DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Soard øf Mtssltmo Arkivmateriale I “Decorah-Posten" stod nylig en artikel med overskrift “Mørkeloftet". Artikelen omhandler en sak av stor vigtighet for vort folk, hvorfor... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Soard øf Mtssltmo Arkivmateriale I “Decorah-Posten" stod nylig en artikel med overskrift “Mørkeloftet". Artikelen omhandler en sak av stor vigtighet for vort folk, hvorfor vi hitsætter nogen utdrag. Der fortælles om to værdifulde samlinger av breve og optegnelser, som nylig var brændt "Det var ting som var nedtegnet av et par av vore le- e intend fra pionertiden. Det var et stykke Deres efterkon tsfuldt gjemt dem I gamle kister paa mørkeloftet, og eiermæn- dene hadde nu alvorlig tænkt på at overlate do kumentene til det historiske arkiv ved St Olaf. Nu er det forsent. Dokumentene sammen med huset de var i blev forvandlet til aske. Dette er en ulykke, og der er hændt mange slike små tragedier.--- -- -- Meget værdifuldt ma teriale er på den måle gåt tilgrunde. Der er al grund til at gjenta et råd som man ge ganger har steat på tryk i ’Posten': Vet du, at der oppe på dit mørkeloft findes gamle brever, optegnelser eller dagbøker fra det ætled som gik foran oe, saa vent ikke til både papirerne og hu- set brænder op, men send straks alle slike skrift lige esker til et av vore brandsikre arkiver. Li ker du ikke at skille dig ved eiendomsretten til dem, kan du bare sende dem til opbevaring. Ho vedsaken er at de anbringes på et trygt og sik kert sted. 4 Bierne skylder både sig selv H sit folk at fdøre dette; for i mange tilfælder har disse papi- rdn værdi og interesse ikke bare for slegten, men for hele vor stamme." Sålangt “Decorah-Posten”. Dette er saa sandt og vigtig at vi syntes vi måtte sende det videre. Det gjælder nemlig likeså meget Folkebladets læsere som nogen an dre av vort norske folk. Derfor stiftedes Augs- burg Arkivforening, derfor bygdes Augsburgs arkiv, med stort stræv og utlæg for endel av for eningens medlemmer, at der skulde findes et brandfrit rum, hvor alle literære produkter — gamle og nye — kunde trygt opbevares til alle tider. Vi er glad for det som er gjort; der er en vakker samling allerede; men meget mere av arkiv materiale er endnu ute blandt vort folk på meget utrygge gjemmestedet. Send det alt hit før det er for sent. Med venlig hilsen og tak, L. LrUehei, Augsburg Seminary, Minneapolis, Minn. Fra Kvinden« Missionsforbund Sekreter, Mrs. Andrew Olian, Morria, Minn.; kasserer, Mrs, N. C. Anderson, Augoburg Sem., Minneapolis, Minn. Dagene går så fort nu til tiden for årsmøtet for Kvindernes Missionsforbund i La Crosse, Wia., i juni. Dette er Forbundets 25de narsmøte. som os nu prøve at faa mange kvindeforeninger og missionsforeninger at slutte sig til Forbundet Bring denne sak op på deres næste møte dersom de ikke er medlemmer. Der er ingen indgangs- penger, og bare frivillige bidrag når de selv øn sker. Når de bestemmer at slutte dere til For bundet. glem ikke at også akrive til Forbundets korr. sekretær, Mrs. Andrew Olson, Morris, Minn. La hende få vite foreningsnavn, menig hetens navn og præsidentens navn. Alle disse nye medlemmers navne maa oplæses på aaramøtet og behandles av Forbundets medlemmer. En pen medlemsseddel sendes til dem efter årsmøtet La os få mindst 25 navne på listen til årsmø tet- Vi vet de fleste foreninger glæder sig over den gode missions litteratur som sendes hvert kvartsi ogy aom litteraturkomiteen gjør ssa in- terressant. Hvorfor ikke bl! medlem? Den største fiende Av H. B . Kildahl Supt. Anti-Salion Longue of Minnesota Amerikas - vinf abrik ante r lovpriser v i n som middel for helbred og lykke. Særlig under “Vin ukens” festligheter har de det travelt med at of fentliggjøre landskjendte mte nd og k vinde r som var æresgjester ved deres fester som avertisse ment for større vinforbruk, mens Guds ord paastaar at “trin er en spotter". Og nu kommer grand jury i Multnoma county, Oregon, med den paastsnd at vin er ungdommens største tiende i etaten og at ingen berusende drik er så skadelig i moralsk, aandklig og legemlig henseende som vin. Desuten forøkes skaden av vin derved at den er så billig og let tilgjengelig. Juryen grunder sin paastsnd på erklæringer fra medicinsk, juridisk og sociale autoriteter. Statene aindssykeasylers “records" viser at vin med 14 procent alkoholgehalt eller høiere er år saken til over 75 procent av alle alkoholister ved hospitalet Oregon Liquor Commission kommer med den besked at forbruken av vin i staten er steget fra 60,000 galloner i 1934 til 2,294,784 gal loner i 1937. "Min retfåerdighets sti er lik et strålende lys, som blir klarere indtil høilys dag. Ugudeliges vel er som mulmet; de vet ikke hvad de vil snuble over." (Ordsp. 4, 18-19.) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Teksten var: “den barmhjertige samaritan". Tyngden blev dog lagt på denne aide: “Manden som faldt blandt røvere." Det var et alvorlig møte. Lunde begyndte med dette: Denne mand reiste fra Jerusalem ned til Jeriko, som var en forbandet... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Teksten var: “den barmhjertige samaritan". Tyngden blev dog lagt på denne aide: “Manden som faldt blandt røvere." Det var et alvorlig møte. Lunde begyndte med dette: Denne mand reiste fra Jerusalem ned til Jeriko, som var en forbandet by. Dette beviste han så fra skriften. Derefter skildret han hvor dan en ungdom som reiser bort fra hjemmet — fra det gode — og nedad — mot avnd — mot for bandelse, falder blandt røvere. Det er mange av diase røvere. En av de første en møter er ulydighet, sas daarlig samvittighet, likegyldighet, usedelighet, misundelse, hat, gjer righet. Naar et menneske er blit frarøvet sam vittigheten, dyden, viljen, æren, ja alt, biir det til sidst liggende hjælpeløst, fuldt av syndens stir. Da er det bare en som kan og vil hjælpe. Det er Det er nuend med i alle aldre, fra skolegutter og ungdom til de gamle og graa. Alle var grepne. Da eftermøtet begyndte, var det næsten ingen nom gik. og de knælte ned både i salen og på galleriene. Det var mange som den kveld over gav sig til Gud. En redaktør for et dansk ukeblad var tilstede den kveld. Han reiste hjem og skrev om det i bladet. Noget alikt hadde han aldrig oplevet. Og så om andre ting fra vækkelsen blev det skre vet og det spredtes både til svenske, tyske, en gel sk e og amerikanske a riser. " — “Lunde hadde ikke store tanker om sig selv. Da folkeskarene økte under vækkelsen, bøide det ham ned i ydmyghet, så han laa paa sine knæ for Gud og sa: ‘Herre, hvad skal jeg gi disse skarer. Kjære Gud, du maa hjælpe, jeg har intet og kan intet, du kjender min uduelighet.' En troende kvinde sa en gang til ham: ‘Lunde, jeg skulde ha lyst til at se den krone De skal få — den maa bli skjøn.” Da svarte han så stille: "Den krone skal jeg hegge ned for Jesu fitter.'" —(Fra M enighetsfakultetets bl ad “Lys og Liv". ) Tro i virksomhet Meget har vayet skrevet og kanske mer sagt om virksom tro, mangt har været sandt som det er sagt titt og ofte, at der sees så litet av troens virkninger og derfor er troen død og kold. At disse klagemål ofte har sin berettigelse vil vel ingen benekte, der selv lever et troens liv. At troen ofte ér svak og gir blot svake livstegn i (len troendes liv og færd i en verden, som ligger i det onde, derom er det ikke nødig at ha ator menings- Er det noget i gudsbarnets liv rom daglig brin ger bekynmring og sorg, saa er det dette, at troen ikke er kraftig nok. Men så er der også klager som er helt ube- rdetiget, og aom ofte er fremkommet av kjødelig iver og miaforstaaesae eller underkjendelse av troens virk ning i li ve t Der k ræves at troen maa vise »ig i virksomhet i form av atørre vækkelse og masseomvendelser; hvis ikke det aker, saa er det let at lægge skyld på dem som arbeider på stedet, og arbeiderne komme ind ofte for hen synsløs kritik, for alaphet og likegyldighet for s jæles frels e. Der spørrea efter store ydre resultater, uten at regne med at menneskene har en egen vilje, som desværre kan motstå Aandens arbeide. Mange er de rom lider åndelig under sådan uforstan dig kritik. Man søker at råde bod på disse mangler ved at få istand store møter, hvortil åndelige spe cialisser indbydes til flere dages kristelig kam pagne. Endel av de reisende prædikanter, evan gelister kaldes de, er bra og ydmyge mænd, for hvem det er om at gjøre at vinde sjæle for Herren; andre er ofte mænd som av en eller an den årsak er komne paakant i sine arbeidsfelter med follc, *og selvsagt altid pågrund av, at de vilde for alvor at folk skulde omvendes. Så ry ster de støvet av og drar ut på viddene. Så er der dem som sætter ivei store landsom fattende bevægelser for at fremme Guds rike. Vi erindrer en slik bevægelå som for aar tilbake hadde som sit merke: “Alverden for Kristus i dette slegtled. " Store stevner holdtes med del- tagere fra alle lande. Hvor blev bevægelsen av? Desværre: "dette slegtled" er nu omtrent i sin grav, og endda er ikke målet nådd. At der fremkom noget godt får vi tro. Der vaktes f. eks. mere interesse for hedningemissio nen, men bevægelsen som sådan er glemt. Det var som et åndelig korstog som opbrukte sin kraft fort, og saa gik hver hjem til sit * Så kom “Interchurch World Movement" og feiet over landene, holdt store møter med store talere, ansatte store vellønnede embedsmænd med store kommissioner, og efter sigende endte det hele med en stor gjæld og ingen ansvarlig for be talingen av den. Bevægelsens mål var en stor verdenskirke av alle kristne bekjendelser, eller helst metodismens bekjendelse som rådende. Dette var blændende for den som saa blot på det utvortes store, som kan måles med menneskers mål, men det er ikke altid Guds mål; saa endte dette vel nok velmente forsøk på at synliggjøre gudsriket, lik e t andet verdensrike. Her trexHe mange at de skulde se hvordan det vilde gå når “faith in action" fik en chance. Ellers har vi hørt, helst vi lutherske, at vi bør slå os sammen til een stor luthersk verdenskirke, og saaledes “put up a big front", stut folk kan se at vi er noget vi med. For nogen vil det være et slående bevis på tro i virksomhet Men hvor- i--------r r 7 Show less
DjVu hidden text layer ' Folkebladet, Onsdag, 10de ApIil, 1940 jfølheblndet Den Lutberøka Frltelrkaa organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 284 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 8 10DE APRIL, 1940 60de årg. De amerikanske byer Når dr. Bryce, historiker, forfatter, stats mand, og i sin tid... Show moreDjVu hidden text layer ' Folkebladet, Onsdag, 10de ApIil, 1940 jfølheblndet Den Lutberøka Frltelrkaa organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 284 Cedar Avenue, Minneapolis, Minn. Nr. 8 10DE APRIL, 1940 60de årg. De amerikanske byer Når dr. Bryce, historiker, forfatter, stats mand, og i sin tid britisk ambassadør i Waahing- lon, i sin bok, “The American Commonwealth” sier at de amerikanske store byer frembyr et spe cielt problem hvad korrupt politik og almindelig arden angår, da sa han et sandt ord. De euro pæiske byer, og her tænkes aærlig paa de nord- europæiske, kan nok også ha sine problemer og sine skyggesider, men de har ikke den slags peu litisk korruption som de amerikanske municipali- Noget sådant bystyre som det Tammany Hall har git New York, Sullivan eller Hale Thompson har git Chicago, ?rendergast Kansas City, og hvad nu de andre bosses hette som styrte New Orleans, San Francisco, St. Louis og Cincinnati i KM mange aar, og nu sidst Leach styret i Minne- npolis, det vil man neppe finde i nogen nord- wropæisk by. Minneapolis er nu til syvende og sidst vakt op —såserdetuttil—tilatseatslikgårdet ikke an at fortsætte. Det er for stor skam for den hæderlige befolkning som utgjør byens ind- byggerantal, og d et er til hind ring utover al be skrivelse for det kristelige arbeide. Synd og ugudelighet i alle fasonger vil man tinde i enhver større by både her og der. Det er en sak for sig. Men når selve de mænd »om er har til at styre en by og betales for at opret holde orden og i nogen grad sædelighet sælger ut til det umoralske element og mottar stikpenger for at se gjennem fingrer med uvæsenet, da staar <-n befolkning hjælpeløs. tfaar nu og de en forbryder trækkes for en ciomstol og det da hænder at de som paa byens regne skal få forbryderen avstraffet selv staar i ledtog med forbryderelementet, da går det ikke let at få den dømt som skulde dømmes. Det er r-likt som er demokratiets arge tiende og aom til- ,-idst vil ødelægge vore frie institutioner om ikke e-n forandring sker. Noget i den retning blev det talt ved et masse mote søndag 31te mars i First Baptist Church her i byen. Den store kirke var pakket fuld av tre tusen mennesker og et sideværelse, i Bibel- skolen, med et tusen. , Ved disse samlinger talte prestene Mecklen burg, Riley, Soltau og andre. Det var en stor, sint forsamling, så sint at det ordentlig fraste av den. En av Anti-Salån Ligaens arbeidere, pester Soltau, har været i tjeneste hos Hennepin County Enforcement League nu i ca. tre måneder. Han og nogen med ham har fundet såmange beviser for gambling, ulovlig likørsalg, skjøgehusdrift og det øvrige som staar i forbindeså med slikt at et par grandjuryer ikke kunde andet end bringe indictments i lange rækker, og dette ikke bare mot de egentlige utøvere, men mot byembeds- mænd i høie stillinger. Søndag aften otte dager siden blev pester Sol tau akutt efter idet han gik fra sin garage ind i huset. Han ante uråd da han så en bil komme i stor fart nedgjennem alleen og tok på sprang, idet han lot garagedøren aapen til skjærming. Tre-lire skudd avfyrtes som dog ikke traf pastor Soltau, men kulene hadde gåt gjennem planke- gjerdet mellem garagen og huset Saadanb har Soltau ventet på, sa han, men det vil ikke i ringeste grad hindre hans undersø- kelser. Han er rede til at ofre sig for saken, sier Protestresolutioner blev vedtat med anmod- ninger til både guvernøren og føderale myndig heter om at komme til undsætning med retsfor følgelser. Men det sterkeste angrep, mente man, vilde være ved næste valg at få sopet ut de raagtha- vende fra mayor og nedover, indbefattende stør- steparten av byrådet; endog county attorneys kontorer trængte eftersyn, trodde man. Det er nu bare om at gjøre at holde sinnet læng e varmt. En tilfældig “flare-up" du er i k ke skal Minneapolis renses. De aaregamle uhumsk- løeter ligger og gjør det offentlige stel urent, og bestyrelsen av dette stel har gaat i arv til like- sindede i lange tider. Og Minneapolis har tiet En ting er klar. Det er kirkefolket som må ta sig av rengjøringen. Hvor er de lutherske pre- ster henne? Mon de ikke lar en anledning til godt arbeide gå sig forbi med sin tilbakehol- Om den berømte Bertrand Russell den store engelske filosof som det nævntes litt om i sidste nummer, er det det at si at efter at City College av gew York hadde besluttet at ignorere protestene mot hans ansættelse ao m profes sor der begyndte en av New Yorks skatteydere sak mot skolestyret Dommeren gav anklageren ret og Bertrand Ruasell blir nektet at holde nogen læ rerstilling ved det college. Hvorvidt det vil bl! appell vitee endnu ikke. n--------1------- ! ------- r I 1 Show less
DjVu hidden text layer ' Folkebladet, Onsdag, 10de ApkL, 1940 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen Pastor George Larsen holdt avskedspneken i Salem menighet av Sil van», Wash., søndag 3dje december 1939. Han hadde allerede tidligere på de to nærmest forut gående søndage tat... Show moreDjVu hidden text layer ' Folkebladet, Onsdag, 10de ApkL, 1940 Høsten er stor! Meddelelser fra og om Indremissionen Pastor George Larsen holdt avskedspneken i Salem menighet av Sil van», Wash., søndag 3dje december 1939. Han hadde allerede tidligere på de to nærmest forut gående søndage tat avsked med Zion menighet av Enst Stanwood og Bethania menighet av Lake- wood, Wash. Da pastor Larsen har holdt embede i Østen (Minnesota og North Dakota) såvel som her paa kysten, saa kan det vel gåes ut fra, at såvel pastor som Mrs. pastor Larsen har mange per sonlige venner i begge retninger. Det kan vel og så gåes ut fra at Folkebladet vil finde de fleste frikirkelige hjem, og derfor vil undertegnede be om plads i bladet for vedfølgende fra Silvana, Til pester og Mrs. Larsens mange venner vil jeg da først gi den oplysning, at dt nu lever paa egen gård ikke langt fra Silvana (ca. 7 mil) og at de vi l kunn e n aaes gjennem posten under adressen: Arlington, Wash. Med automobil er det kun en kort, fin kjøretur fra deres hjem og til kirken i Silvana, hvor de begge fremdeles kom mer og tør del. Siden vor nye prhar pastor Ole K. Olsen, flyttet ind, har vi således hat to pre- stefamilier i vor menighet, hvilket somme tider kan komme godt med. Det som ledet op til dette forhold, kan vel i korthet berettes paa følgende måte: På me- nighetens aarsmeJte 1939 indleverte past. Larseil sin resignation til Salem menighet, idet han nu hadde tat beslutning om at nedlægge presteem- bedet, Salem menighet mottok hans resignation pad den betingelse at han lovet at tjenestgjøre til ny prest blev funden. Salem menighet fuld- førte denne handling ved at kalde vor nuværende prest, pastor Olson, der tiltrådte alt nye embede den 10de december og indsattes påfølgende søn- dag ved viceforstanden. pastor Madsen, av Pouls- Jeg behøver vel neppe at si at saavel Larsens avsked som Olsens indsættelse blev gripende be- givenheter i Salem menighets historie. Ved beg- go anledninger v a r kirken velfyldt, og ve d den fdrste anledning især, såes ikke så få tilreiste. Som tekst for sin avskedspneken hadde pastor Larsen valgt første Korr 2, 1-5, og Ap. gj. 20, 32. Det blev en alvorsstund for både prest og me- nighet At forsamlingen ikke bare var kommen sammen for at høre en avskedspneken, viste sig da ofringen begyndte. Denne handling blev til lyst av menighetens formand efter prækenen, og den blev likeså almindelig som på nogen jule- Om kvelden var en anden festlig tilstelning ar rangert i kirken av kvinde- og ungdomsforenin- gen til ære for den avtrædende prestefamilie. Af tenen blev benyttet til program, servering av lunch og forresten almindelig gjensidig hygge. Flere talere uttrykte sin taknemmelighet til pa stor og Mrs. Larsen for nedlagt arbeide i menig hetene tjeneste, og tilsidet indsamledes en penge gave b landt de f orsamlede ro m over raktes fami lien i samme hensigt Så skal jeg også nævne, at bunde Zion menighet av East Stanwood og Bethania av Lakewood hadde gjort lignende an- strengelser for at vise sin taknemmelighet over for Larsen-familien. Tilslut vil jeg blot nævne, at familien Larsen nu har kommet til et sted, rom Larsen allerede i yngre år hadde utset som et hjem på sine garn- le dager. Det ligger like ved foten av Cascade fjeldene, på hvis toppe solen både morgen og aften (under klart veir) tegner så mange vid underlig vekslende og rene farver, at vi alle maa se i den retning. Det ligner en verdens-altan, hvorpå en stor og mægtig konge har steget ned. Ja, glem nu ikke adressen — Arlington, Wash. Satan bundet Der synes at v ære t roende menn esker, ao m har vanskelig for at tro at Satan er bundet Djæve len er bundet i den forstand at han ikke har magt til at gjøre hvad han vil. Jesus sier om ham: “Han var en manddraber fra begyndelsen." Joh. 8, 44. Han hater Gud; men da han ikke kan skade Gud, vil han hævne sig paa Guds skapninger, ♦sær da mennesket, for at friste det til synd og faa det i sin vold. Og når det lykkes for ham at faa mennesket til at synde, anklager han det for Gud. Han er den fyrste, som har magt i luf ten og som er mægtig i vantroens barn. Men s ærlig e r det de troende Jesu discipler han er ef ter, disse som kan forstyrre hans befæstninger og drive ham på flugt Derfor sier Jesus til Peter: “Simon, Simon! se, Satan krævede at få eder i sin vold for at sigte eder som hvete; men jeg bad for dig, at din tro ikke måtte svigte." Luk. 22, 31. Dette betyr, at Jesus er sterkere end Satan, og holder den onde tilbake, så ban ikke får gjøre hvad han vil. Men det betyr også at de troende mA være iklædt Guds fulde rustning, saa de kan djævelens kunstgrep, ti han er sterkere end noget enkelt menneske. Jesus måt te derfor ta op kampen mot djævelen først og drive ham tilbake med ordets sverd: “Der staar skrevet." Han skulde-knuse alangens bode, til- (Fortsat PRR side 124) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Den store filosof er i Los Angeles fortiden. Da han fik vite dommen aa han: "That judge is obvi ously an ignorant fellow.” Han sa også blandt andet noget slikt, at det var Englands lover som hadde skylden for hans usædelighet. Da han... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Den store filosof er i Los Angeles fortiden. Da han fik vite dommen aa han: "That judge is obvi ously an ignorant fellow.” Han sa også blandt andet noget slikt, at det var Englands lover som hadde skylden for hans usædelighet. Da han vil de skille sig fra sine hustruer (han er skilt to ganger og gift igjen for tredje gang), da stod den engelske lov iveien for ham; den tilsat ikke skilsmisse uten for hors skyld; og da måtte han bedrive hor, sa han, for at få skilsmisse. Så det var de engelske lover som har skylden for hans sædelige forgaaelser! Det er især i matematik og logik denne lærde mand utmerker sig. Så enestående skal han være i disse fag at Harvard universitet har an modet ham om at holde en række foredrag der. Av ovenstående uttalelse at dømme er det ingen tvil om at manden er en "enestående" logiker. Slikt ræsonnement overgår endog en Machia- Er det ikke et tidens tegn allikevel at slike ukal faa lov til at drive på som folkelærere. Det skrikes om åndsfrihet og for åndsfrihetens skyld maa sådant tåles. Men en aandafrihet som nedbryter et samfunds grundvolder er ikke frihet, me n usselt slaveri. Hvor s andt er ikke det ord: “Den som gjør synd er ayndens træl." Træk fra vækkelsen i Oslo '05 Paa Aschehouæø forlag har Martha Lande git ut taken: "Albert Lunde, minner fra hana Kr”. Boken er friøkt skrevet og opbyggelig at leae. Bl. a . kortælles en hel del udretninger fra^vekkelnen i Oslo I 1906. VI gjengir en del “Under et av møtene saa det ut * at alle onde magter hadde sammensvoret sig forat forstyrre. Også presten var møtt op. Lunde fortalte at han ikne blev lite ængstelig da han en kveld så re daktør Friele i “Morgenbladet" sitte og gjøre no tater aammen med bladets tegner. Friele var frygtet for sin skarpe pen. Sammen med den så kaldte “finere klasse" var også en del av gatens løse elementer møtt op. Disse sidste viste en ut- fordrende optræden som ikke spådde godt Lunde kunde ikke tænke at gjøre nogen hen vendelse til redaktør Friele, men da han efter møtets slut tilfældig støtte rommen med den fryg tede avismand, søkte han allikevel en samtale med redaktøren. Lunde sa da til ham at han ikke vilde be for sig selv, men for de mange som i de hektiske dager stod på salg når det gjaldt sjæ lenes frelse. Han sa bl. a. at han var fuldt klar over at et angrep på vækkelsen'gjennem pres sen vilde skape store vanskeligheter for mange, og at redaktør Friele hadde avgjørelsen for man ge i sin haand. Efter samtalen grep redaktøren i sin inderlom- me, sa ingen ting, men rev sine notater fra møtet i stykker. Dagen efter kunde man i "Morgenbla det” læae en sympatisk artikel om Albart Lundes vekkelsesmøter. ”------- Dette var I Tivoli, i slutten av februar hadde Lunde sit første møto i Calmeyergaten, og huset var overfyldt Kveld efter kveld stod folk i kø mindst en time før dørene blev aapnekj og når de slap ind, fyldtes lokalet på en kort stund. Alle ganger, alle trapper, alle vinduer var fulde — “Det var en gang en mand som vilde tale med ham fordi han var så ulykkelig. Lunde for stod straks at manden ikke var ærlig. Så skulde de be. Manden bad først, både vel og længe. Da Lunde skulde be, sa han: "Kjære Gud, hjælp den ne mand til at bli ærlig. Amen." Manden blev sint og satte på dør. Det viste sig siden at han var en av dem som simulerer 'aandelig ulykkelig" for at opnå pengehjælp.’ ’ — "Efter et møte i Calmeyergaten kom en flot dame med vaiende hattepynt bort til Lunde og spurte i en opbragt tone: "Lunde, kan jeg ikke være en kristen fordi om jeg har denne hattenT” "Med den indstilling og det sind De nu har, kan De gjeme ha to slike hatter ovenpaa hverandre." sa Lunde.” “Følgen av hans forkyndelse var at mange uopgjorte ting kom for dagens lys. Det var ikke sjelden at Lunde måtte følge nogen til Møller- gaten 19 eller andre steder hvor det skulde gjø- — “Et mægtig åndens veir drog over byen. Folk strømmet til Calmeyergaten for at høre. Det var ingen hysteriske skrik og den alags, intet sangkor eller musik. Det blev sunget en salme foran talen og en efter, før eftermøtet begyndte. Men det var bøn og atter bøn. Både på galle- riene og i salen lå folk og bad." — “En avis skrev: "Denne unge mand skaper sig ikke, han bruker ikke fakter, kverken figurlig eller bokstavelig talt. Han tordner ikke. Han peker bare på den ver som efter hans opfatning fører hen til den evige salighet. Og uten brask og bram og selvgodhet, men med en hjertegripen- de varme og overbevisning aier han: Kom og vær med. Og de er kommet, i tusenere tal, aften efter aften, raænd og kvinder, unge og gamle, folk av a l l e samfundsklasser. De har k o mmet og hørt paa ordets forkyndelse. Denne religiøse vækkelse og denne eiendommelige lægprædikant er det vel værd at lægge merke til.’" — “Lunde blev flere ganger bedt om at holde et møte for bare mænd, og han lovet det, skjønt han selv sa: ‘Ja, da blir det nok god plads.’ ” Men det blev det ikke. Calmeyergatens mis sionshus var fuldpakket — både sal og gallerier. Modalsli som den gang var i byen, var ogsaa med. Show less
DjVu hidden text layer %,/ og noter Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 herorer for nogen ur siden og karetente om Kierkeøaord fik Swenson ham ognaa til Minnesota.
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 nigheten, som Guds tike. Men der er ingen tvil i mit sind, at dersom den amerikanske kirke ikke våkner til besindelse og får se sit kald og sit ansvar for det amerikanske folk, sut vil “lysesta ken flyttes fra sit sted" også her i... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 nigheten, som Guds tike. Men der er ingen tvil i mit sind, at dersom den amerikanske kirke ikke våkner til besindelse og får se sit kald og sit ansvar for det amerikanske folk, sut vil “lysesta ken flyttes fra sit sted" også her i Amerika. Historien viser, hvorledes det er gast over i "Lilleasien", kristendommens vugge, saa at si. Det or jo muhammedismen og jødedommen som er de herskende religiøse magter der nu. Og hvor ledes er tilstanden i Europa? Holder ikke Her- rens ord og trudsel på at gå i opfyldelse ogsaa der, særskilt i Rusland og Tyskland? Og naar Herren flytter “lysestaken", saa vil også det Borgerlive samfund — Staten som Vorherre indstiftet for at den skulde bli til velsignelse og beskyttelse for dens borgere, iste- det bli til forbandelse, således aom det er sket både i Rusland og i Tyskland, så at de endog tvinges med sverdet over sit hoved av sine "dik tatorer" til at gaa imot sine brødre for at ta deres liv, deres hjem og deres land. Gud som er nådig og miskundelig vil nok ha langmodighet med vort amerikanske folk endnu i nogen år, men dersom vi ikke omvender os både som en kirke og som et folk, så er der vel ingen tvil om, at dommen vil ramme også det amerikanske folk. Maa Gud i nåde. forbarme sig over os før det blir for sent! Chr. Nils og Jchan “Nei men om prestene i vor tid er så duelige aom de var i forrige slegtled. Heller ikke er for kyndelsen så klar nu som den var før. Vi hører ikke noget om omvendelse nu. Det er for det me ste moralpræken. Det er heller ikke saa underlig nt ingenting sker. Hvorledes kan folk bli vakt,- når der ingen er til at vække dem? Kanhænde de gumle prester ikke var så polerte som nuti dens, men basunen hadde en klar lyd." Osmund var "oprømt og ivrig og ga sine følelser utbrudd da han sammen med Nils og Johan samtalte om forkyndelsen. Det var forresten ikke første gang dette var under diskussion. Osmund likte gjerne at diskutere om forkyndelsen. Når han rigtig fik lægge tit om nutidens dårlige forkyn delse blev han begeistret. Ja. forkyndelse, ånd og liv, det forstod han sig på. Det var av min- dre vigtighet at understøtte Guds rikes arbeide økonomisk. Da fandt han gjerne-undskyldninger. Hans negative syn og tale gjorde ham heller ikke mindre populær. Dette tok han til indtægt for sig selv og uttydet det som et bevis på at presler og menighetsfolk ikke vilde ha noget med alvorlig kri stendom at gjøre. Stakkels O s mu n d, h an for- stod ikke at noget av feilen kunde være på hans side. Han hadde fåt på sig et par mørke briller og gjennem disse saa han hele tilværelsen. Der for blev alt gråt i gråt. Han stængte Gud* nu- dds solskin ute, levet på fortidens oplevelser og hadde stanset i den åndelige vekst. Det tragiske var at han selv syntes det stod så inderlig bra til med ham selv — men, de andre stod det helst dårlig til med. Jo, kom der en prædikant rom kunde skrike av fuld hals og knuse staven over ryggen paa sine tilhørere, da fandt han nåde hos Oamu nd. “Jeg synes du er uretfærdig i din dom over nu tidens forkyndelse,” sa Johan. “Vistnok er jeg ikke saa gammel nom du, således kan jeg ikke huske så langt tilbake. Men jeg har nu hørt og læst om mangt i det forrige slegtled som slettes ikke er saa opbyggende. . Du ser bare lyssiden av fortiden og skyggesiden av nutiden. Således får du et forkjert billede av det hele. Det er med dig som med en del folk som kom hit fra gamle- landet. Det hadde vel ikke været så stort stel for dem i gamlelandet. Her fik de det meget be dre. Men nu stod alt i gamlelandet for dem i et forklaret skjær, og der var ingenting her som kunde sanpnenlignes med det der hjemme. Det gav ne r hverken dig eller m enighetsarbeidet s aa- ledes som du driver paa." "Jeg er nu like så gammel som du Osmund," sa Hils, "og har været med i menighetsarbeidet her paa stedet siden det begyndte. Desforuten har jeg været interessert i og tst nogen del med i vort fællesarbeide. Mange av de ældre prester blev jeg kjendt med og har hørt dem præke. Gud har git den norsk lutherske kirke i vort land mange duelige forkyndere. Nogen av dem har været fremstående. De har sat merker efter sig og aat sit præg paa den kirkelige utvikling. Men der fandtes også middelmåls mænd og efter- snakkere. Den rom hadde litt kjendskap til leder- ne kunde snart finde ut hvor hine hadde fåt sine tanker og uttryk. Heller ikke var det bare aande- bg iver som besjælet dem. Der var meget kjøde- lig som blandet sig ind med, iver for at forfegte sine særmenrnger eller vinde tilhængere for sin egen kirkeleir. Jeg vet det var alvorlige ting der kjæmpeaes om. Vi takker Gud for mænd som hadde overbo- visning til at holde ut ofte under baade spot og lidelser. Dog må vi erkjende at i stridens hele kom nok den gamle Adam frem og gav hugg og slag baade hit og dit. Forkyndelsen var klar. Mange blev vakte og kom til liv i Gud. Nu kan der være mange grun- de for det. Indvandrerne fra Norge var opvokset i kirken. Ide følte sig bundet til kirken. Omend- skjønt for manges vedkommende det var bare en forms sak, saa var dog kirken med forkyndelsen, barnedåb, konfirmation, altergang en integre rende del av livet. Kirken blev også på en må- te bindeleddet mellem døm og hjemlandet Her i det nye land under fremmede forholde og et frem- , ------------------- 1---------------- I t Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Hjemmets (Pølsende pa.su. hører Ul stykket II of bier utelatt Det skulde bli indremissionen, rigtig “hjemme- missionen", som skulde ha evighetsbetydning ikke alene for vor amerikanske kirke, men for hele Guds kirke på jord — uendelig... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 Hjemmets (Pølsende pa.su. hører Ul stykket II of bier utelatt Det skulde bli indremissionen, rigtig “hjemme- missionen", som skulde ha evighetsbetydning ikke alene for vor amerikanske kirke, men for hele Guds kirke på jord — uendelig harydning for oe også gom et folk eller nation betragtet. Men er det mulig at noget sådant kan ske? For oe mennesker er det jo umulig; men er no gen ting umulig for Gud? Jesus sa til sine første disciplen “Dersom I hadde tro rom et aeneps- kom, så kan I si til dette berg, løft dig op og kast dig i havet, så skal det ske." “Alle ting er mulig for dem som tror." O, om et hadde tro på Gud, vi skulde få se underlige ting i Amerika! Ja, men målet er større end det nogen tid kan Brødre, må vi ikke ifølge Guds ord sætte vore fremtidsmaal høiere end vi kan naa dem her i 11- vet? “D. L. F." har sat som sit maal “alle luther ske menigheter» levendegjørelse og frigjørelae." Har Frikirken tænkt at naa dette mål? Gud vil, at vi skal be og vente store ting av ham. Og dersom vi har tro på Gud, så vil han i sin nåde hjælpe os til at naa vore mål, så langt aom han finder det tjenlig for os. Blev nok ikke færdig med hjemmet og menig heten i min forrige artikel. Og det er vel heller ikke meningen at vi nogen gang skal bli færdige med disse velsignede institutioner. Spørsmaalet er: hvad kan vi gjøre for at både hjem og me nighet kan bli det for os, som Gud har tænkt at de akulde bli. 1 Når vi biir gamle og ingen andEn ting kan gjnre, saa tænker vi på alle mulige og umulige tinde Og det er nogen av de tanker, som vi gamle troeede gaar og tænker på om dagene, som vi prøver at nedskrive og sender Folkebladet* re daktør for at han kan se om de er værd at trykke Somme tider har jeg gåt og tænkt paa, at der som det var mulig for Gud at sende oe et par tu nen mænd og kvinder, helst kvinder, som drevne av Guds og Kristi kjærlighet var villige til at gå fra hjem til hjem og tale med hjemmets mødre om deres forhold til Gud og om det store og her lige kald som enhver mor har fåt, at oplære og opdrage sine barn for Gud og hans rike på jord, og så minde dem om hvilken uendelig stor be tydning opdragelsen av barnene har for det ame rikanske folks fremtid, så har jeg tænkt at man ge hjem skulde vindes for Gud. Vi kan ikke se, at der er nogen anden meste at kunne naa hjemmets mødre på; ti som stillingen betydning er i Amerika idag, esa har vi en mangfoldighet av mødre som aldrig aætter sin fot inden en kir kedør. Men hvor skal Vorherre få disse “par tusen arhardere" fra? Det måtte vel være i vore menigheter, den amerikanske kirke disse arbei- dere måtte komme fra. Det er jo der de burde Men dersom nu stillingen er slik aom vi tror den er, at størsteparten av det amerikanske kir kefolk selv er uten liv i Gud, og Guds ord stad- fæster jo denne opfatning: “— ti mange er kald te, men få er utvalgte" — da er det vel vanske- lig endog for Vorherre at finde dem som trænges til at utføre dette slags arbeide på hans høst- mark. Men da kommer spørsmålet igjen: Hvad kan saa Gud gjøre for at redde vore hjem og vort Det er vist mange aom synes at jeg er altfor “pessimistisk", og ser stillingen i et altfor mørkt lys. Gud gi at det var så vel! Selv har jeg trodd at jeg av naturen er mere “optimistisk" end endog de fleste prester er. Men man kan da ikke lukke øinene igjen for virkeligheten. Eller er det ikke sandt, særskilt for vor tid, hvad Brorrøn “Hvor øer det ut i verdens ørk, hvad er den fel og ror og mørk! Hat, vrede og misundelse har døøkket røreten som en ene, den broderlige kjærlighet. " Jesus sier om menigheten, at den er “verdens lys". At den er “staden paa berget som ikke kan skjules." At den skal sætte lyset på lysestaken og ikke under en skjeppe. Men han sier ogsaa, at “dersom det lye som er i dig er mørke, hvor stort biir da ikke mørket" Hvorledes etaar det til med menigheten og menighetslivet i den ame rikanske kirke? ' For ikke at tale om den katolske kirke, har ikke verden og verdsligheten trængt således ind og så i vor protestantiske kirke, saa det for mange menigheters vedkommende er der svært liten for- skjel på verden og menigheten? Jesus sier, at menigheten er “jordens salt", men han aier og- så: “Men dersom saltet mister sin kraft, hvor med skal det saltes? Det duer til intet mere, uten at kastea ut og nedtrædes av menneskene." Er dette en beskrivelse af de amerikanske menighe ter og det amerikanske menighetsliv? Hvis det er, hvorledes kan man være “optimistlak" om menighetens fremtid i Amerika? Vi mener ikke at den sande menighet — Guds rike på jord skal gaa tilgrunde. Nei, ikke en gang helvedes porte skal få overhånd over me- Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de Aran,, 1940 Hvorledes kan vi i Den Lutherske Frikirke forbedre vort fællesarbeides pengesaker? Andreas Helland Frihet, ansvar — oo naade Det så vel besat ut aom vi i forrige artikel kom bort fra temaet Det var ikke tilfældig. Der var en hensigt med... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de Aran,, 1940 Hvorledes kan vi i Den Lutherske Frikirke forbedre vort fællesarbeides pengesaker? Andreas Helland Frihet, ansvar — oo naade Det så vel besat ut aom vi i forrige artikel kom bort fra temaet Det var ikke tilfældig. Der var en hensigt med det Vi har altså et kald, og det må vi ts vare paa, for ellers får “kjødet" anledning til at forstyr re det hele for os. Vi står i fare for at tape fri heten, og med den glæden i Herren, den som jo akal være vor styrke. Kaldet er at tjene i kjærlighet, og denne tjene ste stsar som en opgave overfor all for hvem Je sus som den gode hyrde satte sit liv til. Og han satte sit liv til “av sig selv," det vil si i fuld fri- het, drevet av kjærlighetens “gjenskapermagt" . Med dette kald følger nødvendigvis ansvar, og ved dette maa vi stanse litt. Ansvar betyr ret og slet "svar", nær beslegtet som ordet er med det engelske ord “answer”. Men vi har en umiddelbar følelse av, at der ligger no get truende i dette ord ansvar, og det gjør det jo også stundom i ordet “svar" og ‘sat svare”. Vi liker ikke, at nogen sier til os: “Det der skal du nok få svare for.” Men "ansvar" behøver ikke at være et skræm mende ord. Husk på lignelsen om talentene. Den ene tjener efter den anden kom frem for at svare paa, hvorledes han hadde brakt sin herres midler. To kom frem, og de fik høre det ord fra sin herres mund: “Vel, du gode og tro tjener." Hvorfor? Fordi de hadde været og handlet i har moni med sin herre og hans intcresjÉr. Med den tredje, den onde og late tjener, gik Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 dan forholder det sig nu med den virksomme tro? vil vel nogen spørre. Kan der ikke findes virk som tro uten det er saa stort, at verdensmenne sker nødes at lægge merke til det? La os ta et eksempel fra et Guda barns daglige Uv. Vi går... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de April, 1940 dan forholder det sig nu med den virksomme tro? vil vel nogen spørre. Kan der ikke findes virk som tro uten det er saa stort, at verdensmenne sker nødes at lægge merke til det? La os ta et eksempel fra et Guda barns daglige Uv. Vi går ut pu vor indremissions mark, vi fin der en familie, som har sat sig til blandt nybyg- gerne, og begynder at samle folket om Guds ord. Det ser ikke stort ut, husene små og ringe til at begynde med, ikke et simpelt skolehus at samles i; man kommer sammen i nybyggerhytten, ikke store forsamlinger at tale til; prædikanten, en mand som har tilsat mange år av sin ungdoms- tid med at forberede sig for sin gjerning, finder ikke megen klangbund i tilhørernes hjerter aer det ut til, men han har tro på ordets omskapen de kraft, hvor det finder rum. Tiden går, arbei deren sår ordet, men det ser ut til at bli bare åndelig tørkeår. Fra her og der høres om re sultater av arbeidet, han har intet at berette uten- om det daglige virke. Han kjæmper ! bøn og med håb om bønhørelse, men det ser ut som himme len er lukket over det felt Så kommer der en i. dag at han biir tilrådet at reise derfra. Han flytter med tungt sind. Aarene går, han kom mer tilbake på et besøk. De gamle er endnu der, nogen av dem, men ellers ser alt anderledes ut. Han møter gamle venner, ofte med et trofast håndtryk og bemerkninger. Det var dit arbeide som ryddet grunden her. Sæden har baaret frugt. Dette er ikke grepet ut av luften, sådant har sket og aker fremdeles i menighetene. Var der virksom tro i den mands arbeide? Det var det som tilsidst bar frugt. Det var ikke de store tre-fire dages prædikan ter som bar arbeidet, men den stadige daglige virken aom tilsidst vandt dagen. 1 Nu synes det være de store evangelisters tid. Vi hører av og til om de store evangelistkonfe- réwer, som holdes flere dage itræk, alt dette er goeft og priselig, men de kan aldrig erstatte det regelmæssige menighetsarbeide, det må aom al tid bæres i tro og taalmodighet. Evangelistvirksomheten maa altid være støttet til den lokale virksomhet. Evangelistene piaa erindre, at de er ikke kaldte at være menighete nes hyrder. Sommesteds klages over at man har ikke bruk for evangelister. Det kan tildels være sandt, tildels ikke. Det kommer an på evange listen selv ogsaa. Somme stænger døren for sig selv med uforstandig optræden på flere vis. Hvor evangelisten kommer i Aandens ydmyg- het vil han i regelen finde indgang. Han kom- mer ikke for at være en menighets reformator, men at forkynde Kristus i ånds * krafts bevis ning, saa vil han være til velsignelse. Den som v i l prædike Krist us til synderes f relse Må også lægge vinn på at føre sømmelig sprog, ikke falde hen i bruk av eksempler som er anstødelige for folks følelser. Husk paa, at det "at forkynde evangeliet er en åndelig handling med sjælene" — efter G. Sverdrup Sr. — Like såvel som prædikanten bør fremtræde i klæder som sømmer sig, så bør også budskapet være iført en sømmelig dragt. Det vidner ikke om gudsfrygt at betjene sig av uttryk om åndelige ting som hører hjemme i lægepraksis eller i hvil- kensomhelst profession. At føre ind uttryk om fødselskontrol osv. passer ikke i kristen tale. Ellers la det her være eagle at når det kommer til spørsmålet om at finde frelse og bli frelst rom en fortapt synder, så er der ingen magt på jord eller i Hades som kan hindre Jesus fra at frelse. Noget slikt aom at Satan kan hindre synderen fra at få frelsen, det er ikke sandt. Var det mulig, saa vilde ikke en eneste synder blit frelst til den- ne dag. Her er et eksempel på tro virksom til frelse. Der er mere tro virksom tU frelse idag end mange er villig at indrømme, derfor raser Satan og hans hjælpere mere end nogensinde. Den etiske arbeider som gjør ein gjerning for Gud i tro og håb er gudsrikets bærende kraft i langt større grad end de rom reiser under store Rvertissemmter og ku n kan t ale til hundreder eller helst tusener. Begge har sin plads i Guds husholdning. H.J.V. Præsidenternes erklæring Tolv av landets præsidenter har underskrevet følgende erklæring angående ædruelighet: “Siden vi er overbevist både ved iagttagelse og erfaring, såvel som ved videnskapelig vidnes- byrd, at sterke drikke ikke bare er unyttig, men skadelig, og at tetsi aholdenhet av nydelsen av dem bevirker helbred, dyd og almindelig velvære, vil vi herved uttrykke det som vor overbevisning, at dersom landets befolkning og aærlig unge mænd, fuldstændig ophørte med nydelsen av dem, vilde det ikke bare være til deres egen fordel, men også forbedre hele nationen og hele verden." James Madsån, John Quincy Adams, John Ty- ler, Millard Fillmore, Franklin Pierce, Andrew Jackson, M. Van Buren, Z. Taylor, James K. Polk, James Buchanan, Abraham Lincoln, Andrew Johnson. H. B . KUdahl, Supt., Anti-Saloon Leeguc of Minnesota. EN MASSE MENNESKER rear pu benene i Chicago ton. onsdag, da erkebiskop Samuel A. Striteh overtok alt eplakopalkald til Chicago ekter avdøde George Cardinal Mundelein. Dette episkopal- dømme omfatter 1,400,000 meeilemmer og «kal vere del størst* som katolikkene har ber I landet. Erkebtokepen Mer indsat I embede .ed en ceremoni i Holy Name katedral I Chicago. Han var klædt I purpur og det var et vældig optog 1 otramlende dragter, musik og kor. Erkebiskopen kam fra Milwaukee og blev ledsaget derfra av tre jernbanevogn ladninger med preoter fra Chicago der iknlde bydo ham velkommen til det nye store 7 Show less
DjVu hidden text layer jfoCMCaM Et blad kor menigheten øg folket Den Lutherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 10de April, 1940 Den tredje artikel Når det her under denne titel ankøres en del stilling må være til de store og vigtige menne- av en avhandling som professor Georg Sverdrup ,... Show moreDjVu hidden text layer jfoCMCaM Et blad kor menigheten øg folket Den Lutherske Frikirker organ Minneapolis, Minn., 10de April, 1940 Den tredje artikel Når det her under denne titel ankøres en del stilling må være til de store og vigtige menne- av en avhandling som professor Georg Sverdrup ,-kelige opgaver. skrev for mange år siden om menigheten og som Slik er tilstanden, nøkternt og utilsløret be- findes i hans Samlede Skrifter, andet bind, da er tragtet. Denne korvirring er en ator hindring for dette også for, om lig, at kaste noget lys over det ledd I den tredje artikel: "Jeg tror en hellig, almindelig kirke, (rom er) de helliges samfund.” Eftersom det ser ut er det ingen almindelig klar forståelse herom. Hovedforskjellen mel lem den katolske og de protestantiske kirker er netop deres forskjellige mening om kirken. Det e r ogn aa fo rskjellige op fatninger inden prote- S ismen omend av re av gjørende ba ng, Dog på de store kirkemøter land og Skotland i 1937, hvor kirkelige ledere fr a al l e protesta ntiske s am fund verden over var til- stede, var det især spørs- masi et om kirken s om skapte de største vanake- ligheter, snu at de skil tes fra hverandre uten at kunne si: “I spørs- maalet o m kirken staar vi, den kristne kirkes le dere idag, samlet." Hel ler ikke kunde de si at de stod sammen i spørs- maalet om hvad den kristne kirkes egentlige I det allerhelligste Tredje eondag efter gnaske , (Evangelium, Joh. 14, 1-12 Hvor mnnge forunderlige nandheter Jonna dog dette kapitel gir disciplene- tilkjende! At Irene dr or som at indkøres i tilværelsens alierhciljgnU-, Her slør Jcsue at i Faderens hus — himlen - er det stor og trail plads for alle hans disciplen o at han naiv vil gjøre pladsen ferdig. Dette akuld de husko paa; dot er deres endelig« maal. Han b< rødør otvd vod sin bortgang — døden på korse- opstandelsen, himmelkanten. — alt hører mvd I korbervdclsemarbcidct. Han rjør færdig Wien o n. Og han er sandheten eg livet, . . . __ tren, Gud, og livet, kratten, den onde, løftende kraft bærende, stedende, løftende kraft. Han hn »airt: "Ufe mi* knn I Intet gjøre." Nanr dmu bor ham vine dem Faderen rc talte MB m<‘Kvl om. Bier han at det økul il itkyldende (rje ntageln ^ don forøUar ikke, kan god bok røn kaldes' “GeitTChrioti ninger), og oom beakriver hvad Jr aanekeliæ/men^Kioiori» masende gjerningvr. Herre, tak for hvad du er og hvad di Øk os troen på di* og paa Faderen, vort hjerte ikke skal forfærdes i al de og alt dette mørke! (Kristi gjer- _____o og krioten- ilceslegten, ikke alene Guds rikes utbredelse paa jorden. Og likesaa nedslående som forvir ringen og motsetning en er. likesaa nedslående er den omstendighet at naamange står likegyl dige overfor denne vig- Mener man kanske at dette er et av de spørs mål som det ikke skal være mulig at komme til klarhet over her paa denne jord? Dette var ikke profes- sor Sverdrups mening. Han mente tvertimot at saken er helt klar b are vi var enfoldige nok til at ta Gud# ord som det Følgende er et citat fra nævnte avhandling: "Den apostoliske tid viser os altså et sam fund av menigheter som utaar frit og uafhængig ved siden av hinanden og dog inderlig forbund- gelium, den samme dåb, den samme nadver, den samme herre, den sam me ånd. Og her får vi lægge til at evangeliet ikke i de dager var ned skrevet i en bok: men Show less
DjVu hidden text layer IGSBURG 'ARCHIVE S °CIETY l> AUGSBURG S EH CITY Folkebladet WWW The Enger Funeral Home H. L. Enger Undertaking Co. ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. daarUg fordøleløe, dalrllg avføring li pr. pajcke It.20. MRS. J. HAI#- iRSON. 1481 Adams St N. E, 11, Augsburg Seminary... Show moreDjVu hidden text layer IGSBURG 'ARCHIVE S °CIETY l> AUGSBURG S EH CITY Folkebladet WWW The Enger Funeral Home H. L. Enger Undertaking Co. ALTAR BRASSES W. & E. Schmidt Co. daarUg fordøleløe, dalrllg avføring li pr. pajcke It.20. MRS. J. HAI#- iRSON. 1481 Adams St N. E, 11, Augsburg Seminary Lutheran Deaconess$ Home and Hospital ALMKLOVS PHARMACY Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de Apati,, 1940 riet var ombaaret av de levende vidner som kal des apostler. Og ser det derfor end i nogens øine ut som om apostlene dannet en kirkestyrelse el- ler et kirkeråd som hersket over menighetene, saa er det en ikke liten misforståelse, som... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 10de Apati,, 1940 riet var ombaaret av de levende vidner som kal des apostler. Og ser det derfor end i nogens øine ut som om apostlene dannet en kirkestyrelse el- ler et kirkeråd som hersket over menighetene, saa er det en ikke liten misforståelse, som imid- lertid lar sig let begripe. Apostlene var jo aom Jesu vidner og ledsagere evangeliets bærere i me nigheten ; til dem saa menigheten hen som freds- budskapets bærere, de trofaste vidner av hvis mund lød de livsalige ord hvorpå hele deres tro og liv var bygget. De var jo piller i bygningen, grundvold for Guds hus. De hadde derfor ved alt ord samme betydning for menighetene som det nye testsmente har for oa, og således hadde de en myndighet som hos os tilkommer det nye te stamente. M en ikke misforstod apostlene d e n n e .stilling saa at de trodde sig kaldet til at være herrer og dommere i Guds menighet, ei heller er det tilbørlig for on at misforstå dem. Vi har og så det nye testsmente« myndighet og magt over os; me n det st aar ikk e akrevet hvilken person vi skal vælge til prest, eller hvor længe han skal være has os før han Hytter til et andet sted, eller nogen anden ting; men det står skrevet alt som er nødvendig for at vi i alle sådanne ting kan handle viselig. Likedan var det med apostlenes myndighet. Også de forordnet med Aandens myndighet hvorledes menigheter og prester skul- oe omgåes viseligen: men de lot menighetene handle efter denne regel således som de fandt det at være godt og forsvarlig. Ordets magt og myndighet blev hævdet og adlydt fordi det var Guds ord og ikke et menneskes. Men troens ly- dighet mot Aanden* vidnesbyrd var netop frihe tens sikre vern mot al menneskemagt. . Det er derfor aldeles uberettiget og nedværdi- gende både for Aanden og menigheten og apost lene at gjøre apostlene til et slags kirkeråd som styrte alle menigheter og satte embedsmænd for dem. Hvad som bandt de første kristne menig- heter aammen var ikke et kirkeråd, men det var det ‘samme evangelium og den samme ånd. Og vi kan for den del gjerne si at det. var apostlene som bandt menighetene sammen til kirke; for de var ordets og Aandenn redskaper og tjenere." Det vilde være meget vanskelig at motbevise eller bortforklare disse tydelige og oplysende ord. Gik &an ut fra den forutsætning aom en sådan opfatning av menighet og kirke stiller vilde det ingen forvirring behøve at være. Men fordi ,de ikke har villet ta disse enkle sandheter akkurat slik som de er fremsat i Guds ord, men har lagt til en hel del menneskelig politisk og filosofisk visdom, derav er twamange fremmede momenter kommet til at det er blit forvirring av det I disse apostoliske jnenigheter maa den sande kirk e ha været, ae lv o m de n sene re historiske kjrkeorganisation endnu i k k e v ar til elle r kjendt eller tænkt paa, saalangt vi kan se. Og var den sande kirke der, det Kristi legeme hvorom Pau- lus skriver, — og hvilken kristen tvUer på det? — den kirke vi bekjender vor tro på ! den tredje artikel, vor den kirke tilstede I de apostoliske me- nigheter, da måtte den ha bestaat i det guddom- melige liv som var skapt av Guds ånd i de tro endes hjerter; den måtte ha bestaat i de troen des liv og omgjængelse, i deres væsen og adfærd, i deres tro og kjærlighet, og i deres håb om evig liv. Derav kom det åndelige fællesskap eller samfundet mellem alle Jesu discipler, det sam- fund som findes baade her og hisset. Dette var, og er, den sande Kristi kirke. Dette var, og er, den tredje artikels kirke. Denne kirke bestod ikke i forsamlingens ydre form og skik- kelse, men i de troendes liv og væsen og deres indbyrdes forhold. • Det nye liv aom er den sande kirke kommer bedst til sin ret her på jorden i den lokale me- nighetsgruppes form — deres samfund. At denne sande kirke også kan findes i andre kirkelige f ormationer, ja , endog i noget saa for krøblet og så for sand kristendom fremmed rom den katolske kirke, eller, i mindre grad avsporet, andre høikirkellge organisationer, så blir det al likevel trange steder for den sande kirke at bo paa og dårlige redskaper for den at arbeide meet Det er den lokale menighetsgruppe aom skal være verdens lya og jordens salt om det ellera kan findes noget av den slags her på denne jord. En hierarkisk overbygning over menighetene, som man har git navn av kirke, er ingen kirke; den er bare et ydre bindeled mellem de lokale me nigheter, hvori den sande kirke arbeider og bor, et tjenende bindeledd, og intet andet. Sådanne utvortes samme nsl utning er og f orbind else r k a n lk sit værd for de lokale menigheters arbeide; men hvis sådan overbygning anmasser sig med tn kirkes privilegier og myndigheter, da kommer det kristelige a rbeide her p s a jorden avlave og følgen blir den forvirring vi llder av den dag idag, og den hindring som holder os tilbake. Hemmeligheten er den, om det er nogen hem- melighet, at kristendommen maa få komme til sin ret og vise sin kraft i.de lokale menighets- grupper. Der er dens virkefelt og dens arbeida- Derfor er menigheten (stedsgruppen) den bed- ste og rette form efter Guds ord for kristendom mens fremteæden her på jorden. Det er liftså nødvendig i vore dager som tid ligere at få øie paa stedsmenigheten og dens betydning for Guds rike. Men skal den ha den harydning og det værd Gud vil, da må den nære levende og fri. I ! 1 Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, !0de April, 1940 NILS OG JOHAN (Fortsat fra sid« 1161 med sprog følte de kanske mere end i hjemlan det trangen til Gud. Det som i gamlelandet var en selvfølge, blev nu en nædvendigheL Guds ord slog ned i hjertene. Der blev syndenød og rop om frelse.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, !0de April, 1940 NILS OG JOHAN (Fortsat fra sid« 1161 med sprog følte de kanske mere end i hjemlan det trangen til Gud. Det som i gamlelandet var en selvfølge, blev nu en nædvendigheL Guds ord slog ned i hjertene. Der blev syndenød og rop om frelse. Den sæd som var saadd i hjertene begynd te at spire og bære frugt. Ved denne tid var der heller ikke saa mange andre interesser til at opta sind og tanke. Folk hadde tid til at gaa til møter. Omsider får vi komme ihu at ikke alle som horte Guds ord bøiet sig for ordet. Der var me gen motstand, raahet og ugudelighet endog blandt menighetsfollc. Det gik da som på Jesu tid, man ge syntes det var en hård tale og vendte sig bort Tidene har skiftet. De som er født og opvokset i Amerika har ikke hat den grundige undervis ning i Guds ord som de der var født og opvokset i Norge. Heller ikke har de hat de vanskelighe ter at kjæmpe med som det første slegtled hadde. De fik i arv det som far og mor hadde slitt og lidt for. De blev mere selvhjulpet og synes ikke at trænge til Gud så meget i alle fald i det daglige liv. Blade, tidsskrifter, automobiler, radio «etter dem i nær forbindelse med utenverdenen. De hø- rer meget, læser meget, men tænker litet. De le- ver )>aa overflaten, sind og tanker spredes. De kan sætte sig i automobilen og kjøre til en ator by. t-ller ved radioen og høre de mest briljerte prædikanter. De er blit kræsne både hvad form og foredrag av prækenen angår. Hvad er det som veier mest hos mange menig- lietsfolk når det er spørsmål om at kalde prest? Er det åndelig erfaring, kjendskap til Guds ord, kjærlighet til sjælene og iver for at vinde dem for Kristus? Når de lytter til en prøvepræken, er det indholdet av prækenen der er mest interes sert i eller formen, stilen, foredraget? Desværre, murt spør helleet "Er presten ung? Er han en ■good mixer'? ‘Can he draw the crowd?' og man ge andre ting som jo ikke er det væsentlige. Der sættes høiere krav til forkyndere riu end i gamle Jeg tror vore unge forkyndere er som regel duelige og nidkjere. De gaar i de gamles fotspor i forkyndelsen av synd og naade. Maaske de ikke uruker de samme uttryk aom de gamle gjorde. Formen kan forandres medens indholdet biir det samme. Kanhænde de forstår skin tid bedre end vi gjør. Da jeg var ung, hørte jeg de ældre hare om de gode gamle dage og klage på sin tids ung- dom. Det gjentsr sig vistnok i hvert slegtled. Forkyndelsen er dog ikke uten resultat. Der er mange unge troende iblandt os av begge kjoen. Mange av de ældre troende synes også at få aandelig mat gjennem forkyndelsen idag. Er der noget galt. er det nok ikke bare fra forkyndel- ' Istedenfor at klage saa meget var det bedre at be for dem som forkynder Guds ord. Vi kan ikke lukke vore øine for det som er galle men vi skal ogsaa være villig at anerkjende det som er godt." Osmund hadde hørt noget utålmodig på Hils. Da Nils var færdig sa han: “Men der var dog mere aandelig liv i gamle dage allikevel." Nils lo lunt. “Ja, ja," sa han, "jeg trodde ikke jeg kunde omvende dig, Osmund, men jeg har nu sagt dig mit syn på saken." Sverre Torgerson. SATAN BUNDET (Fortont fra aide 118) intetgjøre døden, og bringe liv og uforkrænkelsg- het for lyset ved evangeliet. “Han avvæbnede magterne og myndighetene og stillede dem åpenlyst til skue, idet han viste sig eeirherre over dem paa koreet." KoL 2, 15. Det første paaskevers jeg lærte som barn var J. N. Bruns mægtige seierssang, No. 35 I Land- "Josua lever, graven brast, han stod op med gnidderas veldø. Trøsten ataar aom klippen fast »t hans død og blod skal gjride. Lynet blinker, jorden bever; graven brast og Jeans lever. Jeg har vundet, Jeaue vandt; døden opslukt er til seier, Jtaiu mordet# fyrett bandt. jeg den kjøpte kridel eier! orsue vandt, og jeg turr vundet.” Men der findes i skriften mange formaninger til at raotstaa Satan: “Giv ikke djævelen rum.” Ef. 4, 27. “Tag derfor Guds fulde rustning paa, at I kan gjøre motstand paa den onde dag og stå #ter at ha overvundet alt. ” Ef. 6,13. “Vær d er for Gud undergivne: men stsa djævelen imot, og han skal fly fra eder.” Jakob 4, 7. Men jeg hører nogen si: “Der står jo skre vet: ‘Eders motstander djævelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan op- sluke,' hvorledes kan han da være bunden?" Svar: En hest kan ogsaa gå omkring så langt tjoret rækker. Der er fare for at man tar utgangspunkt i et mangetydig, symbolsk tal, og saa skal hele verdenshistorien og de n øvrige del av s kriften rettes derefter. Kiliasmen har da også spredt jødiske meninger, f orårs ag et mege n f orvir ring , og bragt skuffelse til alle sine tilhørere. $ E. M . Haneon. Kjære Caoperwn! Indlagt Ond vn liten check for betaling for Folkebladet naa langt det rækker. Tak tor du ikke har stoppet bladet. Jeg er meter glad i Folkehladek. Sleal prøve »t være mere prompt herefter. Ærbedlgst, Owen Solberg. f-------------- 1 - -- -- ------------1 .. . . T Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Søard af øissions Et og andet "Snarlig hjælp er dobbel hjælp," sier et gam melt ordsprog. At sende penger til missions markene, især da til Madagaskar, er i disse... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Søard af øissions Et og andet "Snarlig hjælp er dobbel hjælp," sier et gam melt ordsprog. At sende penger til missions markene, især da til Madagaskar, er i disse tider ingen liketil sak. Eksekutivkomiteen for Lu theran Board of Missions har derfor idag bc- sluttet, at der skal sendes for flere måneder ad gangen, om dette viser sig mest hensigtsmæssig. Men om dette skal bli mulig i den nærmeste frem tid, må vi enten låne betydelige summer, eller også må menigheter, foreninger og individer yde vor mission en snarlig hjælp. Vi gjør bare opmerksom herpå, i tillid til at det ord endnu står fast: "Sig: Herren har bruk for dem, saa skal han straks sende dem." Fra pastor og Mrs. Arthur S. Olson har vi mot- tst følgende hilsen, skrevet og sendt fra San Francisco den dag de og vore andre Kinamissio- nærer tok fat på reisen: "Indtil vi mftes igjen. En anden ferie er til ende. Det har været tra- velt og dog så velsignet at være i hjemlandet. Det har været en stor glæde at besøke de for skjellige menigheter og at tale missionens sak. Vi fandt mange missionsinteresserte venner. Dette har været en sand inspiration for os. Vi ønsker at uttrykke vor hjerttige tsk til de mange prester og deres hustrue” saaveisom til hndre i hvis hjem vi har været gjester, for den gjestfrihet og venlighet de har vist os. Tak og så til de mange som spanderte sin tid og sine automobiler for at hjælpe os til at møte vore be stemmelser. Vi sætter stor pris på det altsam- Vi staar nu færdige til at forlate vort land igjen. Disse linjer skrives ombord paa damp- skibet “Nitte Marti" like før vi skal reise til “det gode, gamle Kina,” det land til hvilket Herren har kaldt os, og til det folk som vi har lært at elske. Det er sandt at tidene er urolige. Vi vet ikke hvad fremtiden vil bringe, men Herren, til hvem vi sætter vort håb, er vor styrke og vor trøst. Eders i Kristus, Minnie og Arthur Olson." Pastor og Mrs. Bernhard Helland ankom til Minneapolis fra Santslistsn, Indien, den 3dje september. De hadde hat en god reise, når man tar i betragtning krigstidens vanskelige reise- forholde. Efter en kort og vel tiltrængt hviletid vil pastor Helland begynde reisevirksomhet i Santslmissionens tjeneste. Pastor Vaagencs har atter optst reisevirksom- het i missionens tjeneste. Efter et par korte be- søk til Wisconsin går turen vestover til Westby kreds og derfra nordover til Canada. Et netop mottat brev fra pastor og Mrs. Dit- manson bringer den glædelige nyhet, at deres hel- bred er blit betydelig bedre. De var begge me get medtat, da de i juli reiste til Korea for at søke lægehjælp og et sundere klimat. De skulde, ela brevet var skrevet, snart vende tilbake til sin station. A. H. Hvor høit værdsætter du dit liv ? Vi lever i alvorsfulde tider, og det spørsmål som danner overskriften til disse linjer er i virke ligheten meget aktuelt. Det er det legemlige liv jeg tænker på, men ikke bare det. Jeg tænker ogsaa paa alle de mange ting som hænger saa nøie sammen med vort liv, som mat og drikke, hus og hjem, slegt og venner, penger og andet Hvor høit værdsætter du alt dette? La os søke svar ut fra Guds ord og saa anvende svarene paa “Livet er mere end maten og legemet mere end klærne,” sier Jesus, og det er jo noget vi let kan forstå. Med andre ord: Av alle jordiske vær- dier er livet det kostbareste. Så meget forstod ogsaa Satsn da han sa til Gud: "Alt det en mand har gir han for sit liv" (Job 2, 4). Men er saa livet det absolut aller vigtigste? Nei, saa lærer' ikke Guds ord. Meget mere er klærte Jesus ved flere leiligheter, at de som krampagtig holder fast ved livet, stsar i den yt terste fare forat miste det. Det er ved at være villig til at miste livet, at det bevares til et evig liv. Paulus sier om Jesus, at httfi “blev lydig ind til døden, ja korsets død," og hertil knytter han den formaning: "La dette sind være i eder, som og var i Kristus Jesus" (File 2, 5. 8). Om sig selv erklærer Paulus: "Men for mig selv agter jeg ikke mit liv et ord værd, rnrar jeg bare kan fuldende, mit løp og den tjeneste som jeg fik av den Herre Jesus: at vidne om Guds naades evangelium" (Ap. gj. 20, 24). Så lavt værdsatte Paulus sit liv sammenlig net med det at kunne fuldende den tjeneste han hadde faat av Gud. Og så er der endnu et ord som vi mas kalde frem for vor erindring. I det 12te kapitel av Aapenbaringens bok skildrer Johannes Guds folks store trængsler i de sidste onde dager. Men saa får han også se den store seler, da “vore brø- (Fortoat paa sido 299) Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Sept*beb, 1940 De fredilforsøk som har været gjort i dette tids rum har ændret verdens syn på krigen. Og na tionene hadde ret til at ta hensyn til dette. Kri stelige ideer ligger tilgrund kor disse fredabe- stræbelser. Imidlertid er Hitlers, og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te Sept*beb, 1940 De fredilforsøk som har været gjort i dette tids rum har ændret verdens syn på krigen. Og na tionene hadde ret til at ta hensyn til dette. Kri stelige ideer ligger tilgrund kor disse fredabe- stræbelser. Imidlertid er Hitlers, og før ham Mussolinis, fremgangsmaate en tilbakegang. Deres kriger kan ikke kaldes "retmæssige" kra hvilket som helst synspunkt en ser på dem. De benyttet sig av fredsarbeidets frugter i England og Norge og Amerika og andre land. De fører verden tilbake til den hedenske oldtid og sætter en helt ny livs- og verdensanskuelse istedenfor den såkaldte kri stelige. Dr. Rauschnings nys utkomne bok “The Voice of Destruction" gir Hitlers filosofi om kri- gen: Den er en livsfo rnødnhet. De n skaper. Den utvikler og fører fremover. Staten er som et individ hvori massen gaar op. Demokratiet er svakhet og undergang. En herre-klasse skal styre; de andre skal være undersåtter i blind lydighet. Slaver som skal brukes til at slås med og intet andet end at bruke maskiner under sta ten-! ledelse og til statens fremme. Universal op- lysning, sier Hitler, er hemmende for statsmag- ten. Massen skal og må holdes i uvidenhet Det skal dannes klasser, som skal vedlikeholdes ved lov gjennem alle kommende tider. Ubrødelige og uforanderlige. Religi on fordum mer og f ordæ r ve r. Kristus -ctikken om sympati og kjærlighet er vassen og vammel og motbydelig. Aldeles uværdig den nye race som skal bygge det nye Tyskland. Skrupler er feighet. Medynk er en av de værste laster. Hensigten helliger midlet. Statens forherligelse og magt er maalet. Intet, intet skal ntaa iveien for dets opnaaelse. Dette er Hitlers syn på livet og på sin stil- ling som statens forer. . .Verar P. O. L . nævner Hitlers gaver til kirken (hvor har han sine oplysninger fra?) da ly der det hult og tomt i lys av dr. Rauschnings op- lysriinger. Og Hitlers egne handlinger tyder på at Rauschning har ret. Her kunde Hitler i en tele i Tyskland bare for nogen minutter før dette skrives fortælle sine ty skere at når “jpg” kom til Oslo hadde briterne alt etablert nig der! Hans indfald i Norge var aldeles berettiget, fordi de andre hadde saa tst sandet allikevel. Mr. Hambro om kvelden samme dag hadde en anden historie om denne sak. Og vi foretrækker at tro Hambro. Det kan "forresten godt være at Hitier prøver at smigre sine tyskere med en forstilt agtelse for religionen deres. Selv nærer han sikkerlig bare foragt for den. Han har respekt for den katolske kirke fordi den er en sterk organisation, men for- agter dens religion, selv om han er katollk. Han er listig som en slange, men vet hvad han vil. En gang voakner kanske hans enfoldige tyskere og- 4aa. Kanske. Hitlers færd er altsaa ikke almindelig krig Det var ingen krigserklæring. 1alfald ikke i Norge. Intet ultimatum. Ingen varsel. Ind gaar han i nattens mørke under fremmede flag eller intet flag og intet lys. Overrumpler en fre- delig nabo. Det er en pøbels verle. Hvordan skal en nation stille sig selv om motstand ser håbløs ut naar det er nationens selvagtelse og liv det gjælder? Er passivitet kristelig? Det er spørsmålet. La os for al ting ikke forveksle dett e i ndbrudd med almindelig krig. Fo r det e r det ikke. Det er simpelt overfald. Voldtægt. Norge erklærte ikke Tyskland krig, som P. O . L. synes at mene. Det erklærte sig i krigstilstand mot Tyskland efterat tyskerne hadde gjort sit indfald. Og det er principielt noget ganske an- Saa er det dette om den passive overgivelse Når Danm ark gav sig o ver næsten ut envidere saa maatty det vel bare være en utvortes under- kastelse. Men hvordan var det med sindets un derkastelse? Er det mulig at tro at Danmark med en gang lydig som et lam med rolig sind og med sit hjertes tilslutning gav sig tyskerne ivold? Neppe. Er det til syvende og sidst nogen større moralsk forskjel paa sindets eggende omend un derkuede m otstand og den utvo rtes , fysiske? Er hensigtsmæssighetens og fornuftslutningens un- derkastelse et moralsk set høiere standpunkt end den utvortes motstands? Neppe det heller. Naar en har med en løve eller tiger at gjøre og en ikke har vaaben ihænde, da tør det være høie- ste visdom og det allerrigtigste at flygte hvis en kan, og skjule sig hvis det er mulig. Men her har man med menneskelige væsener at gjøre som jjtke bare kommer som vilde dyr for at tilfreds stille sin sult, men for at lægge et land under sig og gjøre det til en slavestat og indbyggerne til slaver fysisk, og åndelig paatvinge et livssyn og et statsstyre som er fremmed og fiendslc. Var det ikke for disse åndelige eftervirkninger var det en anden sak. At tænke at andre aom er ster- kere kan kjæmpe for os er nu heller ikke saa no belt, og det turde være at den tankegang kunde faa sine alvorlige følger. - Det kunde synea at hvis vi tror det i heletat gjælder noget som er værd at bevare, da burde man gjøre sit bedste med at bevare det Skulde ikke Gud ville det? Og hvis det ikke kan beva- res anderlmtes end ved åpen motstand, da kan det bli et Dørsmål om ikke det var det eneste Det kunde ialfald synes saa. Dog, fra P. O. L.’s standpunkt, for at ta også det i god mening, kunde det jo tænkes, at om man for nærværende maatte underkaste sig. har sandheten den kraft i t T r—! —r Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 DER ER INGEN SOM SER DET En liten gut stod og fisket i en bæk. Ved siden av ham lå en hakke som han skulde bruke til at hyppe med i den potetaker som lå like ved siden. "Gutten min,” sa en mand som kom gående forbi, “sendte din far... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 DER ER INGEN SOM SER DET En liten gut stod og fisket i en bæk. Ved siden av ham lå en hakke som han skulde bruke til at hyppe med i den potetaker som lå like ved siden. "Gutten min,” sa en mand som kom gående forbi, “sendte din far dig hit for at du skulde komme hjem med et knippe fisk til middag?" Gutten blev ferst litt forskrækket, da han hør te den fremmede stemme; men saa trak der sig ct bredt grin over hans ansigt, idet han sa: “Far er reist til byen idag; jeg skulde arbeide jtaa potetåkeren; men — jeg fik lyst til at fiske, og der er ingen som kan se mig." Jeg kan ikke fortælle dere mere om den gule og hvorledes det gik med ham, og jeg vil ikke snakke om den fristelse, som kan komme over en naar man staar i begrep med at utføre det arbei de som man er sat til: men jeg kan ikke la være a t foru ndre mig over h vor almindelig g uttens synd er, og hvor tilbøjelig mange er til at for- Der er gutter og piker i alle vore skoler, som ikke generer sig for at fuske, naar de faar an ledning til det, nemlig naar læreren ikke ser dem, ug i forretningslivet er der fuldt op av unge men nesker, som ikke tar det saa nøie med sit arbeide, når chefen ikke netop er tilstede. "Ha n k a n a rbeide ,” sa e n forretningsmanst, som jeg nylig spurte om en ung gut, der hadde fåt plads i hans forretnings; “men jeg må al tid passe godt på ham. Hvis jeg overlater ham et arbeide, og saa gaar bort en stund, er jeg sik ker paa at han ikke bestiller stort. " Jeg skulde ønske at alle mine læsere vilde gi sig tid til at tænke paa hvilken fordærvelig virk ning en slik øientjeneste har paa unge menne- skers karakter, og hvorledes den selvfølgelig vil ødelægge deres fremgang i livet Dertil kommer, at man ikke vil kunne føle nogen glæde ved det arbeide, som man kun holder på med, når an dre ser paa en, og føler man ikke glæde ved sit arbeide, da blir jo selve livet en byrde. DE DØDE KAMERATER Kommandanten paa Bergens festning, oberst Willoch, sa i den tale han holdt ved begravelsen av norske og tyske soldater som faldt under krigs operationerne de r: “For os nordmænd har begrepet krig stoat .som et grusomt, men noksaa fjernt begrep. Nu vet vi av smertelig personlig erfaring mere om hv ad d et betyr. Men endnu kjender vi ikke krigen og hvad den betyr ute i Europa, hvor krig er fiendskap og hat mot en eller flere bestemte magter. Norge har ikke ønsket krig. Disse sgldater, som nu skal finde sit sidste hvi lested, er faldt i kampen for vor nøitralitet. Kam- pen er ført til forsvar, og vi vil be de forsamlede, de dodes slegt og venner at være opmerksom på, at tirsdag den 9de april i grålysningen om mor genen vidste kommandanten paa Bergens fæst- ning paa grund av den vanskelige belysning, midt mellem nat og dag, ikke mot hvem vi kjæmpet. De døde kamerater er faldt for sit land. Uten frygt, med den største ro, gjorde de sin pligt. La det være en trøst for dere som sitter igjen med et sårt savn, at aldrig i verdenshistorien har døden indhentet soldater som var saa fri for hat i sit hjerte." -- “Dec.-? . LAKE KORONIS BIBLE CÅstflP niky the Lord with me. and lowed the theme Making ilt Hi* name together.” P*. Living Practical in atuc rational and trappy a and played in d found the Dear 'll of comrade-», and returned home The them. - for the week wan Vic lorioua Living. Reverend Anleer Berg, Dean of the Bible Institute at Oak Grove Seminary- conducted dis- caaeiono baaed on Victorious Living in the Bible chnractera Mieses, Daniel, . leromloh. Elijah, und Poter. Rev. Krinlophcr Harren of Minneajtoll* fol- Discuulon group» were led by tho Various pastors, and evangelistic oer- vices were conducted each evening by Rvv. Hagen and Pastor Berg. Veri- oue campers contributed of thoir musical talent, end the choir was di rected by Lawrence Gudmcstad. Recreational activities wore enjoyed Many incidenta of interest be related, but opnar- permlta tioning only , tear. On Saturda evening a FcUowship Banquet^cn tcred about the theme A Joyous pat vest. Details ok decoration in tun many wllh the theme included cornu copian of fruit and vegetables, and miniature ehcavcn bearing the verse Poalm 126:6. Music and talk carried Following the banquet, vespers In the chapel was a beautiful* aervice where a largo number of young people tei'i- field te the reality and power, of Christ in their lives. A moot impressive hour was that of the communion service held at six a'cleck an Sunday marnlng. In the early quietness of the new day we gathered in deep reverence about the Lord's table. Later in the morning relatives and friend* joined no at service where Rev. Her* spoke on “Love, Its Won- dvr and Manifestation”—a truly in spiring message! At the final oar-rice in the after- neon Rev. Hagen baaed hi» aermen an Romano 8:31—. During the courne ok hia talk he offered an “-Up” Pro- gram for Victorioue Livinjr: Look up: *Feai up: Clean up (In ooul and mind); Stand up (kor Chriot); end spiritual gikto); and Round up (people into Hio kin*dem). It was with reluctance that we parted frem one another an Sunday aktemoon. Yet we ltnovr that we Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 Folkebladet Den Luinereke Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue, Mlnneapolla, Minn. Nr. 19 11te September, 1940 60de aarg. SommerskOlen De fire dagene sidste uke ved Augsburg var fulde av gode ting kor... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 11te September, 1940 Folkebladet Den Luinereke Frikirkes organ THE LUTHERAN FREE CHURCH PUBL. CO. 264 Cedar Avenue, Mlnneapolla, Minn. Nr. 19 11te September, 1940 60de aarg. SommerskOlen De fire dagene sidste uke ved Augsburg var fulde av gode ting kor hjerte og aand. Det er korte kursus, men dog meget bedre end intet Ho vedtaleren lår var dr. Kantonen, lærer i syste matisk teologi ved Hamma lutherske seminar, Springfield, Ill., av United Lutheran Church. Dr. Kantonen er finsk av herkomst, men ameri- kaner av fødsel. Han har studert ved flere ameri kanske høiere skoler og i utlandet tildela. Han kører et enestående vakkert sprog og er fin Som systematiker er hun selvfølgelig noget dogmatisk i sin fremstilling, men med liberale standpunkter, liberal i god luthersk betydning. Han er skrifttro og står på konfessionen, men ikke smalsporet dogmatiker. Hans tema var "The Message ok the Church kor the World ok Today". Dette delte han i tre parter: God reigns. Christ redeems. The Holy Spirit creates fellowship. De to første parter fulgte traditionelle linjer og intet nyt blev frem sat der. Den tredje del var gjennemtrængt av noget av det bedste i nutidens tænkning. Citater kra Oxford og Edinburg litteraturen var det flere av. Navne som Kraemer, Coffin, Søderblom refe- tertes til, særlig den forsten bok "The Christian Message in a non-Christian World" hadde tale- ren gjort sig god nytte av. Næsten skuffende var det imidlertid at hun. saavidt vi kunde følge med. ikke nævnte dr. E. Stanley Jones.. Hans syn på kirken var forfriskende, og den sidste part av hans sidste foredrag var et mester- stykke i fint fosmet stil og i vakkert og lødig ind hold “The universal church," sa dr. Kantonen, "is invisible, and object of faith." Dette er det "fellowship" r o m Helligånd en skaper. Intet kirkesamfund er den ene sande.universale kirke. Han stemmer altsaa, sikkerlig uten at han sele- vidste det, med frikirkelige anskuelser paa det punkt, og vi er glad ved at kunne tilføie, de an skuelser som er forfektet i dette blad. Dr. Kanto nen er en begavet yngre mand, kanske mellem 45 og 50. Liten av vekst, som finner flest, med kvikke bevægelser og hurtig tale: for hurtig. Hans udmerkede sti! og sprog vilde ha kommet mere til sin ret om det hadde været fremført litt 'langsommere. Men saa hadde han jo saamcget Dr. Bernhard Christensen gav et foredrag om “Christianity and Freedom". Heri berørte han bl. a . hvad det sande og ekte demokrati er, altsaa net fra et kristelig synspunkt. Kristendom er livssamfund med Gud. Deri er også sand frihet. Kristendom og frihet er ett i Kristus. Aandelig frihet er samfund mellem Gud og mennesket; po litisk frihet er samfund mellem mennesker. In gen frihet uten religion (kristendom). Det er godt at disse sandheter lægges vekt på i vor tid. Det som truer al menneskelig og ån delig frihet kommer fra de totalitæriske magter. Kanske vi ikke har skatteret friheten nok, og hel ler ikke brukt den ret. Dr. Christensen er forelæseren par excellence. Han taler ikke for langsomt og ikke for fort, og spiser aldrig op den sidste stavelse av noget ord. Derfor hører man ham så gjeme. Dr. B. Farnes hadde lagt meget arbeide på sit foredrag-om “Apostolic Christianity", et meget fyldig og indholdarikt fored rag. Pastor J. Ringstad forelæste greit og vakkert om privat konfession. Han mente noget slikt burde komme ibruk blandt os. Pastor A. L . Lar- son fremholdt i en vel utarbeidet tale spørsmå- let om husholdning over Guds gaver “Steward ship", og gav tilhørerne stykker av sin egen erfa ring ogsaa, alt i lys av Guds ord. Pastor S. Tor- gersons forelæsning om "Parish Education" var både vækkende og oplysende og dannet et billede i tilhørernes sind av et mere frugtbart menighets- arbeide. Prof. Lilleheis foredrag over Martin av Tour var en fængslende biografisk skisse av ct merkelig Herrens vidne i det fjerde århundrede, og prof. Hellands tale over “When the Word be skuerne Flesh" var en bibelsk-historisk oversigt over forberedelsen til og tilstanden under det som er kaldt "Tidens fylde", da Frelseren kom, arbei- Pastor J. A. Houkoms foredrag over “Mental Hygiene" læstes av N. C . Anderson, tla Houkom ikke kunde komme. Rikholdig og belærende. Missionær Vangenes' “Fifty Years of Mission Work in Madagascar" var .en missionspræken av rikt indhold. Dr. S. M . Miller avsluttet med en tale fredag aften over “Christ, the Power and the Wisdom of God". Ved middagsmaaltidene i spisesalen talte for skjellige, såsom dr. Kantonen, missionær B. Hel land og nrDre. Deltagerne var kanske ikke fuldt såmange som ifjor. Næste års sommerskolekomite blev pastorene Melvin J. Olson. Olaf Rogne og J. Hermunslie. Det var også isår deltagere fra andre kirke samfund. især da fra den Norsk-lutherske Kirke. Show less