DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, ..r ck haaa- e SKAF OEM EN FARM! lluf Rojrne, Duluth, Folkebladet HlnnmU. u eecond-claw m “Religious or Christian” By Hallesby Translated by Rov, Clarence J. Carl son, has just come off tho press. Give it as a present. Only $1.00 at the- 264 Cedar Ave„ Minneapolis, Minn! ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. Telefon: Geneva 4498 Den Lutherske Frikirkes embedsmænd 1 Joden ^ Mattson. "tcepieeldeot. 0740* 17Uir,ln-,,n ja"' ja. tin Ragna flrerdrap, a Plages ikke mer IV daarUg mare sålænge egte lintrø- fr. I Augsburg Seminary at faa. Dette midekl neiorraer movesygdommer, laaøom mavesyre, mavvkaUrr, maresaar, daarlig fordølsløe, dårlig oTføring og dermed følgende avimmelhet, mat- het, tryk I maven, «eten for brystet, søvnløshet, m. m. Hølllæ anbefalet. Pris pr. pakke *1.20 . MRS . J. HAL- VARSON, 1431 Adams SL N. E., 11, Minneapolis, Minnesota. — Canadian Atrent^M. Bergman, Eratine. Alderti, \.k.M. Salve vil helbrede Eczema, Saltflod, Barbers Itch, Ringorm, gamle oår, kløende Rectum, Pooraisiø Lutheran Deaconess Home and Hospital AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS Katalog og andre oplysninger luaes ved at tilskrive Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home EBENEZER ALDERDOM8H1KM Bethesda Homes WtLLMAR, MINN Pastor Inøel Borland. Rektor Pensionsforeningen Skkb Salve etl helbrede okab, kløe, fnat, Prairie or Sotto Yaan Iteh I nogen fam dager. Har kurart Sendt pr. post for S2.10 hver. Checks mottageo ikke. UpotcferS.Ulmklov, Grand Forks Deaconess Hospital orand roeøs, te. die Siloah Sjømandamisaion The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PARK AVE. PMONMi QENEVA 3034 N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. ... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 så langt, at de kan forsvare synden ? Ja. des værre. Det er det almindelige. Der er snart sagt ikke en saa avskyelig forbrytelse, at der ikke fin des en eller anden billig ågfører, som staar {ær- dig til at forsvare den for penger. “Sandheten snubler på tingstedet." Dette kunde gjøres til et langt kapitel. "Retfærdighet ophorer et folk; men synden er tolkenes skjændsel. o. Allikevel er det almindelig, at menneskene elsker synden og vil ikke gi slip paa den, men træller under en eller anden last. Den som gjør synd er syndens træl. Synden hersker over dig. Du er ikke fri. ”Ti det som en ligger under for, det er han og bleven træl av." 2 Pet. 2, 19. “Vet I ikke. at naar I byder eder frem for nogen som tjener til lydighet, da er I også tjenere under den som I lyder, enten det er under synden til dod eller under lydigheten til retfærdighet." Rom. - 6, 16. Men endnu findes der en måte. som det faldne menneske gaar frem paa i sit forhold til synden. 6. Man fitter sin ære i sin skjendsel, roser sig av hvor megen synd man har begaat. Dette tr vel topmålet. Des mere en kan tjene paa an dre folks elendighet, des klokere forretnings- ntænd. Des flere man kan slå ihjel, des større helt. Des flere en kan føre i fald. des gildere kar. Des flere en kan slaa fordærvet, des bedre slaas- kjæmpe. En mand roste sig av, hvor mange drammer brændevin han kunde taale, og aa: "Jeg drak dem alle under bordet." Det var hans 7. Den syvende og sidste måte er at bekjen- de synden. Det er den eneste rette måte. Den er anbefalet i Guds ord: "Bekjender overtrædel ser for hverandre og beder for hverandre, at I kunne læges." "Den som skjuler overtrædelse har ingen lykke, men den som bekjender og for later dem. finder forbarmelse." Ordsp. 20, 1* “Ti mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med taarer sier er tiender av Kristi ’kors. hvis ende er fortabelse, hvis Gud er buken, og som setter sin ære i sin skam. og de attraar de jordiske ting." Fil. 3 . 18-19 . Jeg har forsøkt at la skriften bortrydde hin dringene. gjendrive undskyldninger og indven dinger. Næste gang vil jeg prove at peke paa Guds uutsigelige nåde. Et ror er en liten ting, men dennes styres store skibe. Kilder er smaa ting, men store flo der har deres utspring fra dem. Et bidsel er en liten ting. men hesten styres derved. En spiker er en liten ting, men dermed holdes en bygning sammen. Et ord, et blik er smaa ting, men hvor mægtige både til ondt og godt. Tænk derpå og husk paa de sinå ting. OGSAA 1 DANMARK I deesteforeningen blad er blevet meddelt, at der er 115 ledige teologer i Danmark, og dette forhold har i de sidste dager været gjenstand for ikke saa litt omtale. Nu oplyser pastor P. tvert sen. Esbjerg, overfor “Jyllp.”, at det også for de ældre teologer ser broget ut, hvad ansættelses forholdene angår. Pastor Tvertsen, der er midt i sekstierne og i øjeblikket ene om at være sjælesørger for ca. 16.000 mennesker, uttalte: “Jeg er for længe siden holdt op med at søke nyt embede. Jeg har været prest i 37 aar og vil naturligvis gjerne ha et 1ste klasses embede, men jeg har ikke kunnet komme i betragtning andre steder, og mit nuværende embede kan jeg — trods rikelig med ansøkninger til kirkeministe riet — ikke faa ændret til 1ste klasse. Når jeg en gang går av, og det sker vel inden så længe, faar jeg kun 2den klasses pension, og min kone, der har slitt sammen med mig, faar kun 2den klasses pension, naar jeg ikke er mere." "Hvad er det da De finder galt?” “At det altid er unge fløteskjæg der løper av metl embedene. Ja, ungdommen har sin ret og sine krav, men vi ældre vil nu ogsaa gjerne være -v med. Det vil nu si: Jeg vil ikke leke med læn ger! Jeg ser jo jevnlig i "Kristeligt Dagblad", hvordan de unge foretrækkes. Der var bl. fi. en meddelelse igaar. Til et ledig embede er indstil- let tre kandidater, og .sådan gaar det gjerne. Lutter unge teologer, like fra eksamensbordet, men ingen prester!" “Gjelder det nu ogsaa for hele landet?” “Det kan godt være, at man indenfor visse - menighetsraad er ved at ændre opfattelsen litt. Man har fundet ut av, at kirken er blit for meget barnehave, og at det derfor måske var bedst at se sig om efter mere erfarne prester, men dem er det hare ikke saa let at finde mere. Og saa øn sker jeg forøvrig ikke at si mere!" HVORLEDES VILDE DU BRUKE DINE SIDSTE TIMER? En dame spurte engang metodisternee fører John Wesley: “Hvis du vidste at du skulde dø i morgen nat kl. 12, hvordan vilde du da anvende dine sidste timer?” . “Hvordan?” spurte Wesley, "netop som jeg har tænkt at anvende dem nu; Jeg skal tele i Gloucester i aften og igjen kl. 5 i morgen tidlig. Derefter skal jeg ride til Tewkesbury, tele om efteoaiddagen og møte nogen av menigheten om afte*n. Jeg vil så gaa til min ven Martin, som gjeme vil tele med mig, tale litt med min fami lie om nødvendige åker. og så vil jeg gå til mit værelse kl. 10, anbefale mig selv til min himmel ske Far, lægge mig ned og våkne op i herlighe- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 fCA MENIGHETENE' medlemmer holdt korte tall ion og solosang. Menighi FROM ARGYLE, WIS. Some time ago I\had the great privilege of ceiying checks to the amount of $1,000 from the heirs of the Helena Robertson estate, which,was sent to the following branches of our Church and divided as follows: Augsburg Seminary, $300; Bethesda Homes, $200; Foreign Missions, $150; Home Missions, $100; Martha and Mary Orphans Home, $100; Charity fund at Lutheran Dea- coness Hospital, $100; total, $1,000. We pray that God may bless these gifts and the givers. Sincerely, Reinhart G. Pedersen. kvinder bevertet. "Brotherhood Sunday" Stor for- loukom talte over: "The Brotherhood INDHOLD AV FOLKBKALENDEREN Redigert av ,motor Johannex Ringeta Diet: Stjernelyn, av Andreas Bypck Ulykker ‘Brotherhood Vespers" . Mr. S. A . Fulton, en national embedsmand ak "The Gideon Society", West Allis, Wis., var hovedtaleren. Duet av Holter-brødrene Ingvar og Lawrence, samt en solo av Ingvar Holter. En brilliant viotinsolo blev utført av en Northland College student, og pibeorgelmusik av kirkens organist. Miss Green. Tirsdag 17de oktober reiste en ganske talrik delegation fra Nidaros til Superior, Wis.. hvor der heldtes “Stew ardship” mete. De fleste av Duluth kreds’ prester var til stede. samt formand Burntvedt. Kredsens Kvindenes Missionsforening hadde mete pan samme tid. Det var et gildt, rreidt b<-sekt mate. — Og aaa nyde Nord Wioconsins istor C. I. Huntoft. — m ns ug vor kirke, nedtegnelser av red. — Digt: ainde om Lars Skrrfsrud, av Lars Fetssgaard. — I linen Skrefe rud i a nledni ng hundred aaramindet , av tor Dixvn. — Og han drog langt bort, av H. E. Wil n av vore ældre- lrrgknlk har at si aa (interview). — stig sinner i Israel (om Lina Sandel!, sv C. B.). — a. kristelige statsstyrelse, av missioner Arthur 01 - Kedsvlsdairkalender av vore missionærer paa missil tarken. — Statistics of Lutheran Churches in Amer riaA paa iknlt- og ler ■e de frist i skole fc hvem og hvor konfirmert, samt hvad tid utvandret hvad eie har oplevet herover og alle andre oplysning om slegt og Icjendte. Disae oplysninger bl ir mottat hjembygdene med tak og stor interesse. Guvernør Jo Moses, N. Dale., og dommer William Anderson, Mim apolis, har sendt mig takkebrev for dette mit arbeide forbindelsen de har faat gjennem dette i Norge. Jeg Dem taknemmelig for donne håndsrækning. Hilsen. anket holelteo freeing kveld don «!>- . Omkring: 100 p John A. Hnukom, mensaheU-ns prest, var “toastmaster". Foreninecns hiatnrie oplæste«. John C. Chappie, røelaktør d Daily Press", var kveldens hovedtaler, j/o- HOMECOMING FESTLIGHETENE ved Augsburg var iaar begunstiget av det eieiligste høatveir. "The frost waa on the pumpkin, dut the earn ir tilstede. Flere PASTOR NORMAN ANDERSON. Uerer veel Augsburg, talte ved missionsmodet i City, N. D., pastor Clarence FramaUd* kald. i c i mit hjerteblod. STANS! I, Sørland, du' min moelerjoret. Du hevgraa lasting jeg kalder i hos dig gror græsset hårdt og og skodden lav sig breder. Den bæk som rinder over hei, den brot sig fra dit hjerte vei, og derfor stilt don græder. Himlen blaaner, stjerner amiler over dig, rom rastløs iler frem i talske lygters spor. Stans dit jag, og løft dit øie mot Len pragt, som fra etet høie vieer etig, hvor fpeelen bor. Stans din vilde jagt, du blinde! Alt hvad du paa den kan vinde er kun tomhet, angst og ve. paa jord jeg git - st il et—fT Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 8de November, 1939 Fortrolighet i hjemmet Herren har fortrolig gætrskund mod de-m »om frygter ham, og huns palet skal bli dem kuncl- Fortrolighet springer frem av tillid og blir vedvarende og inderlig eftersom den møter tro fasthet og oprigtighet. Fortrolighet mennesker imellem og mellem Gud og det enkelte menneske indebærer i sig en dyp livsglæde. Rikt blir livet tiår den gjensidige fortroligheten er tilstede. Den kan strækkes vidt ut og naar ind i selve him melen. Der er fortroligheten absolut, der utfol der det sig et gjensidig og hellig forhold som er helt efter Guds væsen og hellige vilje. Uten fortrolighet blir livet ensomt. Det findes vel mennesker som således lever sit ensomme liv. Et dyr — kanhænde en hund — kan være den eneste ven — et overmaate fattig liv. Opnaaes fortrolighet, er dermed lagt den sikre grund for et utbytterikt samliv, — det være i hjem, i skole, i menighet og ellers over alt hvor mennesker møter hverandre, og først og sidst blir livet rikt for de mennesker som Gud faar møte i fortrolig samfund. Det er lykke i det hjem der de er fortrolige med hverandre — forældre sig indbyrdes, og bama og forældrene. Det skulde vel være selv sagt at de to som grundet hjemmet, skulde leve i fortrolig forhold med hverandre. De deler sor ger og glæder, taler sammen om de daglige gjø- remaal, om handel og vandel, om feil mot hver andre og mot andre mennesker, utveksler tan ker om tidens spørsmål og ikke mindst sammen om barna, om baade deres åndelige og legemlige utvikling — og deler sine banker om de åndelige cg evige ting. — Men ikke akid er en sådan for trolighet tilstede i hjemmene. Ofte finder man en kjølig atmosfære overgisamlivet. Kanhænde selvstændighetstrangen er*n medvirkende år sak eller direkte årsak. Manden går sine egne veier og gjør sit arbeide uten samråd med hu struen. Hun blir ofte sittende hjemme, optat med det huslige arbeide. Det opstår gjerne to riker for de to — en viss alliance er der nok, men der indsniger sig en taushet som følger av den ofte sviende'" lukkethet Kanske mener, han nt hun ikke forstår sig paa bans gjøremål — hun faar ikke slippe ind på hans gebet — og han synes ofte at ha så liten tanke for hvad hun stræver med og tænker paa. Ja, ikke saa sjelden møter hun dette hårde og Mare: “Dette forstaar du dig ikke noget paa." Det er nok ikke så ilde med forståelsen, men det som er skedd, er at fortroligheten er blit bor te. Selvfølgelig kan hushanen ha sin skyld. Man gel paa interesse for mandens arbeide kan gjøre ham lkket. Mellem kristne mennesker skulde man ikke vente at finde et saa kjølig forhold. Men la os gi agt paa os selv om ikke der lindes en ten dens hos nogen hver til at være lite meddelsom overfor vore pærmeste, og det blir et skaar i for troligheten. Paulus sier i File 2, 3: "Men i yd- myghet agter hverandre høiere end dere selv.” Denne agtelse for hverandre er en ay livets vak reste blomster, og det uander liflig der den vok ser — den bør trives i hvert et hjem og hegnes om av fortrolighetens samliv. Fortrolighet har høflighet i sit følge. Man er gjerne høflig blandt fremmede, hilser og uttuler sine ønsktstsi er opmerksom. Dette skulde ikke være noget man lu bort indenfor hjemmets døre. Al.Byxtadi“F.F. ogR.” En “praktisk-teologisk” eksamen En ung mund vilde bli missionær og lindest- sokt sig ind i et missionsseiskap. Hovedstyret fur ved kommende selskap overlot til et av sine most be trodde medlemmer, en meget original herre, al prøve kandidatens kvalifikationer for missionær- tjenesten. — Det var midtvinters, meget koldt, og kandidaten bodde en og cn halv mil fra eksa minators bosted. Allikevel fik han tilsigelse- om at indfinde sig hos denne følgende dag kl. 3 mor gen for at underkaste sig eksamen. Paa slasket 3 ringte den unge mand på irortklokken, ug en tje ner som hadde faat sine instrukser, uupnel do- ren, bad ham komme ind og sitte ned. Der blev lian sittende og vente i fem stive klokketimer. Først da klokken slog 8 visate eksaminator sig. . “San De er her?” sa han, “det var bra, naar “Bra, frokosten er inde. Kom, saa skal vi først Efter- frokosten gik de ind paa eksaminators “Man har bedt mig undersøke," sa denne, "om hvorvidt De har de for missionærtjenusten nød vendige betingelser. Det er av betydning at vite det før De blir antst.’w I første styremøte redegjorde han for det op drag han hadde faat og nu utført. "Mine brødre," sa han, “jeg har eksaminert den unge mand, og jeg anbefaler ham til anta gelse. Han blir en utmerket arbeider og fortræf felig missionær. — Først prøvde jeg hum i selv fornektelse. Jeg bad ham møte hos mig kl. 3 om morgenen. Han hadde nltsan maattet staa op kl. 2, kanske enda tidligere, og i mørke og kulde gaa en halv mil. Han stop op, han gik den lange veien, og han spurte mig ikke en eneste gang om, hvorfor jeg hadde bedt ham komme paa en slik tid av døgnet. — For det andet prøvde jeg ham i punktlighet. Han var tilsagt at komme præcis kl. 3 . Og han kom ikke et minut forsent. — For Show less
Professions Claim large Majority 0f Aug Grads Every year a group of students graduate from Augsburg. What he- eoma of them after graduation! Here la what a 12w of the later graduates are . Aria Hellickaon. '36, is commercial What It Kimball, Minn. Hannah lehua, '37. married John Stensvaag. ’86.... Show moreProfessions Claim large Majority 0f Aug Grads Every year a group of students graduate from Augsburg. What he- eoma of them after graduation! Here la what a 12w of the later graduates are . Aria Hellickaon. '36, is commercial What It Kimball, Minn. Hannah lehua, '37. married John Stensvaag. ’86. John is attending the seminary in Hartford. Conn. Gretha Halveraon. ’31, is teaching English at Cleveland. linn. Jerome Forum. '36, and Wini- fred Helland were married recently. Mr. Forum is at Verndale, Minn. The Superintendent of schools at Aneta. N. D.. is Arnold Saudnesa of '35. Donaven Decker, '30. is located at Clear lake, Wis. Chester Hoberg, ’89, is teaching biology and history at Kensington. Minn. Coach at Chas— ka, Minn., is Gerald Pearson, ‘39. Lorin Dahlager. ’39. is located at Maynard. Minn. Howard Forest. ’39. la teaching in Beltrami, Minn.. this year. lngolt Kronstad. '39, is at Compton, S. D.. this year. Of the class of '31 is Elsie Micheal at Spring Valley, Markus Hailing at Pine City and Elaine Hendrickson. principal of the McGrath High School. The class of '37 is represented by Reuben Hovland at the agricultural school of the University of Minne- sota. Six Augsburg grads are now at- tending the Augustana Seminary: Three seniors. Waldon Hedmun. La- verne Anderson, and Arnold Stone. three juniors. Paul Frykman. Clifford Peterson and Garden Loren. Alfred Grossman is serving his interns year down in Kansas. WSGA Adopts Plan The W. S. G. A. is inaugurating a new plan in its society. Each girl at Augsburg is to have a secret friend. A friend who from time to time surprises her with little unex— pected attentions. such as a rose from the florist or a helpful tract. No- one knows the name of any secret friend. except her own. At the close of the semester a party will be given at which everybody will find out who their secret friend is. Plans are also under way for the furnishing of a social room in Old Main under the direction of Inez Hinrichs and Doris Hanson with Mrs. Nash as adviser. The rummage sale which was conducted to raise money for this cause netted thirty- nine dollars. Scribes Entertain The Augsburg Press Club played host at the season’s first meeting of the Twin City Chapter of the Min- nesota College Press Association on Thursday, October 19. in the Lounge of Memorial Hall. Prof. Ralph 0. Nafriger. member of the University of Minnesota Jour- naliam Department. led the discussion and criticisms of the newspapers pub» lilhed by the five Twin City colleges which are members of the chapter. The discussion was followed by a business meeting. The possibility of another season of broadcasts was diacqu but no definite decision was reached. The November meeting will he at Hamline. Hamfinisci lKC. Speakers The I. P. C. has sponsored two mvoutiou spukcrs lately. The first one was Mr. Carl G. O. Hansen. Mr. Hansen is a former Auggie and graduated in the same class as Prof. Hendrickson. While he was here, he I“ very interested in music. He has been for many years the director of the Norwegian male chorus of this city. Mr. Hansen was the editor of the “Tidende” for many years. Mr. Hansen spoke on democracy. and used as example the Scandi— navian countxiu. The second speaker was Dr. Karl Ermiach. who recently returned from a Visit in Germany. His subject was “Hitler in Germany". While visiting in Germany last summer. Dr. Ermiach looked for two things: that Hitler is giving to Ger- many and what Hitler-ism has to give to the world. In speaking of the attitude of the German people toward Hitler. Dr. Ermisch said. "I have not found a single man in Germany who objectedl to Hitler's dictatorial power. Theyl all trust him and cannot forget that they owe their political existence to him. Before he came into power there was no safety in Germany." Dear Gentlemen, We girls might as well face this. we begged for it! Whatever entered our lovely little heads to ask you handsome Scandinavians to go out with us so we could spend the pen- nies from our little bronze pigs is more than we can understand. We’re just a flock of feminine figs—soft- hearted and seedy. After all. we think this social game is rather dif- ficult for you bits of masculinity. It is time you had a good time without paying for it. Now that you know our construc- tive cause for date night we would like to throw a few hints at you. Don‘t keep us waiting all night in the lounge even if the chairs are comfy. Let us choose the movie or form of entertainment that we would like to attend. After all. we are pay- ing for it. aren't we‘.7 If we darlings take you out to eat afterwards. re- member how you always love the little girls with small appetites and forget about chicken dinners! Last- ly. let us do most of the talking. We have to listen to you fellows 364 nights out of the year. we’re entitled to one night of ranting. If you remember these things we‘ll be sure to tell you all how lovely you look in your Sunday suits. Just “The Women." SMITH DRUG SODAS — LUNCHES Postal Station 2200 RIVERSIDE Ave. AUGSBUBG ECHO PAGE THREE Crlalar Greene writer. lPok’n Around Southtown The author of this department took the opportunity in gel his shoulder to a two pipe shot-gun last weekend: it was plenty cold up there in Northern Minnaota. but perhaps that was caused from the war draft. Clark Gable‘ was up then. too. and of course. as could be suspected. them were mom‘was the theme of the Nineteenth An. girls around than ducks. . . . We want to thank Mr. "Gob" (George Bum“) inual Conwmiun Mickelaon for that most flattering ode of the last issue; that same ode shuuld 1 Free Church Luther League l-‘odurs- “Football doesn't (mlfnbute courage in the players. Rays have to have courtly: 10 play it. because it teaches sportsmanship. play the game because they are sportsmen it. Sportsmanship is needed more moment of his life. . . . Delegates Report Youth Conference At Northwood “In His Steps" based on John 8:12. of the Lutheran and will be transmitted to Mr. Louis Greene of the Minnsltion. held at Northu-dml \'. ll. 0m» apolis Tribune and Rolf Felsted of the Minneapolis Star» lbfl‘ 55» Journal. who have been great soldiers to Augsburg's Sportsl The theme of the calm-Minn was Publicity cause. Mr. Greene has been lap-nnrch {or almosrldevelnped by Considering four of the fifteen years, while Rolf Felsted is comparatively young: phases of life in which no but has lost nu time in developing a fine technique. . . .;Fhrist< “In His Sums In ulilndu Last summer we had the chance to interview national was the min of mu ddn - RN". famous Fritz Crisler. University of Michigan head foo » A. . Borg: Rev. varri- Torrll'sun ball coach, on his opinion on modern foul-pull. in his esti- spoke on the "mm "In Hi< 3 vlw ln mation. some of the arguments for the popular game are l The “Nile all ballyhou. “Football doesn't contribute in the character of the players. It: the character of the buys who play that contributes to the game." llr. liilrllhurd Christen- dealt wllll fulllinillg In His .lops In Thi- k‘hlln‘hz" lul ‘Dr. 0. ll. Slum-n - nu mhiri s lulltitled. "Ill lils In Siwii‘lv' The l‘illlYt‘llllilll \\ opened [it nu address by Rev. . vurlnui: nu rpi‘akm’ ul tln~ 1 st mu vvuning .i~.< ‘ Rev. J. 'l'. Qlllinl-vrk llruuglll tu- thu {ulluuinu muuinus. Clifford Coaches boost the game sundown—Tie boys and love the stands than in on the field." In one of his final slatellwllls .‘lll'. Crlslnr R‘" Jnlmwn ll stressed this: “The outcome of the grime is uuel-muml. "WM 1" "N “Wm M Thm are u lot of dmm- things in football run" on» . ‘Lf‘am‘ “will”: In“ 5mm \' Wu scwc."0ne Minute Qlll':. ll'olllilll'l “an lil—u to put n nip? 0 . "ml:- Fiw rim-l lulk< u.-.u Km'n' around Hitler‘s nul- and tie it into n lom-‘s kllul.’ . . . 3 "mm" “Wm Kmnlwn: That toll lad mm New York ll'earillg llml i'iolet eye mid M'Mrw' Hm: he had words with his girl friend. El'ldellHy hard ll‘m'ds. “WWW “wt or perhaps the ground come up and Mr hm. in the rm. mm“ ‘ “M “mm "mm .\‘ lull]; :uul - l-‘nuliul luu mm» We know a couple of gals on our large campus who axe nut going [In Vim“ E‘l‘lllfl- for F. D. R. the next term because he wants to leL‘al the “(ll'lllhw embargo: T"“ “"”“""|"“ “Nil “1|th Vlw well, that perhaps would make things a lot difl'el'ollt mum-mm vlwn mow lu-mv m llu- . .orchids to those gami- Cincinnati Reds who lrl'mn! |\.\|\\'|» "thl ‘l'vlnlllw lin-rr were shoved up against the wall four straight games. MIL" "\wnllhln-«l Mn llHnl-‘IM ~llml but came back after each setback with lllul'L' and "f “w lmml: lwnlvlv Mn» Inn! r-nnv in more determination than ever—2 just incurable 011- W mow-Mm. mur'l‘ to l'nllnw "in timists. They really took that first 2.1 shell lunu \vlthiui‘ ‘Il‘I'<-" their heads up. . . . Some of t‘ conference sport: Fm"! Dr- W” 'IN'H'> :HMHM writers who claim they have the :upel-sensual puu- , of “WU Sullvmrnh = ' Nrmlivnnl: intuition in picking future football Scul‘os should unnznul “’l'hv l‘hurvh stumb- nn Hn- Word Erseen of the Minneapolis SturrJourllal for a iuw Iut. of (ind. Thin-e is o lll‘t'tl in Hill sons. He at least doesn't pick them out of a hat. although MEN‘S “l 1’0 *1 l‘m‘l 01' Iln' t'llurvh.” you may have thought he did on the Augsburg~Humline “\M- huf'v vhnn-hv: m huihl llw game. He picked 25-0—Hamline. The final score was eternal life of Gun in our nouns." 6-0, . m . . . . Down the street the other night a young man looked for a gas leak MOE‘PHARMACY while he was smoking a cigarette. There is always an opening for a young Pulcfigtiom Adicéu‘atflll/ doctor to get ahead. . . . Children don’t like fairy stories any more, says a D d :M'S’fff I? C Neither do most of the fairer—sex on the Southtown campus: just a “"5" a" 3:; £13“; L9 mm tip to some of fellows. . 427 Cedar Am Miiin 9837 Till LUID Puss, Inc.* C C IIXTII AVIII‘I SOUTH Ila, Ilia Fred’s Place l 2430 Rivorsldu AW. LARSON STUDIO Photographer 2708 Em Lake Street Ctnlfel'fillnl'l'll, Lulu-ll... nnll l lvulullun Sl‘rl-lu' ‘ Tel. Dupont 1375 ALLAGHER' Gustafson Quality Meats . . Ask Clayt Thompson about the most embal'assingl i WASH LAUNDRY Jerry’s Cafe l W DELIVER uni-4...... u. nun... “ll’herr Allygl'es Eat Out" i “W Uw Wt Wutvr Always op... 1 523 Cedar Ave. Tel, Ge. 5949 "2 2:1“ 23;;- 50v Steak. Chicken. Ice Cream ‘ a 2402 RIVERSIDE AVE. 1 .777 if i ‘ BRASTAD & DYSTE ‘ l‘ l ‘ GROCERS l Wholesale Butter, Eggs and Cheese 2129 Riverside Ave. Phone Ge. 2994 TYPEWRITERS NEW & USED Portable Headquarters -- All Makes (Euxy Terms) — Special Students [rental QUALITY SHAPIRO BROS. ‘ 1 DRY CLEANERS AND DYERS See RUSS QUANBECK. Campus Agent SERVICE Typewriter Clearing Association “2 South Fourth Street Maln 8077 WELCOM E7 Augsburg In Step in for Your Afternoon Codes 2100 RIVERSIDE At. 9390 We Welcome You Back to Go Lindskoog. The Florist Goad floral mm a! popular Mb“ 1400 East Franklin Bridgeport 1215 F. '1‘. Di C. J. Jensen Jewelry Co- Al‘w m d and mfl‘ an ‘M m - Ind angry. min-d watch. Jewelry I” w W 324% Cedar Avenue To ‘ HOIEN’S MARKET . i For Quality Meats ‘ AT LOWER PRICES “Dun-t lac Your Old Haunts 1 WW! Drop in for a visit. see our Sunday Schol Supplies, Christmas Cards and Books for Gifts The [Anthem Free Church Publishing Co. A. B. BATALDEN, Manager 264 Cedar Avenue Minneapolis, Minn. Show less
Che Augsburg 1Eth m n m m of AME.) comma AND smanr VOLUIE XLIV Students Elect Yearbook Officers At a recent meeting of the Augs- burg Student Society three impor- tant chem were elected. the student athletic director. editor in chief of Angsbnrriln. and business manager of the Aunhurgian.... Show moreChe Augsburg 1Eth m n m m of AME.) comma AND smanr VOLUIE XLIV Students Elect Yearbook Officers At a recent meeting of the Augs- burg Student Society three impor- tant chem were elected. the student athletic director. editor in chief of Angsbnrriln. and business manager of the Aunhurgian. Nominees for the position a! ath- letic director were Henry Chapman. Philip Holland. and Karl Krohn. Chapman was elected by a large ina- )ority. “Chappic” is one of the Aug- glu beat all around athletes. starring eapacially on the basketball floor. His dutia will consist of caring for all of the athletic equith of the school and handling other problems which may arise in connection with that department. He will be directly responsible in Mr. Dick Pants. The new edimr—in-chie! of the Angaburgian. Augsbutg's biennial record of student and faculty life. will be Kenneth Carlson. He also was elected by a large msjority. Other candidates (or the position were Philip Helland and Wesley Gul— liksen. Ir. Carlson. who is presi- dent of the junior class. worked with South High'a school paper for two ya a and (or the last two years he has done considerable work {or the Echo. Auguburg's school paper. Mr. Carlson is also president of the Ari- atotelian Society. The position of businesa manager of the Augsburgian will be filled by Russel Quanbock, who was elected by a narrow margin over Karl Krohnl The next publication of the Augs- burgian will appear in 1941. At a preceding meeting of the Student Society, elections were held {or the editorvin-chief and aasociate editor 0! the Echo. Ralph Morten- aen and Inez Hinricha were chosen to fill these positions. Choir Looks Promising The Chapel service last Thursday marked the opening appearance of the Augsburg College Choirl Almost half of the choriatera are new. many have come from the Choral Club. Prof. Opaeth ia whipping the choir into shape {or a heavy schedule. The next appearance will he the Homecoming Concert on Saturday evening. November A. at Trinity. Also on the program will be a joint ohorul number by the choir and the choir alurnni. The choir will also sing at the dedication services on Sunday. Nov. 5. Prof. Henry P. Opaeth. will con» duct. According to Grant Olson. presi- dent o! the organization. the choir anticipates a good season with the promising material of sixty members. Name Baffle: Bats It has long been a topic of discus- sion among the residents of Mr. Baulden'a domitnriel whether they should be the object of the altogether unmpactabk names which are given to their rooming quarters. They have auflend sharp humiliation in havv in. their home called names such llNNEAPOLIS. XINNs THURSDAY. OCTOBER 26. 1939 Dean Melby ln Dis-Dress Sigurd Kelby. our versatile Dean of Men. had an experience not so long ago that be will not forget for quite a while. Just when he was prepar- ing {or bed and was in his pajama. he went out in the hall to make sure all the lights were out. What hap- pened? The door slammed shut be hind him. There he was. friendless and alone in a long hall with no n— !uge in light! Finding one of the boys on that floor he sent him scouting over to get his faithful sec» rotary who. when he came with a duplicate key. found Si furtively peeking around 3 corner with a very embarrassed grin on his face. Guess Si's still wondering how in the world that door shut behind him! Shhh! Lovaas Named SMC Secretary Dr. Isaac Page. D.I).. District Sor- retary of the China Inland Mission. and Rev. G. 0. Grnnlund. pastor of Calvary Lutheran Church, of Min- neapolis, were the principal speakers at the second annual Student Mis- sionary Conference (of which Augs- burg is a member). which was held the past week-end at the North- western Bible School here in Minne- npolis. “At least two delegates from the sessions." states Harold Grindal, president of the organization. New officers were elected at the Saturday business meeting at which Keith Williams of the St. Paul 56mi- nary was elected president. and Catherine Lovaas of Augsburg. the new corresponding secretary. This group is inter-denominational Representatives from the North» western Bible School. St. Olaf. L. B. I.. Gustavus Adolphus. U. of Ml. Bethel Institute. St. Paul Seminary. Luther Seminary. John Fletcher Col- lege. and Augsburg attended the Con> lerence. Tentative plans are that on Fri- day evening. October 27. represen» tatives from Gustavus. St. Olaf. Lu- ther Seminary. and the University will meet at Augsburg to discuss the possibility of forming a missionary conference for Lutherans only. DON'T forget the Benefit Concert tonight at 5 o'clock in the Chapel. given by the Augsburg Quartet. recently returned from a West Coast tour. All proceeds go toward the building of a bigger and better BAND. Get your ticket for only twenty- five cents from one of the choir or band members. Soplis Dig in For Lawn Tussle with Aspiring Frosli Homecoming is just around the corner. and with it will come the an» anal Soph-Frosh tuSSIe on the green at 7 bells on Thursday, November ‘2. Dick Pautz has arranged quite a number of novelty games. There'll be competitive events for both boys and girls—and may the best man win (or woman?) Besides the main attraction. the Tug-O’-War. there'll be relays, vol- leyball games. a free—for-nll. and many others. All the Sophs, who were Fr last year. remember the heart-break- ing finish when they were nosed out in the last eventl Undoubtedly they will be out for sweet revenge this year. so Fresh. take heed and pro» pare for a battle royal. But this is not all that is going in happen on Homecoming eve—the climax to the evening's festivities will be a roaring bonfire Pep Fest down at Riverside Park. The theme song will be “Beat Macalester." It will be a busy night for the Auggle cheer leaders. Between three and four hundred were treated to a hilarious time last year. Can that record be beaten this year? The game with Macalester will be played at Macalester, which is on Snelling Avenue in Midway. Errata: the last Echo said it was to be played in Riverside Park. Nevertheless. Auggie students will see the game on their student activities ticket. Macalester." Horrors l “Ghastly skeletons, mystical magic from deepest I n d i 3 (makes the traditional Hindu rope trick look puerile) gipsy fortune teller—all these attrac— tions and many more will be waiting for you on Hallowe’en night in the main building at 7:00 P. M.," Kenneth Carlsen, Junior class president stated. Building their program on the assumption that people like to be scared, fooled, and generally befuddled. the Juniors have ar- ranged entertainment in keep- ing with the Hallowe'en spirit. The beginning of a new semeswr brings the inevitable stream of fresh- men and new students to college. An Echo newshawk has recorded the comments of some campus newcomers at Augsburg. “I enjoy the Christian atmosphere at Augsburg."—Elsie Erling. “One of the finest groups of Chris- llln young people I have ever been associated with."—James Banach. as these: “Rat's Roost. ,. . . . . M" S I I“ “on”. bu I .l‘lkexihe frigindly spirit at Augs— Irey " “The Gashonae Institution ” m' — n.“ e 'l ‘ ' “I appreciate the interest shown and many others. The pin has pn'ehed too long. however. and the boys have decided mholdaeontesiwdeterniinethe most logical and respectable name {or the dormitory. The honorable Ir. Clarence Haugen. English toubv by the teachers in the students."— Bobert Harris. “I really appreciate the religious atmosphere made possible by the co- operation n! all the students.”—Ken— ny Anderson. . “Augsburg is one place where er supreme. and also a member oilewrywy is everybody else-s friend." the Bat: {ru- Bata’ Belfre)‘. has ol-‘ ,uuise pmihni find I prise for the he“ Section-1 “l like the truly Christian almos- T’be cannon is on and shoal)" the pbere and the friendliness of the winning handle will be made public. students. The instructors are jusl look and listen for it! swell.“—Donald Benson I HOW'S AUGSBURG, FROSH? “It‘s swell!"—Kenny Mart. “The friendly spirit is the finest you will find in any organization."——- Richard Carlson. “I like the Johnson. “A person can do something nothing at Augsburgiits his lbusiness."—May Krohn. l “A friendly and cooperative spirit nimosphere."i.lenn or own lamong all students with the best ‘possible moral and spiritual influ- ence."—Warren Engstrom. “Augsburg has something I’ve never seen in any other school?! Bob Linberg. “Aligsburg‘s grand. Everyone is so lriendly.”iEvelyn Amundson. “I think Augsburg is swell."— Hanel Coleman. “0. K. I like ii swell. except Al- gebr‘a—nutsl"——Ward “'heeler. “W'ha! a whirl-windaeverything comes at once!”—Cleone Bolsud. “I like the friendly Christian spi- rit which is predominant here at Augsburg—Anna Thorsmrd. 'Remember this theme song. “Beat’ 171‘. T. (I. liumlrlvi'dl Writers. tlub Initiates Members Ten new members will be formally admitted to the W'rilers' Club at their annual Homecoming banquet on Wednesday evening. November I. Miss Anne Pederson. Instructor in the English Department. will be the principal speaker at the gala ufiair ing room of Memorial Hall. It is anticipated that several alum- present at the opening meeting of the term. The following members have been selected from a number of applica< tions to be prospective members: Vernon Blikstad. Lowell Fermi), Gilbert Jensen. Ebba Johnson. Eve- lyn Olson. Ralph Sletten. Everald Strum, Janette Tinsoth. AlIl't‘d Wnlck, and Merrill Westergren. Intensive plans are being formu- lated for the coming year. Inez Hinr richs. head of the group. states that with such promising material ll‘lL' club is looking forward to a valuable and interesting year and tn the [wily licatlun of a better Bull in the spring. Neutrality! Year's any armed cunfllcl either inltl'lnii' liona] or civiliwill he used in mi»! of the debates. (‘oach Arkrr also in tends to schedule a few debates on other topics. 315:5 Set Fl» maul-Ii Of New Memorial Hall ni of the organization will also be is in the air. adopt a pullt'y uf strict isolalmn from. on Burntvedt. Houkom Will Give Addresses IIIlllill‘t-il~‘ nl‘ l'iiviilk of Augsburg \iill gather llll Nun-mlvm- 3 “lion lhi- S\'i'l’illlll|»llfli\l1ll lit-maria] lliill is in lu- \ll‘llls’illi'll 'l‘hil tll‘lllt‘fllll‘ll si-liirvt \\lll lu- lll'lll in Ti‘ililu' llllllivruli i‘lum-h. L'lli Si. .-\\‘i~ S. .ll Illll'l' u'rlwk :il‘li-i’iiunii, 'l'lio iii-«l :illnll fltlill'(\$ \\lll ln- drlii‘i'iril lvi Ill ‘l‘ ll Iilll’llh’iull. priwlvnl ul‘ llw Lullnmu ‘Fi‘m- (‘liiii'i'li Rn .I ll. lluillmm. ‘lll’i-slili'lil uf ilu lbuml ul‘ ‘l‘ium-v-x mll glw a minimum nl‘ (luv illlt'l iiiiw nl~ Illl‘ llllllillllK l-l' llvniuiilil Ililll 'l‘lii- .\llp(\lllllp ('imli' mil l'lil- lll>ll llu- mimlu l lmlluumg llii‘ llmlunmu mm.- ‘llu- 8>~i‘ll|lil) \\lll mun-ii in u mum. lsinli in dll'lllllllill ll:ill \\lll‘l‘i‘ llli' l"\‘viliilli- of faith". \\llll'll lli'lzllll mun- :ilum hm yuan ilflln uill lu- liluilglil In :i fin-mu] cmu-limun hr lliv llrl ul‘ m-llimmu which i> n» lir pi'i’l'ulilii'll by Dr. Burnin-ill. arm the wu-umny glluli's i\lll l>i~ provided for those \\‘llli \\‘l\‘ll thi- building. in slu- Homecomiing Fete which will be held in the private din- Slated for Dayton's The murmur of plans for fi-stivity This your Augsburg is celebrating its Seventir‘th Anniver— sal'y Homecoming. The banquet will be held in the Dayton Tum-minis at 6:30, Friday evening. Novvmllvi' ll. Leland Satei'oli. president of thLI Alumni Association. will prl-sido lis toastmaster. The comniittiw in ('lliirgv of the arrangements is oxpouiing m. least four hundred gu stx. 'l‘lll- Wllllll'r hcnrtcil ink-rust and cooperation III every student uml alumnus will prob- ably make this linllquut of llIIlll [lu- gi-euu-st or all banquets in llw tury of all Aufl>llurg IIllllll‘L'llllllllgH One of the many lllgllllKlllh Ill' Augsllurg's will! Illllllw‘limlllg will in- lht‘ l-‘i-llowship I)llllll‘l' lll Muuiurilil Hall on Nuvvmlwr 4. Thu lum‘llvull is m l": exactly whut its nunu- inmlu-s and its purllllsv i.» i iocililly In lil'lllg ilu- alumni mummy. An unmqu pm. . main has lit-n ]iill]mrl‘4l u! whirl: Debate Question mm... .s v. in. u... . ..ler of l‘urvnmniw lllsllll‘ll‘lll Th? dam“ 58350" “'35 “mall-V l'“ dull-t of Augslilllu Wlll l..- xlmwn mul “Humid 18-“ Tul‘sdayv 00W)“ 17- ills” mnvilig .miuu» mummy ll.» “'th “'8‘” Ad" "M IJIWPW‘iV“ .mliun ..r SVl‘lVllullUfll‘lliil \lr. dl‘l'BW” {W "W “N Um“- T’W l" intiiinl “all ’l'hr lithium in... l« u..- Kal'l'“ 99"” ‘1““>‘i"" “"5 W” in lo all um. who on...“ ml :ilrlml “*F‘Awd‘ Th“ ‘l‘l‘ Um“! 5m“ u. lhi- llullillilg v1 2)... [MW .llnmumv Women Debaters iWave Red Flag Plans were discussed ('UnU‘Il’llllKl [he first tournament in Winfivld. l-Jwry women a] 'akx ul mluulliy Kansas, which will take plau- during lu-twwn ilu- .\('Xl‘>, but u» w mm the Thanksgiving Holiday Two havun’l lwwl r‘hnllvnw-ll in many iteams from Augsburg wil he chosen fivlds. rim or vlu-w rm lllv Amwlmiz 'to participate in this event. Within f‘ampus la di'll'flll‘. Alllmugly murmur film, weeks regular dvbates will lie lion ha.» lwoil lwn-slmi' iuzz, mum held for the purpose of selecting have «xchungwl wrliul Iunlnllu- will! Augil‘ul‘g'} first representatives. lho mi-n on tlu- Ilvlia'v no” \Nuullln'l. r Eighteen men were present at th ii he Inlrlr-lmg lu . wum- tlalmx ifirsl meeting and all these Will unA lady candillnuu ml min sum:- of doubwdly see service at some time that exmmiv-r ‘v‘l'lllaglv and lvw-l lduring the year. The following are it at the head- of lhn-l: walk up. now working on debate: Don Benson. punvnlr. Would nu», tul'm" 54;..er luster Broman, Ervin Chell, Kenneth lCarlson. Carl Eilensun, Orluue Gis— Iselquisr, Karl Krohn. Elwood Lun» dean. Ralph Momnwn, Theodore .xelm. Lucius Heusser. Carl 0m- vold. Kermit Larson. Cheney John- son. Ei'erald Strum. Alfred Weltzin, Merrll Weswrgren. and 'a'ldemur Xavier. tho much warm'd lnav'ullni- HA'N-Illlll' ty would he l‘vm-i-d 1'; mm thal also in argumvmaimn ilw malv :- the mun— dwlly or nu- WW“. HS. Anyonv girl during to talk l‘. um on the rostrum might gut in mur'n wllh Elly:th Pruiunrwuur, who i.- on!- of the man intrepid of tho til-having contingi-m. Show less
PAGE TWO Has Augburg Advanced ? Augsburg’s outward growth in the last five years has been phenomenal. She has seen her student body increased by a third. The curri— culum has been extended, and new professors have been secured to teach the classes. She has built a new thoroughly modern men’s... Show morePAGE TWO Has Augburg Advanced ? Augsburg’s outward growth in the last five years has been phenomenal. She has seen her student body increased by a third. The curri— culum has been extended, and new professors have been secured to teach the classes. She has built a new thoroughly modern men’s dormitory. She contemplates further expansion when her finances will allow. With all this external progress one naturally wonders—will the returning graduates see a corresponding inner advance, or have the years brought no improvement—is Augsburg be- calmed on the sea of its own indifference? Has the intellectual life of the school deepen- ed, broadened, and matured? We have a foot— ball team again, but is the school spirit at a higher pitch than in the past? The library has continually been adding books to its collection— do we read more widely and are we better in- formed than our predecessors? Our laboratories are better equipped—has this fact been an in- centive for us to probe deeper the mysteries of science? The campus is far more beautiful than it was in dad's time, but are we taking more pride in keeping it ship shape? Is our spiritual life on a higher plane of fervency and intensity than the “faith of our fathers?" By frankly facing these quires, one comes to the inevitable conclusion: Our advantages sur- pass those of our forefathers—how have we used them? Remember the warning— “to whomsoever much is given. of him much shall be required." Stem Narrowness! Collegi- life is supposed to broaden the indi< \‘illuols outlook and point of view, to free one from the fetters of prejudice, and substitute a tolerant. scientific attitude. Many of Aungurg's students come from small towns and we have noticed a deplorable tendency toward forming tightly—bound cliques. The home town folks may be splendid, but they can scarcely be representative. The conversa- tion of these groups tends to rotate around last year's high school basketball team and this year's pie eating contest. These narrow provin- cinlisms are detrimental to school spirit. It is also very possible that others are seeking your acquaintance and maybe your fellowship, but they simply can't break that barrier of home town cronies. Another trend in collegiate life which is un- fortnnutv is tendency to form interest-cliques. This condition may be greatly improved by tak— ing on new and varied interests which will force one to keep company with similarly in— terested people. We think that each student has something to contribute to the whole of student life. So don‘t put your light under a buShel. but let it shine. And you will find your own life immeasurably enriched. The Echo stall wishes to join the student body in extending its sincerest sympathy to Ruth Hompland. Ruth Kolset. and Gordon Hokanson in their bereavement. Augsburg has sustained a great loss in the death of Mrs. M. A. Pederson. She was a faith- ful friend of our institution. 61hr Augsburg Erin: EDITORIAL STAFF autumn-ch mes-w lam: ran-a PM. rhino: winner Wuhan-m columnists Sun-now snow-thins noel. Var-on aim u rv.Ann-rs.lnrm Miler-ll.” m Xingu“ .Isum- virus.nnngnxm.er.wnda .llurtwl mm.” AUGSBUBG ECHO Augsburg in Minneapolis The Lutherans of Ameriq the Dane, the chdu. and the NorwegisnaorganizedintotheSandma' vianAugustannSynod. Reafln'ngaflerafewyarsmtendinationaliwmouldhnve auththerwegimdmtataomvmfimatlcfinem decidedtoorgnniseanimtimtionoflenrningforthmelves. Itwunhmueyetsignifiantbeginningwhentbaeluden without much goods bought a vnnnt unduly in Marshall, Wisconsin, for $4,000.00. Rev. 0. J. Haticstad. one (if those vitally intersted in the project, named the new infant in stitution "Augsburg." Prof. Weenans was called to be the in- structor for the first student body numbering nineteen. In 1872Augsburghadtohemovcd. Thelendersf'eltthattheir school must be located elsewhere in order to do the most good. A committee of three was elected to investigate the pomibilitiee. Pastor Ole Paulson from Minneapolis was on that committee. In his book "Erindringer" he tells of how he sought out his friend. Judge Vanderburgh, and laid his ideas before him. Previous to this the Judge had expressed the duire to have a Norwegian church school in Minneapolis. Immediately, a council was called of the leaders of the city. They, too, agreed to invite the Semi- nary to move to Minneapolis. Prof. Weenaas, when he came, received a few lots in the south part of Minneapolis. With this as a beginning, he received a few subscriptions in lumber and money. Finally after engaging two carpenters and receiving a gift of fifty dollars from a servant girl, the leaders began erecting a 40x50 two-story veneer frame building. In the fall of 1872 the building was ‘ ' ‘ " r ' a $5,000 debt. The new institution cost $9,000, of which the citi- lens of Minneapolis supplied $4,000. Little encouragement was received outside the city, as less than $500 was given toward the building. 1874 brought another building for the Seminary. A “tenement house" for three professors was also built. The growth of the school necessitated more instructors; so after careful considera- tion Georg Sverdrup and S. R. Gunnerson were called from Nor- way. The school debt was mounting steadily after Weenaas’ resigna- tion in 1876. This threatened to divide the whole church into three divisions. Many of the pastors lost interest in the school. but supporters met at Willmar and appointed Sven Oftedal as a chairman to gather money. The agreement was that if $16,000 couldn‘t be subscribed by January 1, 1878, the money would be refunded. When the time came for collection, almost $18,000 came in, so Augsburg was saved. As a result laymen supported the school more intensely and the farmers throughout the Northwest learned to call it “our school." A few years later more lots were purchased with the assistance of able Minneapolis citizens, until Augsburg owned the entire block. A democratic boarding school was set up where the stu- dents elected the managers and treasurers. Dues were paid four times a year. Well balanced meals could be obtained for $1.50 per week. In 1921 a momentous step was taken when five women were admitted to the institution. Since then, their numbers have grown until almost one third of the present enrollment consists of women. The greatest project of latter years, the erection of the Sver- drup-Oftedal Memorial Hall, was completed in 1938. Once again a drive was made in Minneapolis under the leadership of local men, and once again the citizens of the city responded to help in this magnificant undertaking. EVERALD Smoai. S-N-U-F-F-Y With the hunting season here, one can’t help but remember the “wild game" we had on our basketball team last year—Bull, Buhre. Mouse, and Moose. Crazy but Cute: T. B. or not T. B. that is congestion. Consumption be done about? of cough, of coughl—Vin Vic Miller. Flattering picture of Shirley Temple ten years from now: Clarice NunA dal or Harriet Johnson. Any yirl's dream: To be mascot to the Augsburg men’s octet—3mm slid. Better that we tell you than keep it n secretl Art Andlsnd sealed his last year's intentions by placing a diamond on Inga Schroder's dainty little digit. Smut in unybody'l language: Avis Molene. Similies: As cold as a stepmother’s his. A: romantic as n mousetrap. As “" ‘ ' b" as Prof. Hagen in psychology lectures, Nam from “till—boy. “Saturday” Stnfl on doors in Memorial Hall: Phil- lip Horne and Ingvnld Rossing’s room. “Horne” in as you go “Rolling” by. Phil Helhnd and Bill Rasmussen's room—If we Ire studying when you come in, wake us up! Gob Michelson and Al Wnlck'a room: "Which" in and have “Gobs” of fun. Hoyt Messerer and Clayton Moen's room last year— Come in, but don’t “Mann” when you we the “Mess”. “Gas” Hnuglnnd and Bob Chalmer‘s room last year—“Bob” in and “Gas” awhile. Isa-son in German: Student—What’s the word for “horse” when you mean more than one! Dr. Ermisch—Two horns. Special to the Morton Hall girls: Didn'tlnelgiveycuthefirembles”wbenshepnnerndnroundthatwui- end she was henna-other? Campus Couples: nemmmmww—mmmmm sun. mnmm‘wxem Alhambra-nulde “Gobble-u! M Dun Sh: and in finit— “lnlnldhinm' Awfdio'phllminefiu'lnnd. Sister Help. Solveig Olson, and Frolh THURSDAY. OCTOBER 1!. 1m Coming Events WHo-unfflevn'nnflp— OAR—Sirnuhrtwmnnhrcfleuxphnr. rumble-them tari- nf Print: Run from Asia Minor. Christianity in Crisis In one of the rucent issues at the Sltnvdn' Evening Post an article appeared entitled “The Crisis in Chrb- unity.“ Its author, Will Durant, such to pvint out the glaring fallacies of what he defines as Christilnlw. 0n the basis of his own definition. which is certainly nu in mrd with the Scriptural manning. he formulates a solution for the salvation of Christianity. Superficial): and ‘ the author ’ to state whcnin Christianity has failed, and in doing so he makes some far-fetched generalizations His startling revelation that half of Europe has Injected the faith. Rania im- plicitly and Germany explicitly. seems to indicate some hastily drawn conclusions on the part of Mr. Durant. We might question the writer as to whether Russia as a nation has ever had the opportunity to accept or re- ject true Christianity. In another some has the Chris- tianity of the New Testament ever been tried In Russia? Furthermore, Mr. Durant must have overlooked the fact that six thousand pastors of the evangelical faith in Germany huvs refused to how the knee to Baal. Men are so prone to think that the measure of success or crisis in Christianity is determined in terms of union and magnitude. What Mr. Durant may choose to call a crisis in Christianity. God may choose to call a salu- tary influence. It is obvious that the writer of the above article is a stranger to the spirit of New Testamnnt Christianity. We like the liberty to quote a few ex- tracts to reveal Mr. Durnnt’s trend of thought: "Since we cannot expect human beings, in any large number or near future, to make the New Testament the actual rule of their lives, shall we not "put the urrnr of the Utopians, and invite a gigantic lie, if we define Christianity us the practice of the principles of Christ? 01 course, we define it rather as the sincere accep« tnnce of those principles. Probably Christ offered the full and perfect code only for the preachers of the Ger pel. not for the laity. . . . For the rest of us, we can only promise to do our best, obstinstely to try to treat all men ls brothers; this effort is all that Christianity demands. . . . And we hope that it (the Church) will continue to add to the glories of the Bible I second Bible, [evidently Mr. Durant is not satisfied with the first one] recording the finest thoughts and sctlonl of every race of men, so that every race may be able to find in this new old faith its heroes Ind ideals." Without quoting any further, it is self—evident that Mr. Durant's definition of Christianity is not that of the Scriptures. In all fairness he should devise I new terminology to clothe his beliefs instead of using the traditional Christi-n terminology. Christianity in s way of life, founded upon I message, not a code, a rule. or an ethics dependent upon man's efforts as Mr. Dn- r-nt suggests. Granting that there Is a crisis in Chris- tianity, according to the author‘s definition of that term, certainly does not make Biblical Christianity In any way responsible. ’I‘hat charge must in all Justic- be laid at the door of man himself. As long as men persist in spurning the love of God as manifested on the Cross of Calvary, just so long will the" be crisis, chaos, and upheaval among men. Dr. A. B. Mairbnlrn once said in a sermon that "Calvary II In epitome of the world. and in its environs we encounter all the forces that make and have made for death in this world: vested interests in church and state. cunning and tau pediency, ignorance and prejudice, hate and cruelty and indifference—all the things that through the a“ have degraded and enslaved and violated the spirit of man.” —I. H. Chapel Challenges The Christian life is the more abundant life, It giv‘ n- : sense of security. peace. freedom. release from fear. joy, and purpose in our lives. O Borderline Christian, who bargain for a place of comforgnrethersontmiserablepwple. Thebecttbhls thntcnnhppuntoyouinthatyoulnunehwnyouton thew’anik. C Thoughyoumyscewithywrphysialeyuyw nybeblindtowiritualtmh. Tumult-(M anemherevulcdtoyouiathetrnththnlauseslfi Intothewurldto-vel'nnern. ‘ O "Goddnesnotwuntmidm' Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cntijeran Board nf tHmetune Dr. Cleue låoro-n. p. —l1.nl: ornea—nr Andreas Holland, Mkr"tar- kaoeerer. Auøaburl Seminary. Minneepolls. Mlnn Mrs. 1st. A. Pederson har faal hjemlov... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Cntijeran Board nf tHmetune Dr. Cleue låoro-n. p. —l1.nl: ornea—nr Andreas Holland, Mkr"tar- kaoeerer. Auøaburl Seminary. Minneepolls. Mlnn Mrs. 1st. A. Pederson har faal hjemlov Det var vakkert solskin den dag Mrs. Peder son blev lagt til hvile i Sunset Memorial Park. Hun hadde levet i solskin, hun fik gaa bort i sol- skin. Det lysende smil var noget av det mest karakteristiske ved hende. Det kom av at hun hadde stillet sig slik at Guds nådes sol fik kaste sine stråler over hende. Sidste gang jeg saa og talte med hende var godt og vel en ukes tid før hun vandret bort. Det var den samme freidige fortrøstning til Gud, men ogsaa det samme freidige ønske om at faa bli frisk igjen, så at hun kunde bringe budska pet om Herrens herlighets åpenbarelse i hednin geland ut til vort folk. Den sidste gang Mrs, Pederson talte var til 1 kvindeforeningen i Trefoldighets menighet i Minneapolis. Hun talte om bønnens magt og bønhørelsens herlighet. Da kvindene samledes til sit næste møte fire uker efterpå, blev de møtt med det tunge budskap: Mrs. Pederson er netop vandret bort. Og dog — egentlig var det ikke et tungt, men et herlig budskap. Hun var jo gaat hjem til Gud. Derom kan der ikke levnes rum for tvil. Og “Herrens venner ingensinde møtes skal for sidste gang." Der kommer over mig en sterk trang til at teg ne et billede fra de lykkelige aarene, da tre av os unge prester — Jacobson av St. Petri, Pederson av Bethania og jeg av St, Olaf — saa otte- kom summen og delte sorger og glæder med hveran dre. Den tid gaar mig aldrig av minde. Saa blev Pederson og jeg tilbake, for Jacobson tik tidlig gå hjem til Gud. Vi stod side om side ved hans baare. Men dette er nu solfald ikke an ledningen til at tegne dette billede. Dog snu me- get skal sies: Jeg kan aldrig takke Gud som jeg skulde, for hvad Pederson og hans hustru var tur mig og mine gjennem en del tildels vanskelige aar. Ingen anden venskap.sforbindel.se har væ ret saa bestemmende for os. For det skal tind alene ha æren. Saa kom der en dag i 1904 et brev til mig til Oslo som meldte at Pedersons skulde reise til Santalistan. Lykkelige mennesker! Og lykken lyste ut av deres breve. Det var tore én ting pa stor Pederson klaget over engang i et brev, og det var naturligvis i spøk: Hans hustru seilet ham akterut i sprogstudiet, saa at han stundom måtte “spørre sin egen hustru hjemme," og det var jo helt imot skriftens ord! pg så fik de virke derute i de mange aar! De fik bære budskapet om frelsen i Kristus til liten og stor. De fik ogsaa være til hjælp og glæde for de unge missionærer som etterhvert kom ut fra- Amerika. Disse refererer ofte til dem som “far" og “mor," og der er sikkerlig nogen grund til det. Så kom aftenstunden, da skyggen blev læn gere og længere. Gud laget det i naade slik, at Mrs. Pederson skulde leve længst. Saa tik hun pleie sin utslitte og neflbrutte livsledsager og luk ke hans trætte øie i dødens blund. Men saa kom der noget etterpå. Jeg har -nu ofte lagt merke til folk komme hjem fra artsti- det, så trætte at de næsten ikke kunde gaa. .Men om en liten stund var de ute i haven utover som merkvelden og det var utrolig hvor meget de kun defaa gjort — som det sa ut til ilten at fole no get mere av trætheten. Slik var det med Mrs. Pederson. Hun tok fat paa en utrættelig reise virksomhet mens aftenskyggene samlet sig om hende. Og saa var det bare som et øieblik, og' bun fik se solen igjen, nådens og herlighetens sol, og hun fik skue kongen i hans skjønhet. “O, hvilken lykke at ham tilhøre!" Andreas Helland. (Fortsat paa side 339) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ReflektiOner Professor Lilleheis artikel om "De vakte" er noget av det klareste og fineste vi har læst over dette emne. Det røber en fin psykologisk evne og sund kristelig dømmekraft. Godt om vi fik mere fra samme pen. Vor kirkes... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ReflektiOner Professor Lilleheis artikel om "De vakte" er noget av det klareste og fineste vi har læst over dette emne. Det røber en fin psykologisk evne og sund kristelig dømmekraft. Godt om vi fik mere fra samme pen. Vor kirkes indremission maa faa en mere fremtrædende plads i vor bevissthet, dersom vi virkelig har tanke for "the Church of tomorrow." Av sidste Aarsberetning ser vi budgetet er sat til 20,000 dollars. Dette beløp er alt for lavt i for hold til de andre gjdremaal. Vore andre gjøre mål vil, i det lange løp, ikke bli sterkere end den mission vi utfører her hjemme. Pensjonssaken har igjen været oppe til behand ling her i blodet. Stakkars prestemand som, av domme, ikke blir undt fem eller ti dollars i må- neden efter aktiv tjenestetid. Studietiden for en luthersk prest her i landet er for tiden 12 aar, høiskole iberegnet. Efterpaa faar han kanske kald som blir en "trængselens tid” paa mere end én måte, Naar ingen vil ha ham længer saa er alderspensionen utelukket i hans tilfælde. Men en "common laborer" derimot, som kanske ikke har kostet på sig en eneste cent til videre skole- utdannelse, faar tre til fire ganger mere i alder domspension end det en' “retired" frikirkeprest nu fortiden maa ta til takke med, dersom han er pensionist. Episkopatet har været oppe til behandling paa dt lutherske redaktørers møte i Hancock, Mich., forleden. En av dem som vel står pietismen nærmest, og også forsvarer den, er i favør av biskop, prost osv. i samme retning. Nuvel, det er intet nyt og intet til hinder for at pietisme og høikirkelighet kan arbeide sammen. I pietis^con- gen Christian Visa regjeringstid i Danmark var pietisme og høikirkelighet omtrent ensbetydende. Kirkebygningen i pietismens tidsalder i Norge fortæller om stilig høikirkelighet. Erik Pontop- pidan var højkirkelig og kofige- “tilbeder." Men det som er mere “shocking" er dette, at endog somme pietister på Hauges tid stod Hauge imot og forfulgte ham. Begrepet "høikirkelighet" er forresten vanskelig at definere. Begrepet "pie tisme" ogsaa. Somme mener at den yngre slegt inden vor kirke-er sterkere "frikirkelige” end tilfældet var ti-femten aar siden. Særlig skal det være tilfæl de med de yngre prester som er uteksaminert si den Anno 1930. Om disse kan der muligens sies at de er “isolationists”, og har kastet union-ideen bak sig og ser fremover til en mere traditionel Frikirke av 1897. Kanske dette også' har noget at gjøre med “thi modern trend.” Endog en liberalsindet teo log i Chicago og fremtrædende som en kirkens mand her i landet, sier noget slikt i norsk over- sættelse: "Jeg er mere i favør av en renset kirke end sammenslutning av flere kirker, ti jeg har lært at sammenslutninger av kirkesamfund har en tendens til at produsere middelmådig moral og et ditto aandelig liv.” (The Christian Cen tury, No. 33, 1939.) En norsk statskirkeprest besøkte forleden Skotland. Han spurte en av Skotlands høie kir- kemænd om resultatet av kirkesammenslutnin gen i 1929. Prelaten svarte: “You don’t become more åger by becoming bigger.” (Luthersk Kir ketidende nr. 19, 1939.) Saa indtil videre: La os være opmerksom på de yngre. —Argus. JESU STORE MISSIONSORDRE Nitten århundreder har gåt hen. Kristi folk har undertiden husket og ofte glemt hans sidste befaling. Vi vet at vi nu siden begyndelsen av forrige århundre lever i en kirketid som mere end nogen tidligere må kaldes utsendingens tid. 'V Mission betyr utsendelse. Han som har faat al magt i himmel og på jord netop for at alle folke slag skal bli hans discipler, han drar nu fra sit kongesæte alle til sig og aapner selv hundreder av nye store dører for evangeliet. Men av alle spørsmaal vedrørende utsendelsen og verdens evangelisation er dette det vigtigste: Hvor får vi de rette utsendinger fra, de som i sandhet kan være vidner om Kristus? Det gjælder missionæ rer og missionslæger såvel som deres hustruer, alle slags kvindelige missionsarbeidere, og ikke mindst den store hær av indfødte medarbeidere som i alle verdensdeler står i dette vældige ar- beide. Den bedste utrustning og den største be- gavelse hjælper ikke hvis ikke hjertet og viljen er helt overvundet for Kristus. Man ser tvert- imot at ypperlige naturlige evner og utdannelse blir en fare hvis de ikke ledsages av en hel og uforbeholden bøielse under Kristus. Men er den ne tilstede, da gjælder det: jo større begavelse og jo bedre utrustning, desto bedre arbeide blir der Nu spørres det: Ønsker yj for alvor at tjene vor Frelser i disse vore flygtende aar? Dernæst: Ber vi ofte for dem som er hans vidner ute i de ikke kristne land, for dem som forbereder sig til det* arbeide og for dem som vælger, utdanner og utsender dem? Endelig: Kanske vi kunde gi noe mer til dette arbeide? Kanske der er dem som læser dette og som burde gi sit lille korte liv til det? Johs. Johnsots. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ■FPA MENIGHETENE' SEVENTIETH ANNIVERSARY, HOMECOMING AND DEDI CATION FESIVmES AT AUGSBURG November 3-5. 1939 -15 A. M — Homecmin* Chapel 2:.tu P. M — Homecomin* Football «:30P.M.—Anniversary Banquet at Dayton's Tee Rooms. Luwhevr. in... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 ■FPA MENIGHETENE' SEVENTIETH ANNIVERSARY, HOMECOMING AND DEDI CATION FESIVmES AT AUGSBURG November 3-5. 1939 -15 A. M — Homecmin* Chapel 2:.tu P. M — Homecomin* Football «:30P.M.—Anniversary Banquet at Dayton's Tee Rooms. Luwhevr. in Memorial Hall Din- n: 15 P. M.—"A" Club Dinner. ">. P. M —De-dication Serric- in march from Trinity Church to the dedication of Sverdrup-Oftedal Bulker Supper -rill t* served in SVERDRVP-OFTEDAL MEMORIAL HALL riær-: -: ile vil nok ar.strrnf- sig med r.; .,- bygnings indvinls. vil betegne et SØLVBRYLLUP I Sor.daø den 15cr alerroder feiret Mrx g Mr*. Olt Hegdahl av 5-.. Olaf mo rten ansomninæ var arrangert tn sam- ri! ar bli en he'. beøivenheV idet ca! tulaø» det ve! kjendte of avholdt. egtepar. Hegdakl- er nemlig kjendt lanr- nearer St. Olaf menighets ,,"m - raade. Mr. Hegdahl er « aktivt med lem av Trenekrlage: .•* har skrovet Han har oysaa skrevet adskillig baa- d- paa vers og prosa. I n-. er .igheten har Mr. Herødah! ir.* dehat embeder hele sin anedlemstid og er fortiden diakon, mens Mrs. Hegdahl har tjenestgjort i flere stil- linger baade i menigheten og i levin- Det holdtes flere taler ved festen under foretræde av dr. O . H . Sletten, menighetens prest. Kn hel del tele- menighetens lcetnder. ker og vellykket hyldest til.rkt agtt- PASTOR R. A . HANSEN . Ellensburs, Wash., besøkte Minne- apolis for en uke siden i besøk hos venner og er. del forretninger. Do kirke derborte med det kome. Egent- mi-n det maa utsættes en stund end- PASTOR MAURICE SAND. kami» Heights menighet.» har sluttet bevægelse meet hovedkvarter i Toron- tian program. Kandidat Hanson be tjener hu menigheten. LXGDOMSMOTET I NORTHWOOD. X. D„ 6-Sde oktober hadde samlet oa. fire hundre unge mermssker fra kiven og ner. Det holdtes i Eienezer menig- hetø kirke av Den Lutherske Frikir- ke. Av tatere under stevnet kan næv nes pastorens Sverre Torgerson, Clarence Carlsen, John T. Qu»nb«k. Ernest Latyon: formand Burntvedt holdt foredrag og prekte også søn dag formiddag.Vaa sendag eftermid dag var det konsert med overfyldt spiret-mele program. Under en inter mit-. i samme holdt dr. O . H. Slet- ciety". som paahor.es med levende interessa. Konserten lededes med vanlig dygtighet sv professor Op- seth fra Augsburg College. Trods san*en rr.e-taaende god. Søndag nf- t,-r. ølv ml. -sioner Arthur Oløon il- Past or Johannes Ringst ad er pre st kor Ehen-rur menighet, -ø^an sam malet med omhu og held. Beatgrelaen for Board of Homt .Vi»#,on. matte i Minneapolis 24de Swift Current. Sasic., 4de okt. 1939 . Kjere redakter! I et stykke i Folkebladet av mig for 13de øept.d. a., side 293. er en paastand biir meningsles. fordi nogen ord er utelatt. Bladet har det: “Vist nok sier ikke Frikirken som katolik kene at der ikke er menighet uten den rette form ogsaa er tilstede." Skulde være: "Vistnok sier ikke Fri- kirken som katolikkene at drr Urtro tier Ol drr ikke er menighet, uten ok Broderligst. Laet O. Tduelund. Til Folkebladet. Daviiover25aarharhatFol kebladet komme hver uke, og altid tat penge tilside at betale kontingen ten.somDesererbetaltoptil... lang tid er jnat anden hver uke Kam mer. saa vil vi herved opsige bladel, da efter vor mening et kirkeblad skulde ha sin plads Arer uke i hjem- mene. Undskyld at et ikke har sendt dette far. men vi har jo ogsaa tilgode de numre av bladet som vi ikke har faat elenne tid. ri betalte jo 2 dollars OREGON KREDS AV DES LUTHERSKE FRIKIRKE holder sit hestmote i Belhel Lu theran Church, pastor Ernest J. Raa- ums Valse. Portland, Oregon, 3-5 no- 11etc: beæynder kreelens kvele! med aapningvpræken av pastor O. I . Hus takt. Samtaleemnet, Ef. 6, 10-20, inei- ledes av pastor O. C. Oloon, og pa stor James Tofte et! preke paa søn- dag formiddag. Maa Herren iri eM et godt mote. O. I. Hustoft, øek. NEW YORK FOLK 1 MINNEAPOLIS Da skolen aapr.edes ved Aursburg sin son hertil. Ikr traf sig slile at Mr. Walvick ved den tiel kunde ra sin bile Og dat tak elem bare litt over to dager hver vei. Walvkleo er **ehar- Bronx. S. Y. . den som nu betjenes at pastor Fritjof Monsets. De har Væ ret menighetens gode og trofaste stetter hele elenne lid. og sammen med andre trofaste og ivrige arbei- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Fnlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. OO . 264 Odar Avenue, Minneapolis. Minn. Nr. 22 1 1te Oktober, 1939 59de narg. Om de vaakne Spørsmaalet om hvad som kunde gjøres med at fna dc vaakne til at staa... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Fnlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. OO . 264 Odar Avenue, Minneapolis. Minn. Nr. 22 1 1te Oktober, 1939 59de narg. Om de vaakne Spørsmaalet om hvad som kunde gjøres med at fna dc vaakne til at staa op og gaa omkring i nyttig arbeide er meget vigtig. Professor Lille- hei har skrevet godt og forstandig herom i dette blad, og det tør haabes hun vil si mere. I samtale med en ældre, iagttagende og ind sigtsfuld prest her forleden om den sak kom han med den bemerkning at det rundt om i Den Lu therske Frikirke er en mængde “vakte" menne- sker, og at det er den frikirkelige forkyndelse som er aarsak deri. Denne åndelige tilstand i menighetene, mente han, er et kriterium om den slags forkyndelse som almindeligvis føres hos os og som gjør den forskjellig fra den forkyndelse som almindeligvis førtes inden “den gamle kirke- Det er kanske ingen som vil motsi denne på stand som overhode kjender det mindste til den . u undelige tilstand i de forskjellige kirkelige kred- Disse vakte mennesker er vaakne. Og de er en smule urolige. Som virkelig vaakne folk i regelen pi . De sover ikke længere den uberørte samvit tighets fred-drukne søvn. De er rystet og skaket og hur reist sig op paa sit leie og har begyndt at se sig om. Men så mange av dem har ikke endda ståt rigtig op. Og om de stod op vet de ikke rig tig hvordan de skal bære sig ad. De er sotn barn som mna læres op til at klæ pna sig selv. Og de maa læres op til at gjøre noe nyttig. Det var vel at vi blev mindet om det. . Og mindet ogsaa om at det er haab for frem tiden naar vi forsikres om at det er en hel del av vort menighetsfolk som ikke længer er saa skraa- sikre pan at alt er som det skal og bør være med dem. At det ikke er nok at de ydre ting iagttas og de ydre krtrv møtes. Dette begynder de at for- staa da, naar de ser at kristendommen kræver ikke bare iagttagelser av et ritual, men at det er nødvendig at stilles overfor Guds ansigt hver for sig. mette Gud alene, saa hans ånd får rense op indenfra. Menneskene gaar ikke i flolckevis til paradis, men en for en må vi indgå i Guds like. Dette er at være vaaken. Og de våkne skal sættes til arbeide. Her er det vi saa ofte kommer tilkort. Naar det står saamange ledige paa torvet er det fordi ingen har ledet dem. De som leder tænker almin deligst at det gaar ikkd an at sætte den og den til detog det; vi maa vente og se om ikke en større forandring sker med dem. Og de ser ikke at netop i arbeidet, selv om det biir meget ufuld komment til at begynde med skal det indre men neske utvikles og Guds aand gjøre sin gjerning i sjælene. Ogsaa her passer det ord: “Den som i il oifire Guds vilje, han skal kjende . . Naar vi har mistet 50-60 procent av vore kon firmanter, da er det oftest av den grund at vi in tet arbeide hadde at by de unge kristne. Vi sier ikke at vi kan beholde alle; men det skulde ikke være nødvendig at miste over halvparten. Og naar det er saa mange vaakne i vore menig heter og saa forholdsvis litet allikevel biir gjort kommer det væsentlig av at de staar ledige fordi ingen har leiet dem. Vi kjender indvendingene. Man er ræd “Mar- tha” karakteren. Man er ræd ogsaa vanekri stendom. Ja vel. Men hvis sådanne utvortes- heter vokser op i menigheten i større antal end ventelig er — nogen vil det altid være — la da et sterkt søkelys rettes mot prækestolen, om ikke feilen, og skylden, skulde være der! - Si kkert er det at vi trænger et mere omfatten de- og mere alsidig arbeidsprogram utgjennem ^ hele vort kirkeliv. DET NYE MIDDEL MOT LUNGEBETÆN- Fra Kristiansand kommer melding om at det nye midlet mot lungebetændelse (M B 693), som er tat ibruk der, har hat forbløffende virkninger. Det er et fabelagtig fremskridt som er gjort paa dette område, sier overlæge Rosendahl til “Sør landet" Midlet virker saa at si momentant, og paa ganske kort tid synker temperaturen. Mens den gamle serumsbehandlingen kostet et par hun dre kroner, kommer den nye behandlingen paa bare nogen faa kronede Alle landets sykehus har tat midlet i bruk. Midlet føres på alle apotek. Fra alle kanter kan man nu høre om vidunderkure mot lungebetæn delse, og fortællingen om patienten som om kvel den hadde 40 graders feber og næste morgen sat fornøiet i sengen og læste morgenavisene — ef- tc-r at ha tat de nye pillene — er ikke længer saa opsigtsvækkende. Lutheran Board of Missions har netop utgit en ny illustrert missionstraktat med titelen “And Yet There Is Room". Den fåes frit tilsendt ved hen^ndelse til missionskontoret, Augsburg Seminary, Minneapolis, Minn. Det er bedre at bli ledd ad end at begrætes som Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Gud for, hvad han gav dem naade tUat utføre i hans rike paa jord. Der er cigsaa ganske mange presteenker iblandt
Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 Gud for, hvad han gav dem naade tUat utføre i hans rike paa jord. Der er cigsaa ganske mange presteenker iblandt <»'. Nogen av dem sitter igjen med en barne- llok, som de maa forsørge. De hadde sin "del i gjerningen. Naar høkerne skal oplates en gang ril det bli aapenburt hvilken stor del disse trofa ste tjenere hadde i rikets utbredelse baade her hjemme og ute. Kom ihu eders veiledere! De trænger vor hjælp. Vi har noget iblandt os som kaldes: The Minis ter’s Pension Fund. Fra den første tid, da vi begyndte at tale om denne sak og indtil idag. saa har jeg set paa det som en anledning til at hjælpe nogen som trænger det. Der er nu 46 som er berettiget til at faa hjælp av denne kasse. Ved vort sidste boardmøte for Pensionsforenin gen oplyste kassereren, at der var rundt $300.00 i kassen seom kunde utdeles. Vinteren staar for døren. Og det biir sandelig ikke ator hjælp, som de kan faa av dette lille som er paa haand. Men kunde det ikke gaa an, at vi kom ihu vore veile- dere nu på den måte, at vi sendte en gave til denne forening for at utdeles til dem som træn- ger det? Send din gave til pastor B. L. Sundal, Webster, Minn., og han vil se til at den blir sendt videre. Men la det nu ikke gaa i glemmeboken, gjør det med en gang, dersom du kan. Kom ihu eders veiledere! Deres i Herren forbundne. Taksigelse “Sier altid Gud og Faderen tak for alle ting i vor Herres Jesu Kristi navn." Ef. 5, 20. Taksigelsesdagen er sat tilside for at vi på den dag skal takke Herren for alle de velgernin ger vi har været gjenstand for gjennem året. lfølge apostelens formaning bør taksigelse*ske ofte, ja altid. Hver dag mottar vi gaver, og det skulde jo ikke falde tungt at si tak for de gode ‘ gaver. Men det kan hænde vi kommer til at un dres paa om .det gaar an at takke for alle ting. Når det som er svært og vanskelig møter os, sorg, savn, skuffelser osv., da er det ikke så let at si Gud og Faderen tak. Men det kan ske naar vi får naade til at bøie vor vilje under Guds '•ilje, og faar tro det som skrevet står, at alle ding tjener dem til gode som elsker Gud. Der er et ordsprog som eier: “Et. utaknemmelig menneske er den- tyngste byrde jorden bærer." Slike mennesker er en byrde baade for sig selv og for andre. En utaknemmelig aand hindrer baade de timelige og de åndelige velsignelser fra Herren. Taknemmelige mennesker er som regel glade mennesker, »g vi liker at møte dem. Det er ikke let at ydeUjenester til sådanne som iklge engang sier os tak. Hvor vi dog i denne tid har grund til at takke. Når vi tænker på de lande hvor der føres krig, og paa al den ulykke som derav kommer over folkene, bør vi ikke da takke Gud for freden vi endnu nyter i vort land. Endnu får vi ufor styrret tilbede vor Gud, og ingen hindrer os i at tjene ham. Der er også git os rike anlednin ger til at vise vor taknemmelighet. Det vilde være gildt om alle stemte i med aangeren: “Nu takker alle Gud med hjerte mund og hænder!” I taknemmelighet til Frelseren salvet Maria lians føtter med den kostelige nardus salve. Vor taknemmelighet maa ogsaa gis uttryk i handling. Heri har Maria git os et eksempel til efterføl gelse. Hvad slags ålve vi skal bringe Herren som takoffer denne taksigelsesdag, blir et spørs mål som hver av os får avgjøre. Medlemmer og venner av Kvindenes Missions- forbund vil også i år mindes Forbundets ar beide med en takkegave. Vort Church Extension Fund trænger forøkel se: det er en sak som vi ofte er blit mindet om. Forbundet har opgaver at løse som bidrar til Guds saks fremme både hjemme og ute. Gud velsigne lederne og alle de andre som "v hjælper med hjerte, mund og haand! Mrs. J . Mattson. PRAKTISK PRESTEUTDANNELSE Provst Holm, Finnerup, uttalte ved Kirkeligt Centrums aarsmøte ifølge dettes blad: "Hvad konfirmantundervisningen angår, det samme gjælder iøvrig kirkens forkyndelse, da bør det av al magt tilstræbes at tale saa klart og aktuelt, at både barn og unge kan forstå vort sprog, og at det der sies kommer dem ved. Neg- tes kan det ikke, at det teologiske studium ingen eller liten hjælp yder hertil. Atter og atter maa vi kræve en mere praktisk utdannelse av vore prester. Hvor længe vil man fra kirkens side noies med at sende dem ut i den tunge teologiske rustning? Læger, jurister, lærere kan ikke komme i selv stændig stilling uten praktisk utdannelse, men en teologisk kandidat kan gaa like fra eksamensbor- det ut i et sogneprestembede. Hvor meningsløst!” — Fra d ansk. w $ PASTOR ELIAS PEDERSEN VANDRET BORT Netop som bladet gaar i pressen kommer bud om at pastor Elias Pedersen, Fergus Falsa, Minn., nvgik ved døden nat til onsdag, 25de oktober. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, Ute Oktober, 1939 BLADA4AANEDENE Baade i oktober og november er det meningen at bladkampanjen skal gaa. Det er bladenes videre utbredelse det gjælder. Bladene er vore offentlige og fælles talerør. De bærer bud fra menighet til menighet, fra centrum til... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, Ute Oktober, 1939 BLADA4AANEDENE Baade i oktober og november er det meningen at bladkampanjen skal gaa. Det er bladenes videre utbredelse det gjælder. Bladene er vore offentlige og fælles talerør. De bærer bud fra menighet til menighet, fra centrum til ytterringen, kreds til kreds, om de mindre og hverdagslige ting som de større og sjeldnere. Ingen menighetsmand eller kvinde kan holdes underrettet som de bør være om kirkens arbeide og dens mange gjøremaal uten ved at læse vove blader. De er vore stadige talende missionærer; de virker for Guds rikes fremme hjemme og ute ved at minde læserne om anledninger og opfordringer til at være med og ta del. Skolene, indremissionen, hedningemissionen, barmhjertighetsarbeidet, pub- licitetsvirksomheten, — alt dette fortæller bladene om. Og saa bringer de kundskap om det mest fremtrædende ay.det som foregaar ute i den store, vide verden av kirkelig art. De bringer opbyggelige stykker, korte pneke- ner, gode fortællinger, nyheter, veiledende reclaktionsartikler, — alt som kan tjene til Guds rikes, Kristi evangeliums og menighetens fremme. For at kunne, gjøre sin gjerning maa de ha læsere! FOLKEBLADET og THE LUTHERAN MESSENGER Kan i oktober ojønovember hver faaes for et aar til nye holdere for den bil lige pris av 75 cents fer et helt aar! Eller om man hellere vil kan den regulære pris betales, $1.25 for Folkebladet og $1.00 for The Messenger, og saa faa frit pastor W. M . Hagens liok i Took His Hand." Send ind bestillinger til THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBLISHING CO. 264 CEDAR AVENUE MINNEAPOLIS, MINN . At hjælpe til at udbrede vere kirkeblade er et missions- arbeide av Betydning. MenighetsfOlk — vær med og hjælp! Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 gen lykke for Dem at høre mer fra en mand som alt er fortapt." “Er De fortapt?" "Hvorfor taler De slik?” “Fordi det er saa.” "Men nu ber jeg Dem, Markus Aasli, si mig mer, si mig grunden hvorfor De taler slik! Er De blit fanget av... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 gen lykke for Dem at høre mer fra en mand som alt er fortapt." “Er De fortapt?" "Hvorfor taler De slik?” “Fordi det er saa.” "Men nu ber jeg Dem, Markus Aasli, si mig mer, si mig grunden hvorfor De taler slik! Er De blit fanget av nogen synd?” "Ikke av nogen synd som i praksis mellem kristne blir holdt for synd.” “H vad synd da?” Saa vender Aasli sig mot den unge manden og spør: “Men hvem er De7” “Jeg heter Hansen og er kommet til bygden som evangelist for at forkynde Guds ord.” Da reiste den gamle livstrætte gubben sig paa den ene albuen og skuvet hodeputen opunder akslen. De dødstrætte ølne skjøt lyn, og maalet blev mer friskt. “Ja saa, De er evangelist, det samme som Vi i gamle dager kaldte lægprædikant! Måtte det ikke gå Dem som det gik mig!” “Hvad mener De?” “Jeg tapte mit gudsliv paa den posten.” - "Da De forkyndte Guds ord?" “Vil De tjene mig i at si hvad det er som har hændt Dem, Aasli?” “Det er just ingen ny livshistorie, og for mig er det bare paa nyt at læse op min egen dom; men naar De ønsker at høre hvad som har hændt mig, kan jeg nok la Dem fÅa se et stykke av min livsbok. Kanske det kan være med at redde Dem. Nu vet jeg, unge mand; at en av de vanskelig ste poster en kristen mand får er at være for kynder. især dersom han'av naturen er evnerik og har hug til at komme sig frem i verden. Ufor standige mennesker som emigrer, roser og hyk- ler, lægger piler i det k<$ger som Satan bruker paa en evnerik og æresylcstræver. Jeg vet at jeg vandt frem til Gud. Jeg vet det var ærlig ment da jeg drog ut med ordet. Jeg vet også at Gud fik signe arbeidet mit. Men i al denne virak vaaknet paanyt trangen til at være og bl! stor. Jeg blev som kjomset av denne onde magten. Småt om senn fik den gamle naturen magt/»ver mig, og jeg satte alt ind paa at komme op-og frem. Mit bønneliv slaknet av — i enrum. Jeg bad høit og varmt og ".salvelsesfuldt” paa talerstolen og paa bønnemøtene, mens en dør had de blit laust for Gud ind til “fordærvelsens af grund” i mit hjerte. Nu så jeg halvt syk efter bladene, om det ikke stod noget om mig og mit arbeide, og da det tok til at minke med det, kjendte jeg mig dypt kræn ket, og saa tok jeg til at skrive om mig selv, om reisene mine, om møtenø mine, om fuldt hus med folk, om god aand, om mange vakte, om de store jeg bodde hos. og om alle de store velsignelser Gud gav mig. Saa blev jeg kaldt til arbeider i den kristelige organisation som De nok har hørt om, og saa tok partisyken mig. Jeg skulde arbeide vor organi- - sation frem og samtidig arbeide mig selv længer frem. Saa viste jeg et frumt ansigt under et hjerte og et arbeide som ikke var av Gud, og alt rank ned til levebrød, partisind, åndelig armod, hykleri og kristelig snak under aandelig dod. Nu her i min hytte, her alene, nu ser jeg at jog i lang tid av mit liv har været en falden mand. Nu ser jeg at jeg har mistet livet i Gud og er lik slagget som ligger under den utbrændte vtilka- Undskyld mig, unge mund! nu orker jeg ikke mer. Jeg er snu veik. Kvelden er kommet, mit ten siger indover mig, døden nærmer sig, mit liv er spilt, og jeg gaar fortapt.” Hansen kastet sig paa knæ og had Gtul om nå de for sig og den døende lægprædikant. Han bad om hjælp fra Gud til al gi hum et ord som kunde bli til berging for ham. Han reiste sig. tok den visne, kolde haanden i sin rig læste sagte-: “Jesu Kristi Guds søns blod renser os fra al “Hører De det, Aasli?” “Det er ikke for mig.” "Jo, netos) for Dem. De vet da at den som kom mer til ham blir ikke støtt bort.” "Jeg kan ikke komme.” 1 "Men nu er han kommet til Dem! Derfor sendte han mig hit islag.” “Tror du han er her?” “Ja! Han vil ikke at nogen synder skul dø.” Øitrene aapnet sig. Den gamle saa snu langt. Han saa tvers igjennom alle ting, og mens hun saa la det sig et lysende smil over livstrætte an- sfgstsdrag. Med ett reiste han sig i sengen, ret- tet urmene mot taket og hvisket: "Herre Jesus, min frelser! Nmide, naude!" Saa seig han tilbake- til hodejiuU-n; og mens kirkeklokkene i den stille høitidskveld sang ut over dalen, gik den trætte lægprædikanten over grænsen ind til hvile. TRE PR8VKDE MIDLER Show less
DjVu hidden text layer 332 FOLKFBLADET, ONSDAG, 11TE OKTOBER, 1939 Prest og lægmand i forkyndelsen og sjælesorg "Hvis preston virkelig er prest og lægmanden ag lægprædikanten virkelig er lægmand, saa blir det slik: De to kan ikke skilles ad. Den ene gjør den anden glad.” Slik læser vi i et... Show moreDjVu hidden text layer 332 FOLKFBLADET, ONSDAG, 11TE OKTOBER, 1939 Prest og lægmand i forkyndelsen og sjælesorg "Hvis preston virkelig er prest og lægmanden ag lægprædikanten virkelig er lægmand, saa blir det slik: De to kan ikke skilles ad. Den ene gjør den anden glad.” Slik læser vi i et foredrag av Gunnar Delhis holdt i Trondheim. Vi vil ikke ta skade av at faa det rykt i Folke- Min far var Konferensemand. hans hjerte slog varmt for Konferensen, og derfor sendte han mig til Augsburg Seminar, hvor jeg blev kjomlt med Sverdrup, og Oftedal. 1 mine yngre aar tilhørte jeg Den Forenede Kirke, senere flyttet vi til et nyt sted hvor der var en Huuges menighet, og der virket, vi i mange turr. Men jeg læste Folke bladet i stridens dager, og det gjorde mig ondt lit læst- do uttalelser og beskyldninger imot Sver drup og Oftedal, ti jeg hadde dem kjær. Frikir ken rar varm i tir Hager. I)e kjiempet fur lerende menigheter. Deres kamp funkler idag. Det er igjennem kamp og seler vor gravhøi dekoreres med en varende velsignelse. Saa var det med Hauge i Xorge. Men hvor-er Frikirken idag? Har formvæse- net sneket sig ind? Den har farlige symptomer, elen svækker åndslivet og dysser os ind i søvn- agtighet og utroskap. Formvæsenet burde vel ikke- nævnes i Frikirken? Men individer i deres ! raksis viser slurke tendenser i den retning. Men det er ikke med Frikirken som med Hauges Sy- node, den fik en braa avslutning, men Frikirken lvvcr endnu, der er anledning til oprejsning, dette er unåde fra Gud. Vi lever i vanskelige tider, der er farlige tendenser som truer os. Det er sjælelivet det gjxlder. Dersom vi ikke g aakner vil saltet miste sin Hvad er uarsnken i at det går saa sent frem over. saa litel tiandelig liv? Anrsaken er den samme i Frikirken som i de andre lutherske kir kesamfund. Vi praktiserer ikke vort kirkearbej de efter skriftens anvisning. Gunnar Debits foredrag handler om “prest og lægmand.”- Dette emne interesserer os ikke så som d-t gjor i Norge. Det er “organisation" tiet gjælder. Nutidens krav er organisation. Or ganisationen leder til en bestemt “embedsform.” en bestemt autoritet. Dej almindelige vidnesbyrd blir sut tilside, ' Gunnar Dehlis har nogen ord om dette: "Vore moter har sikkert i alt for høi grad været preste- møter og burde, hvor der er aandelig forutset ning for det. erstattes med vidnemøter og bønne møter," Hvor dette forstemmes blir vi skyldige i den farlige tenefons at broderkjærligheten svæk kes, og da kommer vl et langt skridt fra Gud. SMNften taler klart i dette punkt. I Rom. 12, 10 læser vi: Kappes om ist elske hverandre. Det gjorde de troende i forrige dager, og sjæle blev frelst; ikke så nu. Motsetningen i at elske hverandre er at vi gaar op i os selv og søker ære av hverandre. Der er et vigtig punkt i vort kristenliv, og i vort kirkearbejde som vi saa let glemmer, og som vi ønsker at slippe forbi, det er lidelse. Lide med Kristus, lide for sandhetens skyld. Det er igjen- r.em lidelse vi gaar ind i herligheten. Vi vægrer os i at lide med ham som gik lidelsens vel for os. En kristen vokser ingen sand vekst uten lidelse, og intet kirkesamfund vokser ingen sand vekst En mand fortalte os paa et bønnemøte: Han skulde se og faa fat i noget ved til brændsel gjen nom vinteren. Han gik saa til skogeieren og han ledsaget ham ind i skogen, han viste ham nogen trær i utkanten av skogen, de saa vakre ut og han var glad i at faa dem. Saa merket han dem med én dks og reiste hjem. Naar han så kom med sine mænd for at hugge dem ned. saa sa den erøe, som forstod sig paa trær: Hvorfor tok du dem? De cr næsten umulige at splitte, for veden er saa isammenvævet at det næsten ikke gaar an. Manden sa sandt, de var næsten umulige, veden var sammenvævet i alle retninger, men trær in- de i skogen var lette at splitte, for de har staat saa lunt, de har ikke hat noget krav imot sterke vinde. Låledes er det med lidelsen for Jesu navns skyld. Kamp imot fyrstendømmer og mag ter. kamp irnot ondskapens nandehær under him melen gjør os mandig og sterke. Vi vokser til mands modenhet, saa vi blir skikket til at støn i utkanten med et freidig mod og si vort folk sand- Måske vi har staat for lunt inde i skogen si den Sverdrup og Oftedals dager? Vil vi ha vækkelse saa faar vi ta korset op som tro Kristi efterfølgere. Men det er ingen let sak Saa har Gunnar Dehlis nogen ord til lægfolket: "Lægmandsvirksomheten trænger en fornyelse, ox forkyndelsen ligger i at vende tilbake til op- rindelsen.” I vet hvorledes det var i oprindelsen, brødre. Naar vi ser hvorledes verdsligheten vil ta over hånd, burde det ikke skaire'Tnedlidenhet hos os og ofre vor bistand? La os ikke være bange for at sporre vore fælles medlemmer: Hvorledes har 1 det med Gud? Det gjorde vi i oprindelsen, ja end* dem som stod utenfor, dem som vi kaldte vore venner; vi hadde ogsaa et ord til dem. Naar vi kom sammen saa profeterte vi alle, og det er ikke at kritisere. Vi læser jo i I Kor. 14. 24-25: I Men dersom alle profeterer og der kommer no- j gen vantro eller lægmand ind, da blir han over- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 forening. Som jeg forstande saa er der ikke fuldt saa mange medlemmer som endnu ikke er pen sionsberettigede. Og da de fleste qv disse ogsaa er ældre folk og ingen nye medlemmer kommer til, vil det ikke bli saa mange år før alle med... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Oktober, 1939 forening. Som jeg forstande saa er der ikke fuldt saa mange medlemmer som endnu ikke er pen sionsberettigede. Og da de fleste qv disse ogsaa er ældre folk og ingen nye medlemmer kommer til, vil det ikke bli saa mange år før alle med lemmer av foreningen blir berettigede til pension. Det vil da rimeligvis kun kunne bli utbetalt halv delen av hvad der nu utbetales. Vel, 20 eller 25 dollars om aaret er jo ogsaa penger. Men det er svært litet baade at leve og dø paa. Det koster ganske meget at dø-ogsaa i vore dager! I en saa liten kirkeavdeling som Den Luther ske Frikirke er, saa er det nødvendig at så vidt mulig alle prester og lærere ved vore høiere sko ler blir med i foreningen. Dersom alle blev med så kunde pensionsfondet forøkes ganske betyde lig inrot hvad det er nu; og et ganske bra beløp kunde utbetales for at lette deres livs timelige Og jeg kan ikke se nogen virkelig grund hvor for ikke alle av os kunde være med. Man sier at fattige prester har ikke raad til at betale de 200 dollars, som må til for at kunne være med i foreningen. Jeg kan ikke faa mig fil at tro, at det er den egentlige aarsak. Mange av os som har sluttet os til foreningen var vist like- saa fattige som prestene er nu til dags. De fle ste prester har nu dobbel saa stor løn som vi had de den tid. Det er nu ogsaa ordnet slik, at man kan gi “note” for de 200 dollars og betale “noten" naar man faar råd til det. Og jeg tror ikke at der er nogen prest som ikke har en slagtning eller ven, som ikke vilde være villig til at skrive under en slik “note". Der maa uten soil være andre aar- saker, hvorfor der er saa liten interesse og til- slutning til vor pensionsforening. Og naar der ikke er mere interesse for satse blandt vore pre ster, hvorledes kan vi saa verne at der skal være mere interesse blandt mnighetsfolket? Efter at Den Lutherske Frikirkes aarsmøter. 1 uten noget synderlig resultat, har sendt ut den ene opfordring efter den anden til vore prester om at slutte sig til Den Lutherske Frikirkes pen sionsforening, kan jeg ikke se nogen anden mas- te at faa/vore prester med i foreningen end at Frikirken amenderer sine “regler for arbeide” derhen, at alle fast ansatte prester og lærere ved vore høiere skoler er selvskrevne medlemmer av Den Lutherske Frikirkes pensionsforening for prester. Hadde det været gjort fra begyndelsen av, saa vilde vor forening været istand til at ta vare paa vore gamle prester og de avdøde presters efter- latte familier på en ganskeoanden tilfredsstillen de maate end vi nu gjpr. De som sluttet sig til foreningen og betalte sine 200 dollars i indgangspenger gjorde det nok i den hensigt, at hjælpe hverandre og gjøre livet litt lysere og lettere for hverandre i vor alder dom; og hvorfor skulde vi ikke alle gjerne være med paa det? Nu vil det nok være vanskeligere at faa igjen- nem aarsmøtet et sandant "timendement," da ri meligvis flere av prestene vilde protestere imut det under pateskud av, at det vilde være imut Den Lutherske Frikirkes “frihetsprincip” at nnln et saadant. Ti i Frikirken kan man jo gjøre hvad man vil, enten mnn vil støtte en saadnn sak eller Brødre, la os være litt forsigtige med friheten, som vi beroper os paa i Den Lutherske Frikirke! Er bange for at ikke mindst vi prester har brukt det som vi har kaldt frihet til mere skade end gavn baade for os selv og Den Lutherske Frikir ke i denne sak, som her er tale om. Lu os for fremtiden heller lægge os apostelens ord pna hjerte: “I er kaldte til frihet, brødre: bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet." - Den kristelige frihet bestaar ikke deri at vi kan gjøre hvad vi vil, men deri at vi i frihet gjor hvad Gud vil. Og hans vilje er at vi "skul liaere hverandres byrder." Dette gjælder ogsaa os pre sseH og lærere i Den Lutherske Frikirke. Dersom der ikke er nogen maate, horpaa vore prester og lærere kan bli med i vor pensionsfor ening, saa er jeg fremdeles av den mening, at vor pensionsforening staur i veien for en bedre og mere tilfredsstillende ordning av forsorgen for vore gamle, utslitte prester og avdoil- presters efterladte og at vor pensionsforening derfor bur- de opløses eller ogsaa helt omorganiseres. Det synes mig, at efter ca. 25 nars forsøk, saa burde det være klart for os alle, at en pensionsforening bygget paa “broderskapets og frivillighvh-ns princip" duer ikke — solfald ikke i Den Luther ske Frikirke. Men der er jo andre manier at ordne denne sak paa. Skal derfor be dem som har Aarsbere-t - ningen for 1938, at læse-pastor Såtenens indbe retning til det aarsmøte (side 92), hvor han næv ner noget om hvorledes andre kirkeavdellnger har ordnet forsorgen for sine gamle arbeidere. Når jeg har skrevet saavidt omstændelig om denne sak, saa er det ikke kun for at prove. - at komme vore gamle, hjælpeløse arbeidere til hjælp, men likesaa meget for, om mulig, at minele Ikon Lutherske Frikirke om det ansvar og kalel som vi -om en kirkeavdeling har likeoverfor vore gamle arbeidere og de mange presteenker, som vi har iblandt os. flir. Den der sigter for høit. skyter ikke blot feil av maalet, men mister sin pil. Ir cost nothing to be polite. Show less