DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„ Minneapolis, Minn! ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. Telefon: Geneva 4498 Den Lutherske Frikirkes embedsmænd 1 Joden ^ Mattson. "tcepieeldeot. 0740* 17Uir,ln-,,n ja"' ja. tin Ragna flrerdrap, a Plages ikke mer IV daarUg mare sålænge egte lintrø- fr. I Augsburg Seminary at faa. Dette midekl neiorraer movesygdommer, laaøom mavesyre, mavvkaUrr, maresaar, daarlig fordølsløe, dårlig oTføring og dermed følgende avimmelhet, mat- het, tryk I maven, «eten for brystet, søvnløshet, m. m. Hølllæ anbefalet. Pris pr. pakke *1.20 . MRS . J. HAL- VARSON, 1431 Adams SL N. E., 11, Minneapolis, Minnesota. — Canadian Atrent^M. Bergman, Eratine. Alderti, \.k.M. Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barbers Itch, Ringorm, gamle oår, kløende Rectum, Pooraisiø Lutheran Deaconess Home and Hospital AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger luaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home EBENEZER ALDERDOM8H1KM Bethesda Homes WtLLMAR, MINN Pastor Inøel Borland. Rektor Pensionsforeningen Skkb Salve etl helbrede okab, kløe, fnat, Prairie or Sotto Yaan Iteh I nogen fam dager. Har kurart Sendt pr. post for S2.10 hver. Checks mottageo ikke. UpotcferS.Ulmklov, Grand Forks Deaconess Hospital orand roeøs, te. die Siloah Sjømandamisaion The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. PMONMi QENEVA 3034 N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. ... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. “Sandheten snubler på tingstedet." Dette kunde gjøres til et langt kapitel. "Retfærdighet ophorer et folk; men synden er tolkenes skjændsel. o. Allikevel er det almindelig, at menneskene elsker synden og vil ikke gi slip paa den, men træller under en eller anden last. Den som gjør synd er syndens træl. Synden hersker over dig. Du er ikke fri. ”Ti det som en ligger under for, det er han og bleven træl av." 2 Pet. 2, 19. “Vet I ikke. at naar I byder eder frem for nogen som tjener til lydighet, da er I også tjenere under den som I lyder, enten det er under synden til dod eller under lydigheten til retfærdighet." Rom. - 6, 16. Men endnu findes der en måte. som det faldne menneske gaar frem paa i sit forhold til synden. 6. Man fitter sin ære i sin skjendsel, roser sig av hvor megen synd man har begaat. Dette tr vel topmålet. Des mere en kan tjene paa an dre folks elendighet, des klokere forretnings- ntænd. Des flere man kan slå ihjel, des større helt. Des flere en kan føre i fald. des gildere kar. Des flere en kan slaa fordærvet, des bedre slaas- kjæmpe. En mand roste sig av, hvor mange drammer brændevin han kunde taale, og aa: "Jeg drak dem alle under bordet." Det var hans 7. Den syvende og sidste måte er at bekjen- de synden. Det er den eneste rette måte. Den er anbefalet i Guds ord: "Bekjender overtrædel ser for hverandre og beder for hverandre, at I kunne læges." "Den som skjuler overtrædelse har ingen lykke, men den som bekjender og for later dem. finder forbarmelse." Ordsp. 20, 1* “Ti mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med taarer sier er tiender av Kristi ’kors. hvis ende er fortabelse, hvis Gud er buken, og som setter sin ære i sin skam. og de attraar de jordiske ting." Fil. 3 . 18-19 . Jeg har forsøkt at la skriften bortrydde hin dringene. gjendrive undskyldninger og indven dinger. Næste gang vil jeg prove at peke paa Guds uutsigelige nåde. Et ror er en liten ting, men dennes styres store skibe. Kilder er smaa ting, men store flo der har deres utspring fra dem. Et bidsel er en liten ting. men hesten styres derved. En spiker er en liten ting, men dermed holdes en bygning sammen. Et ord, et blik er smaa ting, men hvor mægtige både til ondt og godt. Tænk derpå og husk paa de sinå ting. OGSAA 1 DANMARK I deesteforeningen blad er blevet meddelt, at der er 115 ledige teologer i Danmark, og dette forhold har i de sidste dager været gjenstand for ikke saa litt omtale. Nu oplyser pastor P. tvert sen. Esbjerg, overfor “Jyllp.”, at det også for de ældre teologer ser broget ut, hvad ansættelses forholdene angår. Pastor Tvertsen, der er midt i sekstierne og i øjeblikket ene om at være sjælesørger for ca. 16.000 mennesker, uttalte: “Jeg er for længe siden holdt op med at søke nyt embede. Jeg har været prest i 37 aar og vil naturligvis gjerne ha et 1ste klasses embede, men jeg har ikke kunnet komme i betragtning andre steder, og mit nuværende embede kan jeg — trods rikelig med ansøkninger til kirkeministe riet — ikke faa ændret til 1ste klasse. Når jeg en gang går av, og det sker vel inden så længe, faar jeg kun 2den klasses pension, og min kone, der har slitt sammen med mig, faar kun 2den klasses pension, naar jeg ikke er mere." "Hvad er det da De finder galt?” “At det altid er unge fløteskjæg der løper av metl embedene. Ja, ungdommen har sin ret og sine krav, men vi ældre vil nu ogsaa gjerne være -v med. Det vil nu si: Jeg vil ikke leke med læn ger! Jeg ser jo jevnlig i "Kristeligt Dagblad", hvordan de unge foretrækkes. Der var bl. fi. en meddelelse igaar. Til et ledig embede er indstil- let tre kandidater, og .sådan gaar det gjerne. Lutter unge teologer, like fra eksamensbordet, men ingen prester!" “Gjelder det nu ogsaa for hele landet?” “Det kan godt være, at man indenfor visse - menighetsraad er ved at ændre opfattelsen litt. Man har fundet ut av, at kirken er blit for meget barnehave, og at det derfor måske var bedst at se sig om efter mere erfarne prester, men dem er det hare ikke saa let at finde mere. Og saa øn sker jeg forøvrig ikke at si mere!" HVORLEDES VILDE DU BRUKE DINE SIDSTE TIMER? En dame spurte engang metodisternee fører John Wesley: “Hvis du vidste at du skulde dø i morgen nat kl. 12, hvordan vilde du da anvende dine sidste timer?” . “Hvordan?” spurte Wesley, "netop som jeg har tænkt at anvende dem nu; Jeg skal tele i Gloucester i aften og igjen kl. 5 i morgen tidlig. Derefter skal jeg ride til Tewkesbury, tele om efteoaiddagen og møte nogen av menigheten om afte*n. Jeg vil så gaa til min ven Martin, som gjeme vil tele med mig, tale litt med min fami lie om nødvendige åker. og så vil jeg gå til mit værelse kl. 10, anbefale mig selv til min himmel ske Far, lægge mig ned og våkne op i herlighe- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to the following branches of our Church and divided as follows: Augsburg Seminary, $300; Bethesda Homes, $200; Foreign Missions, $150; Home Missions, $100; Martha and Mary Orphans Home, $100; Charity fund at Lutheran Dea- coness Hospital, $100; total, $1,000. We pray that God may bless these gifts and the givers. Sincerely, Reinhart G. Pedersen. kvinder bevertet. "Brotherhood Sunday" Stor for- loukom talte over: "The Brotherhood INDHOLD AV FOLKBKALENDEREN Redigert av ,motor Johannex Ringeta Diet: Stjernelyn, av Andreas Bypck Ulykker ‘Brotherhood Vespers" . Mr. S. A . Fulton, en national embedsmand ak "The Gideon Society", West Allis, Wis., var hovedtaleren. Duet av Holter-brødrene Ingvar og Lawrence, samt en solo av Ingvar Holter. En brilliant viotinsolo blev utført av en Northland College student, og pibeorgelmusik av kirkens organist. Miss Green. Tirsdag 17de oktober reiste en ganske talrik delegation fra Nidaros til Superior, Wis.. hvor der heldtes “Stew ardship” mete. De fleste av Duluth kreds’ prester var til stede. samt formand Burntvedt. Kredsens Kvindenes Missionsforening hadde mete pan samme tid. Det var et gildt, rreidt b<-sekt mate. — Og aaa nyde Nord Wioconsins istor C. I. Huntoft. — m ns ug vor kirke, nedtegnelser av red. — Digt: ainde om Lars Skrrfsrud, av Lars Fetssgaard. — I linen Skrefe rud i a nledni ng hundred aaramindet , av tor Dixvn. — Og han drog langt bort, av H. E. Wil n av vore ældre- lrrgknlk har at si aa (interview). — stig sinner i Israel (om Lina Sandel!, sv C. B.). — a. kristelige statsstyrelse, av missioner Arthur 01 - Kedsvlsdairkalender av vore missionærer paa missil tarken. — Statistics of Lutheran Churches in Amer riaA paa iknlt- og ler ■e de frist i skole fc hvem og hvor konfirmert, samt hvad tid utvandret hvad eie har oplevet herover og alle andre oplysning om slegt og Icjendte. Disae oplysninger bl ir mottat hjembygdene med tak og stor interesse. Guvernør Jo Moses, N. Dale., og dommer William Anderson, Mim apolis, har sendt mig takkebrev for dette mit arbeide forbindelsen de har faat gjennem dette i Norge. Jeg Dem taknemmelig for donne håndsrækning. Hilsen. anket holelteo freeing kveld don «!>- . Omkring: 100 p John A. Hnukom, mensaheU-ns prest, var “toastmaster". Foreninecns hiatnrie oplæste«. John C. Chappie, røelaktør d Daily Press", var kveldens hovedtaler, j/o- HOMECOMING FESTLIGHETENE ved Augsburg var iaar begunstiget av det eieiligste høatveir. "The frost waa on the pumpkin, dut the earn ir tilstede. Flere PASTOR NORMAN ANDERSON. Uerer veel Augsburg, talte ved missionsmodet i City, N. D., pastor Clarence FramaUd* kald. i c i mit hjerteblod. STANS! I, Sørland, du' min moelerjoret. Du hevgraa lasting jeg kalder i hos dig gror græsset hårdt og og skodden lav sig breder. Den bæk som rinder over hei, den brot sig fra dit hjerte vei, og derfor stilt don græder. Himlen blaaner, stjerner amiler over dig, rom rastløs iler frem i talske lygters spor. Stans dit jag, og løft dit øie mot Len pragt, som fra etet høie vieer etig, hvor fpeelen bor. Stans din vilde jagt, du blinde! Alt hvad du paa den kan vinde er kun tomhet, angst og ve. paa jord jeg git - st il et—fT Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet. Fortrolighet mennesker imellem og mellem Gud og det enkelte menneske indebærer i sig en dyp livsglæde. Rikt blir livet tiår den gjensidige fortroligheten er tilstede. Den kan strækkes vidt ut og naar ind i selve him melen. Der er fortroligheten absolut, der utfol der det sig et gjensidig og hellig forhold som er helt efter Guds væsen og hellige vilje. Uten fortrolighet blir livet ensomt. Det findes vel mennesker som således lever sit ensomme liv. Et dyr — kanhænde en hund — kan være den eneste ven — et overmaate fattig liv. Opnaaes fortrolighet, er dermed lagt den sikre grund for et utbytterikt samliv, — det være i hjem, i skole, i menighet og ellers over alt hvor mennesker møter hverandre, og først og sidst blir livet rikt for de mennesker som Gud faar møte i fortrolig samfund. Det er lykke i det hjem der de er fortrolige med hverandre — forældre sig indbyrdes, og bama og forældrene. Det skulde vel være selv sagt at de to som grundet hjemmet, skulde leve i fortrolig forhold med hverandre. De deler sor ger og glæder, taler sammen om de daglige gjø- remaal, om handel og vandel, om feil mot hver andre og mot andre mennesker, utveksler tan ker om tidens spørsmål og ikke mindst sammen om barna, om baade deres åndelige og legemlige utvikling — og deler sine banker om de åndelige cg evige ting. — Men ikke akid er en sådan for trolighet tilstede i hjemmene. Ofte finder man en kjølig atmosfære overgisamlivet. Kanhænde selvstændighetstrangen er*n medvirkende år sak eller direkte årsak. Manden går sine egne veier og gjør sit arbeide uten samråd med hu struen. Hun blir ofte sittende hjemme, optat med det huslige arbeide. Det opstår gjerne to riker for de to — en viss alliance er der nok, men der indsniger sig en taushet som følger av den ofte sviende'" lukkethet Kanske mener, han nt hun ikke forstår sig paa bans gjøremål — hun faar ikke slippe ind på hans gebet — og han synes ofte at ha så liten tanke for hvad hun stræver med og tænker paa. Ja, ikke saa sjelden møter hun dette hårde og Mare: “Dette forstaar du dig ikke noget paa." Det er nok ikke så ilde med forståelsen, men det som er skedd, er at fortroligheten er blit bor te. Selvfølgelig kan hushanen ha sin skyld. Man gel paa interesse for mandens arbeide kan gjøre ham lkket. Mellem kristne mennesker skulde man ikke vente at finde et saa kjølig forhold. Men la os gi agt paa os selv om ikke der lindes en ten dens hos nogen hver til at være lite meddelsom overfor vore pærmeste, og det blir et skaar i for troligheten. Paulus sier i File 2, 3: "Men i yd- myghet agter hverandre høiere end dere selv.” Denne agtelse for hverandre er en ay livets vak reste blomster, og det uander liflig der den vok ser — den bør trives i hvert et hjem og hegnes om av fortrolighetens samliv. Fortrolighet har høflighet i sit følge. Man er gjerne høflig blandt fremmede, hilser og uttuler sine ønsktstsi er opmerksom. Dette skulde ikke være noget man lu bort indenfor hjemmets døre. Al.Byxtadi“F.F. ogR.” En “praktisk-teologisk” eksamen En ung mund vilde bli missionær og lindest- sokt sig ind i et missionsseiskap. Hovedstyret fur ved kommende selskap overlot til et av sine most be trodde medlemmer, en meget original herre, al prøve kandidatens kvalifikationer for missionær- tjenesten. — Det var midtvinters, meget koldt, og kandidaten bodde en og cn halv mil fra eksa minators bosted. Allikevel fik han tilsigelse- om at indfinde sig hos denne følgende dag kl. 3 mor gen for at underkaste sig eksamen. Paa slasket 3 ringte den unge mand på irortklokken, ug en tje ner som hadde faat sine instrukser, uupnel do- ren, bad ham komme ind og sitte ned. Der blev lian sittende og vente i fem stive klokketimer. Først da klokken slog 8 visate eksaminator sig. . “San De er her?” sa han, “det var bra, naar “Bra, frokosten er inde. Kom, saa skal vi først Efter- frokosten gik de ind paa eksaminators “Man har bedt mig undersøke," sa denne, "om hvorvidt De har de for missionærtjenusten nød vendige betingelser. Det er av betydning at vite det før De blir antst.’w I første styremøte redegjorde han for det op drag han hadde faat og nu utført. "Mine brødre," sa han, “jeg har eksaminert den unge mand, og jeg anbefaler ham til anta gelse. Han blir en utmerket arbeider og fortræf felig missionær. — Først prøvde jeg hum i selv fornektelse. Jeg bad ham møte hos mig kl. 3 om morgenen. Han hadde nltsan maattet staa op kl. 2, kanske enda tidligere, og i mørke og kulde gaa en halv mil. Han stop op, han gik den lange veien, og han spurte mig ikke en eneste gang om, hvorfor jeg hadde bedt ham komme paa en slik tid av døgnet. — For det andet prøvde jeg ham i punktlighet. Han var tilsagt at komme præcis kl. 3 . Og han kom ikke et minut forsent. — For Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cntijeran Board nf tHmetune Dr. Cleue låoro-n. p. —l1.nl: ornea—nr Andreas Holland, Mkr"tar- kaoeerer. Auøaburl Seminary. Minneepolls. Mlnn Mrs. 1st. A. Pederson har faal hjemlov... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cntijeran Board nf tHmetune Dr. Cleue låoro-n. p. —l1.nl: ornea—nr Andreas Holland, Mkr"tar- kaoeerer. Auøaburl Seminary. Minneepolls. Mlnn Mrs. 1st. A. Pederson har faal hjemlov Det var vakkert solskin den dag Mrs. Peder son blev lagt til hvile i Sunset Memorial Park. Hun hadde levet i solskin, hun fik gaa bort i sol- skin. Det lysende smil var noget av det mest karakteristiske ved hende. Det kom av at hun hadde stillet sig slik at Guds nådes sol fik kaste sine stråler over hende. Sidste gang jeg saa og talte med hende var godt og vel en ukes tid før hun vandret bort. Det var den samme freidige fortrøstning til Gud, men ogsaa det samme freidige ønske om at faa bli frisk igjen, så at hun kunde bringe budska pet om Herrens herlighets åpenbarelse i hednin geland ut til vort folk. Den sidste gang Mrs, Pederson talte var til 1 kvindeforeningen i Trefoldighets menighet i Minneapolis. Hun talte om bønnens magt og bønhørelsens herlighet. Da kvindene samledes til sit næste møte fire uker efterpå, blev de møtt med det tunge budskap: Mrs. Pederson er netop vandret bort. Og dog — egentlig var det ikke et tungt, men et herlig budskap. Hun var jo gaat hjem til Gud. Derom kan der ikke levnes rum for tvil. Og “Herrens venner ingensinde møtes skal for sidste gang." Der kommer over mig en sterk trang til at teg ne et billede fra de lykkelige aarene, da tre av os unge prester — Jacobson av St. Petri, Pederson av Bethania og jeg av St, Olaf — saa otte- kom summen og delte sorger og glæder med hveran dre. Den tid gaar mig aldrig av minde. Saa blev Pederson og jeg tilbake, for Jacobson tik tidlig gå hjem til Gud. Vi stod side om side ved hans baare. Men dette er nu solfald ikke an ledningen til at tegne dette billede. Dog snu me- get skal sies: Jeg kan aldrig takke Gud som jeg skulde, for hvad Pederson og hans hustru var tur mig og mine gjennem en del tildels vanskelige aar. Ingen anden venskap.sforbindel.se har væ ret saa bestemmende for os. For det skal tind alene ha æren. Saa kom der en dag i 1904 et brev til mig til Oslo som meldte at Pedersons skulde reise til Santalistan. Lykkelige mennesker! Og lykken lyste ut av deres breve. Det var tore én ting pa stor Pederson klaget over engang i et brev, og det var naturligvis i spøk: Hans hustru seilet ham akterut i sprogstudiet, saa at han stundom måtte “spørre sin egen hustru hjemme," og det var jo helt imot skriftens ord! pg så fik de virke derute i de mange aar! De fik bære budskapet om frelsen i Kristus til liten og stor. De fik ogsaa være til hjælp og glæde for de unge missionærer som etterhvert kom ut fra- Amerika. Disse refererer ofte til dem som “far" og “mor," og der er sikkerlig nogen grund til det. Så kom aftenstunden, da skyggen blev læn gere og længere. Gud laget det i naade slik, at Mrs. Pederson skulde leve længst. Saa tik hun pleie sin utslitte og neflbrutte livsledsager og luk ke hans trætte øie i dødens blund. Men saa kom der noget etterpå. Jeg har -nu ofte lagt merke til folk komme hjem fra artsti- det, så trætte at de næsten ikke kunde gaa. .Men om en liten stund var de ute i haven utover som merkvelden og det var utrolig hvor meget de kun defaa gjort — som det sa ut til ilten at fole no get mere av trætheten. Slik var det med Mrs. Pederson. Hun tok fat paa en utrættelig reise virksomhet mens aftenskyggene samlet sig om hende. Og saa var det bare som et øieblik, og' bun fik se solen igjen, nådens og herlighetens sol, og hun fik skue kongen i hans skjønhet. “O, hvilken lykke at ham tilhøre!" Andreas Helland. (Fortsat paa side 339) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ReflektiOner Professor Lilleheis artikel om "De vakte" er noget av det klareste og fineste vi har læst over dette emne. Det røber en fin psykologisk evne og sund kristelig dømmekraft. Godt om vi fik mere fra samme pen. Vor kirkes... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ReflektiOner Professor Lilleheis artikel om "De vakte" er noget av det klareste og fineste vi har læst over dette emne. Det røber en fin psykologisk evne og sund kristelig dømmekraft. Godt om vi fik mere fra samme pen. Vor kirkes indremission maa faa en mere fremtrædende plads i vor bevissthet, dersom vi virkelig har tanke for "the Church of tomorrow." Av sidste Aarsberetning ser vi budgetet er sat til 20,000 dollars. Dette beløp er alt for lavt i for hold til de andre gjdremaal. Vore andre gjøre mål vil, i det lange løp, ikke bli sterkere end den mission vi utfører her hjemme. Pensjonssaken har igjen været oppe til behand ling her i blodet. Stakkars prestemand som, av domme, ikke blir undt fem eller ti dollars i må- neden efter aktiv tjenestetid. Studietiden for en luthersk prest her i landet er for tiden 12 aar, høiskole iberegnet. Efterpaa faar han kanske kald som blir en "trængselens tid” paa mere end én måte, Naar ingen vil ha ham længer saa er alderspensionen utelukket i hans tilfælde. Men en "common laborer" derimot, som kanske ikke har kostet på sig en eneste cent til videre skole- utdannelse, faar tre til fire ganger mere i alder domspension end det en' “retired" frikirkeprest nu fortiden maa ta til takke med, dersom han er pensionist. Episkopatet har været oppe til behandling paa dt lutherske redaktørers møte i Hancock, Mich., forleden. En av dem som vel står pietismen nærmest, og også forsvarer den, er i favør av biskop, prost osv. i samme retning. Nuvel, det er intet nyt og intet til hinder for at pietisme og høikirkelighet kan arbeide sammen. I pietis^con- gen Christian Visa regjeringstid i Danmark var pietisme og høikirkelighet omtrent ensbetydende. Kirkebygningen i pietismens tidsalder i Norge fortæller om stilig høikirkelighet. Erik Pontop- pidan var højkirkelig og kofige- “tilbeder." Men det som er mere “shocking" er dette, at endog somme pietister på Hauges tid stod Hauge imot og forfulgte ham. Begrepet "høikirkelighet" er forresten vanskelig at definere. Begrepet "pie tisme" ogsaa. Somme mener at den yngre slegt inden vor kirke-er sterkere "frikirkelige” end tilfældet var ti-femten aar siden. Særlig skal det være tilfæl de med de yngre prester som er uteksaminert si den Anno 1930. Om disse kan der muligens sies at de er “isolationists”, og har kastet union-ideen bak sig og ser fremover til en mere traditionel Frikirke av 1897. Kanske dette også' har noget at gjøre med “thi modern trend.” Endog en liberalsindet teo log i Chicago og fremtrædende som en kirkens mand her i landet, sier noget slikt i norsk over- sættelse: "Jeg er mere i favør av en renset kirke end sammenslutning av flere kirker, ti jeg har lært at sammenslutninger av kirkesamfund har en tendens til at produsere middelmådig moral og et ditto aandelig liv.” (The Christian Cen tury, No. 33, 1939.) En norsk statskirkeprest besøkte forleden Skotland. Han spurte en av Skotlands høie kir- kemænd om resultatet av kirkesammenslutnin gen i 1929. Prelaten svarte: “You don’t become more åger by becoming bigger.” (Luthersk Kir ketidende nr. 19, 1939.) Saa indtil videre: La os være opmerksom på de yngre. —Argus. JESU STORE MISSIONSORDRE Nitten århundreder har gåt hen. Kristi folk har undertiden husket og ofte glemt hans sidste befaling. Vi vet at vi nu siden begyndelsen av forrige århundre lever i en kirketid som mere end nogen tidligere må kaldes utsendingens tid. 'V Mission betyr utsendelse. Han som har faat al magt i himmel og på jord netop for at alle folke slag skal bli hans discipler, han drar nu fra sit kongesæte alle til sig og aapner selv hundreder av nye store dører for evangeliet. Men av alle spørsmaal vedrørende utsendelsen og verdens evangelisation er dette det vigtigste: Hvor får vi de rette utsendinger fra, de som i sandhet kan være vidner om Kristus? Det gjælder missionæ rer og missionslæger såvel som deres hustruer, alle slags kvindelige missionsarbeidere, og ikke mindst den store hær av indfødte medarbeidere som i alle verdensdeler står i dette vældige ar- beide. Den bedste utrustning og den største be- gavelse hjælper ikke hvis ikke hjertet og viljen er helt overvundet for Kristus. Man ser tvert- imot at ypperlige naturlige evner og utdannelse blir en fare hvis de ikke ledsages av en hel og uforbeholden bøielse under Kristus. Men er den ne tilstede, da gjælder det: jo større begavelse og jo bedre utrustning, desto bedre arbeide blir der Nu spørres det: Ønsker yj for alvor at tjene vor Frelser i disse vore flygtende aar? Dernæst: Ber vi ofte for dem som er hans vidner ute i de ikke kristne land, for dem som forbereder sig til det* arbeide og for dem som vælger, utdanner og utsender dem? Endelig: Kanske vi kunde gi noe mer til dette arbeide? Kanske der er dem som læser dette og som burde gi sit lille korte liv til det? Johs. Johnsots. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ■FPA MENIGHETENE' SEVENTIETH ANNIVERSARY, HOMECOMING AND DEDI CATION FESIVmES AT AUGSBURG November 3-5. 1939 -15 A. M — Homecmin* Chapel 2:.tu P. M — Homecomin* Football «:30P.M.—Anniversary Banquet at Dayton's Tee Rooms. Luwhevr. in... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ■FPA MENIGHETENE' SEVENTIETH ANNIVERSARY, HOMECOMING AND DEDI CATION FESIVmES AT AUGSBURG November 3-5. 1939 -15 A. M — Homecmin* Chapel 2:.tu P. M — Homecomin* Football «:30P.M.—Anniversary Banquet at Dayton's Tee Rooms. Luwhevr. in Memorial Hall Din- n: 15 P. M.—"A" Club Dinner. ">. P. M —De-dication Serric- in march from Trinity Church to the dedication of Sverdrup-Oftedal Bulker Supper -rill t* served in SVERDRVP-OFTEDAL MEMORIAL HALL riær-: -: ile vil nok ar.strrnf- sig med r.; .,- bygnings indvinls. vil betegne et SØLVBRYLLUP I Sor.daø den 15cr alerroder feiret Mrx g Mr*. Olt Hegdahl av 5-.. Olaf mo rten ansomninæ var arrangert tn sam- ri! ar bli en he'. beøivenheV idet ca! tulaø» det ve! kjendte of avholdt. egtepar. Hegdakl- er nemlig kjendt lanr- nearer St. Olaf menighets ,,"m - raade. Mr. Hegdahl er « aktivt med lem av Trenekrlage: .•* har skrovet Han har oysaa skrevet adskillig baa- d- paa vers og prosa. I n-. er .igheten har Mr. Herødah! ir.* dehat embeder hele sin anedlemstid og er fortiden diakon, mens Mrs. Hegdahl har tjenestgjort i flere stil- linger baade i menigheten og i levin- Det holdtes flere taler ved festen under foretræde av dr. O . H . Sletten, menighetens prest. Kn hel del tele- menighetens lcetnder. ker og vellykket hyldest til.rkt agtt- PASTOR R. A . HANSEN . Ellensburs, Wash., besøkte Minne- apolis for en uke siden i besøk hos venner og er. del forretninger. Do kirke derborte med det kome. Egent- mi-n det maa utsættes en stund end- PASTOR MAURICE SAND. kami» Heights menighet.» har sluttet bevægelse meet hovedkvarter i Toron- tian program. Kandidat Hanson be tjener hu menigheten. LXGDOMSMOTET I NORTHWOOD. X. D„ 6-Sde oktober hadde samlet oa. fire hundre unge mermssker fra kiven og ner. Det holdtes i Eienezer menig- hetø kirke av Den Lutherske Frikir- ke. Av tatere under stevnet kan næv nes pastorens Sverre Torgerson, Clarence Carlsen, John T. Qu»nb«k. Ernest Latyon: formand Burntvedt holdt foredrag og prekte også søn dag formiddag.Vaa sendag eftermid dag var det konsert med overfyldt spiret-mele program. Under en inter mit-. i samme holdt dr. O . H. Slet- ciety". som paahor.es med levende interessa. Konserten lededes med vanlig dygtighet sv professor Op- seth fra Augsburg College. Trods san*en rr.e-taaende god. Søndag nf- t,-r. ølv ml. -sioner Arthur Oløon il- Past or Johannes Ringst ad er pre st kor Ehen-rur menighet, -ø^an sam malet med omhu og held. Beatgrelaen for Board of Homt .Vi»#,on. matte i Minneapolis 24de Swift Current. Sasic., 4de okt. 1939 . Kjere redakter! I et stykke i Folkebladet av mig for 13de øept.d. a., side 293. er en paastand biir meningsles. fordi nogen ord er utelatt. Bladet har det: “Vist nok sier ikke Frikirken som katolik kene at der ikke er menighet uten den rette form ogsaa er tilstede." Skulde være: "Vistnok sier ikke Fri- kirken som katolikkene at drr Urtro tier Ol drr ikke er menighet, uten ok Broderligst. Laet O. Tduelund. Til Folkebladet. Daviiover25aarharhatFol kebladet komme hver uke, og altid tat penge tilside at betale kontingen ten.somDesererbetaltoptil... lang tid er jnat anden hver uke Kam mer. saa vil vi herved opsige bladel, da efter vor mening et kirkeblad skulde ha sin plads Arer uke i hjem- mene. Undskyld at et ikke har sendt dette far. men vi har jo ogsaa tilgode de numre av bladet som vi ikke har faat elenne tid. ri betalte jo 2 dollars OREGON KREDS AV DES LUTHERSKE FRIKIRKE holder sit hestmote i Belhel Lu theran Church, pastor Ernest J. Raa- ums Valse. Portland, Oregon, 3-5 no- 11etc: beæynder kreelens kvele! med aapningvpræken av pastor O. I . Hus takt. Samtaleemnet, Ef. 6, 10-20, inei- ledes av pastor O. C. Oloon, og pa stor James Tofte et! preke paa søn- dag formiddag. Maa Herren iri eM et godt mote. O. I. Hustoft, øek. NEW YORK FOLK 1 MINNEAPOLIS Da skolen aapr.edes ved Aursburg sin son hertil. Ikr traf sig slile at Mr. Walvick ved den tiel kunde ra sin bile Og dat tak elem bare litt over to dager hver vei. Walvkleo er **ehar- Bronx. S. Y. . den som nu betjenes at pastor Fritjof Monsets. De har Væ ret menighetens gode og trofaste stetter hele elenne lid. og sammen med andre trofaste og ivrige arbei- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Fnlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. OO . 264 Odar Avenue, Minneapolis. Minn. Nr. 22 1 1te Oktober, 1939 59de narg. Om de vaakne Spørsmaalet om hvad som kunde gjøres med at fna dc vaakne til at staa... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Fnlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. OO . 264 Odar Avenue, Minneapolis. Minn. Nr. 22 1 1te Oktober, 1939 59de narg. Om de vaakne Spørsmaalet om hvad som kunde gjøres med at fna dc vaakne til at staa op og gaa omkring i nyttig arbeide er meget vigtig. Professor Lille- hei har skrevet godt og forstandig herom i dette blad, og det tør haabes hun vil si mere. I samtale med en ældre, iagttagende og ind sigtsfuld prest her forleden om den sak kom han med den bemerkning at det rundt om i Den Lu therske Frikirke er en mængde “vakte" menne- sker, og at det er den frikirkelige forkyndelse som er aarsak deri. Denne åndelige tilstand i menighetene, mente han, er et kriterium om den slags forkyndelse som almindeligvis føres hos os og som gjør den forskjellig fra den forkyndelse som almindeligvis førtes inden “den gamle kirke- Det er kanske ingen som vil motsi denne på stand som overhode kjender det mindste til den . u undelige tilstand i de forskjellige kirkelige kred- Disse vakte mennesker er vaakne. Og de er en smule urolige. Som virkelig vaakne folk i regelen pi . De sover ikke længere den uberørte samvit tighets fred-drukne søvn. De er rystet og skaket og hur reist sig op paa sit leie og har begyndt at se sig om. Men så mange av dem har ikke endda ståt rigtig op. Og om de stod op vet de ikke rig tig hvordan de skal bære sig ad. De er sotn barn som mna læres op til at klæ pna sig selv. Og de maa læres op til at gjøre noe nyttig. Det var vel at vi blev mindet om det. . Og mindet ogsaa om at det er haab for frem tiden naar vi forsikres om at det er en hel del av vort menighetsfolk som ikke længer er saa skraa- sikre pan at alt er som det skal og bør være med dem. At det ikke er nok at de ydre ting iagttas og de ydre krtrv møtes. Dette begynder de at for- staa da, naar de ser at kristendommen kræver ikke bare iagttagelser av et ritual, men at det er nødvendig at stilles overfor Guds ansigt hver for sig. mette Gud alene, saa hans ånd får rense op indenfra. Menneskene gaar ikke i flolckevis til paradis, men en for en må vi indgå i Guds like. Dette er at være vaaken. Og de våkne skal sættes til arbeide. Her er det vi saa ofte kommer tilkort. Naar det står saamange ledige paa torvet er det fordi ingen har ledet dem. De som leder tænker almin deligst at det gaar ikkd an at sætte den og den til detog det; vi maa vente og se om ikke en større forandring sker med dem. Og de ser ikke at netop i arbeidet, selv om det biir meget ufuld komment til at begynde med skal det indre men neske utvikles og Guds aand gjøre sin gjerning i sjælene. Ogsaa her passer det ord: “Den som i il oifire Guds vilje, han skal kjende . . Naar vi har mistet 50-60 procent av vore kon firmanter, da er det oftest av den grund at vi in tet arbeide hadde at by de unge kristne. Vi sier ikke at vi kan beholde alle; men det skulde ikke være nødvendig at miste over halvparten. Og naar det er saa mange vaakne i vore menig heter og saa forholdsvis litet allikevel biir gjort kommer det væsentlig av at de staar ledige fordi ingen har leiet dem. Vi kjender indvendingene. Man er ræd “Mar- tha” karakteren. Man er ræd ogsaa vanekri stendom. Ja vel. Men hvis sådanne utvortes- heter vokser op i menigheten i større antal end ventelig er — nogen vil det altid være — la da et sterkt søkelys rettes mot prækestolen, om ikke feilen, og skylden, skulde være der! - Si kkert er det at vi trænger et mere omfatten de- og mere alsidig arbeidsprogram utgjennem ^ hele vort kirkeliv. DET NYE MIDDEL MOT LUNGEBETÆN- Fra Kristiansand kommer melding om at det nye midlet mot lungebetændelse (M B 693), som er tat ibruk der, har hat forbløffende virkninger. Det er et fabelagtig fremskridt som er gjort paa dette område, sier overlæge Rosendahl til “Sør landet" Midlet virker saa at si momentant, og paa ganske kort tid synker temperaturen. Mens den gamle serumsbehandlingen kostet et par hun dre kroner, kommer den nye behandlingen paa bare nogen faa kronede Alle landets sykehus har tat midlet i bruk. Midlet føres på alle apotek. Fra alle kanter kan man nu høre om vidunderkure mot lungebetæn delse, og fortællingen om patienten som om kvel den hadde 40 graders feber og næste morgen sat fornøiet i sengen og læste morgenavisene — ef- tc-r at ha tat de nye pillene — er ikke længer saa opsigtsvækkende. Lutheran Board of Missions har netop utgit en ny illustrert missionstraktat med titelen “And Yet There Is Room". Den fåes frit tilsendt ved hen^ndelse til missionskontoret, Augsburg Seminary, Minneapolis, Minn. Det er bedre at bli ledd ad end at begrætes som Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Gud for, hvad han gav dem naade tUat utføre i hans rike paa jord. Der er cigsaa ganske mange presteenker iblandt
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Gud for, hvad han gav dem naade tUat utføre i hans rike paa jord. Der er cigsaa ganske mange presteenker iblandt <»'. Nogen av dem sitter igjen med en barne- llok, som de maa forsørge. De hadde sin "del i gjerningen. Naar høkerne skal oplates en gang ril det bli aapenburt hvilken stor del disse trofa ste tjenere hadde i rikets utbredelse baade her hjemme og ute. Kom ihu eders veiledere! De trænger vor hjælp. Vi har noget iblandt os som kaldes: The Minis ter’s Pension Fund. Fra den første tid, da vi begyndte at tale om denne sak og indtil idag. saa har jeg set paa det som en anledning til at hjælpe nogen som trænger det. Der er nu 46 som er berettiget til at faa hjælp av denne kasse. Ved vort sidste boardmøte for Pensionsforenin gen oplyste kassereren, at der var rundt $300.00 i kassen seom kunde utdeles. Vinteren staar for døren. Og det biir sandelig ikke ator hjælp, som de kan faa av dette lille som er paa haand. Men kunde det ikke gaa an, at vi kom ihu vore veile- dere nu på den måte, at vi sendte en gave til denne forening for at utdeles til dem som træn- ger det? Send din gave til pastor B. L. Sundal, Webster, Minn., og han vil se til at den blir sendt videre. Men la det nu ikke gaa i glemmeboken, gjør det med en gang, dersom du kan. Kom ihu eders veiledere! Deres i Herren forbundne. Taksigelse “Sier altid Gud og Faderen tak for alle ting i vor Herres Jesu Kristi navn." Ef. 5, 20. Taksigelsesdagen er sat tilside for at vi på den dag skal takke Herren for alle de velgernin ger vi har været gjenstand for gjennem året. lfølge apostelens formaning bør taksigelse*ske ofte, ja altid. Hver dag mottar vi gaver, og det skulde jo ikke falde tungt at si tak for de gode ‘ gaver. Men det kan hænde vi kommer til at un dres paa om .det gaar an at takke for alle ting. Når det som er svært og vanskelig møter os, sorg, savn, skuffelser osv., da er det ikke så let at si Gud og Faderen tak. Men det kan ske naar vi får naade til at bøie vor vilje under Guds '•ilje, og faar tro det som skrevet står, at alle ding tjener dem til gode som elsker Gud. Der er et ordsprog som eier: “Et. utaknemmelig menneske er den- tyngste byrde jorden bærer." Slike mennesker er en byrde baade for sig selv og for andre. En utaknemmelig aand hindrer baade de timelige og de åndelige velsignelser fra Herren. Taknemmelige mennesker er som regel glade mennesker, »g vi liker at møte dem. Det er ikke let at ydeUjenester til sådanne som iklge engang sier os tak. Hvor vi dog i denne tid har grund til at takke. Når vi tænker på de lande hvor der føres krig, og paa al den ulykke som derav kommer over folkene, bør vi ikke da takke Gud for freden vi endnu nyter i vort land. Endnu får vi ufor styrret tilbede vor Gud, og ingen hindrer os i at tjene ham. Der er også git os rike anlednin ger til at vise vor taknemmelighet. Det vilde være gildt om alle stemte i med aangeren: “Nu takker alle Gud med hjerte mund og hænder!” I taknemmelighet til Frelseren salvet Maria lians føtter med den kostelige nardus salve. Vor taknemmelighet maa ogsaa gis uttryk i handling. Heri har Maria git os et eksempel til efterføl gelse. Hvad slags ålve vi skal bringe Herren som takoffer denne taksigelsesdag, blir et spørs mål som hver av os får avgjøre. Medlemmer og venner av Kvindenes Missions- forbund vil også i år mindes Forbundets ar beide med en takkegave. Vort Church Extension Fund trænger forøkel se: det er en sak som vi ofte er blit mindet om. Forbundet har opgaver at løse som bidrar til Guds saks fremme både hjemme og ute. Gud velsigne lederne og alle de andre som "v hjælper med hjerte, mund og haand! Mrs. J . Mattson. PRAKTISK PRESTEUTDANNELSE Provst Holm, Finnerup, uttalte ved Kirkeligt Centrums aarsmøte ifølge dettes blad: "Hvad konfirmantundervisningen angår, det samme gjælder iøvrig kirkens forkyndelse, da bør det av al magt tilstræbes at tale saa klart og aktuelt, at både barn og unge kan forstå vort sprog, og at det der sies kommer dem ved. Neg- tes kan det ikke, at det teologiske studium ingen eller liten hjælp yder hertil. Atter og atter maa vi kræve en mere praktisk utdannelse av vore prester. Hvor længe vil man fra kirkens side noies med at sende dem ut i den tunge teologiske rustning? Læger, jurister, lærere kan ikke komme i selv stændig stilling uten praktisk utdannelse, men en teologisk kandidat kan gaa like fra eksamensbor- det ut i et sogneprestembede. Hvor meningsløst!” — Fra d ansk. w $ PASTOR ELIAS PEDERSEN VANDRET BORT Netop som bladet gaar i pressen kommer bud om at pastor Elias Pedersen, Fergus Falsa, Minn., nvgik ved døden nat til onsdag, 25de oktober. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, Ute Oktober, 1939 BLADA4AANEDENE Baade i oktober og november er det meningen at bladkampanjen skal gaa. Det er bladenes videre utbredelse det gjælder. Bladene er vore offentlige og fælles talerør. De bærer bud fra menighet til menighet, fra centrum til... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, Ute Oktober, 1939 BLADA4AANEDENE Baade i oktober og november er det meningen at bladkampanjen skal gaa. Det er bladenes videre utbredelse det gjælder. Bladene er vore offentlige og fælles talerør. De bærer bud fra menighet til menighet, fra centrum til ytterringen, kreds til kreds, om de mindre og hverdagslige ting som de større og sjeldnere. Ingen menighetsmand eller kvinde kan holdes underrettet som de bør være om kirkens arbeide og dens mange gjøremaal uten ved at læse vove blader. De er vore stadige talende missionærer; de virker for Guds rikes fremme hjemme og ute ved at minde læserne om anledninger og opfordringer til at være med og ta del. Skolene, indremissionen, hedningemissionen, barmhjertighetsarbeidet, pub- licitetsvirksomheten, — alt dette fortæller bladene om. Og saa bringer de kundskap om det mest fremtrædende ay.det som foregaar ute i den store, vide verden av kirkelig art. De bringer opbyggelige stykker, korte pneke- ner, gode fortællinger, nyheter, veiledende reclaktionsartikler, — alt som kan tjene til Guds rikes, Kristi evangeliums og menighetens fremme. For at kunne, gjøre sin gjerning maa de ha læsere! FOLKEBLADET og THE LUTHERAN MESSENGER Kan i oktober ojønovember hver faaes for et aar til nye holdere for den bil lige pris av 75 cents fer et helt aar! Eller om man hellere vil kan den regulære pris betales, $1.25 for Folkebladet og $1.00 for The Messenger, og saa faa frit pastor W. M . Hagens liok i Took His Hand." Send ind bestillinger til THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBLISHING CO. 264 CEDAR AVENUE MINNEAPOLIS, MINN . At hjælpe til at udbrede vere kirkeblade er et missions- arbeide av Betydning. MenighetsfOlk — vær med og hjælp! Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 gen lykke for Dem at høre mer fra en mand som alt er fortapt." “Er De fortapt?" "Hvorfor taler De slik?” “Fordi det er saa.” "Men nu ber jeg Dem, Markus Aasli, si mig mer, si mig grunden hvorfor De taler slik! Er De blit fanget av... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 gen lykke for Dem at høre mer fra en mand som alt er fortapt." “Er De fortapt?" "Hvorfor taler De slik?” “Fordi det er saa.” "Men nu ber jeg Dem, Markus Aasli, si mig mer, si mig grunden hvorfor De taler slik! Er De blit fanget av nogen synd?” "Ikke av nogen synd som i praksis mellem kristne blir holdt for synd.” “H vad synd da?” Saa vender Aasli sig mot den unge manden og spør: “Men hvem er De7” “Jeg heter Hansen og er kommet til bygden som evangelist for at forkynde Guds ord.” Da reiste den gamle livstrætte gubben sig paa den ene albuen og skuvet hodeputen opunder akslen. De dødstrætte ølne skjøt lyn, og maalet blev mer friskt. “Ja saa, De er evangelist, det samme som Vi i gamle dager kaldte lægprædikant! Måtte det ikke gå Dem som det gik mig!” “Hvad mener De?” “Jeg tapte mit gudsliv paa den posten.” - "Da De forkyndte Guds ord?" “Vil De tjene mig i at si hvad det er som har hændt Dem, Aasli?” “Det er just ingen ny livshistorie, og for mig er det bare paa nyt at læse op min egen dom; men naar De ønsker at høre hvad som har hændt mig, kan jeg nok la Dem fÅa se et stykke av min livsbok. Kanske det kan være med at redde Dem. Nu vet jeg, unge mand; at en av de vanskelig ste poster en kristen mand får er at være for kynder. især dersom han'av naturen er evnerik og har hug til at komme sig frem i verden. Ufor standige mennesker som emigrer, roser og hyk- ler, lægger piler i det k<$ger som Satan bruker paa en evnerik og æresylcstræver. Jeg vet at jeg vandt frem til Gud. Jeg vet det var ærlig ment da jeg drog ut med ordet. Jeg vet også at Gud fik signe arbeidet mit. Men i al denne virak vaaknet paanyt trangen til at være og bl! stor. Jeg blev som kjomset av denne onde magten. Småt om senn fik den gamle naturen magt/»ver mig, og jeg satte alt ind paa at komme op-og frem. Mit bønneliv slaknet av — i enrum. Jeg bad høit og varmt og ".salvelsesfuldt” paa talerstolen og paa bønnemøtene, mens en dør had de blit laust for Gud ind til “fordærvelsens af grund” i mit hjerte. Nu så jeg halvt syk efter bladene, om det ikke stod noget om mig og mit arbeide, og da det tok til at minke med det, kjendte jeg mig dypt kræn ket, og saa tok jeg til at skrive om mig selv, om reisene mine, om møtenø mine, om fuldt hus med folk, om god aand, om mange vakte, om de store jeg bodde hos. og om alle de store velsignelser Gud gav mig. Saa blev jeg kaldt til arbeider i den kristelige organisation som De nok har hørt om, og saa tok partisyken mig. Jeg skulde arbeide vor organi- - sation frem og samtidig arbeide mig selv længer frem. Saa viste jeg et frumt ansigt under et hjerte og et arbeide som ikke var av Gud, og alt rank ned til levebrød, partisind, åndelig armod, hykleri og kristelig snak under aandelig dod. Nu her i min hytte, her alene, nu ser jeg at jog i lang tid av mit liv har været en falden mand. Nu ser jeg at jeg har mistet livet i Gud og er lik slagget som ligger under den utbrændte vtilka- Undskyld mig, unge mund! nu orker jeg ikke mer. Jeg er snu veik. Kvelden er kommet, mit ten siger indover mig, døden nærmer sig, mit liv er spilt, og jeg gaar fortapt.” Hansen kastet sig paa knæ og had Gtul om nå de for sig og den døende lægprædikant. Han bad om hjælp fra Gud til al gi hum et ord som kunde bli til berging for ham. Han reiste sig. tok den visne, kolde haanden i sin rig læste sagte-: “Jesu Kristi Guds søns blod renser os fra al “Hører De det, Aasli?” “Det er ikke for mig.” "Jo, netos) for Dem. De vet da at den som kom mer til ham blir ikke støtt bort.” "Jeg kan ikke komme.” 1 "Men nu er han kommet til Dem! Derfor sendte han mig hit islag.” “Tror du han er her?” “Ja! Han vil ikke at nogen synder skul dø.” Øitrene aapnet sig. Den gamle saa snu langt. Han saa tvers igjennom alle ting, og mens hun saa la det sig et lysende smil over livstrætte an- sfgstsdrag. Med ett reiste han sig i sengen, ret- tet urmene mot taket og hvisket: "Herre Jesus, min frelser! Nmide, naude!" Saa seig han tilbake- til hodejiuU-n; og mens kirkeklokkene i den stille høitidskveld sang ut over dalen, gik den trætte lægprædikanten over grænsen ind til hvile. TRE PR8VKDE MIDLER Show less
DjVu hidden text layer 332 FOLKFBLADET, ONSDAG, 11TE OKTOBER, 1939 Prest og lægmand i forkyndelsen og sjælesorg "Hvis preston virkelig er prest og lægmanden ag lægprædikanten virkelig er lægmand, saa blir det slik: De to kan ikke skilles ad. Den ene gjør den anden glad.” Slik læser vi i et... Show moreDjVu hidden text layer 332 FOLKFBLADET, ONSDAG, 11TE OKTOBER, 1939 Prest og lægmand i forkyndelsen og sjælesorg "Hvis preston virkelig er prest og lægmanden ag lægprædikanten virkelig er lægmand, saa blir det slik: De to kan ikke skilles ad. Den ene gjør den anden glad.” Slik læser vi i et foredrag av Gunnar Delhis holdt i Trondheim. Vi vil ikke ta skade av at faa det rykt i Folke- Min far var Konferensemand. hans hjerte slog varmt for Konferensen, og derfor sendte han mig til Augsburg Seminar, hvor jeg blev kjomlt med Sverdrup, og Oftedal. 1 mine yngre aar tilhørte jeg Den Forenede Kirke, senere flyttet vi til et nyt sted hvor der var en Huuges menighet, og der virket, vi i mange turr. Men jeg læste Folke bladet i stridens dager, og det gjorde mig ondt lit læst- do uttalelser og beskyldninger imot Sver drup og Oftedal, ti jeg hadde dem kjær. Frikir ken rar varm i tir Hager. I)e kjiempet fur lerende menigheter. Deres kamp funkler idag. Det er igjennem kamp og seler vor gravhøi dekoreres med en varende velsignelse. Saa var det med Hauge i Xorge. Men hvor-er Frikirken idag? Har formvæse- net sneket sig ind? Den har farlige symptomer, elen svækker åndslivet og dysser os ind i søvn- agtighet og utroskap. Formvæsenet burde vel ikke- nævnes i Frikirken? Men individer i deres ! raksis viser slurke tendenser i den retning. Men det er ikke med Frikirken som med Hauges Sy- node, den fik en braa avslutning, men Frikirken lvvcr endnu, der er anledning til oprejsning, dette er unåde fra Gud. Vi lever i vanskelige tider, der er farlige tendenser som truer os. Det er sjælelivet det gjxlder. Dersom vi ikke g aakner vil saltet miste sin Hvad er uarsnken i at det går saa sent frem over. saa litel tiandelig liv? Anrsaken er den samme i Frikirken som i de andre lutherske kir kesamfund. Vi praktiserer ikke vort kirkearbej de efter skriftens anvisning. Gunnar Debits foredrag handler om “prest og lægmand.”- Dette emne interesserer os ikke så som d-t gjor i Norge. Det er “organisation" tiet gjælder. Nutidens krav er organisation. Or ganisationen leder til en bestemt “embedsform.” en bestemt autoritet. Dej almindelige vidnesbyrd blir sut tilside, ' Gunnar Dehlis har nogen ord om dette: "Vore moter har sikkert i alt for høi grad været preste- møter og burde, hvor der er aandelig forutset ning for det. erstattes med vidnemøter og bønne møter," Hvor dette forstemmes blir vi skyldige i den farlige tenefons at broderkjærligheten svæk kes, og da kommer vl et langt skridt fra Gud. SMNften taler klart i dette punkt. I Rom. 12, 10 læser vi: Kappes om ist elske hverandre. Det gjorde de troende i forrige dager, og sjæle blev frelst; ikke så nu. Motsetningen i at elske hverandre er at vi gaar op i os selv og søker ære av hverandre. Der er et vigtig punkt i vort kristenliv, og i vort kirkearbejde som vi saa let glemmer, og som vi ønsker at slippe forbi, det er lidelse. Lide med Kristus, lide for sandhetens skyld. Det er igjen- r.em lidelse vi gaar ind i herligheten. Vi vægrer os i at lide med ham som gik lidelsens vel for os. En kristen vokser ingen sand vekst uten lidelse, og intet kirkesamfund vokser ingen sand vekst En mand fortalte os paa et bønnemøte: Han skulde se og faa fat i noget ved til brændsel gjen nom vinteren. Han gik saa til skogeieren og han ledsaget ham ind i skogen, han viste ham nogen trær i utkanten av skogen, de saa vakre ut og han var glad i at faa dem. Saa merket han dem med én dks og reiste hjem. Naar han så kom med sine mænd for at hugge dem ned. saa sa den erøe, som forstod sig paa trær: Hvorfor tok du dem? De cr næsten umulige at splitte, for veden er saa isammenvævet at det næsten ikke gaar an. Manden sa sandt, de var næsten umulige, veden var sammenvævet i alle retninger, men trær in- de i skogen var lette at splitte, for de har staat saa lunt, de har ikke hat noget krav imot sterke vinde. Låledes er det med lidelsen for Jesu navns skyld. Kamp imot fyrstendømmer og mag ter. kamp irnot ondskapens nandehær under him melen gjør os mandig og sterke. Vi vokser til mands modenhet, saa vi blir skikket til at støn i utkanten med et freidig mod og si vort folk sand- Måske vi har staat for lunt inde i skogen si den Sverdrup og Oftedals dager? Vil vi ha vækkelse saa faar vi ta korset op som tro Kristi efterfølgere. Men det er ingen let sak Saa har Gunnar Dehlis nogen ord til lægfolket: "Lægmandsvirksomheten trænger en fornyelse, ox forkyndelsen ligger i at vende tilbake til op- rindelsen.” I vet hvorledes det var i oprindelsen, brødre. Naar vi ser hvorledes verdsligheten vil ta over hånd, burde det ikke skaire'Tnedlidenhet hos os og ofre vor bistand? La os ikke være bange for at sporre vore fælles medlemmer: Hvorledes har 1 det med Gud? Det gjorde vi i oprindelsen, ja end* dem som stod utenfor, dem som vi kaldte vore venner; vi hadde ogsaa et ord til dem. Naar vi kom sammen saa profeterte vi alle, og det er ikke at kritisere. Vi læser jo i I Kor. 14. 24-25: I Men dersom alle profeterer og der kommer no- j gen vantro eller lægmand ind, da blir han over- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 forening. Som jeg forstande saa er der ikke fuldt saa mange medlemmer som endnu ikke er pen sionsberettigede. Og da de fleste qv disse ogsaa er ældre folk og ingen nye medlemmer kommer til, vil det ikke bli saa mange år før alle med... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 forening. Som jeg forstande saa er der ikke fuldt saa mange medlemmer som endnu ikke er pen sionsberettigede. Og da de fleste qv disse ogsaa er ældre folk og ingen nye medlemmer kommer til, vil det ikke bli saa mange år før alle med lemmer av foreningen blir berettigede til pension. Det vil da rimeligvis kun kunne bli utbetalt halv delen av hvad der nu utbetales. Vel, 20 eller 25 dollars om aaret er jo ogsaa penger. Men det er svært litet baade at leve og dø paa. Det koster ganske meget at dø-ogsaa i vore dager! I en saa liten kirkeavdeling som Den Luther ske Frikirke er, saa er det nødvendig at så vidt mulig alle prester og lærere ved vore høiere sko ler blir med i foreningen. Dersom alle blev med så kunde pensionsfondet forøkes ganske betyde lig inrot hvad det er nu; og et ganske bra beløp kunde utbetales for at lette deres livs timelige Og jeg kan ikke se nogen virkelig grund hvor for ikke alle av os kunde være med. Man sier at fattige prester har ikke raad til at betale de 200 dollars, som må til for at kunne være med i foreningen. Jeg kan ikke faa mig fil at tro, at det er den egentlige aarsak. Mange av os som har sluttet os til foreningen var vist like- saa fattige som prestene er nu til dags. De fle ste prester har nu dobbel saa stor løn som vi had de den tid. Det er nu ogsaa ordnet slik, at man kan gi “note” for de 200 dollars og betale “noten" naar man faar råd til det. Og jeg tror ikke at der er nogen prest som ikke har en slagtning eller ven, som ikke vilde være villig til at skrive under en slik “note". Der maa uten soil være andre aar- saker, hvorfor der er saa liten interesse og til- slutning til vor pensionsforening. Og naar der ikke er mere interesse for satse blandt vore pre ster, hvorledes kan vi saa verne at der skal være mere interesse blandt mnighetsfolket? Efter at Den Lutherske Frikirkes aarsmøter. 1 uten noget synderlig resultat, har sendt ut den ene opfordring efter den anden til vore prester om at slutte sig til Den Lutherske Frikirkes pen sionsforening, kan jeg ikke se nogen anden mas- te at faa/vore prester med i foreningen end at Frikirken amenderer sine “regler for arbeide” derhen, at alle fast ansatte prester og lærere ved vore høiere skoler er selvskrevne medlemmer av Den Lutherske Frikirkes pensionsforening for prester. Hadde det været gjort fra begyndelsen av, saa vilde vor forening været istand til at ta vare paa vore gamle prester og de avdøde presters efter- latte familier på en ganskeoanden tilfredsstillen de maate end vi nu gjpr. De som sluttet sig til foreningen og betalte sine 200 dollars i indgangspenger gjorde det nok i den hensigt, at hjælpe hverandre og gjøre livet litt lysere og lettere for hverandre i vor alder dom; og hvorfor skulde vi ikke alle gjerne være med paa det? Nu vil det nok være vanskeligere at faa igjen- nem aarsmøtet et sandant "timendement," da ri meligvis flere av prestene vilde protestere imut det under pateskud av, at det vilde være imut Den Lutherske Frikirkes “frihetsprincip” at nnln et saadant. Ti i Frikirken kan man jo gjøre hvad man vil, enten mnn vil støtte en saadnn sak eller Brødre, la os være litt forsigtige med friheten, som vi beroper os paa i Den Lutherske Frikirke! Er bange for at ikke mindst vi prester har brukt det som vi har kaldt frihet til mere skade end gavn baade for os selv og Den Lutherske Frikir ke i denne sak, som her er tale om. Lu os for fremtiden heller lægge os apostelens ord pna hjerte: “I er kaldte til frihet, brødre: bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet." - Den kristelige frihet bestaar ikke deri at vi kan gjøre hvad vi vil, men deri at vi i frihet gjor hvad Gud vil. Og hans vilje er at vi "skul liaere hverandres byrder." Dette gjælder ogsaa os pre sseH og lærere i Den Lutherske Frikirke. Dersom der ikke er nogen maate, horpaa vore prester og lærere kan bli med i vor pensionsfor ening, saa er jeg fremdeles av den mening, at vor pensionsforening staur i veien for en bedre og mere tilfredsstillende ordning av forsorgen for vore gamle, utslitte prester og avdoil- presters efterladte og at vor pensionsforening derfor bur- de opløses eller ogsaa helt omorganiseres. Det synes mig, at efter ca. 25 nars forsøk, saa burde det være klart for os alle, at en pensionsforening bygget paa “broderskapets og frivillighvh-ns princip" duer ikke — solfald ikke i Den Luther ske Frikirke. Men der er jo andre manier at ordne denne sak paa. Skal derfor be dem som har Aarsbere-t - ningen for 1938, at læse-pastor Såtenens indbe retning til det aarsmøte (side 92), hvor han næv ner noget om hvorledes andre kirkeavdellnger har ordnet forsorgen for sine gamle arbeidere. Når jeg har skrevet saavidt omstændelig om denne sak, saa er det ikke kun for at prove. - at komme vore gamle, hjælpeløse arbeidere til hjælp, men likesaa meget for, om mulig, at minele Ikon Lutherske Frikirke om det ansvar og kalel som vi -om en kirkeavdeling har likeoverfor vore gamle arbeidere og de mange presteenker, som vi har iblandt os. flir. Den der sigter for høit. skyter ikke blot feil av maalet, men mister sin pil. Ir cost nothing to be polite. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 bevist av alle, tilrettevis! av alle. Hans hjertes skjulte tanker bli aapenbare, og så vil han falde paa sit ansigt og tilbe Gud og forkynde at Gud er åndelig i eder. Baade prester og lægfolk- kan være profeter, de cr uadskillelige.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 bevist av alle, tilrettevis! av alle. Hans hjertes skjulte tanker bli aapenbare, og så vil han falde paa sit ansigt og tilbe Gud og forkynde at Gud er åndelig i eder. Baade prester og lægfolk- kan være profeter, de cr uadskillelige. Men skersom vi sønderriver Guds anordning, da utelukker vi os selv fra Guds velsignelse. Maa vi bli brandsættere, som en lægmand har sagt. Maa hver eneste kristen bli sat i virksom het, villig at forsage og lide for Kristi navns skyld. Da blir vi efter Sverdrups mening levende menigheter, ikke før. Folkebladet er det bedste kirkeorgan vi har in- den de norsk lutherske kirkesamfund i Amerika. Det indeholder mange gode sætninger i de for skjellige artikler. De er lysglimt der peker li'en- imot lysere tider. Folkebladet maa ikke ophøre, det maa fortsættes. Tænk på Europas stilling idag. Vi har me get at takke for. Hvad stilling vilde vi ta om sådanne kaar rammet os? Broderlig hilsen. EN MODERS INDFLYDELSE For en tid siden laa en gammel mand for dø den. I flere dager hadde hgn været bevidstløs, men så reiste han sig engang pludselig og sa: “Min mor, jeg syntes at høre min mors stemme." Siden talte han gang paa gang om sin gode mor, som var død fra ham, da hftn var ni aar gammel. Hvilken sterk og mægtig indflydelse hadde ikke denne mor hat på sin søn de faa aar hun hndde levet sammen med sit barn! Han var si den blit en dygtig mand, hSjele tat en virksom del i sin bys politiske og swiale liv; men nu da han skulde til at dø, hadde han ikke nogen tanke for det altsammen. Det var bare moderen og de første lykkelige barndomsår i hjemmet som han bevarte i sin erindring. En ung officer, som levde et almindelig rent og pent liv, blev engang spurt om grunden til, at han kundeiéve slik som han gjorde det, utant som han var for de farligste fristelser. “Jeg hadde en Ira mor," var det korte og betegnende svar. “Ved hvis præken er De blit hvad De er?" var det spørsmål, som engang blev rettet til en mand som utmerket sig bande ved sit pletfri liv, og den måte hvorpaa han fyldte sin plads i samfundet, ‘ikke ved nogen præken," lød svaret, “men ved min mors indflydelse. Hendes undervisning og eksempel har jeg aldrig kunnet glemme.” Den magt vi kan øve ved vort eksempel, kan være saa uendelig stor, især gjælder det en mors forhold overfor sine barn. Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen Kern ihu eders veiledere! I brevet -til Hebræerne 13, 7 læser vi: "Kom ihu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder; Gi agt paa utgangen av deres færd, og efterfølg saa deres tro.” Der er flere grunde hvorfor vi skulde tn denne formaning iil hjerte. Det er forst og fremst den, at formaningen kom mer fra Gud. Det er han, som har ved sin nand paavirket forfatteren av dette brev, saa at den blev nedtegnet for os. Og for kristne mennesker burde det være nok. Er del et budnkap fra Gud. da er det selvsagt, at det er av betydning, og ni det mna efterfølges. Men det er vist mange av os som har glemt det. Dernæst burde der være en indre drift i til at gjøre det som vi hor er anmodet om. Er vi uhu lykkelige at vi ved Guds unåde fanr tru vore syn- oefs forlatelse, dn er det klart at det var et mi skap eller redskaper som Herren brukte fur ilt komme os til hjælp. For saa staur det skrevet: “Saa kommer da troen ved forkyndelsen »g for kyndelsen ved Kristi ord.” Der var nogen som i ord og handling bar frem budskajn-t til eis. Det skulde ikke være let at glemme disse, ved hvem' tiet største som har vederfaret os her paa jord, blevlos til del. Der er ogsaa noget her i verden som heier skyld. De fleste av os liker ikke dette ord. "I tiskede! star Gud elsaket os så, da e-r og vi skyl dige at elske hverandre. ” Det er nok den eneste skyld som Guds folk skulde ha. Den byrde er let, og at avbetale pnn den gjæld er el herlig pri vilegium. Men hvorledes kan vi avbetale paa den? Kom ihu eders veileder", som har talt Guds ord Vi har nu ganske- mange av vore medarbeidere som har nedlag t prestegjerningen enten pan grund av sygdom eller paa grund av alder. At træde av fra en stilling som man bur elsket »g brukt sit lus kræfter for at fremme er nok ikkeø saa let. Undertegnede spurte en av vore prester for nogen aar siden, han hadele nemlig avsluttet som prest: “Synes det ikke noget underlig ni nedlægge en gjerning som man elsker og har ofret sine kræfter for at fremme?" "Jo elvt e-r sikkert, men man maa bøie sig for det ubende- lige", var svaret. Og der kom nogen blanke tå rer trillende nedover det furede ansigt. Vi gjør vel i at komme ihu disse brødre ikke bare i vore bønner, men ogsaa i vor taksigelse til Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Kæd og tsøsl Jeg atod ved skillet mellem tvende nkro, rom beggo bølgede som gyldent vand; hølt under skyen saa jeg lærken flagre-, og salon øanle, hver himlen stod i brand. eg gik imod de lyse mettera tid; don foraarased, som jorden... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Kæd og tsøsl Jeg atod ved skillet mellem tvende nkro, rom beggo bølgede som gyldent vand; hølt under skyen saa jeg lærken flagre-, og salon øanle, hver himlen stod i brand. eg gik imod de lyse mettera tid; don foraarased, som jorden hadde baarot, blev skånet for at prove vintren« strid. Den anden akero sæd bløv lagt i hesten, omtrent da jevndøgnsstormenc tok kat; den toa, hvor oUdig soløn stag i 0aløn, og den Bind anedælet gjennom vinternat. Men nu mot høst blev begge marker fulde, og omdan bølgede som gyldent vand, hvert epiredygtig koen som lun i mulde, Det kjondte sædemanden, som beregner når plagens jern akal flenge jordens bryst, endog om vintren ser han, em det tegner til mioveleat eller til velsignet høst. Og det forsinar den sedemand, aom benker de arme hjerter til sin saaningsjord, em end der kammer trange vinterdage, vet han, at høsten dog kan blive ator. Hvio det var oo, »om her fik lov at raade, soa valgte vi oo forårssæden* knur, vi kjender altfer litet veksten3 gaade, og gyder for det mørke efterser. VI glemmer tit, naar sæden »tår i sumpe, og frosten stivner Markeris ltøte muld, at liveto vel gsar gjennem storm og kampe, oom «kal bestaas, før farser-n berør guld. Vælg derfar, Herre, dine saaningatider, naar vintren truer, eller lot gaar frem; la blot engang, når rtøtHvt høsten lider, on viero blandt de neg, rom bære« hjem. Jacob Paul." . it fra aide 335) Herren høster ind Den/Norsk Lutherske Kirke i Amerika har ny lig lidt tunge tap i sin hedningemission, tap som vel tildels kan se uerstattelige ut for menneskers ørne. Vi sympatiserer med vor søstermission; men vi glæder os ogsaa sammen med den i haa- bet om herlighet hos Gud. For ikke længe siden kom det tunge og helt død i Hongkong. Han var fortiden bestyrer av skolen for missionærers barn og indehadde så ledes en meget vigtig sålling. Ogsaa flere av vore missionærbam har nytt godt av hans arbei- uventede budskap, at missions-r J. P. Aalbue var de. En av dem uttalte, da budskapet om hans død kom: “Han var mit idål av en lærer.” Fa stor Aalbue var en forholdsvis ung mand i sine bedste anr og skal ha sittet inde med en begavelse som laa betydelig over det normale. Hans hustru og barn er netop vendt tilbake til Amerika. Saa kom budskapet om at missionsveteranen. Dr. J . R. Birkelund var død. Han hadde- jo i længere tid været sykelig, skjønt han liku til da gen før sin død var ved sin arherdspult. Han hadde i længere tid ventet paa at bli kaldt bort. og han visste at hans bortgang vilde kumme Dr. Birkelund opnaadde en alder av 7-1 turr og var, som vor egen dr. Dyrnes. bande læge- og prest. I sine yngre aar var han missionær i Ja pan. Siden opholdt han sig en tid i Kina fur at finde et passende missionsfelt for Dun Norske Synode. Da Den Norsk Lutherske Kirke i Ame- rika hadde overtal Schreuder-missionen i Syd Afrika, relate han dit for at sætte sig ind i stil lingen og foreta de nødvendige arrangementer. Hans vigtigste bidrag til missionen var dog vel hans lange og dygtige tjeneste som hedningemis- sionssekretær i Den Norsk Lutherske Kirke- i Amerika, en stilling som han pan grund av sin Sremskredne alder og en svigtende helbred nmat- i nedlægge for faa aar siden. Dr. Birkelund var ualmindelig vel orientert i nutidens missionsarbejde. Han hadde et kjend- skap til stillingen verden over som faa. Det er med særlig glæde og tak til Gud ned skriveren av disse linjer mindes den bortvandre de missionsveteran. Han hadde altid et venlig ord og et godt raad og jeg kjender mig beriket ved at ha hat den lykke oftere at ha truffet ham. Det er mig en trang at faa sagt dette til hans minde og til Guds ære. Endnu et slag har netop rammet denne mis sion, idet en av dens ældre missionærer, pastor Lars Hompland, for en ukes tid siden omkom ved et ulykkestilfælde. Han hadde i længere tiel været sykelig, men var i det sidste blit betydelig bedre. En dag hadde-han tat ut paa en fisketur paa Minnesotaelven. Han var alene, eig der er således ingen som vet just hvorledes ulykken hændte. Det er kanske helst rimelig at han har fåt slag eller hjertelammelse og er faldt ut av båten. Pastor Hompland rejste i 1914 ut til Kina som Den Lutherske Frikirkes første missionær og var den som fandt vor missionsmark, skjønt den endelige bestemmelse først blev fattet otter pa stor Arthur S. Olsons komme ditut. Efter at ha arbeidet i vor mission i omtrent syv anr sluttese' han sig til Den Norsk Lutherske Kirkes mission. Han var en flittig arbeider og skal ha været sær deles dytig i kinesisk. Hans hustru døde for et år siden. De etterlater sig fire døtre, hvorav den ene er student ved Augsburg College. Andreas Helland. Show less
DjVu hidden text layer I II li I II! I I El blad far menigheten ng folket Don Cutberfke Frikirkes organ Nr. 22 Minneapolis, Minn. , 25de Oktober, 1939 59de narg. Synd og naade IV E. M . Hanson Vil du bli frelst, saa skal alle hindringer ryd- des av veien, enten de kommer fra djævelen, ver- den... Show moreDjVu hidden text layer I II li I II! I I El blad far menigheten ng folket Don Cutberfke Frikirkes organ Nr. 22 Minneapolis, Minn. , 25de Oktober, 1939 59de narg. Synd og naade IV E. M . Hanson Vil du bli frelst, saa skal alle hindringer ryd- des av veien, enten de kommer fra djævelen, ver- den eller fra dit eget bedragelige hjerte; ti nau- dens dør staar aapen og alting er færdig. Det nesker, det er mulig for Gud. Du har nok grund til at frygte for at du ikke kan holde ut. naar du bare tænker paa hvad du magter. Ti “der lig- den rette bruk av ilandens midler. Sinde! tøliv mer og mer verdslig og forfængelig. -: >) >>>- til- sidst forhærde- veel syndens bedrag. Fnisen er fru først til sidst en Herrens gjerning. Il- I t r- kjcirlte og lM. -kjen.lte -lo ms i fiskens buk: 'Treti- Show less
DjVu hidden text layer x THEOLCG Folkebladet, onsdag, 11te Oktober, 1939 aUGSBUR', Folkebladet ' ICAL Rf-hrili ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. “Religions or Christian” By Halleøby Lutheran Free Church Pub. Co. 264 Cedar Ave., Minneapolis t r-oUøfc/æekolø fe/o/on -r: Geneva 18t9. Telefon: Geneva... Show moreDjVu hidden text layer x THEOLCG Folkebladet, onsdag, 11te Oktober, 1939 aUGSBUR', Folkebladet ' ICAL Rf-hrili ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. “Religions or Christian” By Halleøby Lutheran Free Church Pub. Co. 264 Cedar Ave., Minneapolis t r-oUøfc/æekolø fe/o/on -r: Geneva 18t9. Telefon: Geneva 449R Den Lutherske Frikirkes embedsmænd :or Olat^ lbagDø,^ookøvtær. 718 1 lor rune ^Merøin. traoo^ortattoo m oRo*Nt»*T:oN8KOMrnenN Plages ikke mer ar daarlig mave saalenge agsee llnfrø- ekøtralet fra Østerlandsmagasinet i Stockholm er at faa- Dette middel daarlig fordeielse. daarlig avføring og dermed følgende svimmelhet, mat- bet, tryk i maven, teten for brystet, søvnløshet, m. m . Hellig anbefalet. Pris pr, pakke *1.20 . MRS . J. HAV VARSON, 1431 Adams St. N . E ., 11, Minneapolis, Minneseta. — Canadian Agent, M. Bergman, Eroklne, Alberta, Lutheran Deaconess Home and Hospital Grand Forks Deaconess Hospital ^ o'ranh forks. K. dak . AUGSBURG SEMINAR Ml NNEAPOLIS N Katalog og andre oplysninger faaes ved ot tilskrive Bernhard Cl ristensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home RBBXEZFR » - Pensionsforeningen Siloah Sjømandsmission csE The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. N. L Engek Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober. 1939 ham. Derfor sier Jesus om jødefolket — et ord der gjælder alle folk: “Hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger tihder sine vinger; men / vilde ikke." Allerede i den gamle pakt utroper Herren ved... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober. 1939 ham. Derfor sier Jesus om jødefolket — et ord der gjælder alle folk: “Hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger tihder sine vinger; men / vilde ikke." Allerede i den gamle pakt utroper Herren ved profeten Esaias: "Vil I ikke tro, så skal I ikke bestå,” 7, 9. Loven kan som et spell blot vise dig din synd. Den bare kræver fuldkommenhed men gir dig ingen trøst i dm syndenød. Den “kom til for at faldet -skulde bli stort; men hvor synden blev stor. blev naaden endda større." Saa stor er Guds naade i Kristus, at ingen synder behøver at gaa fortapt — nu nater Frelseren er kommen. Dette er evangeliet — det glade budskap. Vil du lu dig frelse av ham. og la dig lede av hans aand. saa skal du naa fremtil maalet for din tro: sjæ lens evige frelse. En mand gik med sin lille søn og vilde lede ham ved haanden; men den lille mente han kun de nok klare sig uten farens ledelse. Faren tok lange skridt »g den lille skrævet alt han orket at følge med. men blev bakefter. Faren vendte sig og es: “Kan jeg nu faa lede dig?" Nei, han skulde nok hjælpe sig selv. Atter skridtet faren paa og avstanden blev større. Da ropte den lille: “Ta min haand, papa!” Det er netop hvad vi trænger, om vi skal naa frem. ti da vil han si til os: Jeg vil ingenlunde slippe dig. og ingenlunde forlate dig.” Læg din troeshaand med barnlig tillid i hans trofaste faderhånd og bed av hjertet: Led mig til hvilens vande, og før mig på retfærdlghets stier for dit navns skyld." (Mere) FOR TUSEN KRONER "Vilde du lyve for en to-øre?'* spurte en søn- cagsskolelærerinde en gut. "Nei. froken,” svarte Hans bestemt. • "For 5 øre da?" • "Nei, frøken.’' “For en krone da7" . "Nei, frøken." “For tusen kroner?" Han blev. betuttet. Tusen kroner var mange penger. Alt det hans mor dog kunde kjøpe sig for dem! Mens han endnu tænkte over spørsmå let. ropte eit gut bak ham: “Nei, frøken.” “Hvorfor ikke?” spurte frøkenen. "Naar de tusen kroner var brukt op, og de .sa ker man hadde kjøpt for dem. også var gaat med. saa blev løgnen dog. tilbage." svarte gutten. Og således forholdt det sig. En løgn biir. Me get er forejængelig. men den biir, og du er nødt til at bære den omkring med dig. enten du vil el ler er. Det er en hård. tung byrde. Sanddruhet er en hjørnesten i karakteren; der som den ikke blir lagt godt fast i de unge aar, vil der altid bli et svakt sted i bygningen. Prestenes Pensionsforening igjen Vet sandelig ikke om jeg skal vaage at si mere j om den sak, da det syntes at min forrige artikel | om saken gav anledning til sådant opstuds bå- i de i Folkebladet og i årsmøtet, at jeg blev helt forskrækket. Men naar jeg fik Aarsberetningen 1 og har læst pastor Saterens vakre og velskrevne 1 rapport til vort sidste aarsmøte, så blev fristel- fe sen for sterk, så jeg kommer nok desværre til v at bryte mit løfte “ikke at skrive mere i Folke bladet paa aldrig saa længe." Skal imidlertid prøve at følge broder Saterens eksempel og skti- ve saa pent, som det paa nogen maate er mulig for mig. Til dem som tror at al omsorgen for gamle, ut- slitte prester og avdøde presters efterlatte fami lier helt og fuldt bør overlates til Vorherre, vil j jeg tillate mig at gjøre opmerksom på, at det er ganske længe siden han sendte “vagtler" og I "manna" fra himlen, så “Israels barn" kunde j gaa ut paa prærien og samle alt det “kjøt" og al den “manna" som de behøvde for at opholde livet i derute i ørkenen. *1 vore dager bruker Vorherre som regel men- neskelige redskaper for at sørge baade for pre- x. ■ stede professorer og andre slags folks. For at sørge for fattige og hjælpesløse mennesker be- nytter stian enkelte personer, men ogsaa feyenin- ger, saa som "gamlehjem, barnehjem og andre barmhjertighetsanstalter." Jeg tror at han end og kan bruke assuranceforeninger, ja endog “pen- sionsforeninger" for prester og professorer til at gjøre det. Han bruker de enkelte stater og vor føderale regjering for at sørge for andre gamle. Men det ser ut for mig, som at Vorherre er enig med regjeringen, at bruke menighetene og kirke samfundene at sørge for prestene og deres efter latte. Om menighetene og samfundene er enig med Vorherre blir jo en anden sak. Nu. med hensyn til prestenes pensionsforening i Den Lutherske Frikirke så er jo den bygget paa “broderskapets og frivillighetens princip per." Hvor disse egenskaper eller dyder, om vi vil, er tilstede i tilstrækkelig grad, vilde en så dan forening rimeligvis arbeide nogenlunde til fredsstillende. Hvor disse egenskaper mangler vil en pensionsforening bygget paa de principper på forhånd være dømt til at bli en “failure." Så længe der var kun få pensionsberettigede i vor forening, så fik de pensionsberettigede en ganske god hjælp til sit livsophold, men jo flere penstonsberettigede der blev og næsten ingen nye medmnmer sluttet sig til foreningen, jo mindre blev de beløp som kunde bli utbetalt. Så nu kan foreningen utbetale kun mellem 40 og 50 dollars Sekretæren for foreningen oplyser i sin rap port, at der nu er 46 pensionsberettigede i vdr Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 En lægprædikants livskveld Av "Ludvig Hope Markus Aasli kom til denne verden i et bonde- hjem i en trang og kort dal. I dalen bodde og bor en del strævsomme mennesker som er hver- ken fattige eller tike. For rundt to mandsaldre . ... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 En lægprædikants livskveld Av "Ludvig Hope Markus Aasli kom til denne verden i et bonde- hjem i en trang og kort dal. I dalen bodde og bor en del strævsomme mennesker som er hver- ken fattige eller tike. For rundt to mandsaldre . «iden levde folket i dalen som folk flest. Saa sandt velret var nogenlunde farende, for de til kirken hver prækensøndag, og gik til alters to ganger i året. I julehelgen, i bryllup og i ymse andre høve drak mange sig fulde, likesom mange ogsaa var stygge til at bande, spille kort og dan se. Om så ingen tok sig til noget uvanlig stygt blev de salige natir de døde; især var saligheten viss dersom de døde rolig. Slik levde og døde sågodt som alle. Men smaat om senn lysnet det mot bedre tider. Det gik gjetord fra nabosog nene om at folk blev vakte ved mænd som for omkring og talte om Gud og hans ord. En dag kom de også til den vesle dalen. De bad om hus og de bad om lov til at få samle folket om Guds Hadde det ikke været for skam skuld vilde de ha fant nei baade til hus og sam ling, men nanr det kom til stykket svigtet modet, og så fik lægpræ dikanten bande hus og mat og Om ikke saa længe visste det sig ogsaa at ordet bar frugt. Folk vaaknet og kom i nød for sine synder, og tok til at bede om naa- de. Imellem dem var også den unge, livsfriske Markus Aasli. Som han hadde været føreren for ungdommen i dalen i dans og leik, saa blev han nu en av de unge som først frimodig vedkjendte sig sin omvendelse. Snart forstod også de vakte at Markus hadde faat evne og nåde til at tale ordet, og tit Gud hadde lagt ild på hans harks. Hope Når han åpnet munden, var det som det gik «•n fykk gjennem folket, og senart blev han kaldt til andre bygder for at forkynde, og alle steder strømmet folk sammen for at høre den unge Med aarene videt grensene for hans virksom het sig ut. Alle vilde ha ham til forkynder. Skolehus, bedehus og kirke måtte op både i by og på land. Lægmænd, prester og bisper skrev artikler til hans ros i avisene, og storfolk aapnet hjemmene sine for ham. Aåli kjæmpet sin stille kamp mot sit ærgjer rige sind og sin hug til menneskeros; men duren av skryt og verdenslarmen døvde litt om senn samvittigheten og tærte paa trangen til at være ydmyg og liten. Litt efter litt vokste den tan- ken sig fast i høm, at han var en stor mand. og blev tidt harm over at det ikke stod flere billeder og artikler av ham og om ham i bladene. Saa tok han til at skrive selv om færdene sine, arbeidet sit og møtene sine. Store skarer av mennesker fyldte de store husene, fortalte han; og det var god aand over møtene, og mange gav sig over til Gud. Selvsagt kom det til sidst, dette utvandede snakket: "Gud skal alene ha æren!" Når bare han først hadde faat fortalt folk om de store gjerningene sine, måtte det selv- sagt pyntes paa det med lite granne ære til Gud. Således gik det med Markus Aasli. Markus er blit en gammel mand. Han er kom- met tilbake til sin hjembygd og bor i en stue paa Aåli — ensom og alene. De som vokste op sammen med ham og blev vakte sammen med ham er enten døde eller flyt tet ut av bygden. En ny slegt har vokset frem, og han kjender sig fremmed og forlatt i sin egen hjembygd. Verden og den unge slegt har seilet ifra ham; ingen kommer den store lægmanden rakt ihu. Ingen skriver om ham, og ingen min- des at han er utslitt, syk og fattig. _ De sidste vækkeisene i bygden er ikke lik dem i gamle dager, saa den nye kristenflokken i Aas- ligrænsen jorstaar sig ikke på den gamle kri- stentype. Den er for tung, for lovsok, for Iltet fribanren og folkelig, og ingen bryr sig om den gamle lægprædikant oppe i Aaslia. Men en dag kom det likevel en ung evangelist til bygden, og han interesserer sig for den gamle lægprædikanten. Han faar vite veien til Aåli og tar avsted for at hilse paa gubben. Evange- listen banker paa den lave døren, men faar ikke svar. Han banker igjen. Ikke svar. Så tar han i klinka, og døren gaar op. Han gear stilt over stenhellene i bislaget til næste dør og banker igjen. Til svar hører han en stille kremten, og paa den aapner han døren. "Goddag, goddag! Er det Markus Aasli?" “Er De syk?” “Ligger De her alene?” Evangelisten blev stående ordløs og klomsa. Et tungt tryk la sig paa sindet, og han måtte . kjæmpe for at holde taarene tilbake. “Men hvordan kan det være, gamle bror, at De ligger her saa ensom og glemt?” “Jeg har det som jeg har fortjent." “Har De det som De har fortjent?" “Har De ikke slitt Dem ut i Herrens tjeneste?" “Nei! Jeg har slitt mig ut i egen tjeneste." “Hvad er det De sier, Aasli?" “Jeg sier det akkurat som det er." “Ja, men da må De si mig mer; si mig hvor- for De taler slik. Aåli!" “Spør ikke efter mer. unge mand! Det er in Show less