DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 det tredje prøvde jeg ham i tålmod. Jeg lot ham sitte og vente i 5 timer, da han like gjerne kunde ha ligget i sin seng. Han ventet og viste ikke tegn til at bli utålmodig. — For det fjerde un dersøkte jeg hans lynne. Han syntes ikke at væ- re det mindste forarget over at jeg hadde ladet ham vente så længe en kold vintermorgen, tvert imot var han i strålende humør. — For det fem te prøvde jeg ham i ydmyghet. Jeg bad ham stave ord, regne tal som et 5-års gammelt barn kunde ha gjort, og han viste ingen misnøie eller spurte hvad i al verden jeg mente med at be handle ham som en unge. — Mine brødre, ansø- keren er selvforsakende, punktlig, tålmodig, ly- dig, godlynt og ydmyg, netop slik som en missio nær bør være, jeg anbefaler ham paa det varme- ,-ite til antagelse." — “Norsk Missionstidende”. Hitler Hitler ligner hunden i fabelen (gjengit efter hukommelsen). Hunden hadde fundet et stykke kjøt og med det i kjteten skulde den svømme over enelv. Saafikdensesinegenskygge—enan- den hund. som ogsaa svømte med et kjøtstykke i kjæften. I sin begjærlighet efter kjøt glæfset den efter hvad den mente var et kjøtstykke, og mistet derved det den hadde. Menneskenaturen er den samme nu som før. Videnskapen har ikke været istand til at foran dre den. Den har sine felter at bevæge sig på, sine opgaver at løse ,og har vel ikke talt sit sidste ord endnu. . Den har gjort store fremskridt med at ådle naturkræktene, kontrollere ild, luft. vand og elek tricitet. Lægevidenskapen har gjort vældige fremskridt på sit felt På det tekniske omraa- de har videnskapen gjort en masse menneskear- beide overflødig. Maskinene gjør arbeiefet og folk staar ledige og ser paa. Men så har da rHr- saa mennesket forståt at te de nye opfindelser i det ondes tjeneste; Før var de ærlige nok til at erklære krig. når de vilde hinanden tillivs; nu dundrer de iver med maskinene uten mindste varsko. Om det så var bare en bjørn, så blev den advaret, før den blev skudt. Før var det krigsmagten tillands og tilvands; nu er det ved siden derav krigsmagten tillufts og undervands. Før var det seilskib, seil- og robå ter. nu er det dampskibe og, motorbåter. Før slos de på land og på hav; nu slås de ogsaa i luften og under havet. Før brukte de sverd og kastespyd, nu brukes kanoner, maskingeværer, håndgranater og ikke at forglemme gåbomber. Alt dette skyldes videnskapen, da de fleste av disse mordredskaper var forarbeidet med det be stemte formål at dræpe og ødelægge, og ikke kan brukes til noget aridet. Menneskenaturen er den samme, målet er det samme, men midlene moderne. Jovist har vi gjort fremskridt, vi arme menneskebarn. Folkebladets utrættelige kamp mot krig og drik og kirkens forsømmelser har været bare som en røst i ørkenen. Før var det hanekampe og tyrefægtninger, nu er det football og pricefight. Og tusener av men nesker skriker sig hæse av bare begeistring, og betaler mangfoldige tusener av dollars for at se på hvorledes en neger kan mørbanke den anden. Er det ikke storartet fremskridt?------- Før var det bare mændene som drak sig fuld. mens koner og barn manglet det nødvendige til livets ophold, og det sterkeste argument i kam pen for kvindens stemmeret var, at kunde bare kvinden faa stemmeret, saa skulde snart saloonen bli jaget ut av landet, da jo kvinden var den som led mest under drikkeondet; men nu om dagen er der ingen fohskjel. Kvindene drikker like meget som mænd. Hvilket fremskridt vi dog har gjort. Før fik vi høre ofte, at det var uvidenheten som var aarsak til de fleste forbrytelser, nu for- tæller man os. at de fleste forbrytelser begåes av skolerte -unge mænd, med både højskole,, ål- lege og universitetsutdannelse. Og gjælder en rigtig storsvindel, så må det være post graduates med titler og udmerkelser. Tænk da hvilke fremskridt! Net, ikke kan videnskapen forandre menneske naturen, heller ikke kan et menneskes kundskap og intelligens beskytte det mot dets egen svakhet. Den høipriste civilication blir kun som en vakker maling på et faldefærdig hus. E. M . Hanton. NAAR ALDERDOMMEN NÆRMER SIG En læge, der særlig har studert alderdommens og legemsforholdets årsager, gir sine aldrende patienter følgende råd: Hold ikke op med dit arbeide, indskrænk det ikke mere end nødvendig, forøg tvertimot dit omraade sjælelig — indenfor din beskjæftigelse og dine borgerlige forhold. Træk dig ikke tilbake fra din virksomhet, før det er absolut nødvendig, arbeide er liv, uvirksomhet død! Hvis man vil leve godt og leve længe, gjælder det om at højne sundhetatisotanden og arbeids- evnenMted alle til rådighet stående midler samt at vedoli med at arbeide så meget kræftene til- later, men heller ikke mere. På denne måte faar livet sit rikeste indhold og sin største længde. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 PRÆKENFORBEREDELSE Det ventes av presten at han skal forberede sine prækener således at der biir. et klart og sundt indhold i dem. Dette har menigheten ret til at vente av sin prest. Og vi er av den mening at vort samkunds prester i... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 PRÆKENFORBEREDELSE Det ventes av presten at han skal forberede sine prækener således at der biir. et klart og sundt indhold i dem. Dette har menigheten ret til at vente av sin prest. Og vi er av den mening at vort samkunds prester i almindelighet søker at efterkomme denne pligt. Men der er en anden side av denne sak som vist for en stor del glemmes. Det er ikke bare presten som skal forberede prækenen. Tilhører ne har også sin del at gjøre i prækenforbere- delsen. Vi har engang læst et sted at nuur den store statsmand William Gladstone i England var paa vel til kirken, vilde han ikke ha nogen samtale med nogen. Han vilde samle sine tanker om hensigten med sin kirkegang. Vi kun nok tænke os at han utelukket fra sit sind alle spørs- maal av de dagligdagse alags og samlet sine tan ker om gudstjenestens indhold og da fornemme lig det budskap han ventet sig fra prækestolen. Der var prækenforberedelse. Desværre, det gaar vist helst så at kirkegjæn- gere lar sit sind være fyldt av mange ting som ikke har nogen forbindelse med gudstjenesten. Saa kommer de ind i kirken — kanske sitter mange ogsaa der før gudstjenesten begynder og prater om dette og hint. Sindet biir saa optal med disse emner at der ikke er stor interesse igjen for budskapet. Som tilhørere burde vi føle det som en vigtig del av vort kristenkald at gjøre vor del i “præ kenforberedelsen". Og noget av dette kan vi gjøre ved gjennem uken at se fremover til søn- dag og glæde os til kirkegang, men især fra vi staar op søndag morgen ogtil vier med i forsam- lingen. — "Lutheraneren". SMAÅ TRØSTEORD TIL DIG SOM BLIR FRELST Det er ikke synd at bli fristet. Du behøver ikke gaa der og ængste dig for det. Ogsaa Jesus blev fristet, han som var hellig, ren og skilt fra nyn- Det er en kristens lod her i livet at bli fristet. Og dersom du ser det ret, snu glæder du dig over dette kjendetegn paa at du er gåt over fra døden til livet, at du har sagt farvel til synden; verden og Satan, efg ikke længer vil leve efter kjødet, men efter aanden. Derfor sier ogsaa skriften: Glæd dig nnar du kommer i allehaande fristelser. Men miar du blir fristet, skal du huske på at du har cn yppersteprest i himmelen som selv er blit fristet. Når du blir fristet, ber han for dig. Du skal ikke møte fristelsen med gode forsæt ter; men i Kristi kraft, møte fristelsen rotfæstet i ordet trom Jesus var. “Våk og bed." sa Jesus, ’sat 1 ikke skal falde i tristelsen." DULUTH KREDS av Den Lutherske Frikirke helder sit høntir vi", i Nidaroa luthurirstc- kirke. Aahlanil, Wla„ A. Houkoms Itald, fredag til sønrlng, 17de til ber. Modet begynder fredag r-ftermiddng mi præken paa norsk av pastor Anker Dahiv. dag formiddag. Søndag oftermiddo Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Folkebladet Den LothVrske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue. Minneapolis. Minn. Nr. 21 8de NoVEMBKR, 1939 otiet. - a arg. Kristelig frihet Der holdtes reformationsfest i Minneapolis sundagen den 22de... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Folkebladet Den LothVrske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue. Minneapolis. Minn. Nr. 21 8de NoVEMBKR, 1939 otiet. - a arg. Kristelig frihet Der holdtes reformationsfest i Minneapolis sundagen den 22de oktober. Den fandt sted i Central Lutheran kirken, hvor et program blev git under auspicier av Hennepin county Lu theran Brotherhood foreninger. Dette er en aar- lig begivenhet og horer til Brotherhood forenin genes arbeide. Det er gode saker som bringes publikum ved disse aarlige sammenkomster, og det var det ogsaa iaar. Meget god sang gaves av en Kvindenes Missionsforening, et damekor som har et repertoire av kristelige sanger for slike anledninger. Dertil var dét orgelmusik med klas siske musikstykker både fra Bach og andre kunstnere. Foreningens forbundsformand asp- net med en kort tale efter andagt ved en herbo ende luthersk prest. Derpaa presenterte dr. B . M. Christensen, Augsburg seminariums besty rer, i en mesterlig liten tale møtets hovedtaler, professor Heu. bestyrer av den tysk lutherske l-reateskole i Dubuque. Iowa. Dr. Reu skulde ha talt om Luthers ungdoms- tid. men han skiftet emne fordi tiden ikke vilde lin rukket til om han skulde ha behandlet den nak. Han tok derfor et andet emne som han be nævnte "Christian Liberty", og tok sit utgangs punkt fra et ord i galaterbrevet: “Staa derfor fast i den frihet hvermed Kristus har frigjort Han læste foredraget, og han læste gcrtkt. Skjont født i Tyskland, hvor han ogsaa fik sin første skolegang og sandsynligvis grundlaget for .•sin senere utdannelse, behandler han det engel ske sprog med stor færdighele.Han har jo også skrevet meget både i den kirkelige presse og ved utgivelsen av en række videnskapelige ver- ker, blandt andre en ypperlig homiletik, som alle prester, især* burde kjende. Dr. Reu tilhører nu The American Lutheran Church, men var før foreningen i Iowasynoden. Han skal være lan dets største Luther-kjender, som ogsaa dr. Chri- stensen mindet om. “Dean of American Luther anism" kaldte dr. Christensen ham. Selv om en nu hørte efter så godt en kunde ear det kanske et og andet som undgik ens op- merksomhet, og der skal derfor ikke sies saame- get om talens enkeltheter. Naar en tysk amerikansk lærd teolog holder en tale ved en reformatiohsfest må det vel beteg- nesgnom en begivenhet av ikke ringe betydning, og dr. Reus tale var en stor tale. Det er en intel lektuel nydelse at lytte til noget så velformet, med vel og fremgang i underbygningen og utvik lingen av emnet ledende op til en avsluttende klimaks. Allikevel nik vi fra møtet med en følelse av noget som lignet skuffelse. Eller om ikke fuldt saa sterkt som det, saa var det med følelse av et "Christian Liberty" er et vældig tema at be handle til enhver tid. Men kanske mere i denne tid end nogen anden. Det vi savnet ved denne anledning var. — i mangel av et bedre og san dere uttryk, — noget som kunde kaldes det ak tuelle. eller kanske endnu nærmere, det heroiske. Vi fik høre at kristelig frihet intet hadde at gjøre med noget av det som angår menneskenes timelige liv. Personlig frihet, social frihet, na tional frihet hadde intet med kristelig frihet at bestille. Denne frihet var frihet fra loven og dens krav som bestemmende faktorer i et men neskes gudsforhold. Slaveri, tyrannisk under kuelse under uretfærdige sociale forhold, under- læggelse av en nation under en anden og sterkere var ingen hindring for og hadde intet at gjøre med kristelig frihet. Kristelig frihet var et helt aandelig begrep, indskrænket til det personlige gudsforhold ene og alene. Det var ikke til at undgaa at dra den slutning, at her betegnedes og beskreves og detentes et dobbeltliv for det kristelige individ. En tænker i denne forbindelse paa den beskrivelse av den kristelige frihet som Luther gir i sit brev til her tug Johan av Sachsen, landgreve av Tyringen, i 1523, og som enhver kan læse som har adgang til dette skrift. Selv om Luther her egentlig skri- ver om sekulær autoritet danner spørsmålet om kristelig frihet et hovedstykke i betragtningen. Men Luther skriver ut fra sin tids syn på og opfatning av mange sociale spørsmaal, særlig da spørsmaalet om øvrighetens magt, og grunder sin betragtning paa Rom. 13. Det er antagelig fra skrifter som dette at lutherske teologer i vore dager mener at politiopsyn og krigsførsel er et og det samme, og at'Rom. 13 er et forsvar for krigsførsel. Professor Halsåby, sier i sin "Kri- stelig sædelære" at de norske soldater paa ekser- pladsene oplæres til at gjøre skarprettertjeneste, det vil si polititjeneste for den norske stat, og han gdetnder også sin paastand på Rom. 13 . Men er da ikke dette et tilbakelagt stand punkt? Kan det mere sies om de krigførende lande at de utfører den polititjeneste som Paulus i Rom. 13 gir øvrigheten ret til at øve? Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Det er mulig at i de tilbakelagte tider med de res politiske og geografiske kaos, med den for færdelige internationale uorden som da hersket, til eksempel under de store folkevandringer, at krigsførsel og politiopsyn gik sammen i de... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Det er mulig at i de tilbakelagte tider med de res politiske og geografiske kaos, med den for færdelige internationale uorden som da hersket, til eksempel under de store folkevandringer, at krigsførsel og politiopsyn gik sammen i de krist nes betragtning, og meget av sådant vildliv har hersket fra umindelige tider; men under mere ordnede forhold, som vi dog trods alt har skredet frem til, naar jordens befolkning holder paa at dannes til nationer med folkestyre og internatio nal lov og ret, dog begynder at bli en realitet, selv om det idag ser broket ut, burde det kunne sees al krig mellem land og nationer og opretholdelse av orden inden et lands grænser er to helt for skjellige ting. Uten tvil gir Rom. 13 et lands el ler en kommunes øvrighet ret til at gjennemføre lovene, selv om det maa ske ved magtmidler, men at dette skriftsted ogsaa kristelig berettiger sta tene til at føre krig med hinanden er det vanske lig at tro. Naar da den kristelige frihel beskrives som noget det gaar an at eie i dens ekthet og fylde midt under det at det samme kristelig frihels efonde individ nødes til at kaste sig ind i og delta i handlinger som bare tjener til at tilintetgjøre både kristelig og borgerlig frihet, da postuleres et dobbeltliv, en dualisme i individet som bare kan være noget tænkt, men intet ha med virke ligheten at gjøre. Dette kaldes i daglig tale hyk leri, eller med et andet og kortere ord, en løgn. Hvorfor da ikke hellere si at et kristenmenne skes frihet bestear i at det kan protestere mot handlinger som ikke kan øndet end tilintetgjøre al frihet? Men at paastå at et menneske kan eie kriste lig frihet og på samme tid være med paa at øde lægge al frihet både kristelig og anden, det gaar solfald over vor begripelse. Og vi tør frimodig paadeaa det er ingen anden som forstaar det heller. Wt er bare et til fortvi lelse sig nærmende forsøk med at faa to ting saa forskjellige som ild og vand til at smelte sammen til en materie. Slike unyttige forsøk burde man holde op med. Det maa tindes en anden utvei. Det rinder en i minde igjen Hvad dr. Hans Lilje sa i en tale på Augsburg ifjor. De tyske akademikere, sa han, har sittet bakenfor en glas- mur og fra sine lærde haller betragtet livet gjen- nem glasmuren uten at komme i berøring med det. Slik kan teorier skapes og forestillinger byg ges op som ser ut som sterke tankebygninger. Men et eneste gufs fra livets virkelighet blaaser det hele ned som det korthus det mangen gang er. Nu ser vi det bedrøvdige ske derover i Tysk land og i England igjen. I Tyskland utgir i disse dager formanden for Lutheran World Conven tion, biskop Marahrens i Hannover, et hyrdebrev til alle lutherske prester derover at de skal til holde sine tilhørere og oplæse fra prækestolene en erklæring om lydighet mot Der Fulirer, llerr Hitler — "that wretched creature" som senator Carter Glass kalder ham. Og i England kommer erkebispen av York med en lignende erklæring om lydighet mot regjerin gen i dens beslutning om at gaa til krig. Det skal en sterk indbildningskraft til ut faa dette til at harmonere med Paulus' ord om øvrig hetens autoritet i Rom. 13, eller at misne at e-ktt-, kristelig-efrihet kan leve under slike forhold. Nu maa der arbeides Vi staur nu ved enden av oktober mlinned. Dette er den tid miar der ventes nt skoleinelåm- lingen skul være i fuld gang i vore menigheter. Men dut muu tilstuaes at det synes nt være over ordentlig stille med denne store gjerning iblandt os ilsoul. Kanhænde ale der arbeides i al stillse t rundt omkring; dog vilde det være opmuntrende- for os som staur ved skolene at frue horv mindst en susen i trætoppene. Siden aarsmøtet har det været meget -emirat med indtægterne til Oak Grove. Hvorledes det nar gnat med vore andre gjøremaul fimr vel an dre helst tale om. Resultatet er at vi hnr allprede gaat tilbake omtrent el tusen dollars i utbetaling av de nødvendige utgifter. Vi muu ikke således fortsætte at sige ind i mere gjæld, ug derfor ap pelleres det paa det inderligste om ut fan ind samlingen igang snarest mulig. \Muligens kunde nu forskjellige kvindeforenin- ger og andre foreninger samt individer snart sende ind en gave til støtte av gjerningen. Og dersom i nogen av menighetene indsamlingen hal- kommet saa langt nt en del kunde sendes ind nu med det første, saa vilde det komme vel med. Vi huaber der maa begynde at komme ind mange- gaver til vor ungdoms- og bibelskole her, sua ut arbeidet kan gan frem uten altfor tunge besvær ligheter. Send ind gatene for Oak .Grove- til Prut. J. E . Fossum, kasserer ved Oak Grove Seminary, Fargo, N. Dale, T. II. Quanheek. EN "TELEPHONE USERS ORGANIZING COMMITTEE" fan telefonratene nednat fra en tredjedel til to treelle,ion- som nylig koretokc* av Railroad unit Waruhouee Com mission. Måtte det lykkes! American Te-lophone and Telegraph Co. er ot av landets sterkeste korporationer med svære indtægter. Det er guld i den jord hvor arbeidet gror. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen ►■•tar CUrenw* rramitad.Vformand; pMlor H. C Cupmm. oekr. Pastor Elias Pedersen er hensovnel Som i korthet meddelt i sidste nummer avgik jtustor Elias Pedersen ved døden i sit hjem... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen ►■•tar CUrenw* rramitad.Vformand; pMlor H. C Cupmm. oekr. Pastor Elias Pedersen er hensovnel Som i korthet meddelt i sidste nummer avgik jtustor Elias Pedersen ved døden i sit hjem i Fer gus Falls. Minn. , efter en længere tids sykelig het. 25de oktober, i en alder av 75 år og 5 maa- neder, og begravedes fra Sion kirken samme steds lørdag eftermiddag 28de oktober. Pastor Pedersen blev født i Grong i Indre Namdalen, Trondheim, 14de juni 1865, av for ældrene Peder Larsen Skarland og hustru Anna, lødt Eriksen. Han utvandret til Amerika i 1888, ug begyndte sin skolegang på Augsburg semi narium i 1892. og uteksaminertes derkra i 1900 som teologisk kandidat. Hans første kald var Adrian. Minn., hvor han arbeidet i kern aar: saa betjente han menigheten i Chippewa Falls, Wis„ i fire aar. og gik derfra til Hills, Minn., hvor han arbeidet fra 1908 en lang årrække indtil han flyttet til Fergus Falls, Minn., hvor han betjente Ire menigheter i over elleve år. Derfra gik han til Winger, Minn., hvor han opholdt sig nogen aar indtil han av helbredshensyn måtte slutte prestegjerningen; han bosatte sig i Fergus Falls. Efter et slagtilfælde kor nogen aar siden vandt han ikke tilbake til sin tidligere sterke helse; men han utførte allikevel sin gjerning med betjening av menigheter og en hel del andet arbeide både som medlem av forskjellige korporationer, så som Bethesda Homes ved Willmar, og Board of Home Missions. Pastor Pedersen kom til omvendelse før han optok sine studier ved Augsburg, og det var og så det som bragte ham til at gaa paa skole. Han var en ihærdig arbeider. Som prest på indre missionsmarken var han den byggende makld. som fik utrettet noget. Han var i mange aar med- lem av indremissionsstyret, og ogsaa det formand I flere aar. Han var altid den interesserte indre missionsven. Pastor Pedersen var vækkelsesprædikant; med en ganske betydelig indsigt i og kjendskap til Guds ord vy han en utpræget evangelisk-væk- kende forkynder som altid hadde et budskap. Folk hørte ham gjerne præke, selv om han nu og d» kunde si dem drøie sandheter. Han var en kjæk og grei arbeidsbror, kameratslig og like frem : var altid velset i samlag. , Hans" første hustru, hvem han ægtet i 1901. Hanna Kittilsen, døde ca. otte år siden. Tre aar efter indgik han i egteskap med Mrs. Judith Moe av Fergus Falls, Minn.. som overlever ham. Han overleves også av tre sønner og en datter. Sønnene er i forretning i Fergus Falls, og datte ren er Mrs. Cecil Byej Minneapolis, medlemmer av øVefoldighet menighet. I begravelsesgudstjenesten, som lededes av pa stor P. K . L . Bueide, stedets prest, og som læste skriftstedene fra alteret og holdt begravelses prækenen, deltok desuten pastor Arnold Helseth, tidligere prest i menigheten, med sang, og pastor Elias Berlie, nylig kommet tilbake fra vestky sten, talte paa norsk om minder fra avdødes liv. Desuten korte taler av Der var mindekranser lagt paa kisten fra for- skjellige institutioner. Ved pastor H. C. Casper- sen lagdes en mindekrans fra Board of Home Missions til Augsburg Seminarium. De jordiske levninger stedtes til hvile paa by- ens gravplads. De som har arbeidet sammen med pastor Pe- dersen vil savne ham baade som prestebror og leder i menighetsarbeidet. Han undes hvilen hos Herren, den han længtet efter og håbet paa. Vor kirke takker ham for den støtte han var i dens forskjellige arbeidsgrener, og indremissio nen tænker med særlig taknemmelighet på den hjælp han altid med glæde og. vill ighet ydet den ne #ren av fællesarbeidet. Hans minde være sig- net blandt os! H.C.C. MED SAMME MAAL Av Andreas Kvellestad For mange aar siden læste jeg en fortælling om en bonde. Enkelthetene har jeg nok glemt. Men de store træk vil jeg faa lov at gjengi efter hukommelsen. Blandt de kunder som bonden solgte varer til var det også en baker. Da en tid var gåt an- klaget bakeren ham for at han gav for snau vegt på det smør han solgte. Bonden magtet ikke at motbevise anklagen. Og så bar det i retten med dem begge. Dommeren, som skulde avgjøre trætten mel- lem de to var ikke bare lovlært, men ogsaa litt av en menneskekjender. Han forstod snart at denne landsens mand ikke ønsket at gjøre uret hver- ken i handel eller vandel. Så gav han sig til at samtale med ham for at finde punkter, hvorved han muligens kunde klargjøre spørsmålet. “Si mig saa, bonde, veier du det smør du sæl ger til bakeren?” “Ja, det gjør jeg.” _ “Du har altså vægt hjemme?" “Ja, jeg har nok vægt, men ikke lodder.” "Hvad bruker du i stedet for lodder da?” “J^| bruker de brødene som jeg kjøper hos ba bled samme maal som I maaler med skal eder måles igjen. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November. 1939 Et godt møte Fra 12te til og med 15de oktober holdt Zions- foreningen for Israel sit 61de aaramøte i Trefol- dighets-kirken, pastor R. A. Harrisvilles kald. Moorhead, Minn. Styret møtte om morgenen den 12te og fort- satte... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November. 1939 Et godt møte Fra 12te til og med 15de oktober holdt Zions- foreningen for Israel sit 61de aaramøte i Trefol- dighets-kirken, pastor R. A. Harrisvilles kald. Moorhead, Minn. Styret møtte om morgenen den 12te og fort- satte forhandlingene ogsaa paa eftermiddagen. Om aftenen kl. 8 holdtes aapnings gudstjene ste. Pastor Harrisville forrettet for alteret og pastor S. L . Tallakson fra Fergus Falls, mons- foreningens viceformand, præket. Pastor Harrisville bød så de tilreisende vel kommen til Moorhead og til Trefoldighets menig het, hvorpå dr. Carl Christenson, Zionsforenin- gens formand, takket for indbydelsen til at holde aarsmøtet i Trefoldighets menighet. Derefter Miss Arna Njå en hilsen fra The Lutheran Daughters of the Reformation, en forening av unge kvinder i Den Norsk Lutherske Kirke. Den ne forening underholder en av vore kvindelige arbeidere i Brooklyn, nemlig Miss Rebecca Mil- u nchick. Den følgende dag. fredag den 13de oktober, var der først en halv times bibelstund og bøn, når flere tok del. Saa fulgte en og en halv times forretningssession. Den sidste halve time av for middagen holdt pastor C. K . Solberg en inspire- rende tele over Jesu forklarelse på berget og særlig over ordene: “De saa ingen uten Jesus Eftermiddagen begyndte med andagt. Og saa talte pastor Daniel Martin; av Augustana Syno den over emnet: “Hvorledes kan vi paa en mere effektiv maate nå vort egéjt folk i jødemissio- nens interesse?” Derpå telte pastor 0. Holen om, hvad jødene skylder dør kristne kirke. Pa- storene C. M . Hanson og W. J . Sivertsen talte over hvorledes vort jødemissionsarbeide kan bl! mere effektivt. Alle disse taler vidnet om ind gående forberedelse og en hjertelig omsorg for at jødefolket kan få høre livets evangelium. Om aftenen den 13de hadde vi den glæde at lytte til fire damer. To fra Augustana Synoden og to fra Den Norsk Lutherske Kirke, nemlig Mrs7"Daniel Martin, præsidenten for Kvindenes Missionsforening inden denne synode; Mrs. Adolph Dickhart, sekretæren for jødemissmns- avdelingen inden nævnte forening. Saa hadde vi Mrs. 1.0. Jacobson, præsidenten for The Lu theran Daughters of the Reformation av Den Norsk Lutherske Kirke. Og til slut. Miss Laura Peterson. Zionsforeningens kontordame. Alle talte hjertelig og godt. % Der var også sang av Mrs. J. E . Swanson fra Pelican Rapids og Miss Ruth Christenson fra Brooklyn, N . Y . Lørdag den 14de åpnedes møtet med bibel time av pastor O. Holen og bon av tiere i forsam lingen. Saa 'var der forretningsmpte fra kl. 10 til 11.30. Medlemmene av styret, hvis termin var utløpen, blev gjenvalgt, lokal-komiteer for de for- skjellige byer blev ogsaa valgt. Derpå behand ledes spørsmålet om hvordan styrets medlem mer kunde bistaa de ansvarshavende i at bringe jodemissionens sak ut, saa den kan bis kjendt ug omfattet i en større kreds. Flere planer nøvntes, blandt hvilke en var at styrets medieminer skul hjælpe misjonsarbeidene komme ind i menighe ter og tale jødemissionen. Selvfølgelig gjælder dette sådanne steder som ikke ligger for langt fra de byer hvor vore missionsstationer findes. Gamle pastor Martinson av Augustana Syno den avsluttet formiddagen med en varm opbyg- gelsestale, hvori han la vægt paa at bære Her- rens mange gjoremaal frem for nådt-ns trune i troende bøn. Lørdag eftermiddag tale prestene J. S. Dall- mann, Elias Newman og Walter J. Atkinson om at naa jødene med frelsens budskap. Der blev sagt vegt pua ut alle kristne kan være behjæliK-- lig her. Den enkelte kristen kan be for jodene og jødemissionen, og han kan stolte Zionsfor- ertingen med sine timelige midler og derved sætte denne eneste jødemissionsorganisation iblandt os lutheranere istand til at række livsens brød til jøder, blandt hvilke der nu er saa mange- som vir kelig er mottagelige for sandheten. Og saa man det ikke glemmes, at jodene dømmer bande Kri, ,Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Ved tiv.- lutningssessionen talte først pastor J. 8. Dallmann fra Chicago. Han fortalte om den misforståelse og Mishandling som blev ham til del av sine egne, da han blev en kristen. Han blev utstødt av sine forældre og forbandet. Der... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Ved tiv.- lutningssessionen talte først pastor J. 8. Dallmann fra Chicago. Han fortalte om den misforståelse og Mishandling som blev ham til del av sine egne, da han blev en kristen. Han blev utstødt av sine forældre og forbandet. Der frå blev der holdt en otte-dages begravelse for ham. Saadant hænder ikke nu, uttalte han. Der er skedd en underfuld forandring i jødenes for- hold til kristendommen og til dem som i den se nere tid er blit kristne. Nu kan medlemmer av jødefamilier — som tror paa Jesus — få bo summen med sine. Således faar sådanne om vendte jøder anledning til at være lys og salt iblandt sine egne. Pastor Newman talte pent og opbyggelig om Xikodemus — hvorledes han først kom til Jesus om natten med sine spørsmål, og hvorledes hans kjærlighet til Jesus bevæget ham til at være med at berede Jesu legeme for begravelsen. Således er der mange jøder nu som spor efter Jesus og, som naar de faar lære Jesus at kjende, blir tro efterfølgere og mægtige vidner om ham. Zionsforeningens møte i Moorhead var et vel- signet møte, som visselig ansporet de tilstedevæ rende til at gaa hjem og gripe fat med end større iver og troskap i at stå Zionsforeningen bi i den gudgivne gjerning at ophøie den korsfæstede og opstandne Jesus Kristus. Formanden, dr. Carl Christenson, og general superintendenten talte til avsked og takket alle som hadde været behjælpelig i at gjøre vort 61de aarsmøte så velsignet. C.S.Vang, 401 Cedar Ave. , Minneapolis, Minn. Prester En læge sendte regning til prestén for "profes sional service". Regningen svarte til en maaneds son. og der var seks barn i hjemmet. Her var den samme historie, som de fleste der bruker læge maa igjennem. Ved konsultationen sier lægen, “Don’t worry.” En uke senere kommer regnin gen, der langt overstiger evnen til at betale. Denne prest var imidlertid ikke tapt bakut av en vogn. Han hadde besøkt lægens hustru under hendes sykeleie og tjent ved begravelsen. Det kunde ogsaa kaldes “professional service". Saa sendte han en regning, der overgik lægens i stør- Presten fik anerkjendelse både hos lægen og i byen for sin fiflrghet. Noget andet er om han tjente menigheten vel med -sin handling. Han lot folk forstaa, at kristendom er en professionel funktion, der staar på linje med andre profes sioner. Og den forståelse vilde folk hellere end gjerne ha. Saa er det hele da til at forstaa og man kan uten altfor stort besvær stille sig i for- hold dertil. Nu da sykologi er kommet en del på brædder- ne,j;r det så meget lettere. Presten skal trænes i sykologi like saa grundig som lægen blir træ net i lægevidenskap. Han skal bli den dygtigste i sognet til at sykoanalysere mennesket og fore skrive midler til forbedring. Helst skal hans kon- tor være tæt ved lægens. Saa gaar de syke til den sidste med kroppen og til den første med sjælen. Gagen er den samme. En gang om aaret reiser presten til konvention for at faa hjernen avstø- vet. Der skal en ny sykologisk præken til hver søndag. Kommunens kasse må mere og mere ta sig av doktorregningene. Og kan prestens gjer ning vinde anerkjendelse som professionel nød- vendighet, kan den vel komme ind paa samme Hvordan det saa vil gå med fortroligheten er noget andet. — Hittil har det almindelige men neske lukket til for sit livs hemmelighet, når det trådte ind i den professionelle mands kontor, ak- kurat som barnet lukker til for den, der vil iagtta det. Det blir neppe anderledes i fremtiden, like meget hvor meget staten blir vor alles herre. Snildelig forstår mennesket at fortælle alt uten at fortælle noget. &u er han død, presten, der aldrig var prent, men hans efterfølger blir nok utvalgt. Han var 'v pakæsel i sognet. Det var nu slet ikke sådan, at der var rend hos ham. Nærmest blev han betrag tet som en.'der var litt til en side. Men stiltiende listet folk sig til at læsse deres byrder over på ham. De visste han kjendte dem og forstod dem, og det som skulde gjemmes, plabret han ikke ut. Rent tilfældig fik han ågt det som netop skulde Det hadde nok været bedre om presten hadde fundet sig tilrette med doktorregningen som bedst han kunde, og så vidnet om den aand, der er sand og sterk nok til at gjøre en stodder til prest og som kan skape et fællesskap, der er bun- det ind i en "videnskap som Gud kun vet". Aage MEller i "Dannevirke". Den bortkomne søn Et træk fra arbeidet blandt forkomne landsmænd Av bymissionær Jiarl Holm. New York En lørdag jeg skulde reise tilret av byens stør- ste hospitaler, staar postmanden utenfor døren til mit hjem med et brev fra Norge. Skriften var næsten ulæselig, men efter fem gangem gjennemlæsning kunde jeg tyde indhol- det. At var fra en mor, — 85 år gammel: “Jeg haver en søn ved navn Ligvart. Han ha ver slutet skrive til Mor, — han skal være i nr. _____ , Aven ue Street. (Hun opgir sønnens sidste adresse.) Show less
DjVu hidden text layer I. .11 II I II! E I Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 319 Jeg haver sendt mange breve til ham, men in- let svar fået og ingen breve kommer igjen, hvis du finner ham, vil du sige ham fra hans gamle "Jeg elsker dig like høit som for". Men bed ham sende mig et brev før... Show moreDjVu hidden text layer I. .11 II I II! E I Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 319 Jeg haver sendt mange breve til ham, men in- let svar fået og ingen breve kommer igjen, hvis du finner ham, vil du sige ham fra hans gamle "Jeg elsker dig like høit som for". Men bed ham sende mig et brev før jeg dør, jeg er nu saa gammel, øjnene bliver sløve, mine dage er ikke saa mange, men hvor jeg skal blive glad at enda faa et brev fra min kjære Søn me dens jeg lever " Jeg snudde om, gik ind paa kontoret mit og høide mig i bøn til Gud for den stakkars mor. Saa lovte jeg Gud at jeg var villig at gaa til det kæleste sted som fandtes i New York — om nod- vendig — bare det kunde lykkes at finde den bortkomne søn. Jeg gik dit mor hans hadde opgit husnumme- ret. Her fortalte de at det var over et aar siden Sigvart forsvandt en nat kl. 12 . "Og her ligger 10 breve fra hans gamle mor. i Jeg gaar videre, — er indom 13 drikkesalooner og desuten mange av de uhyggeligste steder, men ingen vet om Sigvart. Alt synes håbløst. "Aa kjære Gud, led mig." — Paa et gatehjørne stanser en mand et øjeblik. Jeg går bort til ham og spør efter Sigvart. — “Kjender De ham?" "For en halv time siden gik Sigvart forbi her,” sa han. Han tar mig i armen: "Jeg skal gaa med dig of vise dig hvor han ligger om natten." Men Sigvart var ikke koiismet. Jeg hadde nu ledt efter høm i over 8 timer, og var saa træt at jeg orket ikke mer. Det var alt sent om lørdags kvelden. Tidlig næste morgen ringer jeg paa hos “den bortkomne søn". ▼ Jeg går frem og tilbake. — Ringer paa nyt. En mørkhåret kvinde kommer og lukker op: “Hvem der?" “Er Sigvart — her?" Hun viser mig ind i et mørkt “hul", tænder et lite gasplus, peker med hånden: "Der ligger sa." Paa en ussel madras ligger Sigvart — med no gen halvvaate frakker til sengklær. Jeg skal ikke prøve paa at skildre hvordan han saa ut i sin skrikende elendighet. — Jeg tør ham i skulderen og roper: Han snur sig halvt, men er ikke rigtig vasken: "Hvem er du? — Hvad vil du mig?" "Sigvart, jeg kommer tyd hilsen fra din mor.” Da han hører det navn er han med ett lys vå ken, — reiser sig op og stirrer paa mig. Jeg finder frem en gammel, sotet kasse og sæt ter mig paa. Vi sat længe og talte sammen, Sigvart og jeg. — og da jeg gaar, gjentar han loftet: “Ja, idag skal jeg skrive hjem til mor, du." “I eftermiddag kl. 5 er jeg her igjen, Sigvart, ug da henter jeg brevet og poster det for dig. stin det gaar med første hunt. Kanske din gamle mur endnu kun fan et brev fra gutten sin før hun En "klump" i halsen,' snm hutl stvæver mod al faa ned. — Jeg besøkte Sigvart ofte siden. — Han .sun saa Saa var det ingen vei utenom — han mantle paa hospitalet. Der blev han liggende i t-> nar.— Tuberkulos e. Men her skedde underet: Sigvart hie r frelst, Jesus fandt ham. Han laa der med døden malt paa det herjede legeme, men saa usigelig lykkelig. Hans 85 nar gamle mor fik nu brev 3 .ganger i mlinnede» fra gutten sin. Hvem kan beskrive den troende mors lykke? — Taarebamel var nu fundet og frelst! En Monikas bøn var hørt. — Saa en dag kom der bud fru Norge til Sigvart: Det blev en underlig stund for Sigvart. Iler laa han igjen — alene i det fremmede land. Men allikevel: Var han ikke hjemme? Der gik nogen uker. — Saa flytiet Sigvart ef- ter — jnd i himlen. Der laa nogen filler igjen — et par halvrådne frakker pan en skidden madras — det tulle sit Det var engang, > — men det er ikke mere. For han som sat paa tronen sa: Se, jeg gjor alle Ung GIV MIG AT EIE Giv mig at eie i sind og tanke et hellig forsæt, nfit hjerte banke med kjærlighet for Guds rikes sag, •saa længe endnu det heter dag. Maa, hvor i verden jeg om skal vandre, et lys jeg være imellem andre! Saa de kan kjende og klarlig se, at Herrens vilje jeg ønsker ske. Blot dette lykkes! Min kjære Fader i himmerike min skyld forlader, og jeg fortrøstningsfuld fremad gaar. til perleporten foran jeg staar. Oscar Thompson. Vi kan ikke gruble os til troen, vi kan kun leve Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Augsburgblok. Weenaas var dengang bestyrer. To aar efter kom Sven Oftedal fra Norge og litt over et aar derefter kom Georg Svérdrup. De to var studiekamerater fra Christiania (Oslo) uni versitet og holdt trofast sammen til det sidste... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Augsburgblok. Weenaas var dengang bestyrer. To aar efter kom Sven Oftedal fra Norge og litt over et aar derefter kom Georg Svérdrup. De to var studiekamerater fra Christiania (Oslo) uni versitet og holdt trofast sammen til det sidste som lærere ved Augsburg og ledere av kirkear bejdet i Konferensen. I slutningen av syttiåre ne blev Folkebladet begyndt med professor Ofte- dal som redaktør. Siden var han og Sverdrup intimt knyttet til bladet som redaktører og stadi ge bidragsydere. Folkebladet var de to mænds personlige organ i den paafølgende kirkestrid, og bladet spillet en vigtig rolle i den senere utvik- ling som bærer til folket av den “nye retning" fra Augsburg. (Folkebladet blir næste aar 60 aar gammelt hvis ikke de to første år da det.gik under navn av “Hittebarnet" medregnes; isaa- fald 62 aar. Det haabes at bl! mulig utover vin teren at utgi et større jubilæumsnummer med hi storiske aktstykker og glimt fra den kirkehistorie som skaptes ved Augsburgs virke gjennem disse mange år.) Auysburrj er Den LtUherske Frikirkes skole. Men selv om Den Lutherske Frikirke er yngre end Augsburg fra en side set ,er den fra en an de side likeså gammel som Augsburg. Det var igrunden ikke en ny kirkeavdeling som startedes i 1897; det var en fortsættelse av den nye retning i den opløste Konferense som samledes under et nyt navn. Augsburg forlot ikke Den Forenede Kirke; Den Forenede Kirlte forlot Augsburg. Likesom Augsburg er den ældste norsk lutherske teologiske anstalt her i landet kan det med rette sies at Den Lutherske Frikirke er den ældste norsk-lutherake kirkeavdelihg her i landet med to undtagelser: Elling Eielsens samfund og den “lille synode” som kalder sig den genuine fort sættelse av Den Norske SyiCde. Hadde ikke Den Forenede Kirke dengang forlatt Augsburg og overlatt skolen og dens venner til sin skjæbne vil de mangt set anderledes ut blandt norske luthera nere her i landet. Professor Christensen er skolens sjette præsi dent. Det har været dens lykke at ha hat be- styrerezsom har forstant og været t besiddelse av den-aand som besjælet grundlæggerne. Og så længe det er tilfældet vil den aand leve blandt os. Folkebladet lykønsker Augsburg Seminarium og college med syttiårsjubilæet og den nye byg ning. Vi gratulerer skolen med det største elev antal i dens virketid — 447 indskrevne til dato. Folkebladet uttalte for nogen tid siden, da det var tale om det vilde bli 400 studenter ved skolen snart, at det nok om ikkf saa længe vilde kunne ventes et antal av 500 studenter der. Dette tal er allerede i sigte. Det turde inden ikke lang tid bli 600 studenter der. Og naar det antal er naadd da er skolen for en uoverskuelig fremtid sikret som kristelig kul- Minneapolis og nordvesten. Men da vil det træn ges mindst en ny bygning til Pastor Oftedal talte søndag for- middag om/Augs- burgs motto i kjød." Denne kri- stelige grund- sandhet har hit til bnnret skolen 1r*ngtdens dr Bernhard ciiristfsskn . tamme fundamentale sandhet man i fremtiden bære skolen, og saa længe det sker er den grund- fæstet paa klippen. Sandheten dor ikke. Fordi den nye bestyrer, dr. Bernhard Christen sen, bare for et aar siden tiltrådte som George Sverdrups eftermand i præsidentstolen, og hans virketid begynder med den nye bygning og sytti- aarsfesten, vil Folkebludct faa sende ogstut ham sin hjertelige lykønskning og bede om at Guds like velsignelse vil hvile over hans for Augsburg t- .ua vigtige og ansvarsfulde og for Den Lutherske Frikirke i sandhet saa betydningsfulde gjerning! LUDVIG HOPE skriver i et norsk blad om sin tur herover: “Mere end én sa til mig dette mi-d vante tsi no: Du tror ikke hvor meget vi sætter pris paa at faa sætte os ned og høre Guds ord paa vort eget kjæ- re norske mnal. Jeg tror nok at kirkesamfundene derover vil de handle klokere om de mindsket litt paa farten bort fra norsken i sine forsamlinger. Likcsaa- vist som det er baade ret og naturlig at engelsk maa faa plads i kirkene, tikesaa tnulig skulde ele være i overgangstiden. Det er endnu mange tu den ældre «legt ute paa prærien som gjennem dut norske sprog lærte sin barnelærdom og fandt frem til Gud i bibelen og kirken og som ogsua derfor kjender sig bedst hjemme i de kristelige sandheter gjennem morsmaalet. Den yngre stegt derborte skulde også komme- ihu at det var de gamle som "bar dugens byrde og bete" og tok de tyngste tak ikke bure pan præ rien, men ogsaa i skole og kirke. Det at hædre sine fædre og være god meit de gamle spreder vel signelse over hjem, folk og samfund.” Show less
DjVu hidden text layer SoCHe6Met Et blad far meuigheten ag folket Den kulherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 8de November, 1939 '.OU'V, ■ savrary Synd og naade E. M . Hanson Det gavner altså ikke stort at holde foredrag om ordet. 'Prædik ordet." Selve ordet maa bru kes for at rydde stenen... Show moreDjVu hidden text layer SoCHe6Met Et blad far meuigheten ag folket Den kulherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 8de November, 1939 '.OU'V, ■ savrary Synd og naade E. M . Hanson Det gavner altså ikke stort at holde foredrag om ordet. 'Prædik ordet." Selve ordet maa bru kes for at rydde stenen av veien. “Ved loven kommer syndens erkjendelse. Men jeg kjendte Ikke synden uten loven; ti begjærligheten kjend- te jeg ikke, dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære. Men synden tok anledning budet og virket al be- gjærlighet i mig; ti uten lov er synden død. Jeg levet en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, og jeg døde.” Dette en mand, som tok det al vorlig med loven. Det var ikke så letvint sak, som nogen mener. Ti ingen vil dø. Og det kjendtes som døden selv at opgi alt og frelses av bare nåde. Prøv bare at følge ordet og du vil finde det ut. Ordet sier: “ Dersom vi tiekjender vore synder, da er han trofast og retfærdig, så han forlater os syndene og renser os fra al færdighet. ” Her er der vel, men den er ikke saa let at gaa. At gå til din næste og bekjende den synd du har begåt imot ham, det er en tung gang for vor stolte tur. “Jeg bekjendte synd for dig og skjulte ikke min misgjerning." Hvad vil du gjøre med din synd? Der er mange maater menneskene behandler sin synd paa. 1. Skjule den. Hemmelighet er syndens magt. Adam og Eva skjulte sig bak havens trær. Dette væsen har vi alle arvet. Vi vover mere like over for Gud end mennesker, frygter mennesker mer end Gud; ti for Gud kan vi intet skjule. Det sy at være verdens mo- ral, at stjæle, myrde, be- drive hor ikke er nogen synd, sålænge det kan holdes skjult, men først når det åbenbares blir det synd. 2. Glemme synden. Men det er heller ikke bestemmer sig paa at glemme, des bedre hu- sker man den. “Tænk, sikre sjæl, at alting staar i Herrens bok op- 3. Undskylde synden. Det ligger i vor fordær- vede natur at undskylde synden og lægge skyl- den paa andre. Ogsaa den skavank har vi ar- første for vært- noget sandt i det. Men sålænge vi har det med at lægge skylden paa andre, er syndser- kjendelsen ikke sand og ægte i vore hjerter. "Fa der. jeg har syndet,” sa den forlorne sønnen. 4. Forsvare synden. Kan da mennesker gaa Jesus lægger merke til smaating jødiske folkesamfund. og deliv, kunde han ^Uøggt- m og la deri to ore loom ei Hver indtagende og i I gig dog Jenni mutte veri vigtige ting bvskjæftigi eaom al verden« storhet blekner og vi ind i Gudi rikes hi-mmeliøhet. - r . omil. en liten håndsrekning, et besak. n/tllno. navr dot er uttryk kor det -in itial og oprigtigt»-! Ikke bare synderoe skrives ned i Guda store bok— i fer de blir det og staar der i grelle kontyrer ind- til Gud tilgir dem, mur du bad om det —. men og saa egte og sande kjerlighetsitjerninger Liir skri- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„ Minneapolis, Minn! ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. Telefon: Geneva 4498 Den Lutherske Frikirkes embedsmænd 1 Joden ^ Mattson. "tcepieeldeot. 0740* 17Uir,ln-,,n ja"' ja. tin Ragna flrerdrap, a Plages ikke mer IV daarUg mare sålænge egte lintrø- fr. I Augsburg Seminary at faa. Dette midekl neiorraer movesygdommer, laaøom mavesyre, mavvkaUrr, maresaar, daarlig fordølsløe, dårlig oTføring og dermed følgende avimmelhet, mat- het, tryk I maven, «eten for brystet, søvnløshet, m. m. Hølllæ anbefalet. Pris pr. pakke *1.20 . MRS . J. HAL- VARSON, 1431 Adams SL N. E., 11, Minneapolis, Minnesota. — Canadian Atrent^M. Bergman, Eratine. Alderti, \.k.M. Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barbers Itch, Ringorm, gamle oår, kløende Rectum, Pooraisiø Lutheran Deaconess Home and Hospital AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger luaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home EBENEZER ALDERDOM8H1KM Bethesda Homes WtLLMAR, MINN Pastor Inøel Borland. Rektor Pensionsforeningen Skkb Salve etl helbrede okab, kløe, fnat, Prairie or Sotto Yaan Iteh I nogen fam dager. Har kurart Sendt pr. post for S2.10 hver. Checks mottageo ikke. UpotcferS.Ulmklov, Grand Forks Deaconess Hospital orand roeøs, te. die Siloah Sjømandamisaion The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. PMONMi QENEVA 3034 N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. ... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. “Sandheten snubler på tingstedet." Dette kunde gjøres til et langt kapitel. "Retfærdighet ophorer et folk; men synden er tolkenes skjændsel. o. Allikevel er det almindelig, at menneskene elsker synden og vil ikke gi slip paa den, men træller under en eller anden last. Den som gjør synd er syndens træl. Synden hersker over dig. Du er ikke fri. ”Ti det som en ligger under for, det er han og bleven træl av." 2 Pet. 2, 19. “Vet I ikke. at naar I byder eder frem for nogen som tjener til lydighet, da er I også tjenere under den som I lyder, enten det er under synden til dod eller under lydigheten til retfærdighet." Rom. - 6, 16. Men endnu findes der en måte. som det faldne menneske gaar frem paa i sit forhold til synden. 6. Man fitter sin ære i sin skjendsel, roser sig av hvor megen synd man har begaat. Dette tr vel topmålet. Des mere en kan tjene paa an dre folks elendighet, des klokere forretnings- ntænd. Des flere man kan slå ihjel, des større helt. Des flere en kan føre i fald. des gildere kar. Des flere en kan slaa fordærvet, des bedre slaas- kjæmpe. En mand roste sig av, hvor mange drammer brændevin han kunde taale, og aa: "Jeg drak dem alle under bordet." Det var hans 7. Den syvende og sidste måte er at bekjen- de synden. Det er den eneste rette måte. Den er anbefalet i Guds ord: "Bekjender overtrædel ser for hverandre og beder for hverandre, at I kunne læges." "Den som skjuler overtrædelse har ingen lykke, men den som bekjender og for later dem. finder forbarmelse." Ordsp. 20, 1* “Ti mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med taarer sier er tiender av Kristi ’kors. hvis ende er fortabelse, hvis Gud er buken, og som setter sin ære i sin skam. og de attraar de jordiske ting." Fil. 3 . 18-19 . Jeg har forsøkt at la skriften bortrydde hin dringene. gjendrive undskyldninger og indven dinger. Næste gang vil jeg prove at peke paa Guds uutsigelige nåde. Et ror er en liten ting, men dennes styres store skibe. Kilder er smaa ting, men store flo der har deres utspring fra dem. Et bidsel er en liten ting. men hesten styres derved. En spiker er en liten ting, men dermed holdes en bygning sammen. Et ord, et blik er smaa ting, men hvor mægtige både til ondt og godt. Tænk derpå og husk paa de sinå ting. OGSAA 1 DANMARK I deesteforeningen blad er blevet meddelt, at der er 115 ledige teologer i Danmark, og dette forhold har i de sidste dager været gjenstand for ikke saa litt omtale. Nu oplyser pastor P. tvert sen. Esbjerg, overfor “Jyllp.”, at det også for de ældre teologer ser broget ut, hvad ansættelses forholdene angår. Pastor Tvertsen, der er midt i sekstierne og i øjeblikket ene om at være sjælesørger for ca. 16.000 mennesker, uttalte: “Jeg er for længe siden holdt op med at søke nyt embede. Jeg har været prest i 37 aar og vil naturligvis gjerne ha et 1ste klasses embede, men jeg har ikke kunnet komme i betragtning andre steder, og mit nuværende embede kan jeg — trods rikelig med ansøkninger til kirkeministe riet — ikke faa ændret til 1ste klasse. Når jeg en gang går av, og det sker vel inden så længe, faar jeg kun 2den klasses pension, og min kone, der har slitt sammen med mig, faar kun 2den klasses pension, naar jeg ikke er mere." "Hvad er det da De finder galt?” “At det altid er unge fløteskjæg der løper av metl embedene. Ja, ungdommen har sin ret og sine krav, men vi ældre vil nu ogsaa gjerne være -v med. Det vil nu si: Jeg vil ikke leke med læn ger! Jeg ser jo jevnlig i "Kristeligt Dagblad", hvordan de unge foretrækkes. Der var bl. fi. en meddelelse igaar. Til et ledig embede er indstil- let tre kandidater, og .sådan gaar det gjerne. Lutter unge teologer, like fra eksamensbordet, men ingen prester!" “Gjelder det nu ogsaa for hele landet?” “Det kan godt være, at man indenfor visse - menighetsraad er ved at ændre opfattelsen litt. Man har fundet ut av, at kirken er blit for meget barnehave, og at det derfor måske var bedst at se sig om efter mere erfarne prester, men dem er det hare ikke saa let at finde mere. Og saa øn sker jeg forøvrig ikke at si mere!" HVORLEDES VILDE DU BRUKE DINE SIDSTE TIMER? En dame spurte engang metodisternee fører John Wesley: “Hvis du vidste at du skulde dø i morgen nat kl. 12, hvordan vilde du da anvende dine sidste timer?” . “Hvordan?” spurte Wesley, "netop som jeg har tænkt at anvende dem nu; Jeg skal tele i Gloucester i aften og igjen kl. 5 i morgen tidlig. Derefter skal jeg ride til Tewkesbury, tele om efteoaiddagen og møte nogen av menigheten om afte*n. Jeg vil så gaa til min ven Martin, som gjeme vil tele med mig, tale litt med min fami lie om nødvendige åker. og så vil jeg gå til mit værelse kl. 10, anbefale mig selv til min himmel ske Far, lægge mig ned og våkne op i herlighe- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to the following branches of our Church and divided as follows: Augsburg Seminary, $300; Bethesda Homes, $200; Foreign Missions, $150; Home Missions, $100; Martha and Mary Orphans Home, $100; Charity fund at Lutheran Dea- coness Hospital, $100; total, $1,000. We pray that God may bless these gifts and the givers. Sincerely, Reinhart G. Pedersen. kvinder bevertet. "Brotherhood Sunday" Stor for- loukom talte over: "The Brotherhood INDHOLD AV FOLKBKALENDEREN Redigert av ,motor Johannex Ringeta Diet: Stjernelyn, av Andreas Bypck Ulykker ‘Brotherhood Vespers" . Mr. S. A . Fulton, en national embedsmand ak "The Gideon Society", West Allis, Wis., var hovedtaleren. Duet av Holter-brødrene Ingvar og Lawrence, samt en solo av Ingvar Holter. En brilliant viotinsolo blev utført av en Northland College student, og pibeorgelmusik av kirkens organist. Miss Green. Tirsdag 17de oktober reiste en ganske talrik delegation fra Nidaros til Superior, Wis.. hvor der heldtes “Stew ardship” mete. De fleste av Duluth kreds’ prester var til stede. samt formand Burntvedt. Kredsens Kvindenes Missionsforening hadde mete pan samme tid. Det var et gildt, rreidt b<-sekt mate. — Og aaa nyde Nord Wioconsins istor C. I. Huntoft. — m ns ug vor kirke, nedtegnelser av red. — Digt: ainde om Lars Skrrfsrud, av Lars Fetssgaard. — I linen Skrefe rud i a nledni ng hundred aaramindet , av tor Dixvn. — Og han drog langt bort, av H. E. Wil n av vore ældre- lrrgknlk har at si aa (interview). — stig sinner i Israel (om Lina Sandel!, sv C. B.). — a. kristelige statsstyrelse, av missioner Arthur 01 - Kedsvlsdairkalender av vore missionærer paa missil tarken. — Statistics of Lutheran Churches in Amer riaA paa iknlt- og ler ■e de frist i skole fc hvem og hvor konfirmert, samt hvad tid utvandret hvad eie har oplevet herover og alle andre oplysning om slegt og Icjendte. Disae oplysninger bl ir mottat hjembygdene med tak og stor interesse. Guvernør Jo Moses, N. Dale., og dommer William Anderson, Mim apolis, har sendt mig takkebrev for dette mit arbeide forbindelsen de har faat gjennem dette i Norge. Jeg Dem taknemmelig for donne håndsrækning. Hilsen. anket holelteo freeing kveld don «!>- . Omkring: 100 p John A. Hnukom, mensaheU-ns prest, var “toastmaster". Foreninecns hiatnrie oplæste«. John C. Chappie, røelaktør d Daily Press", var kveldens hovedtaler, j/o- HOMECOMING FESTLIGHETENE ved Augsburg var iaar begunstiget av det eieiligste høatveir. "The frost waa on the pumpkin, dut the earn ir tilstede. Flere PASTOR NORMAN ANDERSON. Uerer veel Augsburg, talte ved missionsmodet i City, N. D., pastor Clarence FramaUd* kald. i c i mit hjerteblod. STANS! I, Sørland, du' min moelerjoret. Du hevgraa lasting jeg kalder i hos dig gror græsset hårdt og og skodden lav sig breder. Den bæk som rinder over hei, den brot sig fra dit hjerte vei, og derfor stilt don græder. Himlen blaaner, stjerner amiler over dig, rom rastløs iler frem i talske lygters spor. Stans dit jag, og løft dit øie mot Len pragt, som fra etet høie vieer etig, hvor fpeelen bor. Stans din vilde jagt, du blinde! Alt hvad du paa den kan vinde er kun tomhet, angst og ve. paa jord jeg git - st il et—fT Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet. Fortrolighet mennesker imellem og mellem Gud og det enkelte menneske indebærer i sig en dyp livsglæde. Rikt blir livet tiår den gjensidige fortroligheten er tilstede. Den kan strækkes vidt ut og naar ind i selve him melen. Der er fortroligheten absolut, der utfol der det sig et gjensidig og hellig forhold som er helt efter Guds væsen og hellige vilje. Uten fortrolighet blir livet ensomt. Det findes vel mennesker som således lever sit ensomme liv. Et dyr — kanhænde en hund — kan være den eneste ven — et overmaate fattig liv. Opnaaes fortrolighet, er dermed lagt den sikre grund for et utbytterikt samliv, — det være i hjem, i skole, i menighet og ellers over alt hvor mennesker møter hverandre, og først og sidst blir livet rikt for de mennesker som Gud faar møte i fortrolig samfund. Det er lykke i det hjem der de er fortrolige med hverandre — forældre sig indbyrdes, og bama og forældrene. Det skulde vel være selv sagt at de to som grundet hjemmet, skulde leve i fortrolig forhold med hverandre. De deler sor ger og glæder, taler sammen om de daglige gjø- remaal, om handel og vandel, om feil mot hver andre og mot andre mennesker, utveksler tan ker om tidens spørsmål og ikke mindst sammen om barna, om baade deres åndelige og legemlige utvikling — og deler sine banker om de åndelige cg evige ting. — Men ikke akid er en sådan for trolighet tilstede i hjemmene. Ofte finder man en kjølig atmosfære overgisamlivet. Kanhænde selvstændighetstrangen er*n medvirkende år sak eller direkte årsak. Manden går sine egne veier og gjør sit arbeide uten samråd med hu struen. Hun blir ofte sittende hjemme, optat med det huslige arbeide. Det opstår gjerne to riker for de to — en viss alliance er der nok, men der indsniger sig en taushet som følger av den ofte sviende'" lukkethet Kanske mener, han nt hun ikke forstår sig paa bans gjøremål — hun faar ikke slippe ind på hans gebet — og han synes ofte at ha så liten tanke for hvad hun stræver med og tænker paa. Ja, ikke saa sjelden møter hun dette hårde og Mare: “Dette forstaar du dig ikke noget paa." Det er nok ikke så ilde med forståelsen, men det som er skedd, er at fortroligheten er blit bor te. Selvfølgelig kan hushanen ha sin skyld. Man gel paa interesse for mandens arbeide kan gjøre ham lkket. Mellem kristne mennesker skulde man ikke vente at finde et saa kjølig forhold. Men la os gi agt paa os selv om ikke der lindes en ten dens hos nogen hver til at være lite meddelsom overfor vore pærmeste, og det blir et skaar i for troligheten. Paulus sier i File 2, 3: "Men i yd- myghet agter hverandre høiere end dere selv.” Denne agtelse for hverandre er en ay livets vak reste blomster, og det uander liflig der den vok ser — den bør trives i hvert et hjem og hegnes om av fortrolighetens samliv. Fortrolighet har høflighet i sit følge. Man er gjerne høflig blandt fremmede, hilser og uttuler sine ønsktstsi er opmerksom. Dette skulde ikke være noget man lu bort indenfor hjemmets døre. Al.Byxtadi“F.F. ogR.” En “praktisk-teologisk” eksamen En ung mund vilde bli missionær og lindest- sokt sig ind i et missionsseiskap. Hovedstyret fur ved kommende selskap overlot til et av sine most be trodde medlemmer, en meget original herre, al prøve kandidatens kvalifikationer for missionær- tjenesten. — Det var midtvinters, meget koldt, og kandidaten bodde en og cn halv mil fra eksa minators bosted. Allikevel fik han tilsigelse- om at indfinde sig hos denne følgende dag kl. 3 mor gen for at underkaste sig eksamen. Paa slasket 3 ringte den unge mand på irortklokken, ug en tje ner som hadde faat sine instrukser, uupnel do- ren, bad ham komme ind og sitte ned. Der blev lian sittende og vente i fem stive klokketimer. Først da klokken slog 8 visate eksaminator sig. . “San De er her?” sa han, “det var bra, naar “Bra, frokosten er inde. Kom, saa skal vi først Efter- frokosten gik de ind paa eksaminators “Man har bedt mig undersøke," sa denne, "om hvorvidt De har de for missionærtjenusten nød vendige betingelser. Det er av betydning at vite det før De blir antst.’w I første styremøte redegjorde han for det op drag han hadde faat og nu utført. "Mine brødre," sa han, “jeg har eksaminert den unge mand, og jeg anbefaler ham til anta gelse. Han blir en utmerket arbeider og fortræf felig missionær. — Først prøvde jeg hum i selv fornektelse. Jeg bad ham møte hos mig kl. 3 om morgenen. Han hadde nltsan maattet staa op kl. 2, kanske enda tidligere, og i mørke og kulde gaa en halv mil. Han stop op, han gik den lange veien, og han spurte mig ikke en eneste gang om, hvorfor jeg hadde bedt ham komme paa en slik tid av døgnet. — For det andet prøvde jeg ham i punktlighet. Han var tilsagt at komme præcis kl. 3 . Og han kom ikke et minut forsent. — For Show less
Professions Claim large Majority 0f Aug Grads Every year a group of students graduate from Augsburg. What he- eoma of them after graduation! Here la what a 12w of the later graduates are . Aria Hellickaon. '36, is commercial What It Kimball, Minn. Hannah lehua, '37. married John Stensvaag. ’86.... Show moreProfessions Claim large Majority 0f Aug Grads Every year a group of students graduate from Augsburg. What he- eoma of them after graduation! Here la what a 12w of the later graduates are . Aria Hellickaon. '36, is commercial What It Kimball, Minn. Hannah lehua, '37. married John Stensvaag. ’86. John is attending the seminary in Hartford. Conn. Gretha Halveraon. ’31, is teaching English at Cleveland. linn. Jerome Forum. '36, and Wini- fred Helland were married recently. Mr. Forum is at Verndale, Minn. The Superintendent of schools at Aneta. N. D.. is Arnold Saudnesa of '35. Donaven Decker, '30. is located at Clear lake, Wis. Chester Hoberg, ’89, is teaching biology and history at Kensington. Minn. Coach at Chas— ka, Minn., is Gerald Pearson, ‘39. Lorin Dahlager. ’39. is located at Maynard. Minn. Howard Forest. ’39. la teaching in Beltrami, Minn.. this year. lngolt Kronstad. '39, is at Compton, S. D.. this year. Of the class of '31 is Elsie Micheal at Spring Valley, Markus Hailing at Pine City and Elaine Hendrickson. principal of the McGrath High School. The class of '37 is represented by Reuben Hovland at the agricultural school of the University of Minne- sota. Six Augsburg grads are now at- tending the Augustana Seminary: Three seniors. Waldon Hedmun. La- verne Anderson, and Arnold Stone. three juniors. Paul Frykman. Clifford Peterson and Garden Loren. Alfred Grossman is serving his interns year down in Kansas. WSGA Adopts Plan The W. S. G. A. is inaugurating a new plan in its society. Each girl at Augsburg is to have a secret friend. A friend who from time to time surprises her with little unex— pected attentions. such as a rose from the florist or a helpful tract. No- one knows the name of any secret friend. except her own. At the close of the semester a party will be given at which everybody will find out who their secret friend is. Plans are also under way for the furnishing of a social room in Old Main under the direction of Inez Hinrichs and Doris Hanson with Mrs. Nash as adviser. The rummage sale which was conducted to raise money for this cause netted thirty- nine dollars. Scribes Entertain The Augsburg Press Club played host at the season’s first meeting of the Twin City Chapter of the Min- nesota College Press Association on Thursday, October 19. in the Lounge of Memorial Hall. Prof. Ralph 0. Nafriger. member of the University of Minnesota Jour- naliam Department. led the discussion and criticisms of the newspapers pub» lilhed by the five Twin City colleges which are members of the chapter. The discussion was followed by a business meeting. The possibility of another season of broadcasts was diacqu but no definite decision was reached. The November meeting will he at Hamline. Hamfinisci lKC. Speakers The I. P. C. has sponsored two mvoutiou spukcrs lately. The first one was Mr. Carl G. O. Hansen. Mr. Hansen is a former Auggie and graduated in the same class as Prof. Hendrickson. While he was here, he I“ very interested in music. He has been for many years the director of the Norwegian male chorus of this city. Mr. Hansen was the editor of the “Tidende” for many years. Mr. Hansen spoke on democracy. and used as example the Scandi— navian countxiu. The second speaker was Dr. Karl Ermiach. who recently returned from a Visit in Germany. His subject was “Hitler in Germany". While visiting in Germany last summer. Dr. Ermiach looked for two things: that Hitler is giving to Ger- many and what Hitler-ism has to give to the world. In speaking of the attitude of the German people toward Hitler. Dr. Ermisch said. "I have not found a single man in Germany who objectedl to Hitler's dictatorial power. Theyl all trust him and cannot forget that they owe their political existence to him. Before he came into power there was no safety in Germany." Dear Gentlemen, We girls might as well face this. we begged for it! Whatever entered our lovely little heads to ask you handsome Scandinavians to go out with us so we could spend the pen- nies from our little bronze pigs is more than we can understand. We’re just a flock of feminine figs—soft- hearted and seedy. After all. we think this social game is rather dif- ficult for you bits of masculinity. It is time you had a good time without paying for it. Now that you know our construc- tive cause for date night we would like to throw a few hints at you. Don‘t keep us waiting all night in the lounge even if the chairs are comfy. Let us choose the movie or form of entertainment that we would like to attend. After all. we are pay- ing for it. aren't we‘.7 If we darlings take you out to eat afterwards. re- member how you always love the little girls with small appetites and forget about chicken dinners! Last- ly. let us do most of the talking. We have to listen to you fellows 364 nights out of the year. we’re entitled to one night of ranting. If you remember these things we‘ll be sure to tell you all how lovely you look in your Sunday suits. Just “The Women." SMITH DRUG SODAS — LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE Ave. AUGSBUBG ECHO PAGE THREE Crlalar Greene writer. lPok’n Around Southtown The author of this department took the opportunity in gel his shoulder to a two pipe shot-gun last weekend: it was plenty cold up there in Northern Minnaota. but perhaps that was caused from the war draft. Clark Gable‘ was up then. too. and of course. as could be suspected. them were mom‘was the theme of the Nineteenth An. girls around than ducks. . . . We want to thank Mr. "Gob" (George Bum“) inual Conwmiun Mickelaon for that most flattering ode of the last issue; that same ode shuuld 1 Free Church Luther League l-‘odurs- “Football doesn't (mlfnbute courage in the players. Rays have to have courtly: 10 play it. because it teaches sportsmanship. play the game because they are sportsmen it. Sportsmanship is needed more moment of his life. . . . Delegates Report Youth Conference At Northwood “In His Steps" based on John 8:12. of the Lutheran and will be transmitted to Mr. Louis Greene of the Minnsltion. held at Northu-dml \'. ll. 0m» apolis Tribune and Rolf Felsted of the Minneapolis Star» lbfl‘ 55» Journal. who have been great soldiers to Augsburg's Sportsl The theme of the calm-Minn was Publicity cause. Mr. Greene has been lap-nnrch {or almosrldevelnped by Considering four of the fifteen years, while Rolf Felsted is comparatively young: phases of life in which no but has lost nu time in developing a fine technique. . . .;Fhrist< “In His Sums In ulilndu Last summer we had the chance to interview national was the min of mu ddn - RN". famous Fritz Crisler. University of Michigan head foo » A. . Borg: Rev. varri- Torrll'sun ball coach, on his opinion on modern foul-pull. in his esti- spoke on the "mm "In Hi< 3 vlw ln mation. some of the arguments for the popular game are l The “Nile all ballyhou. “Football doesn't contribute in the character of the players. It: the character of the buys who play that contributes to the game." llr. liilrllhurd Christen- dealt wllll fulllinillg In His .lops In Thi- k‘hlln‘hz" lul ‘Dr. 0. ll. Slum-n - nu mhiri s lulltitled. "Ill lils In Siwii‘lv' The l‘illlYt‘llllilll \\ opened [it nu address by Rev. . vurlnui: nu rpi‘akm’ ul tln~ 1 st mu vvuning .i~.< ‘ Rev. J. 'l'. Qlllinl-vrk llruuglll tu- thu {ulluuinu muuinus. Clifford Coaches boost the game sundown—Tie boys and love the stands than in on the field." In one of his final slatellwllls .‘lll'. Crlslnr R‘" Jnlmwn ll stressed this: “The outcome of the grime is uuel-muml. "WM 1" "N “Wm M Thm are u lot of dmm- things in football run" on» . ‘Lf‘am‘ “will”: In“ 5mm \' Wu scwc."0ne Minute Qlll':. ll'olllilll'l “an lil—u to put n nip? 0 . "ml:- Fiw rim-l lulk< u.-.u Km'n' around Hitler‘s nul- and tie it into n lom-‘s kllul.’ . . . 3 "mm" “Wm Kmnlwn: That toll lad mm New York ll'earillg llml i'iolet eye mid M'Mrw' Hm: he had words with his girl friend. El'ldellHy hard ll‘m'ds. “WWW “wt or perhaps the ground come up and Mr hm. in the rm. mm“ ‘ “M “mm "mm .\‘ lull]; :uul - l-‘nuliul luu mm» We know a couple of gals on our large campus who axe nut going [In Vim“ E‘l‘lllfl- for F. D. R. the next term because he wants to leL‘al the “(ll'lllhw embargo: T"“ “"”“""|"“ “Nil “1|th Vlw well, that perhaps would make things a lot difl'el'ollt mum-mm vlwn mow lu-mv m llu- . .orchids to those gami- Cincinnati Reds who lrl'mn! |\.\|\\'|» "thl ‘l'vlnlllw lin-rr were shoved up against the wall four straight games. MIL" "\wnllhln-«l Mn llHnl-‘IM ~llml but came back after each setback with lllul'L' and "f “w lmml: lwnlvlv Mn» Inn! r-nnv in more determination than ever—2 just incurable 011- W mow-Mm. mur'l‘ to l'nllnw "in timists. They really took that first 2.1 shell lunu \vlthiui‘ ‘Il‘I'<-" their heads up. . . . Some of t‘ conference sport: Fm"! Dr- W” 'IN'H'> :HMHM writers who claim they have the :upel-sensual puu- , of “WU Sullvmrnh = ' Nrmlivnnl: intuition in picking future football Scul‘os should unnznul “’l'hv l‘hurvh stumb- nn Hn- Word Erseen of the Minneapolis SturrJourllal for a iuw Iut. of (ind. Thin-e is o lll‘t'tl in Hill sons. He at least doesn't pick them out of a hat. although MEN‘S “l 1’0 *1 l‘m‘l 01' Iln' t'llurvh.” you may have thought he did on the Augsburg~Humline “\M- huf'v vhnn-hv: m huihl llw game. He picked 25-0—Hamline. The final score was eternal life of Gun in our nouns." 6-0, . m . . . . Down the street the other night a young man looked for a gas leak MOE‘PHARMACY while he was smoking a cigarette. There is always an opening for a young Pulcfigtiom Adicéu‘atflll/ doctor to get ahead. . . . Children don’t like fairy stories any more, says a D d :M'S’fff I? C Neither do most of the fairer—sex on the Southtown campus: just a “"5" a" 3:; £13“; L9 mm tip to some of fellows. . 427 Cedar Am Miiin 9837 Till LUID Puss, Inc.* C C IIXTII AVIII‘I SOUTH Ila, Ilia Fred’s Place l 2430 Rivorsldu AW. LARSON STUDIO Photographer 2708 Em Lake Street Ctnlfel'fillnl'l'll, Lulu-ll... nnll l lvulullun Sl‘rl-lu' ‘ Tel. Dupont 1375 ALLAGHER' Gustafson Quality Meats . . Ask Clayt Thompson about the most embal'assingl i WASH LAUNDRY Jerry’s Cafe l W DELIVER uni-4...... u. nun... “ll’herr Allygl'es Eat Out" i “W Uw Wt Wutvr Always op... 1 523 Cedar Ave. Tel, Ge. 5949 "2 2:1“ 23;;- 50v Steak. Chicken. Ice Cream ‘ a 2402 RIVERSIDE AVE. 1 .777 if i ‘ BRASTAD & DYSTE ‘ l‘ l ‘ GROCERS l Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWRITERS NEW & USED Portable Headquarters -- All Makes (Euxy Terms) — Special Students [rental QUALITY SHAPIRO BROS. ‘ 1 DRY CLEANERS AND DYERS See RUSS QUANBECK. Campus Agent SERVICE Typewriter Clearing Association “2 South Fourth Street Maln 8077 WELCOM E7 Augsburg In Step in for Your Afternoon Codes 2100 RIVERSIDE At. 9390 We Welcome You Back to Go Lindskoog. The Florist Goad floral mm a! popular Mb“ 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. '1‘. Di C. J. Jensen Jewelry Co- Al‘w m d and mfl‘ an ‘M m - Ind angry. min-d watch. Jewelry I” w W 324% Cedar Avenue To ‘ HOIEN’S MARKET . i For Quality Meats ‘ AT LOWER PRICES “Dun-t lac Your Old Haunts 1 WW! Drop in for a visit. see our Sunday Schol Supplies, Christmas Cards and Books for Gifts The [Anthem Free Church Publishing Co. A. B. BATALDEN, Manager 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. Show less
Che Augsburg 1Eth m n m m of AME.) comma AND smanr VOLUIE XLIV Students Elect Yearbook Officers At a recent meeting of the Augs- burg Student Society three impor- tant chem were elected. the student athletic director. editor in chief of Angsbnrriln. and business manager of the Aunhurgian.... Show moreChe Augsburg 1Eth m n m m of AME.) comma AND smanr VOLUIE XLIV Students Elect Yearbook Officers At a recent meeting of the Augs- burg Student Society three impor- tant chem were elected. the student athletic director. editor in chief of Angsbnrriln. and business manager of the Aunhurgian. Nominees for the position a! ath- letic director were Henry Chapman. Philip Holland. and Karl Krohn. Chapman was elected by a large ina- )ority. “Chappic” is one of the Aug- glu beat all around athletes. starring eapacially on the basketball floor. His dutia will consist of caring for all of the athletic equith of the school and handling other problems which may arise in connection with that department. He will be directly responsible in Mr. Dick Pants. The new edimr—in-chie! of the Angaburgian. Augsbutg's biennial record of student and faculty life. will be Kenneth Carlson. He also was elected by a large msjority. Other candidates (or the position were Philip Helland and Wesley Gul— liksen. Ir. Carlson. who is presi- dent of the junior class. worked with South High'a school paper for two ya a and (or the last two years he has done considerable work {or the Echo. Auguburg's school paper. Mr. Carlson is also president of the Ari- atotelian Society. The position of businesa manager of the Augsburgian will be filled by Russel Quanbock, who was elected by a narrow margin over Karl Krohnl The next publication of the Augs- burgian will appear in 1941. At a preceding meeting of the Student Society, elections were held {or the editorvin-chief and aasociate editor 0! the Echo. Ralph Morten- aen and Inez Hinricha were chosen to fill these positions. Choir Looks Promising The Chapel service last Thursday marked the opening appearance of the Augsburg College Choirl Almost half of the choriatera are new. many have come from the Choral Club. Prof. Opaeth ia whipping the choir into shape {or a heavy schedule. The next appearance will he the Homecoming Concert on Saturday evening. November A. at Trinity. Also on the program will be a joint ohorul number by the choir and the choir alurnni. The choir will also sing at the dedication services on Sunday. Nov. 5. Prof. Henry P. Opaeth. will con» duct. According to Grant Olson. presi- dent o! the organization. the choir anticipates a good season with the promising material of sixty members. Name Baffle: Bats It has long been a topic of discus- sion among the residents of Mr. Baulden'a domitnriel whether they should be the object of the altogether unmpactabk names which are given to their rooming quarters. They have auflend sharp humiliation in havv in. their home called names such llNNEAPOLIS. XINNs THURSDAY. OCTOBER 26. 1939 Dean Melby ln Dis-Dress Sigurd Kelby. our versatile Dean of Men. had an experience not so long ago that be will not forget for quite a while. Just when he was prepar- ing {or bed and was in his pajama. he went out in the hall to make sure all the lights were out. What hap- pened? The door slammed shut be hind him. There he was. friendless and alone in a long hall with no n— !uge in light! Finding one of the boys on that floor he sent him scouting over to get his faithful sec» rotary who. when he came with a duplicate key. found Si furtively peeking around 3 corner with a very embarrassed grin on his face. Guess Si's still wondering how in the world that door shut behind him! Shhh! Lovaas Named SMC Secretary Dr. Isaac Page. D.I).. District Sor- retary of the China Inland Mission. and Rev. G. 0. Grnnlund. pastor of Calvary Lutheran Church, of Min- neapolis, were the principal speakers at the second annual Student Mis- sionary Conference (of which Augs- burg is a member). which was held the past week-end at the North- western Bible School here in Minne- npolis. “At least two delegates from the sessions." states Harold Grindal, president of the organization. New officers were elected at the Saturday business meeting at which Keith Williams of the St. Paul 56mi- nary was elected president. and Catherine Lovaas of Augsburg. the new corresponding secretary. This group is inter-denominational Representatives from the North» western Bible School. St. Olaf. L. B. I.. Gustavus Adolphus. U. of Ml. Bethel Institute. St. Paul Seminary. Luther Seminary. John Fletcher Col- lege. and Augsburg attended the Con> lerence. Tentative plans are that on Fri- day evening. October 27. represen» tatives from Gustavus. St. Olaf. Lu- ther Seminary. and the University will meet at Augsburg to discuss the possibility of forming a missionary conference for Lutherans only. DON'T forget the Benefit Concert tonight at 5 o'clock in the Chapel. given by the Augsburg Quartet. recently returned from a West Coast tour. All proceeds go toward the building of a bigger and better BAND. Get your ticket for only twenty- five cents from one of the choir or band members. Soplis Dig in For Lawn Tussle with Aspiring Frosli Homecoming is just around the corner. and with it will come the an» anal Soph-Frosh tuSSIe on the green at 7 bells on Thursday, November ‘2. Dick Pautz has arranged quite a number of novelty games. There'll be competitive events for both boys and girls—and may the best man win (or woman?) Besides the main attraction. the Tug-O’-War. there'll be relays, vol- leyball games. a free—for-nll. and many others. All the Sophs, who were Fr last year. remember the heart-break- ing finish when they were nosed out in the last eventl Undoubtedly they will be out for sweet revenge this year. so Fresh. take heed and pro» pare for a battle royal. But this is not all that is going in happen on Homecoming eve—the climax to the evening's festivities will be a roaring bonfire Pep Fest down at Riverside Park. The theme song will be “Beat Macalester." It will be a busy night for the Auggle cheer leaders. Between three and four hundred were treated to a hilarious time last year. Can that record be beaten this year? The game with Macalester will be played at Macalester, which is on Snelling Avenue in Midway. Errata: the last Echo said it was to be played in Riverside Park. Nevertheless. Auggie students will see the game on their student activities ticket. Macalester." Horrors l “Ghastly skeletons, mystical magic from deepest I n d i 3 (makes the traditional Hindu rope trick look puerile) gipsy fortune teller—all these attrac— tions and many more will be waiting for you on Hallowe’en night in the main building at 7:00 P. M.," Kenneth Carlsen, Junior class president stated. Building their program on the assumption that people like to be scared, fooled, and generally befuddled. the Juniors have ar- ranged entertainment in keep- ing with the Hallowe'en spirit. The beginning of a new semeswr brings the inevitable stream of fresh- men and new students to college. An Echo newshawk has recorded the comments of some campus newcomers at Augsburg. “I enjoy the Christian atmosphere at Augsburg."—Elsie Erling. “One of the finest groups of Chris- llln young people I have ever been associated with."—James Banach. as these: “Rat's Roost. ,. . . . . M" S I I“ “on”. bu I .l‘lkexihe frigindly spirit at Augs— Irey " “The Gashonae Institution ” m' — n.“ e 'l ‘ ' “I appreciate the interest shown and many others. The pin has pn'ehed too long. however. and the boys have decided mholdaeontesiwdeterniinethe most logical and respectable name {or the dormitory. The honorable Ir. Clarence Haugen. English toubv by the teachers in the students."— Bobert Harris. “I really appreciate the religious atmosphere made possible by the co- operation n! all the students.”—Ken— ny Anderson. . “Augsburg is one place where er supreme. and also a member oilewrywy is everybody else-s friend." the Bat: {ru- Bata’ Belfre)‘. has ol-‘ ,uuise pmihni find I prise for the he“ Section-1 “l like the truly Christian almos- T’be cannon is on and shoal)" the pbere and the friendliness of the winning handle will be made public. students. The instructors are jusl look and listen for it! swell.“—Donald Benson I HOW'S AUGSBURG, FROSH? “It‘s swell!"—Kenny Mart. “The friendly spirit is the finest you will find in any organization."——- Richard Carlson. “I like the Johnson. “A person can do something nothing at Augsburgiits his lbusiness."—May Krohn. l “A friendly and cooperative spirit nimosphere."i.lenn or own lamong all students with the best ‘possible moral and spiritual influ- ence."—Warren Engstrom. “Augsburg has something I’ve never seen in any other school?! Bob Linberg. “Aligsburg‘s grand. Everyone is so lriendly.”iEvelyn Amundson. “I think Augsburg is swell."— Hanel Coleman. “0. K. I like ii swell. except Al- gebr‘a—nutsl"——Ward “'heeler. “W'ha! a whirl-windaeverything comes at once!”—Cleone Bolsud. “I like the friendly Christian spi- rit which is predominant here at Augsburg—Anna Thorsmrd. 'Remember this theme song. “Beat’ 171‘. T. (I. liumlrlvi'dl Writers. tlub Initiates Members Ten new members will be formally admitted to the W'rilers' Club at their annual Homecoming banquet on Wednesday evening. November I. Miss Anne Pederson. Instructor in the English Department. will be the principal speaker at the gala ufiair ing room of Memorial Hall. It is anticipated that several alum- present at the opening meeting of the term. The following members have been selected from a number of applica< tions to be prospective members: Vernon Blikstad. Lowell Fermi), Gilbert Jensen. Ebba Johnson. Eve- lyn Olson. Ralph Sletten. Everald Strum, Janette Tinsoth. AlIl't‘d Wnlck, and Merrill Westergren. Intensive plans are being formu- lated for the coming year. Inez Hinr richs. head of the group. states that with such promising material ll‘lL' club is looking forward to a valuable and interesting year and tn the [wily licatlun of a better Bull in the spring. Neutrality! Year's any armed cunfllcl either inltl'lnii' liona] or civiliwill he used in mi»! of the debates. (‘oach Arkrr also in tends to schedule a few debates on other topics. 315:5 Set Fl» maul-Ii Of New Memorial Hall ni of the organization will also be is in the air. adopt a pullt'y uf strict isolalmn from. on Burntvedt. Houkom Will Give Addresses IIIlllill‘t-il~‘ nl‘ l'iiviilk of Augsburg \iill gather llll Nun-mlvm- 3 “lion lhi- S\'i'l’illlll|»llfli\l1ll lit-maria] lliill is in lu- \ll‘llls’illi'll 'l‘hil tll‘lllt‘fllll‘ll si-liirvt \\lll lu- lll'lll in Ti‘ililu' llllllivruli i‘lum-h. L'lli Si. .-\\‘i~ S. .ll Illll'l' u'rlwk :il‘li-i’iiunii, 'l'lio iii-«l :illnll fltlill'(\$ \\lll ln- drlii‘i'iril lvi Ill ‘l‘ ll Iilll’llh’iull. priwlvnl ul‘ llw Lullnmu ‘Fi‘m- (‘liiii'i'li Rn .I ll. lluillmm. ‘lll’i-slili'lil uf ilu lbuml ul‘ ‘l‘ium-v-x mll glw a minimum nl‘ (luv illlt'l iiiiw nl~ Illl‘ llllllillllK l-l' llvniuiilil Ililll 'l‘lii- .\llp(\lllllp ('imli' mil l'lil- lll>ll llu- mimlu l lmlluumg llii‘ llmlunmu mm.- ‘llu- 8>~i‘ll|lil) \\lll mun-ii in u mum. lsinli in dll'lllllllill ll:ill \\lll‘l‘i‘ llli' l"\‘viliilli- of faith". \\llll'll lli'lzllll mun- :ilum hm yuan ilflln uill lu- liluilglil In :i fin-mu] cmu-limun hr lliv llrl ul‘ m-llimmu which i> n» lir pi'i’l'ulilii'll by Dr. Burnin-ill. arm the wu-umny glluli's i\lll l>i~ provided for those \\‘llli \\‘l\‘ll thi- building. in slu- Homecomiing Fete which will be held in the private din- Slated for Dayton's The murmur of plans for fi-stivity This your Augsburg is celebrating its Seventir‘th Anniver— sal'y Homecoming. The banquet will be held in the Dayton Tum-minis at 6:30, Friday evening. Novvmllvi' ll. Leland Satei'oli. president of thLI Alumni Association. will prl-sido lis toastmaster. The comniittiw in ('lliirgv of the arrangements is oxpouiing m. least four hundred gu stx. 'l‘lll- Wllllll'r hcnrtcil ink-rust and cooperation III every student uml alumnus will prob- ably make this linllquut of llIIlll [lu- gi-euu-st or all banquets in llw tury of all Aufl>llurg IIllllll‘L'llllllllgH One of the many lllgllllKlllh Ill' Augsllurg's will! Illllllw‘limlllg will in- lht‘ l-‘i-llowship I)llllll‘l' lll Muuiurilil Hall on Nuvvmlwr 4. Thu lum‘llvull is m l": exactly whut its nunu- inmlu-s and its purllllsv i.» i iocililly In lil'lllg ilu- alumni mummy. An unmqu pm. . main has lit-n ]iill]mrl‘4l u! whirl: Debate Question mm... .s v. in. u... . ..ler of l‘urvnmniw lllsllll‘ll‘lll Th? dam“ 58350" “'35 “mall-V l'“ dull-t of Augslilllu Wlll l..- xlmwn mul “Humid 18-“ Tul‘sdayv 00W)“ 17- ills” mnvilig .miuu» mummy ll.» “'th “'8‘” Ad" "M IJIWPW‘iV“ .mliun ..r SVl‘lVllullUfll‘lliil \lr. dl‘l'BW” {W "W “N Um“- T’W l" intiiinl “all ’l'hr lithium in... l« u..- Kal'l'“ 99"” ‘1““>‘i"" “"5 W” in lo all um. who on...“ ml :ilrlml “*F‘Awd‘ Th“ ‘l‘l‘ Um“! 5m“ u. lhi- llullillilg v1 2)... [MW .llnmumv Women Debaters iWave Red Flag Plans were discussed ('UnU‘Il’llllKl [he first tournament in Winfivld. l-Jwry women a] 'akx ul mluulliy Kansas, which will take plau- during lu-twwn ilu- .\('Xl‘>, but u» w mm the Thanksgiving Holiday Two havun’l lwwl r‘hnllvnw-ll in many iteams from Augsburg wil he chosen fivlds. rim or vlu-w rm lllv Amwlmiz 'to participate in this event. Within f‘ampus la di'll'flll‘. Alllmugly murmur film, weeks regular dvbates will lie lion ha.» lwoil lwn-slmi' iuzz, mum held for the purpose of selecting have «xchungwl wrliul Iunlnllu- will! Augil‘ul‘g'} first representatives. lho mi-n on tlu- Ilvlia'v no” \Nuullln'l. r Eighteen men were present at th ii he Inlrlr-lmg lu . wum- tlalmx ifirsl meeting and all these Will unA lady candillnuu ml min sum:- of doubwdly see service at some time that exmmiv-r ‘v‘l'lllaglv and lvw-l lduring the year. The following are it at the head- of lhn-l: walk up. now working on debate: Don Benson. punvnlr. Would nu», tul'm" 54;..er luster Broman, Ervin Chell, Kenneth lCarlson. Carl Eilensun, Orluue Gis— Iselquisr, Karl Krohn. Elwood Lun» dean. Ralph Momnwn, Theodore .xelm. Lucius Heusser. Carl 0m- vold. Kermit Larson. Cheney John- son. Ei'erald Strum. Alfred Weltzin, Merrll Weswrgren. and 'a'ldemur Xavier. tho much warm'd lnav'ullni- HA'N-Illlll' ty would he l‘vm-i-d 1'; mm thal also in argumvmaimn ilw malv :- the mun— dwlly or nu- WW“. HS. Anyonv girl during to talk l‘. um on the rostrum might gut in mur'n wllh Elly:th Pruiunrwuur, who i.- on!- of the man intrepid of tho til-having contingi-m. Show less
PAGE TWO Has Augburg Advanced ? Augsburg’s outward growth in the last five years has been phenomenal. She has seen her student body increased by a third. The curri— culum has been extended, and new professors have been secured to teach the classes. She has built a new thoroughly modern men’s... Show morePAGE TWO Has Augburg Advanced ? Augsburg’s outward growth in the last five years has been phenomenal. She has seen her student body increased by a third. The curri— culum has been extended, and new professors have been secured to teach the classes. She has built a new thoroughly modern men’s dormitory. She contemplates further expansion when her finances will allow. With all this external progress one naturally wonders—will the returning graduates see a corresponding inner advance, or have the years brought no improvement—is Augsburg be- calmed on the sea of its own indifference? Has the intellectual life of the school deepen- ed, broadened, and matured? We have a foot— ball team again, but is the school spirit at a higher pitch than in the past? The library has continually been adding books to its collection— do we read more widely and are we better in- formed than our predecessors? Our laboratories are better equipped—has this fact been an in- centive for us to probe deeper the mysteries of science? The campus is far more beautiful than it was in dad's time, but are we taking more pride in keeping it ship shape? Is our spiritual life on a higher plane of fervency and intensity than the “faith of our fathers?" By frankly facing these quires, one comes to the inevitable conclusion: Our advantages sur- pass those of our forefathers—how have we used them? Remember the warning— “to whomsoever much is given. of him much shall be required." Stem Narrowness! Collegi- life is supposed to broaden the indi< \‘illuols outlook and point of view, to free one from the fetters of prejudice, and substitute a tolerant. scientific attitude. Many of Aungurg's students come from small towns and we have noticed a deplorable tendency toward forming tightly—bound cliques. The home town folks may be splendid, but they can scarcely be representative. The conversa- tion of these groups tends to rotate around last year's high school basketball team and this year's pie eating contest. These narrow provin- cinlisms are detrimental to school spirit. It is also very possible that others are seeking your acquaintance and maybe your fellowship, but they simply can't break that barrier of home town cronies. Another trend in collegiate life which is un- fortnnutv is tendency to form interest-cliques. This condition may be greatly improved by tak— ing on new and varied interests which will force one to keep company with similarly in— terested people. We think that each student has something to contribute to the whole of student life. So don‘t put your light under a buShel. but let it shine. And you will find your own life immeasurably enriched. The Echo stall wishes to join the student body in extending its sincerest sympathy to Ruth Hompland. Ruth Kolset. and Gordon Hokanson in their bereavement. Augsburg has sustained a great loss in the death of Mrs. M. A. Pederson. She was a faith- ful friend of our institution. 61hr Augsburg Erin: EDITORIAL STAFF autumn-ch mes-w lam: ran-a PM. rhino: winner Wuhan-m columnists Sun-now snow-thins noel. Var-on aim u rv.Ann-rs.lnrm Miler-ll.” m Xingu“ .Isum- virus.nnngnxm.er.wnda .llurtwl mm.” AUGSBUBG ECHO Augsburg in Minneapolis The Lutherans of Ameriq the Dane, the chdu. and the NorwegisnaorganizedintotheSandma' vianAugustannSynod. Reafln'ngaflerafewyarsmtendinationaliwmouldhnve auththerwegimdmtataomvmfimatlcfinem decidedtoorgnniseanimtimtionoflenrningforthmelves. Itwunhmueyetsignifiantbeginningwhentbaeluden without much goods bought a vnnnt unduly in Marshall, Wisconsin, for $4,000.00. Rev. 0. J. Haticstad. one (if those vitally intersted in the project, named the new infant in stitution "Augsburg." Prof. Weenans was called to be the in- structor for the first student body numbering nineteen. In 1872Augsburghadtohemovcd. Thelendersf'eltthattheir school must be located elsewhere in order to do the most good. A committee of three was elected to investigate the pomibilitiee. Pastor Ole Paulson from Minneapolis was on that committee. In his book "Erindringer" he tells of how he sought out his friend. Judge Vanderburgh, and laid his ideas before him. Previous to this the Judge had expressed the duire to have a Norwegian church school in Minneapolis. Immediately, a council was called of the leaders of the city. They, too, agreed to invite the Semi- nary to move to Minneapolis. Prof. Weenaas, when he came, received a few lots in the south part of Minneapolis. With this as a beginning, he received a few subscriptions in lumber and money. Finally after engaging two carpenters and receiving a gift of fifty dollars from a servant girl, the leaders began erecting a 40x50 two-story veneer frame building. In the fall of 1872 the building was ‘ ' ‘ " r ' a $5,000 debt. The new institution cost $9,000, of which the citi- lens of Minneapolis supplied $4,000. Little encouragement was received outside the city, as less than $500 was given toward the building. 1874 brought another building for the Seminary. A “tenement house" for three professors was also built. The growth of the school necessitated more instructors; so after careful considera- tion Georg Sverdrup and S. R. Gunnerson were called from Nor- way. The school debt was mounting steadily after Weenaas’ resigna- tion in 1876. This threatened to divide the whole church into three divisions. Many of the pastors lost interest in the school. but supporters met at Willmar and appointed Sven Oftedal as a chairman to gather money. The agreement was that if $16,000 couldn‘t be subscribed by January 1, 1878, the money would be refunded. When the time came for collection, almost $18,000 came in, so Augsburg was saved. As a result laymen supported the school more intensely and the farmers throughout the Northwest learned to call it “our school." A few years later more lots were purchased with the assistance of able Minneapolis citizens, until Augsburg owned the entire block. A democratic boarding school was set up where the stu- dents elected the managers and treasurers. Dues were paid four times a year. Well balanced meals could be obtained for $1.50 per week. In 1921 a momentous step was taken when five women were admitted to the institution. Since then, their numbers have grown until almost one third of the present enrollment consists of women. The greatest project of latter years, the erection of the Sver- drup-Oftedal Memorial Hall, was completed in 1938. Once again a drive was made in Minneapolis under the leadership of local men, and once again the citizens of the city responded to help in this magnificant undertaking. EVERALD Smoai. S-N-U-F-F-Y With the hunting season here, one can’t help but remember the “wild game" we had on our basketball team last year—Bull, Buhre. Mouse, and Moose. Crazy but Cute: T. B. or not T. B. that is congestion. Consumption be done about? of cough, of coughl—Vin Vic Miller. Flattering picture of Shirley Temple ten years from now: Clarice NunA dal or Harriet Johnson. Any yirl's dream: To be mascot to the Augsburg men’s octet—3mm slid. Better that we tell you than keep it n secretl Art Andlsnd sealed his last year's intentions by placing a diamond on Inga Schroder's dainty little digit. Smut in unybody'l language: Avis Molene. Similies: As cold as a stepmother’s his. A: romantic as n mousetrap. As “" ‘ ' b" as Prof. Hagen in psychology lectures, Nam from “till—boy. “Saturday” Stnfl on doors in Memorial Hall: Phil- lip Horne and Ingvnld Rossing’s room. “Horne” in as you go “Rolling” by. Phil Helhnd and Bill Rasmussen's room—If we Ire studying when you come in, wake us up! Gob Michelson and Al Wnlck'a room: "Which" in and have “Gobs” of fun. Hoyt Messerer and Clayton Moen's room last year— Come in, but don’t “Mann” when you we the “Mess”. “Gas” Hnuglnnd and Bob Chalmer‘s room last year—“Bob” in and “Gas” awhile. Isa-son in German: Student—What’s the word for “horse” when you mean more than one! Dr. Ermisch—Two horns. Special to the Morton Hall girls: Didn'tlnelgiveycuthefirembles”wbenshepnnerndnroundthatwui- end she was henna-other? Campus Couples: nemmmmww—mmmmm sun. mnmm‘wxem Alhambra-nulde “Gobble-u! M Dun Sh: and in finit— “lnlnldhinm' Awfdio'phllminefiu'lnnd. Sister Help. Solveig Olson, and Frolh THURSDAY. OCTOBER 1!. 1m Coming Events WHo-unfflevn'nnflp— OAR—Sirnuhrtwmnnhrcfleuxphnr. rumble-them tari- nf Print: Run from Asia Minor. Christianity in Crisis In one of the rucent issues at the Sltnvdn' Evening Post an article appeared entitled “The Crisis in Chrb- unity.“ Its author, Will Durant, such to pvint out the glaring fallacies of what he defines as Christilnlw. 0n the basis of his own definition. which is certainly nu in mrd with the Scriptural manning. he formulates a solution for the salvation of Christianity. Superficial): and ‘ the author ’ to state whcnin Christianity has failed, and in doing so he makes some far-fetched generalizations His startling revelation that half of Europe has Injected the faith. Rania im- plicitly and Germany explicitly. seems to indicate some hastily drawn conclusions on the part of Mr. Durant. We might question the writer as to whether Russia as a nation has ever had the opportunity to accept or re- ject true Christianity. In another some has the Chris- tianity of the New Testament ever been tried In Russia? Furthermore, Mr. Durant must have overlooked the fact that six thousand pastors of the evangelical faith in Germany huvs refused to how the knee to Baal. Men are so prone to think that the measure of success or crisis in Christianity is determined in terms of union and magnitude. What Mr. Durant may choose to call a crisis in Christianity. God may choose to call a salu- tary influence. It is obvious that the writer of the above article is a stranger to the spirit of New Testamnnt Christianity. We like the liberty to quote a few ex- tracts to reveal Mr. Durnnt’s trend of thought: "Since we cannot expect human beings, in any large number or near future, to make the New Testament the actual rule of their lives, shall we not "put the urrnr of the Utopians, and invite a gigantic lie, if we define Christianity us the practice of the principles of Christ? 01 course, we define it rather as the sincere accep« tnnce of those principles. Probably Christ offered the full and perfect code only for the preachers of the Ger pel. not for the laity. . . . For the rest of us, we can only promise to do our best, obstinstely to try to treat all men ls brothers; this effort is all that Christianity demands. . . . And we hope that it (the Church) will continue to add to the glories of the Bible I second Bible, [evidently Mr. Durant is not satisfied with the first one] recording the finest thoughts and sctlonl of every race of men, so that every race may be able to find in this new old faith its heroes Ind ideals." Without quoting any further, it is self—evident that Mr. Durant's definition of Christianity is not that of the Scriptures. In all fairness he should devise I new terminology to clothe his beliefs instead of using the traditional Christi-n terminology. Christianity in s way of life, founded upon I message, not a code, a rule. or an ethics dependent upon man's efforts as Mr. Dn- r-nt suggests. Granting that there Is a crisis in Chris- tianity, according to the author‘s definition of that term, certainly does not make Biblical Christianity In any way responsible. ’I‘hat charge must in all Justic- be laid at the door of man himself. As long as men persist in spurning the love of God as manifested on the Cross of Calvary, just so long will the" be crisis, chaos, and upheaval among men. Dr. A. B. Mairbnlrn once said in a sermon that "Calvary II In epitome of the world. and in its environs we encounter all the forces that make and have made for death in this world: vested interests in church and state. cunning and tau pediency, ignorance and prejudice, hate and cruelty and indifference—all the things that through the a“ have degraded and enslaved and violated the spirit of man.” —I. H. Chapel Challenges The Christian life is the more abundant life, It giv‘ n- : sense of security. peace. freedom. release from fear. joy, and purpose in our lives. O Borderline Christian, who bargain for a place of comforgnrethersontmiserablepwple. Thebecttbhls thntcnnhppuntoyouinthatyoulnunehwnyouton thew’anik. C Thoughyoumyscewithywrphysialeyuyw nybeblindtowiritualtmh. Tumult-(M anemherevulcdtoyouiathetrnththnlauseslfi Intothewurldto-vel'nnern. ‘ O "Goddnesnotwuntmidm' Show less