Search results
(61 - 80 of 9,820)
Pages
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 02
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 større arbeide ogsaa blandt hedningefolkene. Besynderlig, at flere av vore ledende mænd i tidligere dager syntes at ha et helt andet syn paa suken og la det nok snu klart for dagen, at indre missionen var en langt mindre vigtig sak...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 større arbeide ogsaa blandt hedningefolkene. Besynderlig, at flere av vore ledende mænd i tidligere dager syntes at ha et helt andet syn paa suken og la det nok snu klart for dagen, at indre missionen var en langt mindre vigtig sak and mange av vore andre fælles gjøremål. Der er ingen tvil om, at dersom D. L. F . hadde tat bedre vare på sin indremission i den tid folk var i be- xægelse hande hvad emigration og utflytning til nysettlementeme og delvis til de større byer an gr,nr. snu vilde Frikirken idag været istand til at gjeire større og mere utstrakt arbeide bunde blandt vort eget folk og for hedningenes indlem melse i Guds-riget end den nu er istand til. Med de smaa midler aom i den tid stod til vor indre-missions ruadighet og med de faa arbeidere vi kunde1 sende ut kunde vi allikevel i nogen aar organisere fra 15 til 20 menigheter hvert aar. Nu er det ganske anderledes vanskelig at gjøre missionsarbejde og utvide vort arbeide blandt t ort eget folk, da iler næsten ingen nye settlemen ter dannes ng i de gamle .settlementer er mis- sionsmarken for det meste ojttat, hvorfor det me ste av vort indremissionsarbeide nu man henlæg- ges til dc større byer. Paa opfordring av vore aarsmøter prøvet vor indremission at opta arbeidet i nogen av vore store byer. I Chicago arbeidet pastor M. A. Pe- derson, siden missionær i Santalistan, og pastor I. M. Halvorson en tid; men av mangel paa mid- lér måtte arbeidet nedlægges der. Senere, paa opfordring, korsøgte vi at opta missionsarbejde i San Francisco og i Los Angeles, California. I Frisco arbeidet pastor Carl Vang, den tid vor missions superintendent, en tid og vi kom saa langt, at en menighet paa 14 familier blev orga nisert. — De fleste av dem var bekjendemle tro- Vort missionsboard kaldte flere av vore pre- i-ter til denne missionsmark, men den ene" efter den anden avslog kaldet, vel nærmest av eden grund, at vi ikke kunde betale den løn, som de syntes de maatte ha for at bo i en “storby”. Alt hvad vi fik ut av vort arbeide i “Frisco” var 854 dollars, som en kvindeforening hadde samlet og som den overgav til vor mission paa den betin gelse, at dersom D. L . F . senereben kom til at opta arbeide,i denne by. saa skulde pengene be- På opkordring fra “Los Angelos’" forsøkte vi ni-opta missionsarbejde ogsaa der. Pastor H. B . A. Winther arbeidet der et par aar, og senere reiste past. Amundson, den tid han bodde i, nærhe ten av Sacramento, derned en gang i maaneden og præket for de folk som pastor Winther hadde samlet om Guds ords forkyndelse. Men da vor mission ikke så sig istand til at betale mindst 2.000 dollars til en arbeider der og desforuten en større sum for lokale- for vore møter, fandt snart board'et det bedst at ovefgi vor missionsmark der til en anden kjrkeavdeling. Det erdogbaade "synd og skam" atD. L.F. ikke skal ha noget kirkelig arbeide i nogen av de tre ovennævnte ".storbyer”, hvor der var en hel del norske folk og en prægtig missionsmark, og hvor andre samfund nu har flere nok saa store menigheter. Den eneste “storby” hvor Frikirken i den se- nere tid har klinnet utføre et nogenlunde kraftig indremission.sarbeide er Minneapolis, og det hnr vi ikke mindst “Kvindenes Missionsforbund og “church extension fund” at takke for. Og da vor mission har kunnet bruke studenter fra Augs burg Seminar der, har vor indremission kunnet utføre en hel del arbeide meget billigere end om missionsarbejdet skulde ha været utført uteluk- kende ved vore prester. For tiden har D.L.F . 5 missionsmenigheter i Minneapolis, der delvis betjenes av fast ansatte prester og delvis ved studenter. Vel, nu har vi ogsaa indremissionsarbeide i Amerikas største "storby", New York, og det synes at arbeidet der ogsaa har nogen fremgang. Men denne artikkel blir jo helst en slags "nega- tiv’* historie av vor indremsosion — en historie av missionsarbejde som burde ha været utført, men som vi til vor egen skade under omstændig- hetene har forsømt at utføre, og det var neppe den slags historie Mrs. Olson ønsket jeg skulde skrive, naar hun i brev av 31te oktober bad mig at skrive litt til opmuntring for vor indremission. Der er jo ikke megen opmuntring i at bli mindet om vore feiltagelser og forsømmelser, hverken naar det gjælder os aelv personlig eller naar det gjælder vort fælles arbeide for Guds rikes sak. Det er dog ikke desto mindre nødvendig og nyt tig for os, nu og da, at bli mindet om vore feilta gelser for at vi kan ta os lagt og for fremtiden prøve at bli mere tro i det arbeide som Vorherre i sin nåde har betroet os, og det er det, som er hensigten med disse linjer. Tilsidst nogen faa ord om kvindernes "church extension fund": Dette fond er .samlet, som jeg forstarer, for det meste ved salg av "påskeegg”. Vore kvinder er uten tvil mere opfindsomme og praktiske i sit missionsarbejde end vi mænd er. Hvem av os mænd kunde ha fundet på at la vore "bøns" gjøre indremissionsarbeide for os? Og tænk, at dere kvinder på den maate har kunnet sumle et fond paa over 17,OOIT dollars! Er det ikke underlig, at sådant noget kan gjøres? Men dette har været mulig kun derved at Her- ren dur lagt sin velsignelse til gjerningen; ti naar Vorherre får velsigne, saa kan der endog i vore dager samles op 12 kurve fulde av de 5 brød og de 2 smaa fiske, efter at 5,000 mænd, foruten kvinder og barn har spist sig mætte! Personlig er jeg meget taknemmelig imot
Show less
- Title
- Folkebladet November 22, 1939, Page 12
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 Det neste var indledningen av temaet, Fil. 3djo kapitel, - igt av I>rovet. dc-U hensigt og opgave*, der blir ogsaa kamp og trængsel paa veicn til endestiaalet fru vi og venter don herre Jesus Kriatus aom frelser. Pustor O. Holland...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 22de November, 1939 Det neste var indledningen av temaet, Fil. 3djo kapitel, - igt av I>rovet. dc-U hensigt og opgave*, der blir ogsaa kamp og trængsel paa veicn til endestiaalet fru vi og venter don herre Jesus Kriatus aom frelser. Pustor O. Holland tulle om kvelden. De førnto discip- ler he,lett trolig fast vod apostlenes levre og vod samfun det, ved brødsbrydvlsvn og bennene. Det var "upper room Prpstebrødrene Born-vik, Geo. Larson og Chr. Mnhn nr ogsåa med og tok del i .«amtalen. Vi hadde egsaa don glæde at ha med os Mrs. Johan Mattson, som samlet kvindene lørdag eftermiddag i pre- stt-gaarden til et missionsprogram. Dot hørte» ut for at lftningsmøte i kirken, hver følgende blev lu-sluttet: Nu-siv mote- blir i Silvana-kaldet. Pastor Chr. Mohn napner med præken og pastor J. Hj-lmcland Indleder Søndag morgen talte pastor karrovist til søndagssko- ,urten „g noten. Dot blev cn kostelig stund. Guds nonet kjendtea mægtig over forsamlingen. Maa dette ord frem deles ringe i hjorte og øren til fast beslutning hos nogen ning. Pastor Geo. Larson talte varmt og selvprøvcnde- til gjestene. Samtale-n fortsattes og mange tok dele Amnndus Anderson var med os paa søndag og tok del med ct frislet vidnesbyrd. Veil den lidste session var dot miasionaforeningen i menigheten som leilet. Mrs. Johan Mattson talto om ar- ■lieldvt i Kina og paa Madugnskar. ^ Pau vogne av Puget Sound krodø, John Hjelmeland, soler. THE YOUNG PEOPLE’S FEDERATION of tho Rncktord District held its tilth annual conven tion. September 1-3, at the York Lutheran1 church, Hlanchardville, Win. Tho convention speaker was»Rev. Olaf Rogne of Duluth; the convention thc-mo was, "We Ari- His Workmanship," and the* text, Eph. 2:1-10. The first session was held Friday evening, September I. The welcoming address, by Norris Ula, president of the York league-, was responded to .by Julian Framstad, president of - the District Federation. Rev. Olaf Rog ne gave his first message, this topic, “Mnrrcd by Satan.” Music for this meeting was furnished by the Blanchard- On Saturday afternoon, September 2, following song was held. Clayton Meen, of Adams, was elected presi dent for the coming year. A Very favorable report of our first Bible Camp, hold June 26—July 2, was given, and The third sMiion was hold Saturday evening. Follow ing song service and prayer session. Rev. Rogne spoke on the subject, "Restored by Christ." The York Choir siinte, Miss Deletes Erickson, of Racine, plnyod a piano solo, and Mias Ruth Hassing, Argylc, played a ceUa sale. On Sunday morning, another meeting wan held. After altar service, the convention choir sang, under the direc tion of Ralph Dyréson, Rockford. Rev. Rognesa topic for Sunday afternoon, after song service and prayer ocs- oion, Rev. Rogne spoke again, an “For Good Works." The convention choir, tho Adama choir, and the Adams quar- The last meeting was held Sunday evening, beginning with song service and prayer session. Rev. John Peter sen, Reckferd, gave the sermon. Testimenies were given. vention—being brought nearer to Christ, and being in spired to a "doser walk with God,” as a result of those meetings. Clayton Moen, president. Betty Rossing, secretary. Pastor F. A . Skogsbergh 1850—1939 En Fyrste i Israel "Jeg har fuldkommet løbet”. Så er 8. flyttet hjem. Prof. Theo. W. Anderson, formand for Det Svenske Missionsforbund holdt kistetalen. Andre talere og sangere tok del. Fra 1890 til bare faa aar siden fandtes neppe i-n Augsburg student, som ikke hørte S. predike. Tjdve aar gammel blev han omvendt i Sverige. I Chicago fik han bygget 2 tabernakler. Et her og-v el i Seattle, Wash. Ingen Svensk Prest har hat slig søgning her i landet. Det blev ågt at han var den største svenske predikant her i Staterne. Det gaar an at bruke saa store ord. I Det Svenske Tabernakel (av ny aand, vand og sladder, nye splittet i to) — hørte vi Moody •12 aar siden. 8. og M. var gode venner. S. trodde paa ct levende sangkor. Mr. Skog ledet sang i ca. 50 aar. Nu synger de to hisset. En måse hørte S. prædike. Man blev aldrig træt av ham. Like frisk og varm bestandig, ydmyg, krydret og op- byggelig. Han telte fra Moses og Kristus. Sær mærket var vækkelse fra død til liv. I aands og krafts bevisning lød hans røst år efter aar. Han var en av de faa som bevaret ungdoms friskhet til det siste. De fleste blir stive, tørre og skolemæssige både i bøn og tele. Han var den ydmyge mand at tele med. Han takket fint for et litet dikt ved sit 75 års jubilæum. Menigheten gav ham levebrød de siste aar. Han trodde ikke paa at “samle skatte paa jor- den”. Få tror paa dette Kristi bud. Han lærte folket at kaste ål omsorg på Her ren. Om nogen av os synger: “Sørg O kjære Fa der du", så hyler de vantro. TjU aviser sendte han aldrig en ubroderlig og ' “foøuervelig skrivelse”, sa avskedstaleren. Han trodde paa at kaste garnet ut, men ogsaa paa Moody vis at hale det ind ved eftermøter. Mange søkende sjæle fik han se bøie sig i syndenød på profetisk vis, — “under gråt og ydmyge bønner de komme". Mange gik syngende hjem og be-
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 16, 1939, Page 04
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
l‘Atil-Z FOUR Augsburg Gage l Hopes Look llim Filly t-ulltlltlulrs nusuel-otl thv call or ‘I‘ull_\"' Snunsun Ill thtv opt-ninl: $l>‘ltll\ uI lhv lit-w Mlmulupulis Ar 1 ~. llll \lh'it . hiist ol‘ mutt-rial lll sound of luisltelI-ull tun I‘m-Ill. Fruit-ll Stlmlsnll has Ii\'t‘ Ir'llt'lllll‘ll...
Show morel‘Atil-Z FOUR Augsburg Gage l Hopes Look llim Filly t-ulltlltlulrs nusuel-otl thv call or ‘I‘ull_\"' Snunsun Ill thtv opt-ninl: $l>‘ltll\ uI lhv lit-w Mlmulupulis Ar 1 ~. llll \lh'it . hiist ol‘ mutt-rial lll sound of luisltelI-ull tun I‘m-Ill. Fruit-ll Stlmlsnll has Ii\'t‘ Ir'llt'lllll‘ll iclurnllig. ti llllt'Il‘lIS l’ltllu which lit- Innltl stung CHIIU‘IHIK'I'. I.t-litllnl: the captain litiy Gordon. the t-lunuutml stlniot from “His, Itl\\:i. who is plot-lug his {out n your or linshvtlull, lit- ll-rtllifr'l'cllct- t't-ntt'r. lvnt should mult- ropes to u path is is d pilii'llillll . Irrln Nt-ltidhl. nlitlthrr soniur Ilmn \Vllltluln. .\Imi\.. “ill hold down u {ur- wnrtl berth. George "ilne" Antler-sun. Mar» shull High School product. is ulso u senior. ")Inc" the sh rp lmtltt‘r of lhc \‘llllfh‘l'Cllk'k‘ and L‘ llzill hands lcl'. is t'VIH'L'leI to haw it hit: your. :1 , set» 1.: t your "Slim" \vus lumdicnpned hy injuries. Alzlitnigll the motel-ml and pro. :pm‘ls mu lll‘lk‘ lull bright, u fast and nulltllig lt‘ n is t‘\]lv\'tuti to tuku thi- hour neon. conference toes. Sport ulllvls tliln't predict ti championship Au stun-g. but they I\t'lil‘\'\' thr Alum-ts lrl'l I‘llit‘ \iVIIlI‘IllIIlL' In say 11‘ to “ho lull will ll. tt‘!‘ Gob Grumbles l1 snatching a good thing too fur to say Augsburg just t‘lk‘ti n. successful football peelally when we think ol‘ the mullet HI. minus in the win column. in firs st sun in thc contort-rum s nee lllflrl. lust Perhaps they here not loss ‘. iittultl lru tuznlll war sun. t :hu Aulzgzms mrr)‘ gumr flll as onc theologically inclined stu- dent says. "They were nioinl vlcttr HUS" But we believe Augsburg in a iew years will \\'in games other than "moral victorie ‘ To kucp up the ll1lll'3lt’ of the utlents a team Inu>t win zit lens: half or its games. The ii I and gm twidvnced in every garlic this your can. proof that Augsv ‘-ur;: ls going t) ml; the lildtlt‘l‘ In ilit‘ conference lat‘ Aug-burg this year stat-tell from snatch. ulth ileshnu-n making up the greater part of the rostel. They \\‘l‘l'(‘ small and ll’lt‘V]!C.k‘l’l
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 16, 1939, Page 03
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
THURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 Alumni Celebrate School Anniversary With Students Several alumni who were at Augs- burg during the homecoming-seven- tieth anniversary celebration also have anniversaries to celebrate. Prof. H. N. Hendrickson, professor of h wry and Latin. is celebrating l’ll: {ortieth...
Show moreTHURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 Alumni Celebrate School Anniversary With Students Several alumni who were at Augs- burg during the homecoming-seven- tieth anniversary celebration also have anniversaries to celebrate. Prof. H. N. Hendrickson, professor of h wry and Latin. is celebrating l’ll: {ortieth year as a teacher at Augs- burg College. Rev. J. A. Houkom, Rev. J. T. Quanbeck, Rev. M. E. Helland, and Mr. Bert Balerud took part in the festivities. These four alumni grad- uated from Augsburg College twen- ty-five years ago. Rev. J. Mortensen. of Minneapolis, Rev. H. Yderstad of Mason. Wis, and Rev. Elias Aas, 4728 Pleasant Ave. S., Minneapolis, were present at the celebration. Mr. Theodore Hanson, principal of I junior high school at Grand Forks. N. D., was an alumnus present as was Rev. E. M. Hanson, author. The social service profession was represented by Miss Helen Wallin, a social service worker for the city of Minneapolis. and Miss Arvida No- rem, matron at the children's receiv- ing home of the Lutheran Welfare Society. Dr. C. M. Roan of Minneapolis and Mr. Oscar Thorvig of the American nook Co. of Moorhead. Minn., were on the campus during homecoming week-end. Rev. Arthur Olson. missionary from China, and Rev. M. C. G. Vau- genes, missionary from Madagascar, were at the homecoming celebrations. The musically inclined alumni in» cluded Mr. Leland Sateren, president of the Alumni Association; Mr. Lc- land Steen of Oak Grove; and Mr. M. Bjornson, formerly of Oak Grove Seminary; Randolph Paulson. a teacher at Hannah, N. D.; Elsie Bjornstad of Lanesboro, Minn.. and Dorothy Morgan, teacher of English and Latin at Cyrus, Minn. Seniors Develop Plans The senior class pins and rings are due to arrive before Christmas. Pro» visions have also been made for tak- .Ia:iauiaiulz all; is salnmld ssep Sui Studios. Alice Backstrom, committee chairman, announces that sittings must be made before November 20 in order to, have the pictures ready for Christmas. Appointments are neces- sary for sittings Lucius lieusser states that class sweater plans ale, at last. beginning to materialixe. Old Main Lounge Newly Furnished Plans for a social mm in Old Main materialized quickly when Room A on the first floor of Old Main was cleaned, papered, and fur- nished in less than two days. The loom which was formerly the Men's Lounge has been used this year as a class room. Classes are now held in a part of the old dining room on the third floor. Additions to the room will be made in the near future. The girls plan a book shower in order to fill the book shelves and a cofi'ee is planned to raise money for drapes, etc. The girls also hope to be able to change the kitchen of the old infirmary into a kitchenette. Incidentally. the room now used by the girls in Old Main for a recep- tion room is to be the new Echo of‘ fice. The committee that has been planning and supervising the work, along with Miss Mortensen and their adviser, Mrs. Nash, consists of: Inez Hinl'ichs, Doris Hanson. Ruth Kveen, Ruth Kolset, and Margaret Emerson. Frosh-Sophs Tussle (Continued from page 1) in a row. Their first victory came in the girl's volleyball game. The score of this tussle was 15—11, with Harriet Helleckson as the sparkplug of the Sophomore attack. The Soph boys won the volleyball tilt. 18-16, after an exciting game in which they had to come from behind to win. There was no particular star in this game as they all played top notch ball. The Freshman girls were sad- ly outclassed by the Sophomores in the beat ball game. They were given a sound heating to the tune of 11—6. The Fresh boys put the “Greens” into the win column once again by winning the dummy race very deci- sively. The Sophomore girls proved to the crowd that they were the windier by winning the bag blowing contest. It was impossible to pick the best blow— :r in the class. In the Dizzy Izzy Relay the Fresh :ame out on top only to have the lace nullified. Three members of each team ran again to determine the winner and this time the Sophomores won. The Sophomores copped their sixth win in the pass relay. This was a nip and tuck battle for quite a while, but the Sophs gradually pulled away and held their lead throughout the game. AUGSBURG ECHO PAGETHREE !W 't ’ Cl b Pok’n Around Southtown IAd:;::Te: with I'cm Blikslaleew Members It was our good luck to sit right behind the Honorable} Harold E. Stassen. Goi’ernor of the State of Minnesota. ' .g . ~ ‘ at the Minnesota vs. Northwestern football game. If you‘wa‘: “Hung. N‘wmbfl L think the game hasn't much efiect on such a shrewd poli-i ‘. ., \ tician you should have been there. Bill dc Correvnntm:1::1L{:Tld Tlm‘gzq‘gwfh“ America’s most highly publicized football player. wash," new mombm m” “g “‘ 4 ""‘° everything the press had him cracked up to lie—and that‘me wrimg. mug ‘ ‘“‘““ "‘m was terrific. . . . When things are dull one or these cic‘ The 5pm,", “.3; m. mm, 1* . nings. sit down and figure out how many good points youri mm “, mme "M" ‘ ““'“" next»door neighbor, roommate or some othci- acquain-ianmcfinn Mg m, an» tances have. You will find lots and lots of them. . . . If you ‘ Med and 5",“!le _ . delicate lassies want to keep that waspwiisi and follows Tm. want aid in developing that husky physique. go down to the Riverside Baths for a sasion of bunion-dunking in your spare time. 7 a — Boy! am telling you that water really feels fine. . . . Question 0/ the week _ ll'hy didn'l .llortoll Hall min on» Howl‘- coming decoration award? . . . Isn’t it sfrallgl' hair u-c will npolngin i/ we accidentally ‘brlu‘ll' against someone in thc lmll. yet we go mif- dom, yel behind the wheel 0/ a [on of mail dn’ccn by a loom-so. power ermine and abuse the rights of everyone that may 9“ in our way. . been divorced. They are Shirley Temple, Olicc 0yl, shon- li'hl‘lr and the Seven Dwarfs” .Smlle of the lads around thr campus think the lillle “whitecaps” from Fail'l‘l't'lv "z‘nhvel-iiry" are all right, just a matter of personal opinion. when the St‘rllk‘s. past. The main lly decor» .prulid mhlo. main feature was ll delightful program rendered with lnvz Hmrirhs I presiding. ‘ II is; Alma Pcdcrsun. lllzlln speak. lt-r ur the on-ning. IllVllllr‘Al nut that .hcing a momhur of llu‘ “Will-lac Club is not only an hunur and n plunsuru. lhut also a l-uspolmlnllty which Ill-lugs iwith it n grout deal of work. .‘lilllli‘ , . There are at least ten Hollywood stars who hal't‘ never ‘Nelsnn and Morgan-t munchipk mm lrticlus from past Illulh. .\ ll-lix iconip ml of Junello Tinscth. Zl-clyn ‘Olson. mid Syllnllvl- Sit-"burg slim: Gov. Sussen I So Dorothy Dix. Alice ewral numhl-l-s. la'ln)‘ Elm-r. 3 Hughes and some of you other collmllllsls can put lhc quill back in pagimrpgidpm. gm.“ ,. “Wm”. .md the ink haul: and restrain from any fulm-c statements on this sub. Ewmld 5mm, .1...“ in 1......“- ..p n... jm. . We really got warm reception over at Morton Hall the other night whcn‘ 7 we were on a mission that was strictly business—we got the “Hot rpm" . . . _ Now that football is over as m as the Auggie schedule is cunccrncd. wc ‘lml. Dorm Decoratlons forward to the basketball season. Although the material is not as good n. last year we’ll bet our last dime (and dimes are not cl. plentiful) that the ‘ Augs will find themselves further up on the Conference standings than thuy . “H'sf' Wok o‘mlmls wiv- found themselves last year when the final game rolled around. . . . Wt- worth "“"‘""""I~' “)0 (“wk “mm for ml at the Minneapolis Tribune the other night and run our tl‘ou EI‘S thump:th ”“‘ “‘“W” “'"l‘ hum: “m tho new lm-mlm ((‘unt. mm pilgi‘ ll dmpzum. the presses so as to save a pressing bill. . . . We the five membe if Nu-Vu‘. ‘“ [‘51 Tl‘fjm‘" i" “w din-m. also fraternity wouldn’t trade our fate for that of ally on the campus. "Dolly" “WW” l al‘llllousil‘ m lmhshlng Dahlager a former member commented. "or all the things I really mic-- “I‘ >"‘” "mm W ‘1'" "wow". 0m- I‘lmnl boro tho motto. “This is in. from my Augsburg school daysithc days spent in Val Halla were the most pleasant. Ask Miss Olson and Company what “3-4 200" means; perhaps they will have a strange version. What would you say girls? . . . Just in case you scholars want something to remember your school days by. have Mr. Walck and Mr. Leighton two campus photographr ers take a picture of your 1i ing quarters. They take good “shots” and are Very reasonable. Both of the men have done excellent work for the Publicity Bureau. . . . Thanks to Mr. Carolus Anderson of Hamline for the cor- rection of a slight error that happened in the Hemline Oracle an issue or two back. plani- llku homo": anolhcl A‘lllll‘t‘Ssl'kl. "Alright. so we ain't nillil!" Jerry’s Cafe ‘ “Il'hel-e Allgyics Eat 0n!" Always Open ‘ Steak, Chicken, Ice Cream i 2402 RIVERSIDE AVE. l "l 1 7 MOE PM?T\ l'muunel De Currevont Prescriptions Accurately \ ‘ " mpau'n In the final event, the free for all. side Park for the Homecoming bon- Drugs and Slléldries » Ice Cream an 0 8% the Frosh outfought the Sophomore fire and pep fest in preparation for crew for a hard earned victory. the Macalester game on Friday. ‘ 427 Cedarfive- WMeilL9833 After all the activity was over on g 7 ‘ the green. the crowd hiked to River- . ds__— LARSON STUDIO 1 Fred’s Place ‘ photography, 2430 Riverside Aw. p n 2708 East Lake Street Con/ectiollcry. Lllui'lll‘s and Te]. Dunnnt 1375 fountain bt’l'l'll't’ GALLAGHERS WET WASH LAUNDRY Discount to Sludéllla The I.qu mass. In:.* IX'I’II AVIIIuI sou‘ru Gustafson Quality Meats wr: DELIVER The All-School (‘L ' a party has been scheduled for December 20. Plans are being made for a pagent to be presented by the choir as a main feature of the program. SMITH DRUG sonas — LUNCHES Postal Station 2200 Rlvmslos Ave. Cleaners and Pressmg Reasonable Prices FAST SERVICE Walnut Cleaners Harry Sorenaon. Campus Merit Ge. 51‘") Lindskoog, The Florist Good floral work at populu mm 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. T. D.i C. J. Jensen Jewelry Co. 3201. Cedar Avenue QUALITY SHAPIRO EROS. See RUSS QUANBECK. Campus Agent We Use Soft Watt-r SERVICE 523 Cedar Ave. Tel., Ge. 5949 "2 zit“ 23;,“ 5" DRY CLEANERS AND DYERS 7 i V 7 BRASTAD & DYSTE GROCERS ZINTSMASTERS Lg}; PHOTOGRAPHER For Class of 1940 ‘ Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWVRVIVTEVRSW- N'Eilv'sl USED Portable Headquarters -- All Makes (Easy Term) _ Special Student. Rental Typewriter Clearing Association 112 South Fourth Street Main 8977 } Go HOIEN’S For Quality Meats AT LOWER PRICES Phone. Dumt 10“ Join the Ranks of those who Honor Christ During this CHRISTMAS SEASON 1 Give Books and Other Presents Having A CHRISTIAN MESSAGE Tile Lutheran Free Church Publishing Co. 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. To MARKET
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 16, 1939, Page 01
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
The music festival. Success--Buttons to Banquet Augsburg rounded out the Seventieth Anniversary festivities with a glori— ous homecoming. The campus was dolled up in gala attire. Highlights of the celebration were: the Freshman-Sophomore classic on the Augs- burg Green in which the Sophs nosed...
Show moreThe music festival. Success--Buttons to Banquet Augsburg rounded out the Seventieth Anniversary festivities with a glori— ous homecoming. The campus was dolled up in gala attire. Highlights of the celebration were: the Freshman-Sophomore classic on the Augs- burg Green in which the Sophs nosed out the Plebes; the Auggie—Mac foot— ball tilt, score 41-0 in favor of the Macmen; the sparkling banquet at Dayton’s Tea. Rooms featured Rev. George J. Knudson as toastmaster. The revealing custom of open house in the campus barracks. Last and most impressive was the dedication of the Sverdrup» Oftedal Memorial Hall. THE AUGSBURG ECHO VOLUME XLIV From East Coast, West CoastnAll Around the World From the blue Pacific to the green Atlantic; from China to Canada; from North, South, East, and West— students flock to the portals of Augs- burg and become part of the Stu- dents’ Society. The student body is made up of representatives from fifteen states and two foreign countries. The most distant points of the United States which are represented are the states of Washington and New York. Cana- da has seven delegates sitting in on the Students’ Society meetings, while China has four. Minnesota has the largest delegation with 302, while North Dakota with 45 and South Da- kota with 31 run second and third. The states of Iowa, Montana. Michi- gan. California, Ohio, Idaho, Wiscon— sin, Illinois, Oklahoma, and Kansas are also represented, but with fewer members. This information is all contained in the Student Directory. which is in its final stage of production and will make its appearance in a few days. The present student body of 449 shows an increase of more than 200 in comparison with the enrolment of 24'! for the year 1935-36. The pres- ent enrolment to date is an increase of 54 over last year’s record high of 396. The freshman class is, as always. the largest group, with 188 green- capped individuals, while the sopho- more class follows with 98 members. Juniors number 80, while the high and mighty seniors boast of 66 in their graduating class. The Semi« nary has 16 students studying for the ministry, and three others call them— selves special students. The names. addresses, and. most important, the telephone numbers of all the students. faculty, and adminis- trative employees, and also other useful information concerning Augs- burg will be available to all free of charge via the Augsburg Handbook and Student Directory. which will be distributed soon. Watch for it. Verse ile Sophs Vanquish Green Fresh ln Bitter Battle The Freshman and Sophomore classes held their annual tussle at 6:45 P. M. on Thursday. November 2, on the green. Then were ten events and the Sophomores captured six of them for a total of 320 points, while the Fresh- men gathered 240 points from their four victories. The Fresh “Dan Cupids" were just too good for the Sophomore conten- ders and won the archery contest. 12.! to 106, with “Frankie” Westby and Norman Anderson leading the attack. In the touchball game the Fresh again showed their superiority when they defeated the “Upper Classmen" 7-0. with Bob Olson catching the winning pass. The Sophomores decided that it was about time they got started so they proceeded to sweep three events Strom Elected State Press Officer Six Echo staff members attended the annual Minnesota College Press Association Conference at Moorhead, Minn, during the past week—end. Concordia College and Moorhead State Teachers served as joint hosts to the journalists who represented every college newspaper in the state. Meetings were held alternately at the two schools. Prominent men from the Star— Jourmzl of Minneapolis and the Uni- AUGSBURG COLLEGE, MINNEAPOLIS, MINN., THURSDAY, NOVEMBER 16, 1939 BACHELOR RANKS DIMINISHED Another famous Sadie Hawkins Day is history and the uncaught bachelors are breathing lusty sighs of relief (or are theyl). The dear little girls (or darlings as they called themselves in the last Echo) have had their fling at luring us tall. blond, good~looking Scandi- navians from our sanctums to spend an evening in their delightful come pany listening to their “rantings” which they have waited 364 long days versity of Minnesota spoke, and also to “spill”. When we say good-lookv assisted with the panel discussions. ing. we’re being duly modest, of Everald Strum, sophomore at Augs- course. burg, was elected recording secretary of the state organization for the com» ing year. The Smorgésbord luncheon held at Concordia Saturday noon climaxed the two-day session at which the new» ly elected officers for the coming year were installed Macalester and Augsburg Colleges The consensus of opinion among the men revealed that they were wholeheartedly in favor of Sadie Hawkins Day, and really got quite a bang out of it. The handsomest among us, of course, received several invitations from the fair sex and it was only with the greatest diplomacy that the situation was handled ad- will be joint hosts of next year‘s con- roitly. vention. The young ladies have at last Miss Margaret Birch, society re- had an opportunity to experience porter of the Fargo Forum, per- just what it takes to ask for a date. sonally conducted the group from —something we fellows have had to Augsburg through the Forum news know since time immemorial. You'll plant on Saturday. forgive us for chuckling just a little Vernon Blilutad of the Sports Stafi'; Jane Somerville, Third Page Editor; Ingvald Rossing, Circulation Manager and State Treasurer; Everald Strain, of the general news staff: Lucius Heusser. Radio Editor; and Inez Hinrichs, Associate Editor attended the meeting. Augsburg will be represented at an MCPA meeting at Hamline tonight. this time, won't you? You girls have really let yourselves in for something now, ’cause we men have taken to the idea of girls date nite so strongly we would like to have a whole week in the fall and in the spring when you can date us every nitel Just think of it! That feeling of relaxation and solid com- fort that we get from knowing we’re out with the girl of our dreams and HERE'S AUGSBURG'S WOOF---OOMPH MEASURE (Cont. on page 3. col. 2) Whether we admit it or not. all of B. Unpolished shoes. us are secretly curious about what 9. Drab suits and ties. the opposite sex thinks of us. 10. Moustaches. Some of us would cheerfully part 11. Men who need a shave. with our favorite eye teeth just to 12. Show-offs. know why that little redhead refuses l3. Whistling, staring. and cracking to give us a tumble, or why that great wise when a girl walks by. big handsome athlete ducks for cover 14. Fellows who get the idea that be» every time we meet him. cause they’ve gone out with is Why, we'll even go so far as to girl a couple times they have the wager that some of us have been right to tell her how, where and using that well known toilet soap and with whom she may spend her popular dentifrice for weeks, in a leisure time. vain attempt to win their afi'ections. FELLOWS DON’T LIKE With this in mind, we commis» l. Untidy appearance — crooked sioned one of our reporters to go out stmking seams, stockings rolled and dig up the facts. From all avail— below the knees. able data. we have prepared the fol- 2. Those multi-colored new knee lowing lists in sincere hope that length stockings, mocassins and they’ll “wise us up." on the pet gum soled shag shoes. peeves of our Augsburg gals and 3. Snoods or “fishnets” on hats. guys. 4. Dresses pulled above the knees when sitting. GIRLS DON‘T LIKE 5. Too much makeup—We didn't 1. Boys who aren’t punctual (can't say not to wear any—We just men even be on nine?) said not too much. 2. The fickleness of males. 5> Girls Who talk W0 "NHL 3. Their ego, superiority complex, 7- Girls whu ask too mnny ques- or what have you. . tions. 4. Men who think they’re God’s gift 8» Snnbs. to the women or the answer to a 9- linerbuss- mliden's “my”. 1l0. People who jump to conclusions 5, These guys who “gem,” w nuke, the minute you take out a new us jealous by flirting with everyl sirl- othe, womn in Sign and succeed l1. Girls who don‘t ask you in for only in "flung fools of "mm. coffee when you take them home saves, ‘12. Girls who “simply adore" every- 6. Fellows who have the choice of: 0“? but “5 When we're 0“! WM" getting a dog’s license or a hair- them- cut Ind decide on the dog'slia. Girls who always want our pins. license. 1 pictures, or any other trinkets 7. Baggy pants. we might happen to possess. it isn’t costing us a penny is smut-.3 thing that shouldn‘t be confined Li‘ only one night in the year. Don’t you think this is foan l'n thought? Boy, do we! Honors Divided ln Dormitory Decorations A picturesque scene greeted the alumni of Augsburg as they l'L’Lull’lt‘tl to the scene of their college «lays for the annual Homecoming celebration. A large electric sign displayed at the top of Memorial Hall spelled out ihe words, “WELCOME GRADS.” Honors for first place for the host dormitory decorations could not be decided upon. so a tie was proclaim- ed between Memorial Hall and Old Main. The judges voted Memorial as to the most beautiful while Old Main won its laurels for showing the most originality. The girls there constructed a miniature Augsburg campus with papier mache, cleverly done in exact l NUMBER 3 Hundreds Witness Dorm Dedication During Festivites Humrmmlug g'li‘ulutllt'm {mun-l uml m (lu- Augsburg «xiumus. Thu highlight of Ilu- ll’llL‘l' lluy volt» broth.“ was on Sunday. l\llt'll tln- (lo- (lil-ution of the Swrdl'llp»0{halal Mo- ulmlul llnl] \uuk pl; v. Ru. :\~lnuilll ()l’tt-«liil, sun of \ln- l'lu'mur l‘r ‘lllt‘lll ()flt-dul. >|ulll mlvnls. i'l .i-mls largo trim-ll gathered again at Triuitv (‘liurch flu the dedication s It'l'. Rev. Houknm, president of the Board of Trustees, gave a short talk on the drive for the “Memorial Hall” and its present financial status. Dr. Burntvedt spoke on Augsburg‘s aims and what the hall means to the stu- dents. “I find it h to live up to the ‘Jth ’ Dr proportions and color schemes. It was even to ' and fire escapes on Old Main. On one side of the court the campus as it first stood was displayed together with a replica of a typical Augsburg student of the times. The modern campus stood on the other side to- gether with a modern miss. The traditional Norwegian hos- pitality of Augsburg was made mani- fest this past week-end, not only in the “VELKOMMEN” sign hung out by the girls of West Hall, but by the atmosphere of the entire campus. Memorial Hall, Augsburg’s latest addition, was beautifully decked both inside and out in readiness for its cle- (Cont. on page 3, col. 5) Milton Publishes "Holy Garmentsll Rev. John Milton, pastor of the First Lutheran church in St. Paul. and instructor in Old Testament and Hebrew here at Augsburg, and at Luther Seminary, has written the book “Holy Garments" which is a collection of his sermons on the old series of the Epistle Texts. Rev. Milton had a two-fold pur- pose in writing this book: first, there had been repeated requests for him to write a book on his sermons in the Epistle texts; secondly, beginning six years ago in his own church, he had started to alternate between the three gospel series and the three epixtlc cries each year. During the six years it has taken to complete both series, he has been enriched very greatly spiritually, and has wished to share with others the wonderful exr periences he has had. The purpose of “Holy Garmcnls’ is to emphasize the Chr'ial-Ii/e,‘ an» other name Rev. Milton has given his book is “The Life That Pleases God." In the many places where the \Nnrd of God is not heard regularly and pastoral contacts are few and far la» tween, this book will serve as a devo- tional and spiritual guide to many, it was learned. It has just been released from the press and is available at the Angus- C . Pace, President of Hamline, “be» cause of this new Dormitory for the men." Di‘. Pace gave a short greet- ing. Dr. Bernhard Christensen led the service. The Augsburg Choir, under the direction of Prof. H. P. Opseth, song at the gathering. Following the session at Trinity Church the people marched in proces- sion to the Augsburg Green when- the formal dedication took plucu. In the words of Dr. Burnlvodt, "We now place this building into (:ud's service," Sverdrup-Oftedal Memorial Hall was dedicated. After the ceremony was uvci' Dr. George Aas, member of the Luthrl' Theological Seminary faculty, lllzult: this commuit, “I feel chm-1y t-uilnwt- ed with Augsburg (hilt-go lll‘cuufiv of my relationship with several of its graduates both in Trinity Church in New York and at Luther Sl‘lnillill'v." lie stl'wscd the tics binding illi‘ l.ll- thul‘all Free Church ullll lhl' Nine wcgian Lutheran Synod Ulflt'llll‘l Ill friendship. SOS, Juliet; Romeo Calls Theel The Augsburg boys mum.“ at nip “Bat House" had a party on Friday. October 28, in the dining hall of tho old building with lluwarrl Linilahl a.» Master of Ceremonies. Each person pl'usent wa~ giw-u a slip of paper with a lupll' ml which he was to give a three minute talk. The climax of the owning Wu» ll‘flL‘Ile'J when [A‘sll‘l “roman was asked to speak on thu» sulijvcl, “Whn i the most beautiful gill at Ange,» burg?" lie proccbtlud tn ray that in: had in eyes on suml-nrw, but hadn’t lwn to catch hm yol. (Walt-h uul girls.) Ho lim~llvd by «laying Hlat mine of the girls uiv wm-lh mm:in ‘latlrlg on. 1 would be lntcrwtlng to know what “Romeo” mtans by (-uncvntra- tion. Possibly Joy Ready can lwlp him out. The evening was completed by a lunch donated by Mr. Flagrant-e lIau- able tana Book Concern. gen.
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 16, 1939, Page 02
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Search Result
-
PAGE TWO Hail To Progress We are happy to notice that many improve— ments are being made on the campus and wish to congratulate the moving spirits behind these t ‘alisfornuitions. The Old Main lounge was merely a drab, sec- ond-rate Classroom last year. Now it has under- gone a complete...
Show morePAGE TWO Hail To Progress We are happy to notice that many improve— ments are being made on the campus and wish to congratulate the moving spirits behind these t ‘alisfornuitions. The Old Main lounge was merely a drab, sec- ond-rate Classroom last year. Now it has under- gone a complete metamorphosis. The room serves the social needs of a girl's dormitory far better thaii did the former Reception room. The Echo is thankful that it now has a place that it can call home. A paper being an institu- tion needs some central spot to attach itself to and to work from. Echo headquarters are lo- cated ill what was formerly Mr. Batalden’s of- fice iii Old Main. Another innovation, although not so new, de- serves more publicity than it has received—we refer to fitting out of the Old Main basement as a locker room for the athletes. The space re- served for this purpose in the Main was entire- ly inadequate for both gym classes and orga- nized athletics. A fourth notable step taken this year has been the clever and ingenious decorating of the dor» lnitories for homecoming. The grads we believe appreciate the efforts shown by students in dressing up the campus. The festive bunting showed that imagination. originality, and the capacity for hard work are not dead on the Augsburgr block. Common characteristics of all these advances are the comparatively small outlay of money, and the display of genuine thought and honest investment of work, proving again that not wishing for more but using whatever we may have to the fullest advantage will result in pro. gr s5 What’s Your Opinion? Thr Augsburg Echo is Opinion Surveys of Amelie headquarters at the Un s and represents 850 colleges and uank ics in the United States. The object of the Student Opinion Surve is to obtain an un- diaSEd opinion of college students concerning pertinent a mcmbci of the Student This organization has its problems. Each issue of the Echo will present the re sults obtained from ihc combined polls. I. If Roosevelt is not a Candidahv in 1940, \vhon' would you like to we elected? October. ‘39 l. Dewey (R) . 33.5w 2. McNutt (D) 17.7«. 11.01. Garner (D) mu mu 4. Vandenberg (Rt 3.8M 8.3% 5. Hull (D, 8,3'« 19'. ii. All otheis 2min Augsburg students also Cl’lOSl’ Dewey by a good mar- gin. 2. Should the Neutrality law be changed so that any country at nor could buy supplies in the Unitcd States? Yes 42". No 58% Augsburg students overwhelmingly voted, No. fl. (Asked only to meni If England and Franco wore in dangei of defeat and the U. S. declared war on their enemies, would you voluntecl (previous to (liafti? Six out of every ten men said, No. Augsburg mcn voted unanimously, No. 4. Do you believe college education should be mainly technical and professional training, or should it em- phasize a wide cultural background? Mainly technical and professional l7',v Emphasize a wide cultural background 46’} Include both 37% More opinions in the next Echo. Be congenial, the staff interviewer may stop you and get your opinion. , . What 5 Domg? Au" CONVDCATIONS: Nov, 23—Robert Dell, newspaper man, author; “Per- sonalitics in European Diplomacy." MUSIC: Concerts: Nov. 20. Minneapolis Young Women's Mis- sionary Clinius; Roy Irons, Soloist: Central Lu- theran Church. Nov. 23, Minneapolitan Singers; Soloist, William Lcc; Woman's Club Assembly. SYMPHONY ORCHESTRA: Nov. l77Yehudi Menuhih, Violinist. ANIMAL SHOWS: Nov. 18, 19—Day: Show at Auditorium. Novl 25, 26—Cat Show at West Hotel, SPORTS: University Football: Nov. 25~Wisconsin (Dad’s Day). AUGSBURG ECHO I'N 1) “PF V The Reverend Mr. Girtz, speaker at the recent L R. C. meeting, said the little tots in India are clothed only in sunshine and dust. n t 0 Richard Jacobson and Kenny Carlson are u couple of “brother rats." They asked a freshman fi'ill to donate ten cents to a worthy cauSe, which she did. After she had plodded upstairs, they scnmpered over to the bookstore and bought two bars of candy. o n or Mrs. Curl Olson wrote an article on the bringing up of children. It was published in one of the national church magazines because it was so well written. Elaine Olson is her little “pride and joy" so we know she practices what she writes. o v a When speaking of phobias in psychology class, Professor Hagen hastened to explain that hydrophobia was not a water phobia. x o a Grant Olson got a letter from his girl friend with two X’s on the bottom of the letter. He doesn't know if they are kisses or if she is double crossing him. n r v The “little ladies" are wondering if this “Sadie Hawkins" idea was Very good since the “big browns" are clamoring for another date night. c x a Campus Cuties: Pee Wee Johnson’s bunny-like, pink, flannel nightie. Sigfrid Aadlund in that yummy, blue, velvet dress. Mary Ann Eye in her cuddly, brushed wool “kitty” sweaterl Glen Huge and his burnt orange campus coat. a x v. thlnlucnn.’ Two lovcly girls in one family: Florence and Bernell Bor- stad, Kathryn and Evelyn Lovaus, Edith and Helen Tokle. s v v Penplc with plt'ilfy of pin» appeal: Paul Sonnack, and Merton Strommen. . s v Lawrence Rydquist, Leslie Brandt, For chn Only: The girls in Old Main have a special chair in their living loom for gentlemen whom they aren't anxious to have stay. v . . Cupid's Couples: Ruth Humplund and Roy Gordon, Frances Westby and Glen Huga, Irvin Nerdal and a “Hamline Beauty," Harriet Johnson and Clay- ton Moen, Marion Helleckson and Ernie Lasscson. Ruth Kveen and Lawrence Rydquist. (Columnist's note: These are subject to change without notice.) i1. 1-}, ’szgws’ov GENqu cl. BEAN Manllou Messenger The debate team of Parkinson and Bean from the English universities of Liverpool and Manchester clashed with the St. Olaf team recently at North- ficld. The Englishmen took the negative side of the question, Resolved: that the United States should maintain ii policy of complete isolation. Their chief arguments were: that the world has become so small through modern invention and efficiency that ii nation the size of the United States cannot isolate itself. Secondly, the United States has a definite responsibility to the world, she cannot refrain from making a decision. l Eaves Dropping On The Extension “0h is dat you, 01c? My men, it listens good to hear your voice again. . . . Have I been busy? . . . .la, Ole, dc. shure has been plenty goin on dose last days here at dis collitch. Hey don’t give us time for m tink anymore. All do Norske kjeri'ingci' have been having so much to eat dac ' a bunch of cattles around feeding time. 0g Vas dey ever dressed up! ifit for to kill. Ole, you know Von man even had on vat you call a soxe- do! “Oh ya, aye Vus going to tell you. . . Say, Ole, do you remember dat guy vc used to cull “Post Toastl " vc yust don‘t know vcn to qvitl No it was uGrapGINutsm I 4 I Yimi: . . 0 Ya 0g den dur vas so much m I know m it was, _ ‘ ‘ “Rye, lldcl- ting. You know, Ole, dcr vas crispy. v9“ he “s dem vii his my boy-friend. He cum down from Nort Dakota for vat. you call “Home- coming”. Vat. Vus dat'.’ . . 0 ya. aye hure vas tickled. But aye didn‘t cu so much of him as aye vould have llicd. You see der vas so many oder ptople here for de vcckcnd, too. “Say Ole, do you remember doseI lltcn jaenta from Minot? Dey vent here last. year, but cir-cum-stances \ns against dem so dey didn‘t cum again. But Ole, der shui-e vas twc happy boys over in Memorial Hall Vin de Nort Dakota vind blew dem in. You skuldu seen der faces! “No . . . 0 ya, og den der vas dnt Bang-kvet. It shure vas fint. Dem Dayton Cofiee Rooms vns svell. Men you skulda seen all de people dot vus flocking in about fifteen minutes past qvurtcr after six o'clock. Yust likc kvecn. Den der Vus dut Huglin girl from Vest Hall. . . . You don’t know her? She is yust u fresh-woman, vell she sure caught dat tall feller from Sout Dakota. His name is ' like Vcrn Slavik. I don’t yust fore get. Who'! . . . Oh ya, Ingvald, from de eating club'! Well, he shure has it bad. First ting we know dey'll be setting up housekeeping; he vill do dc cooking vile she does de school- tcaching. Ya, der both Seniors, you know it looks budeou tink it sounds good, vell, vell, “Vat vus dat'! . . . It shure was nice to hear your voice again, Ole, call up again sometimes, Ve'd bet- ter qvit or day might put prohibi- tions on de usings of dis telephone . Godt kvell THURSAI), NOVEMBER lfl, 1939 52/1? with; "Tin v.1 [‘1 /..r Th: [lapped a Murmur] club" That modest, shy and graceful little girl that you see prancing around the campus with a cluster of buys a]- ways “tagging” her is none other than Sadie Hawkins. She is the woman of the hour on the hour who has stir. red up so much sentiment around the Southtuwn campus and perhaps will in the time to come. Basis of Lutheranism The month of October always calls to mind that mo- mentous October day in the year 1517, when the burn» mer blows were struck that soon resounded all over Europe. It was Martin Luther who struck those his- toric blows when he nailed his Ninetysfive Theses to the door of the castle church in Wittenbel‘g. In grateful memory to the intrepid Reformer, October 31 has been set aside as Reformation Day to commemorate an event that has had the most far-reaching consequences in the annals of the Christian Church. For that day saw the birth of what later was to develop into our most price- less possession, our spiritual and cultural heritage. Unfortunately, however, we who profess to be Lu- therans are in grave danger of forgetting the spiritual and cultural significance that Reformation Day has for us. Our homes, our schools, and our churches, although reaping the blessings of our heritage, have all but for- gotten the intimate relationship that exists between October 31, 1517, and our cumulative spiritual and cul~ tural inheritance. The result of our indifference, if per- mitted to continue, will certainly lead to an irretriev~ able loss. We college students may in a vague way know of the existence of such a day, but do we have a profound realization of its spiritual and cultural signi- ficance? Are we as college students aware of the fact that our Lutheran institutions are a direct result of what took place on October 31, 1517. The first of these basic truths was the declaration by Martin Luther that the Word of God alone is infallible. That is, that only the Scriptures can give assurance and certainty in the solution of life‘s greatest. problems, Not the conscience of the individual, nor the decision of the majority: not the authority of reason, nor the infal- libility of tradition; not a rugged, self-centered indi- vidualism, nor a rigid, spirit-killing collectivism. God‘s Word and that alone is the one and only solution for the ills of mankind. Man‘s Search for the ultimate truths of life divorced from the Scriptures is a futile effort which in the end can only lead to disillusionment. The second great fundamental truth proclaimed by Luther was that God alone can save. Luther came to a glorious realization of this divine truth after a long and desperate attempt to justify himself before God. The God of Law whom Luther had sought to placate, now became the God of Love. This rediscovery revived the Scriptural truth that man is justified by faith in the finished work of the Lord Jesus Christ alone. These, then, are the two momentous and dynamic truths, the foundation stones upon which our spiritual and cultural heritage restl Without a clear recogni- tion and a whole~hearted acceptance of these eternal verities the existence and preservation of our Lutheran heritage cannot be justified. To cull ourselves Lutherans without knowing and accepting what Luther stood for is to assume a privilege to which we have no right. L E. H. THE AUGSBURG ECHO Established In less EDITORIAL STAFF . . iulpn Mortcnsen Inez Hlnnchs .Jane Somcrville . Sanford Mlckelson . . . . . Lucius Heussu Columnists Synnove Stenberfl. Irving Hoe], Vernon Bhksnd Reportery-Donild Lundbel‘l. Mar Ann Eye. Orley Anderson. Emt Knilewlgv Alf Burl. Marlon: Skolnrss. Lucille Fllk, DES- Evzrald Strum. Morrls Ulrinl. obarl Krutktl’. ergonr Mui’ el Quanbeck, DAKney Slzenl. Elaine Sevtrsun, Ruih Hompllnd. Kenneth Clrlsun, Lucius Heuuer, Gloria Burntvedl. Robert Olson. Typiru. . . Mulon Pul’bsl. Edrlnpin-chlei Assocllte Editor Third Page Editor Spam Editor Raulu Editor , Clean: hoist-d BUSINESS STAFF . cum ouch . inzv-lu Roulnfl Busineu Manager cirruinnon Mnnnnr , , . . ., . Assistant—Lowell Fermi) ncuity Advice! , . . , Public-tion: Supervise .N. c. Anderwn . .,.i=. A. Sveelzcn
Show less
- Title
- Augsburg Echo November 16, 1939
- Collection
- The Augsburg Echo Collection
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 10
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Festlighetene1 ved Augsburg Den lee-tiske- bebudede ug ventede be givenhet. indvielsen av den nye byg ning ved Augsburg, fandt sted un der stor tilslutning og det dciligste hast veir sindag den Ste november. GEORG SVERDRUP Det var...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Festlighetene1 ved Augsburg Den lee-tiske- bebudede ug ventede be givenhet. indvielsen av den nye byg ning ved Augsburg, fandt sted un der stor tilslutning og det dciligste hast veir sindag den Ste november. GEORG SVERDRUP Det var gudstjeneste formiddag i Trefoldig- hetskirken med præken av pastor Asmund Ofte dal, Spokane, Wash., en søn av professor Sven Oftedal. Pastor Olson forrettet altertjenesten og menighetens kor sang. Kl. 3 om eftermidda gen var det møte igjen i samme kirke med om trent fuldt hus da også. Dette var den egent lige indvielseuforretning. Professor Christensen ledet møtet. Efter et forspil paa pipeorgelet, “Ein1 Feste Burg,” ar rangert av William Faulkes og spillet av Miss Sigrid Skurdalsvold, og en salme var sunget av forsamlingen, holdt Mr. Harold Nydahl, teologisk student ved Augsburg og søn av avdøde profes sor J. L. Nydahl, andagt. Så gaves en sang av Augsburg College kor, hvorpå pastor J. A. Houkom, Ashland, Wis„ formand for Augsburg Board of Trustees, gav en oversigt over deg nye bygnings begyndelse og fuldførelse, og nævnte nogen av de mænd som hadde git støtet til ideen og været med og hjulpet frem sammen med de Formand T. O. Bumtvedt holdt så indvielses talen, hvori han dvælte ved den'historiske og kir kelige bakgrund for Augsburg Seminarium og hvad skolen endnu idag stod for blandt de kri stelige høiere, skoler i vort land. Antagelig vil disse historiske og værdifulde bidrag bli offent liggjort paa nogen måte. President T. H . Quanbeck av Oak Grove Semi nar, Fargo, N. D„ talte og - bragte hilsen fra denne sasterinstitution. Præsident Charles Nel son Pace av Hamline University, St. Paul, og re præsentant for Minnesota Association of Col- leges, talte og bragte hilsen fra disse institutio- Efter møtet i kirken gik hele forsamlingen op paa Augsburgblokken, to kvartaler borte, og her foregik indvielseshandlingen fra en talerstol som var oprettet like utenfor den nye bygning med forsamlingen stående omkring. Skolens string- ban^ spillet, og efter at forsamlingen hadde sun get et salmevers læste professor A. Helland to stykker av Guds ord, et fra det gamle og et fra det nye testamente. Saa læste præsident Burn- tvedt indvielsesbønnen og indvielsesformularet. Efter endnu et salmevers var sunget lyste pastor Ingel Hovland velsignelsen over forsamlingen. Kl. 5:15 var det hele over. Det var klarvejr saa det var endnu lyst. Derpå gik mange av forsamlingen ned i den nye spisesal for forfriskninger, hvorefter Mr. Hjalmar Froyen foreviste i skolens kapel en del billeder fra opførelsen av den nye bygning. Det var en hel del utenbys tilstede. I forsam lingen saaes ogsaa en del lærere fra andre høiere skoler i Minneapolis og fra andre menigheter. En anden be givenh et feiredes og mindedes ved denne anledning. Det er iaar sytti aar siden Augs- riu m begyndte i Marshall, Wis„ med én lærer og to studenter. Ved pastor Ole Paul sons ifcrdige be- stræbelser især flyttedes skolen to aar senere til Minneapolis, til den nuværende
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 07
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag. 8de November, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luttseran Søard of Mtsswirn Dr CUu" Morfen. p>«ld.nl; peofwor Andrew Hellend. nrra«- r—"iT. Aucobura tanluir. ltmn..polu, Iflnn. Han fik hjemlov Bctroka, Ulde juni 1939. Kjære...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag. 8de November, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Luttseran Søard of Mtsswirn Dr CUu" Morfen. p>«ld.nl; peofwor Andrew Hellend. nrra«- r—"iT. Aucobura tanluir. ltmn..polu, Iflnn. Han fik hjemlov Bctroka, Ulde juni 1939. Kjære medarbeidere! Det er med dyp sorg jeg sender dette brev for al la eder vite at pastor Abel Andriambeandro er tat fra os. Han døde lørdag aften den 17de og blev begravet igaar, søndag, den 18de juni. Menighetene ute paa landet, som tilhørte hans kald, hadde i længere tid bedt hum om at komme og besøke dem, fortalte han mig. Så for en uke siden sidste fredag drog han avsted paa sin gam le cykle, som var uten bremse. Sidste onsdag var lian i Anaviavy og skulde hjem til Betroka. Men han var ikke kommet langt paa ve!, før han i en bakke tapte kontrol over cyklen. I farten støtte han paa en sten i veien og faldt. Klokken tre om eftermiddagen kom nogen hit til byen og fortalte Abels kone, at de hadde fundet ham i vejgrøften syd for Anaviavy meget forslåt. Sykehusbilen reiste da straks efter ham og bragte ham til ho spitalet her. Han var ved fuld bevidsthet, og in- tet ben var brukket; men hans høire skulder var ut av led. Den blev sat uten større vanskelighet, og vi haapet han vilde staa det over. Men der var svære smerter i skuldereri. og senere, torsdag og fredag, endnu mer inde i nøire side ved de ne- derste ribben. Fra fredag aften kunde han ikke tale, og lørdag aften tok Gud ham hjem. Det var et haardt slag bande for menigheten og for os personlig. Vi er jo fremmede og har ingen anden arbeider her i løden. Heller ikke kan vi skjønne, at nogen av dAandre prester i di striktet er skikket for stillingen her. Men Gud vil ikke slippe os eller forlate os. Han vil finde Kjærlig hilsen fra os begge her. Eders hengivne, O. A . Asheim. Ja slik var nyheten vi fik mens vi var paa hjemveien til Amerika. Det var !- sandhet et hårdt slag. listet tænkte vi, da vi bød hverandre farvel i Betroka den 14de mal, at det skulde bli den sidste gang vi skulde sees her i livet. Like siden 1924 var han min medarbeider, og siden 1925 var han uavbrudt stationert i Betroka. Det meste av tiden var han den eneste indfødte evan geliske arbeider der. Foruten den store stations- menigheten var han også prest for 9 bi-menig- heter. Firdel av tiden var» han den eneste prest for de tre nuværende prestekald: Betroka, Iana- kafy og Andriandampy. Pastor Abel Andriambeandro tik en lang ar- beidsdag i Herrens vingård. Han blev teolo gisk kandidat og ordinert i 1899 — altann -10 aur siden. Men 'han hadde allerede i sin tidligeste ungdom, før han tok op det teologiske studium, væ ret evangelist i nogen uar. Det var den Norske Mission som kostet hans utdannelse, og det var i denne mission han la ned det meste av sin arbeidsdag. Femten aar gav lian i vor missions tjeneste. Han kom til os uintlliuilt og tilbød sin tjeneste netop i en tid vi var haardt opraadd for prester. Og han virket trofast ilten avbrytelse hele tiden. Nu ved sin død var lutn henimot 70 aade Huns bortgang kom paa en tid han var mindst undværlig. Vor mission har lidt uv prestemangel i de senere aur. Og nu blev ilel én mindre, og det paa et sted hvor del mnaskv trængtes mest; for pastor Asheim er ny i tlet di strikt og har desuten et andet langt borteliggen- de distrikt (Ampanihy) ut bestyre. Ja, Guils veie er underlige. Hun gjør intet tilfældig. Han vidste om vor mangel paa prester, og han vil og så gi os igjen arbeidere otter sit hjerte, om linru vi efterkommer hans påbud: "Bed derfor hø- stens herre, at hun vil drive arbeidere ut til sin høst!" Venner, husk at bede denne bøn for vor Madagaskar mission. ,Underlig var det at den avdøde brors ønsker skulde gaa i opfyldelse! Gang pan gang uttalte Iran, at han ønsket at faa do en lordag ug bli !Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 14
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke at væ- re det mindste forarget over at jeg hadde ladet ham vente så længe en kold vintermorgen, tvert imot var han i strålende humør. — For det fem te prøvde jeg ham i ydmyghet. Jeg bad ham stave ord, regne tal som et 5-års gammelt barn kunde ha gjort, og han viste ingen misnøie eller spurte hvad i al verden jeg mente med at be handle ham som en unge. — Mine brødre, ansø- keren er selvforsakende, punktlig, tålmodig, ly- dig, godlynt og ydmyg, netop slik som en missio nær bør være, jeg anbefaler ham paa det varme- ,-ite til antagelse." — “Norsk Missionstidende”. Hitler Hitler ligner hunden i fabelen (gjengit efter hukommelsen). Hunden hadde fundet et stykke kjøt og med det i kjteten skulde den svømme over enelv. Saafikdensesinegenskygge—enan- den hund. som ogsaa svømte med et kjøtstykke i kjæften. I sin begjærlighet efter kjøt glæfset den efter hvad den mente var et kjøtstykke, og mistet derved det den hadde. Menneskenaturen er den samme nu som før. Videnskapen har ikke været istand til at foran dre den. Den har sine felter at bevæge sig på, sine opgaver at løse ,og har vel ikke talt sit sidste ord endnu. . Den har gjort store fremskridt med at ådle naturkræktene, kontrollere ild, luft. vand og elek tricitet. Lægevidenskapen har gjort vældige fremskridt på sit felt På det tekniske omraa- de har videnskapen gjort en masse menneskear- beide overflødig. Maskinene gjør arbeiefet og folk staar ledige og ser paa. Men så har da rHr- saa mennesket forståt at te de nye opfindelser i det ondes tjeneste; Før var de ærlige nok til at erklære krig. når de vilde hinanden tillivs; nu dundrer de iver med maskinene uten mindste varsko. Om det så var bare en bjørn, så blev den advaret, før den blev skudt. Før var det krigsmagten tillands og tilvands; nu er det ved siden derav krigsmagten tillufts og undervands. Før var det seilskib, seil- og robå ter. nu er det dampskibe og, motorbåter. Før slos de på land og på hav; nu slås de ogsaa i luften og under havet. Før brukte de sverd og kastespyd, nu brukes kanoner, maskingeværer, håndgranater og ikke at forglemme gåbomber. Alt dette skyldes videnskapen, da de fleste av disse mordredskaper var forarbeidet med det be stemte formål at dræpe og ødelægge, og ikke kan brukes til noget aridet. Menneskenaturen er den samme, målet er det samme, men midlene moderne. Jovist har vi gjort fremskridt, vi arme menneskebarn. Folkebladets utrættelige kamp mot krig og drik og kirkens forsømmelser har været bare som en røst i ørkenen. Før var det hanekampe og tyrefægtninger, nu er det football og pricefight. Og tusener av men nesker skriker sig hæse av bare begeistring, og betaler mangfoldige tusener av dollars for at se på hvorledes en neger kan mørbanke den anden. Er det ikke storartet fremskridt?------- Før var det bare mændene som drak sig fuld. mens koner og barn manglet det nødvendige til livets ophold, og det sterkeste argument i kam pen for kvindens stemmeret var, at kunde bare kvinden faa stemmeret, saa skulde snart saloonen bli jaget ut av landet, da jo kvinden var den som led mest under drikkeondet; men nu om dagen er der ingen fohskjel. Kvindene drikker like meget som mænd. Hvilket fremskridt vi dog har gjort. Før fik vi høre ofte, at det var uvidenheten som var aarsak til de fleste forbrytelser, nu for- tæller man os. at de fleste forbrytelser begåes av skolerte -unge mænd, med både højskole,, ål- lege og universitetsutdannelse. Og gjælder en rigtig storsvindel, så må det være post graduates med titler og udmerkelser. Tænk da hvilke fremskridt! Net, ikke kan videnskapen forandre menneske naturen, heller ikke kan et menneskes kundskap og intelligens beskytte det mot dets egen svakhet. Den høipriste civilication blir kun som en vakker maling på et faldefærdig hus. E. M . Hanton. NAAR ALDERDOMMEN NÆRMER SIG En læge, der særlig har studert alderdommens og legemsforholdets årsager, gir sine aldrende patienter følgende råd: Hold ikke op med dit arbeide, indskrænk det ikke mere end nødvendig, forøg tvertimot dit omraade sjælelig — indenfor din beskjæftigelse og dine borgerlige forhold. Træk dig ikke tilbake fra din virksomhet, før det er absolut nødvendig, arbeide er liv, uvirksomhet død! Hvis man vil leve godt og leve længe, gjælder det om at højne sundhetatisotanden og arbeids- evnenMted alle til rådighet stående midler samt at vedoli med at arbeide så meget kræftene til- later, men heller ikke mere. På denne måte faar livet sit rikeste indhold og sin største længde.
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 15
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 PRÆKENFORBEREDELSE Det ventes av presten at han skal forberede sine prækener således at der biir. et klart og sundt indhold i dem. Dette har menigheten ret til at vente av sin prest. Og vi er av den mening at vort samkunds prester i...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 PRÆKENFORBEREDELSE Det ventes av presten at han skal forberede sine prækener således at der biir. et klart og sundt indhold i dem. Dette har menigheten ret til at vente av sin prest. Og vi er av den mening at vort samkunds prester i almindelighet søker at efterkomme denne pligt. Men der er en anden side av denne sak som vist for en stor del glemmes. Det er ikke bare presten som skal forberede prækenen. Tilhører ne har også sin del at gjøre i prækenforbere- delsen. Vi har engang læst et sted at nuur den store statsmand William Gladstone i England var paa vel til kirken, vilde han ikke ha nogen samtale med nogen. Han vilde samle sine tanker om hensigten med sin kirkegang. Vi kun nok tænke os at han utelukket fra sit sind alle spørs- maal av de dagligdagse alags og samlet sine tan ker om gudstjenestens indhold og da fornemme lig det budskap han ventet sig fra prækestolen. Der var prækenforberedelse. Desværre, det gaar vist helst så at kirkegjæn- gere lar sit sind være fyldt av mange ting som ikke har nogen forbindelse med gudstjenesten. Saa kommer de ind i kirken — kanske sitter mange ogsaa der før gudstjenesten begynder og prater om dette og hint. Sindet biir saa optal med disse emner at der ikke er stor interesse igjen for budskapet. Som tilhørere burde vi føle det som en vigtig del av vort kristenkald at gjøre vor del i “præ kenforberedelsen". Og noget av dette kan vi gjøre ved gjennem uken at se fremover til søn- dag og glæde os til kirkegang, men især fra vi staar op søndag morgen ogtil vier med i forsam- lingen. — "Lutheraneren". SMAÅ TRØSTEORD TIL DIG SOM BLIR FRELST Det er ikke synd at bli fristet. Du behøver ikke gaa der og ængste dig for det. Ogsaa Jesus blev fristet, han som var hellig, ren og skilt fra nyn- Det er en kristens lod her i livet at bli fristet. Og dersom du ser det ret, snu glæder du dig over dette kjendetegn paa at du er gåt over fra døden til livet, at du har sagt farvel til synden; verden og Satan, efg ikke længer vil leve efter kjødet, men efter aanden. Derfor sier ogsaa skriften: Glæd dig nnar du kommer i allehaande fristelser. Men miar du blir fristet, skal du huske på at du har cn yppersteprest i himmelen som selv er blit fristet. Når du blir fristet, ber han for dig. Du skal ikke møte fristelsen med gode forsæt ter; men i Kristi kraft, møte fristelsen rotfæstet i ordet trom Jesus var. “Våk og bed." sa Jesus, ’sat 1 ikke skal falde i tristelsen." DULUTH KREDS av Den Lutherske Frikirke helder sit høntir vi", i Nidaroa luthurirstc- kirke. Aahlanil, Wla„ A. Houkoms Itald, fredag til sønrlng, 17de til ber. Modet begynder fredag r-ftermiddng mi præken paa norsk av pastor Anker Dahiv. dag formiddag. Søndag oftermiddo
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 08
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Folkebladet Den LothVrske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue. Minneapolis. Minn. Nr. 21 8de NoVEMBKR, 1939 otiet. - a arg. Kristelig frihet Der holdtes reformationsfest i Minneapolis sundagen den 22de...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Folkebladet Den LothVrske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue. Minneapolis. Minn. Nr. 21 8de NoVEMBKR, 1939 otiet. - a arg. Kristelig frihet Der holdtes reformationsfest i Minneapolis sundagen den 22de oktober. Den fandt sted i Central Lutheran kirken, hvor et program blev git under auspicier av Hennepin county Lu theran Brotherhood foreninger. Dette er en aar- lig begivenhet og horer til Brotherhood forenin genes arbeide. Det er gode saker som bringes publikum ved disse aarlige sammenkomster, og det var det ogsaa iaar. Meget god sang gaves av en Kvindenes Missionsforening, et damekor som har et repertoire av kristelige sanger for slike anledninger. Dertil var dét orgelmusik med klas siske musikstykker både fra Bach og andre kunstnere. Foreningens forbundsformand asp- net med en kort tale efter andagt ved en herbo ende luthersk prest. Derpaa presenterte dr. B . M. Christensen, Augsburg seminariums besty rer, i en mesterlig liten tale møtets hovedtaler, professor Heu. bestyrer av den tysk lutherske l-reateskole i Dubuque. Iowa. Dr. Reu skulde ha talt om Luthers ungdoms- tid. men han skiftet emne fordi tiden ikke vilde lin rukket til om han skulde ha behandlet den nak. Han tok derfor et andet emne som han be nævnte "Christian Liberty", og tok sit utgangs punkt fra et ord i galaterbrevet: “Staa derfor fast i den frihet hvermed Kristus har frigjort Han læste foredraget, og han læste gcrtkt. Skjont født i Tyskland, hvor han ogsaa fik sin første skolegang og sandsynligvis grundlaget for .•sin senere utdannelse, behandler han det engel ske sprog med stor færdighele.Han har jo også skrevet meget både i den kirkelige presse og ved utgivelsen av en række videnskapelige ver- ker, blandt andre en ypperlig homiletik, som alle prester, især* burde kjende. Dr. Reu tilhører nu The American Lutheran Church, men var før foreningen i Iowasynoden. Han skal være lan dets største Luther-kjender, som ogsaa dr. Chri- stensen mindet om. “Dean of American Luther anism" kaldte dr. Christensen ham. Selv om en nu hørte efter så godt en kunde ear det kanske et og andet som undgik ens op- merksomhet, og der skal derfor ikke sies saame- get om talens enkeltheter. Naar en tysk amerikansk lærd teolog holder en tale ved en reformatiohsfest må det vel beteg- nesgnom en begivenhet av ikke ringe betydning, og dr. Reus tale var en stor tale. Det er en intel lektuel nydelse at lytte til noget så velformet, med vel og fremgang i underbygningen og utvik lingen av emnet ledende op til en avsluttende klimaks. Allikevel nik vi fra møtet med en følelse av noget som lignet skuffelse. Eller om ikke fuldt saa sterkt som det, saa var det med følelse av et "Christian Liberty" er et vældig tema at be handle til enhver tid. Men kanske mere i denne tid end nogen anden. Det vi savnet ved denne anledning var. — i mangel av et bedre og san dere uttryk, — noget som kunde kaldes det ak tuelle. eller kanske endnu nærmere, det heroiske. Vi fik høre at kristelig frihet intet hadde at gjøre med noget av det som angår menneskenes timelige liv. Personlig frihet, social frihet, na tional frihet hadde intet med kristelig frihet at bestille. Denne frihet var frihet fra loven og dens krav som bestemmende faktorer i et men neskes gudsforhold. Slaveri, tyrannisk under kuelse under uretfærdige sociale forhold, under- læggelse av en nation under en anden og sterkere var ingen hindring for og hadde intet at gjøre med kristelig frihet. Kristelig frihet var et helt aandelig begrep, indskrænket til det personlige gudsforhold ene og alene. Det var ikke til at undgaa at dra den slutning, at her betegnedes og beskreves og detentes et dobbeltliv for det kristelige individ. En tænker i denne forbindelse paa den beskrivelse av den kristelige frihet som Luther gir i sit brev til her tug Johan av Sachsen, landgreve av Tyringen, i 1523, og som enhver kan læse som har adgang til dette skrift. Selv om Luther her egentlig skri- ver om sekulær autoritet danner spørsmålet om kristelig frihet et hovedstykke i betragtningen. Men Luther skriver ut fra sin tids syn på og opfatning av mange sociale spørsmaal, særlig da spørsmaalet om øvrighetens magt, og grunder sin betragtning paa Rom. 13. Det er antagelig fra skrifter som dette at lutherske teologer i vore dager mener at politiopsyn og krigsførsel er et og det samme, og at'Rom. 13 er et forsvar for krigsførsel. Professor Halsåby, sier i sin "Kri- stelig sædelære" at de norske soldater paa ekser- pladsene oplæres til at gjøre skarprettertjeneste, det vil si polititjeneste for den norske stat, og han gdetnder også sin paastand på Rom. 13 . Men er da ikke dette et tilbakelagt stand punkt? Kan det mere sies om de krigførende lande at de utfører den polititjeneste som Paulus i Rom. 13 gir øvrigheten ret til at øve?
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 09
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Det er mulig at i de tilbakelagte tider med de res politiske og geografiske kaos, med den for færdelige internationale uorden som da hersket, til eksempel under de store folkevandringer, at krigsførsel og politiopsyn gik sammen i de...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Det er mulig at i de tilbakelagte tider med de res politiske og geografiske kaos, med den for færdelige internationale uorden som da hersket, til eksempel under de store folkevandringer, at krigsførsel og politiopsyn gik sammen i de krist nes betragtning, og meget av sådant vildliv har hersket fra umindelige tider; men under mere ordnede forhold, som vi dog trods alt har skredet frem til, naar jordens befolkning holder paa at dannes til nationer med folkestyre og internatio nal lov og ret, dog begynder at bli en realitet, selv om det idag ser broket ut, burde det kunne sees al krig mellem land og nationer og opretholdelse av orden inden et lands grænser er to helt for skjellige ting. Uten tvil gir Rom. 13 et lands el ler en kommunes øvrighet ret til at gjennemføre lovene, selv om det maa ske ved magtmidler, men at dette skriftsted ogsaa kristelig berettiger sta tene til at føre krig med hinanden er det vanske lig at tro. Naar da den kristelige frihel beskrives som noget det gaar an at eie i dens ekthet og fylde midt under det at det samme kristelig frihels efonde individ nødes til at kaste sig ind i og delta i handlinger som bare tjener til at tilintetgjøre både kristelig og borgerlig frihet, da postuleres et dobbeltliv, en dualisme i individet som bare kan være noget tænkt, men intet ha med virke ligheten at gjøre. Dette kaldes i daglig tale hyk leri, eller med et andet og kortere ord, en løgn. Hvorfor da ikke hellere si at et kristenmenne skes frihet bestear i at det kan protestere mot handlinger som ikke kan øndet end tilintetgjøre al frihet? Men at paastå at et menneske kan eie kriste lig frihet og på samme tid være med paa at øde lægge al frihet både kristelig og anden, det gaar solfald over vor begripelse. Og vi tør frimodig paadeaa det er ingen anden som forstaar det heller. Wt er bare et til fortvi lelse sig nærmende forsøk med at faa to ting saa forskjellige som ild og vand til at smelte sammen til en materie. Slike unyttige forsøk burde man holde op med. Det maa tindes en anden utvei. Det rinder en i minde igjen Hvad dr. Hans Lilje sa i en tale på Augsburg ifjor. De tyske akademikere, sa han, har sittet bakenfor en glas- mur og fra sine lærde haller betragtet livet gjen- nem glasmuren uten at komme i berøring med det. Slik kan teorier skapes og forestillinger byg ges op som ser ut som sterke tankebygninger. Men et eneste gufs fra livets virkelighet blaaser det hele ned som det korthus det mangen gang er. Nu ser vi det bedrøvdige ske derover i Tysk land og i England igjen. I Tyskland utgir i disse dager formanden for Lutheran World Conven tion, biskop Marahrens i Hannover, et hyrdebrev til alle lutherske prester derover at de skal til holde sine tilhørere og oplæse fra prækestolene en erklæring om lydighet mot Der Fulirer, llerr Hitler — "that wretched creature" som senator Carter Glass kalder ham. Og i England kommer erkebispen av York med en lignende erklæring om lydighet mot regjerin gen i dens beslutning om at gaa til krig. Det skal en sterk indbildningskraft til ut faa dette til at harmonere med Paulus' ord om øvrig hetens autoritet i Rom. 13, eller at misne at e-ktt-, kristelig-efrihet kan leve under slike forhold. Nu maa der arbeides Vi staur nu ved enden av oktober mlinned. Dette er den tid miar der ventes nt skoleinelåm- lingen skul være i fuld gang i vore menigheter. Men dut muu tilstuaes at det synes nt være over ordentlig stille med denne store gjerning iblandt os ilsoul. Kanhænde ale der arbeides i al stillse t rundt omkring; dog vilde det være opmuntrende- for os som staur ved skolene at frue horv mindst en susen i trætoppene. Siden aarsmøtet har det været meget -emirat med indtægterne til Oak Grove. Hvorledes det nar gnat med vore andre gjøremaul fimr vel an dre helst tale om. Resultatet er at vi hnr allprede gaat tilbake omtrent el tusen dollars i utbetaling av de nødvendige utgifter. Vi muu ikke således fortsætte at sige ind i mere gjæld, ug derfor ap pelleres det paa det inderligste om ut fan ind samlingen igang snarest mulig. \Muligens kunde nu forskjellige kvindeforenin- ger og andre foreninger samt individer snart sende ind en gave til støtte av gjerningen. Og dersom i nogen av menighetene indsamlingen hal- kommet saa langt nt en del kunde sendes ind nu med det første, saa vilde det komme vel med. Vi huaber der maa begynde at komme ind mange- gaver til vor ungdoms- og bibelskole her, sua ut arbeidet kan gan frem uten altfor tunge besvær ligheter. Send ind gatene for Oak .Grove- til Prut. J. E . Fossum, kasserer ved Oak Grove Seminary, Fargo, N. Dale, T. II. Quanheek. EN "TELEPHONE USERS ORGANIZING COMMITTEE" fan telefonratene nednat fra en tredjedel til to treelle,ion- som nylig koretokc* av Railroad unit Waruhouee Com mission. Måtte det lykkes! American Te-lophone and Telegraph Co. er ot av landets sterkeste korporationer med svære indtægter. Det er guld i den jord hvor arbeidet gror.
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 06
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen ►■•tar CUrenw* rramitad.Vformand; pMlor H. C Cupmm. oekr. Pastor Elias Pedersen er hensovnel Som i korthet meddelt i sidste nummer avgik jtustor Elias Pedersen ved døden i sit hjem...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen ►■•tar CUrenw* rramitad.Vformand; pMlor H. C Cupmm. oekr. Pastor Elias Pedersen er hensovnel Som i korthet meddelt i sidste nummer avgik jtustor Elias Pedersen ved døden i sit hjem i Fer gus Falls. Minn. , efter en længere tids sykelig het. 25de oktober, i en alder av 75 år og 5 maa- neder, og begravedes fra Sion kirken samme steds lørdag eftermiddag 28de oktober. Pastor Pedersen blev født i Grong i Indre Namdalen, Trondheim, 14de juni 1865, av for ældrene Peder Larsen Skarland og hustru Anna, lødt Eriksen. Han utvandret til Amerika i 1888, ug begyndte sin skolegang på Augsburg semi narium i 1892. og uteksaminertes derkra i 1900 som teologisk kandidat. Hans første kald var Adrian. Minn., hvor han arbeidet i kern aar: saa betjente han menigheten i Chippewa Falls, Wis„ i fire aar. og gik derfra til Hills, Minn., hvor han arbeidet fra 1908 en lang årrække indtil han flyttet til Fergus Falls, Minn., hvor han betjente Ire menigheter i over elleve år. Derfra gik han til Winger, Minn., hvor han opholdt sig nogen aar indtil han av helbredshensyn måtte slutte prestegjerningen; han bosatte sig i Fergus Falls. Efter et slagtilfælde kor nogen aar siden vandt han ikke tilbake til sin tidligere sterke helse; men han utførte allikevel sin gjerning med betjening av menigheter og en hel del andet arbeide både som medlem av forskjellige korporationer, så som Bethesda Homes ved Willmar, og Board of Home Missions. Pastor Pedersen kom til omvendelse før han optok sine studier ved Augsburg, og det var og så det som bragte ham til at gaa paa skole. Han var en ihærdig arbeider. Som prest på indre missionsmarken var han den byggende makld. som fik utrettet noget. Han var i mange aar med- lem av indremissionsstyret, og ogsaa det formand I flere aar. Han var altid den interesserte indre missionsven. Pastor Pedersen var vækkelsesprædikant; med en ganske betydelig indsigt i og kjendskap til Guds ord vy han en utpræget evangelisk-væk- kende forkynder som altid hadde et budskap. Folk hørte ham gjerne præke, selv om han nu og d» kunde si dem drøie sandheter. Han var en kjæk og grei arbeidsbror, kameratslig og like frem : var altid velset i samlag. , Hans" første hustru, hvem han ægtet i 1901. Hanna Kittilsen, døde ca. otte år siden. Tre aar efter indgik han i egteskap med Mrs. Judith Moe av Fergus Falls, Minn.. som overlever ham. Han overleves også av tre sønner og en datter. Sønnene er i forretning i Fergus Falls, og datte ren er Mrs. Cecil Byej Minneapolis, medlemmer av øVefoldighet menighet. I begravelsesgudstjenesten, som lededes av pa stor P. K . L . Bueide, stedets prest, og som læste skriftstedene fra alteret og holdt begravelses prækenen, deltok desuten pastor Arnold Helseth, tidligere prest i menigheten, med sang, og pastor Elias Berlie, nylig kommet tilbake fra vestky sten, talte paa norsk om minder fra avdødes liv. Desuten korte taler av Der var mindekranser lagt paa kisten fra for- skjellige institutioner. Ved pastor H. C. Casper- sen lagdes en mindekrans fra Board of Home Missions til Augsburg Seminarium. De jordiske levninger stedtes til hvile paa by- ens gravplads. De som har arbeidet sammen med pastor Pe- dersen vil savne ham baade som prestebror og leder i menighetsarbeidet. Han undes hvilen hos Herren, den han længtet efter og håbet paa. Vor kirke takker ham for den støtte han var i dens forskjellige arbeidsgrener, og indremissio nen tænker med særlig taknemmelighet på den hjælp han altid med glæde og. vill ighet ydet den ne #ren av fællesarbeidet. Hans minde være sig- net blandt os! H.C.C. MED SAMME MAAL Av Andreas Kvellestad For mange aar siden læste jeg en fortælling om en bonde. Enkelthetene har jeg nok glemt. Men de store træk vil jeg faa lov at gjengi efter hukommelsen. Blandt de kunder som bonden solgte varer til var det også en baker. Da en tid var gåt an- klaget bakeren ham for at han gav for snau vegt på det smør han solgte. Bonden magtet ikke at motbevise anklagen. Og så bar det i retten med dem begge. Dommeren, som skulde avgjøre trætten mel- lem de to var ikke bare lovlært, men ogsaa litt av en menneskekjender. Han forstod snart at denne landsens mand ikke ønsket at gjøre uret hver- ken i handel eller vandel. Så gav han sig til at samtale med ham for at finde punkter, hvorved han muligens kunde klargjøre spørsmålet. “Si mig saa, bonde, veier du det smør du sæl ger til bakeren?” “Ja, det gjør jeg.” _ “Du har altså vægt hjemme?" “Ja, jeg har nok vægt, men ikke lodder.” "Hvad bruker du i stedet for lodder da?” “J^| bruker de brødene som jeg kjøper hos ba bled samme maal som I maaler med skal eder måles igjen.
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 03
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November. 1939 Et godt møte Fra 12te til og med 15de oktober holdt Zions- foreningen for Israel sit 61de aaramøte i Trefol- dighets-kirken, pastor R. A. Harrisvilles kald. Moorhead, Minn. Styret møtte om morgenen den 12te og fort- satte...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November. 1939 Et godt møte Fra 12te til og med 15de oktober holdt Zions- foreningen for Israel sit 61de aaramøte i Trefol- dighets-kirken, pastor R. A. Harrisvilles kald. Moorhead, Minn. Styret møtte om morgenen den 12te og fort- satte forhandlingene ogsaa paa eftermiddagen. Om aftenen kl. 8 holdtes aapnings gudstjene ste. Pastor Harrisville forrettet for alteret og pastor S. L . Tallakson fra Fergus Falls, mons- foreningens viceformand, præket. Pastor Harrisville bød så de tilreisende vel kommen til Moorhead og til Trefoldighets menig het, hvorpå dr. Carl Christenson, Zionsforenin- gens formand, takket for indbydelsen til at holde aarsmøtet i Trefoldighets menighet. Derefter Miss Arna Njå en hilsen fra The Lutheran Daughters of the Reformation, en forening av unge kvinder i Den Norsk Lutherske Kirke. Den ne forening underholder en av vore kvindelige arbeidere i Brooklyn, nemlig Miss Rebecca Mil- u nchick. Den følgende dag. fredag den 13de oktober, var der først en halv times bibelstund og bøn, når flere tok del. Saa fulgte en og en halv times forretningssession. Den sidste halve time av for middagen holdt pastor C. K . Solberg en inspire- rende tele over Jesu forklarelse på berget og særlig over ordene: “De saa ingen uten Jesus Eftermiddagen begyndte med andagt. Og saa talte pastor Daniel Martin; av Augustana Syno den over emnet: “Hvorledes kan vi paa en mere effektiv maate nå vort egéjt folk i jødemissio- nens interesse?” Derpå telte pastor 0. Holen om, hvad jødene skylder dør kristne kirke. Pa- storene C. M . Hanson og W. J . Sivertsen talte over hvorledes vort jødemissionsarbeide kan bl! mere effektivt. Alle disse taler vidnet om ind gående forberedelse og en hjertelig omsorg for at jødefolket kan få høre livets evangelium. Om aftenen den 13de hadde vi den glæde at lytte til fire damer. To fra Augustana Synoden og to fra Den Norsk Lutherske Kirke, nemlig Mrs7"Daniel Martin, præsidenten for Kvindenes Missionsforening inden denne synode; Mrs. Adolph Dickhart, sekretæren for jødemissmns- avdelingen inden nævnte forening. Saa hadde vi Mrs. 1.0. Jacobson, præsidenten for The Lu theran Daughters of the Reformation av Den Norsk Lutherske Kirke. Og til slut. Miss Laura Peterson. Zionsforeningens kontordame. Alle talte hjertelig og godt. % Der var også sang av Mrs. J. E . Swanson fra Pelican Rapids og Miss Ruth Christenson fra Brooklyn, N . Y . Lørdag den 14de åpnedes møtet med bibel time av pastor O. Holen og bon av tiere i forsam lingen. Saa 'var der forretningsmpte fra kl. 10 til 11.30. Medlemmene av styret, hvis termin var utløpen, blev gjenvalgt, lokal-komiteer for de for- skjellige byer blev ogsaa valgt. Derpå behand ledes spørsmålet om hvordan styrets medlem mer kunde bistaa de ansvarshavende i at bringe jodemissionens sak ut, saa den kan bis kjendt ug omfattet i en større kreds. Flere planer nøvntes, blandt hvilke en var at styrets medieminer skul hjælpe misjonsarbeidene komme ind i menighe ter og tale jødemissionen. Selvfølgelig gjælder dette sådanne steder som ikke ligger for langt fra de byer hvor vore missionsstationer findes. Gamle pastor Martinson av Augustana Syno den avsluttet formiddagen med en varm opbyg- gelsestale, hvori han la vægt paa at bære Her- rens mange gjoremaal frem for nådt-ns trune i troende bøn. Lørdag eftermiddag tale prestene J. S. Dall- mann, Elias Newman og Walter J. Atkinson om at naa jødene med frelsens budskap. Der blev sagt vegt pua ut alle kristne kan være behjæliK-- lig her. Den enkelte kristen kan be for jodene og jødemissionen, og han kan stolte Zionsfor- ertingen med sine timelige midler og derved sætte denne eneste jødemissionsorganisation iblandt os lutheranere istand til at række livsens brød til jøder, blandt hvilke der nu er saa mange- som vir kelig er mottagelige for sandheten. Og saa man det ikke glemmes, at jodene dømmer bande Kri, ,Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 04
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Ved tiv.- lutningssessionen talte først pastor J. 8. Dallmann fra Chicago. Han fortalte om den misforståelse og Mishandling som blev ham til del av sine egne, da han blev en kristen. Han blev utstødt av sine forældre og forbandet. Der...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Ved tiv.- lutningssessionen talte først pastor J. 8. Dallmann fra Chicago. Han fortalte om den misforståelse og Mishandling som blev ham til del av sine egne, da han blev en kristen. Han blev utstødt av sine forældre og forbandet. Der frå blev der holdt en otte-dages begravelse for ham. Saadant hænder ikke nu, uttalte han. Der er skedd en underfuld forandring i jødenes for- hold til kristendommen og til dem som i den se nere tid er blit kristne. Nu kan medlemmer av jødefamilier — som tror paa Jesus — få bo summen med sine. Således faar sådanne om vendte jøder anledning til at være lys og salt iblandt sine egne. Pastor Newman talte pent og opbyggelig om Xikodemus — hvorledes han først kom til Jesus om natten med sine spørsmål, og hvorledes hans kjærlighet til Jesus bevæget ham til at være med at berede Jesu legeme for begravelsen. Således er der mange jøder nu som spor efter Jesus og, som naar de faar lære Jesus at kjende, blir tro efterfølgere og mægtige vidner om ham. Zionsforeningens møte i Moorhead var et vel- signet møte, som visselig ansporet de tilstedevæ rende til at gaa hjem og gripe fat med end større iver og troskap i at stå Zionsforeningen bi i den gudgivne gjerning at ophøie den korsfæstede og opstandne Jesus Kristus. Formanden, dr. Carl Christenson, og general superintendenten talte til avsked og takket alle som hadde været behjælpelig i at gjøre vort 61de aarsmøte så velsignet. C.S.Vang, 401 Cedar Ave. , Minneapolis, Minn. Prester En læge sendte regning til prestén for "profes sional service". Regningen svarte til en maaneds son. og der var seks barn i hjemmet. Her var den samme historie, som de fleste der bruker læge maa igjennem. Ved konsultationen sier lægen, “Don’t worry.” En uke senere kommer regnin gen, der langt overstiger evnen til at betale. Denne prest var imidlertid ikke tapt bakut av en vogn. Han hadde besøkt lægens hustru under hendes sykeleie og tjent ved begravelsen. Det kunde ogsaa kaldes “professional service". Saa sendte han en regning, der overgik lægens i stør- Presten fik anerkjendelse både hos lægen og i byen for sin fiflrghet. Noget andet er om han tjente menigheten vel med -sin handling. Han lot folk forstaa, at kristendom er en professionel funktion, der staar på linje med andre profes sioner. Og den forståelse vilde folk hellere end gjerne ha. Saa er det hele da til at forstaa og man kan uten altfor stort besvær stille sig i for- hold dertil. Nu da sykologi er kommet en del på brædder- ne,j;r det så meget lettere. Presten skal trænes i sykologi like saa grundig som lægen blir træ net i lægevidenskap. Han skal bli den dygtigste i sognet til at sykoanalysere mennesket og fore skrive midler til forbedring. Helst skal hans kon- tor være tæt ved lægens. Saa gaar de syke til den sidste med kroppen og til den første med sjælen. Gagen er den samme. En gang om aaret reiser presten til konvention for at faa hjernen avstø- vet. Der skal en ny sykologisk præken til hver søndag. Kommunens kasse må mere og mere ta sig av doktorregningene. Og kan prestens gjer ning vinde anerkjendelse som professionel nød- vendighet, kan den vel komme ind paa samme Hvordan det saa vil gå med fortroligheten er noget andet. — Hittil har det almindelige men neske lukket til for sit livs hemmelighet, når det trådte ind i den professionelle mands kontor, ak- kurat som barnet lukker til for den, der vil iagtta det. Det blir neppe anderledes i fremtiden, like meget hvor meget staten blir vor alles herre. Snildelig forstår mennesket at fortælle alt uten at fortælle noget. &u er han død, presten, der aldrig var prent, men hans efterfølger blir nok utvalgt. Han var 'v pakæsel i sognet. Det var nu slet ikke sådan, at der var rend hos ham. Nærmest blev han betrag tet som en.'der var litt til en side. Men stiltiende listet folk sig til at læsse deres byrder over på ham. De visste han kjendte dem og forstod dem, og det som skulde gjemmes, plabret han ikke ut. Rent tilfældig fik han ågt det som netop skulde Det hadde nok været bedre om presten hadde fundet sig tilrette med doktorregningen som bedst han kunde, og så vidnet om den aand, der er sand og sterk nok til at gjøre en stodder til prest og som kan skape et fællesskap, der er bun- det ind i en "videnskap som Gud kun vet". Aage MEller i "Dannevirke". Den bortkomne søn Et træk fra arbeidet blandt forkomne landsmænd Av bymissionær Jiarl Holm. New York En lørdag jeg skulde reise tilret av byens stør- ste hospitaler, staar postmanden utenfor døren til mit hjem med et brev fra Norge. Skriften var næsten ulæselig, men efter fem gangem gjennemlæsning kunde jeg tyde indhol- det. At var fra en mor, — 85 år gammel: “Jeg haver en søn ved navn Ligvart. Han ha ver slutet skrive til Mor, — han skal være i nr. _____ , Aven ue Street. (Hun opgir sønnens sidste adresse.)
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 05
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer I. .11 II I II! E I Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 319 Jeg haver sendt mange breve til ham, men in- let svar fået og ingen breve kommer igjen, hvis du finner ham, vil du sige ham fra hans gamle "Jeg elsker dig like høit som for". Men bed ham sende mig et brev før...
Show moreDjVu hidden text layer I. .11 II I II! E I Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 319 Jeg haver sendt mange breve til ham, men in- let svar fået og ingen breve kommer igjen, hvis du finner ham, vil du sige ham fra hans gamle "Jeg elsker dig like høit som for". Men bed ham sende mig et brev før jeg dør, jeg er nu saa gammel, øjnene bliver sløve, mine dage er ikke saa mange, men hvor jeg skal blive glad at enda faa et brev fra min kjære Søn me dens jeg lever " Jeg snudde om, gik ind paa kontoret mit og høide mig i bøn til Gud for den stakkars mor. Saa lovte jeg Gud at jeg var villig at gaa til det kæleste sted som fandtes i New York — om nod- vendig — bare det kunde lykkes at finde den bortkomne søn. Jeg gik dit mor hans hadde opgit husnumme- ret. Her fortalte de at det var over et aar siden Sigvart forsvandt en nat kl. 12 . "Og her ligger 10 breve fra hans gamle mor. i Jeg gaar videre, — er indom 13 drikkesalooner og desuten mange av de uhyggeligste steder, men ingen vet om Sigvart. Alt synes håbløst. "Aa kjære Gud, led mig." — Paa et gatehjørne stanser en mand et øjeblik. Jeg går bort til ham og spør efter Sigvart. — “Kjender De ham?" "For en halv time siden gik Sigvart forbi her,” sa han. Han tar mig i armen: "Jeg skal gaa med dig of vise dig hvor han ligger om natten." Men Sigvart var ikke koiismet. Jeg hadde nu ledt efter høm i over 8 timer, og var saa træt at jeg orket ikke mer. Det var alt sent om lørdags kvelden. Tidlig næste morgen ringer jeg paa hos “den bortkomne søn". ▼ Jeg går frem og tilbake. — Ringer paa nyt. En mørkhåret kvinde kommer og lukker op: “Hvem der?" “Er Sigvart — her?" Hun viser mig ind i et mørkt “hul", tænder et lite gasplus, peker med hånden: "Der ligger sa." Paa en ussel madras ligger Sigvart — med no gen halvvaate frakker til sengklær. Jeg skal ikke prøve paa at skildre hvordan han saa ut i sin skrikende elendighet. — Jeg tør ham i skulderen og roper: Han snur sig halvt, men er ikke rigtig vasken: "Hvem er du? — Hvad vil du mig?" "Sigvart, jeg kommer tyd hilsen fra din mor.” Da han hører det navn er han med ett lys vå ken, — reiser sig op og stirrer paa mig. Jeg finder frem en gammel, sotet kasse og sæt ter mig paa. Vi sat længe og talte sammen, Sigvart og jeg. — og da jeg gaar, gjentar han loftet: “Ja, idag skal jeg skrive hjem til mor, du." “I eftermiddag kl. 5 er jeg her igjen, Sigvart, ug da henter jeg brevet og poster det for dig. stin det gaar med første hunt. Kanske din gamle mur endnu kun fan et brev fra gutten sin før hun En "klump" i halsen,' snm hutl stvæver mod al faa ned. — Jeg besøkte Sigvart ofte siden. — Han .sun saa Saa var det ingen vei utenom — han mantle paa hospitalet. Der blev han liggende i t-> nar.— Tuberkulos e. Men her skedde underet: Sigvart hie r frelst, Jesus fandt ham. Han laa der med døden malt paa det herjede legeme, men saa usigelig lykkelig. Hans 85 nar gamle mor fik nu brev 3 .ganger i mlinnede» fra gutten sin. Hvem kan beskrive den troende mors lykke? — Taarebamel var nu fundet og frelst! En Monikas bøn var hørt. — Saa en dag kom der bud fru Norge til Sigvart: Det blev en underlig stund for Sigvart. Iler laa han igjen — alene i det fremmede land. Men allikevel: Var han ikke hjemme? Der gik nogen uker. — Saa flytiet Sigvart ef- ter — jnd i himlen. Der laa nogen filler igjen — et par halvrådne frakker pan en skidden madras — det tulle sit Det var engang, > — men det er ikke mere. For han som sat paa tronen sa: Se, jeg gjor alle Ung GIV MIG AT EIE Giv mig at eie i sind og tanke et hellig forsæt, nfit hjerte banke med kjærlighet for Guds rikes sag, •saa længe endnu det heter dag. Maa, hvor i verden jeg om skal vandre, et lys jeg være imellem andre! Saa de kan kjende og klarlig se, at Herrens vilje jeg ønsker ske. Blot dette lykkes! Min kjære Fader i himmerike min skyld forlader, og jeg fortrøstningsfuld fremad gaar. til perleporten foran jeg staar. Oscar Thompson. Vi kan ikke gruble os til troen, vi kan kun leve
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 11
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Augsburgblok. Weenaas var dengang bestyrer. To aar efter kom Sven Oftedal fra Norge og litt over et aar derefter kom Georg Svérdrup. De to var studiekamerater fra Christiania (Oslo) uni versitet og holdt trofast sammen til det sidste...
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Augsburgblok. Weenaas var dengang bestyrer. To aar efter kom Sven Oftedal fra Norge og litt over et aar derefter kom Georg Svérdrup. De to var studiekamerater fra Christiania (Oslo) uni versitet og holdt trofast sammen til det sidste som lærere ved Augsburg og ledere av kirkear bejdet i Konferensen. I slutningen av syttiåre ne blev Folkebladet begyndt med professor Ofte- dal som redaktør. Siden var han og Sverdrup intimt knyttet til bladet som redaktører og stadi ge bidragsydere. Folkebladet var de to mænds personlige organ i den paafølgende kirkestrid, og bladet spillet en vigtig rolle i den senere utvik- ling som bærer til folket av den “nye retning" fra Augsburg. (Folkebladet blir næste aar 60 aar gammelt hvis ikke de to første år da det.gik under navn av “Hittebarnet" medregnes; isaa- fald 62 aar. Det haabes at bl! mulig utover vin teren at utgi et større jubilæumsnummer med hi storiske aktstykker og glimt fra den kirkehistorie som skaptes ved Augsburgs virke gjennem disse mange år.) Auysburrj er Den LtUherske Frikirkes skole. Men selv om Den Lutherske Frikirke er yngre end Augsburg fra en side set ,er den fra en an de side likeså gammel som Augsburg. Det var igrunden ikke en ny kirkeavdeling som startedes i 1897; det var en fortsættelse av den nye retning i den opløste Konferense som samledes under et nyt navn. Augsburg forlot ikke Den Forenede Kirke; Den Forenede Kirlte forlot Augsburg. Likesom Augsburg er den ældste norsk lutherske teologiske anstalt her i landet kan det med rette sies at Den Lutherske Frikirke er den ældste norsk-lutherake kirkeavdelihg her i landet med to undtagelser: Elling Eielsens samfund og den “lille synode” som kalder sig den genuine fort sættelse av Den Norske SyiCde. Hadde ikke Den Forenede Kirke dengang forlatt Augsburg og overlatt skolen og dens venner til sin skjæbne vil de mangt set anderledes ut blandt norske luthera nere her i landet. Professor Christensen er skolens sjette præsi dent. Det har været dens lykke at ha hat be- styrerezsom har forstant og været t besiddelse av den-aand som besjælet grundlæggerne. Og så længe det er tilfældet vil den aand leve blandt os. Folkebladet lykønsker Augsburg Seminarium og college med syttiårsjubilæet og den nye byg ning. Vi gratulerer skolen med det største elev antal i dens virketid — 447 indskrevne til dato. Folkebladet uttalte for nogen tid siden, da det var tale om det vilde bli 400 studenter ved skolen snart, at det nok om ikkf saa længe vilde kunne ventes et antal av 500 studenter der. Dette tal er allerede i sigte. Det turde inden ikke lang tid bli 600 studenter der. Og naar det antal er naadd da er skolen for en uoverskuelig fremtid sikret som kristelig kul- Minneapolis og nordvesten. Men da vil det træn ges mindst en ny bygning til Pastor Oftedal talte søndag for- middag om/Augs- burgs motto i kjød." Denne kri- stelige grund- sandhet har hit til bnnret skolen 1r*ngtdens dr Bernhard ciiristfsskn . tamme fundamentale sandhet man i fremtiden bære skolen, og saa længe det sker er den grund- fæstet paa klippen. Sandheten dor ikke. Fordi den nye bestyrer, dr. Bernhard Christen sen, bare for et aar siden tiltrådte som George Sverdrups eftermand i præsidentstolen, og hans virketid begynder med den nye bygning og sytti- aarsfesten, vil Folkebludct faa sende ogstut ham sin hjertelige lykønskning og bede om at Guds like velsignelse vil hvile over hans for Augsburg t- .ua vigtige og ansvarsfulde og for Den Lutherske Frikirke i sandhet saa betydningsfulde gjerning! LUDVIG HOPE skriver i et norsk blad om sin tur herover: “Mere end én sa til mig dette mi-d vante tsi no: Du tror ikke hvor meget vi sætter pris paa at faa sætte os ned og høre Guds ord paa vort eget kjæ- re norske mnal. Jeg tror nok at kirkesamfundene derover vil de handle klokere om de mindsket litt paa farten bort fra norsken i sine forsamlinger. Likcsaa- vist som det er baade ret og naturlig at engelsk maa faa plads i kirkene, tikesaa tnulig skulde ele være i overgangstiden. Det er endnu mange tu den ældre «legt ute paa prærien som gjennem dut norske sprog lærte sin barnelærdom og fandt frem til Gud i bibelen og kirken og som ogsua derfor kjender sig bedst hjemme i de kristelige sandheter gjennem morsmaalet. Den yngre stegt derborte skulde også komme- ihu at det var de gamle som "bar dugens byrde og bete" og tok de tyngste tak ikke bure pan præ rien, men ogsaa i skole og kirke. Det at hædre sine fædre og være god meit de gamle spreder vel signelse over hjem, folk og samfund.”
Show less
- Title
- Folkebladet November 08, 1939, Page 01
- Collection
- The Folkebladet Collection
- Search Result
-
DjVu hidden text layer SoCHe6Met Et blad far meuigheten ag folket Den kulherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 8de November, 1939 '.OU'V, ■ savrary Synd og naade E. M . Hanson Det gavner altså ikke stort at holde foredrag om ordet. 'Prædik ordet." Selve ordet maa bru kes for at rydde stenen...
Show moreDjVu hidden text layer SoCHe6Met Et blad far meuigheten ag folket Den kulherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 8de November, 1939 '.OU'V, ■ savrary Synd og naade E. M . Hanson Det gavner altså ikke stort at holde foredrag om ordet. 'Prædik ordet." Selve ordet maa bru kes for at rydde stenen av veien. “Ved loven kommer syndens erkjendelse. Men jeg kjendte Ikke synden uten loven; ti begjærligheten kjend- te jeg ikke, dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære. Men synden tok anledning budet og virket al be- gjærlighet i mig; ti uten lov er synden død. Jeg levet en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, og jeg døde.” Dette en mand, som tok det al vorlig med loven. Det var ikke så letvint sak, som nogen mener. Ti ingen vil dø. Og det kjendtes som døden selv at opgi alt og frelses av bare nåde. Prøv bare at følge ordet og du vil finde det ut. Ordet sier: “ Dersom vi tiekjender vore synder, da er han trofast og retfærdig, så han forlater os syndene og renser os fra al færdighet. ” Her er der vel, men den er ikke saa let at gaa. At gå til din næste og bekjende den synd du har begåt imot ham, det er en tung gang for vor stolte tur. “Jeg bekjendte synd for dig og skjulte ikke min misgjerning." Hvad vil du gjøre med din synd? Der er mange maater menneskene behandler sin synd paa. 1. Skjule den. Hemmelighet er syndens magt. Adam og Eva skjulte sig bak havens trær. Dette væsen har vi alle arvet. Vi vover mere like over for Gud end mennesker, frygter mennesker mer end Gud; ti for Gud kan vi intet skjule. Det sy at være verdens mo- ral, at stjæle, myrde, be- drive hor ikke er nogen synd, sålænge det kan holdes skjult, men først når det åbenbares blir det synd. 2. Glemme synden. Men det er heller ikke bestemmer sig paa at glemme, des bedre hu- sker man den. “Tænk, sikre sjæl, at alting staar i Herrens bok op- 3. Undskylde synden. Det ligger i vor fordær- vede natur at undskylde synden og lægge skyl- den paa andre. Ogsaa den skavank har vi ar- første for vært- noget sandt i det. Men sålænge vi har det med at lægge skylden paa andre, er syndser- kjendelsen ikke sand og ægte i vore hjerter. "Fa der. jeg har syndet,” sa den forlorne sønnen. 4. Forsvare synden. Kan da mennesker gaa Jesus lægger merke til smaating jødiske folkesamfund. og deliv, kunde han ^Uøggt- m og la deri to ore loom ei Hver indtagende og i I gig dog Jenni mutte veri vigtige ting bvskjæftigi eaom al verden« storhet blekner og vi ind i Gudi rikes hi-mmeliøhet. - r . omil. en liten håndsrekning, et besak. n/tllno. navr dot er uttryk kor det -in itial og oprigtigt»-! Ikke bare synderoe skrives ned i Guda store bok— i fer de blir det og staar der i grelle kontyrer ind- til Gud tilgir dem, mur du bad om det —. men og saa egte og sande kjerlighetsitjerninger Liir skri-
Show less