in Mrs. Kiefv er’s ofﬁce, so the next time you’re at the gym for class, W.A.A. or whatever it may be, drop your poinu in the box. You must have your name, the date, type of sport, num of hours you were engaged in the activity, on these slips of paper. I think this is a good time to say thanks to bola Eltblad and Snell: anlin for the swell Jobs (hey did as sportsrheads for Soc— cer and Specdball. Thanks gals! Sports Editor Friday, November 18, 1949 we l AUGSBUDG ECHOl 3 SW Section Varsity Prospects Bright; River Falls First Test By Tony Here‘s some information for you Augsburg basketball fans. Coach Ernie Anderson disclosed he will have one of his shortest squads since coming to Augsburg. However, the team as a whole will be faster and more adept at ball—handling than any of his previous aggregations. You Augsburg fans will not have to wait long to see how successful this shorter team will be against a tall opponent. River Falls, with their 6’8” center, Nate De Long, move into the Armory December 1, for the 'os home or. Coa Anderson, esides having eleven returning lettermen, expects a lot of help from such newcomers as Dick Jones, Bob Orr, and jim Kot- tom in the upper classmen group, along with freshman Laurie Balzer, Roger Bear-non, Bruce johnson, Don Rdmer and Bob Swarmell. The returning Iettermcn led by Capt. Ernie Hone are going {0 '49-'50 sssxnuu SCHEDULE have to hustle for a starting [3051‘ D“ ,_Rim Fa”, _ "m [ion With all [his Compttition. hut Der. 5—Aihlon’l (Norihlund it‘s hustle that helps make a good 6 CSoHege' mere basketball team, so Coach Andcr’ D“ Riggs“ son is all for it, ' , D‘Awand H". The squad has quxtr a few non; Der lS—Mankaio my. conference games this yr‘nr \Allll D“ ‘7rVul‘ur CM. WM lwlwrs . m omen, Hum. most of them taking pl. cc before DELQOWMW mm the regular conference games D“ 25,Wu,,;mg, Wm, start. This will gIVC Coach Air ,‘lburnumem dcrson some time to look over ill.» 9“ 79”/”""‘m ,1 d _th the Jan. 44mm Fnl‘s mm mater” 3” “me “P “1 Jon. 740mm“, Nu. best starting ﬁve for such Con' immicq. am New ference toughics as Hamlmc, Sr Joni/Ls; Jolm‘i In.” ~ Jonm‘omm Eran v. v,..-., Thom“ _and st; om' _ Juni79—Sv. Olo' Mm It was unpossxble to make Ernie Jan 31. WNW mm, commit himself with any predic. ht. 4—5: "some; Trim. tions about the success of this F’L‘ 7’H""‘l"“ W” . - Fab. ll—Motnleiier New Year 5 "‘m- H' d’d "m 5h“! “V Feb. lb‘Gunnvui H... tears, however, so you can draw Feb lliiMnru‘nzwr New your own conclusions after the £93273 row/s 2...”, a . e . —'.r “w,th mu, Eﬁmb‘r 1 0pm" "uh my" Maldi 4—5. Mary’i Hers . -__i _ Ha. ahaund Else Cbnle'tence » » By Glenn Carlstn the Lucky Strikes with four wins and eight defeats. Behind them' selves in the cellar are the Eight Balls with a two and ten record. Football Finals wtrwo. stoma seems! Gustavus SIOIAISI SLJOIM‘S .Aznmn m asonu W axlslas cm 130B“! sr.our.. :Aosslll m, ..Ill4§1§ Stu-rs. .Isouaaa Well, the battle )5 over and the dust has cleared. The Tommxes are on top again! They proved they were real champs as they were pushed to the Wire by St, johns. When the johnmcs and Toms squar' ed oﬂ' and the Tums came from behind to wm, they showed their Lass. Congrats, Tommies, you're de' serving champs! Now the scene tau-us to basketball, where the league will have a lot oftalent again this year. From tau-airlooksasdiaighdael-lamlinel’ipersarethe logially picked favorites for the title, although an WI: is unusually wdl—balanmd. Among the ramming Piper vets are Joe Hutton. Jr., and Kerwin Englehart. guards, AllArne Hal Haskins. and Bob Lundsten, forwards. The main project for the Pipers is to ﬁnd a replacement for Vern Makkelson. stellar center, who is now play- ing with the pro 13km St. Thomas will be in the thick of it, as they have seven letterrnan returning from last year‘s cwchamps. In addition. they will rely heavily (in freshman t2]- ent, of which they have an abun Gustavus Adolphus Will undo the t (5! teams in the can! Haldu Norman and Andy l‘a' ing. as well as a stratum/rich headrd by Lawrence Krai center from \Naseca, Olaf will have four regulars bark, Puss Adam- son and Don lanen. guards, and Ham Muss and Doug Johnson, forwards. They haw cemen- proh— lans, too, as all-state “Soup” Stromme left ‘via grad- l'l one of y have ' return» nation. Omcordxa, Mamlester. St lime and St. Mary‘s all have rebuilding )obs to do, and at l undouth edly come up wztn well'munded squa' s, so we can expect a rtd'hut hoop'nce Winter.
Show less

Title: Augsburg Echo November 18, 1949, Page 01
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: inf..- WHO’S WHO HONORS ELEVEN SENIORS Senior Leaders Are Given Recognition W ' _"’ pictured are (clockwise): Marilyn Holvorson, h ‘ Sam Miehaelson, Erling Carlson, Sylvia Klev— on, Vince Nov-uteri, Andy Balemd, Harriet Skonnord, Idelle Nornes, Fronlt Aria. Ernie Hone, and Georgette Lanes. Rev....
Show moreinf..- WHO’S WHO HONORS ELEVEN SENIORS Senior Leaders Are Given Recognition W ' _"’ pictured are (clockwise): Marilyn Holvorson, h ‘ Sam Miehaelson, Erling Carlson, Sylvia Klev— on, Vince Nov-uteri, Andy Balemd, Harriet Skonnord, Idelle Nornes, Fronlt Aria. Ernie Hone, and Georgette Lanes. Rev. Gudmestad Leads Spiritual Emphasis Week “That! Know Him" was the theme upon which Rev. Lawrence w o Minot. North Dakota centered hi: talks for Spiritual Emphasis Week, November 7111‘ With such statements as “It is oilev tithinlnulthltwe and “Your sin in in one of two places: with you, in which use ore God with our sins fixgiveri, you are lost. or with Christ, in which case you are saved," Rev. Gudmestad brought out the need for Christ in every life. Highlighting the wedr’n Activities were the services held at 7 o’clock each evening in the Idtool Chapel, at which Rev. Gudmestad presented the following dlemea: “sidetrack- ad." “Spiritual Sabotage.” “Bo hold the Lamb of God." “Thin In No Time to Day-Drum” and “One Thing 1 Know." Specul prayer SCYVICCS held each morning at 6:45 in Memorial Hall Lounge and each evening at 6:30 in (hi: Thcological Lecture Room gave opportunity for stu' dents to bring their petitions unitedly before God. Rev Gud mcstad had two council periods each day when students were giv- en a chancc tn hriiig thcir prob! lems to him for discussmn and guidance 0n \Vedncsday. November 9, a Spl‘CIAl studcntprcscntcd con< VOJJIIUn was prcscntcd at Trin» ity Church The thcmc of the convocation. "\\'hat jcsus Means to Me" was dcvcluprd through the (CSilnitanfS of Jan Nielsen, Bill Holte and Don Thorson. 5pc! cial music was presented by Ray Bodin .«nd stingfrst “as led by Didt Petersen. +___._—r _ Look What's Comin'l WVEMIER W—Sodic Hawkins Pony 21—Male Chorus Republican Club . zs—siudom Society — c» l vocation Thanksgiving Vocation 12:30 p. In. , n—Voeuﬁen ends 8 all Male Chan’s l CM Club n—Tm club i Youth Evangelism Committee at Work The Youth Evangelism Cum- mittcc of the Luther League is m! dcavoring to kcrp before the cons sciousncss of Youth With whom they come in Contact thc my and blessing of a Christian life. But above All. the committee his been concerned With the ticccssdry price that goes with Christian ll\" ing Saturday Niﬁit. November 26, the Youth Evangelism Committee will conduct a Youth Rally at “'aubay, South Dakota, for the churches of that district. They will also conduct a service there on Sunday afternoon. Several members will take part in morning seniors in several churches of district. Tht‘ Commute: wzll also can- thc \X‘illtmr dzs : on Sunday momma. Sunday attcmoun [hfy -' id The Cannittee desires to con- tinue this type of artin'ty for the rariaindcr of the school year, League Rt'di. Nov (v—Pcnn A\ E“ nuc Lu:he:a'i Chu: tag and cm . KWZXJIX Luui ran Church. Ano- Eleven Augsburg studans hay: rcccntlv hccn recognized as outstanding hv \\ STUDENTS IN AMERICAN UNIVERSITIES COLLEGES. SClCCEIOn at v student—faculryvadministntivc committee; nomincm w‘rc “ cooperation in educational and extracurricular actiViti ness. The year's "\VHO'S \\'HO rs" are all inctnh Frank Aria is maionng in Busm union by WHO‘S \VHO. s. Frank gradurtcd from Mankito H ond year as Augsburg‘s Studan Body President. This. too. is the sccond ycir he his li‘i \s igh in '42. Hr -‘ ' sci rung Andrew is at present Senior Class prCSidt‘nL A graduate of Minot Huh Sclicul. .\l'.!\t\t, North Dakota, in 45, Andy is mayoring in Busmcss. Andy scrwd last ycir .is l‘ttswcn: «it :lic junior Cl ass. Erling Carlseri, another Minot graduate of ‘45, is mamring in English. Erhng timotcd much uf his time last year to editing the Augsburgian. Tl'lli AUGIBUDG ECHD Vol. Lv Minneapolis, Minn., Friday, Nm'ciiibt‘r 18. mo TN“. 5 PHOTOGRAPHYS LATEST PRESENTED BY SIEGEL Arthur S. Sciqcl. renowned photogmplicr and dc~;giirr, spoke at convocation \Vcdnesday, Nut: 16. on “Contcniporiry Trends in Photography." The ﬁrst purt of his IWU'tlJ)’ visn to Augsburg: was spent speaking at convocation, talking to a special nsscmbly of the Art, Drama and Journalism students in the Scicncc Hall auditorium, and presenting an illustrated lecture in the evening. On Thursday in Chapel, Mr. SClgCl met with the Sociology and Education students, and at 3 p.111. gave instructions on I’hotogram’ metry. To illustrate his personal approach to photography, Mr. Scigel of- fered an exhibit of ﬁfty photographs which supplemented his talk in convocation, and (notion were shown to depict their poten- tialities for communication of Born in Detroit, Michigan, in 1913, Mr. Scigcl early developed a taste for photography and it re— main-ed his main interest through— out high school and college. After one year at the Uni rsity of Michigan, he was obliged to leave school due to the economic dc- prcssinn and wurkcd lur 3 years .ts an advertising copy writer. He thcn cntcrcd Wuyne Uiii'vcnity, graduating With his B. S. in Edur minim. Hts famous nnrrnim shows l’\.A\'L' hrcn hilt] in ljt‘ll’dll, (ilill clan, Toledo, \X'Asliingmn :ind Ncw Orlc.iiis Dogpatch Day Is Here Again! Gals Are Runnin’ After Men! Dogpatch Diys are here .zdtm scared silly malt-s arc tonight 7 ‘ ' oi the year. The rrmhlt'ni )5 tr‘, whither or n»! the boys are more itarlul u! hem: You‘ve gotta admit [list With A nt. 1 i best loved O\CIl«\Lide f f at li girl the n il. Lows should feel pretty honoer w the (ithrr .iarid. the gals shiuld rs." A tl I Hits the h‘xplllslblllfy of making u! hrs i :2 Tomorrow night, November 19, sightly citizens from Dogpatch and Shank Hollow dad in red shim, “ponder-supported mnts, jagged skirts and other forms of Sadie Hawkin's Day attire kill fill the Dog» pads-transformed Gym. One l ‘ a . ‘1; at the cummr'ce heal. enough of an a it Gene Chairman in :h _ is “Big Pete“ Petersen: the pr oer and Martha Emmy: :n forth pub: ::y is Herman Anne: t. vim. he Paul Kmsterlje and rigggz' up re Olson. S‘unds good, no? H g the evening in": be the prv: be ﬁre Couple who will lead the Dogp Mina: the festivities. It's gonna be fun so you‘d better come! Nlarilvtin H l\'ur~'mi in: in ("i Miiiiitzi‘| lynii is l‘ir Cliili mtl ~ l “this (‘lu‘i Ernest Hum» liclt-zi llzi * ll n .~ iiuiur ,\ itntlmq Ii»: it w. an M. ltlwn l‘ -:u S\l\ltl hlvirn lx‘ lvill‘ll'\,1 lll Stwittiiiil Nuthr» \'\‘.\y.i, .i lltl‘ iivtc u! lhtilc l kc High Srliiml m ‘45. h tum-rm “l thc (iliuu' tilld is Vicc Clhlllllldll til llli‘ Bum] of l‘iililimtiuns Gt‘orgetlc lnnrs i~ limv I‘m» idi‘nt «if tlit' Aug~liuriz Wunit‘ii's SOCICiy (it‘ufgrtli‘ Is JlSU .i XIIL'IH' her of the Studan (hiuncil. A ‘46 gruduzitt‘ of Miiiitcvitlt‘ti High School, Gatirgcttc is majoring in English. Samuel Michaelson will grnd' uate with n‘IZIJDI'S in Philosophy, German, and History. Sam grad! uated from Montevideo High School in ‘43. Wellrknuwn as the Chapel pianist. Sam also has been active in the Gcrmtiri and Rc' publicnn Clubs. Idclle Nor-neg is .i gradutitc of McIntosh High School, Clziss of '44. My is now Chairman of Augsburg"; solidi Activitics. Mti' joint! in English, she zilso is .lC‘ iivc in AW’S and \VAA. Harrit‘l Skunnord, .inutlit-r rt" pmlcr iIi \VllU'S \NHUv it lini- mum in (mum-rm] mm .imi. Shi' 1) ii Ulilllllri'V ml (Iulii w llitlli Srhml. v.4 .y (2”). N l) Hm not i i munilui ul (li- (,lmr .mrl ml i‘ii Swim Hawaii. lllill‘l I.“ A M l > N (i HI .. . llllllillu‘ ul ii. \‘v'lll ! S \Vllfl S'll‘lll N'TS IN AMl lShow less

Title: Augsburg Echo November 18, 1949, Page 02
Collection: The Augsburg Echo Collection
Search Result: Pop Two n1: Aueinune ECHO Fﬂ" .Nlldull-ﬂ. HOMECOMING REVIEW REVEALS SUCCESS,- NSA Offers Discounts; REIGN OF QUEEN ANN CONCLUDED Anothzr Homecoming is hisr x of 4 {cw of the quiily Show why Homccnm. g am; so successful. Hum.» ;mmz Qu-rcn Arm Buc- id: um :rnwned by Smdcnr Body President Frank Aria...
Show morePop Two n1: Aueinune ECHO Fﬂ" .Nlldull-ﬂ. HOMECOMING REVIEW REVEALS SUCCESS,- NSA Offers Discounts; REIGN OF QUEEN ANN CONCLUDED Anothzr Homecoming is hisr x of 4 {cw of the quiily Show why Homccnm. g am; so successful. Hum.» ;mmz Qu-rcn Arm Buc- id: um :rnwned by Smdcnr Body President Frank Aria at a very n) -,» syn-w; . _,,. .ml Hob Howrllsr Immedialtly lthr Ilse corona- u'un, Augp'u and their visitors ramblrd gaily through the dorms, the «raisin-1 being dormitory "optn-huuse." Edda House won (‘3. Jensen JEWELRY COMPANY a? 321% Coda! Ava. Palm: C, UDSTRAND AUGS' FAVORITE )EWELEI Fine Diamonds EXPERT REPAIRING of WATCHES AND JEWERY 2429 Riverside AT. 3643 gala/[531747 l 'lrr :rnrl All-Wool GABARDINE SLACKS $9.85 4th 5. Cedar — 4th 5. E. Honn. SHOES OF STYLE AND COMFORT EclShow less

Title: Augsburg Echo November 18, 1949
Collection: The Augsburg Echo Collection

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 07
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Madagascar: fa Sister Margaret Dahlen, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Miss Inga Helland, Betroka, Madagascar. Sister Judith Madland, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor Paul Honning, St. Augustine, Tulear, Madagascar. Faster and Mrs. Malvin Rossing,...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Madagascar: fa Sister Margaret Dahlen, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Miss Inga Helland, Betroka, Madagascar. Sister Judith Madland, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor Paul Honning, St. Augustine, Tulear, Madagascar. Faster and Mrs. Malvin Rossing, Manasoa, Betioky-sud, Madagascar. Fåtor and Mrs. M. G. C . Vågenes, Betioky- sud, Madagascar. Miss Helen Arnseth, 60 Rue de Vaugirard, Paris 6, France. Pastor and Mrs. Amos Dyrud, 116 Boulevard Raspail, Paris 6, France. Norway: Fåtor and Mrs. Ole A. Asheim, Sand- nes, Sandved, Norway. 4 Pastor and Mrs. Leslie F. Brandt, 5151 36th Ave. 8., Minneapolis. Pastor and Mrs. O . M. Molvik/612 21st Ave. 8., Minneapolis. „ Pastor Albert Olson, 2501 Chicago Ave., Min- neapolis. Pastor and Mrs. Caleb Quanbeck, 3501 15th Ave. 8., Minneapolis. Miss Alma Shirley, 2501 Chicago Ave. , Minne- Pastol ajrd Mrs. Iver Sonnack, North Haven", Connecticut. A special case is that of Sister Milla Pederson, who is scheduled to come home as soon as pas sage can be secured. It is hoped that she will be home before Christmas. She "will make the Lu- theran Deaconess Home and Hospital, Minne apolis, her home. Det store og det smaa v—. (Fortsat fra side 5) somme paa at vi selv mer end en gang staar i fare for at ligne dem i uhyggelig grad. Vi har jo nemlig alle vore bestemte meninger hvordan det skal gå til i Guds rike. Og naar der saa sker ting som ikke passer med vort skema, ja saa begynder vi at skumle og spørre og kriti sere som fariseerne. Tænk paa alt vondt som har vært i Guds rike nedigjennem aarene av denne grund, ja er det ogsaa i dag. Ikke saa at alt er like godt og vel både i lære og liv og praksis naar det bare pynter sig med Kristi navn. Ingen sa klarere ifra end Jesus selv i saa maate. Se for eksempel hans bemerkning i dagens tekst om datidens utvortes og åndløse . offerkultus. Men det vi altid maa beflitte os paa er at faa nåde til at se hvad som er stort og hvad som er smaat. Og det store i Guds rike er just det vi ser i dagens tekst: At syndere virkelig for- later sin vel, kommer til Jesus og blir lægt og følger ham saa i tjenende barmhjertighet. Hvor det sker, faar vi ikke bare findels i at det kan- ske sker på en litt anden maate end vi synes er vakrest og rettest, men vi maa eie saa meget av Jesu sind at vi av hjertet kan glæde os over det og træde støttende til, om det er nødvendig.. Tænk bare paa al strid og kritik der har Vært omkring vækkelseskristendom eller opdragelses- kristendom her i landet, og det sitter ikke saa lite igjen endnu. Noen fordrar ikke alt det braak som er og peker på alle frafald ved vækkelser. Nei, slikt kan ikke være noget særlig værdifuldt. An dre har sine store tvil om alle deres kristenstand som er blit hos Gud fra daapens stund. Mon ikke det skulde være en tvilsom vanekristendom, sier en, baade privat og delvis også i tale. Ihvertfald blir altid talene slig anlagt. Dette er på-begge sider farisaeraanden i tem melig uforfdlaket-tttgave. Hvorfor ikke glæde sig over sjælelægens virktdenihet enten det sker paa den ene eller den andeler maate? ‘ Hvorfor ikke fryde sig over vaarlivet dom gror i Guds rike, og hjælpe til med vaararueidet saa godt en kan. Da følger vi Mesteren. Eller hvor har der ikke vært skumlet gjensi dig i spprsmaal som ligner situationen i dagens tekst, der Jesus gaar i seiskap til ugudelige folk. Nemlig i spprsmaalet om en mer eller mindre sterkt pietistisk formet livsforsel. Heller ikke her er alt like godt. Tver,tom. Gudslivet staar ofte her i fare, og en gjør vel i at vandre varlig. Men en har ikke lov at skumle om alle andres kristendom end de som lever sit kristenliv just slik som en, selv. Har vi ikke set at Gud har kunnet bruke en som i det ytre ikke førte sig akkurat som en selv til langt større velsignelse end os. Nei, ikke smaapirkerier maa opfylde vore sjæ ler, med derav følgende dpmmesyke, men med Jesu øie se hvor dér er nogen som har det ondt og trænger hjælp. Glæde os over at syndens veier forlates, at mennesker soker Gud og folger hans vel, og at Gyds rike kommer. Det er det store. Maa det ske ogsaa i dit og mit liv. Sambaandet
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 10
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer blev kirkehuset beskadiget. Menighetens medlem mer tok med en gang fat, ikke bare at reparere kirken, men ogsaa at utvide den. Den er blit for liten for specielle anledninger. Ved konfirmations- gudstjenesten for nogen uker siden var der over 170 voksne og barn samlet i...
Show moreDjVu hidden text layer blev kirkehuset beskadiget. Menighetens medlem mer tok med en gang fat, ikke bare at reparere kirken, men ogsaa at utvide den. Den er blit for liten for specielle anledninger. Ved konfirmations- gudstjenesten for nogen uker siden var der over 170 voksne og barn samlet i den lille kirke. Stu- dent Obert Landsverk, Amos Dyrud og Emil Mar- tinson har betjent menigheten. For nuværende be- tjenes den av Richard Torgerson. Et par mil nordøst fra kirken er en liten Indian Reservation, tåtet eller intet hadde vært gjort for at bringe evangeliet til disse ca. femten fami- lier som bor her. I 1947 begyndte student Obert Landsverk såm- men med Mr. Malcolm Hoard, en skolelærer, at samle indianerne til gudstjeneste på søndag ef- termiddag. Dette er blit fortsat av andre studen- ter som har betjent menigheten. Sammen med student Torgerson besøkte vi “Reservation” paa eftermiddag den søndag vi hadde gudstjeneste i menigheten. Det er en typisk indianerlejr. Familierne bor i smaa huse, og har hvert sit stykke land. Men de gider ikke at dyrke jorden. Mændene arbeider heller ute for at tjene litt penge. De lever som re- gel fra haand til mund, fra dag til dag uten megen tanke paa dagen i morgen. Smaat er det vistnok med utkomme for nogen av dem. Husene er i dår lig forfatning. Av møbler er det svært litet. Skit- tent og uryddig saa det ut paa mange steder. Det syntes at yre med smaabarn. Ukjemte og dårlig klædd var de. Nogen hadde saar i ansigt, og no- gen sprang omkring barfotet den kolde oktober- Der er intet forsamlingshus i leiren. Møtene holdes i et familiehus. Studenten maa kjøre rundt fra hus til hus og bekjendtgjøre møtet. 8aa sam ler han barna i sin bil (vi hadde visst ti stykker av dem paa en gang) og kjører dem til møteste- Det var fornemmelig barn som var tilstede. Manden i huset sat med huen paa hodet ved kon- fyren. Han røbet ikke med en mine hvad som gik for sig i hans indre under møtet. Der var in- tet sted at sitte. Vi stod på gulvet. Nu og da un der møtet kom nogen voksne kvinder ind. De gik ind i soveværelset og satte sig på sengen. En liten hund sprang frem og tilbake på gulvet. Blev døren aapnet, sprang den ut, og saa sit snit at komme ind igjen næste gang døren blev aap- Under slike omstendigheter kan jo ikke møtet bli langt. Nogen simple kristelige sange synges. FOLKE Det så ut til at kun barna sang. De liker at syn- ge. Et kort skriftavsnit blev læst og bøn holdtes. Saa en kort, ganske enkel tale over en av Jesu undergjerninger. Barna har lært Fadervor, en del bibelvers, og nu holder de på at lære troes- bekjendelsen. Det hele saa ikke lovende ut. Man kan aldrig finde ut hvad indtryk det gjør paa de voksne. In- dianerne er stoikere. Men der er haap om at den I sæd som saaes i barnehjerter kan bære frugt. | Indianerne i vort land er meget forsømt både ' av regjeringen og av kirken. Disse er ogsaa ind- befattet i 'befalingen: "Gaa og gjør alle folk til discipler.” Kirken har ansvar også for disse. Det vilde utentvil bli til velsignelse om nogen blev ledet til at bli forbeders for denne lille mis- si’on blandt indianere. 1LADET Y Omringet av mangehaande prøvelser M. E . Helland (Fortsat fra forr. nummer) Dog denne oplevelse som tilsynelatende syn- tes at gjøre til intet alle Moses’ høie forventnin- ger, den var allikevel veien til deres opfyldelse. Gud hadde i kjærlighet sat sin tjener i troens skole. Han så svakheter og mangler hos Moses, der måtte elimineres før han kunde bli betrodd det herkuliske arbeide, som laa foran ham. Der var i Moses' hjerte et ønske om at vinde menne- skers gunst, der var ogsaa frygt for deres kritik. Han hadde en hissig, impulsiv natur som maatte dæmpes, og en ubændig vilje som maatte bli bøie- lig, saa den i ydmyghet kunde bli undervist og kontrollert av Guds Aand. Gud måtte seire over denne mand, før han kunde bli betrodd den al- mægtiges store tanker og planer. Den mand som Gud utdanner og utruster for tjenesten er den eneste som i sandhet er istandsat til at gjøre Guds gjerning. Alene han som skal bruke karet til sin ære, alene han kan forme og færdiggjøre det — “meet for the Master's use.” Der er en stor forskjel paa menneskelig og gud- dommelig utdannelse. Den menneskelige utdan- nelse er villig at ta på sig at løfte og forædle vore naturlige evner og gaver, at styrke os i at være' os selv nok. Den guddommelige utdannelse angri- per selve roten til dette syn paa utdannelsen og opdragelsen. Guds utdannelsesarbeide i det indre av mennesket river op og kaster tilside alt det som hører selvet til; den yfte smertefulde lekse i hans slDle dræper lysten til at være sig selv nok og lærer en den Guds hemmelighet — som er saa
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 14
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r turen og spraaket fortsat i kirker, som er apo stoliske, om nogen kirker fortjener det navn! Her findes de ældste bestaaende kristne menig- heter. De er mange —• over 10 — og for at kunne holde rede paa dem, maa man kjende sin kirke- historie godt. Her findes...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r turen og spraaket fortsat i kirker, som er apo stoliske, om nogen kirker fortjener det navn! Her findes de ældste bestaaende kristne menig- heter. De er mange —• over 10 — og for at kunne holde rede paa dem, maa man kjende sin kirke- historie godt. Her findes grupper representert, som blev utstøtt av de første kirkemøter som kjetterske. Her findes ogsaa de grupper som ut- støtte dem. Begge er glemt av verden, men i Mos- sul og omegn lever de fortsat. De har for længe siden forsonet sig med hverandre, åa de har til og med de samme gudstjenesteformer og gudstje- nestesprog. Men de beholder sine egne samfund og kirker, selv om vertskapet er saa godt at en og samme kirke benyttes av baade to og tre samfund. De gamle Mossul-kirker ønsker at være helt selvstændige, og mange av de kristne her mener at vi vesterlendinger er nyere tiders “opkomlin- ger” inden kristenheten. De aksepterer hjælp fra andre kirker, og selvfølgelig holder Roma sig fremme, mens derimot de protestantiske kirker synes at ha forsømt en sjanse. Men at de mottar hjælp fra Rom betyr ikke at de aksepterer kato licismen. Denne kirke er moderkirke for den indiske Malabar-kirke, som var representert paa Amster- dam-kongressen i fjor. En biskop i rødt og gylt skrud kom til Amsterdam, hvor han blev fotogra fert som representant for den ældste tilstedevæ rende kirke. Han fortalte at hans kirke blev grundlagt av«apostelen Thomas, som allerede tid ligere hadde grundlagt en kirke i Mossul. Og i flere århundreder blev Malabar-kirkens bisko- per vigslet i moderkirken i Mossul. Det er denne kirke vi er kommet til; kirken som blev grundlagt av Thomas. Den ligger mer end 6 meter under gatens plan. Utenfra ser den derfor slet ikke ut som nogen kirke. I to aartuse- ner har ørkensanden blaast ind over byen og dækket den til. Gatene er stadig blit høiere, men sanden er blit feid væk fra kirkens mosaikbelagte gårdsplads. Og rummene rundt om den ligger nu alle under gatens nivaa. For at komme ind i kirken maa man derfor først gaa nedover en smal trap. Ved foten av den ligger alteret dækket av kunstfærdige blomster i mange farvede Blomster- grriander kanter farveglade malerier og stentav- ler med kaldeisk tekst. Murene er malt i farve- glade, brokete farver. Flere steder er det bygd hvelv av forskjelligfarvet marmor. Fra et snøre i taket hænger decimetertykke vokslys, surret om med gyldne og brokete baand. De er en hel meter høre og brukes ved bryllup. Ellers tjener de som prydgjenstander i kirken. Kirken er kaldeisk og eies av den unierte ret ning inden den kaldeiske kirke. Vi blir møtt av sognepresten ved foten av trappen. Hans navn er Thomas Kais, og han leder ogsaa det kaldeiske presteseminar. Han tar av sig sin lille merkelige hat, ilsom er like praktisk i varmen som senere tiders tropehjelm. Ind gjennem denne døren har både Thomas og andre apostler gaat, sier han og stanser en stund ved alteret — det ældste kristne alter i ver- den, og dertil et alter som fremdeles er i bruk efter 2000 raar. Dette er altså den ældste kirken. Men rundt omkring findes mange andre kirker fra de første århundreder efter Kristus. Som vi gaar omkring i den gamle Thomas- kirken, kommer vi forbi det underjordiske rum met hvor prester utdannes for kaldeiske unierte kirker i hele Orienten og for kaldeiske emigrant- ménigheter i Amerika. Her træffer vi ogsaa en prest som var den eneste kaldeiske feltprest i det engelske flyvåpen under krigen. I Mossul findes ogsaa en liten befolknings- gruppe som taler arameisk, samme sprog som Kristus benyttet. I byen og omegn her tales for- uten kaldeisk og arabisk ca. 30 forskjellige sprog. I fjor trykte man saaledes Bibelen på 33 sprog. Pastor Christopher Mohn døde i Bellingham, Wash., den 19de oktober. Han var født paa Eidsvold, Norge, den 28de septem- ber 1869. Med sine forældre kom han til Amerika da han var seks maaneder gammel. De bosatte sig ved Lakeville, Minn., hvor \Jian vokste op. Han bøgyndte sine studier ved Augsburg i 1889 og blev uteksaminert fra seminariet i 1899. Det . sa m me a ar blev han ordinert til presti Han kunde
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 08
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet 9de November, 1949 Forsøm ikke din egen forsamling I Salme 133 staar der: "See, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen.” Og i Salme 22 ut- taler David sin glæde over at kunne samles med folket i Herrens hus: “Jeg glæder mig ved dem som sier...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet 9de November, 1949 Forsøm ikke din egen forsamling I Salme 133 staar der: "See, hvor godt og liflig det er at brødre bor sammen.” Og i Salme 22 ut- taler David sin glæde over at kunne samles med folket i Herrens hus: “Jeg glæder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gaa’til Herrens hus.” For nogen aar tilbake brukte vi jevnlig at be- søke et gammelt egtepar. Paa grund av sygdom var det umulig for konen at komme til kirke. Vi hadde opbyggelse i' hjemmet. Og visse tider paa aaret blev disse to meddelt Herreirs nadver. Den dag fastet de indtil de hadde mottat nadveren. Begge var iført sine bedste klær for anlednin gen. Baade for dem og presten var det en høitids- Ofte brukte konen at si: “Hvor jeg ønsker at kunne komme til kirken.” Det var godt at ha gudstjeneste i hjemmet, Herren var nær med sin naade; men hun savnet samværet med Guds folks i Guds hus. Hvor helt anderledes stillingen blandt os vilde være om alle som har anledning at gaa til kirke vilde sættet pris paa den og gjøre bruk av den. For nogen skal der saa Iltet til at finde en und- skyldning for at holde sig borte fra kirken: Man føler sig uvel; det er for koldt, eller det er for varmt; der er saa få folk som kommer til guds- tjenesten ; prssten er langtrukken, eller hans præ- kener er tørre og indholdsløse — utallige er de undskyldninger som holder folk borte fra kirken. Hvad gjør da slike folk med sin samvittighet? For den minder dem nok om at deres plads i kir- ken ikke skulde staa tom. De negter at adlyde samvittigheten. Meir det kan man ikke gjøre uten at ta skade paa sin sjæl. Andre er omstreifere i kirkelig henseende. De er ikke tilfreds med det de hører i sin egen kirke. De maa altid andre steder for at høre noget nyt. De må høre noget som kildrer i ørene. De er som bien naar den flyver fra blomst til blomst. Men, ak, de er ikke lik bien i det at de laver honning ut av det de har suget i sig. De nyter men yder ikke. Saa flyr de fra sted til sted uten at komme helt tilro noget sted. Deres aandelige liv biir helt overfladisk. Der er ingen sammenhæng og ut- vikling i den forkyndelse de hører. Det aandelige liv kan ikke vokse, bli grundfæstet og rotfæstet for dem som til stadighet hører overspændte væk- kelsesprækener. Vækkelsestaler er nødvendige og paa sin plads; men den troende trænger ogsaa an- den slags aandelig føde. Forfatteren av Hebræer- brevet formaner sine læsere at gaa forbi barne- lærdommen og skride frem mot det fuldkomne. Nogen troende synes aldrig at komme forbi bar- nelærdommen. De tasler ikke fast føde. Var de flittige tilhørere i sin egen menighet, er det mulig at de kunne bli ført nogen skridt videre frem paa helliggjørelsens ver. I hver menighet er der en flok av trofaste kir- kegjængere. Flokken er vel ikke altid saa stor. De er ikke hvad nogen har kaldt “bænkevar- mere.” De gaar til kirke med et bestemt formål. De gaar til kirke med bøn og under bøn. De gaar til kirke for at møte Gud. For dem er gudstjene- sten ukens høitidsstund. Efter hverdagens slit og stræv finder de hvile i Guds hus. Disse er det som er prestens trofaste støtter ogsaa under præ kenen. De her for ham. Lykkelig er den prest som har slikt forbedere. Han vil sikkert gjøre sit bed- ste ved bøn og ved studium at ha et budskap fra Gud til sin menighet, hver gang han gaar op paa prækestolen.. Han er forvisset om at budskapet falder i god jord i nogens hjerter. Det er ved slike folk et solid fremadskridende menighetsarbeide kan bygges. Elsker du din menighet? “Den retfærdige, ved tro skal han leve” Paulus og Luther var lik i mange master. Beg- ge hadde de strævet hårdt for at retfærdiggjøre sig for Gud. Paulus paa jødisk vis, ved opfyldel sen av alle de lovbud som en oprigtig farisæer hadde paatat sig at holde. Luther paa den vel som den romerske kirke lærte, ved studium, bøn, faste, spægelse av sit legeme og andre fromhetsgjer- ninger. Hvis dogen nogensinde kunde vinde ret- færdighet ved egne gjerninger, saa måtte disse to ha vært istand dertil. Begge to lærte gjennem bitter erfaring at det var umulig for mennesker ved eget stræv at bli retfærdiggjort for Gud. Ved Guds Aands oplys- ning blev de ledet til at se og tro, at det som var umulig for mennesker har Gud gjort i Kristus. Den hellige tok synderes plaids. Den retfærdige døde for Retfærdige og gjorde soning mellem Gud - og mennesker. Fyrdi begge hadde følt syndens forfærdelige
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 15
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer -I !- FOLKEE Wsåledes i aar feire femtiaars jubilæum tjhm prest. Hans første prestekald var ved Lake Lillian, I Minn. Dette kald betjente han indtil 1905. Han litjente ett aar som finanssekretær for Bethesda I iHomes. Fra 1907 til 1918 var han prest for hjem- l mene i...
Show moreDjVu hidden text layer -I !- FOLKEE Wsåledes i aar feire femtiaars jubilæum tjhm prest. Hans første prestekald var ved Lake Lillian, I Minn. Dette kald betjente han indtil 1905. Han litjente ett aar som finanssekretær for Bethesda I iHomes. Fra 1907 til 1918 var han prest for hjem- l mene i Poulsbo, Wash. Herfra flyttet han til Fern- I dale, Wash. Dette kald betjente han til 1930, da i jhan maatte avtræ paa grund av daarlig helse. For fire år siden flyttet han til Bellingham, I Wash., hvor han var medlem av Ebenezer menig- Han blev egteviet til Hattie Hanson den 6te de st cember 1904. Ved siden av sin hustru, overleves tv en søn og to døtre, en bror og en søster og I syv barnebarn. Fåtor Mohn var en vennesæl mand og en tro- il fast arbeider i Herrens tjeneste. Færdig til at flytte. Den amerikanske president I. O. Adams mødte en gang en ven paa gaten i Boston. “God morgen," hilste vennen, “hvordan har Mr. Adams iset i dag?" (Adams var da 80 aar). Svaret lød: “Jo, I. O . Adams selv har det godt, tak! Ganske godt. Men huset han for tiden bor i, er blit skrøpe- lig. Det vakler i grunden. Tiden og tiderne har næsten bri^it det ned. Taket er opslidt, murene er meget medtat ogsaa, og det skjælver for hvert vindstøt. Denne gamle hytten er snart ubeboelig. I. O . Adams kommer vist til at flytte ind i et bedre hus med det første. Men han selv har det bare bra!" INVESTMENT FOsi FUEEDOM f CANADA DISTRICT ........... - 1 WEST COAST DISTRICT. O Ferndole-Rue ................ $ 70.00 i Golgotha— Ru e ...... ..... .... —^ I Belhany—inland .............. 20 .00 * axon—Lolond ................ 20 .00 olem—Dyrud .................. 125.00 I Bethany—Dyrud .............. 62 .25 I Zion—kail Stonwood ...... — I'Colvory—Holland ........... 1226 .00 . Belhany—Dadlen ........... 1164 .85 260 .00 I Fir.1 —Blake ................... 29 .50 Golgotha—Vaihon, Wash... — d] Ballurd—Seortle, Ward........ 405.00 - Unity—’Torgrimion .......... 40 .00 alee Ridge-Kleppe.......... — j Olivet—Framitod ............ 1S4 .4S | Firil—Elloniburg, Wash. . .. 100 .00 _ hany—Oreyer ............. 20 .00 0 Calv ary —Tofte . . .... .. .... .. ... 101.00 I, Puget Island—Tungieth .... 10.00 J Bethel—Portland, Oro. 231 .25 rMCooti^Distrld.... 1000.00 $5931.44 $260.00 HlWESTBY DISTRICT: - rthelm... 185 .00 25 .00 R Zlon-Bretheim ................ 1880 .00 25 .00 U Belhel—Brolheim ............. 735 .00 300.03 li Rock Sprlng—Brolheim 155.00 sk Dovre—Brolheim ............. 170.00 ski First luth.— Brolheim... —^ ski Oslo—Hagen !......... 205.00 Ul-,r Redeemer's—Framstad . 2241 .00 .. ondtalskromåd III'. — ’. 310X0 : Immanuel-Andenon ....... 304.00 'zion-Andor.cn ..... .. .... . 355.00 dår Lake—Anderion .... 245 .00 Writing siode-Andenon.... 650.0015 .00 HI Belhel—Steen .................. 257 .00 RUGBY DISTRICT! Immanuel—Canaeta . . Belhel—Gvdmeslod Moure Rivor-Tcnvner Z-en—se-wndao-* Borh ony—An-vodro-i sortiony—G*indel BerwicL—G'lndel inily-Bejiony—Sidney McVILLE DISTRICT: S- Otof-Caebo» ’•-ple—Co-lief- Uadeht—Coeben Powers toe#—Notion Ov> Sooor'* -Iselond Zion—lealond øæthol—loetond fine—Gvitdol. Nooersfh—Ovndole Mam-ne 'ly—Gunda. Our Savlot's—Gundcle 55000 9000 Belhany—Mellby . . . Bathlehem—Mcllby^ . . 705.00 70 .00 2300.00 825.00 $14,666.47 $920.00 $8427.33 $384.00 . 135.00 25 .00 . 1540.00 50 .00 FARGO DISTRICT: Belh el—Hotton First—Ronnlng .... Sr. Thomas—Ronning Amdahl—Gjerde . Bethany—Luthord Zion—Leonard Bethany—McLeod $8968.82 $105.00 Bethel-
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 06
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luthernn lonrd nf fluaume Stillingen i Kina Hvad syn skal vi ta på stillingen i Kina? Den er vanskelig at forstå. I mange ting er den saa indviklet at det er ikke mulig at ha bestemte me ninger....
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luthernn lonrd nf fluaume Stillingen i Kina Hvad syn skal vi ta på stillingen i Kina? Den er vanskelig at forstå. I mange ting er den saa indviklet at det er ikke mulig at ha bestemte me ninger. Forskjellige syn paa tingene findes hos folk som har bare de aller bedste hensigter. En kan trygt si at optimisme eller pessimisme uten forbehold dækker ikke stillingen i alle detal jer, eller for hele landet. For os reiser der sig to spørsmål: Er det mulig for vore missionærer at vende til bake til feltet? ? Fortsættes arbeidet nu paa vort felt? For nærværende er det umulig for missionærer at vende tilbake av den grund at de ikke faar lyv til det. Kommunistene har saa langt tillat bare otte at gjøre det. De fleste av disse var enten læ ger, eller saadanne som har med medicin at gjøre. Paa den anden side sies det at missionærer som blev igjen da kommunistene kom, får ikke lov at reise ut. Nogen få har dog fåt tillatelse, grundet på nødvendighetsbehov, saasom syg dom og andet. Mange av de andre vil nu gjerne ut, da de ikke har anledning at utføre meget ar- beide. De er i en slags husarrest. På sine steder finder de indfødte kristne det nødvendig at be missionærer om ikke at besøke dem. Det er ofte vanskelig for dem at forklare besøket for myndig hetene. Desforuten vil ikke vor egen regjering søm- tykke i at nogen av vore folk vender tilbake til indlandet nu. Hvad vor regjering bør gjøre med hensyn til anerkjendelse av den nye regjering i Kina er uvist. Det rygtes at den sammen med an dre nationer vil prøve at komme til en slags for- staaelse med hensyn til diplomatisk og handels- forbindelse. At noget sådant er nyttig i alle slags underhandlinger er selvindlysende. Fortsættes arbeidet nu på vort felt? Det er en glæde at svare bekræftende paa dette. Der er indskrænkelser og vanskeligheter. Det er sikkert. Påa sine steder tar det form av forføl- gelse. Overfor alt dette tar de kinesiske kristne i det store og hele en bestemt holdning; de vil være tro mot Gud! Vi vet at på vort felt fortsættes der med guds- tjenester og møter, samt de lavere skoler.' Det er noksaa sandsynlig at bibelskolen også er i gang. Men de indfødte kristne må selv bære op til 60% av omkostningene i meget av dette arbeide, ilt- gifter med bibelskolen og reparationer paa mis- sionens huse er det mere vanskelig med. Så langt har det væjt mulig på en eller anden maate at faa midler sendt op til feltet. Nok til de indfødte arbeideres lønninger til enden av året er allerede sendt. Nu drives der med at få sendt et beløp som vil dække disse de første seks maaneder av De kristne derute trænger vor moralske støtte ogsaa. De får noget av den gjennem vore mis- sionærer derute. Men vi som er langt borte kan også hjælpe med. Naar der sendes midler er det et bevis for dem at moderkirken støtter dem. Det er ogsaa en forsikring om at mange herover ber for dem. Et prøvet middel er forbøn. Vi har baade ret og pligt at be om en forandring i stillingen. De nær- værende farer som truer missionssaken er så virkelige og det mulige utfald saa dystert, at det bør gripe os i vort inderste hjerte. Der er ingen ond magt som kan hindre eller stanse en kristens bøn. Der er dog en stor fare paa dette omraade, og den er at vi blir “trætte i at gjøre vel." Det må vi ikke saa meget mere som vi ser at dagen nænner sig. P.K. Addresses for Missionaries’ Christmas Mail To Hongkong (China) Air mail 1 week, postage 25 cents, half ounce. Regular mail 6 weeks, postage 6 cents an ounce. Parcels up to 11 pounds. Get rates at local P. 0 . To Madagascar—Air mail 2 weeks, postage 25 cents, half ounce. Regular mail 6 weeks, post- age 5 cents an ounce. Parcels up to 11 pounds. France and Norway—Air mail 4 days, postage 15 cents, half ounce. Regular mail 2 weeks, postage 5 cents. Parcels up to 11 pounds. P. O. Airletter (forms) cost 10 cents to any country. China: Faster and Mrs. Fred Ditmanson, Pastor and Mrs. A. S. Olson, and Miss Lenorah Erick- son, 33 Granville Road, Kowloon, Hongkong,
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 09
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET magt i livet og Guds vrede over syncKblev bud- skapet om retfærdiggjørelse ved troeir alene saa dyrebart for dem. Adskilte som de var ved mange århundreder, var frelsesveien den samme for begge. Der er kun en vei til livssamfund med Gud for alle mennesker til...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET magt i livet og Guds vrede over syncKblev bud- skapet om retfærdiggjørelse ved troeir alene saa dyrebart for dem. Adskilte som de var ved mange århundreder, var frelsesveien den samme for begge. Der er kun en vei til livssamfund med Gud for alle mennesker til alle tider, Jesus — han er veien og sandheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved ham. Gud er evig den samme, og mennesket er efter naturen det samme. Tider forandres, skikker og levesæt er ulike, men mennesket er og biir en syn der som maa frelses av naade alene. Det gjælder den barbariske neger i Afrika saavel som det mest civiliserte menneske. Alle har de syndet og fattes Guds ære. Alle kan de bli retfærdiggjort ved troen paa Jesus. Hvor usigelig god Gud er. Han har lagt alt til- rette, og indbyder synderen at komme og motta frelsen som en gave, uten penge og uten betaling. Retfærdiggjort ved troen har vi fred mg# Gud ved vor Herre Jesus Krisus. f Retfærdiggjørelsen ved troen alene, det (var denne sandhet, som i århundreder hadde væTf” skjult av den romerske kirke, Luther ved Guds naade bragte frem i lyset. Det var ikke noget nyt I som ikke hadde vært forkyndt før. Det var den gamle apostoliske sandhet, som skulde være det centrale i kristelig forkyndelse og kristelig virk- somhet til alle tider. I de mørke århundreder som gik foran reformationen var denne sandhet ikke helt blit borte. Den levet i hjertene hos smaa flokke hist og her, som blev forfulgt av den mæg tige romerkirke. Ti at forkynde retfærdiggjørelse i ved troen alene var jo at gaa stik imot romersk I katolsk lære. Den som vaaget at gjøre det var an- set som kjætter, falsk lærer, og kjættere var skyl- I dig til døden. Utallige er det mord som den ro- j merske kirke har paa sin samvittighet, i Gud vilde ha denne sandhet frem,.Lyset skulde I igjen skinne i mørket. Derfor holdt Gud sin haand I over sit redskap, Martin Luther. Tiltrods for at I romerkirken satte hele kirkens og statens maski- . neri igang for at bringe denne dristige munk til taushet, magtet den det ikke. Luther fik naade til at sætte evangeliets lys paa staken, sla det kunde skinne for alle sjæle som var bundne i synd, over- * tro og frygt og sætte dem i frihet. > I over fire hundre aar har denne sandhet vært det centrale i den lutherske kirkes bekjendelse. r Ikke altid har den vært saa klart fremholdt i for- I kyndelsen og kirkelig virksomhet. For det er en f sandhet som egger til motstand. Den slaar en f strek over . alt menneskelig stræv for at bli ret- overfor Gud og maa bli frelst av naade. Det er ydmygende for det stolte menneske, som gjerne vil være selvhjulpet. Men det er Guds vei til frel se, og der er ikke nogen anden vei." Maa budskapet om denne herlige sandhet altid lyde klart i vor kirke. Mission blandt indianere Nogen mil øst fra Balsam Lake, Wis., har vi en liten misjonsmenighet, Georgtown Community Lutheran Church. Denne menighet er betjent av studenter fra Augsburg. Søndag den 30te oktober hadde menigheten vc- formationsgudstjeneste. Det var vort privilegium at tale baade til søndagsskolen og til menighetens forsamling ved den anledning. Menighetens kirke ligger ganske langt ute paa landet i denne del av Wisconsin som er kjendt for sine mange indsjøer, hvor mange folk tilbringer sin sommerferie. Der er smaa opdyrkede gaarclcr i nabolaget. Men meget av landskapet er bevokset med smaaskog og krat. Det er haardt arbeide til faa jorden færdig til dyrkning. Paa de Heste smaagaarder er der nogen kjør og en del sauer. Indtægtene for de fleste av gaardbrukerne- er Menigheten bharaar av folk med forskjellig na tional og kirkøKg-bttkgruml. Nogen av dem er meget interessert i det ktrkelge arbeide. Da det er den eneste lutherske kirke i det nære nabolag er der haap om at arbeidet kan ha frem gang, endskjønt det er tvilsomt at menigheten kan bli talrik hvad medlemstal ailgaar. Under den svære storm for nogen uker siden Student Dyrud og en flok indianere
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 13
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET ft ste med præken av pastor J. Mortalsen, som be tjente menigheten i saa mange aar. Pastor Mor tensen bor nu på Ebenezer gamlehjem i Minne- apolis. Pastor Holger E. Hagen, forhenværende prest for menigheten, talte ogsaa. Ved festgudstjenesten søndag formiddag...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET ft ste med præken av pastor J. Mortalsen, som be tjente menigheten i saa mange aar. Pastor Mor tensen bor nu på Ebenezer gamlehjem i Minne- apolis. Pastor Holger E. Hagen, forhenværende prest for menigheten, talte ogsaa. Ved festgudstjenesten søndag formiddag præ- ket pastor Clarence J. Carlsen. I kirken er indsat nye bænke, prækestol, døpe- font og alterring. Disse ting blev indviet paa søn- dag eftermiddag. Pastor Carlsen holdt indviel sestalen. Festlighetene avsluttedes søndag aften med tale av Miss Gerda Mortensen fra Minneapolis. Kingo menighet blev stiftet den 21de juli 1884 under ledelse av pionerpresten C. Saugstad. Føl gende prester har betjent menigheten: N. Her- man, H. E . kue, A. Bredeson, O. Refsdal, L. T . Kringle, P. Steen, J. Mortensen, Holgea Hagen. Menighetens nuværende prest, C. M . Johnson, overtok betjeningen i 1944. 1 Indvielsesfestligheter i New Luther Valley menighet Pastor Edwin Peterson skriver om festlighe- tene i New Luther Valley: “Indvielsesfestlighetene for New Luthér Valley hører nu historien til; men sæden å>m blev saadd vil bære frugt vedvarende. Gud gav os tre dage rik paa lærdom, fomaning og samvær." Kirkehuset er utvidet, modernisert og meget nyt inventar tillagt. Talerne for anledningen var dr. Bernhard Christensen, pastor John T. Quanbeck og pastor Randolph Quanbeck. Mange hjerteransakende og opbyggende ord blev talt. New Luther Valley menighet blev stiftet den 5te februar 1882 av pionerpresten I. Lundeby i hjemmet hos Torger Mikkelsen ved Sheyenne En • kvindeforening blev stiftet omtrent paa samme tid. Søndagsskole blev begyndt i 1883/ En ungdomsforening og flere sangforeninger har vært i virksomhet for omkring femti aar. Flere av menighetens sønner er gant ind i pre stegjerningen. Disse er H. S . Quanbeck, som og- saa betjente menigheten i nogen har, John T. Quanbqck og hans søn, Randolph Quanbeck. Følgénds prester har betjent menigheten: I. Lundeby, H. 8, Quanbeck, B. I . Land, C. J. Nest- vold, Knut Gjestfjeld, O. P. Gnimbo, O. Swenson, D. W . Lyngdal, Trygve Dable. Menighetens nu- værende prest er Edwin C. Peterson. Hos verdens ældste menighet Hvor vi ogsaa finder en kirke som apostelen Thomas har gaat ut og ind av I det norske blad Vårt Land skriver Bjørn Hallstrøm om sit besøk i denne kirke. Naar en europæer kommer til Irak, glæder han sig omtrent som naar en amerikaner besøker Eu- ropa. Han kommer i kontakt med en kultur som var gammel allerede paa den tid da hans eget land var bebodd av jægere og nomader klædt i skind. Amerikaneren utdannet ved Harvard- universitetet Qfemrner til Oxford og faar se et universitet som var flet\hundre aar gammelt da Columbus seilte til Amerika. Og Oxford-studen- ten kommer til Bagdad oglfaar se et universitet som har bestaat i århundreder før Wilhelm Erobreren steg i land i England. Mange av de urgamle kulturbyer er borte. Bare murrester dækket med sand eller græs markerer Niniveh, Ur i Kaldeen, Babylon, Ctesiphon.' Men Bagdad, Mossul og Erbi staar som byer der rester av de gamle kulturer fremdeles lever ved siden av de nye arabiske og vesterlandske. Mange folk, som bar hat store riker ved Eufrat og Tigris, er forsvundet sporløst. Sumer; hettiter, meder, parthier, sasanider — alle kom de til Irak fra andre kanter, dannet et rike her — og for- svandt. Igjen blev nogen av de folk som bodde her før de fremmede erobrere kom, nemlig as- syrere og kaldeere. At de trass i de fremmede kunde leve videre som folk tilskrives det faktum at de tok imot kristendommen og identifiserte sig med de unge, kjæmpende kirker. Av de første kristne menigheter i Antiokia, Lystra, Derbe, Ikonium og Edessa findes det i dag ingenting igjen. Men i Mossul og omegn finder man den gamle kristendom fremdeles levende. Her lever den gamle kaldeiske og assyriske kul-
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 04
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer FOLKEBLADET I det rent ytre er det liten forskjel. Forskjel len ligger i fremgangsmaaten og indholdet. Paa prestemøtene her kan det jo undertiden være et- foredrag, men samtalen blir som regel “talking shop," dvs., bare lokalia og forretninger. Vi kunde da likesaa vel...
Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET I det rent ytre er det liten forskjel. Forskjel len ligger i fremgangsmaaten og indholdet. Paa prestemøtene her kan det jo undertiden være et- foredrag, men samtalen blir som regel “talking shop," dvs., bare lokalia og forretninger. Vi kunde da likesaa vel samtale om “spørs- maal" her som derover. De som læser dr. Preus’ reiseberetninger fra Tyskland i “Lutheran Herald” kan se hvordan de tyske prester gjør det i sine sammenkomster. Endog i de vanskelige si- tuationer de befinder sig gir de sig tid til at sam tale om dype bibelske emner saavelsom ting som vedrører verdens ansigt i vor tid. Det kan ikke være at det ligger “over evne”, det maa være ly- sten som mangler. Jeg maa faa nævne en eller to ting til. Vi blev bevertet. Bevertet med en eneste ret. Og det var fløtegrøt! Tænk det — midt i den knappe mat- forsyning med rationering i alle retninger! Dette var en erfaring som trænger forklaring. Og det er denne, at vi var paa landet, og det pa en stejr pre- stegaard. Gaarden var utleid til ey bruker som betalte leien i produkter. Det er derfor ikke saa sikkert at de andre produktene ikke maatte gi er statning for fløten vi fortærte. Men slik fløte grøt har jeg aldrig smakt. Ikke en gang i Nord Dakota. Jeg er som avismand vant til at grave pg spørre om alle ting, og jeg spurte om hvordan det var mulig at faa fløtegrøten til at smake saa godt? Jo det kom av, at naar de kokte den dei- lie fløten nr. m. saa vispet de den saa grundig og saa vedholdende at fedtet blev blandet i grøten og intet skummet av. Men det tok baade tid og kræf ter. Begge dele blev brukt og resultatet blev der- Dette til overveielse og efterligning for alle som befatter sig med den ædle kunst at koke fløtegrøt. Det maatte vært en vældig gryte, og kanske det var to, for vi spiste jo mindst to dype talerkener hver, ralfald gjorde mændene det. En stund efterpaa kom kaffen med tilbehør, som skikken er i Norge. En herlig skik! Foredragsholderen ved møtet var som nævnt res. kapellan Skard. En fin, kristelig personlig het med utpræget lederbegavelse. Jeg hadde den fornøjelse at faa følge med ham paa bussen til- bake til Oslo om aftenen, og han var mig med stor velvilje behjælpelig med at komme av paa rette stoppested i Oslo, fulgte endog ut paa plat formen. Slik imøtekommenhet overfor fremmede er ikke saa sjelden i Norge. Nu er den snille og hyggelige Oslo-kapellan ikke i Oslo længere. Han er — biskop i det nye bispedømme med Norges ældste by Tønsberg som bispesæte. Han blev utnævnt til embedet ifjor og ordinert og indsat av biskop Berggrav. Del er mit indtryk av det lille jeg var istand til at observere at det norske presteskap er meget forskjellig fra hvad det var 50-60 aar siden og tidligere, at dømme hvad historien melder. No- gen forskjel er det vistnok mellem prester fra Menighetsfakultetet og prester fra Universitetet, men ikke saa stor.forskjel som jeg hadde tænkt mig den. Om dette vil jeg dog hellere si litt en an- den gang. Jeg tror ikke det er nogen fare for at Norges kirke gaar til ytterlighet i højkirkelig retning. Det er forøvrig adskillig vi kunde ha godt av at lære av vore medkristne derover, ikke mindst i retning av at studere og beskjæftige os med so ciale spørsmaal meget mere end vi gjør. Tur og tanker Er netop kommet hjem fra en biltur i midve- sten, som tok os så langt øst som til Indiana. For de fleste nutildags er en saadan tur noksaa almin- I delig, men for en som er vant aar efter aar at l stelle i huset uten nogen særskilt forandring, .■ blir en sådan tur noget av en oplevelse. Verret I' var ogsaa gunstig saa vi nød solskin paa det me- j ste av turen. Fik ha det rigtig hyggelig hos slegt og venner paa forskjellige steder, endskjønt der blev ikke stor tid at tilbringe paa hver plads. I Minneapolis fik jeg anledning at tale litt med !? pastor H. C . Caspersen gjennem telefonen. Han syntes jo litt kjendt for mig, da det er til ham jeg har sendt mine enkle skrivelser for Folkebladet i årenes løp. Det blev ikke bare de levendes bosteder som , maatte besøkes. Ved St. John kirken nær Willmar, 1 Minti., blev det noksaa alvorlig at gå rundt og læse navne paa de forskjellige gravstener — nav- / ne paa folk som hadde vært naboer og skolekam merater i fordums tider. Det mindet om at ogsaa' døden kræver sin indhøstning fra aar til aar. Ved pastor Gynilds grav stanset jeg en stund og læste det enkle navn “Gynild” paa monumen- | - tet. Aa ja, naar livet har vært talende, saa be- i høves jo ikke megen skrif^ paa stenen. Når man ' ser steåen, vil jo mindene tale. Pastor Gynild ; baade døpte og konfirmerte mig.
Show less

Title: Folkebladet November 09, 1949, Page 03
Collection: The Folkebladet Collection
Search Result: DjVu hidden text layer li i. 1 4 it FOLKEBLADET » Nogen kirkelige epørsmaal og H. C . Caspbrsen litik til Under den tiden jeg var i Norge hørte jeg no- get om at den engelske (episkopale) kirke hadde indbudt den norske kirke til forhandling angåen de kirkelig fællesskap. Et av forhandlingsem-...
Show moreDjVu hidden text layer li i. 1 4 it FOLKEBLADET » Nogen kirkelige epørsmaal og H. C . Caspbrsen litik til Under den tiden jeg var i Norge hørte jeg no- get om at den engelske (episkopale) kirke hadde indbudt den norske kirke til forhandling angåen de kirkelig fællesskap. Et av forhandlingsem- nene vilde være episkopalsystemet og suksessio- Jeg skal tilstå at da jeg hørte om dette fér det , gjennem mig som en iskold gufs, og jeg begyndte fat spørre i mit stille sind: Hvad kan grunden være til et sådant tilbud? Har nogen av den norske kirkes ledere git anledning hertil? Jeg visste jo at hvis Norges kirke skude indlate sig paa at op- I rette et saadant fællesskap vilde det være forbi ' med fællesskapet mellem Norge og Amerika i kir kelig henseende. Biskop Berggrav blev indbudt til forhandling 1 gen, men av visse hensyn kunde han ikke reisW, Han utnævnte repræsentanter og blandt dem var I den nu noksaa vel kjendte Johannes Smitt, den populære sogneprest til Ullerns menighet i Oslo, en mand som selv kan ansees for at være et me- get passende bispeemne. Jeg ventet spendt paa utfaldet, og det føltes som en lettelse da jeg læste i bladene at pastor Smitt var kommet hjem med den besked at den norske delegation hadde bestemt avslaat tilbudet om fællesskap på nævnte basis. Denne lille episode har sin betydning deri at suksessionen endnu er et spørsmål av rækkevi d- de i mellemkirkelige forhandlinger. Episkopalene holder på den, ialfald den højkirkelige fløi blandt dem, og de “bredkirkelige" som igrunden har op- git den som et nødvendig kontinuitets bånd i kir ken, holder allikevel sterkt paa bispeeembedet som en væsentlig part i kirkeorganisationen. Dette gjør forresten også den norske kirke. Det traf sig engang så heldig at jeg fik være med paa et prestemøte i Nedre Romerikes prosti. Møtet holdtes hos sogneprest Mørstad, i Nitedals prestegaard, omkring 20 eng. mil nord fka Oslo. Her var prosten og en 12-14 andre prester med fruer tilstede. En prest fra Uranienborg kirken i Oslo, resi- derende kapellan Skard, var indbudt til at holde foredrag. Taleren hadde valgt et kirkehistorisk emne, “Bispeinstitutionen i oldkirken.” Paa et prægtig, næsten elegant, norsk, som en begavet statskirkeprest kan bruke, og som det er saa beha gelig at lytte til, fik vi et sterkt forsvar for det almindelige bispeembede som de nordiske stats- kirker har. Det fulgte samtale efterpaa og alle syntes at være av samme mening som taleren. Prosten var hensynsfuld nok til at spørre den fremmede om han ønsket at si noget. Jeg saa gjorde. Jeg nævnte titt om hvordan vi gjorde herover, og at det i det store og hele var noget lignende her med prester, kreds- eller distriktsformænd, og dertil en fælles- formand, som i det store samfund egentlig blev en slags erkebiskop dog, og det er vigtig, uten at vi kalder dem biskopet. Med bispetitelen måtte næ- sten med nødvendighet følge bispeindvielse, alt- så ordination, og dette vilde man ikke herover. Når det er slik, indvendte taleren, har dere omtrent samme ordning som vi. I dette hadde han jo paa en måte ret. Dog er det den forskjel, og det en betydelig forskjel, at vi altsaa ikke ordi nerer vore kreds- eller distriktsformænd, og hel ler ikke fællesformanden. Vi bare vælger dem paa aarsmøtene ved repre- -s entanter fra menighetene og de erklærer sig vil- lige til at vedta valget. Det er det hele. Ordination vilde oprette en ny kirkelig stand. En åadan er menighetene ikke villige til at oprette fordi det vilde stride imot det frikirkelige kirkesyn. Jeg kom saa strutted til at nævne at oldkirken dog har et noget avskrækkentie eksempel i Cyp rian som vel kunde sies at være den som utpekte veien for senere tider til det katolske suksessions embede. ) Naar foredragsholderen dertil svarte at det var bedre at ha Cyprians faste, samlende kirkebe- grep end den løshet som de frie aander i den ti den — han tænkte nok på Tertullian og "pro feterne" — boltret sig i, da viser dette noksaa klart den herskende tendens i denne sak derover. Det kunde jo dog indvendes, at det skulde ikke være nødvendig at drive over til nogen av disse ytterligheter, men af det ogsaa her maatte findes “en gylden middelvei." Ialfald er det vel det vi prøver at holde os til i Den Lutherske Frikirke, om vi bare faar lov at holde frem ad den vel. Om jeg skulde si noget mere om dette hyggelige møte, og de prægtige vertsfolk, med disse kulti verte og dannede prestemænd som kunde tale sammen saa interessant, hjertelig, indgående og opbyggelig om en stor sak av fælleskristelig bred- de, saa blev det for at gjøre en sammenligning med vore møter av samme art herover.
Show less

Pages

Pages