DjVu hidden text layer FOLKEBLADET f At ha det godt med Gud Det var juleaften. Like op til lille julaften saa det ut til at der ingen she skulde bli til jul. En jul uten sne paa de trakter var næsten uhørt. Det syntes som om dér maatte sne til for at faa den rette julestemning. Baade store og... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET f At ha det godt med Gud Det var juleaften. Like op til lille julaften saa det ut til at der ingen she skulde bli til jul. En jul uten sne paa de trakter var næsten uhørt. Det syntes som om dér maatte sne til for at faa den rette julestemning. Baade store og smaa spurte hverandre: “Undres paa om vi skal faa sne til Paa eftermiddag lille julaften begyndte det at tykne til. Gamle Syvert, som var stedets veirpro- fet, satte næsen mot nordøst, snuset i veiret og sa: "Jo, det skal bli snø.” Og sneen kom. Først var det nogen enkelte store floker som faldt hist og her og som smeltet med det samme de faldt til jorden. Siden blev snefaldet tettere og tættere, indtil matt kunde næsten ikke se en haand foran sig. De smaa floker la sig over alt, paa trær, paa hustage og fremover markene. Det var vanskelig for sneen at vinde terreng paa fortauget hvor smaa og store føtter traaket den ned. Men endelig vandt den seler ogsaa der. Snart hørtes det kifirk, knirk, knirk naar skosaaler møtte detl kolde sne- Lille Lise stod med næsen trykt mot vinduet og saa paa sneen som faldt saa let og hvit. Nu og da klappet hun i sine smaa hænder av glæde. Bed- stefar sat i gyngestolen ved siden av. Han moret sig over barnet. Hun vendte sig til ham og spur- te: “Hvor mange snefloker tror du der er, bedste- far?” “Du faar prøve at tælle,” svarte han. Saa begyndte hun: “En, to, tre, fire ...” (Hun had de lært at tælle til ti.) “Aa,” sa hun, “der er mere end hundrede. Jeg kan ikke tælle dem alle.” Saa blev hun træt, krøp op paa bedstefars fang og, sovnet ind. Den gamle strøk hende mildt over haaret og hvisket sagte: “Gud velsigne dig, lille skatten min.” Nils og Anne, konen hans, bodde hos datteren og svigersønnen. Nils hadde en liten pension, saa han var istand til at betale for opholdet deres. Anne var for det meste sengeliggende og trængte meget stel. Det er ikke saa greit at bli gammel og være av- hængig av andre, endog om det er ens egne. End- skjønt ingenting blev sagt, hadde nok de gamle nu og da følelse av at familien syntes de var i veien. Det værelse de hadde kunde jo saa vel træn- ges til en av de større piker. Naar familien had de selskap, som var ret ofte, holdt de gamle sig paa sit eget værelse. De vilde ikke være iveien. Datteren kunde iblandt be faren komme ind der gjesterne var; men han hadde fornemmelse av at indbydelsen ikke kom fra hjertet. Derfor holdt han sig helst inde mWl sin kone. Det var saart ikke at føle sig hjemme blandt sine egne. Naar Nils ymtet om det, brukte konen at si: “Men, Nils, vi har det godt med Gud.” Ja, de hadde det godt med Gud. De hadde bibelen, salmeboken, husandqjgsbok og det norske kirkeblad. Alle'disse blev flittig brukt. En Jakobs stige gik fra det lille værelse op til himlen. Og paa den gik Guds engle op og ned. Men det var saa aaart at tænke på, at datteren og svigersønnen hadde saa liten interesse for Guds ord og kirken. Vistnok sendte de sine barn paa søndagsskolen og hadde lært dem aftenbøn og at be for maten. Det var kanske mest en forms sak, eller fordi de ikke helt kunde løsrive sig fra det de hadde lært i barneaarene. Lalle Lise var bedstefars og bedstemors sol- straale. Hun krøp op paa bedstefars fang eller i bedstemors seng og bad dem fortælle. De fortal- te om Moses som laa i ert kiste i floden; om Josef som ikke kunde synde mot Gud; om David og Goliat, om Jesus og apostlene. Saa brukte bedste- mor at si: "Det bedste er at ha det godt med Gud.” “Hvad er det at ha det godt med Gud?” spurte Lise. Og bedstemor paa sin enkle maate prøvde at forklare hende, hvor godt det var at ha syn- dernes forlatelse, fred i samvittigheten og være forvisset om at faa flytte til himlen når hun Den lille forstod ikke meget av dette. Men hun forstod at bedstemor maatte ha det godt med Gud. Hun var altid saa snild og venlig, klaget ikke og skjændte ikke som mor gjorde iblandt. Om kvelden juleaften blev bedstemor frygtelig syk og døde frem paa morgenen juledag. Det ka- stet en skygge over julen, og familien masttte ind stille noget av den selskapelighet som var plan- lagt. Ved begravelsen hadde presten til tekst: “Sa lige er de døde som dør i Herren.” Lille Lise sat med taarevædte øine og tænkte paa bedstemor som laa i kisten. Gud hadde tat hende til sig, for hun hadde det godt med Gud. Men det vilde bli ensomt uten'hende. Hun tok i bedstefars hånd, som sat ved siden av hende. Han saa saa træt og sørgmodig ut. Stakkels bedstefar, det vilde bli værst for ham. Det varte ikke længe før bedstefar ogsaa fik flytte hjem til Gud. Det var julaften i en storby nogen aar efter. Julesneen drysset nedover 'de tre unge piker da de steg ift av bilen og gik ind paa restauranten. De satte sig ved et bord, tok ut sine cigaretter og •begyndte at røke. De bestilte sin aftensmat og Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET om hvor uværdige vi er til Guds naade. Vi faar komme til Jesus og lægge syndebyrden paa ham, som døde for os paa korsets træ. Det var tungt at si farvel til hende; men jeg vil ikke ønske hende tilbake, da jeg er forvisset om at hun har det bedre hvor hun nu er.... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET om hvor uværdige vi er til Guds naade. Vi faar komme til Jesus og lægge syndebyrden paa ham, som døde for os paa korsets træ. Det var tungt at si farvel til hende; men jeg vil ikke ønske hende tilbake, da jeg er forvisset om at hun har det bedre hvor hun nu er. Bare vi kunde overlate alt i Guds haand, da blir alle ting anderledes. Min bøn er, at alle folk vil se sin nød og vende sig til Gud. Da vilde det bli anderledes i verden. Min søster var en kjær ven av Folkebladet. Mrs. Kate Bohn Andrew Fluevog, Barton, No. Dak., fik hjemlov den 1ste decem- ber 1949. Eftersom aarene gik og alderdoms- svagheten tiltok, længtet han mere og mere at faa fare herifra og være med Kristus. I sin stille færd vidnet han kraftig om den naade som var blit ham til del. Andrew Fluevog var født den 25de janmy 1860 i Sunnmøre, Norge. Han efterlatpr sin hustru Tomine, 8 barn, 16 barnebarn og 14 barnebarns- barn som savner en høit agtet egtefælle og far. Mindegudstjenesten holdtes den 6te december i hjemmet, hvor pastor Geo. Amundsen forret tet med andagt. Han sang “Den store hvite flok" og “0 tænk naar engang samles skal,".som han ved «flere anledninger hadde sunget for sin gamle ven. I kirken talte pastor Amundsen over teksten Matt. 6.33 . Mrs. J. E . Boen sang “Kun et skridt" og “Jeg vet mig en søvn i Jesu navn." En mands- kvartet sang “Nearer My God to Thee." Mange mindekranser blev git til adskillige gjøremaal. Bedstefar Blev lagt til hvile paa Frikirkens grav- lund. Velsignet være hans minde. Farvel du kjære gamle, og tak for samvær her. Du eiet tro hernede, nu faar du skue der! Dig undes himmelfryden, du længtet hjem til Gud. Naar du fik lov at reise, blev det ei sorgens bud. Og vi som staar tilbake, naar Guds barn kaldes Faar pust av herligheten, mens porten staar paa —Thea O. Fluevog CONTRIBUTIONS TO AUGSBURG < AND SEMINARY CANADA DISTUICT Skuderne», lorebuin. Soil., (10) Bolhony, Seattle (29) ........... Ball ard , S o oMlo (43.38).......... Fini Lutheran, Ellcniburg (98.8C Puget blond, Cathlamct-. .... .. . WESTBY DISTRICT St. John's, Worthy (72.50)...... Scondia, Wcstby (50.161. .... .. . Oilo, Weitb, (58.30)............ Our^Redeemer's, Williiton (160) MINOT DISTRICT McVILlE DISTRICT Hille,dal, Millon ................ Bethany. Binford (I)............. New luther volley. McVille . FARGO DISTRICT Ebenezer, Northwood ......... Belstel. Molion ................... Fint, Valley Cily (196).......... Østerdalen, Arguiville (! Bethany. Abercrombie (i WAUBAY DISTRICT Calvary. Wolloce (65) . miet trvtø fans oistsict 6e,Mehem. Wonnoido Z.o». Thiol Ikom, kott» til fæ». Good-dge (Ml IOSSTON DIS10ICT Sorpiborg, Dalton (S WlllMAR DISTRICT Eidskog. Ortonvillo . Kongsvinger, Donnelly 1305) . 65.00 Nordland, Minneapolis visrsilcr Sl. Lukele, Minneapolis (505.45) Trinity, Minneopolli (239.05).. Christ ionic, Farmington (5).,. Ponloppidon. Ellondole (10)... IUVERNE DISTRICT DUIUTH DISTRICT Nidaros, Aihland (14) ...... NORTHERN WISCONSIN DISTRICT First lutheran, Cumberland ( Run ni ng vol l ey, Colf ax ..... ....... .... .. ROCKFFORD DISTRICT Blanchardville, Blonchardvllle (50.68). York, Blanchardville ................ I distinct økøoor Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Thh Mesienge» PlESl SVERRE TORGERSON. redaktør H. C. OSRERSEN, redaktør emerilui Nr. 1 4de Januar, 1950 70de aarg. Ved aarsskiftet Det var vel bande med frygt og med haap de fleste mennesker snu fremover ved begyndelsen av 1949. Det saa mørkt ut i... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet Thh Mesienge» PlESl SVERRE TORGERSON. redaktør H. C. OSRERSEN, redaktør emerilui Nr. 1 4de Januar, 1950 70de aarg. Ved aarsskiftet Det var vel bande med frygt og med haap de fleste mennesker snu fremover ved begyndelsen av 1949. Det saa mørkt ut i Verden. Spenningen mellem stormaktene var ved* bristepunktet. Der var nok de som var ræd for at en tredje verdens krig vilde bryte ut før enden av auret. Tiltrods for at krigsfaren endnu er truende, ser det litt lysere ut i Europa ved øurets utløp. Vi tror at det tilkommer De Forenede Nationer ikke saa litet kredit for det. I denne forsamling er ordet frit. Og repræsentanter for de forskjellige nationer gjør virkelig bruk av denne frihet. Naar man læser nogen av talerne som holdes der ■ og de voldsomme beskyldninger som en nation fører mot en anden, maa man næsten faa det indtryk at det er en flok med gale mennesker som er sam let der, og ikke sindiøe, ærværdige statsmænd. Men det som tales der spredes for alle vinde, og stialedes formes folke-opinipnen enten sympatisk eller ufordelagtig i forhold til denne eller hin na- tion. Endog de selvgode herrer i Kremlin er ikke likegyldige med hensyn til folke-opinionen. Rus- lands voldsomme utbrud og beskyldninger mot De Forenede Stater har drevet de frihetselskende nationer nærmere sammen til fælles samvirke og forsvar og mere isolert landene bakom jerntæp- Marxist kommunisme og kristendom er ufore nelig. Den slags kommunisme er helt igjennem materialistisk og Gud-fiendsk. Hvor kommuniste- ne kommer til magten forsøker de at tilintetgjøre kirkens indflytelse i folkelivet. Hvor staten er suveræn taales det ikke at nogen adlyder en høie re magt. Kristne mennesker maa adlyde Gud me re end mennesker. De maa negte staten lydighet og fordømme den naar den sætter sig op imot Gud. Her vises det da at den totalitære stirt er av djæ- velsk oprindelse, for dert forsøker med de grusom ste djævelske midler at knække kirkens motstand. Det gaar først og fremst utover kirkens styre og ledelse. Mange kirkeledere er blit martyrer for sin tro. De valgte heller at gaa i fængsel og lide døden end at fornegte sin Frelser. Det samme kan sies om tusener av kristne hvis navne ikke kommer i avisene, men som staar skrevet i Livets Bok. Vi som lever i ro og tryghet kan aldrig sætte os ind i stillingen for de troende bak jerntæppet. Heller ikke er det altid mulig for os at række dem ensk hjælpende haand. Myndighetene r visse land tillater det ikke. Og om hjælp sendes, kart man ikke være sikker paa at den naar til rette vedkommende. Men vi kan og maa be for disse vore troesbrødre som lider. Herren er mægtig til at bevare sine i trængse- len. Jesus harf sagt, at helvedes porte ikke skal faa overhånd over Guds menighet. 1 andre europæiske lande er den kristelige in- teresse liten. Man hadde jo ventet, og med rette, en folkevækkelse efter krigen. Men den uteblev. I de nordiske lande tales og skrives der meget om aarsakene til at vækkelsen, der syntes tegn til under krigen, uteblev. Kirkens ledere vender sø kelyset indad, for at undersøke om det er kirken selv som er skyld i det. Kirken naar ikke folket med sit budskap. De unge staar særlig fremmed for kirken og dens budskap. Mange forsøk har vært gjort for at analysere stillingen, men der er ikke enighet hverken om aarsakene til den aan- delige likegyldighet eller veien hvorved kirken kan naa ind til hjertene med sit budskap. Der lægges vægt paa de troendes personlige vidnes- byrd i det daglige liv. Ældre kristne ledere ser dog ikke haapløst paa stillingen. De tror at folket vil gaa sig træt i ja- get efter verdslig vinding og fornøjelser, og da vil de være villig at lytte til evangeliebudskapet som kan gi livet mening og indhold. . Vender vi os mot østen, er billedet kanske end- da mørkere. Snart er hele Kina i kommunistenes hænder. De fleste missionærer har maattet forlate sine missionsmarker. De kristne kinesere er ut- sat for forfølgelse. Allerede har mange forseglet sin tro med sit liv. De Forenede Stater er til en stor del skyld i det som sker i Kinp. Da Roosevelt og Churchill imøtte med Chiang Kai Shek i Cairo lovte de ham og de kinesiske folk at de skulde faa Mansjuria tilbake efter krigen. Mansjuria var da i japanesernes hænder. Paa et senere møte i Yalta, hvor Roose velt og Churchill møtte med Stalin, fik Stalin løf te paa Mansjuria som betaling for russernes hjælp i krigen mot Japan. Dette var en hemmelig av tale som er først kommet til lyset senere. Con- gressman Judd kaldte dette ey av de største for- brydelser Uverdenshistorien. Vor regjering har naturligvis forsøkt at vaske sige hænder av hele den kinesiske affære og ka- f Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET i Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Board ok Missions Hilsen fra Hongkong Kjære venner i Herren! Idag er det som en høstdag i Nord Minnesota med solskin og passende varme, mens velklædte kinesiske damer gaar og bærer julekranse;... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET i Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Board ok Missions Hilsen fra Hongkong Kjære venner i Herren! Idag er det som en høstdag i Nord Minnesota med solskin og passende varme, mens velklædte kinesiske damer gaar og bærer julekranse; haver ne er røde av poinsetti planter. Gaar en op gate ne ser man klokker og kristtorn (holly) og den tykke Santa Claus, da vet man at julen maa være her. Og tankerne gaar hjem til eder til julehyggen Julen begyndte for mig her sidste søndag med et vakkert lite juletræ i et hjørne av mit værelse og norsk kveldsmat med venner i Hongkong. I gaar kveld tiltok festlighetene. Tvers over gaten fra os bor general og Mrs. Liao og datter. kSidst- nævnte er nu Dr. Ohen, og tok del i' den “wire-re- cording” som var sendt hjem til Luther League møtet i Newfolden et par måneder siden). De er ikke kristne, men datteren, Dr. Ohen, har vært min elev nu flere maaneder. Nogen dager siden besøkte jeg sammen med hende fem familier for at indby dem til et julegilde i hendes hjem. Til stede var tre Nationalist generaler og deres fa- milier, en feltlæge og en offiser, samt en general fra Formosa. Værelset var vakkert pyntet for anledningen. Det var meget hyggelig med de mange elskværdige barn, omend der ikke var en eneste kristen blandt dem. Sammen med min nor- ske venincje, Miss Mykkelbust og Miss Loh, én lærerinde, hadde jeg den fornøjelse at vise dem billeder av den første jul, medens Dr. Chen læste juleevangeliet. Vi sang ogsaa endel julesange paa kinesisk. Om end barna var muntre og glade, sat de andægtig under læsningen av evangeliet. Jeg længtet saa efter at de maatte komme til at kjen- de Jesus, han som er Livet! Forfriskninger blev serveret tilslut, og alle gik hjem vel fornøid med traktater og bibeldele vi gav dem. Ikveld skal jeg ha en liknende tilstelning paa Hongkong siden med mine bibelklasser i Basel og Rhenish missionerne. Vi venter mange gjester og har endel ekstra stykker paa programmet. Tors- dags kveld kommer fem av mine elever fra Shang- hai Commercial and Savings Bank, samt to unge missionærer til mit hjem for at tilbringe aftenen omkring juletræet med læsning av Guds ord og bibelske billeder. Ingen av disse kinesere har fei- ret jul før. Vi skal ha chokolade, sukkertøi og nøtter. Fredags kveld blir der et større studen- termøte med juleprogram av billeder, læsning av evangeliet, sang og musik. Vi ber om Guds Aands nærvær for at hellige vort samvær. I aar har kommunisme faat sterkt indpas her og det har gjort) mig tung om hjertet. Det er vanskelig at forestille sig hvad det betyr før man er midt oppe i det. Igaar fik jeg tydelig svar paa bøn for en ung lovende pike som allerede hadde bestemt sig for at studere kommunismen. Hun fortalte mig selv om den gjerning Gud hadde gjort i hen des sjæl. 9om hun fortalte dette kunde vi ikke holde tsarerne tilbake. Det er tungt at se den ene efter den anden falde bort. Derfor er jeg dobbelt glad over denne som kom tilbake igjen. Hun begyndte i katekumen klassen igaar. Be for disse studenter vi arbeider iblandt! Lørdags kveld gaar vi med endel studenter til Queen Mary’s Hospital med vort juleprogram. John, en av mine studenter, har en bror som lig ger syk der. Vi håper at række 50 a 100 patien- ter. Jeg maa gi avkald paa min aftensmat hjem- me, men hvorledes kan jeg være glad hjemme naar der er anledning at dele Ordet med disse venner som jeg er sendt til? Juledag har vi guds- tjeneste her klokken 10 og pastor Arthur Olson skal tale. Flere av mine studenter skal ha middag sammen med mig efter møtet. Juledags kveld skal dr. Peng Fu gi selskap til over 200 studenter. Jeg skulde ønske I kunde være her! Ved seminaret (Taofengshan) har man store planer for vore studenter, og jeg er sikker paa at det blir en herlig stund for dem. Vor mission vil nok ogsaa gjøre noget for dem iaar. De er nogen kjække ungdommer. Onsdags kveld skal jeg vise billeder ved denne skole. Jeg har ikke hat nogen ferie saa langt. Hver dag er optat med undervisning, men jeg håper dog at faa litt hvile under festlighetene rundt det kinesiske nytaar (i februar måned). Det vil bli en velkommen forandring. Gud gjør sin gjer- ning her i ptongkong, og vi haaper at få se endog mere av det i fremtiden. Jeg fornemmer at der er mange som her for os. Tak skal I ha for det og hvad I vil gjøre for os gjennem det nye år! Venligst, Lenorah Erickson > Det vil glæde missionsvennerne at høre at Sø ster Milla Pederson er kommen hjem. Hun kom til Minneapolis den 17de december efter en tur fra Manasoa paa litt over1 en maaned. En uventet skibsleilighet fra Tulear til Dur- ban foraarsaket at hun maatte forlate vort felt Show less
DjVu hidden text layer OLKEBLADET ster skylden paa Chiang. Det er næsten uhørt at en nations styre vil erkjende at det har gjort galt. Det finder altid en syndebuk at kaste skylden paa. Men han som sitter i det høre og dømmer memie- skets tanker og raad, han dømmer altid retfær- dig. Engang vil... Show moreDjVu hidden text layer OLKEBLADET ster skylden paa Chiang. Det er næsten uhørt at en nations styre vil erkjende at det har gjort galt. Det finder altid en syndebuk at kaste skylden paa. Men han som sitter i det høre og dømmer memie- skets tanker og raad, han dømmer altid retfær- dig. Engang vil dommen indhente dem som har handlet uretfærdig. Denne livslov staar fast evin- ,delig: “Som et menneske saar, skal det ogsaa hø ste.” Der staar ogsaa skrevet, at Gud hjemsøker fædres misgjerninger paa barn, paa dem i tredje og fjerde led. Ogsaa statsmænd maa frem for dommen. Hvad Ruhr dsitriktet er for Europa er Man- sjuria for Kina. Der findes det raa material som Kina trænger for at opbygge sin industri. Av- skaaret fra Mansjuria var Kina hjælpeløs. Hvad utsigter der er for kristent missionsar- beide i Kina i fremtiden er der ingen som med bestemthet kan si. Dog tør vi tro at Gu^igjen vil aapne de døre som nu er lukket og gi pette folkerike land anledning til at høre frelsens evan gelium. Det ser ut til at naar nogen døre lukkes aap- nes andre. Det er skedd i østen. Japan er aspen for evangeliet som aldrig før. Folket formelig hungrer efter at høre budskapet om Jesus. Hvor som helst missionærene gaar, samles store folke masser for at høre. Den protestantiske kirke mua samle sig om Japan. Her gjælder det at tiden er kostbar. Det japanesiske folk staar paa skille- veien. Dette folk holder maaske nøkkelen til frem tidens østen. Et kristent Japan vil mere end no get andet stanse kommunistenes fremgang i østen. I nogen av Syd Amerikas stater forfølges de protestantiske missionærer og de kristne av reak tionære regjeringer og den katolske kirke. For over fire hundrede aar har den katolske kirke holdt store dele av folket i uvitenhet og overtro. Den er en politisk magt og ophisser bande regje- ringer og folk imot kjætterne, som de protestan- tiske kaldes. Men det ulmer i vort naboland mot syd. Fol- ket vaagner, blir oplyst og vil kaste av sig det katolske aag. Kanske evangeliets lydi dag ogsaa skal oprinde for folket der syd. Afrika staar i forvandlingens tegn. Gjennem århundreder har det meste av landet vært op stykket mellem de store nationer. Kolonialhisto rien er et forfærdelig mørkt kapitel i kristne na- tioners liv. Noget har vel disse nationer gjort for at forbedre folkets levesæt, men det kan al- drig opveie den skandaløse undertrykkelse, den nød og den elendighet som disse folk har vært gjenstand for. Nationalfølelsen vaagner. Også u disse folk begynder at kræve sin ret. Vældig« kræfter er i gjæring. Hvilken vei skal den sorte mand gna? Skal det bli fredens vei i lyset ttv evangeliet? Ogsaa her staar den protestantiske kirke over for en vældig “challenge" og opgave. I vort eget land er der meget som kan -være aarsak til glæde og sorg; Det amerikanske folk har aapnet sine hjerter og git av sine midler for at hjælpedle mange millioner som er i nød. Væl- dige masser av mat, klær og atrilre nødvendige saker har fundet vei til de hungrige, hjemløse og hjælpeløse. Dette enestuaende hjtelpearbuide vil altid staa som et av de lyseste kapitler i vort folks historie. Folk i nød bunker aldrig forgjæves paa det amerikanske folks hjertedør. Gud være tak for det. Der er mange andre ting at glæde sig over. Et landsvidt evangelist arbeide har vært utført ae de protestantiske kirker. Utentvil er mange sjæle blit vundet for Guds rike gjennem anret. Men vi kan ikke lukke vore ørne for den mørke side. Materialisme, sekularisme, nydelsussyket, drukkenskap holder millioner av mennesker i fan genskap. Vi ser med forfærdelse paa du uhyre summer som brukjjs til drik, fornøjelse og luksus. Endda værre efstut ubodelige skade som dette virker paa det aaitdeligebg moralske omrande. Vi kan heller ikke lukke (lrtienu for delt "katol ske fare." At den katolske ki)ke driver en ihær dig. maalbevisst propaganda, støttet av paven i Rom, for at vinde Amerika for den katolske kir- ke er aapenbart nu. Lykkeligvis er der protestan tiske ledere som er klar over dette og roper et varsko. At de av den katolske kirke blir beskyldt for at være mistroiske, sneversynte opviglere er ikke saa underlig. Det er dens mante at forsøke at avvæbne sine motstandere paa. Guar vi ind fil os selv, maa vel nogen hver av os erkjende at vi har vært dntitiige tjenere. Kjær- ligheten har ikke vært saa brændende som dun skulde ha vært. Troen har vært svak. Og vi har ikke vært nidkjære i Herrens gjerning. Vi man bøie os i støvet, erkjende vor synd og be »nr naude. Gud er god. Hver dag har der vært en aapen vei til hans naådetroné. Har vi vært troløse, er han trofast. Han kan ikke fornegtu sig selv. “Sum en fader forbarmer sig over sine burn, forbarmer Herren sig over dem som frygter ham.” Den Gud som var med os i det aar som svandt gaarmedosidetnyeaar.Ihanslysskulvise lys. Hans naade er nok for os. Show less
DjVu hidden text layer ‘O tænk naar engang samles skal" er av Wexels. Den så utmerket velformede og saa lødige mis- sionssalme "Herre vor Gud med det ømmeste hjer- !e” (Landstad 592) er av Wexels. Er biskop Jo han Nordal Bruns "Aand over aander, kom ned fra det høie" (Landstad 432) mere poetisk... Show moreDjVu hidden text layer ‘O tænk naar engang samles skal" er av Wexels. Den så utmerket velformede og saa lødige mis- sionssalme "Herre vor Gud med det ømmeste hjer- !e” (Landstad 592) er av Wexels. Er biskop Jo han Nordal Bruns "Aand over aander, kom ned fra det høie" (Landstad 432) mere poetisk og bevinget saa er Wexels jevnere og inderligere og mere hjertegripende i sin enkelhet. De ligner hin anden i det de er skrevet i samme versemål. Det var daarlig med kirkebesøket i Vor Frel- sers i lange tider. Ogsaa av den grund blev Wexels ofte tung om hjertet og fristedes til at gi op. Men omsider blev det bedre. Det antydes ovenfor at Wexels stod som den ene spids i en trekantet fei- de: Rationalistiske prester paa anden spids og lægfolket paa tredje. Men sammen med Wexels stod universitetslærerne Hersleb og Stenersen, og disse dannet et slags trekløver for rettroenhet paa mere intellektuel grund. Haugianerne som nu lededes av Hauges eftermand, den kjendte Jon Haugvaldstad, og sammen med ham en del-nok- saa radikale og paagaaende lægmdend, som til eksempel Oluas Nielsen, tok uten tvil et andet standpunkt overfor Wexels end Hauge selv vilde gjort. Disse tre ovennævnte blev av motstander- ne betragtet som "mystiske svermere” sier Tønder Nissen. ' Men efter som en ny presteslegt vokset op, den som hadde sittet under. de troende professorer Hersleb og Stenersens lærestol, blev stillingen be- tydelig forandret. Det brøt ut en vækkelse i den norske kirke som vistnok kunde sies at være den første i sit slags i vort gamle fædreland. Et støt til- denne vækkelse maa vistnok sies at ha kommet fra Norges gamle søsterland Danmark, for dernede var det nu bevægede tider. Det er ikke anledning her til at gaa nærmere ind paa denne sak, saa det faar være nok at minde om den bevægelse som fulgte den offentlige optræden av de mæktige aandskjæmper Grundtvig, Kierke- gaard og biskopene Mynster og Martensen. Det næsten dirrer i luften bare ved at nævne disse navn. Skarpt som disse tre stod imot hinanden — Mynster og Martensen stod jo sammen — for- kyndte de dog alle en side ved kristendommen, hver for sig, som ikke kunde andet end vække av dvale den højkirkelige, makelige og komfortel skende, officielle kristendom, som Kierkegaard saa steilt og avgjort beskyldte Mynster og Marten sen for at være de kongelig begunstigede tals- mænd for; og saa biskop Grundtvig, som ved sin nationalisme og brede kristelige syn stod fjernt fra Kierkegaards strenge pietisme. Mellem Grundtvig og Mynster-Martensen kunde det vel ikke netop sies at ha vært nogen feide, uten det skulde være at disse fin-fine herrer ikke kunde for- drage biskop Grundtvigs aapenmundede og like fremme væsen. Den fine Martensen forargedes over nvad han kaldte grove uttryk i en del av Grundtvigs salmer. Som et eksempel kan det anføres at den deilige salme i Landstad 420, "Vidunderligst av alt paa jord" av Grundtvig, har en omskrivning i 7de vers som Grundtvig ikke har skrevet. Det verset skrev Grundtvig slik: “Og skrikes end i orme- gaard at riket er lagt øde.” Og det var andre ting de kritiserte hos Grundtvig. Men stridens midt punkt var Kierkegaard. Han slog til begge sider. Det blev virkelig kirkestrid i Danmark. Den gav gjenlyd i Norge. Men bevægelsen der fik en anden skikkelse og præg. Den blev til væk- kelse. Norge fik sit bibelselskap i 1816, længe før Sverige fik sit. I denne tid blev ogsaa de før- ste frø lagt for missionsarbejdet ved past. Ga- briel Kirsebom Kjelland i Stavanger. Kjelland tilhørte den kjendte kjøpmandsfamile dersteds. I 1810 sendtes han til Herlufsholm skole i Danmark og var dernede til sit 20de aar da han kom til- bake til Norge og begyndte paa det teologiske studium i 1817 ved det nye universitet under Hersleb og Stenersen. Han, og endnu mere hans begavede og virksomme hustru, Gustava Blom Kjelland, er kjendt viden om for den missions interesse de vakte, past. Kjelland blandt mænd og hans hustru blandt de norske kvinder. Sammen med Jon Haugvaldstad stiftet past. Kjelland Det Norske Missionsselskap i 1842. Gustava Kjelland er kjendt som grundlægger av de norske kvinde- foreninger som har gjort så uendelig meget for hedningemissionen. Om dette mere siden. Alle disse bevægelser paa det kirkelige omraa- de sammen med den våknende politisk-sociale og nationale bevidsthet i folkets brede lag og endelig kampen paa x det litterære felt, Welhaven-Werge- land feiden, alt bidrog til at sætte sindene i be- vægelse, idet det almene folk mere og mere fik øinene op for aandsværdiene. De store navn, Grundtvig og Kierkegaard, gav Norge impulser av uberegnelig værdi trods deres individuelle mod sætninger. Deres indflydelse i Danmark var og- saa meget stor. Det måtte noget slikt til som de opvækkelser som utgik fra dem begge til at be- kjæmpe og i stor utstræknipg overvinde den ind- flytelse igkirken som de høieste geistlige embeds- mænd i saa lange tider hadde øvet — disse geist- lige hofjunkere, som Kierkegaard vilde kaldt dem. Show less
DjVu hidden text layer 1 i FOLKEBLADET Glimt fra det norske kiriæliv H. C. CASPERSEN Gjennem hele det svundne aar og endda længe re tilbake har det-vært skrevet her i dette blad om norske forhold, fornemlig de politiske. I de sid- ste fire numrer har det vært artikler fra den nor ske kirke,... Show moreDjVu hidden text layer 1 i FOLKEBLADET Glimt fra det norske kiriæliv H. C. CASPERSEN Gjennem hele det svundne aar og endda længe re tilbake har det-vært skrevet her i dette blad om norske forhold, fornemlig de politiske. I de sid- ste fire numrer har det vært artikler fra den nor ske kirke, fornemlig. Hverken de politiske eller de kirkelige stykker har ført op til dags dato, og heller ikke denne gang kommer vi saa langt. Det er ikke let at skille de to sider av folkelivet fra hverandre fordi de saa ofte løper sammen og ind- virker paa hinanden enten som bremse eller som I forrige nummer skrev jeg litt om den kjend- te Kristianiaprest, Wilhelm Andreas Wexels og hans samtid og nævnte at det næste gang skulde komme noget mere om denne i flere hensånder saa merkelige prestemand. Norge var paa Wexels tid endnu sterkt knyt tet til Danmark paa det kirkelige og kultureHe- område; det var just ved foreningens opløsning og en tid efter at Wexels levet. Vi hørte sidst noget om grunden til den sterke motstand han mødte i Norge. Han var længe bare kateket ved Vor Frelsers kirke (kateket: en prest som varetar undervisningen i menigheten slik som konfirmantundervisning o. a.) og det gik mange aar før han avanserte tjl residerende kapellan. Men endog før var han blit et stridens eple paa grund av sin andel i omarbeidelsen av Pontoppi- dans forklaring. Wexels var en dyp tænker og en tilbakeholden personlighet i det almindelige samliv. Han var ingen beleven og veltalende mand. Han var des- titen noksaa højkirkelig i sit kirkesyn og var in- gen ven av lægmandsvirksomhet. Han var allike- vel' formeget av en kristelig personlighet til at stille sig aapent imot Hauge, som i Wexels yngre år utførte sit store arbeide med Norges “nye kristning.” Han vidste Hauge hadde ret i sin motstand mot de rationalistiske prester, men han holdt ikke helt med Hauge i dennes skyn paa læg virksomhet. Han var dertil Grundtvigianer nok til at være berørt av den samme toléranse overfor middelting som de teologiske professorer Hersleb og Stener sen ved det nye universitet, for disse var jo ogsaa Grundtvigianere. Wexels la megen vekt paa den intellektuelle side ved kristendommen, og fra en side set hadde lægelementet noget at hænge hat- ten paa når de beskyldte ham for "vranglærer!," for sa han ikke at Kristus forkyndte evangeliet for aanderne i Hades? Pontoppidan hadde ikke sagt det, og var ikke Pontoppidan et enestaaende sandhetsvidne? Hvis Kristus hadde forkyndt evan gelium for de hensovede saa maatte da Pontoppi- dan ha vidst det! Tingen er naturligvis at skriften intet sier om hvad Kristus sa til aanderne som var i forvaring. Striden blev allikevel meget heftig. Wexels blev forfulgt paa mange munter. Han blcV utskjeldt paa aape» gate, han fik en mtis.se skjeldebrever, anonyme rigtignok, kastet ind i sit hjem, han var i massens øine en djævelens huandlanger. Imidlertid drev Wexels i slilhet paa med sit arbeide som lærer og skribent. Han utgav et skrift imot den rationalistiske professor og statsråd Treschows bok om Kristendommens aand, ikke - egentlig et stridsskrift, men som han sier kun “som en kristens vinesbyrd om den kristelige tro mot den lære som gir sig ut for kristendom.” I det store og hele var det en rolig periode i den norske kirke i tiden mellem Hauges død og op til 1840-50. Striden mellem Wexels og lægfol ket paa den ene siden og mellem Wexels og Tre- schow paa den anden var ingen kirkestrid, men en heftig kamp mellem personer, hvori massen gjorde den værshar-støi. Wexels tok det med ro. Han var ved siden-av-sjn kateketvirksomhet og saa personelkapellan hos stiftsprosten. I disse be skedne stillinger arbeidet hau like fra anret han blev ordinert, 1819, til 1847 Ua han blev reside rende kapellan. Han prædike! oftere eftersom ti- den led. Han var ikke veltalende; men Welha- ven, — den store dikter paa denne tid og Henrik Wergelands samtidige, — sa om Wexels de be- tegnende ord: “Wexels er ikke veltalende, men den Helligaand sitter paa hans læber." Et vak- kert vidnesbyrd om Wexels. Wexels’ prækener var tankevækkende og lære rike. Selv var ban av et dystert og tungsindig gemyt, men hans prækener var lyse og haabfulde. En ven spurte ham en gang hvordan han som saa saa mørkt paa livet kunde tale saa troesfrei- dig og lyst. Da svarte Wexels: “Skjønner du ikke at jeg taler til mig selv?” Dette svar gir et ind- blik i hans indre som forklarer meget av hans hele livsforhold. Det er fra Wexels, sorti kjendt, vi har den vakre sang :"0 tænk naar en gang den tanke er forsvun- det som her sig sænker over livet ned.” Denne sang blir mere levende og forstaaes bedre naar vi erindrer hvad denne ellers saa tause men inder lige prest hadde oplevet. Den saa ofte brukte salme, (nr. 94 i Landstad), Show less
DjVu hidden text layer II II 1 l ^FOLKEBLADET Det var, selvsagt, ogsaa blandt dem et og andet lys, glimrende lys, som Pontoppidan, Brorson og Kingo, og andre. Endog biskopene Mynster og Martensen var helt anderledes aandelige person- ligheter end Kierkegaard ansaa dem for at være. Striden i... Show moreDjVu hidden text layer II II 1 l ^FOLKEBLADET Det var, selvsagt, ogsaa blandt dem et og andet lys, glimrende lys, som Pontoppidan, Brorson og Kingo, og andre. Endog biskopene Mynster og Martensen var helt anderledes aandelige person- ligheter end Kierkegaard ansaa dem for at være. Striden i Danmark kom Norge tilgode, og Wexels var en av de fremste teologer til at nyttiggjøre for Norge resultatene. Han blev en av førerne i den norske vækkelse. Wexels fik omsider opreisning. Efter næsten 30 aar som kateket og stiftprostens medhjælper fik han i 1847 en mere selvstændig stilling. Aarene fra 1847 til hans død i 1866 var fyldt med velsig net virksomhet. Vækkelsen bragte skarer til hans forsamlinger. Han blev dekorert med ordenstegn og endog tilbudt et bispeembede. Ogsaa hans liv hadde sine skyggesider^Hans hustru døde tidlig. En søn blev prest menxdøde ung, en anden søn blev ogsaa prest, men en tiaar- lig prest, sier Welle. De græmmelser han msatte døie i begyndelsen av sin virksomhet la tunge byrder paa hans fintfølende sjæl. Hans trøst var at eti gang vil den taake for- svinde som her sig sænker over jorden ned, og han glædet sig ved tanken paa “de frelstes me- nighet" med hvilken han skulde møte i Herrens time, og han kunde syrrge: “O tænk, naar Herrens vidnehær, Hans tjenere paa jord, De millioner møte der, Som hørte deres ord." En tak til pastor Caspersen Jeg vil takke pastor H. C. Caspersen for hans “Glimt fra det norske kirkeliv,” og de historiske skisser han har skrevet i Folkebladet. Dersom pastor Caspersen ikke hadde set til knytningspunktet mellem det politiske og det kir- kelige hadde vi ikke fåat et saa fuldstændig billede som han har git os. • Jeg har hørt ungdoms programmer som ikke hverken i form eller indhold kunde styrke livssy- net og troen. Jeg har ofte tænkt, hvorfor biir ikke ungdoms- ledere kjendt både med kirkehistorien og ver denshistorien. Da lærer de hvorledes Guds rike kom til forskjellige nationer og blev til velsig- De som ér av skandinavisk avstamning skulde kjende sine forfædres levesæt, kultur og kirke- historie. J. O . Solberg i Augsburgs "Old Main” Første gang jeg saa Augsburg og “Old Main," var i september manned 1887, det samme aar jeg kom hit til landet. Minneapolis var dengang 38 aar, og Augsburgs bygning forholdsvis ny, bare 15 aade Jeg fik bo hos min bror, Hans, som netop var gift, og fik straks arbeidé for byen. Hans kone, Petra, budde tjent hos past. J. H . Blegen, c^ han var prest i Rochester, Mimr. Hun bodde siden ’ i Minneapolis, og var medlem av sangkoret i Trefoldighets menighet. Stråledes blev hun kjendt med professorerne Sverdrup og Ofte dal, Blegen, som hun kjendte før, og Bugge som ledet sangkoret. Fra første dag av talte hun om Augsburg og professorerne, om past. Gjertsen og Trefoldighets menighet, og sang av sangene hun hadde lært. Saaledes blev jeg kjendt med skolen og Trefoldighets menighet og bestemte mig paa, at til Augsburg vilde jeg gau. Men saa gjorde jeg beregning og fandt ut at pengene ikke vilde række til gjennem skoleaaret, om jeg skulde bu gynde fra høsten av. Jeg vilde dog ta mig fri ar- beidet en dag og se Augsburg. Det var som nævnt i september 1887. Utstillingsbygningen paa østsiden uv Mississi- floden var blit færdig et sars tid forut. Nu vilde jeg se den og saleledes^jaa to fluer i et smæk. Saa gik jeg fra 19de Ave. ogeMams St. N . E . til 21du Ave. og 7th St. S . og fandtXAugsburg; men jeg var saa undseelig, at jeg ikke gik op paa skolegrun den, men gik rundt om. Der .saa jeg nogen som lekte ved at slaa paa noen træbolder, saa det klik ket, og jeg trodde de var de lykkeligste mennesker paa jord. Saa tilbake til arbeidet i Soo R.R. yard, Der holdt jeg det gående til jul 1887. Anden jan. 1888 sprang jeg fra 19de Ave. og Adams St. N.E . og til 21de Ave. og 7de St. S., fandt Augsburg, gik ind og banket paa Sverdrups kontor. “Kom ind," lød det indenfra. Ja, der stod den lille manden ved ovnen med hænderne bak. Han hadde netop faat varme i ovnen. Det var bitterlig koldt. Jeg var uten overfrakke og uten oversko, men saa varm at sveden randt. Jeg hadde skrevet i forveien. “Aa, er det Eldor Hanson fra nordøst Minneapolis? Ju du skal være velkom men. Vi skal søbge for-at skaffe dig værelse.” Det var første gang jeg saa Sverdrup og den første hilsen jeg fik fra Augsburg. Fra den dag og til juni 1896 var Augsburg mit hjem. Det var i disse aar den store vækkelse gik gjennem vort Ved Augsburg hadde vi vore bønnemøter. Men (Fortsat paa side 7) Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET sammen med den sin drik. Det var åa almindelig for det unge moderne set baade at røke og drikke. Den ene av pikene hostet stygt. Kinderne var hvite med røde pletter der teite sit eget sprog. Samtalen gik leti^Men hun som hostet faldt i tan- ker og stirret frem... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET sammen med den sin drik. Det var åa almindelig for det unge moderne set baade at røke og drikke. Den ene av pikene hostet stygt. Kinderne var hvite med røde pletter der teite sit eget sprog. Samtalen gik leti^Men hun som hostet faldt i tan- ker og stirret frem for sig. "Hvad er iveren med dig, Lise?” spurte en av dem. “Du bruker jo at være den lystigste i laget.” “Jeg føler ikke vel,” svarte hun. “Jeg tror jeg maa gaa hjem og lægge Kommet hjem, aapnet hun en skuffe, og der blandt sine gjemmer fandt hun en liten bønne- bok for barn som bedstemoren hadde git hende. I den stod skrevet: “Lise, husk paa at det bedste er at ha det godt med Gud. Bedstemor.” Lise hadde det ikke godt med Gud. Hun var kommet langt bort fra sin barndoms Gud. Bedste mors og bedstefars enfoldige tro paa Gudsasset ikke ind i hendes moderne livssyn. ^ Hun la sig på divanen og tænkte tilbake, tjænk- te paa barneaarene da hun sprang ind og uc-hos. bedstefar og bedstemor. Dem som bare kunde bli liten igjen og begynde livet paa nyt. Men det var umulig. Hun forstod nok at sygdommen hadde tat haardt paa hende og at hun maatte søke læge. Hun hadde forsøkt at skjule det baade for sig selv og andre, men det gik ikke længer. Doktoren rystet betænkelig paa hodet da han saa hende. “Hvorfor kom De ikke før?" spurte han. “Det er litet vi kan gjøre for Dem nu.” Hun blev indlagt på et sanatorium. Der blev hun liggende et helt aar. Til at begynde med kom veninderne og besøkte hende. Ved skjemt og spøk forsøkte de at opmuntre hende. Hvor tomt alt det te, som før syntes at høre med til ungdomslivet, nu føltes. Veninderne forstod nok det. De likte ikke sykeværelset, likte ikke at bli mindet om forkrænkelighet og døden. Saa sluttet de at kom me. Lise savnet dem ikke. Dag for dag gik det nedover med hende. Der blev tid til at tænke; tid til at angre; og tid til at be. Og han som hører bønner, hørtze ogsaa det suk som steg op fra et ængstelig, forpint hjerte plaget av skam og skyldfølelse. En morgen sykepleiersken kom ind hadde døden gjort sit indtog. I Lises hænder laa denne lille bønnebok opslaat. Sykepleiersken tok den for- siktig og læste: "Nu lukker sig mit øre, O Fader i det høre, i varetægt mig tag. Fra synd, fra sorg, fra fare din engel mig bevare, som ledet har min fot idag.” Den var bønnen Lise hadde lært av bedstemor. Juleglæde Mel.: Ved Jesu ffitter en stille si und O, julehøitid hvor skjørt du er, Da kom vor Frelser iblandt os her. Den skjønne gave blev sendt av Gud, Han var os lovet længe forut. Et vigtig ærend han hadde her, Saasom han elsket og holdt os kjær. Han Vilde fri os ifra vor nød, Ti vi var skyldig til evig død. Men tung var veien han maatte gaa, Førend han kunde sit maul opium. En evig seler han for os vandt, Imedens blodet paa korset randt. Hvis julen feires paa rette vis, Vil han for møiett faa tak og pris. Naar Jesus æres som æres skal, Saa svares amen i himlens sal. Maa barneskaren bli ledet saa, At de i hjertet kan visdom faa. Saa de i sandhet faar glædesfest, Naar Jesus er deres julegjest. Hvis da man samles i Jesu navn, Vil julen bli-eil vort Største gavn. Giv ham dftrhjnrtc-åa frelst du er, Og himmelglæden beskvitder her. Lars S. Fussguard Er troen en Guds gave? Av professor dr. O. Hallesby At dette spørsmaal er debattert saa ivrig, kart ikke andet end undre os. Er det Gud som virker i os baade at ville og at virke efter sit velbehag. Fil. 2, 13, hvordan kan man da være i tvil om at ogsaa troen er virket av Gud? Og er det na turlige menneske i sig selv aldeles hjælpeløst, hvorledes skulde det da eie trosevnen i sig? En skulde tro at den som har oplevet det at bli en fortapt synder og saa at bli frelst av ntrade, at denne aldrig i sit liv kunde være i tvil om at det er Gud som har git ham troen, som det er Gud der har git ham vækkelsen og omvendelsen, Ap. Gj. Dette blir saa meget underligere naar vi ser at skriften uttrykkelig betegner troen som virket av Gud: for eder blev det undt for Kristi skyld ikke bare at tro paa ham, men og at lide for hans skyld,” Fil. 1, 29. “Fred være med brødrene og kjærlighet med tro fra Gud vor Far.” Ef. 6, 23; Rom. 10, 18; troen kommer av forkyndelsen. Se ogsaa Rom. 12, 3. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Guds retfærdighet ved troen Guds retfærdighet aabenbart ulen loven, ved troen paa Jesus Kristus for alle og over alle som tror. Rom. 3, 22. Læs vers 19-22 . Mennesket erkjender at han maa gjøre godt for at behage Gud. Han maa bli retfærdig ved at efterkomme Guds... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Guds retfærdighet ved troen Guds retfærdighet aabenbart ulen loven, ved troen paa Jesus Kristus for alle og over alle som tror. Rom. 3, 22. Læs vers 19-22 . Mennesket erkjender at han maa gjøre godt for at behage Gud. Han maa bli retfærdig ved at efterkomme Guds krav i sin lov. Det er natur lig for os at tænke, at et retfærdig menneske er han som gjør det som er velbehagelig for Gud. Lovgjerninger er jo det som gjøres for at møte lovens krav og med den hensigt at vinde Guds velbehag. Dette hiir da menneskets opgave. Men apostelen fremholder at denne vei til ret- færdighet er stengt. Mennesket magter ikke den- ne opgave. Her er hvad han sier: “Der findes ikke en retfærdig; end ikke én; der findes ikke den som er forstandig; der findes ikke den som søker Gud; alle er avveget; alle tilhobe er de blit uduelige; der findes ikke nogen som gjør godt, der findes ikke en eneste.” Rom. 3:10-12. Dette er en frygtelig dom over menneskets stræv' med at bli retfærdig i Guds øine. Men jøden svarer at denne dom vistnok er sand, men den påser kun paa hedningen, som ikke har loven og ikke kjender Guds vilje. Herpaa svarer Paulus :“Vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver mund skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud.” Vers 19. Der er altsaa ingen forskjel. Al verden er skyldig for Gud; baade onde og gode, både hed ninger og jøder. Vistnok hadde jødefolket store fortrin. De var utvalgt, de hadde loven og pro- feterne. Men de gjorde loven til salighetsvei, og derved kom de til at leve saa meget tryggere i synd og i vantro. De lot ikke loven lede dem til syndserkjendelse og tro paa Kristus. Og saa kom tidens fylde da Gud sendte sin Søn til verden i syndig kjøds lignelse. Han kom for at vise os den retfærdighet som Gud kræver, og han er den som isandhet kan opfylde Guds lov. Jesus kom for at opfylde loven; og han kunde utføre denne opgave; ti han elsket Gud og Fa- deren hadde velbehag i Sønnen. Han blev erklæ ret retfærdig i hele sit liv og sit virke. Ti'han el sket Sud over alle ting og han elsket os menne sker mere end sit eget liv. Han led syndens skyld og straf i synderes sted. Han viste i sit liv og i sin død at kjærlighet er lovens fylde, og det store bud som alene Guds Søn kunde opfylde. Isandhet, han er vor retfærdighet aabenbart uten loven for alle og overfalle som tror. Det er hvad du synder skal gjøre for at bli ret- færdig og behage Gud; du skal tro på Jesus, Guds Søn. Det kan du gjøre naar du hører Guds ord, og kun da. Ti "troen kommer av hørelsen," staar der. Troen er fra vor side en viljesak, et valg, en beslutning; den største og vigtigste av alle gjerninger, men en gjerning som biir mulig for os alene ved Guds Aand og ord. Jøderne spur te engang Jesus: “Hvad skal vi gjøre for at gjøre Guds gjerninger?” Han svarte: "Dette er Guds gjerning, at I skal tro paa den han har utsendt.” Troen er Guds gjerning; men også din. Troen er den haand som tar imot Jesus Kristus og al hans naade og gave. Først hans retfærdig- het, og det betyr en hel frifindelse og tilgivelse av al synd og al skyld for Gud. Det betyr Guds fred i hjertet; det betyr en daglig renselse i Kristi blod, og en aapen vei til naadens trone, hvor du finder hjælp i rette tid. I Jesu retfærdighet be- gynder du et nyt liv, hvis nye motiv er Kristi kjærlighet. Du har lyst til Guds lov og kjender trang til at gjøre hans vilje. Dit hele liv biir en tjeneste i Guds rike og menighet, ikke under lo ven, men under naaden. Vi er nu kommen ind i et nyt år. Kaster du dit blik tilbake paa aaret som svandt, hvad ser du da? Feil, mangler, skrøpelighet, synd og forsømmel- ser i hele dit liv og virke. Fik vi gjøre noget godt og være til vélsignelse for nogen, saa var det ved Guds naade. Vi fik “naade for naade.” Hvor godt det er at faa begynde året i Kristi retfærdighet med vishet om syndsforlatelse. Og vi vet utav Guds ord, at også det nye år er et imadens aar fra Gud. Det betyr et kald at leve vort liv i troen paa Guds naade, som skal være nok for os, og sætte os istand til at tjene vor Herre og være hans medarbeidere i hjem og menighet. Må det nye aar bringe rik velsignelse over vort arbeide baade som individer og samfund. P. O. Laurhammer Show less
DjVu hidden text layer FOLKE: Naar spørsmaalet allikevel er reist og til dels saa ivrig debattert, saa har det praktiske grun- der. Ifølge skriften opfordres jo mennesket selv til at tro. Ja, vantro: det ikke at ville tro, er den synd som bringer menneskene i evig fortapelse. Men er troen noget... Show moreDjVu hidden text layer FOLKE: Naar spørsmaalet allikevel er reist og til dels saa ivrig debattert, saa har det praktiske grun- der. Ifølge skriften opfordres jo mennesket selv til at tro. Ja, vantro: det ikke at ville tro, er den synd som bringer menneskene i evig fortapelse. Men er troen noget som mennesket opfordres til at utføre, da fnaa den dog vel være noget som mennesket selv kan. Og saa har man sluttet at troen var en medfødt menneskelig evne. Det frel- sende ved troen ligger i den gjenstand som troen gjælder, nemlig Kristus. Først paa den maate mener man at faa lagt ansvaret over paa den enkelte. Og det føler man saa meget mer nødvendig, som en retning inden forkyndelsen har betonet troen som en -Guds gave i den grad at man ikke har vovet at stille opfor- dringen klar og grej til den søkende: tro paa den Herre Jesus, saa skal du bli frelst. Efter det jeg ovenfor har uttalt, maa vi si at begge disse retninger ensidig har betonet en side av skriftens uttalelser om troen, uten at faa med den anden. At troende er en Guds gave dog noget som mennesket selv opfordres til, er for skriften likesaa selvfølgelig som at omvendelsen er en Guds gave samtidig med at det paalægges mennesket at omvende sig. Det er Gud som gir kraften baade til omvendelse og tro, men vi maa ta denne kraft i bruk. Dette at Gud virker baade omvendelse og tro, avsvekker ingenlunde den enkeltes ansvar. Tvert imot. Paulus fremhæver ! Fil. 2, 13 at vort an- svar just skjerpes derved at det er Gud som vir- ker i os baade at ville og at virke efter Guds velbehag. I denne sammenhæng skal vi ogsaa nævne den opfatning av troen som vi ofte støter paa i vore dagers forkyndelse. Den søkende sjæl opfordres ikke bare til at tro. men det sies i utvetydige ord at naar han ikke kommer frem til troens glade vishet, saa beror det paa at han ikke tror. Ja, det bebreides ham likefrem som en synd at han ikke griper løftet og tror sig frelst, d.s .v . biir vis paa at han er tat til naade hos Gud. Her forveksler man tro og vishet, til stor for- virring for den søkende. Egentlig kjender denne retning ingen anden tro end den forvissede og glade. Den sørgende og længtende har den intet øre for. Derfor fristes denne forkyndelse til at forsere, paaskynde for sterkt troens utvikling. Og har dermed let for at forstrekke den nyomvendte sjæl ved at lægge en vekt paa visheten, som ikke er bibelsk. Skriften opfordrer os nemlig indtrængende til at tro, derimot sier aldrig skriften at det at bli forvisset er en handling som vi opfordres til. Vis- heten frembringes meget mer hos den som tror. Og det er Aanden som gjør det ved at vitne med vor aand om Kristus, indtil vi biir forvisset om at vi er Guds barn for hans skyld. Naar jeg uttaler dette, saa er det selvfølgelig ikke klbr at si at visheten er uvigtig end si unød- vendig. Og aller mindst ønsker jeg med disse utta- Ielser at trøste de navnkristne som aldrig for al- vor har ønsket vishet, men just ønsker at “haa- pe det bedste," fordi de er red for at faa vishet om sin virkelige stilling til Gud. Det at søle vishet er for den ærlige omvendte sjæl likesaa selvsagt som at søke alle de andre gaver Gud har lovet. Men han skal‘ogsaa søke den akkurat som han aøker disse. Den er jo en av Aandens frukter som opregnes, Gal. 5, 22. Og betegnes her som “glæde og fred.” Jeg kjender en mand Jeg kjender en mand, som har fyldt mange aar, Men aander av ungdom, trods grånende haar. Som rik er på minder fra dage der gik Og ser over livet med smilende blik. Han prøvet har meget, som tider forhen, Og fandt av alt størst er at eie en ven. Han møtte med skuffelser, men blev ei sur, Nei, dertil han eiet for sund en natur. Han skriver paa digte i dag, som i gaar, Og ser med forhåpning mot kommende aar, Han har det saa godt i sit fredede hjem, Og elsker de mange og elskes av dem. Han kjender en Gud, som er trofast og god, Der gjennem anfægtelser nær hos ham stod. Han sørger for alt som til nytte ham er. De evige arme ham daglig opbar. Saa læser han mangen en krønikkebok, Og alle de skalde, som noget forslog. Saa samler, som bien han honningen søt Fra linjerne hvite og roserne rød. Saa er han femøret og takker dertil, Og lader en verden går rundt, som den vil. Selv søker han mål som er\ høiere sat, Og har i* Guds løfter sin blivende skat. Oscar Thompson Show less
DjVu hidden text layer 7 FOLKEBLADET en uke tidligere end man hadde plan«. Dog med villig hjælp av de andre missionærer gik det godt. I Durban, Syd Afrika, blev ventetiden og- så kort, bare et par dager. Sjøreisen var be- hagelig det meste av veien. Hun ankom til New York den 9de, hvor pastor... Show moreDjVu hidden text layer 7 FOLKEBLADET en uke tidligere end man hadde plan«. Dog med villig hjælp av de andre missionærer gik det godt. I Durban, Syd Afrika, blev ventetiden og- så kort, bare et par dager. Sjøreisen var be- hagelig det meste av veien. Hun ankom til New York den 9de, hvor pastor Johannes Ringstad møtte hende. Fra New York reiste hun til Detroit for at besøke en søster og hendes familie, og saa det sidste “hop” med fly til Minneapolis. Der var endel venner paa flypladsen for at by hende velkommen. Det tok ikke længe før hun og søstrene hadde et lite kaffelag ved Diakonisse- hjemmet. Det var da næsten femten aar siden Søster Milla hadde vært blandt dem. Det er en glæde at hun befinder sig saa vel efter denne lange termin og de mange strabadser paa mis- sionsfeltet. Nu maa hun faa tid til at hvile og at besøke sine slegtninger. Gjennem julehøitiden er hun paa besøk paa sit hjemsted nærædinot, No. Dakota. AugsburgS... (Focttot fro lide 5) vore maanedlige møter i boardingklubben. Ved Augsburg skulde studentene lære selvstyre. Vi var jo i et demokratisk land. Og boardmgklubbcn ga os et bevis paa fakultetets ønske at vi skulde lære < selvstyre. Men stundom gik det haardt under skjoldene til, naar dette ømfientlige spørsmaal om maten skulde avgjøres.. Alle vilde ha saa bil lig kost som mulig. I dun første tid av Augsburgs historie var kosten $1.00 om uken, og med lys til lampene, ved til værelserne etc., kunde den , naa op tiren sum paa $1.25 pr. uke. Vi forbauses naar vi hører dette og forundres over at folk kun de leve så billig. Vi valgte vor "boarding boss" som sørget for alle indkjøp, og vor kasserer som tok mot pengene av studentene og betalte regnin- 8erne for det indkjøpte. Foritt spare paa utgif- tene arbeidet nogen av studentene en uko hver, med at bære ved og vand til kjøkkenet og bære bort alt avfald. Senere blev der to klubber, og den nye blev" kaldt: “Jakobinerklubben.” Hvad den hadde pan sit program kjender jeg ikke til. da Augsburg altid var tinder forvandlingens tegn, saa var der somme tider ikke saa mange som be- søkte disse møter. Til andre tider var værelset overfyldt. Da past. Peter Nilsen i 1893 optok ar- beidet som evangelist, var der mange bønner op- sendte til Gud om Herrens rike velsignelse over ham og den gjerning hån hadde faat fra Gud. Dette bør nævnes nu, selv om manden er død for mange aar siden, og den vækkelsens aand som da grep vort folk i disse stridens aar synes som om den skulde ha mistet noget av sin tændende Vi hadde ogsaa vore missionsmøter; baade for den indre og den ytre mission. Missionær Skrefs- rud besøkte os flere gange, for at den ild som var tændt, ikke skulde slukkes. Hogstad og Tou var de første, som gik ut til Madagaskar. Senere- hen reiste mange flere. Augsburg var et centrum for missionen :— ikke et konservativt centrum. Oftedal uttalte flere gange: “En gni|t av aand er mere værd end alt kjød tilsammen lagt.” Ved Augsburg hadde vi vore debatforeninger. Disse var nærmest for at faa frimodighet til at staa op og si vor mening, men også for en ari- stændig optræden og et pent sprog.. Den, som var valgt til kritikus, var ikke naadig, naar han tok til at fremholde feilene i sprog, optræden og i lo- gikken. Men piller skal man svælge og ikke tygge Stor interesse var der hver gang vi skulde ha Vær frimodig! Da min sjæl vapsmektet i mig, kom jeg Herren i hu. Jonas 2, 6.-- ----- Apostlene og profetenøsvet ogsaa at tale om frygtagtighet og fristelse tit forsakthet. Du tæn ker kanske at det ikke kan uære mulig at ogsaa slike mænd som blev ledet umiddelbart av Guds Aand, maatte gjøre slike erfaringer. Du mener at du ikke mer skal kjende til nogen frygtsomhet efter at du har begyndt at elske Herren, — at han vil bære dig paa hændene. Det gjør han og saa midt i din frygt og angst. Hvor skulde du ellers bli av? Ofte maa en kristen ængstes — det er uundgåelig, — men det maa ikke føre til fuld kommen forsakthet og motløshet. Er du imidler tid nær ved det, saa kom Herren ihu likesom Jonas, som ogsaa var trang om hjertet du han var i dypet, i fiskens buk. Men han tænkte paa Herren, som ikke er mindre mægtig til at redde i dypet end paa fastlandet, — som formuar at hjælpe like saa let i uhyrets buk som i det stille kammer. Om derfor end trængsler og nød og lidelser har opslukt dig og omringet dig paa alle kanter, like som fisken Jonas, og om du end er dækket av ulyk- ke og elendighet likesom han av havets bølger, saa tænk bare paa Herren, som roper til de mistrø stige av hjertet, at de ikke skal frygte, men være frimodige. Es. 35, 4. Johannes Gossner Show less
DjVu hidden text layer Fra Mason, Wis. V Sin, saa kommer Bjørnsons ord tbu: "Her er som- mersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare Det er ikke ofte vi ser noget fra Mason-kaldet x-i hadde kjærlighet nok." —Kor. i vore kirkeblade. Dog er der kirkefolk her og FOLKEBLADET så som er interessert... Show moreDjVu hidden text layer Fra Mason, Wis. V Sin, saa kommer Bjørnsons ord tbu: "Her er som- mersol nok, her er sædejord nok, bare vi, bare Det er ikke ofte vi ser noget fra Mason-kaldet x-i hadde kjærlighet nok." —Kor. i vore kirkeblade. Dog er der kirkefolk her og FOLKEBLADET så som er interessert i Guds store rikssak. Det ser ut til at de som er interessert aldrig er i fler tal. Allikevel er dét de som bærer ansvaret. Pio- nerpresten H. Yderstad som kom ut her for 55 aar siden og begyndte kirkearbejde, er endnu nok saa rørig. Det er altid hyggelig at besøke ham. Han var ordinert i 1888, og er vel derfor den ældste prest i Den Lutherske Frikirke hvad tjenestetid angaar. Han er endda med i arbeidet, med i bøn for folket. Han sa en dag: "Der er næsten ikke en kveld uten at jeg i mine bønner gaar indom til alle kirkemedlemmer og beder for dem.” Det er sjælesørgerarbeide, endog naar han ikke er istand til at gaa og besøke folket person lig- En uvirksom kristen biir let kritisk. Lediggang er en rot til alt ondt. Er en ikke optat av arbeide for Gud, biir en optni av at kritisere. Og det gis anledninger nok til det, for alt her i verden er ufuldkomment — ja, end og den uvitksommc selv, skjønt han ikke ser det. Et sådant menneske er ikke ræd for at overøse en av Herrens ringe discipler med kritik for. si den at forsvare, sin onde gjerning med ord som disse: “Jeg sier altid min mening ret ut. Det lig ger til min natur at være oprigtig." Til minde om To av menighetene har feiret femtiaarsjBet — Moland for fire aar siden og West Mason tsfjor For tre aar siden blev der begyndt kirkear- beide blandt folk som bor syd for Grand View. Ungdomsforening, søndagsskole og en konfirmant klasse blev begyndt. I juli 1948 blev der organi sert en menighet som antog navnet “The Sweden Community Lutheran Church.” Møtene holdes i hjemmene. Der trænges en kirkebygning. I januar 1948 blev “Central Lutheran Church” i Mason stiftet. Kvindeforeningen blev stiftet i februar av samme aar. Søndagsskolen holdt sit første møte i en “garage." Forældrene vlide at barna skulde faa luthersk kristendomsundervis ning. Der har vært ungdomsarbejde siden 1940. I vaar blev en missionsforening stiftet for voksne og ungdom. Til at begynde med blev menighetens møter holdt i hjemmene. Men trangen til et kir- kehus gjorde sig snart gjældende, med det resul tat at byggearbejde under ledelse av Ernest Nel son, Carsten Johnson og Herman Johnson blev begyndt forleden sommer. Den 27de november blev kirken indviet av pastor I. Norum, medlem av Board of Home Missions. Pastor f). Braseth, formand for Nordre Wisconsin Kreds, præket til højmesse. Omtrent førti mænd har git frivillig arbeide", til kirkebygget, ikke at glemme kvinderne som serverte eftermiddagskaffe hver dag. Kvindefore ningen har utført et storartet arbeide fra begyn- delsen, ca. to aar siden. Naar vi tænker paa det arbeide som skulde gjøres paa indremissionsmarken i Nordre Wiscon- pastor Christopher Mofm Faar du gaa med et smil om munden Naar dødsengelen bringer besked, Da er sikkerlig glemt hvad hernede Du i hjertet og lemmerne led. Faar du gaa med et smil om munden, Naar tankerne sløvede er. Da du ei eirgainr kan gjenkjende De, som her du hatletcsaa kjær. Da sikkerlig glimter du Vorten Og den Frelser du elskede her! Da glemmes de jordiske skatte Og du ser hvad dig ventes dig der. Og vi ønsker dig fred paa din færden. Skjønt over dødsfloden det bær. Vi under dig vel hvad dig venter Naar hjemme hos Herren du er. Mrs. Ebertim Nordtvcdt Mrs. Anna O. O. Setvet, medlem av Argyle lutherske menighet, Argylc, Wis., døde den 7de oktober og blev begravet den lode oktober. Hun var født i Norge og hadde vært medlem av Argyle menighet siden hun kom til Amerika. Saa længe hun var istand dertil tok hun aktiv del i menighetsarbeidet. I den senere tid var hun meget syk, saa det var godt Gud tok hende til sig. Jeg tror forvisset hun døde i troen paa Frelseren. Hun var min søster, og vi talte ofte sammen Show less
DjVu hidden text layer gjennem ydre vanskeligheter at kristenlivet kan faa eller vise sin styrke. Tier man med det en har oplevet, kan man nok paa et vis undgå ydre vanskeligheter; men det indre liv vil lide skade. Det kan gaa som det gik med den ungé mand som blev med i ett væk- kelse i sin... Show moreDjVu hidden text layer gjennem ydre vanskeligheter at kristenlivet kan faa eller vise sin styrke. Tier man med det en har oplevet, kan man nok paa et vis undgå ydre vanskeligheter; men det indre liv vil lide skade. Det kan gaa som det gik med den ungé mand som blev med i ett væk- kelse i sin hjemmemenighet og som kom til liv i Gud. Naar høsten kom skulde han reise bort og arbeide i en tømmerleir. Før han reiste, bad hans prest ham at han maatte holde fast på den gode bekjendelse og la det nye liv faa den næring det trængte. Naar gutten kom igjen om vaarent spur- te hans prest ham hvordan det stod til og hvor- dan det hadde gaat. Han svarte at det hadde gaat rigtig godt; ti han hadde ikke fortalt til et eneste menneske at han var en kristen. Men re- sultatet var at gutten hadde tapt det aandelige Guds ord sier at Herren lønner den Mn sø- ker ham. Da Peter spurte Jesus om hvajd de skulde faa som hadde forladt alt og fulgt Imm svarte Jesus: “I som har fulgt mig, I skal i gjen- fødelsen, når Menneskesønnen sitter paa sin her- Iighets trone, ogsaa sitte paa tolv troner og døm- me Israels tolv stammer." Jesus lover ikke bare apostlene at de skal faa naadeløn; men hver som “har forladt hus eller brødre eller søstre eller fadets) eller moder eller børn eller agre for mit navns skyld, skal faa; mangefold igjen og arve evig liv.” Jesus er den samme naar det gjælder løftet om evig herlighet for dem som følger ham, og tjener ham, og er tro indtil døden. O. J . Haukencss “Vi har fundet Messias." For lo aar siden kom jødeparret Horn til Norge og blev i . Kristiansand omvendt til Gud. Fruen, som taler flytende norsk, avla paa et møte i Oslo nylig et gripende vidnes byrd om hvorledes de kom til troen paa Jesus som Messias. Han gjorde alle ting nye for dem. Før levde hun langt borte fra Gud. Nu var det hendes lykke at faa vidne om sin frelser. Hun var ikke i tvil om hvem som hadde grepet ind. Selv kunde hun ikke ha omskapt sit liv og sine interesser. Men Gud kunde. Før gik hun fra kino til kino, nu fra møte til møte. — “Jeg vil be dere kristne være med i bøn for mit folk,” sa hun. “Selv om ikke saa mange jøder biir frelst som vi ønsker saa sker det noget blandt dem i dag.” Horn og frue har skrevet en bok om sit liv og omvendelse. Den bærer titelen: “Vi har fundet Messias." Smuler “Ja, der er det største det, at faa en frelst sjæl," sa en kone. “Nti," svarte predikanten. “Det v største er at faa et frelst liv." Vi lever kun een gang. Et skib forliste i en stormfuld nat. Mandskapet korn sig i livbaateir. Der var en lygte i baaten. Det gjaldt om at faa lys i den, saa de kunde signalisere til- andre ski- be, som muligens var i farvandet. Skibsfolkene undersøkte sine vestelommer. Jo, endelig var der en av mandskapet som fandt en fyrstikke. Han gav den til kapteinen som nu skulde forsøke at faa lys i lygten. Mandskapet holdt sine trøier op for at hindre stormen fra at blæse ut lyset. Det lykkedes at tænke lys i lygten. Der blev signali- sert. Et skib kom og hele mandskapet blev reddet. Men kapteinen fortalte senere: “Jeg har vært i mangen dyst; og ofte har jeg følt ansvaret for dem som seilte med mig; men aldrig har jeg følt - det saa tungt som dengang da jeg hadde bitre én fyrstikke." En forbryter sat i fængsel i Sing Sing ankla get for mord. Han tegnet paa væggen 5 trin til skafottet: 1. Ulydighet mot forældre. 2 . Overtræ delse av sabbaten. 3. Gambling. 4 . Drukkenskap. 5. Mord. Slet seiskap hele tiden, og det fordærver gode sæder. / “De drager mig metTsig, og jeg kan ikke mot- , staa,” sa en ung mand. Lågreren sa:. “Synes du • ikke det er paa tide at du befeynder at drage paa dem til himlen, istedetfor af de skal drage dig til helvede?” “De kristne er saadanne urostiftere. Du kan * aldrig holde fred,” sa en mand. “Ja ret saa,” svar- 1 te en anden. “De har Guds kald til at uro dem som sover i synden. De vil forstyrre den falske fred. De prøver at redde dum fra det brændende hus." En rikmand paa Wall St. klaget over at nogen Salvation Army folk gjorde saa megen støi. En jøde svarte: "Dersom jeg kunde tro hvad disse folk tror, saa vilde jeg gjøre mere støi." Guds menighet har faat dette hellige kald at være en vækkerrøst i en verden som ligger i det onde. Men naar en sover og der summer insek ter, fluer og myg som sætter sig her eller der og biter, saa er det forstyrrelse. Man slaar da til høire og til venstre for at bli kvit disse urostif tere. Derfor sier skriften: “Vaagn op du som so- ver, staa op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig.” Søvn, død'og mørke er altsaa den tilstand som den uomvendte lever i. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Besøk fra Norge 11. C. Caspersen Budene frem og tilbake mellem Amerika og Norge har efter krigen vært forholdsvis hyppige. Kn stor del av dem har vi læst om i bladene og andre har nogen av os kommet i personlig be- røring med enten ved sociale sammenkomster el... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Besøk fra Norge 11. C. Caspersen Budene frem og tilbake mellem Amerika og Norge har efter krigen vært forholdsvis hyppige. Kn stor del av dem har vi læst om i bladene og andre har nogen av os kommet i personlig be- røring med enten ved sociale sammenkomster el ler ved at overvære møter hvor de har talt eller sunget. Ikke mindre end fire av de mest fremstaaende sangkor Norge fortiden eier, har foretat turneer gjennem statene slike som Haandverkernes sang- forening, Oslo, “Klang" fra Lillehammer, “Ren- mibergkoret, Hangesundskoret, og dertil det prægtige dame studenter kor fra Oslo univer sitet, og kanske flere. Alle disse bragte budskap fra det gamle lund som herover var glade over at høre og som bandt baandet end sterkere mel lem Norges, folk og norskættede amerikarene. Saa har vr hat diplomatiske besøk, segn har bidrat meget til at forsterke baandet mellem de to nationer, saavelsom forretningsbesøk til frem me av kommersielle forbindelser. Her har for ikke længe siden den norske utenriksminister Lan- ge vært i Washington og forhandlet med vor re gjering om mellemfolkelige anliggender, og paa hur det gant en stadig strøm av reisende mellem de to land som vel alclrjg før. Paa havet og i luf ten foregaar disse reiser med flokker i hutrdre- vis hver vei alle aarets tolv maaneder. Skulde enkelte nævnes saa tænker en i snarhe- teir paa Det Norske Indremissionsselskaps gene ralsekretær, past. H . R. Wisløff som var her en tid siden, og den unge stortingsmanden Christian Oftedal som for ikke længe siden utgav en bok om den reisen og om Amerika — en meget læsevær dig bok bande som litterært produkt og til op- lysning om hvad andre har opdaget hos os og om os. Begge disse fik anledning til at se sig om i Minneapolis og tale i kirker og ved skoler, Minde- kirken, Trefoldighetskirken og Augsburg College. Stortingsmand Oftedal besøkte ogsaa og talte ved St. Olaf College, Northfield. Stortingsmand Chr. Oftedal er sønnesøn av bror til prof. Sven Ofte- dal, en av Augsburg Seminariums grundlæggere. Blandt alle disse direkte besøkende fra det gamle land staar vel ingen mere i forgrunden end C. J . Hambro. Hambro er for os herover, og da især for norsk-amerikanere i Minneapolis, som en ekstraordinær Norges ambassadør. Det er mu- * lig at de fleste av læserne kjender til hvem Ham- bro er, men det skader jo ikke at minde om det. Han er for det første søn av den i Bergen sila kjendte skolebestyrer Hambro, paa hvis skole ikke ^ faa norske prester herover har gaat i sin ung- ;r domstid i Norge. Hambro kom vistnok tidlig ind ' i Norges politiske liv. Han blev redaktør av det ' betydelige Oslo-blad “Morgenbladet" efter den kjendte Friele. Var højrepartiets fører i' mange aar, stortingspræsident fra 1926 og fremgjen- il nem aarene indtil krigen i hvilken tid han indla t. sig store fortjenester for Norges sak. Efter kri- t gen, Odelstingspresident. Han var ogsaa Norges r- representant i League of Nations og var dette for- r bunds president i flere aar. Desuten er han for- 11 fatter av litterære og historiske verker og ret- ; seskildringer. Han er saaledes ikke. bare en av r Norges mest fremstaaende mænd, men en som er 'kjendt verden over for sin dygtighet og ind- sigt som leder, sin sprogkundskap og sin velta- • lenhet. i Han var i Minneapolis et par uker før jul, da i htirr som medlem av United Nations delegation 1 * overvår det nylig holskte aarsmøte i Lake Success, 1 i hvorfra han tok sig tid til at gjøre en avstikker hu. sii Nordmandsforbundetsavdeling iMidtvesten ) J hadde sit aarsmøte ved den tidog berammet det- 1 ! te til de dager det var mulig for Hambro at være j tilstede. Hr. Hambro har hat meget at gjøre med i j dannelsen og ledelsen av Nordmandsforbundet og ! var i mange aar dets president. Han talte her ved en række sammenkomster, først ved universitetet, saa pressekonferenser, saa j andre steder. En aften talte han paa et møte i Mount Olivet kirken til en forsamling paa hen- ’ ved 800 mennesker. Hans tema der var hvordan United Nations opererer og de problemer dette s nye Nationernes forbund er stillet overfor. Her talte han selvsagt engelsk, tog forsamlingen med paa en verdensomsejling. Næste dags aften talte han ved en større tilstelning i Nordmandsfor- | bundet paa Dyckman Hotel hvor ca. 300 middags- gjester var bænket. Her talte han paa norsk. Den- ne gang 6m Norge som han beskrev i slike ord og farger som vistnok bare Hambro kan idag. Han fortalte om en reise han hadde foretat langs hele Norges kyst med besøk inde i smaabyer i fjordene og storbyer ute ved kystlinjen, helt fra Kirkeness i øst Finmark, sydover til Kristian sand S, og saa nordover langs Oslofjordens vestre 1 side gjennem Oslo og derpaa sydover paa fjor- f dens østre side like til Halden. Han rullet op for U tilhørerne et Norgeskart som viste hvordan Nor- 1 ge ser ut idag med de mange nye tiltak i industri, j bergdrift, skogdrift, rydning av ny jord med I hjemsteder fpr tusener familier hvor det før har I 7 Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Fra Lands menighet, Hoffman, Minn. Mrs. Bertha Bjelland hensov den 20de decem- ber i en alder av 90 aar og 2 maaneder. Bertha Kristi Oftedahl blev født den 15de ok- tober 1859 i Stavanger, Norge, av forældrene Ole og Anna Marie Oftedahl. Hun indgik i egte-... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Fra Lands menighet, Hoffman, Minn. Mrs. Bertha Bjelland hensov den 20de decem- ber i en alder av 90 aar og 2 maaneder. Bertha Kristi Oftedahl blev født den 15de ok- tober 1859 i Stavanger, Norge, av forældrene Ole og Anna Marie Oftedahl. Hun indgik i egte- skap med Søren Bjelland i 1880. Fem aar senere reiste de til Amerika og bosatte sig på en farm i Grant Co., Minn. Hun overleves av 4 sønner og 5 døtre. Mrs. Bjelland var medlem av Lands menighet, og saa længe kræfterne tillot var hun aktiv i kirkens gjø- remaal. Hun vil mindes for sit venlige.smil og sit hjertelige haandtryk, og bli savnet av sine man- ge venner. Begravelsen foregik fra Lands kirke og forrettedes av C. A. Sorkness, menighetens Den Ilte december var en høitidsdag for Lands menighet da 28 nye medlemmer blev tillagt me- nigheten. Efter gudstjenesten servertes festmiddag i kir kens underetage til ære for de nye medlemmer. —Kdr. Det fortælles om Rowland Hill at han kløv op paa en stor-pak kasse paa torget midt blandt en flok skitne ar- beiderc. Med brændende hjerte vidnet han om frelsen i Kristus. Og hans vidnesbyrd naade frem til hjerte bak de skitne blusene. I kirken like ved torget blev det samtidig holdt et stort prestemøte. Byens prester sat der med pannene i dype folder og drøftet spørsmaalet: “Hvordan naa massene med evangeliet?" WEST COAST DISTRICT WESTBY DISTRICT St. Pol'i, Bonolroil (4 Bethany, Appam.... .. ...... .... Beawr Crcol, Hosilund (48! . Ovr Savior'!. McGregor RUGBY DISTRICT^ Bubee. Bubec McVILLE DISTRICT FARGO DISTRICT Pontoppidan. Fargo (81 Ebenezer. Northwood (50) Bethel, Hatton 1251 ...... Aurdal. “Potilcmd’ (25) Slordohl. Galesburg .......... FOSSTON DISTRICT Aordahl, Bemidji ........... FERGUS FAILS OISIRICT Bethany, Sebelea (11) vang. Fergus Foils (20) . Stilkloitod, Doran ........ Skiblvcdt, Bottle Lake ... Rindal, Underwood .......... WIllMAR DISTRICT Eidikog, Orlonville 12361 . MINNEAPOLIS DISTRICT Roiedole. Minneapolis (1) Bethany, Abercrombie (120) . capolsomSll.45).. Pontoppidan, Ellondolo (402.78). . LUVERNE DISTRICT Bethlehem, Windom ........ -..... ... Our Savior's. Milroy (40) D Minncipolii, Minn. Show less