(112,481 - 112,500 of 112,514)
Pages
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 38
-
Search Result
-
var Augsburg det sted hvor Gud hadde satt ham; derfor var det det beste sted han kunde vere og virke. Han led ikke under noget selvmedlidenhetskompleks. Frimodig kunde han se hvem- somhelst inn i ginene og si: Her er min opgave, her hgrer jeg hjemme, og hjemme er best. Det kan visst sies om...
Show morevar Augsburg det sted hvor Gud hadde satt ham; derfor var det det beste sted han kunde vere og virke. Han led ikke under noget selvmedlidenhetskompleks. Frimodig kunde han se hvem- somhelst inn i ginene og si: Her er min opgave, her hgrer jeg hjemme, og hjemme er best. Det kan visst sies om professor Sverdrup, at bade for studen- ter og kolleger var han lerer og venn av Guds nade. Det var ham om 4 gjgre a peke pa sannheten, 4 leve sannheten. Men derfor var han ogsa i aller beste forstand helt demokratisk an- lagt. Enten han stod overfor den yngste student eller den eldste kollega, den fattigste arbeider eller den hgieste embedsmann, beherskedes hans holdning dypest sett av dette Herrens ord: “Men I er alle br¢dre.” PA samme tid som professor Sverdrups gjerning jo var ved skolen og han gav dette sitt arbeide sin udelte opmerksomhet, fant han dog tid til ogs& 4 vere med i andre kristelige gjgremal, hvorav kanske serlig bgr nevnes hedningemisjonen og diakonis- sesaken. Her som ellers var han den innsiktsfulde og forstaende radgiver hvis ord blev h¢grt og satt pris pa av hans kolleger uten at han selv eneraddig s¢kte 4 gjgre sine meninger gjeldende. Ogs& i denne forbindelse kan det sies: Han elsket sannhet og fred. Professor Sverdrups livsgjerning er endt, og dog ikke endt; for han taler ennu, skjgnt han er dgd. Og midt under sorgen og savnet og alle spgrsmalene som trenger sig frem og krever svar star denne enkle kjensgjerning der: Var venn er sovnet inn. Tross det sare savn takker vi Gud for, at han har fatt op- nadd hvilen i Jesu navn. Alt er vel; ti Herren vilde det slik. PAGE THIRTY-FOUR
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 37
-
Search Result
-
universitetet i Oslo. I 1909 inngikk han i ekteskap med frk. Hjalma Stenvig, der sammen med tre barn overlever ham. Professor George Sverdrup var ikke bare en for sin gjerning sjelden vel utrustet mann, men han besatt ogs& en Andens og karakterens finhet og hgibarenhet som man ikke ofte mgter....
Show moreuniversitetet i Oslo. I 1909 inngikk han i ekteskap med frk. Hjalma Stenvig, der sammen med tre barn overlever ham. Professor George Sverdrup var ikke bare en for sin gjerning sjelden vel utrustet mann, men han besatt ogs& en Andens og karakterens finhet og hgibarenhet som man ikke ofte mgter. Han som i sa hgi grad levet i de profetiske tanker, hadde h¢grt og tatt sig til hjerte Herrens ord ved profeten Sakarias: “Elsk sannhet og fred.” Fra han som ganske ung gutt overvar eksamensfestlighetene ved Augsburg college, og sa til slutt sin egen graduationsfest, hadde han sa mangen en gang h¢grt de ord som uttales til studen- tene idet de far sine artiumsbevis: ‘Som det er et vidnesbyrd om en vel anvendt ungdom, sa la det ogsa i fremtiden vere dig en mindelse om, at sannheten er livets hgieste mal.” I sann- heten, og i Ham som selv er Sannheten, hadde professor Sver- drup sitt livs midtpunkt. At Jesus Kristus er Gud, Aapenbart i kjgd, og at han tok bolig iblandt oss og stadig vil ha sin bolig i oss, det var for ham l¢gsningen pa alle livets ellers uldselige gater. Jobs bok og Johannes-evangeliet var visstnok hans kjereste lesning; der fant ikke bare hans hikende hjerte frimodighet, fred og trygghet, der fant ogsa hans filosofisk innstillede and svar pa livsgatene. Han elsket sannhet og fred. Ikke sa 4 forsta, at han for freds skyld var ferdig til 4 sl4 av p& sannheten. Hvorledes kunde han det, naar han elsket den? Men man kunde pa ham anvende det gamle ord: “Legger man stene i min vei; jeg gar dem omkring, men jeg stanser ei.” Derfor kunde han ogsa ta misforstaelse og miskjennelse med en sinnets likevekt som vidnet om en sjelden evne til 4 kunne anerkjenne anderledestenkendes synspunkt. Det var jo ikke annet a vente, enn at han just pa dette punkt tildels blev misforstatt. Klangbunnen var sa forskjellig. Professor Sverdrup ofret tredive av sin manndoms beste 4r i et trofast virke ved en forholdsvis liten skole, under sma kar og en stadig personlig opofrelse. Og dog t¢r det med sikkerhet sies, at han ikke selv kjente det som nogen serlig opofrelse. For ham PAGE THIRTY-THREE
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 36
-
Search Result
-
la var venn sovne inn. Han dgde tidlig om morgenen den 11. november, vabenstilstandsdagen. Begravelsen foregikk den 15. november. Det blev holdt andakt i skolens kapell kl. 11.80, hvorefter liket blev f¢rt til den nerlig- gende Trefoldighetskirke, fulgt av fakultetet in corpore, mens en flokk av...
Show morela var venn sovne inn. Han dgde tidlig om morgenen den 11. november, vabenstilstandsdagen. Begravelsen foregikk den 15. november. Det blev holdt andakt i skolens kapell kl. 11.80, hvorefter liket blev f¢rt til den nerlig- gende Trefoldighetskirke, fulgt av fakultetet in corpore, mens en flokk av nesten fire hundre s¢rgende studenter dannet en zresvakt langs veien. Det var deres avholdte lerer, radgiver og venn som var sovnet inn. KI. to om eftermiddagen foregikk begravelsen, ledet av menighetens prest, pastor M. J. Olson, som ogsa holdt likprekenen. Mindetalen blev holdt av Den Lutherske Frikirkes formann, pastor T. O. Burntvedt. Augsburg stu- denterkor og frk. Jennie Skurdalsvold sang flere sange, spesielt slike som hadde vert den avdgdes yndlingssange. Han stedtes til hvile pa Lakewood gravlund ved siden av sin far. Professor George Sverdrup, sénn av professor Georg Sver- drup og hustru Katharine, fgdt Heiberg, var fédt i Minneapolis, Minnesota, den 3. august 1879. Han frekventerte byens offent- lige folkeskole og hgiskole og derefter Augsburg college, hvorfra han graduerte som Baccalaureus Artium i 1898. De fglgende ar tilbragte han dels ved Minnesota universitet i Minneapolis, dels ved Yale universitet i New Haven, Connecticut, hvor han tok magistergraden i 1902. Hans hovedinteresser samlet sig om filosofi og orientalske sprog, spesielt hebraisk og arabisk. I 1905 drog professor Sverdrup ut pa en lengere studiereise. F¢rst studerte han ved den arkeologiske skole i Jerusalem, der- efter blev han lerer ved Syrian Protestant College i Beyruth, Syria. Denne stilling innehadde han, inntil han i 1907 straks efter sin fars dgd kom hjem til Amerika. I Beyruth tjente han ogsa som amerikansk vicekonsul. Han blev ved sin hjemkomst ansatt som lerer ved Augsburg college, men reiste i 1908 til Leipzig for 4 fortsette sine studier. I 1909 blev han kalt som teologisk professor ved Augsburg Seminar med det gamle testa- mente som hovedfag, og likesé som skolens vicebestyrer. I 1911 blev han efter professor S. Oftedals dgd valgt til bestyrer, en stilling han innehadde til sin dgd. I 1914-15 studerte han ved PAGE THIRTY-TWO
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 35
-
Search Result
-
Et Minneord ANDREAS HELLAND 66 AR venn er sovnet inn.” I de ord som var Frelser en- gang uttalte, skjuler der sig bade sorg og glede, bade smerte og fryd. De lar oss sta ansikt til ansikt med den store stillhet, de skaper spgrsmal og de gir svar. Augsburg Seminars teologiske fakultet skulde holde...
Show moreEt Minneord ANDREAS HELLAND 66 AR venn er sovnet inn.” I de ord som var Frelser en- gang uttalte, skjuler der sig bade sorg og glede, bade smerte og fryd. De lar oss sta ansikt til ansikt med den store stillhet, de skaper spgrsmal og de gir svar. Augsburg Seminars teologiske fakultet skulde holde sitt regu- lere ukentlige m¢gte onsdag den 27. oktober 1937. Bestyre- ren var ikke riktig vel, blev der sagt, og gnsket at lererne skulde komme tvers over gaten til hans hjem. Han sa ut som vanlig, kanskje med en farve i ansiktet som kunde tyde pa en lett feber. Han var ikke vel, men heller ikke riktig syk, sa han; men dok- toren hadde nedlagt streng ordre om, at han for en tid matte legge bort alt arbeide og ta sig en absolutt hvile. Det var en hjertehistorie, og den trengte hurtig og alvorlig behandling. Uten nogenslags synlig uro over sig talte bestyreren om, hvor- ledes han hadde tenkt sig at hans arbeide kunde bli tatt vare pa en tid fremover, bade det ved skolen og det med innsamlingen av midler til reisningen av den nye studenterbolig som skal byg- ges neste sommer. Han hadde jo ledelsen av denne innsamling. Sa sa man hverandre et stille farvel med gnske om “Guds fred” og “god bedring” for den avholdte bestyrer. Det var jo ikke fritt for, at der vilde sette sig noget fast nede for brystet; men tanken pa, at alt star i Guds faderhand gav lysning og hap. De fleste av hans kolleger sa ham ikke mere, fgr hans avsjelede legeme litt over to uker senere 14 pA parade i skolens aula med studenter som sresvakt. Han 14 pa diakonissehospitalet i om- trent to uker, det meste av tiden i svere smerter. Alle den mo- derne legevidenskaps midler blev bragt i anvendelse av fremra- gende spesialister. Men det var nu engang sa, at Mesteren vilde PAGE THIRTY-ONE
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 11
-
Search Result
-
crossbearer, too, is beautiful. Kt is a source of inspiration and strength. But there is another side, shall I say, a more realistic side to the cross. It was so for Him who spilt His blood for the re- demption of the world on the cursed tree. It is so for him who would carry Christ’s cross...
Show morecrossbearer, too, is beautiful. Kt is a source of inspiration and strength. But there is another side, shall I say, a more realistic side to the cross. It was so for Him who spilt His blood for the re- demption of the world on the cursed tree. It is so for him who would carry Christ’s cross through the journey of life. And while the cross cannot mean to us what it meant to the Savior of the world, still it means loss, contempt, sorrow, and suffering. You may make other approaches to Christianity. You may say that to be a Christian is to be truly happy. And so it is, for the Christian has a joy that none can take away from him. You may say: To be a Christian is to have peace—and that is true— for as Christ said: Peace be with you; My peace I give unto you—not as the world giveth give I unto you—My peace I leave with you. You may say: To be a Christian is to be victorious. Again I say, that is so—for it is our faith that overcometh the world, and we shall more than conquer through Him that loved us. But whether you approach Christianity from these or other points, you will find the cross at the center. There it is, the burden that we must bear, but at the same time, the power that carries our burdens. This is one of the paradoxes which Chris- tianity so richly abounds in. A mystery to the human mind, but nevertheless a blessed experience to the children of God. When George Sverdrup fifty-eight years ago was brought to the baptismal font to be grafted as member upon Christ’s body, the sign of the Holy Cross was made upon his brow and upon his breast as a token that he should believe on the crucified Lord Jesus Christ and walk in the footprints of the Lamb of God. I do not know when it first became clear to him and when he became conscious of the fact that to be linked with Christ in life is first to be linked with Him in death and that to be a Chris- tian is to be a cross-bearer. But I do know that when the friends of Augsburg and the Lutheran Free Church a little better than thirty years ago were stricken with sorrow and sustained a loss similar to the one we suffer today, he willingly accepted the heavy burden placed upon his young shoulders. Reluctantly he PAGE SEVEN
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 10
-
Search Result
-
Memorial Address T. O. BURNTVEDT T is with deep and conflicting emotions we are gathered here this afternoon at the bier which shelters the earthly remains of our dear Sverdrup. I must confess that I personally suffer under the strain of a strong emotion which makes this the hardest funeral I...
Show moreMemorial Address T. O. BURNTVEDT T is with deep and conflicting emotions we are gathered here this afternoon at the bier which shelters the earthly remains of our dear Sverdrup. I must confess that I personally suffer under the strain of a strong emotion which makes this the hardest funeral I have at- tended so far in life, for I am human and I am selfish. I fear I am selfish as I think of the family and their loss. I am afraid, too, I am selfish as I think of saying goodby to him who was closer to me in life and work than any other man. I am apt to be selfish when I think of the loss Augsburg and the Lutheran Free Church has sustained. But there is another emotion fully as strong which makes this occasion one of quiet joy, deep gratitude, and assurance of glori- ous victory. We sorrow not as they who have no hope. God be praised for the blessed hope of eternal glory we have in Christ Jesus. Somehow, I have been strangely bound in my mind to read the following two passages as a background for the words I am to speak: “And on him they laid the cross.” Luke 23:26. “TI will very gladly spend and be spent for you.” II Cor. 12:15. To be a Christian means to be a crossbearer. Christianity and the cross are inseparable. You cannot have the one with- out the other. Undeniably there is something beautiful about the cross when we behold it in the light of transfiguration. Strug- gling, hungering, seeking and longing souls are attracted to it. To brood on Calvary’s tragedy gives life and to agonize on its deeper meaning gives superhuman power. The life of a devoted PAGE SIX
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 09
-
Search Result
-
My God! how wonderful Ghou art My God! how wonderful Thou art, Thy majesty how bright! How beautiful Thy mercy-seat In depths of burning light! How dread are Thine eternal years, O everlasting Lord, By prostrate spirits day and night Incessantly adored! How wonderful, how beautiful, The sight of...
Show moreMy God! how wonderful Ghou art My God! how wonderful Thou art, Thy majesty how bright! How beautiful Thy mercy-seat In depths of burning light! How dread are Thine eternal years, O everlasting Lord, By prostrate spirits day and night Incessantly adored! How wonderful, how beautiful, The sight of Thee must be, Thine endless wisdom, boundless pow’r, And awful purity! Oh how I fear Thee, living God! With deepest, tend’rest fears, And worship Thee with trembling hove, And penitential tears! Yet, I may love Thee too, O Lord! Almighty as Thou art, For Thou hast stoop’d to ask of me The love of my poor heart. No earthly father loves like Thee, No mother e’er so mild, Bears and forbears, as Thou hast done With me, Thy sinful child. My God, how wonderful Thou art, Thou everlasting Friend! On Thee I stay my trusting heart, Tul faith in vision end.
Show less
-
-
Title
-
Svedrup Memorial Booklet (1938), Page 25
-
Search Result
-
his way through. He humbly built his faith upon the assurance that his Redeemer liveth, and that one day in His presence all shall be revealed. Yet this attitude, of course, did not make Dr. Sverdrup indif- ferent to questions of theological or scientific import. On the contrary, he was on a...
Show morehis way through. He humbly built his faith upon the assurance that his Redeemer liveth, and that one day in His presence all shall be revealed. Yet this attitude, of course, did not make Dr. Sverdrup indif- ferent to questions of theological or scientific import. On the contrary, he was on a perpetual quest for truth in all its aspects. And he was willing to learn from all, from his theological op- ponents as well as from those who were in essential agreement with him, from scientists as well as from religionists, from modern novelists as well as from the ancient prophets and seers. He was in the true sense “‘a liberal.””’ He did not believe in com- pelling anyone to believe anything, even by moral force. He would rather see men wander into the far countries of unbelief and for a time waste their substance in riotous thinking than he would force them to remain at home in obedient orthodoxy. He believed in taking risks—because he believed in a God who took the supreme “risk” of creating a world of freedom. It need scarcely be said, however, that George Sverdrup was no theological “liberal’ in the common American sense of that word. He was a profound and humble believer in Christ the Divine Savior of sinners. To hear him lead in prayer, whether in a group of Church leaders gathered for important delibera- tions, or at the chapel services, or in informal devotional meet- ings of the students (which he often attended) was always an enriching and edifying experience. Once I had the privilege of hearing him conduct family devotions at the home of a country pastor, and I shall never forget it. God was to him the Great Reality, and by his humble beautiful words he was able to make Him real also to all who entered into his prayer. As was said of him at one of the memorial services after his passing: “It would be difficult to imagine a life which more attractively ex- emplified obedience to the ancient command to ‘do justly, love mercy, and walk humbly with thy God’.” From among the teachers under whom I have studied, two stand out in ever clearer prominence with the passing years: PAGE TWENTY-ONE
Show less
Pages
