DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 REFLEKTIONER Først to spørsmaal til besvarelse': 1. Hvorledes kan det forsvares at somme statskirkeprester i Norge er frimurere? Svar: Det eneste “forsvar" må helst bestå i at de skandinaviske losjer kræver kristen bekjcn- delse av... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 REFLEKTIONER Først to spørsmaal til besvarelse': 1. Hvorledes kan det forsvares at somme statskirkeprester i Norge er frimurere? Svar: Det eneste “forsvar" må helst bestå i at de skandinaviske losjer kræver kristen bekjcn- delse av sine medlemmer. Det kan vel ogsaa tale i formildende omstændigheter i missionær Skrefs- ruds tilfælde, som for en tid var frimurer. For dette blev han ubarmhjertig kritisert i Danmark. Resultatet av dette blev at Skrefsrud måtte bøje 2. Har norsk-lutherske prester i Amerika ad- gang til at forrette gudstjeneste i Norge når de er der paa besøk? Svar: Ja. Ifølge Hanssons “Norsk Kirkerett" (1935) har nævnte prester ret til at forrette gudstjeneste med altergang og barnedåb. Dette sker med tillatelse av stedets prest uten kirkede partementets bestemmelse. Præsident Butler ved Columbia U. har nylig skrevet en artikel: “Toward the Federal World". I denne artikel er Butler talsmand for forening av alle verdens stater, nationer og racer. Tan ken er jo ikke ny, forsåvidt som Saint Simon i det 18de aarhundre arbeidet for Europas forene de stater. Saa ogsaa tilfælde med Eduard. Benes, fhv. præsident av Czechoslovakia. Butler mener at denne forening må hvile paa moral og kultur. Men moral og kultur er relative begreper i denne forvirringens tid. Så vi har ret til at spørre: Hvad slags moral? Og hvad slags kultur? I redaktionsartiklen i sidste Folkebladet (nr. 36) omtales Dr. Reusa foreentog om den kristelige frihet. De Luther-lærde er Du engang “experts" i at forklare frigjørelsen fra lovens forbandelse, menfrigjørelse fra syndens magt har de aldrig liat nogen lyst paa at forklare. Deres “Utopia" er vel helst en salig død. Den anden og tredje bøn i Fadervoret skal vel helst bare læses (recite) pent, uten at be disse bønner. Imidlertid bestem- mes samvittigheten av tysk "selbstvertrauen" og engelsk “glory". Og så var det Præsident Roosevelts sjælesør ger som bad for den engelske konges tiender i of- fentlig gudstjeneste. Fire studenter i New York har henvendt sig til denne prest og spurt ham hvad han egentlig mente. Svaret var dette at han bad helst for kongens “spiritual enemies". Ja, men da mente studenterne, at dét var kanske likesaa nødvendig at be for Hitlers åndelige fiender. Her ser vi altså hvad krigsgalskapen kan føre til endog inden episkopalkirkens lune vægge i demokratiets Amerika i fredstid. Argus Guds kald til os nu En opfordring til Norges kristne, som kun Eivind Berggrav og O. Hallesby har sendt tit følgende: Vi som gjemiemlevet den forrige verdenskri- gen mindes de skadevirkninger som den mulde i vort folk. Vi stod ikke foroeredt den «ang og vi stod ikke samlet overfor de farer og de onder som krigsatmusfoeren forte med sig. Mange av os blev den gang tst av mal.strpmmun og av psyker- sen. Alle som kjender sit ansvar for Guri vil vatre klar over at vi i den tid som nu venter us maa hjælpe hverandre og hjælpe vort folk til at vatre pna vakt. Nervøsitet, panik og angst har sin bed ste næring i kravsomhet og optal bekymring. Omtanke overfor de andre og frimodig ovvrgit- het til Gud skaper handledygtig tillid og ro. lut os styrke hverandres tro og aldrig okv hveran dres angst. Vore handlinger til daglig skal være vor be- kjendelse til Kristus. Vaak og bed, sau ikke verdslig vindesyke og uro faar mugt over os. La os være lovlydige borgere som bærer ansvaret summen med vore styresmænd og ikke gjpr det vanskelig for dem ved utidig kritik eller ved for søk paa at komme unda personlige ofre. Ut ns være villig til en øjeblikkelig omlægning av vore vaner og vor levestandard og ikke klage over hvad vi maa undvære. La os hjælpe til at hulde, arbeidslivet oppe. La »I kristelig virksomhet fortsætte og avlys ikke slikt som ikke nødvendig maa falde bort. Husk ogsaa missionen i disse ti- der, da dens liv vil avhænge i særlig grad av at vi er trofaste. Vi maa være klar over at verdens nød er ver nød og at ingen kan dra sig undu med ansvaret, forpligtelsens- og ofrene ogsaa for den hele menneskehet. Ansvaret ved at være neutral negtcr os at indta en dommerstilling. Troen og bønnen tar ikke parti, men er solidarisk med alle lidende og kjæmpende 6g vildfarende. Ingen kan ta Gud til indtægt for sig, heller ikke vi. Men vor tak til Gud som har holdt sin haand over Norge og Norden gir os frimodighet til at be for land og folk. Hold ogsaa oppe alle personlige Laand med brødre i de krigførende lund, eipbor ikke med bønnen om en fred i Kristi forsonende retfærds aand, saa at den dom som maa gua over verden kan bli en lidelsens gjennemgang i il frel se og nyt liv. — Eivi nd Berggra v. O. Hallcsby. KRISTELIG FOLKEKALENDER er snart færdig fra Lutheran Free Church PM. Co., 264 Cedar Ave., Minneapolis. Al - manak og fine læsestykker. 25 cents. Skidde ikke kristne folk gi bøker med kri stelig budskap til jtd? Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 gyndte at betale gjæld og levet et lykkeligt og sa ligt kristenliv. Han hadde faa baktalere. Prester og kirkefolk holdt av Tabernakelpresten. Norskerne skattet ham høit. Endog gamle Prof. S. saaes der. En 20 min. deklamation huet... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 gyndte at betale gjæld og levet et lykkeligt og sa ligt kristenliv. Han hadde faa baktalere. Prester og kirkefolk holdt av Tabernakelpresten. Norskerne skattet ham høit. Endog gamle Prof. S. saaes der. En 20 min. deklamation huet ham ikke. Han tok prestens fulde præketime. Han sang ofte alene. Altid til Herrens pris. måtte iblandt ha nye åndelige sange. Om døde talere sa han engang: “Det tar inte tvo vekor før kreaturer slutter at gaa till er uptørka kjælla." Meget kunde berettes. Vi gav op en festmiddag for at bivåne hans jordefærd. Nu hviler han ved sin fromme hustrus side. Vi signer Skogsberghs minde med tak til Gud. G. O. Oudal. Saatid Og høsttid De som snar med grant, skal hoste med fryde- s an g. Salm. 126, 5. Jeg vet ikke hvor mange av tidens saamænd der er idag som "sår med gråt". Jeg vet sol fald, at ovennæ vnte ord leder til selvprøvelse. Graaten under vort saa-arbeidc kan saa snart bli borte. Arbeidet for Gud biir bare en pligt. Den ytre ramme for vort arbeide sørger vi for at ha lorden. Imens glir omsorgen for sjælene ut av hjertene. Vi staar igjen i travel virksomhet uten — grant. Og slik kan det gaa som et maskineri. Efter en slik saatid uten gruat, vil der neppe føl- ge en høst med frydesang. En maa spørre: Er vi glidd ind i den stilling som beskrives i Aab. 2, 2-4 V Jeg vet om dine gjeminger og dit teal mod, og at du ikke kan tåle det onde, og du har prøvet dem som sier at de er apostler og ikke er det, og du har fundet at de er løgnere; og du har tålmod og har hat meget at bære for mit navns skyld, og du er ikke blit træt, menjstg har imot dig, at du hat forlatt.din første kjsrlighrt. Det ytre var i orden, men hjertelivet hadde kommet ut av lag. Jesus sier, at en sådan sjæl maa omvende sig. Skal vi saa med graat er to ting nødvendig: 1. Vort hjerteliv med Jesus maa være i orden. Ingen ytre former kan opveie det. Derfor må intet opta den plads i hjertet som alene tilkom- mer Jesus. Han må altid være hjertets A og 0. Da vil den første kjærlighet stadig: få ny tilfør- sélT Bevar dit hjerte fremfor alt det som beva res i ti fra det utgår livet. Ordspr. 4, 25. Ut fra dette hjerteliv med Jesus vil ogsaa det rette sind og syn komme tilsyne under vort så- arbeide for ham. 2. Del rette syn paa sjælene. Jesu eget syn går ind i os, og vi ser folket og ynkes over dem, fordi de er ilde medfarne og forkomne. Matt. 9, 36. Og vi må — lik Jfcsus — si dem sandheten om liv og død. Da vil vi arbeide under større an svar, og pligten forsvinder under Kristi kjærlig- hetsfrygt. Vi arbeider i tale og handling fordi vi er frelste. Vi ønsker ogsaa med vore bønner ut hente inis de blodkjøpte sjæle som alle er bestemt for himmelen. Moses, Jeremias, Daniel og Paultis var alle mænd som snadde med grnat. Derfor kan vi gaa ut fra at de vil faa en lovaungshøst. Mangen far og nror idag graatur og bur for sine barn, men taaresteden synes ikke at vokse. Men husk! De kommer hjem med fryderop, bærende sine kornbaund. Taaresæden har all.sun båret frugt. Kun du i aanden se det syn? Og dig selv? Løftet -staar fast. Derfor er der ingen grund til modløsbet. Hovedsaken er at vi biir bevaret i det rette forhold til Gud og sjælene. Men du som “sanr i kjødet" vil høste fordær velse av kjødet. Derfor, vend om til Gud og be gynd som en suumund i Guds rike. Behandling av kræftsygdomme dt-r . I nogen lilfu.-l dt.- r ganr dvt saa hurtig al jmtii-ntvn hvor helbredelse or mulig, i undre tilfa-hlvi guur ilr-t -;i :i Kræft forekommer oftest i middelalderen. "Kra-ft aldi- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 er en hovedlærdom i Gudn ord, uanset om det er populært eller ikke. Vi har ogxaa «tt, at den onde tiende lægger mange hindringer iveien for vor frelse. Men jeg vr glad over den sandhet, at Herren også lægger hindringer iveien for vor... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 er en hovedlærdom i Gudn ord, uanset om det er populært eller ikke. Vi har ogxaa «tt, at den onde tiende lægger mange hindringer iveien for vor frelse. Men jeg vr glad over den sandhet, at Herren også lægger hindringer iveien for vor fortapelse. Men like som den vakte, søkende sjæl prøver at beseire alle hindringer for sin frelse, således vil den ugudelige i sin blindhet rydde avveien alle hin- dringer for sin fortapelse. Ja, de kommer endog sammen og rådslaar om, hvorledes dette skal gjøres. Ti saa står der skrevet: "Jordens konger reiser sig, og fyrstene råd slår sammen mot Herren og mot hans salvede, idet de sier: La os sprænge deres buand og kaste deres rep av os.” Bort med alle hindringer — hvad enten de kommer fra kirke eller stat — hvad enten de er kjærlighetens bånd. som Her ren kaster om menneskenes hjerter ved evangeli ets forkyndelse, eller det er lovens baand, som »tanr iveien og hindrer dem i utøvelsen av synd. De menneskelige love — mangelfulde som de er — bortfortolket som de blir og tildels dårlig gjennemført — er dog av stor betydning for fred og sikkerhet. Ingen er tryg for liv og eiendom, hvor lovløsheten får overhånd. Der skyter ugudeligheten en frodig vekst. Vel kan vi ikke vod love avskaffe synden; den stikker for dypt til det, men' frygten for at komme under lovens dom og straf er dog en mægtig hemsko på for brytelser. Guds lov er de for længe siden færdig med, hvad bryr de sig om den? Der står nok: “Du skal ikke slaa ihjel. Du skal ikke stjæle. Du nkul ikke sie falsk vidnesbyrd." - Men diktatoren har for længe siden sønderre vet disse hannel og kastet disse rep av sig. I van- vittig hovmod ophøier han sig over hele Guds hellige lov, og i bundløs begjærlighet nedværdiger han sig under alle menneskelige laster for at myrde og røve hvad der tilhører andre. Men endda findes der endel menneskelige lovo, sum han foresrir at respektere. Han tør m*c li- kcoverfor Gud end han drister sig til overfor mennesker. Dog i sit hjerte hater han alle ind- skrænkninger, alle hindringer, som staar iveien for hans magtbrynde. Hvorfor pønser de da paa det, som fanfrugt ert Ja, et svar er jo dette: Var de ikke saa forhærdet ved syndens bedrag, saa kunde de umulig fremture i kamp mot Her ren og hans salvede: ti det vil ende med skam. Herren ler ad det hele. Ja, han spotter dem. •Tænk: det avmægtige menneske i kamp mot den almægtige Gud. Og ifølge syndehistoriens utvik ling .vil denne kamp nåa sit høidepunkt i anti kristen, som skal sætte sig i Guds tempel og gir sig selv ut for at være Gud. Men heller ikke anti- kristen selv skal tele det sidste ord. Herren taler til dem i sin vrede og i sin harme forfærder han "Og jeg har dog indsat min konge paa Sion mit hellige berg." ^ Et vældig ord, som ikke alene er menighetens salige trøst, men som burde bringe alle tyranner og diktatorer til at skjælve. Det er som skystøtten ved det røde hav. For ægypterne var den sky og mørke, men den oply- stc natten for Israel. 2 Mos. 14, 20. Han var nemlig jøde Av Karl Svendsen Paul Ehrmann var tysk jøde. I motsætning til sine mange landsmænd var Paul et lykkelig men- neske. Lykkelig — fordi han var en kristen. Det hadde altid været saa underlig med Paul. Alt som barn hadde han følt en sterk dragelse til sine fædres Gud. Og bare femten år gammel kom han til troen paa Kristus som Guds søn. Men det hadde kostet at bekjende Jesu-navnet. Han blev jaget og utstøtt av sin familie. Han blev hatet, forfulgt og regnet som forr æder og tiende av jødedommen. Men motgangen og alle gjenvordigheter kunde ikke slukke troens bræn- dendc ild i hans hjerte. Han lærte Gud at kjende p$a en fortrolig og underbar måte, han vandret i Aanden og levde paa løftene — og der Hvor^_ mange bukket under i kampen for tilværelsen, der blev Paul av usynlige hænder hjulpet igjen- Like før jødeforfølgelsen brøt ut i Tyskland, blev han ledet til at reise til Norge. Og mens tu- sener av jøder blev jaget som dyr — sat Paul tryg og godt oppe i en av Norges småbyer. Her drev han en liten forretning med uldvarer. Og alt det han sparte av fortjenesten, gav han til Is- raelsmissionen. For jødenes frelse laa tungt paa hans hjerte. Bak butikken hadde han et lite rum — som paa denne tid var kontor, dagligstue og soveværelse. Pauls eneste ønske var at leve for Herren. Han hadde stillet sig til hans tjeneste med alt sit —. og hadde git sig selv først. Og Gud brukte ham ogsaa i det stille og skjulte — til ting som de op talte prædikanter aldrig fik tid til. Hans naade- gave var at tele med den enkelte. Og mangen for tvilet, træt og nedbrudt sjæl gik trøstet og styr ket bort efter en stund inde paa Pauls lille rum — hans åndelige- laboratorium, som han kaldte En formiddag han stod "og pakket ut nogen nye varer, blev han sterkt mindet om at lægge et lite kort med bibelord ind i hvert plagg. Han gjesde det efter først at ha bedt inderlig til Gud —^t ordet ikke måtte vende tomt tilbake. Fjorten dager senere fik han besøk av en ra sende herre. Denne holdt forarget et lite kort op foran Paul, idet han harmdirrende sa: “Hvad er Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1930 "Women's Missionary Federation" for del fond det bar samlet for vor indremission. Det har alle rede været til snare stor velsignelse i vort indre- missionsarbeide, og hvilken betydning dette fond vil ha for fremtiden for vore... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1930 "Women's Missionary Federation" for del fond det bar samlet for vor indremission. Det har alle rede været til snare stor velsignelse i vort indre- missionsarbeide, og hvilken betydning dette fond vil ha for fremtiden for vore fattige missionsme- r.igheter og for vort frikirkelige arbeide i det hele tat vil kun evigheten vise. Men vor indremission trænger et langt større fond for at kunne gjøre et effektivt arbeide, især i de større byer. Og det er at håbe, at nnar vore menigheter faar se saken i det rette lys, at de og så vil indse nødvendigheten av at yde mere rike lig også til denne del av vort indrvniissionsar- Naar Mrs. Olson bdp mig om at skrive om mine egne erfaringer fra mit missionsarbejde, sua skul jeg tænke over det. Har jo skrevet noget tidli gere i Folkebladet om den sak; og dersom jeg faar tro, at det vil gavne vort nuværende arbeide kunde jeg kanske si litt mere om mine egne ople velser paa vov indremissionsmark litt senere. Mindeord om pastor Elias Pedersen Saa har ogsaa denne vor ven og bror forlatt cs! Aa ja! Den ene efter den anden av os gamle frikirkefolk dropper av og om nogen få aar er der ingen av os igjen. Måtte vi kun faa nåde til at leve og vandre i troen paa vor Frelser og holde ut indtil enden, saa skal nok ogsaa vi snart faa flytte hjem til den “sabbatshelg som er tilbake for Guds folk." Jeg blev ganske godt kjeildt med pastor Peder sen. Besøkte ham nogen ganger mens han var prest i Adrian, senere i HIIsa. Minn. Men det bedste kjendskap til denne bror fik jeg efter han blev prest i Fergus Falls omemder .samarbeidet i vo r indremissfon. 0 Medens han var i Fergus Falls blev hnn meget hårdt syk og døden ganske nær. Vort missions- board sendte mig derop for at ta vare paa menig hetsarbeidet i hans kald under hans sygdom. Han blev litt bedre og reiste saa til St. Paul for at søke lægehjælp hos nogen læger for sin hjertesygdom. Da han var bange for at reise alene tzlev jeg med ham-derned. Naar lægerne hadde undersøkt ham, saa sa de, at hans hjerte var for stort — næsten dobbelt saa stort som det burde være. Og at dersom han ønsket at leve, saa måtte han lægges ind paa et hospital og faa lægehjælp. Jeg tænkte i mit stille sind: En prest med et for stort hjerte har jeg aldrig hørt om føde Som regel har vi prester saa altfor smaa hjerter, en sygdom som er saa altfor almindelig iblandt os. men som vi kun kan finde lægedom for hos den Herre Jesus Kristus. Broder Pedersen hadde ogsaa et stort hjerte for vort folks åndelige nød. Han hadde jo tidli gere i sit liv i flere aar levet et liv ulen Gud ug uten haab og. turet noksaa meget, og han vidste av erfaring, hvilket ulykkelig liv dut er at tjene synden og Satan. Og Vorherre hadde efter at han blev omvendt til Gud, fuat lægge nokså meget - v det sindelag ned i hans hjerte, som "ynkes in derlig over folket", hvorfor hnn med glæde var villig til at ofre sit liv »g sit virke i hans tjeneste >om hur kjøpt os alle til Gud med sit liv og sit Jeg besøkte ham ofte i de henimot 3 maaneder han laa pan sykehuset i St. Paul; og jeg forstod nt paa summe tid som hints naturlige hjerte, ved Guds og lægernes hjælp var blit mindre, saa had de det “nye hjerte", sum han hadde faal av Gud, blit litt større under lians sygdom. Han var se nere hen til megen velsignelse fur mig personlig, ,-aerlig en mauneds tid jeg laa |mn et hospital i Fergus Falls efter en sauter accident" jeg hadde i nærheten av Ashby, Minn. Han besøkte mig næ- sten hver dag jeg lan pan hospitalet elg hjalp mig noksaa meget bunde i timelig og i mindelig lii-n - Pastor Pedersen var en nuk. - mn dygtig ug al vorlig prædikant, og hadde en besynderlig origi nal maatc at si randbolene paa, som but sig nok- sal fast i tilhørernes hjerter; og han var lil me gen velsignelse for vort folk i sit menighetønr- De aar han var medlem av “B. of II. M.’s" la han ogsaa megen interesse ind i vort indromis- sionsarbeide. Han hudde nok sine egne meninger. om, hvorledes arbeidet burde gjøres, men var og så Villig til at høre og bøie sig for andres me ninger om saken. Personlig har jeg mange dyrebare minder fra samværet med vor avdøde bror, som ikke let skul kunne glemmes. Mua Gud gi os mange sådanne villige og trofaste arbeidere i sin menighet som pastor Elsos Pedersen! Bloomington, Ind., llte nov. 1939 . Synd og naade E. M . Hanson Vi har set at mennesket har mange munter hvorpå det søker at behandle sin synd, medens den eneste rette maatc er at bekjende den ug søke tilgivelse hos Gud. Herren derimot httr lutre to maater ut behandle synden paa: tilgi den eller straffe den. Og tilgivelse har hnn lovet alle bod- færdige og troende; men straf og dom over alle ubodfærdige og vantro. Dette er jo en saa kjcnelt lærdom, at alle som har hørt evangeliet vet det. saa flet kunde synes helt uverllinlig ut nævnet ils-t . Og dog man det nævnes i al forkyndelse, fordi del Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 det De tillater Dem at gjøre? Vet De at dette kort har holdt mig vaaken i hele nat?" “Ja, det var ogsaa hensigten," svarte Paul “Hvad?” ropte herren. “Ijet var altsaa tilsig tet! Og den slags tror De at De ustraffet kan drive med?... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 det De tillater Dem at gjøre? Vet De at dette kort har holdt mig vaaken i hele nat?" “Ja, det var ogsaa hensigten," svarte Paul “Hvad?” ropte herren. “Ijet var altsaa tilsig tet! Og den slags tror De at De ustraffet kan drive med? Men jeg skal sørge for at De skal faa et opgjør med politiet jeg!” Og dermed gik han. Det gik et aar. En dag kom det bud fra sykehuset efter Paul. Og han gik straks avsted. Der blev han ført ind til en ældre herre, en utmagret, dødsmerket mand. Denne smilte svakt da han snu Paul. Him rakte skjælvende haanden frem og sa: “Kjender De mig igjen?” “Ja,” svarte Paul. “Jeg har ventet paa dette møte et helt aar nu! Og hver dag har jeg bedt til Gud for Dem — at De maatte opgi Deres mot stand mot ham." “Og Deres bøn er blit hørt,” svarte herren. “Nu magter jeg ikke længer at kjæmpe imot. — Straks efter optrinet i Deres forretning blev jeg syk. Lægen sa at det var kræft — håbløst og langt fremskredet. Jeg bet tænderne sammen og kjæmpet for livet. Jeg vilde ikke — turde ikke dø. Men de ordene paa det lille kortet forfulgte mig overalt: Den som tror skal ikke se døden! stod der. De brandt i min sjæl. Og det sang nat og dag i mine ører: Fordi du ikke tror, skal du dø! Aa, kjære Dem! Det har været en frygtelig tid! Værre kan det neppe være i fortapelsen." “Men da smaker himmelen så meget bedre! For alene og gjennem synden sees saligheten. De maa nemlig først se Dem fortapt for at bli "Ja, men det er dette rt$l troen som er saa vanskelig! Jeg kan ikke faa det til!” "Nei, det kan De nok ikke! For troen er en gave det," svarte Paul. "Det er selve gjenfødel- sens fødselsgave! Men det De nu først man gjo- re er at motta Kristus. For alle dem som tar imot ham, dem gir han ret til at bli Guds barn. Og så gir han Dem tro, fred, glæde og visshet i til- gifUley Den syke lukket øinene og lan en stund stille med foldede hænder. Da med ett straalte hans ansigt op. Han grep Pauls hænder og sa: “Tænk, nu ser jeg det! Nu forstaar jeg det! Kristus har tat døden bort! Jeg skal ikke se dø den, men fortsætte at leve evig! Tak for at De var lydig og la kortet i uldtrøien! Tak fordi De bad for mig! Og tak for at De kom! Herren løn ne Dem igjen." ’ Derpå lukket han sine øine og sovnet stille ind — for aldrig mere at vaakne her paa jorden. Paul ringte paa klokken. En søster kom ind. Han fortalte stort det som var hændt. “Ja, dette var underlig." sa søster. "Vi trodde manden var ganske forhærdet! Han rar ncmlUj jøde!" — Karl Svendsen i "Evungelisten". Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen Pastor Elias Pedersen Den gamle garde av tlen L. Frikirke tyndes ut. Vi staur igjen med savn; men dyrebare minder. Som en troende enkemand kom han til Augsburg. Han var altid med i bønneflokken. Naar vi elen tid hudde husmøter i byen, var Profeten Elia» der. Han levet et varmt kristenliv. Hans vidnes- byrd hndde lægfolkets hjertekirurg, (luds fnik tuk t-Idrig feil av hans tale. Som predikant var han vækkende. Altid like frisk til han utslidl holdt stille. Ilan blev vor livstro ven. Paa skolen læste han bare religiøse U^cer. Grundsprokene syntes han ikke om. For ham var det "Kanaan« sprak”. Vor klasse var gamle gubber. Prof. S . vilde vi skulde lære litt Hebraisk jødesprog. Vi begynd te. Klassen sokte om fritagelse; men prof. S . teik skriverens side og der lærte* nogen ord. E. talte godt til opbyggelse. Iblandt sa han- drøie sandheter om dovne, likegyldige og selvran- dige\kirkefolk. Han var helt ut folkelig. Her- skeraanden fik ikke tak paa Elias. Him hudde stor frimodighet og bekjendte frit. Den høiere aandstørre gnosis holdt han borte. Han fik leve i Guels assurance:— Intet godt skal fattes dem som frygter ham. Han blev vel av timelig trods han fortalte os at kirkefolk be drog ham. Han var grei at arbeide ilag mod. Han gav andre mere tid. Meget tint er sagt om ham, mere kunde nævnes. ' Siste haandslag blev i vor kirke sist pnn som- Det gjorde ham saa ondt naar der var haans ord om Alma Mater og hjerteløs nedkokning puu vore kjære læremestre; men nit ondt "glemmes første øiebtik derhjemme". Føler hjertetrang til at flette denne krans: Med signede minder takker vi Gud. Kan dette mindedikt ogsan bli med. PASTOR ELIAS PEDERSEN Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 EN NY KIRKE FOR KWEITEH (Fortsat tra -tele 367) stemme. Det er sjelden de som er i kirken kan nyte den stilhet som betyr så meget i et gudshus. Alt dette ved siden av det økede kirkebesøk har bevirket, at menigheten bande ønsker og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 EN NY KIRKE FOR KWEITEH (Fortsat tra -tele 367) stemme. Det er sjelden de som er i kirken kan nyte den stilhet som betyr så meget i et gudshus. Alt dette ved siden av det økede kirkebesøk har bevirket, at menigheten bande ønsker og trænger en ny kirkebygning. Den har bedt om *600.00. Dette kan sikkerlig ikke ansees som en stor sum penger for en ny kirke, naar man be tænker hvor litet langt man kan komme med en lignende sum herhjemme. Vekselkursen paa den amerikanske dollar har aldrig været saa heldig som nu, derfor er det den mest beleilige tid for et slikt foretagende. Anmodningen var sendt til Kvindenes Mis sionforbund gjennem Lutheran Board of Mis sions. Baade missionsstyret og forbundets ekse kutivkomite har stillet sig imøtekommende til henvendelsen. Det tør nu haabes at kvindene i vore menigheter — ja, mændene med — med glæ- de og under bøn til Gud vil gjøre det mulig at faa bygge denne kirke og det ret snart. Det er mis sionsforbundets ønske, at pengene maa bli sam let utenfor det regulære budget, at det med andre ord maa bli git som en speciel gave. De kinesiske kristne i Kweiteh vil sætte stor pris paa denne gave og vi vet at Gud elsker en glad giver. Arthur S. Olson. Gamle venner PROFESSOR ANDREAS HELLAND som blev professor i ny testamentlig. teologi ved Augsburg Seminar i 1905 og således vil fuld ende 35 aars arbeide ved Augsburg næste vår, har sendt ind sin resig nation fra indeværende skoleårs avslutning at Prof. Hellands fra- træden fra aktiv tjene ste vil falde sammen med hans syttiende fød- selsdag. Han har til bragt halvten av disse aar som teologisk lærer ged Augsburg. Sammen med sin lærerstilling bur profess Helland ogsua været en utrættelig arbeider f hedningemissionen, og har i mange nur tjent si dens sekretær, en stilling" han fremdeles imle-ht Ved et utstrakt litterært virke har hans inilll delse naadd utover og utenom vor kirke-. Ila stadige virksomhet som lærer, forfatter, ni sionsleder og ivrig forfekter for Den Luthers Frikirkens principper er hans fratræder: som I rer ved Augsburg en begivenhet av fremtræd« de betydning. tf dine gamle venner; de et" glemmer dig. Klæd dig i den drakt de kjenner, følg den jevne vei. Der er vidt i vennfrs huse, ser du dig Mott,om. Minners gjenlyd derivil bruse fra, de mange rom. Hjemmet synes gyJEtitækket, sofa-benken Møt. Sengen bred og silkedækket, hvilen altid søt. Gjestestuens høyde praler helligdommens kor. I de dunkel-mørke saler eventyret bor. i Glem ei alders gode seder unner venners tak. Se du hegner vel og freder tro om deres smak. Ellers faller huset sammen lik et trylleslot. og du sitter der med skammen paa en g ravhøpig blott. O. I . Hustoft. J’ra manfyAetono . . . Peder Fmlttvold* »l/r I.«t, "Dun Kantr THE MINNEAPOLIS CIRCUIT MEETINCI . will be held at the St. Oink Lutheran Church, Minn apolio. Minn., Dve.mde-r 7-1), Ur. o. II. Sletten, paste FOLKEBLADET! lndlairt vil Du findv $2.00 som subskription f--i K, KREDSMOTET I FERNDALE 20-22. OKTOBER gen. Der er ikke note It I ¥ } Show less
DjVu hidden text layer Et blad far menigheten ng faldet Den kulherske Frikirkes organ Nr. 24 Minneapolis, Minn., 22de November, 1939 59de narg. Nogen ord om vor indremission “Høsten er stor, men arbeiderne faa" (Matt. Endnu er det mere end halvdelen av det ameri kanske folk som staar uten... Show moreDjVu hidden text layer Et blad far menigheten ng faldet Den kulherske Frikirkes organ Nr. 24 Minneapolis, Minn., 22de November, 1939 59de narg. Nogen ord om vor indremission “Høsten er stor, men arbeiderne faa" (Matt. Endnu er det mere end halvdelen av det ameri kanske folk som staar uten nogensomhelst kirke lig forbindelse og tusener, ja millioner av dem som ikke har sluttet sig til nogen religiøs forening eller menighet er endnu ufreist. Sandelig "Hø sten er stor" ogsaa her i Amerika. “Arbeiderne er faa,” sier Vorherre. Er det sandt også Amerika? Ja, Gud hjæl- pe os, hvor altfor sandt det er, at de de som “Høstens Herre” har fåt drive ut i ar- Mrs. Andrew O1so har anmodet mig skrive litt om vor indre- mission i forbindelse med vort “church exten sion fund”. Og da det er ganske længe siden jeg har sagt noget i Folke bladet om denne gren av vort fællesarbeide, vil det kanske ikke av veien at imøtekomme hendes anmodning og igjen si litt om denne store og vigtige sak, det-bur helst om indre- missionen i “gamle da- Mrs. Olson, som korresponderende sekre- tær for "Women's Mis sionary Federation”, sy- nes nok. at der altfor liten interesse blandt vort frikirkefolH for indremission og der for ogsaa for vort "church extension fund". .Og søsteren har vistnok ret i det. at Frikirkens in- dremission har været et slags “stedbarn" i Fri- kirken. Og dersom “Women’s Missionary Fed eration" ikke hadde tat sig av saken, stut vilde vi vistnok ikke hat noget “church extension fund" idag. Den budste og sik- maalestok feir in teressen fur vore fælles gjøremaal er indtægto- skandinaviske kirkeav- delinger bur kunnet samle likesau meget for indremission som til hedningemissionen, sna har D. L. F . ikke litraet længere end til omtrent halvdelen av hvad den har kunnet stimle til den ydre mission. Og der- ikke vore kvinder hadde været mere in- teressert end vi niæiid har været for denne saa vigtige sak, saa hadde nok indtægterne- blit end- mindre. For min del har jeg troet, og ser saken slik idag, at D. L. F. først og fremst hur fant det kald fra Gud, at arbeide for vort eget folks frel se og indlemmelse i jord; og ved et alvorlig og kraftig missionsar- beide ut utstrække vore snorer og licfæ.ste vore nagler blandt vort eget folk og saaledes ogsaa bli bedre istandsatte til gjøre et kraftigere og Er din kristendOm egte? Feniogtgvende sandag efter trefoldighet (Evangelium, Matt. 26, 1-13) idi-lse av alle onkeltfc-ter i on parabel. Dc c '" Kjere billedet h|lt og at fremhæve ho iker et for ostens folkeslag kj.- nclt til skik at gaa un brudgom imøtv mt-el lam- lamper i»Und med olje og tilbchor; dc- andre- kt-i hadde forsømt en væsentlig Rart av U-ri-dolnun. <1 hadde ingen olje. Selvfølgelig kunde ise- mt-el el . fineste og bedate- lamper ikke bruke dem til neto Likesom di- bedste lamper or ubrukbare nnar <1 ikke har olje, smilede* er elen bvdnly ydre nammrr —- ru stbart nnar det indre liv fattes. ” megen ydre Stan og panhæng pan t-n lampe gjore den upraktisk og vanskelig at haandlvre vndeg hindru don fra at utføra cli-t don er for. : ledes knn en overlæsset ydre ordning av det kri lige arbeide bli on svær hindring istedenfor hjælp. dagen. Den simple-, nen hag evig liv." Og med troen følger kjirrtighe- Ognan den enkelte kan prange mc-el ydre paa- hæng, nom er meget likt det an ojirigtiir kri.itvn >-r iført. Men mangler det indre liv, da i-r det del samme med det ydre oøin. Det ydre kan i det tilfælde bevirke aelvbadrag. •—‘ -ko «olvbadrag. ___ jktvrlatcndv fel lvated for at kjope “alle" — da dc-t or Kanske ingen kan dole sin tro og ain lcjatrlichet i K- ting er parter t noKyn^uu *■ det var det, dot gjaldt em) nok disk sak oam deres berodel«-. K mat ind. Herren kjendtc dt-m ik iler han. Vor kristendom man lcie"-omvendoliier er vel ejeldcn Augsourg demnid > Library Show less
DjVu hidden text layer , „eovooråv nexo.no * xocSBono SE» Folkebladet, Onsdag, 22de November, (Jf®Y Dette middel daarliæ fo rdøielo e, dårlig avf øring og dermed følgende svimmelhet, mai ded, tryk i maven. Jeton for brystet, eomløshet, m. m. Høiliæ anbefalet. Prin pr. pakke 11.20. MRS . J . HAL-... Show moreDjVu hidden text layer , „eovooråv nexo.no * xocSBono SE» Folkebladet, Onsdag, 22de November, (Jf®Y Dette middel daarliæ fo rdøielo e, dårlig avf øring og dermed følgende svimmelhet, mai ded, tryk i maven. Jeton for brystet, eomløshet, m. m. Høiliæ anbefalet. Prin pr. pakke 11.20. MRS . J . HAL- VARSON, 1481 Adams SL N. E, 11, Minneapolis. Minnesota. — Canadian Agent. M Bergman, Enkine, Alberte, X.E.M. Salve ril helbkode Ewma, Saltilod, Barbers Itch, Ringorm, gamle sur, kløende Reetom, Pooraioi« og andre hudsygelemtme. Skab Salve Til helbrede skab, kløe, tnat, Prøirie or Saren Year. Itch i nogen faa dager. Hør kurvet Sendt pr. poat foe «2.10 høar! Checks modtage« ikke. Apoteker S.UImklor, Box 77S, Coop-ntown. N. Dak. Grand Forks Deaconess Hospital OBAND roses. N. DAK. . Prrnsønf Slloah Sjømandsmiasion The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. RHONE! GENEVA 303* N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 større arbeide ogsaa blandt hedningefolkene. Besynderlig, at flere av vore ledende mænd i tidligere dager syntes at ha et helt andet syn paa suken og la det nok snu klart for dagen, at indre missionen var en langt mindre vigtig sak... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 større arbeide ogsaa blandt hedningefolkene. Besynderlig, at flere av vore ledende mænd i tidligere dager syntes at ha et helt andet syn paa suken og la det nok snu klart for dagen, at indre missionen var en langt mindre vigtig sak and mange av vore andre fælles gjøremål. Der er ingen tvil om, at dersom D. L. F . hadde tat bedre vare på sin indremission i den tid folk var i be- xægelse hande hvad emigration og utflytning til nysettlementeme og delvis til de større byer an gr,nr. snu vilde Frikirken idag været istand til at gjeire større og mere utstrakt arbeide bunde blandt vort eget folk og for hedningenes indlem melse i Guds-riget end den nu er istand til. Med de smaa midler aom i den tid stod til vor indre-missions ruadighet og med de faa arbeidere vi kunde1 sende ut kunde vi allikevel i nogen aar organisere fra 15 til 20 menigheter hvert aar. Nu er det ganske anderledes vanskelig at gjøre missionsarbejde og utvide vort arbeide blandt t ort eget folk, da iler næsten ingen nye settlemen ter dannes ng i de gamle .settlementer er mis- sionsmarken for det meste ojttat, hvorfor det me ste av vort indremissionsarbeide nu man henlæg- ges til dc større byer. Paa opfordring av vore aarsmøter prøvet vor indremission at opta arbeidet i nogen av vore store byer. I Chicago arbeidet pastor M. A. Pe- derson, siden missionær i Santalistan, og pastor I. M. Halvorson en tid; men av mangel paa mid- lér måtte arbeidet nedlægges der. Senere, paa opfordring, korsøgte vi at opta missionsarbejde i San Francisco og i Los Angeles, California. I Frisco arbeidet pastor Carl Vang, den tid vor missions superintendent, en tid og vi kom saa langt, at en menighet paa 14 familier blev orga nisert. — De fleste av dem var bekjendemle tro- Vort missionsboard kaldte flere av vore pre- i-ter til denne missionsmark, men den ene" efter den anden avslog kaldet, vel nærmest av eden grund, at vi ikke kunde betale den løn, som de syntes de maatte ha for at bo i en “storby”. Alt hvad vi fik ut av vort arbeide i “Frisco” var 854 dollars, som en kvindeforening hadde samlet og som den overgav til vor mission paa den betin gelse, at dersom D. L . F . senereben kom til at opta arbeide,i denne by. saa skulde pengene be- På opkordring fra “Los Angelos’" forsøkte vi ni-opta missionsarbejde ogsaa der. Pastor H. B . A. Winther arbeidet der et par aar, og senere reiste past. Amundson, den tid han bodde i, nærhe ten av Sacramento, derned en gang i maaneden og præket for de folk som pastor Winther hadde samlet om Guds ords forkyndelse. Men da vor mission ikke så sig istand til at betale mindst 2.000 dollars til en arbeider der og desforuten en større sum for lokale- for vore møter, fandt snart board'et det bedst at ovefgi vor missionsmark der til en anden kjrkeavdeling. Det erdogbaade "synd og skam" atD. L.F. ikke skal ha noget kirkelig arbeide i nogen av de tre ovennævnte ".storbyer”, hvor der var en hel del norske folk og en prægtig missionsmark, og hvor andre samfund nu har flere nok saa store menigheter. Den eneste “storby” hvor Frikirken i den se- nere tid har klinnet utføre et nogenlunde kraftig indremission.sarbeide er Minneapolis, og det hnr vi ikke mindst “Kvindenes Missionsforbund og “church extension fund” at takke for. Og da vor mission har kunnet bruke studenter fra Augs burg Seminar der, har vor indremission kunnet utføre en hel del arbeide meget billigere end om missionsarbejdet skulde ha været utført uteluk- kende ved vore prester. For tiden har D.L.F . 5 missionsmenigheter i Minneapolis, der delvis betjenes av fast ansatte prester og delvis ved studenter. Vel, nu har vi ogsaa indremissionsarbeide i Amerikas største "storby", New York, og det synes at arbeidet der ogsaa har nogen fremgang. Men denne artikkel blir jo helst en slags "nega- tiv’* historie av vor indremsosion — en historie av missionsarbejde som burde ha været utført, men som vi til vor egen skade under omstændig- hetene har forsømt at utføre, og det var neppe den slags historie Mrs. Olson ønsket jeg skulde skrive, naar hun i brev av 31te oktober bad mig at skrive litt til opmuntring for vor indremission. Der er jo ikke megen opmuntring i at bli mindet om vore feiltagelser og forsømmelser, hverken naar det gjælder os aelv personlig eller naar det gjælder vort fælles arbeide for Guds rikes sak. Det er dog ikke desto mindre nødvendig og nyt tig for os, nu og da, at bli mindet om vore feilta gelser for at vi kan ta os lagt og for fremtiden prøve at bli mere tro i det arbeide som Vorherre i sin nåde har betroet os, og det er det, som er hensigten med disse linjer. Tilsidst nogen faa ord om kvindernes "church extension fund": Dette fond er .samlet, som jeg forstarer, for det meste ved salg av "påskeegg”. Vore kvinder er uten tvil mere opfindsomme og praktiske i sit missionsarbejde end vi mænd er. Hvem av os mænd kunde ha fundet på at la vore "bøns" gjøre indremissionsarbeide for os? Og tænk, at dere kvinder på den maate har kunnet sumle et fond paa over 17,OOIT dollars! Er det ikke underlig, at sådant noget kan gjøres? Men dette har været mulig kun derved at Her- ren dur lagt sin velsignelse til gjerningen; ti naar Vorherre får velsigne, saa kan der endog i vore dager samles op 12 kurve fulde av de 5 brød og de 2 smaa fiske, efter at 5,000 mænd, foruten kvinder og barn har spist sig mætte! Personlig er jeg meget taknemmelig imot Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 Det neste var indledningen av temaet, Fil. 3djo kapitel, - igt av I>rovet. dc-U hensigt og opgave*, der blir ogsaa kamp og trængsel paa veicn til endestiaalet fru vi og venter don herre Jesus Kriatus aom frelser. Pustor O. Holland... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 Det neste var indledningen av temaet, Fil. 3djo kapitel, - igt av I>rovet. dc-U hensigt og opgave*, der blir ogsaa kamp og trængsel paa veicn til endestiaalet fru vi og venter don herre Jesus Kriatus aom frelser. Pustor O. Holland tulle om kvelden. De førnto discip- ler he,lett trolig fast vod apostlenes levre og vod samfun det, ved brødsbrydvlsvn og bennene. Det var "upper room Prpstebrødrene Born-vik, Geo. Larson og Chr. Mnhn nr ogsåa med og tok del i .«amtalen. Vi hadde egsaa don glæde at ha med os Mrs. Johan Mattson, som samlet kvindene lørdag eftermiddag i pre- stt-gaarden til et missionsprogram. Dot hørte» ut for at lftningsmøte i kirken, hver følgende blev lu-sluttet: Nu-siv mote- blir i Silvana-kaldet. Pastor Chr. Mohn napner med præken og pastor J. Hj-lmcland Indleder Søndag morgen talte pastor karrovist til søndagssko- ,urten „g noten. Dot blev cn kostelig stund. Guds nonet kjendtea mægtig over forsamlingen. Maa dette ord frem deles ringe i hjorte og øren til fast beslutning hos nogen ning. Pastor Geo. Larson talte varmt og selvprøvcnde- til gjestene. Samtale-n fortsattes og mange tok dele Amnndus Anderson var med os paa søndag og tok del med ct frislet vidnesbyrd. Veil den lidste session var dot miasionaforeningen i menigheten som leilet. Mrs. Johan Mattson talto om ar- ■lieldvt i Kina og paa Madugnskar. ^ Pau vogne av Puget Sound krodø, John Hjelmeland, soler. THE YOUNG PEOPLE’S FEDERATION of tho Rncktord District held its tilth annual conven tion. September 1-3, at the York Lutheran1 church, Hlanchardville, Win. Tho convention speaker was»Rev. Olaf Rogne of Duluth; the convention thc-mo was, "We Ari- His Workmanship," and the* text, Eph. 2:1-10. The first session was held Friday evening, September I. The welcoming address, by Norris Ula, president of the York league-, was responded to .by Julian Framstad, president of - the District Federation. Rev. Olaf Rog ne gave his first message, this topic, “Mnrrcd by Satan.” Music for this meeting was furnished by the Blanchard- On Saturday afternoon, September 2, following song was held. Clayton Meen, of Adams, was elected presi dent for the coming year. A Very favorable report of our first Bible Camp, hold June 26—July 2, was given, and The third sMiion was hold Saturday evening. Follow ing song service and prayer session. Rev. Rogne spoke on the subject, "Restored by Christ." The York Choir siinte, Miss Deletes Erickson, of Racine, plnyod a piano solo, and Mias Ruth Hassing, Argylc, played a ceUa sale. On Sunday morning, another meeting wan held. After altar service, the convention choir sang, under the direc tion of Ralph Dyréson, Rockford. Rev. Rognesa topic for Sunday afternoon, after song service and prayer ocs- oion, Rev. Rogne spoke again, an “For Good Works." The convention choir, tho Adama choir, and the Adams quar- The last meeting was held Sunday evening, beginning with song service and prayer session. Rev. John Peter sen, Reckferd, gave the sermon. Testimenies were given. vention—being brought nearer to Christ, and being in spired to a "doser walk with God,” as a result of those meetings. Clayton Moen, president. Betty Rossing, secretary. Pastor F. A . Skogsbergh 1850—1939 En Fyrste i Israel "Jeg har fuldkommet løbet”. Så er 8. flyttet hjem. Prof. Theo. W. Anderson, formand for Det Svenske Missionsforbund holdt kistetalen. Andre talere og sangere tok del. Fra 1890 til bare faa aar siden fandtes neppe i-n Augsburg student, som ikke hørte S. predike. Tjdve aar gammel blev han omvendt i Sverige. I Chicago fik han bygget 2 tabernakler. Et her og-v el i Seattle, Wash. Ingen Svensk Prest har hat slig søgning her i landet. Det blev ågt at han var den største svenske predikant her i Staterne. Det gaar an at bruke saa store ord. I Det Svenske Tabernakel (av ny aand, vand og sladder, nye splittet i to) — hørte vi Moody •12 aar siden. 8. og M. var gode venner. S. trodde paa ct levende sangkor. Mr. Skog ledet sang i ca. 50 aar. Nu synger de to hisset. En måse hørte S. prædike. Man blev aldrig træt av ham. Like frisk og varm bestandig, ydmyg, krydret og op- byggelig. Han telte fra Moses og Kristus. Sær mærket var vækkelse fra død til liv. I aands og krafts bevisning lød hans røst år efter aar. Han var en av de faa som bevaret ungdoms friskhet til det siste. De fleste blir stive, tørre og skolemæssige både i bøn og tele. Han var den ydmyge mand at tele med. Han takket fint for et litet dikt ved sit 75 års jubilæum. Menigheten gav ham levebrød de siste aar. Han trodde ikke paa at “samle skatte paa jor- den”. Få tror paa dette Kristi bud. Han lærte folket at kaste ål omsorg på Her ren. Om nogen av os synger: “Sørg O kjære Fa der du", så hyler de vantro. TjU aviser sendte han aldrig en ubroderlig og ' “foøuervelig skrivelse”, sa avskedstaleren. Han trodde paa at kaste garnet ut, men ogsaa paa Moody vis at hale det ind ved eftermøter. Mange søkende sjæle fik han se bøie sig i syndenød på profetisk vis, — “under gråt og ydmyge bønner de komme". Mange gik syngende hjem og be- Show less
l‘Atil-Z FOUR Augsburg Gage l Hopes Look llim Filly t-ulltlltlulrs nusuel-otl thv call or ‘I‘ull_\"' Snunsun Ill thtv opt-ninl: $l>‘ltll\ uI lhv lit-w Mlmulupulis Ar 1 ~. llll \lh'it . hiist ol‘ mutt-rial lll sound of luisltelI-ull tun I‘m-Ill. Fruit-ll Stlmlsnll has Ii\'t‘ Ir'llt'lllll‘ll... Show morel‘Atil-Z FOUR Augsburg Gage l Hopes Look llim Filly t-ulltlltlulrs nusuel-otl thv call or ‘I‘ull_\"' Snunsun Ill thtv opt-ninl: $l>‘ltll\ uI lhv lit-w Mlmulupulis Ar 1 ~. llll \lh'it . hiist ol‘ mutt-rial lll sound of luisltelI-ull tun I‘m-Ill. Fruit-ll Stlmlsnll has Ii\'t‘ Ir'llt'lllll‘ll iclurnllig. ti llllt'Il‘lIS l’ltllu which lit- Innltl stung CHIIU‘IHIK'I'. I.t-litllnl: the captain litiy Gordon. the t-lunuutml stlniot from “His, Itl\\:i. who is plot-lug his {out n your or linshvtlull, lit- ll-rtllifr'l'cllct- t't-ntt'r. lvnt should mult- ropes to u path is is d pilii'llillll . Irrln Nt-ltidhl. nlitlthrr soniur Ilmn \Vllltluln. .\Imi\.. “ill hold down u {ur- wnrtl berth. George "ilne" Antler-sun. Mar» shull High School product. is ulso u senior. ")Inc" the sh rp lmtltt‘r of lhc \‘llllfh‘l'Cllk'k‘ and L‘ llzill hands lcl'. is t'VIH'L'leI to haw it hit: your. :1 , set» 1.: t your "Slim" \vus lumdicnpned hy injuries. Alzlitnigll the motel-ml and pro. :pm‘ls mu lll‘lk‘ lull bright, u fast and nulltllig lt‘ n is t‘\]lv\'tuti to tuku thi- hour neon. conference toes. Sport ulllvls tliln't predict ti championship Au stun-g. but they I\t'lil‘\'\' thr Alum-ts lrl'l I‘llit‘ \iVIIlI‘IllIIlL' In say 11‘ to “ho lull will ll. tt‘!‘ Gob Grumbles l1 snatching a good thing too fur to say Augsburg just t‘lk‘ti n. successful football peelally when we think ol‘ the mullet HI. minus in the win column. in firs st sun in thc contort-rum s nee lllflrl. lust Perhaps they here not loss ‘. iittultl lru tuznlll war sun. t :hu Aulzgzms mrr)‘ gumr flll as onc theologically inclined stu- dent says. "They were nioinl vlcttr HUS" But we believe Augsburg in a iew years will \\'in games other than "moral victorie ‘ To kucp up the ll1lll'3lt’ of the utlents a team Inu>t win zit lens: half or its games. The ii I and gm twidvnced in every garlic this your can. proof that Augsv ‘-ur;: ls going t) ml; the lildtlt‘l‘ In ilit‘ conference lat‘ Aug-burg this year stat-tell from snatch. ulth ileshnu-n making up the greater part of the rostel. They \\‘l‘l'(‘ small and ll’lt‘V]!C.k‘l’lt ycal, but \\'t‘ do htlpc a ('lln‘ltlt‘l'alllk’ ilnprnvrmen: \\lll he in stort- for us next yea). But remember, "Rome was» t builI In one day" and ~lmilm‘- iv a championship {outholl team can‘t lit produced in one your rlr two years, even if we rationalize (lursclvcs Intu believan that Augshurg's (left-ats or losses arc "mlllal \‘l(lllli(‘<." So let's keep up our morale as n student body, for the at hand" when the really go to town. tanzihle victories. “time is near Auggics Will By that I mean All Americans Picked By Two To unnw is H) [w pluyutl lit tlu- Augsltlllgz {\Icluluiul Stadium 4m Nuvrniln‘r iii), limit, ill Bum with u plutv :lllt‘llIIflHJV ui' urtiuml 65,000 fans. Tt-ntutivv stat-ling lincrup for the \ :\l.-.\ln-rlt'.lll \ . (Killrgv AILSIIII' Qllfllllwl'kiiiul‘llr charging, sliting (‘IHI who trunsft-rlt-tl from Kim s Junior (‘ollogu starring ill-n in Ilnskctbull, hast‘hul and .| Ill svcnnd man in track. (17“Dli ' Fossc A human stop M)!" «Ii mu play that should attempt tn ('(lillt‘ Ililmllzh thc cvnter post. only :I Stiphtnnuro. ‘ C 7"Blontl_\"‘ Hundrlc 'on, long: \rintlrd us well as tough and rough. “l‘ comes from n family with emit! t'imlliull histu R. T.—"('h b Hagenils a wry smurt football Psychologist and can dlsh out plenty of punishment. Along with playing with the All-Stars. l\. AUGSBURG ECHO THURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 UCI'IdOWl'IS -t‘hiisty has held down the job as “I-‘i-osh coach at Fairvicw. It. laisoherg, “Pug” _ Plenty i. IHI-Itlill‘ n- \\'4'lI as it good mail cat'- lle enn i-eully count on the birds. heep your huts on men, he» rouse here is a real threat. Q. 3.7 Cyrus" Mclby—“Fathcr Melhy", although built on a small I. TpiSVl‘L‘EKl'n “l’n"~n HIDIO scale. this dot-s not handicap him as thrctit doing: most of thr- AllsAlnciu u hartlrhitting and t-lusivc hack. (‘y lcun‘s printing luul certainly more rt: y masz tho wvnkcr sex takc .hurc vi thc blocking. untich ~ "(‘url " Cost-hip L. H.7Lillchtxi “Spued”7Barks football just as a side lint‘ signals from tho left half position. He has introduced a system by which he cnlls all plays in the Greek lane "\‘filgi‘. The only one in the whirl" film to use this technique. R. H.——“Flash” Hellandils a pal- ticularly good downficld blocker, tackles unmercifully. Also (To-Cups thin, 11 deluxe held general. , H.7“Butch" Nash7Wcighs 221) pound and uses every ounce or it to the very best of advantage. Although he has had trouble with his grades, he hos managed to start all oi the 'Inmcs the eleven havc played. lie Rhodes-Nerdahl r r | l Elected Captains Riverside Pharmacy Prelcriplion Drupyiztl 2500 Riverside Ave. Main 9388 U. s. P, o. 24‘ Goodlund’s Flower Shop i Flowers by Wire Anywhere I 2620 East Lake Street Dupont’. 4752 Minneapolis BRODAHL’S RESTAURANT - HOTEL Bakery - Barber Shop Ma, 9740 621-23 CEDAR AVENUE HOLTZERMAN’S JULIUS SHANED FOR FINE QUALITY MEN 10 9} Discount to Students, at 417-425 Cedar Avenue ’3 AND WOMEN’S WEAR DEPT. STORE, Inc. LING h SONS, INC. starred ugninst Molher Barber Col— lege lust year. ('onch "Bernie" Christensen, Ass't Coach, “Benie” Kleven. Water Boy, Richard “Scotchy” Plutz. Train- cr. Sister Helga. Cheerleaders, Kjel- nus, Moltensen. Mascot, “Rock” Gib- son. COLLEGE ALL-STARS L. .—“Hooka" Wallet, Sing Sing. "Hooks" was a Star at picking holes ol locks. Elusive as an eel, he Could grab anything within reach. “Hooks” has just rounded out his fourteenth year as a stellar end. He should also prove to be a very valuable reserve for nrxt season. L. T.~“Toothy“ Payst, Colgate. "Tooth" led the way as Colgate blushed aside all major opposition. L. 6.7.109 Struggle-Graystunc Col- lcgc, St. Cloud, Minn. Joe proved by his spectacular performance on the gridiron that the “pen” is mightier than the sword. (hiDan Drufi', Mahler Barber C01- !cgc. Although frequently penalized for clipping, Dan was the star as Molher trimmed Doodleburg only to lose the championship by a close shave. R. (17“?05'." Hoel, Pitt. In every play that Pitt pulled there was a noel. Both on the field and in the classroom, “Post” was a standout. R. T.-Ole Garnelost, Norske Fot- bal Forbund. The Decorah-Posten, one of the nations leading papers n'ong with Ugeblad and the Police- hladet, three with Fretta Yoteost, a member of the All-American board. named Ole as one of the most out- standing stars since Osiash T. whitne. R. E.~“Pick" Locke, Yail. Locke was an “A” student and was picked lhy Emily Post, Dorothy Dix and Alice Hughes as the ideal “Mr. Amcr~ ica". was ideally built to take rough- going, weighing 32¢ pounds, could plug any hole with his husky phy- sique. H. B.—Molly Smoocher, Vassar. Molly was a star on defense. Her opponents were often penalized tor holding, unnecessary roughniss and “Cufiing”. Whenever Molly let loose she was a pain to any opposing coach. Q. B.i.lohn Barleycorn, Herring Tech. Although just a half pint, this pony back was very adept at bottling up the opponents' defense. John and Tony Galento graduated from high school together, both starred for Greenbrush, Idaho High School. F, B.—Bonkle McGDniglc-Southern St. Paul Methodist. Although Bonkle sprained his eyebrow early in the season, he made a rapid recovery and soon returned to top form. A star at passing the ball or the buck. Captain “Wizzer” Black, Fairview University of Anthroponnmy. “Wiz- zer" kept hammering away at her opponents elbow with her nose or jub- bing her ear into her opponent; mouth until they both gave up the battle. Game to be broadcasted by the NYA Broadcasting system through the Ball and Chain hook-up. “Hunk” Upseth Will bring the play- y-plny description with “Bill” Torvik giving a brief resume at the half. Little Chicago Closes Season 41-0 When the fighting crew from Suuthtown was shellacked by the painful score of 41 to 0; don't. think for one moment that the loyal fol~ lowers of the inexperienced eleven were disheartened, The picture on Shaw Field showed us that we just didn’t have the makings to topple a smooth, experienced machine. From the opening kickofi until the final gun it was Mac, Mac, Mac, almost all the way. Dick Butler, a flashy fullback who starred in his high school days with Fergus Falls, Minn, scored three of the Mac touchdowns. Jorgenson, a freshman halfback, scored two more tallies for the Macmen. In spitt- of the decisive victory of the Apostles from the Midway, Augs- burg is going ahead with plans to en- ter the conference with a football team next year. ‘ ALBERT HOLMES— Groceries and Meat 2207 mm c..." we VIE DEIJVER Shaker’s Barber AND BEAUTY SHOP Ha\e your barber and beauty need. laken care or _v experts—Fur appoint- menlsiMAIN sans , Yul" patronage Appreciated l 2506 Riverside Ave. So. Jens Melbye THE MILKMAN Service My Mona mt; Discount to Augsburg students Men's and Ladies' Apparal Columbia Woolen Co. 405437 Cedar Avenue Open Evenings Joe Ordos Texaco Station 1919 RIVERSIDE Class '32 Mlin 0904 Lowest Price: REBUILT — REPAIRED Minneapolis Typewriter Exchange 210 So. 4th Street Complete Line of New and Used Portables ALL MAKES RENTED — SOLD —— We Solicit Your Business Public Stenographer—Themes Ind Theses Typed C. V. Oliver, Mgr Easy T (rm: LOW NET COST I . . life insurance is issued to Luthcran Men, Women, and Children ages from birth to 65. The members of Lu- theran Brotherhood oil-h the society. and they COIVP thv burnings. are no slltckhnldcrs. u [on 1- re A There llITHEIlIIN BIiIITHEIlHIIIIII Legal Reserve Life Inmrame for Lutheran: MINNEAPOLIS Herman H. Ekzrn, President MINNESOTA PROGRESS! INSURANCE In much: ma “76.50000 m: $4,112,500.00 326.370.926.00 ma $42,568,441.00 ms tto dllcl $68,163,095.00 Show less
THURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 Alumni Celebrate School Anniversary With Students Several alumni who were at Augs- burg during the homecoming-seven- tieth anniversary celebration also have anniversaries to celebrate. Prof. H. N. Hendrickson, professor of h wry and Latin. is celebrating l’ll: {ortieth... Show moreTHURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 Alumni Celebrate School Anniversary With Students Several alumni who were at Augs- burg during the homecoming-seven- tieth anniversary celebration also have anniversaries to celebrate. Prof. H. N. Hendrickson, professor of h wry and Latin. is celebrating l’ll: {ortieth year as a teacher at Augs- burg College. Rev. J. A. Houkom, Rev. J. T. Quanbeck, Rev. M. E. Helland, and Mr. Bert Balerud took part in the festivities. These four alumni grad- uated from Augsburg College twen- ty-five years ago. Rev. J. Mortensen. of Minneapolis, Rev. H. Yderstad of Mason. Wis, and Rev. Elias Aas, 4728 Pleasant Ave. S., Minneapolis, were present at the celebration. Mr. Theodore Hanson, principal of I junior high school at Grand Forks. N. D., was an alumnus present as was Rev. E. M. Hanson, author. The social service profession was represented by Miss Helen Wallin, a social service worker for the city of Minneapolis. and Miss Arvida No- rem, matron at the children's receiv- ing home of the Lutheran Welfare Society. Dr. C. M. Roan of Minneapolis and Mr. Oscar Thorvig of the American nook Co. of Moorhead. Minn., were on the campus during homecoming week-end. Rev. Arthur Olson. missionary from China, and Rev. M. C. G. Vau- genes, missionary from Madagascar, were at the homecoming celebrations. The musically inclined alumni in» cluded Mr. Leland Sateren, president of the Alumni Association; Mr. Lc- land Steen of Oak Grove; and Mr. M. Bjornson, formerly of Oak Grove Seminary; Randolph Paulson. a teacher at Hannah, N. D.; Elsie Bjornstad of Lanesboro, Minn.. and Dorothy Morgan, teacher of English and Latin at Cyrus, Minn. Seniors Develop Plans The senior class pins and rings are due to arrive before Christmas. Pro» visions have also been made for tak- .Ia:iauiaiulz all; is salnmld ssep Sui Studios. Alice Backstrom, committee chairman, announces that sittings must be made before November 20 in order to, have the pictures ready for Christmas. Appointments are neces- sary for sittings Lucius lieusser states that class sweater plans ale, at last. beginning to materialixe. Old Main Lounge Newly Furnished Plans for a social mm in Old Main materialized quickly when Room A on the first floor of Old Main was cleaned, papered, and fur- nished in less than two days. The loom which was formerly the Men's Lounge has been used this year as a class room. Classes are now held in a part of the old dining room on the third floor. Additions to the room will be made in the near future. The girls plan a book shower in order to fill the book shelves and a cofi'ee is planned to raise money for drapes, etc. The girls also hope to be able to change the kitchen of the old infirmary into a kitchenette. Incidentally. the room now used by the girls in Old Main for a recep- tion room is to be the new Echo of‘ fice. The committee that has been planning and supervising the work, along with Miss Mortensen and their adviser, Mrs. Nash, consists of: Inez Hinl'ichs, Doris Hanson. Ruth Kveen, Ruth Kolset, and Margaret Emerson. Frosh-Sophs Tussle (Continued from page 1) in a row. Their first victory came in the girl's volleyball game. The score of this tussle was 15—11, with Harriet Helleckson as the sparkplug of the Sophomore attack. The Soph boys won the volleyball tilt. 18-16, after an exciting game in which they had to come from behind to win. There was no particular star in this game as they all played top notch ball. The Freshman girls were sad- ly outclassed by the Sophomores in the beat ball game. They were given a sound heating to the tune of 11—6. The Fresh boys put the “Greens” into the win column once again by winning the dummy race very deci- sively. The Sophomore girls proved to the crowd that they were the windier by winning the bag blowing contest. It was impossible to pick the best blow— :r in the class. In the Dizzy Izzy Relay the Fresh :ame out on top only to have the lace nullified. Three members of each team ran again to determine the winner and this time the Sophomores won. The Sophomores copped their sixth win in the pass relay. This was a nip and tuck battle for quite a while, but the Sophs gradually pulled away and held their lead throughout the game. AUGSBURG ECHO PAGETHREE !W 't ’ Cl b Pok’n Around Southtown IAd:;::Te: with I'cm Blikslaleew Members It was our good luck to sit right behind the Honorable} Harold E. Stassen. Goi’ernor of the State of Minnesota. ' .g . ~ ‘ at the Minnesota vs. Northwestern football game. If you‘wa‘: “Hung. N‘wmbfl L think the game hasn't much efiect on such a shrewd poli-i ‘. ., \ tician you should have been there. Bill dc Correvnntm:1::1L{:Tld Tlm‘gzq‘gwfh“ America’s most highly publicized football player. wash," new mombm m” “g “‘ 4 ""‘° everything the press had him cracked up to lie—and that‘me wrimg. mug ‘ ‘“‘““ "‘m was terrific. . . . When things are dull one or these cic‘ The 5pm,", “.3; m. mm, 1* . nings. sit down and figure out how many good points youri mm “, mme "M" ‘ ““'“" next»door neighbor, roommate or some othci- acquain-ianmcfinn Mg m, an» tances have. You will find lots and lots of them. . . . If you ‘ Med and 5",“!le _ . delicate lassies want to keep that waspwiisi and follows Tm. want aid in developing that husky physique. go down to the Riverside Baths for a sasion of bunion-dunking in your spare time. 7 a — Boy! am telling you that water really feels fine. . . . Question 0/ the week _ ll'hy didn'l .llortoll Hall min on» Howl‘- coming decoration award? . . . Isn’t it sfrallgl' hair u-c will npolngin i/ we accidentally ‘brlu‘ll' against someone in thc lmll. yet we go mif- dom, yel behind the wheel 0/ a [on of mail dn’ccn by a loom-so. power ermine and abuse the rights of everyone that may 9“ in our way. . been divorced. They are Shirley Temple, Olicc 0yl, shon- li'hl‘lr and the Seven Dwarfs” .Smlle of the lads around thr campus think the lillle “whitecaps” from Fail'l‘l't'lv "z‘nhvel-iiry" are all right, just a matter of personal opinion. when the St‘rllk‘s. past. The main lly decor» .prulid mhlo. main feature was ll delightful program rendered with lnvz Hmrirhs I presiding. ‘ II is; Alma Pcdcrsun. lllzlln speak. lt-r ur the on-ning. IllVllllr‘Al nut that .hcing a momhur of llu‘ “Will-lac Club is not only an hunur and n plunsuru. lhut also a l-uspolmlnllty which Ill-lugs iwith it n grout deal of work. .‘lilllli‘ , . There are at least ten Hollywood stars who hal't‘ never ‘Nelsnn and Morgan-t munchipk mm lrticlus from past Illulh. .\ ll-lix iconip ml of Junello Tinscth. Zl-clyn ‘Olson. mid Syllnllvl- Sit-"burg slim: Gov. Sussen I So Dorothy Dix. Alice ewral numhl-l-s. la'ln)‘ Elm-r. 3 Hughes and some of you other collmllllsls can put lhc quill back in pagimrpgidpm. gm.“ ,. “Wm”. .md the ink haul: and restrain from any fulm-c statements on this sub. Ewmld 5mm, .1...“ in 1......“- ..p n... jm. . We really got warm reception over at Morton Hall the other night whcn‘ 7 we were on a mission that was strictly business—we got the “Hot rpm" . . . _ Now that football is over as m as the Auggie schedule is cunccrncd. wc ‘lml. Dorm Decoratlons forward to the basketball season. Although the material is not as good n. last year we’ll bet our last dime (and dimes are not cl. plentiful) that the ‘ Augs will find themselves further up on the Conference standings than thuy . “H'sf' Wok o‘mlmls wiv- found themselves last year when the final game rolled around. . . . Wt- worth "“"‘""""I~' “)0 (“wk “mm for ml at the Minneapolis Tribune the other night and run our tl‘ou EI‘S thump:th ”“‘ “‘“W” “'"l‘ hum: “m tho new lm-mlm ((‘unt. mm pilgi‘ ll dmpzum. the presses so as to save a pressing bill. . . . We the five membe if Nu-Vu‘. ‘“ [‘51 Tl‘fjm‘" i" “w din-m. also fraternity wouldn’t trade our fate for that of ally on the campus. "Dolly" “WW” l al‘llllousil‘ m lmhshlng Dahlager a former member commented. "or all the things I really mic-- “I‘ >"‘” "mm W ‘1'" "wow". 0m- I‘lmnl boro tho motto. “This is in. from my Augsburg school daysithc days spent in Val Halla were the most pleasant. Ask Miss Olson and Company what “3-4 200" means; perhaps they will have a strange version. What would you say girls? . . . Just in case you scholars want something to remember your school days by. have Mr. Walck and Mr. Leighton two campus photographr ers take a picture of your 1i ing quarters. They take good “shots” and are Very reasonable. Both of the men have done excellent work for the Publicity Bureau. . . . Thanks to Mr. Carolus Anderson of Hamline for the cor- rection of a slight error that happened in the Hemline Oracle an issue or two back. plani- llku homo": anolhcl A‘lllll‘t‘Ssl'kl. "Alright. so we ain't nillil!" Jerry’s Cafe ‘ “Il'hel-e Allgyics Eat 0n!" Always Open ‘ Steak, Chicken, Ice Cream i 2402 RIVERSIDE AVE. l "l 1 7 MOE PM?T\ l'muunel De Currevont Prescriptions Accurately \ ‘ " mpau'n In the final event, the free for all. side Park for the Homecoming bon- Drugs and Slléldries » Ice Cream an 0 8% the Frosh outfought the Sophomore fire and pep fest in preparation for crew for a hard earned victory. the Macalester game on Friday. ‘ 427 Cedarfive- WMeilL9833 After all the activity was over on g 7 ‘ the green. the crowd hiked to River- . ds__— LARSON STUDIO 1 Fred’s Place ‘ photography, 2430 Riverside Aw. p n 2708 East Lake Street Con/ectiollcry. Lllui'lll‘s and Te]. Dunnnt 1375 fountain bt’l'l'll't’ GALLAGHERS WET WASH LAUNDRY Discount to Sludéllla The I.qu mass. In:.* IX'I’II AVIIIuI sou‘ru Gustafson Quality Meats wr: DELIVER The All-School (‘L ' a party has been scheduled for December 20. Plans are being made for a pagent to be presented by the choir as a main feature of the program. SMITH DRUG sonas — LUNCHES Postal Station 2200 Rlvmslos Ave. Cleaners and Pressmg Reasonable Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry Sorenaon. Campus Merit Ge. 51‘") Lindskoog, The Florist Good floral work at populu mm 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. T. D.i C. J. Jensen Jewelry Co. 3201. Cedar Avenue QUALITY SHAPIRO EROS. See RUSS QUANBECK. Campus Agent We Use Soft Watt-r SERVICE 523 Cedar Ave. Tel., Ge. 5949 "2 zit“ 23;,“ 5" DRY CLEANERS AND DYERS 7 i V 7 BRASTAD & DYSTE GROCERS ZINTSMASTERS Lg}; PHOTOGRAPHER For Class of 1940 ‘ Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWVRVIVTEVRSW- N'Eilv'sl USED Portable Headquarters -- All Makes (Easy Term) _ Special Student. Rental Typewriter Clearing Association 112 South Fourth Street Main 8977 } Go HOIEN’S For Quality Meats AT LOWER PRICES Phone. Dumt 10“ Join the Ranks of those who Honor Christ During this CHRISTMAS SEASON 1 Give Books and Other Presents Having A CHRISTIAN MESSAGE Tile Lutheran Free Church Publishing Co. 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. To MARKET Show less
The music festival. Success--Buttons to Banquet Augsburg rounded out the Seventieth Anniversary festivities with a glori— ous homecoming. The campus was dolled up in gala attire. Highlights of the celebration were: the Freshman-Sophomore classic on the Augs- burg Green in which the Sophs nosed... Show moreThe music festival. Success--Buttons to Banquet Augsburg rounded out the Seventieth Anniversary festivities with a glori— ous homecoming. The campus was dolled up in gala attire. Highlights of the celebration were: the Freshman-Sophomore classic on the Augs- burg Green in which the Sophs nosed out the Plebes; the Auggie—Mac foot— ball tilt, score 41-0 in favor of the Macmen; the sparkling banquet at Dayton’s Tea. Rooms featured Rev. George J. Knudson as toastmaster. The revealing custom of open house in the campus barracks. Last and most impressive was the dedication of the Sverdrup» Oftedal Memorial Hall. THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV From East Coast, West CoastnAll Around the World From the blue Pacific to the green Atlantic; from China to Canada; from North, South, East, and West— students flock to the portals of Augs- burg and become part of the Stu- dents’ Society. The student body is made up of representatives from fifteen states and two foreign countries. The most distant points of the United States which are represented are the states of Washington and New York. Cana- da has seven delegates sitting in on the Students’ Society meetings, while China has four. Minnesota has the largest delegation with 302, while North Dakota with 45 and South Da- kota with 31 run second and third. The states of Iowa, Montana. Michi- gan. California, Ohio, Idaho, Wiscon— sin, Illinois, Oklahoma, and Kansas are also represented, but with fewer members. This information is all contained in the Student Directory. which is in its final stage of production and will make its appearance in a few days. The present student body of 449 shows an increase of more than 200 in comparison with the enrolment of 24'! for the year 1935-36. The pres- ent enrolment to date is an increase of 54 over last year’s record high of 396. The freshman class is, as always. the largest group, with 188 green- capped individuals, while the sopho- more class follows with 98 members. Juniors number 80, while the high and mighty seniors boast of 66 in their graduating class. The Semi« nary has 16 students studying for the ministry, and three others call them— selves special students. The names. addresses, and. most important, the telephone numbers of all the students. faculty, and adminis- trative employees, and also other useful information concerning Augs- burg will be available to all free of charge via the Augsburg Handbook and Student Directory. which will be distributed soon. Watch for it. Verse ile Sophs Vanquish Green Fresh ln Bitter Battle The Freshman and Sophomore classes held their annual tussle at 6:45 P. M. on Thursday. November 2, on the green. Then were ten events and the Sophomores captured six of them for a total of 320 points, while the Fresh- men gathered 240 points from their four victories. The Fresh “Dan Cupids" were just too good for the Sophomore conten- ders and won the archery contest. 12.! to 106, with “Frankie” Westby and Norman Anderson leading the attack. In the touchball game the Fresh again showed their superiority when they defeated the “Upper Classmen" 7-0. with Bob Olson catching the winning pass. The Sophomores decided that it was about time they got started so they proceeded to sweep three events Strom Elected State Press Officer Six Echo staff members attended the annual Minnesota College Press Association Conference at Moorhead, Minn, during the past week—end. Concordia College and Moorhead State Teachers served as joint hosts to the journalists who represented every college newspaper in the state. Meetings were held alternately at the two schools. Prominent men from the Star— Jourmzl of Minneapolis and the Uni- AUGSBURG COLLEGE, MINNEAPOLIS, MINN., THURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 BACHELOR RANKS DIMINISHED Another famous Sadie Hawkins Day is history and the uncaught bachelors are breathing lusty sighs of relief (or are theyl). The dear little girls (or darlings as they called themselves in the last Echo) have had their fling at luring us tall. blond, good~looking Scandi- navians from our sanctums to spend an evening in their delightful come pany listening to their “rantings” which they have waited 364 long days versity of Minnesota spoke, and also to “spill”. When we say good-lookv assisted with the panel discussions. ing. we’re being duly modest, of Everald Strum, sophomore at Augs- course. burg, was elected recording secretary of the state organization for the com» ing year. The Smorgésbord luncheon held at Concordia Saturday noon climaxed the two-day session at which the new» ly elected officers for the coming year were installed Macalester and Augsburg Colleges The consensus of opinion among the men revealed that they were wholeheartedly in favor of Sadie Hawkins Day, and really got quite a bang out of it. The handsomest among us, of course, received several invitations from the fair sex and it was only with the greatest diplomacy that the situation was handled ad- will be joint hosts of next year‘s con- roitly. vention. The young ladies have at last Miss Margaret Birch, society re- had an opportunity to experience porter of the Fargo Forum, per- just what it takes to ask for a date. sonally conducted the group from —something we fellows have had to Augsburg through the Forum news know since time immemorial. You'll plant on Saturday. forgive us for chuckling just a little Vernon Blilutad of the Sports Stafi'; Jane Somerville, Third Page Editor; Ingvald Rossing, Circulation Manager and State Treasurer; Everald Strain, of the general news staff: Lucius Heusser. Radio Editor; and Inez Hinrichs, Associate Editor attended the meeting. Augsburg will be represented at an MCPA meeting at Hamline tonight. this time, won't you? You girls have really let yourselves in for something now, ’cause we men have taken to the idea of girls date nite so strongly we would like to have a whole week in the fall and in the spring when you can date us every nitel Just think of it! That feeling of relaxation and solid com- fort that we get from knowing we’re out with the girl of our dreams and HERE'S AUGSBURG'S WOOF---OOMPH MEASURE (Cont. on page 3. col. 2) Whether we admit it or not. all of B. Unpolished shoes. us are secretly curious about what 9. Drab suits and ties. the opposite sex thinks of us. 10. Moustaches. Some of us would cheerfully part 11. Men who need a shave. with our favorite eye teeth just to 12. Show-offs. know why that little redhead refuses l3. Whistling, staring. and cracking to give us a tumble, or why that great wise when a girl walks by. big handsome athlete ducks for cover 14. Fellows who get the idea that be» every time we meet him. cause they’ve gone out with is Why, we'll even go so far as to girl a couple times they have the wager that some of us have been right to tell her how, where and using that well known toilet soap and with whom she may spend her popular dentifrice for weeks, in a leisure time. vain attempt to win their afi'ections. FELLOWS DON’T LIKE With this in mind, we commis» l. Untidy appearance — crooked sioned one of our reporters to go out stmking seams, stockings rolled and dig up the facts. From all avail— below the knees. able data. we have prepared the fol- 2. Those multi-colored new knee lowing lists in sincere hope that length stockings, mocassins and they’ll “wise us up." on the pet gum soled shag shoes. peeves of our Augsburg gals and 3. Snoods or “fishnets” on hats. guys. 4. Dresses pulled above the knees when sitting. GIRLS DON‘T LIKE 5. Too much makeup—We didn't 1. Boys who aren’t punctual (can't say not to wear any—We just men even be on nine?) said not too much. 2. The fickleness of males. 5> Girls Who talk W0 "NHL 3. Their ego, superiority complex, 7- Girls whu ask too mnny ques- or what have you. . tions. 4. Men who think they’re God’s gift 8» Snnbs. to the women or the answer to a 9- linerbuss- mliden's “my”. 1l0. People who jump to conclusions 5, These guys who “gem,” w nuke, the minute you take out a new us jealous by flirting with everyl sirl- othe, womn in Sign and succeed l1. Girls who don‘t ask you in for only in "flung fools of "mm. coffee when you take them home saves, ‘12. Girls who “simply adore" every- 6. Fellows who have the choice of: 0“? but “5 When we're 0“! WM" getting a dog’s license or a hair- them- cut Ind decide on the dog'slia. Girls who always want our pins. license. 1 pictures, or any other trinkets 7. Baggy pants. we might happen to possess. it isn’t costing us a penny is smut-.3 thing that shouldn‘t be confined Li‘ only one night in the year. Don’t you think this is foan l'n thought? Boy, do we! Honors Divided ln Dormitory Decorations A picturesque scene greeted the alumni of Augsburg as they l'L’Lull’lt‘tl to the scene of their college «lays for the annual Homecoming celebration. A large electric sign displayed at the top of Memorial Hall spelled out ihe words, “WELCOME GRADS.” Honors for first place for the host dormitory decorations could not be decided upon. so a tie was proclaim- ed between Memorial Hall and Old Main. The judges voted Memorial as to the most beautiful while Old Main won its laurels for showing the most originality. The girls there constructed a miniature Augsburg campus with papier mache, cleverly done in exact l NUMBER 3 Hundreds Witness Dorm Dedication During Festivites Humrmmlug g'li‘ulutllt'm {mun-l uml m (lu- Augsburg «xiumus. Thu highlight of Ilu- ll’llL‘l' lluy volt» broth.“ was on Sunday. l\llt'll tln- (lo- (lil-ution of the Swrdl'llp»0{halal Mo- ulmlul llnl] \uuk pl; v. Ru. :\~lnuilll ()l’tt-«liil, sun of \ln- l'lu'mur l‘r ‘lllt‘lll ()flt-dul. >|ulll mlvnls. i'l .i-mls largo trim-ll gathered again at Triuitv (‘liurch flu the dedication s It'l'. Rev. Houknm, president of the Board of Trustees, gave a short talk on the drive for the “Memorial Hall” and its present financial status. Dr. Burntvedt spoke on Augsburg‘s aims and what the hall means to the stu- dents. “I find it h to live up to the ‘Jth ’ Dr proportions and color schemes. It was even to ' and fire escapes on Old Main. On one side of the court the campus as it first stood was displayed together with a replica of a typical Augsburg student of the times. The modern campus stood on the other side to- gether with a modern miss. The traditional Norwegian hos- pitality of Augsburg was made mani- fest this past week-end, not only in the “VELKOMMEN” sign hung out by the girls of West Hall, but by the atmosphere of the entire campus. Memorial Hall, Augsburg’s latest addition, was beautifully decked both inside and out in readiness for its cle- (Cont. on page 3, col. 5) Milton Publishes "Holy Garmentsll Rev. John Milton, pastor of the First Lutheran church in St. Paul. and instructor in Old Testament and Hebrew here at Augsburg, and at Luther Seminary, has written the book “Holy Garments" which is a collection of his sermons on the old series of the Epistle Texts. Rev. Milton had a two-fold pur- pose in writing this book: first, there had been repeated requests for him to write a book on his sermons in the Epistle texts; secondly, beginning six years ago in his own church, he had started to alternate between the three gospel series and the three epixtlc cries each year. During the six years it has taken to complete both series, he has been enriched very greatly spiritually, and has wished to share with others the wonderful exr periences he has had. The purpose of “Holy Garmcnls’ is to emphasize the Chr'ial-Ii/e,‘ an» other name Rev. Milton has given his book is “The Life That Pleases God." In the many places where the \Nnrd of God is not heard regularly and pastoral contacts are few and far la» tween, this book will serve as a devo- tional and spiritual guide to many, it was learned. It has just been released from the press and is available at the Angus- C . Pace, President of Hamline, “be» cause of this new Dormitory for the men." Di‘. Pace gave a short greet- ing. Dr. Bernhard Christensen led the service. The Augsburg Choir, under the direction of Prof. H. P. Opseth, song at the gathering. Following the session at Trinity Church the people marched in proces- sion to the Augsburg Green when- the formal dedication took plucu. In the words of Dr. Burnlvodt, "We now place this building into (:ud's service," Sverdrup-Oftedal Memorial Hall was dedicated. After the ceremony was uvci' Dr. George Aas, member of the Luthrl' Theological Seminary faculty, lllzult: this commuit, “I feel chm-1y t-uilnwt- ed with Augsburg (hilt-go lll‘cuufiv of my relationship with several of its graduates both in Trinity Church in New York and at Luther Sl‘lnillill'v." lie stl'wscd the tics binding illi‘ l.ll- thul‘all Free Church ullll lhl' Nine wcgian Lutheran Synod Ulflt'llll‘l Ill friendship. SOS, Juliet; Romeo Calls Theel The Augsburg boys mum.“ at nip “Bat House" had a party on Friday. October 28, in the dining hall of tho old building with lluwarrl Linilahl a.» Master of Ceremonies. Each person pl'usent wa~ giw-u a slip of paper with a lupll' ml which he was to give a three minute talk. The climax of the owning Wu» ll‘flL‘Ile'J when [A‘sll‘l “roman was asked to speak on thu» sulijvcl, “Whn i the most beautiful gill at Ange,» burg?" lie proccbtlud tn ray that in: had in eyes on suml-nrw, but hadn’t lwn to catch hm yol. (Walt-h uul girls.) Ho lim~llvd by «laying Hlat mine of the girls uiv wm-lh mm:in ‘latlrlg on. 1 would be lntcrwtlng to know what “Romeo” mtans by (-uncvntra- tion. Possibly Joy Ready can lwlp him out. The evening was completed by a lunch donated by Mr. Flagrant-e lIau- able tana Book Concern. gen. Show less
PAGE TWO Hail To Progress We are happy to notice that many improve— ments are being made on the campus and wish to congratulate the moving spirits behind these t ‘alisfornuitions. The Old Main lounge was merely a drab, sec- ond-rate Classroom last year. Now it has under- gone a complete... Show morePAGE TWO Hail To Progress We are happy to notice that many improve— ments are being made on the campus and wish to congratulate the moving spirits behind these t ‘alisfornuitions. The Old Main lounge was merely a drab, sec- ond-rate Classroom last year. Now it has under- gone a complete metamorphosis. The room serves the social needs of a girl's dormitory far better thaii did the former Reception room. The Echo is thankful that it now has a place that it can call home. A paper being an institu- tion needs some central spot to attach itself to and to work from. Echo headquarters are lo- cated ill what was formerly Mr. Batalden’s of- fice iii Old Main. Another innovation, although not so new, de- serves more publicity than it has received—we refer to fitting out of the Old Main basement as a locker room for the athletes. The space re- served for this purpose in the Main was entire- ly inadequate for both gym classes and orga- nized athletics. A fourth notable step taken this year has been the clever and ingenious decorating of the dor» lnitories for homecoming. The grads we believe appreciate the efforts shown by students in dressing up the campus. The festive bunting showed that imagination. originality, and the capacity for hard work are not dead on the Augsburgr block. Common characteristics of all these advances are the comparatively small outlay of money, and the display of genuine thought and honest investment of work, proving again that not wishing for more but using whatever we may have to the fullest advantage will result in pro. gr s5 What’s Your Opinion? Thr Augsburg Echo is Opinion Surveys of Amelie headquarters at the Un s and represents 850 colleges and uank ics in the United States. The object of the Student Opinion Surve is to obtain an un- diaSEd opinion of college students concerning pertinent a mcmbci of the Student This organization has its problems. Each issue of the Echo will present the re sults obtained from ihc combined polls. I. If Roosevelt is not a Candidahv in 1940, \vhon' would you like to we elected? October. ‘39 l. Dewey (R) . 33.5w 2. McNutt (D) 17.7«. 11.01. Garner (D) mu mu 4. Vandenberg (Rt 3.8M 8.3% 5. Hull (D, 8,3'« 19'. ii. All otheis 2min Augsburg students also Cl’lOSl’ Dewey by a good mar- gin. 2. Should the Neutrality law be changed so that any country at nor could buy supplies in the Unitcd States? Yes 42". No 58% Augsburg students overwhelmingly voted, No. fl. (Asked only to meni If England and Franco wore in dangei of defeat and the U. S. declared war on their enemies, would you voluntecl (previous to (liafti? Six out of every ten men said, No. Augsburg mcn voted unanimously, No. 4. Do you believe college education should be mainly technical and professional training, or should it em- phasize a wide cultural background? Mainly technical and professional l7',v Emphasize a wide cultural background 46’} Include both 37% More opinions in the next Echo. Be congenial, the staff interviewer may stop you and get your opinion. , . What 5 Domg? Au" CONVDCATIONS: Nov, 23—Robert Dell, newspaper man, author; “Per- sonalitics in European Diplomacy." MUSIC: Concerts: Nov. 20. Minneapolis Young Women's Mis- sionary Clinius; Roy Irons, Soloist: Central Lu- theran Church. Nov. 23, Minneapolitan Singers; Soloist, William Lcc; Woman's Club Assembly. SYMPHONY ORCHESTRA: Nov. l77Yehudi Menuhih, Violinist. ANIMAL SHOWS: Nov. 18, 19—Day: Show at Auditorium. Novl 25, 26—Cat Show at West Hotel, SPORTS: University Football: Nov. 25~Wisconsin (Dad’s Day). AUGSBURG ECHO I'N 1) “PF V The Reverend Mr. Girtz, speaker at the recent L R. C. meeting, said the little tots in India are clothed only in sunshine and dust. n t 0 Richard Jacobson and Kenny Carlson are u couple of “brother rats." They asked a freshman fi'ill to donate ten cents to a worthy cauSe, which she did. After she had plodded upstairs, they scnmpered over to the bookstore and bought two bars of candy. o n or Mrs. Curl Olson wrote an article on the bringing up of children. It was published in one of the national church magazines because it was so well written. Elaine Olson is her little “pride and joy" so we know she practices what she writes. o v a When speaking of phobias in psychology class, Professor Hagen hastened to explain that hydrophobia was not a water phobia. x o a Grant Olson got a letter from his girl friend with two X’s on the bottom of the letter. He doesn't know if they are kisses or if she is double crossing him. n r v The “little ladies" are wondering if this “Sadie Hawkins" idea was Very good since the “big browns" are clamoring for another date night. c x a Campus Cuties: Pee Wee Johnson’s bunny-like, pink, flannel nightie. Sigfrid Aadlund in that yummy, blue, velvet dress. Mary Ann Eye in her cuddly, brushed wool “kitty” sweaterl Glen Huge and his burnt orange campus coat. a x v. thlnlucnn.’ Two lovcly girls in one family: Florence and Bernell Bor- stad, Kathryn and Evelyn Lovaus, Edith and Helen Tokle. s v v Penplc with plt'ilfy of pin» appeal: Paul Sonnack, and Merton Strommen. . s v Lawrence Rydquist, Leslie Brandt, For chn Only: The girls in Old Main have a special chair in their living loom for gentlemen whom they aren't anxious to have stay. v . . Cupid's Couples: Ruth Humplund and Roy Gordon, Frances Westby and Glen Huga, Irvin Nerdal and a “Hamline Beauty," Harriet Johnson and Clay- ton Moen, Marion Helleckson and Ernie Lasscson. Ruth Kveen and Lawrence Rydquist. (Columnist's note: These are subject to change without notice.) i1. 1-}, ’szgws’ov GENqu cl. BEAN Manllou Messenger The debate team of Parkinson and Bean from the English universities of Liverpool and Manchester clashed with the St. Olaf team recently at North- ficld. The Englishmen took the negative side of the question, Resolved: that the United States should maintain ii policy of complete isolation. Their chief arguments were: that the world has become so small through modern invention and efficiency that ii nation the size of the United States cannot isolate itself. Secondly, the United States has a definite responsibility to the world, she cannot refrain from making a decision. l Eaves Dropping On The Extension “0h is dat you, 01c? My men, it listens good to hear your voice again. . . . Have I been busy? . . . .la, Ole, dc. shure has been plenty goin on dose last days here at dis collitch. Hey don’t give us time for m tink anymore. All do Norske kjeri'ingci' have been having so much to eat dac ' a bunch of cattles around feeding time. 0g Vas dey ever dressed up! ifit for to kill. Ole, you know Von man even had on vat you call a soxe- do! “Oh ya, aye Vus going to tell you. . . Say, Ole, do you remember dat guy vc used to cull “Post Toastl " vc yust don‘t know vcn to qvitl No it was uGrapGINutsm I 4 I Yimi: . . 0 Ya 0g den dur vas so much m I know m it was, _ ‘ ‘ “Rye, lldcl- ting. You know, Ole, dcr vas crispy. v9“ he “s dem vii his my boy-friend. He cum down from Nort Dakota for vat. you call “Home- coming”. Vat. Vus dat'.’ . . 0 ya. aye hure vas tickled. But aye didn‘t cu so much of him as aye vould have llicd. You see der vas so many oder ptople here for de vcckcnd, too. “Say Ole, do you remember doseI lltcn jaenta from Minot? Dey vent here last. year, but cir-cum-stances \ns against dem so dey didn‘t cum again. But Ole, der shui-e vas twc happy boys over in Memorial Hall Vin de Nort Dakota vind blew dem in. You skuldu seen der faces! “No . . . 0 ya, og den der vas dnt Bang-kvet. It shure vas fint. Dem Dayton Cofiee Rooms vns svell. Men you skulda seen all de people dot vus flocking in about fifteen minutes past qvurtcr after six o'clock. Yust likc kvecn. Den der Vus dut Huglin girl from Vest Hall. . . . You don’t know her? She is yust u fresh-woman, vell she sure caught dat tall feller from Sout Dakota. His name is ' like Vcrn Slavik. I don’t yust fore get. Who'! . . . Oh ya, Ingvald, from de eating club'! Well, he shure has it bad. First ting we know dey'll be setting up housekeeping; he vill do dc cooking vile she does de school- tcaching. Ya, der both Seniors, you know it looks budeou tink it sounds good, vell, vell, “Vat vus dat'! . . . It shure was nice to hear your voice again, Ole, call up again sometimes, Ve'd bet- ter qvit or day might put prohibi- tions on de usings of dis telephone . Godt kvell THURSAI), NOVEMBER lfl, 1939 52/1? with; "Tin v.1 [‘1 /..r Th: [lapped a Murmur] club" That modest, shy and graceful little girl that you see prancing around the campus with a cluster of buys a]- ways “tagging” her is none other than Sadie Hawkins. She is the woman of the hour on the hour who has stir. red up so much sentiment around the Southtuwn campus and perhaps will in the time to come. Basis of Lutheranism The month of October always calls to mind that mo- mentous October day in the year 1517, when the burn» mer blows were struck that soon resounded all over Europe. It was Martin Luther who struck those his- toric blows when he nailed his Ninetysfive Theses to the door of the castle church in Wittenbel‘g. In grateful memory to the intrepid Reformer, October 31 has been set aside as Reformation Day to commemorate an event that has had the most far-reaching consequences in the annals of the Christian Church. For that day saw the birth of what later was to develop into our most price- less possession, our spiritual and cultural heritage. Unfortunately, however, we who profess to be Lu- therans are in grave danger of forgetting the spiritual and cultural significance that Reformation Day has for us. Our homes, our schools, and our churches, although reaping the blessings of our heritage, have all but for- gotten the intimate relationship that exists between October 31, 1517, and our cumulative spiritual and cul~ tural inheritance. The result of our indifference, if per- mitted to continue, will certainly lead to an irretriev~ able loss. We college students may in a vague way know of the existence of such a day, but do we have a profound realization of its spiritual and cultural signi- ficance? Are we as college students aware of the fact that our Lutheran institutions are a direct result of what took place on October 31, 1517. The first of these basic truths was the declaration by Martin Luther that the Word of God alone is infallible. That is, that only the Scriptures can give assurance and certainty in the solution of life‘s greatest. problems, Not the conscience of the individual, nor the decision of the majority: not the authority of reason, nor the infal- libility of tradition; not a rugged, self-centered indi- vidualism, nor a rigid, spirit-killing collectivism. God‘s Word and that alone is the one and only solution for the ills of mankind. Man‘s Search for the ultimate truths of life divorced from the Scriptures is a futile effort which in the end can only lead to disillusionment. The second great fundamental truth proclaimed by Luther was that God alone can save. Luther came to a glorious realization of this divine truth after a long and desperate attempt to justify himself before God. The God of Law whom Luther had sought to placate, now became the God of Love. This rediscovery revived the Scriptural truth that man is justified by faith in the finished work of the Lord Jesus Christ alone. These, then, are the two momentous and dynamic truths, the foundation stones upon which our spiritual and cultural heritage restl Without a clear recogni- tion and a whole~hearted acceptance of these eternal verities the existence and preservation of our Lutheran heritage cannot be justified. To cull ourselves Lutherans without knowing and accepting what Luther stood for is to assume a privilege to which we have no right. L E. H. THE AUGSBURG ECHO Established In less EDITORIAL STAFF . . iulpn Mortcnsen Inez Hlnnchs .Jane Somcrville . Sanford Mlckelson . . . . . Lucius Heussu Columnists Synnove Stenberfl. Irving Hoe], Vernon Bhksnd Reportery-Donild Lundbel‘l. Mar Ann Eye. Orley Anderson. Emt Knilewlgv Alf Burl. Marlon: Skolnrss. Lucille Fllk, DES- Evzrald Strum. Morrls Ulrinl. obarl Krutktl’. ergonr Mui’ el Quanbeck, DAKney Slzenl. Elaine Sevtrsun, Ruih Hompllnd. Kenneth Clrlsun, Lucius Heuuer, Gloria Burntvedl. Robert Olson. Typiru. . . Mulon Pul’bsl. Edrlnpin-chlei Assocllte Editor Third Page Editor Spam Editor Raulu Editor , Clean: hoist-d BUSINESS STAFF . cum ouch . inzv-lu Roulnfl Busineu Manager cirruinnon Mnnnnr , , . . ., . Assistant—Lowell Fermi) ncuity Advice! , . . , Public-tion: Supervise .N. c. Anderwn . .,.i=. A. Sveelzcn Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Festlighetene1 ved Augsburg Den lee-tiske- bebudede ug ventede be givenhet. indvielsen av den nye byg ning ved Augsburg, fandt sted un der stor tilslutning og det dciligste hast veir sindag den Ste november. GEORG SVERDRUP Det var... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Festlighetene1 ved Augsburg Den lee-tiske- bebudede ug ventede be givenhet. indvielsen av den nye byg ning ved Augsburg, fandt sted un der stor tilslutning og det dciligste hast veir sindag den Ste november. GEORG SVERDRUP Det var gudstjeneste formiddag i Trefoldig- hetskirken med præken av pastor Asmund Ofte dal, Spokane, Wash., en søn av professor Sven Oftedal. Pastor Olson forrettet altertjenesten og menighetens kor sang. Kl. 3 om eftermidda gen var det møte igjen i samme kirke med om trent fuldt hus da også. Dette var den egent lige indvielseuforretning. Professor Christensen ledet møtet. Efter et forspil paa pipeorgelet, “Ein1 Feste Burg,” ar rangert av William Faulkes og spillet av Miss Sigrid Skurdalsvold, og en salme var sunget av forsamlingen, holdt Mr. Harold Nydahl, teologisk student ved Augsburg og søn av avdøde profes sor J. L. Nydahl, andagt. Så gaves en sang av Augsburg College kor, hvorpå pastor J. A. Houkom, Ashland, Wis„ formand for Augsburg Board of Trustees, gav en oversigt over deg nye bygnings begyndelse og fuldførelse, og nævnte nogen av de mænd som hadde git støtet til ideen og været med og hjulpet frem sammen med de Formand T. O. Bumtvedt holdt så indvielses talen, hvori han dvælte ved den'historiske og kir kelige bakgrund for Augsburg Seminarium og hvad skolen endnu idag stod for blandt de kri stelige høiere, skoler i vort land. Antagelig vil disse historiske og værdifulde bidrag bli offent liggjort paa nogen måte. President T. H . Quanbeck av Oak Grove Semi nar, Fargo, N. D„ talte og - bragte hilsen fra denne sasterinstitution. Præsident Charles Nel son Pace av Hamline University, St. Paul, og re præsentant for Minnesota Association of Col- leges, talte og bragte hilsen fra disse institutio- Efter møtet i kirken gik hele forsamlingen op paa Augsburgblokken, to kvartaler borte, og her foregik indvielseshandlingen fra en talerstol som var oprettet like utenfor den nye bygning med forsamlingen stående omkring. Skolens string- ban^ spillet, og efter at forsamlingen hadde sun get et salmevers læste professor A. Helland to stykker av Guds ord, et fra det gamle og et fra det nye testamente. Saa læste præsident Burn- tvedt indvielsesbønnen og indvielsesformularet. Efter endnu et salmevers var sunget lyste pastor Ingel Hovland velsignelsen over forsamlingen. Kl. 5:15 var det hele over. Det var klarvejr saa det var endnu lyst. Derpå gik mange av forsamlingen ned i den nye spisesal for forfriskninger, hvorefter Mr. Hjalmar Froyen foreviste i skolens kapel en del billeder fra opførelsen av den nye bygning. Det var en hel del utenbys tilstede. I forsam lingen saaes ogsaa en del lærere fra andre høiere skoler i Minneapolis og fra andre menigheter. En anden be givenh et feiredes og mindedes ved denne anledning. Det er iaar sytti aar siden Augs- riu m begyndte i Marshall, Wis„ med én lærer og to studenter. Ved pastor Ole Paul sons ifcrdige be- stræbelser især flyttedes skolen to aar senere til Minneapolis, til den nuværende Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag. 8de November, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luttseran Søard of Mtsswirn Dr CUu" Morfen. p>«ld.nl; peofwor Andrew Hellend. nrra«- r—"iT. Aucobura tanluir. ltmn..polu, Iflnn. Han fik hjemlov Bctroka, Ulde juni 1939. Kjære... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag. 8de November, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luttseran Søard of Mtsswirn Dr CUu" Morfen. p>«ld.nl; peofwor Andrew Hellend. nrra«- r—"iT. Aucobura tanluir. ltmn..polu, Iflnn. Han fik hjemlov Bctroka, Ulde juni 1939. Kjære medarbeidere! Det er med dyp sorg jeg sender dette brev for al la eder vite at pastor Abel Andriambeandro er tat fra os. Han døde lørdag aften den 17de og blev begravet igaar, søndag, den 18de juni. Menighetene ute paa landet, som tilhørte hans kald, hadde i længere tid bedt hum om at komme og besøke dem, fortalte han mig. Så for en uke siden sidste fredag drog han avsted paa sin gam le cykle, som var uten bremse. Sidste onsdag var lian i Anaviavy og skulde hjem til Betroka. Men han var ikke kommet langt paa ve!, før han i en bakke tapte kontrol over cyklen. I farten støtte han paa en sten i veien og faldt. Klokken tre om eftermiddagen kom nogen hit til byen og fortalte Abels kone, at de hadde fundet ham i vejgrøften syd for Anaviavy meget forslåt. Sykehusbilen reiste da straks efter ham og bragte ham til ho spitalet her. Han var ved fuld bevidsthet, og in- tet ben var brukket; men hans høire skulder var ut av led. Den blev sat uten større vanskelighet, og vi haapet han vilde staa det over. Men der var svære smerter i skuldereri. og senere, torsdag og fredag, endnu mer inde i nøire side ved de ne- derste ribben. Fra fredag aften kunde han ikke tale, og lørdag aften tok Gud ham hjem. Det var et haardt slag bande for menigheten og for os personlig. Vi er jo fremmede og har ingen anden arbeider her i løden. Heller ikke kan vi skjønne, at nogen av dAandre prester i di striktet er skikket for stillingen her. Men Gud vil ikke slippe os eller forlate os. Han vil finde Kjærlig hilsen fra os begge her. Eders hengivne, O. A . Asheim. Ja slik var nyheten vi fik mens vi var paa hjemveien til Amerika. Det var !- sandhet et hårdt slag. listet tænkte vi, da vi bød hverandre farvel i Betroka den 14de mal, at det skulde bli den sidste gang vi skulde sees her i livet. Like siden 1924 var han min medarbeider, og siden 1925 var han uavbrudt stationert i Betroka. Det meste av tiden var han den eneste indfødte evan geliske arbeider der. Foruten den store stations- menigheten var han også prest for 9 bi-menig- heter. Firdel av tiden var» han den eneste prest for de tre nuværende prestekald: Betroka, Iana- kafy og Andriandampy. Pastor Abel Andriambeandro tik en lang ar- beidsdag i Herrens vingård. Han blev teolo gisk kandidat og ordinert i 1899 — altann -10 aur siden. Men 'han hadde allerede i sin tidligeste ungdom, før han tok op det teologiske studium, væ ret evangelist i nogen uar. Det var den Norske Mission som kostet hans utdannelse, og det var i denne mission han la ned det meste av sin arbeidsdag. Femten aar gav lian i vor missions tjeneste. Han kom til os uintlliuilt og tilbød sin tjeneste netop i en tid vi var haardt opraadd for prester. Og han virket trofast ilten avbrytelse hele tiden. Nu ved sin død var lutn henimot 70 aade Huns bortgang kom paa en tid han var mindst undværlig. Vor mission har lidt uv prestemangel i de senere aur. Og nu blev ilel én mindre, og det paa et sted hvor del mnaskv trængtes mest; for pastor Asheim er ny i tlet di strikt og har desuten et andet langt borteliggen- de distrikt (Ampanihy) ut bestyre. Ja, Guils veie er underlige. Hun gjør intet tilfældig. Han vidste om vor mangel paa prester, og han vil og så gi os igjen arbeidere otter sit hjerte, om linru vi efterkommer hans påbud: "Bed derfor hø- stens herre, at hun vil drive arbeidere ut til sin høst!" Venner, husk at bede denne bøn for vor Madagaskar mission. ,Underlig var det at den avdøde brors ønsker skulde gaa i opfyldelse! Gang pan gang uttalte Iran, at han ønsket at faa do en lordag ug bli !Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke at væ- re det mindste forarget over at jeg hadde ladet ham vente så længe en kold vintermorgen, tvert imot var han i strålende humør. — For det fem te prøvde jeg ham i ydmyghet. Jeg bad ham stave ord, regne tal som et 5-års gammelt barn kunde ha gjort, og han viste ingen misnøie eller spurte hvad i al verden jeg mente med at be handle ham som en unge. — Mine brødre, ansø- keren er selvforsakende, punktlig, tålmodig, ly- dig, godlynt og ydmyg, netop slik som en missio nær bør være, jeg anbefaler ham paa det varme- ,-ite til antagelse." — “Norsk Missionstidende”. Hitler Hitler ligner hunden i fabelen (gjengit efter hukommelsen). Hunden hadde fundet et stykke kjøt og med det i kjteten skulde den svømme over enelv. Saafikdensesinegenskygge—enan- den hund. som ogsaa svømte med et kjøtstykke i kjæften. I sin begjærlighet efter kjøt glæfset den efter hvad den mente var et kjøtstykke, og mistet derved det den hadde. Menneskenaturen er den samme nu som før. Videnskapen har ikke været istand til at foran dre den. Den har sine felter at bevæge sig på, sine opgaver at løse ,og har vel ikke talt sit sidste ord endnu. . Den har gjort store fremskridt med at ådle naturkræktene, kontrollere ild, luft. vand og elek tricitet. Lægevidenskapen har gjort vældige fremskridt på sit felt På det tekniske omraa- de har videnskapen gjort en masse menneskear- beide overflødig. Maskinene gjør arbeiefet og folk staar ledige og ser paa. Men så har da rHr- saa mennesket forståt at te de nye opfindelser i det ondes tjeneste; Før var de ærlige nok til at erklære krig. når de vilde hinanden tillivs; nu dundrer de iver med maskinene uten mindste varsko. Om det så var bare en bjørn, så blev den advaret, før den blev skudt. Før var det krigsmagten tillands og tilvands; nu er det ved siden derav krigsmagten tillufts og undervands. Før var det seilskib, seil- og robå ter. nu er det dampskibe og, motorbåter. Før slos de på land og på hav; nu slås de ogsaa i luften og under havet. Før brukte de sverd og kastespyd, nu brukes kanoner, maskingeværer, håndgranater og ikke at forglemme gåbomber. Alt dette skyldes videnskapen, da de fleste av disse mordredskaper var forarbeidet med det be stemte formål at dræpe og ødelægge, og ikke kan brukes til noget aridet. Menneskenaturen er den samme, målet er det samme, men midlene moderne. Jovist har vi gjort fremskridt, vi arme menneskebarn. Folkebladets utrættelige kamp mot krig og drik og kirkens forsømmelser har været bare som en røst i ørkenen. Før var det hanekampe og tyrefægtninger, nu er det football og pricefight. Og tusener av men nesker skriker sig hæse av bare begeistring, og betaler mangfoldige tusener av dollars for at se på hvorledes en neger kan mørbanke den anden. Er det ikke storartet fremskridt?------- Før var det bare mændene som drak sig fuld. mens koner og barn manglet det nødvendige til livets ophold, og det sterkeste argument i kam pen for kvindens stemmeret var, at kunde bare kvinden faa stemmeret, saa skulde snart saloonen bli jaget ut av landet, da jo kvinden var den som led mest under drikkeondet; men nu om dagen er der ingen fohskjel. Kvindene drikker like meget som mænd. Hvilket fremskridt vi dog har gjort. Før fik vi høre ofte, at det var uvidenheten som var aarsak til de fleste forbrytelser, nu for- tæller man os. at de fleste forbrytelser begåes av skolerte -unge mænd, med både højskole,, ål- lege og universitetsutdannelse. Og gjælder en rigtig storsvindel, så må det være post graduates med titler og udmerkelser. Tænk da hvilke fremskridt! Net, ikke kan videnskapen forandre menneske naturen, heller ikke kan et menneskes kundskap og intelligens beskytte det mot dets egen svakhet. Den høipriste civilication blir kun som en vakker maling på et faldefærdig hus. E. M . Hanton. NAAR ALDERDOMMEN NÆRMER SIG En læge, der særlig har studert alderdommens og legemsforholdets årsager, gir sine aldrende patienter følgende råd: Hold ikke op med dit arbeide, indskrænk det ikke mere end nødvendig, forøg tvertimot dit omraade sjælelig — indenfor din beskjæftigelse og dine borgerlige forhold. Træk dig ikke tilbake fra din virksomhet, før det er absolut nødvendig, arbeide er liv, uvirksomhet død! Hvis man vil leve godt og leve længe, gjælder det om at højne sundhetatisotanden og arbeids- evnenMted alle til rådighet stående midler samt at vedoli med at arbeide så meget kræftene til- later, men heller ikke mere. På denne måte faar livet sit rikeste indhold og sin største længde. Show less