DjVu hidden text layer I ffKcTLKEBLADET un OM DE KIRKELIGE FORHOLD I NORGE Lægmandsorbeidet Denne gang skulde det være litt om Ixgmands- arbeidet i den norske kirke. Men fprst nogen faa be- merkninger. 1 pastor Caspersens omtale av prof. dr. lhlcn, ser det ut som past. C . tror han er død, men dr... Show moreDjVu hidden text layer I ffKcTLKEBLADET un OM DE KIRKELIGE FORHOLD I NORGE Lægmandsorbeidet Denne gang skulde det være litt om Ixgmands- arbeidet i den norske kirke. Men fprst nogen faa be- merkninger. 1 pastor Caspersens omtale av prof. dr. lhlcn, ser det ut som past. C . tror han er død, men dr. lhlcn lever enda. Han er nu 84 aar. Ellers maa jeg takke past. Caspersen for den opmerksomhet han viste mig mit, ganske beskedne, indlæg. Men naar han skriver at vi intet andet hadde at si om prof. Brun end at han var enslags fører for de liberale, da synes jeg virkelig at pastoren tar det — ja jeg maa si — utillatelig enkelt med liberalismen. Det var ikke saa letvint for dem herover, som stod i kampen niot den liberale teologi. At prof. Brun hadde sine gddc sider, det fremholdt jeg jo, og han var, iallcfald, TOa sine gamle dage en from mand. Men sit tcologislceu. grundsyn hadde han ikke veket ffa. Og nu i Folke bladet for yde mai, hvor past. Caspersen har en meget interessant artikel om norske kirkeforhold efter 1900, der han ogsaa nævner prof. Ording, som i allefald paa et punkt var enig med prof. G. Sverdrup. Jeg kan neppe tro at enigheten mellem Ording og Sverdrup strækket sig langt. Sverdrup som levet og gander for Guds-aapcøbaringcn utkrystaliscrt gjennem frelsen i Jesus Kristus, og menigheten som han hadde kjøpt med sit blod og som var den rette form for Guds rike paa jorden. Prof. Ording, derimot, vistnok en toker, men ogsaa en tviler, og som ikke kunde komme læn ger end til Jesus som det store ideal, som vilde vise øs at Gud er god. Det egentlige lxgmandsarbeidc begyndte jo med H. N. Hauge og hans venner som drog omkring i landet og præket bot og omvendelse, synd og naade. Dette blev en anstøtssten for den rationalistiske geist- lighct og den verdslige øvrighet, som ikraft av gam le forordninger fængslet og forfulgte disse Herrens vidner. Men dette er jo kjendte ting, som vi ikke nu skal berøre videre. Likeledes at baade Hauge selv og hans venner, tross alt gik til kirke og nyttet sakra- mentcne, og hadde aktelse for embedet. Hfuges ån delige testamente gik ogsaa i den retning. Det var først efter t8$o og fremover at Ixgmandsbevægclscn blev mer selvstændig. Embedsvældet, baade det geist lige og det borgerlige, fik en knæk. Friere demokra tiske tanker og reformer begyndte at gjore sig gjxl- dende i stat og kirke. Den lxgc forkyndelse blev min dre lovisk, især efter at den svenske roseniusbevx- gclsc blev kjendt. Mind som F. Traasdal, P. G. Sand, T. Reftedal er kjendte navn fra den tiden. De ivrer for de frie naadegavers ret, det almindelige preste- dømme. Alle troende kristne var prester for Gud og hadde vidneret om det de hadde oplevet. Store væk kelser gik over landet. Mange av de yngre te og prcstcr blev ogsaa med, til stor velsignelse, som Lars Oftedal, \f. Vefring, K. Breien og 1 flere er vel kjendte. • jo mange prester av den gamle doks i læren. Fler mxnd. Allikeexl saa de med skepsis paa lægmands- bevægelsen. Det var ett indgrep i embedet, enda en faar si at lægmamlsbcvægclscn den tid ikke paa no gen maate vilde komme i opposition til kirken. I 1864 blev ''Foreningen for den indre mission i Sond- hordland, Hardanger og Voss" stiftet i Uskcdal. Og i grundreglcnc (som for det meste staar fremdeles ved,lag) heter det at de vil arbeide i den allerbedste forstaaclsc med kirken og embedet, som de ser som Gud-villet institution, men ellers staa frit. Det var til dun tid ikke tale om t. eks. at avholde mote i -kirketiden, saa at det skulde skade kirkesokningvn. For søndag formiddag var gudstjenestetid og da skul de man til kirken. Men som tidligere nævnt, hadde et prestekaid flere kirker med bare en prest, og p.1 .1 slike steder holdtes selvsagt moter sond.it; formiddag rundt om i grandene, der det ikke var gudstjeneste. Ellers var det at ta ut sundag eftermiddag for at holde husmorer i hjemmene. Hedehus var ikke reist i den tid. Mange sletteø var-clsn ikke skolehus heller. Men der hvor det var skolehus Bruktes disse. Det var de frie naadegavers tidf bedste forstand, og stor velsignelse fulgte med. IX fleste av disse lægmænd reiste frit. Det vil si, de oppebar ikke noget vederlag for sit virke. I)e slet sig lo- nu og du fra sit borgerlige yrke ug virket i nærmeste omegn. Ofte 2 og 2 ilag. Enkle, kravlove mennesker som brandt for sjæles frelse, skolie de sig ikke altid istand • til nogen utlæggclsc av ordet, læste de en præken fra postillen som dc altid ludde med, og knyttet d.i •om oftest et fornuningsord til. Og i næsten hver. m and s h us bl e v holdt ltusandagt, kveld og morgen, som oftest efter en bonnebok. Om stindagcn naar deed ikke var gudstjeneste eller samling læste husfaren tav huspostillen og sang fra sglmcbokcn: Men efterhvert som aarene gik blev dot stiftet indrcmissioniforcningcr, særlig paa Vest- og Sorlan- dct. Disse sendte da ut talere som blev kaldt enrissæ- - rc r. (utsendinger). Dc haddc litt betaling, for de "maatte være borte-fra sin-næringsvei halve anret. Men dis se utsendi nger var u gs aa fordringsløse, li ke- . fremme personer. Men sjæles frelse laa dem pat hjer te. Her paa Vestlandet var Abraham Milde fra. Fana og Johs. Toska fra Manger blandt dc forsre. Begge særmerkte personer som satte dype merker efter sig. Luthcrstiftcls en sendte u t si ne bibelbud . s om de kald- te sig. Og det norske missionsselskap begyndte oj>- (Fortsat paa side li) Show less
DjVu hidden text layer 1. Hi FOLKEBLADET taler og som personlighet. Han blev elsket av gamle og unge. Maa Gud fremdeles velsigne denne hans tjener for rikets fremme i Madagaskar. Han reiste den 30te juni med fly til Norge for ae bli der en kort tid. Senere gaar han til det store mpte av Dct Lu... Show moreDjVu hidden text layer 1. Hi FOLKEBLADET taler og som personlighet. Han blev elsket av gamle og unge. Maa Gud fremdeles velsigne denne hans tjener for rikets fremme i Madagaskar. Han reiste den 30te juni med fly til Norge for ae bli der en kort tid. Senere gaar han til det store mpte av Dct Lu therske Verdensforbund i Hannover, Tyskland, hvor han er delegat fra den lutherske kirke i Madagaskar. Derefter drar han videre til sit hjemland. Det er tanken at han skal gjenopta sic arbeide ved der lu therske seminar der i september manned. En av de v igtigste resolutioner var angaaende bud getforslaget for det kommende aar. Missionsstyret fpltc sig ikke fri til at lægge noget til summen som blev antat paa aarsmøtet ifjor, nemlig 560,000 . Det te var en forøkelse av $i$,ooo over aarcc før. Men ved missionssessionen iaar var der nogen missiems venner som følte ae det vilde tjene saken bcdryÉat være realistisk og sætte manier høiere. Paa forslag i møtet blev det sat til $70,000. Dette blev enstenv mig antat. Men det maa ogsaa huskes at missionssty ret (LBM) har vedrar budget for vore felter som beløper sig til over SSg.oop.. Vi haaper at der vil komme saapas over de $70,000 ae vi ikke behøver at gaa i gjxld. Hvad er aarsaken til dette økede budget? Et par ting kan i korthet nævnes: prisstigning i mange land, det voksende antal av missionærer og indfodte ar- beidere, samt utvidelse av arbeidet. Med andre ord: Vore hedningemissioner vokser. Det maa vi være tak nemmelige for. Gud anerkjender vor gjerning. Hvil ken glide. Saa i 1952 har vi seks nye missionærer som reiser ut, to egtepar og en kvindelig missionær til Mada gaskar, og en kvindelig til Japan. Bed for disse. for nogen fa.i missionærer, men ogsaa for menigheten og for arbeidet. I mange aar har Folkebladet tjent vore folk og vore menigheter baade ute paa missionsmarkene og i hjemmcmcnighctcnc. De fleste av dem som kom til dette"land, kom som vi gjorde, uren noget, kjend- skap til det sprog som brukes lier, d.v.s . engelsk. De- tænkte vel at^jc 'kulde lære det. og dct lur nungc gjort, men ikke alle er like hcldij-c, andre trænger mere tid eller bedre anledning, og derfor vil de Ira et blad i dct sprog som de forstaar og kan bruke. Folkebladet har gjort der norske folk her en stor tje neste, det har holdt dem underrettet om forholdene og om arbeidet bande paa det aandclige og det legem ligt? omraade. Og nu, Folkeblad, er din gjerning utført. lin yngre generation har ut ledelsen, og det takker vi Gud for, . _dcn behøver ikke længer norsk, ti den bruker landets sprog. Der er nok endnu mange som vil savne vin gamle ven Folkebladet, men det er sont man sier: “Alle vil leve længe, men ingen vil bli gamle.” O. Al. Moltik EN MISSIONÆRS VIDNESBYRD Folkebladet har vært en flittig og tro Herrens tje ner. Det har gaat hvor det blev sendt over sjo og land, over gode veier og over daarlige, det sa aldrig nei. Da jeg var ved Augsburg kom det eftr, da jeg reiste til Frankrike kom det der, og da jeg siden reiste til Madagaskar kom ogsaa Folkebladet efter. Det kom ikke hver uke men vi fik det en Jsang pr. maaned. Da vi efter ca. ti aar begyndte at faa bladet to ganger pr. maaned, syntes vi det var rigtig stort. Men det blev læst ogsaa da, jeg saa ikke nogen som rok bladet bort før de hadde læst det, ja, noget av det baade en og to ganger førend bladet blev lagt bort. Dct var da et bindeled mellem missionen og hjemme- menig heten, missionzrcnc søkte efter nyt hjemme- fra, og de som var hjemme søktc efter hvorledes det gik paa missionsmarken. Der var interesse, ikke alene Det er umulig for noget menneske at beregne den hurtighet hvormed historien utvikler sig, og aller mindst mor endetiden. Vi er ikke iwbdcrnister, om vi taler om utvikling i denne forstand. De varme vinde om høsten kan drive korner paa åkeren frem til mo denhet paa nogen faa dager, men der cr utvikling baade i det gode og i det onde. Om de gode heter dct: "Retfærdiges sti er lik et strålende lys, som biir klarere og klarere indtil hpi- lys dag.” Ord. 4, 18. "De gaar frem fra kraft til kraft, de træder frem for Gud paa Sion.”‘Sal. 84, 8. "Derfor taper vi ikke modet, men om vort utvor- lees menneske gaar tilgrunde, saa fornyes dog det ind vortes dag for dag." 2 Kor. 4, 16. Der maa være vekst og fremgang i liclliggjørclsc, i tro og kjærligh et, el l er s blir d er tilbakegang. " Stillc- ■staaende vand fordærves, og ngade uten anfcgtclsc Men som der cr fremgang i dct gode, således er der ogsaa fremgang i det onde: “Men onde mennesker og slike som kverver synet paa folk, gaar frem til det værre, idet de fprer vild og farer vild." 2 Tim. 3, 13. De cr ikke tilfreds med selv at farv vild, men vil ha andre med sig i sin vildfarelse og fremstiller log- ncn i sandhetens dragt. Og det soni er med hvert enkelt menneske, saalc- Show less
DjVu hidden text layer læsekredsen minket avtok ogsaa bladets indflytclsc. Nødvendigheten for dets eksistens blev mindre. I nogen aar har det vært klart at utgivelse av Folke bladet maatte avsluttes i cn narr fremtid. For mange av os var det noget som vi utsatte med saa længe Den sak som... Show moreDjVu hidden text layer læsekredsen minket avtok ogsaa bladets indflytclsc. Nødvendigheten for dets eksistens blev mindre. I nogen aar har det vært klart at utgivelse av Folke bladet maatte avsluttes i cn narr fremtid. For mange av os var det noget som vi utsatte med saa længe Den sak som Folkebladet har vært talsmand for er like vigtig idag. Men Folkebladet som et effektivt redskap til at fromme sakcn har tjent sin tid. Vi er taknemmelig for den indsats Folkebladet har gjort for kirke og menighet og da iszr for Den Lutherske Frikirke og dens indremission. Som sagt er det ikke uten vcmoflsfølclser at vi tænker os at bladet nedlægges. Tiden vil vel ogsaa læge saar som det avstedk ommer. Med tiden v il endog mindene bli dunkle. Men den indsats som bladet har gjort vil vedvare. "Merke ska staa om mannen maa stupe.” Nu maa vi huske paa at vort ansvar er# ikke bare for nordmænd. Vor indremissionsmark er ikke længer nordmxnd i Amerika men omfatter alle nationaii- Det kan ikke negtes at for mange av os har det norske folk et ømt sted i vort hjerte, men vort folk er det a merika nsk e folk. J. T . Quanbeck FOLKEBLADET GAAR IND Der er altid noget tungt ved avslutcelscn av et langt samarbeide. Nu er tiden inde da Folkebladet har fuldført sin tjeneste iblandt os. Gjennem de over 70 aar har der tjent vor kirke i al dens virksomhet. Ogsaa hedningemissionen har faat sin andel. Dette var iszr tilfældet efter avslut- telsen av Gasseren. Dets spalter har vært meget be nyttet av denne virksomhet. I den tid da rapportene fra missionsmarkene kom paa norsk var Folkebladet utløp for disse. Der var, desuten, ogsaa mange ind- lxg fra både læg og lærd for missionens sak. Og mange var der som saa i spaltene efter læsestof av denne slags. Dette hjalp meget at holde interessen oppe og knytte kræftene sammen. Som frugt av disse skriv kom der igjen og igjen understøttelse i form av gaver til missionen. Disse gaver var iblandt bc- tydcligc summer. Uten tvil dreves ogsaa mange til Ipnkammerct i forbøn for gjerningen som blev lagt dem tungt paa hjertet. For saad an hjælp takkes Folkebladet, forsaavi dt, det gaar an at takke cr fblad. Nærmere er det tak til redaktionen som gjennem disse mange aar velvillig holdt spaltene aapne for denne sak. Der var bered- ninger som bragte glæde. Der var saadanne som brag te sorg. Baade opmuntring og bebreidelse fik sin plads. Det vakte mange til erkjendelse av skyld til Gud og mennesker. Mange gav. Mange bad. Nogen gik ut med ev angeliet til hedningene. Naar dette baand nu løses, saa er det med haap at nye og sterkere baand maa knyttes gjennem et andet sprog, saa at de kræfter som før virket gjen- nem det norske sprog nu faar utløp i det engelske. Vi maa ikke la det bli et tap at dette skridt tages, men heller la det bli anledning til mer ihærdig ar beide for rikeu fremme. Paa vor hedningemissions vegne, Ped e r Konsterlie, sekret ær HEDNINGEMISSIONEN VED AARSMØTET Vi cr taknemmelig for at hedningemissionen fik god medfarr ved vort aarsmøte. Endel ting som var lire ut fra det almindelige skal vi nævne i korthet: To kvindelige arbeidere blev kaldt av missions- styret den 11te juni. Da styret mptte den 2 rde mai hadde vi i tanke at kalde et par missionærer, men da budgettene for vore tre marker, Madagaskar, Japan og Kina, var antat blev totalsummen saa høi at vi ikke vovet at lægge noget til den. Det var med tunge hjerter at denne sak maatte henlægges til se nere, især da der var endel lovende kandidater som hadde meldt sig. Imidlertid rok styret av vor WMF sakcn under behandling, og foreslog til Forbundets aarsmøte at det skulde understøtte cn kvindelig missionær paa Madagaskar og cn i Japan eller Formosa. Dette blev tilstemt den ntc juni. Dette gjorde det mulig for Lutheran Board of Missions paa sit møte den 13de juni at utstede kald til Miss Milla Thompson til Madagaskar og til Miss Roselyn Holte til Japan. Dette er vistnok første gang at cn saadan fremgangs- maatc cr biir benyttet. Der saa ut til at være almin delig bifald til dette skridt. En anefen sjelden tildragelse var besøket av pastor Johane sa Rakotova o fra Mad agaskar. Det cr første gang at cn gassisk kristen har besøkt et aarsmøte hos os. Pastor Rakotovao cr lærer i det gamle testi- mente ved seminaret i Ivory, Fianarantsoa. Han kom til Norge i slutten av 1950 og tilbragte 14 maanedcr paa reiser og studium der. I begyndelsen av dette aar kom han til U.S.A. paa indbydelse av missions- styret av "The Evangelical Lutheran Church." Han har ogholdt sig ved Lutner Seminar, Sr. Paul. Vi blev godvillig tilladt at indby pastor Rakotovao til møter i to kald, Minot og Thief River Falls. Des uten talte han ved møter i to-tre av vore menighe ter i Minneapolis samt Augsburg Seminar. Hvor- somhelst han kom fik han god mottagelse baade som Show less
DjVu hidden text layer Glimt fra de kirkelige forhold i Norge Lægmandsarbeidet Fra aarhundrcskiftct og fremover kan kaldes or ganisationens tid. D en ene organis ation efter de n anden blev stiftet, og dc som var, blev bedre ut- bygget. Bedehus eller forsamlingshus blev reist i by og bygd.... Show moreDjVu hidden text layer Glimt fra de kirkelige forhold i Norge Lægmandsarbeidet Fra aarhundrcskiftct og fremover kan kaldes or ganisationens tid. D en ene organis ation efter de n anden blev stiftet, og dc som var, blev bedre ut- bygget. Bedehus eller forsamlingshus blev reist i by og bygd. Ordets forkyndelse blev, for cn stor del saa at si, flyttet over fra "kirken til bede- og forsam lingshus. Senere ogsaa nadveren, særlig paa Vcstlan- Dc gamle typiske Ixgmxnd var borte, og nye unge kvinder og mind, mange med litt utdannelse fra kristelige ungdomsskoler, kom isteden. Dette var, som oftest nyomvendtc, varmhjertede personer, men kan ske med et noget friere evangelisk syn ci*i de gamle uskolerte Ixgmxnd. Ogsaa paa andre områder var dc litt friere end sine forgjængerc. Skolegangen hadde sat sit præg paa dem. Men nu kom cn ny skoletype, bibelskolen. Dc sigter jo mer direkte paa at utdanne Guds ords forkyndere. Og de fleste læge talere nu rekrutteres fra bibelskolen. Derved er cn ny tid kom met i lægmandsarbeidet. O rga nisationen blev mor fasttømret, med hovedstyre, kredsstyrer, generalsek retær, k redssekretærer, l andssekretærer, u ngdomsl ede re, skolestyrere osv. Dertil kommer de reisende for kyndere som faar hver sin rute at reise efter. Slik er et net spændt rundt landet av organisationer med underavdelinger og foreninger i hver bygd og by. Det sier sig mest selv at dc bedst utdannede blir ansat i topstillinge n i organis ationen. For re sten e r det i dc sisstc 20 aarene ansat ikke saa faa unge teologer, både som sekretæ rer, s kolestyrere og forkynd ere. Det er dc som ser en fare i dette da dc mener det hele kan bli for "kirkelig. ” Og somme organisatio- ner vil derfor ha mindst mulig teologer i sin tjeneste. Men det er ikke alle som reiser ut i forkyndergjer- ningen av dem som gaar ett kurs ved cn bibelskole. Mange reiser tilbake til daglige yrke, enten det er paa gaarden, i fiskerbaaten, paa kontoret eller hvad det kan være. Disse kvinder og mxnd faar vi tro virker med surdcigcns kraft, der da fatrdes og har sit ar- Saa vil vi se litt paa de forskjellige organisationer. Vi begynder med Israelsmissionen. Dc har sit hoved- styre og generalsekretær. Ellers er landet inddelt i krcdscr, noget som forresten er fælles for dc fleste organisationer. Der er da en kredssekretær og et kreds kontor, med sine underavdelinger. Og saa er'det forening er s om arb eider. A rbeidsm aaten k a n være l itt forskjellig, men helst er det kvindeforeninger som arbeider op forskjellige slags nyttegjenstande, som enten blir utloddet eller auktionert. Men ogsaa mange har det slik at medlemmene kommer sammen og læg- ger da j, cn bøsse det som de vil gi. Dc har som van lig cn andagt -eller opbyggelig møte ved slike sam- menkomster. Andre kjøper ind gjenstandc som biir utloddet. Somme kredsstyrer har ogsaa kredsutlod- ningcr, men disse maa ha polititillatelse. Til dette kommer saa kirkeofringer og kollekter, indsamlin- ger ved stevner, osv., testamentariske gaver og andre større beløp som en eller anden gir. Men tilbake til israelsmissionen. Det er en liten organisation og har derfor faa forkyndere, men de prøver at naa alle foreninger i kredsen med et besøk for årer. Israelsmissionen har, kanske mer end andre organisationer, bøsseforeninger. Der biir altsaa delt ut husbøsser til dem som vil ta imot slike. Bøssen biir tømt ved aarsskiftet. Missionen har ogsaa sit organ, ' 'Missionsblad for Israel. ” Det norske missionssclskap er vel den største or ganisation. De driver horn kjendt mission paa flere steder. Selskapet har et godt utbygget administra tionsapparat, og har stor tilslutning fra det hele land. Foruren hjemvendte missionsprester og dem som er hjemme paa ferie, har selskapet en hel del Izgmxnd horn reiser rundt med Guds ords forkyndelse og taler om missionsskolen. Missionsselskapet driver missions- skole, forlagsvirksomhet, bladvirksomhct, avholder større stev ner, studie ringe r, somme r skole r, bibeluke r, m. v. Dette sidste gjteldcr forresten mange av de andre organisationer ogsaa. Om indsamlingsmaater har jeg jo skrevet overfor. Santalmissioncn kjendes like godt derover som her, da den er fælles, saa at si. Santalmissioncn sine arbei dere ute er somme utdannet med teologisk embeds- eksamen, andre ved missionsskolen, eller andre skoler. Santalmissioncn er ogsaa inddelt i kredser, og hver kreds har cn stab av lzgmxnd som reiser rundt med ordet og spreder missionskundskap. Den norske kirkes mission ved Schreuder drives jo i fxllesskap med den evangelisk lutherske kirke der over. Dc har, saavidt vires, ikke nogen fast lzgmands- virksomhet. Paa Vestlandet er forresten den missionen lire# kjendt. Buddistmissionen var fra først av cn gren av Det norske missionsseiskap, men blev utskilt som egen virksomhet. Som kjendt har de drevet missionsvirk- somhet blandt Kinas buddistmunker, delvis efter an dre principer end de som missionsselskapet kunde god- Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET VI SIER TAK! Vi uttaler en hjertelig tak til dere som har holdt FolkebladeI i mange aar. Dere har becalt reisepenger for bladet trofast og betids og har git det eders hel hjertede støtte. Det er med vemod vi betænker at der skulde ha vært mange flere... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET VI SIER TAK! Vi uttaler en hjertelig tak til dere som har holdt FolkebladeI i mange aar. Dere har becalt reisepenger for bladet trofast og betids og har git det eders hel hjertede støtte. Det er med vemod vi betænker at der skulde ha vært mange flere likesindede i vor kirke. Dere som har holdt bladet kan ikke hjælpe for at abonnentenes talk var saa begrænset. Nogen av dere har betalt for bladet længer end til enden av juli, da bladet ^aar ind. Penger som er betak paa forskuld for Folkebladet længer end til den iste august vil bli overført som avbetaling paa sub skription til vort andet kirkeblad, The Lutheran Messenger. Vi hasper dere vil faa likesaa megen glæde av dette blad som dere har hat av Folkebladet. A. B. Batalden, forretningsfører fora Den Lutherske Frikirk es kirkebl ade FOLKEBLADETS SAK LEVER OG SKAL LEVE Gjennem mere end to menneskealdre har Folkebla det og Augsburg vxrt knyttet til hinanden, som to storke uttryksformer for én aandelig og kirkelig be vægelse. Folkebladet hadde sin begyndelse i indsam lingen til Augsburg i 1877, og et aar senere, efter nogen maaneders ophør, blev det fortsat som organ for fondindsamlingcn for skolen. Professorene Ofte- dal og Sverdrup var de første redaktører, og skjønt bladet aldrig var skolens officielle organ, blev det dog i mange aar den ledende "røst" for Augsburgs syn sp un kt og b udskap i norsk-a merikansk kirkeliv. I senere aar, da en ny slcgt er fremvokset, hvis morsmaal er amerikansk, har vort engelske kirkcblad The Lutheran Messenger litt efter litt overtar Folke bladets forhenværende stilling, ikke bare i Frikirken men ogsaa i forhold til Augsburg og dets arbeide. Dog, for alle av os som satte pris paa fzdrcarvcn, og som har nogen kjendskap til den tid som er gaat, merker Folkebladets sisste nummer en tidsalders av slutning, og vækker bande sorg og takncmmelighets- tanker for den gode strid som er blit stridt av denne kjxmpc for Herrens og menighetens sak i vort Und og blandt vort folk. Endog de av os som har talt og skrevet nxsten utelukkende engelsk har sterke minder om Folkebla dets indlæg i de tidligere' aar, da vor kirkes arbeide utførtes hovedsakelig paa norsk. Den tidligste "kir kestrid," som fprres ofte gjennem Folkebladets spal ter og som ledet til Den Lutherske Frikirkes grund læggelse, kjendte vi ikke personlig. Men gjennem denne strids ild og lidelse blev der frembragt og klargjort et kirkelig og aandelig synspunkt, der altid vil vedbli at vatre tik tilsats cif luthersk lære og liv, ikke bare blandt norsk-amerikanere men i langt videre kredse. Folkebladets spalter fra de aar byr mange vedvarende vidnesbyrd om hvordan et gri- pende aandelig syn fødes og kommer til vekst blandt et emigrant folk i et nyt land. Og budskapets kjerne fra denetid gjælder ogsaa idag! Hele kirkens historie, efter selve den apostoliske tid, vidner om en stadig damp mellem den "høikir- kclige” og den "lavkirkcligc” retning inden den kristne kirke. I somme lande og tider har det lav- kirkelige v x rt nxs ten fuld stæ ndig unde rtrykt. Kir - ken som organisation, som prestevzldc, har holdt magten, og folkets - frie liv i kristentroen har faat liten anledning til at utfolde og uttrykke sig. Ikke bare u n d er katolicismen men i prote stantiske, ogs aa lutherske, lande. Det naturlige menneske frygter for at gi Guds Aand rum. Dog vil det ha religion, end- og kristendom. Men dette om “hvor Herrens Aand er, der er frihet” — der er altid noget farlig ved det. Vi føler os mere sikre og tilfreds hvor alt med hensyn baade til samfund sord en og til gudstjenestens form er vel organisert! Trælkvindens søn og den frie kvindes søn kjxm- per stadig mor hinanden, idet kirkens liv utfolder si g gjennem aarhun dre ne. Folkebladets- 7$ aar gjenspeiler kun et liter stykke av denne lange kamp. Men hver eneste del er av be tydning! Menneskeslcgtcns lænker brytes ikke i et slag — eller et rusen! Kampen sluttes ikke for Kristus kommer igjen og gjør alle ting nye. Paa Augsburgs vegne vil jeg takke Folkebladet for alle de levende ord som er blit trykt og utsendt gjennem disse mange aar — for hver gang basunen gav klar lyd saa at folket kunde høre og forstaa hvad kampen virkelig gjaldt! Ogsaa for alle de mere fredelige budskap, de venlige urrryk for brodcrkjzr- lighet, for samarbeidets glæde, for sjælens indre liv med Gud; for raad og vink for menighetens daglige liv, ogsaa for gode og lærerike fortællinger og for uforglemmelige o rdtegninger a v nogen av vor k irkes gode og tro tjenere; for lov og evangelium, for skar pe analyser av dagens spørsmaal (man mindes at i begyndelsen klaget Folkebladets motstandere over at teologiske lærere skulde befatte sig med "verdslige” ting!) og for gripende 'syn av kirkens egentlige væsen og kald! Historien skrider fremover. Tiderne forandrer sig. Hækkene tyndes av dem som taler og læser fædrenes sprog blandt os. Kirkestriden tar andre former. Nord- Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET ta. Dette skal vi ikke komme nærmede ind paa her. Muhammcdanermissionen er eh ny missionsgren, som driver mission blandt muhammedanerne. Det er c n ha a rd - arbejdsmark . Alle ovenn ævnte organis atio ner faar sine missionærer ordinere av Den norske kirke og... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET ta. Dette skal vi ikke komme nærmede ind paa her. Muhammcdanermissionen er eh ny missionsgren, som driver mission blandt muhammedanerne. Det er c n ha a rd - arbejdsmark . Alle ovenn ævnte organis atio ner faar sine missionærer ordinere av Den norske kirke og de har mange prester i sin tjeneste, baade ure og hjemme. Litt i cn særstilling staar Missionssambandet (før Kinaforbundct) idet deres missioanxrcr ikke tar imot ordination av kirken, men blir indviet til sin gjer ning av sine egne, dertil beskikkede, mxnd. Missions- sambandet er ogsaa det av missionsseiskapene som har mest hjemmevirksomhet, og mindst av teologer i sin tjeneste. Dette var litt om det arbeide som utftø- res blandt ikke-kristne folk. Men her er cn stor virksomhet, baade aandelig og socialt iblandt vort eget folk. Først nævnes Den nor- ske sjomandsmission som forkynder ordet for vore farende sjøfolk. De har ogsaa et stort socljih arbeide igang. Dette selskap har ogsaa endel hjemrmreirksom- het, og har baade teologer og lægfolk i sin tjcntfstc. Det norsk lutherske indrémissionsforbund (lands- indrcmissioncn) er det største av indrcmissionsscl- skapenc. De har virksomhet rundt om i landet, men kanske mest paa Østlandet. Selskapet har bibelskole i Oslo, driver forlags- og bladvirksomhed En stor land bruksskole i Østfold. Det norske finnemissionssclskap arbeider blandt sammene i Nordnorge, men har rei- sccalcre i de fleste strøk av landet. De har gjort meget for sammefolkct baade aandelig og socialt. Ungdoms skoler, gamlehjem og bitrnehjem. Disse sidste drives i fxllesskap med Vcstlandsskc indremissionsforbund og Landsindremissionen. Den indre sjømandsmission har sit virke mellem fiskerne rundt vor langstrakte kyst og har desuten et fiskerhjem paa Island. De har cn stor og omfattende virksomhet, med fiskerhjem og lxscvxrelsc, to betel og hospitalskip. Mange av-fi- skerhjemmene nordpå blev ødelagt av tyskerne, men er nu, for det meste, gjenreist. Ogsaa denne organisa- ' tion har mange reisctalcrc fra "Vesterhavet til Kjø lens rand, fra Nordishavet til Kristiansand. " De gir ogsaa ut et ukeblad "Fiskerens Vent’. Det Vestlandske indremission sforbu nd er n æ st ef ter landsindremissionen, den største indremissionsor- ganisation. Den har hovcdsxtc i Bergen, med mange underavdelinger paa Vest- og Sørlandet. De har bibel skole i Bergen, flere ungdomsskoler, landbruksskole, forlagsvirksomhet, og selvsagt forkyndervirksomhet. Deres organ "Sambaandet" er meget urbredt og læst paa Vestlandet. Videre har vi omstreifermission. Det er landeveiens barn, som det heter. De har flere om- strcifcrkolonier, barnehjem m- m. Norges Kr. Ung domsforbund er en stor og god organisation. De øver en stor indflydelse paa ungdommen og aktiviserer dem tilarbeideforGudsriket. K. F.U.M. og K.F. U. K . kan en si er underavdelinger av forbundet. Endelig har vi cn ganske ny gren "paa træet: Tibet- missionen. Alle disse selskap og organisationer suarJ tilsluttet Den norske kirke. Men lier ogsaa nogen samfund som staar utenfor kirken, endskjont de ikke er i nogen opposition i den forstand. Den lutherske frikerke, helst paa Sørlandet; de har skolevirksomhet, missionsarbejde og gjpr et godt arbeide "for Guds rike. Til distinterne regnes Metodistkirken, B.iptistsam- fundct. '-Frimissloncn, Pinscbcvægelsen med mange avskygninger. Litt for sig selv staar Frelsesarmeen, idet mange av deres medlemmer staar i kirken. Som cn vil se er et stort apparat igang paa det kri stelige omraade herover. Resultatet og frugten kjen- dcr Gud. Men sæden saacs, om end i ufuldkommcn- het, paa grund av menneskelige svakheter, i India, Afrika, Madagaskar, Kina, Japan, Turkestan, Tibet, blandt sjomxnd i fremmede lande, og i hver krok av vort eget land. Redskapene er mange og mangeartet, som vi mennesker er forskjellige til, med hver vore- anlæg og gaver og utdannelse. Det er prester, preste- lærere, missionærer, lægfolk, kvinder og nrænd. Som- mc med sangens gave, andre med talens gave, atter andre har sin styrke i det administrative. Det gjældcr mest om at vi faar trx tilside, saa Gud faar slippeskil, saa at ikke noget av vort staar hindrende ivcicn. For da kan jo alt felrvnklcs. Tilbake staar at onskc, ot eti ske derc derover ogsaaihtler med os, at Guds ord nua forkyndes klart og rent ttkdagcncs ende, heroppe i det kolde nord. Det samme Gr ske har vi for derc av vor stamme derover i det støre Amerika. Vejer Nilsen Agti, Vi sier hr. Aga hjertelig tak for de greie oplysende stykker om kristenlivet i Norge. — Red. EN KLOK MAND En av de såkaldte vise fra India her Thales, lin dag spurte cn av hans venner hvad han syntes var sværest og lettest her i livet. — Det sværeste er at forst.1.1 sig selv og sine egne feil, og det letteste er at peke paa andres feil, svarte En gang metre han cn mand han kjendte og hilste høflig paa han), men manden gik stolt forbi uten at hilse igjen. En av hans venner blev meget forarget over dette. — Saa krænkende for dig at han ikke vilde besvare din hilsen, sa hjn. Men Thales svarte: — Synes du virkelig det er krænkende for mig at jeg er høfligere end han? Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladets sisste nummer H. C . Gastersen Sa.n blir da dette nummer det sisste av Den Luther s ke F rikirke s, norske o rga n, Folkebladet, ifølge en avstemning ved den sisste session av aarsmøtet i Far- go iaar. Det blev visst ingen tid ril diskussion om... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladets sisste nummer H. C . Gastersen Sa.n blir da dette nummer det sisste av Den Luther s ke F rikirke s, norske o rga n, Folkebladet, ifølge en avstemning ved den sisste session av aarsmøtet i Far- go iaar. Det blev visst ingen tid ril diskussion om saken, da den jo maatte avgjøres sammen med en hel del andre saker den korte eftermiddagssession. Dertil var bare de aller' færreste kjendt med at et ncdlarggelscsforslag skulde komme. En saa vigtig virksomhet, som et blad er, berettiger krav paa om- hyggelig og indgående drøftelse av spørsmaalct om nedlæggelse. Dette burde indstillingskomitccn ha ind set. Hvis en forandring hadde vist sig gavnlig og npd- vendig kunde det blir utført paa anden maatc end ved en uventet braa og avgjort stansning. Men nu er det altså kommet til ende med Folkebtadels saga, og dette vil sikkerlig efterlate 'mange saarc sind blandt os. Hvad det blir gjort med abonnentene er ikke oplyst. For Den Lutherske Frikirke betegner denne ned læggelse et tidsskifte. Folkebladet og vor kirke har staat saa nøic sammen og bladet har vært saa meget av en integrerende del i hele vort kirkelige arbeide at dets avslutning maa sees som bud om at en era er tilbakelagt og en ny er i opgang. Folkebladet har vært en av de skapende kræfter i den. grad at vort kirkelige arbeide ikke hadde kunnet gjpres uten det. 1 mange aar vitr det den eneste offentlige talsmand blandt os pa a d er litterære omraade. Gjennem dett e har Den Lutherske Frikirke for det meste talt til om verdenen som det ogsaa har være alle de enkelte virk so mhede rs t alsmand og b udbærer. Og ikke det alene. Dct har ogsaa vært bærer av nye ideer, nye syn, paa kirkelige og sociale felter. Som den frie menighets talsmand har det forfektet ideer som er betingelse for kirkelig frihet. Det har talt om organisationen av kirkearbejdet og vist hvor stor betydning de ytre forhold har for den lokale menighet. Det er nemlig umulig for lokalmenighctcn at utfolde sin fulde frihet under et ovcrkirkc-bcgrcp, og dette har med organisationen at gjøre. Folkebladet har desuren virket for sandt samar beide blandt kirkesamfundene paa den lutherske be- kjendclscs grund og har ment at for saadant samvirke var det tilstrækkelig at gaa ut fra at lutherske me nigheter rar lutherske. Hinder har derfor aldrig set med særs forkjærlighet paa et samvirke som alene kunde utføres paa basis en enighet om personlige oj> fatninger som intet hadde at gjorc med bekjendcl- sens fundamentale indhold. Det har derfor altid fremholde at slikt som "pulpit and altar fellowship" var en ubestridelig selvfølge blandt menigheter som stod paa den historisk-lutherske bvkjendclscs grund, uten at spørre om mere. Naar dette fra visse hold har vært utlagt som indifferens overfor bckjendel- sen hat- det hat sin grund i et forskjellig syn paa selve Guds ords tale om samvirke. Her har Folkebladet hele tiden tat et standpunkt som glædeligvis i senere tider er blir anerkjendt i videre kredser, om der end nu staar noksaa meget tilbake at ønske herover naar sporsmaal er om fremgang i dct kirkelige samvirke. I samklang hermed har Folkebladet ogsaa forfektet et syn paa selve ordet som forlængst er anerkjendt i lutherske og reformerte meningsberettigede kred- scr i Europa, men ikke av alle endnu her hos os. Saaledes kan det med sandhet sies at Folkebladet har staat i fremste rækken i arbeidet for aandsfri/xt baade kirkelig og socialt. Hadde det bare hat større midler til sin raadighet istedetfor hele tiden at maat- tc kjxmpe under ugunstige timelige kaar! Naar det nu slutter blir det tyst paa flere felter hos os. Der er at befrygte at det blader har hat som sin opgave ikke har vært fuldt forstaat endog av en del av dem som hadde med dets skjxbnc at gjøre, for ikke ae tale om en almindelig mangel paa forstå else av en presses nødvendighet og betydning. Naar nu Folkebladets 75-aarigc tilværelse endes maa det vatre mig tilladt at uttale et takkens ord for at det blev mig forundt at ha en liten part i det arbeide det har Utført. Saavidt jeg huiker er det nu omlag $7 aar sisken mine første skriftlige bidrag til Folkebladet begyndte. Siden har de skiftevis fortsat, ved siden, av de 2$ aar jeg redigerte bladet, jeg rak ker Gud og mennesker for anledningen og for tilli den. Jeg elsket arbeidet som jeg fik utføre efter ringe leilighet under skiftende forhold, slitsomt og lettere, miskjendt og paaskjønnet, under kritik og opmunt ring, men ogsaa under det altsammen i haap og tro og ønske om at det, trods al ufuldkommenhet, maat- tc tjene Guds rikes sak. Det blev ikke git mig leilighet til at uttale noget avskedens ord ved min reesaktionsvirksomhecs avslut ning (grundet fravær), derfor maa det gjøres nu om gjøres det skal. Hermed — tak og farvel! (I min forrige artikel var professor Harbos navn uteladt i listen av redaktører. Han redigerte bladet et par aar mellem Risløv og mig. C.) Show less
DjVu hidden text layer li t FOtKEBLAD m xndcncs sø nner og døtre er blit amerika nere i både sprog og liv. En hel ny tid dagner. Kirkelivets former forandrer sig. Men kirkens og kirketroens kamp fortsættes. Det or cn kamp om baade tro og liv, om troens forhold til livet, om den frihet som livet... Show moreDjVu hidden text layer li t FOtKEBLAD m xndcncs sø nner og døtre er blit amerika nere i både sprog og liv. En hel ny tid dagner. Kirkelivets former forandrer sig. Men kirkens og kirketroens kamp fortsættes. Det or cn kamp om baade tro og liv, om troens forhold til livet, om den frihet som livet maa ha hvis den evangeliske tro skal kunne leve og utbredc sig, om menighetens liv og frihet i Kristus og i den Helligaand. Denne kamp sluttes ikke, om end blade eller mennesker dør. Karakteristisk for arven fra årene som cr gaac var det et træk endog i et av de sisstc nummeret. Der talte Folkebladet skarpe og klare, om end venlige, ord "officielle” uttalelse om kirkens tro og liv, den nu velkjendtc "United Testimony on Faith and Life". Det var som et ekko fra forrige dage; dog det en levende røst, cn røst som vil dypt savnes r den ikke lyder mere. i*9 De fem og sytti aars samarbeide mellem Augsbure nødvendighet , skrevet av ingen mindre end Prof, og Folkebladet er nu over. Augsburg hilser Folkebla^-& P> Harbo, lægges hele vægten paa npdvcndighe det inderlig tak og farvel. Og fra vore hjerter stiger ET 9 national gruppe bragte med sig cn arv fra hjemlan- det, skikke, kultur, kirke-liv og sprog. Immigran tene kom i store flokke de dage. Landet laa aapent for dem og dc bosatte sig ofte i store settlementer. Hvor nordmxnd bosatte sig der var norsk det gjengse sprog. De fortsatte med at bruke sit morsnuål. Like- saa gjorde de svenske, tyske, danske og andre. Det var derfor naturlig at det kirkelige arbeide blev anlagt lan^,nationale linjer. For nordmand blev norsk kirkens sprog. Nordmxnd ansaa sig ansvarlig for nordmxnd. Kirkens indrenrissionsmark var nord mxn d i Amerika. Den maatc at tænke og arbeide holdt sig utrolig længe. Jeg har netop læst igjen en liten bok "Den Lutherske Frikirkes Missions Opgaver”, utgir av In dremissions komiteen og Hedningemissions komiteen i 1917. I ct stykke med overskriften 'indremissions deropdenbøn,atogsaaicnnytiddeting i samhold har kjzmpct for maa vedvare og vokse frem mere og mere, ikke bare blandt norsk-ameri- kanere, i hvis tjeneste Folkebladet blev gr un d et og har levet, men i den hele lutherske kirke i alle ver- dens lande. —Bernhard Christensen FOLKEBLADET HAR TJENT SIN TID 3ct cr uundgaaelig for den som læser norsk og har fulgt med Den Lutherske Frikirkes historie og arbeide og nu finder sig ansigt til ansigt med den virkelighet at Folkebladet straks skal ophøre med at komme ut, at han maa føle ct savn. Tankene gaar tilbake over dc mange aar Folkebladet har vært cn regelmæssig gjest i vort hjem. Det cr ikke uten cn følelse av vemod at vi gjøre os fortrolig med den tanke at nu snare kommer dets sisstc nummer og saa vil dets bespk ophøre. Vi forspiser at lette følelsen av tapet med den tanke at sandart cr nu engang livets gang. "Fødes og leve og dø saa tilslut, saa lyder veks- lingens bud.” Saadan cr det baade for mennesker og institutioner. Undertiden ser det ut som vedkommen- des opgave var fuldendt, men ofte synet vi det er cn utidig ende. Under alle omstændigheder cr*llct ikke uren smerte at vi skilles med nogen eller noget som Vi sliter os fra disse vemods tanker og vil heller dvæle med den rolle som Folkebladet har spillet i Den Lutherske Frikirkes utvikling og vekst. Naar vi tænker paa vekst saa gaar tankene uvilkaarlig til cn viss gren av vort arbeide — indremissionen. Kirken kom tis Amerika med indvandringen. Hver at drive indremissionsarbeide blandt de hundre tusener av nordmxnd som ikke tilhørte nogen me nighet. Dc tal som angives peker paa en vældig mis sionsmark just her. Under saadanne omstændigheter var ct blad som Folkebladet en nødvendighet. Vi tpr ikke og bpr ikke u nd ervu rd ere den lnAs w-Folkebladet lur gjort blandt nordmxnd i Amirikin—Folkebladet blev altsaa frikir kens organ og tjente som bindeled mellem dens for- skjellige gjpremaal. Gjcnncni dets spalter holdes me nighetene underrettet om arbeidets gang. Det blev talsmand for den "nye retning" hvis slag- ord var "frie og levende menigheter." Det kunde ikke skade om der og sa a nutildags hørtes mere om den side av menighetens arbeide. Indflyrrerfolkct sxrstillig med eget sprog og kirke med nationalitet som grcnseskjci kunde ikke staa sig imot utviklingens gang. Det var uundgaaelig at dc solide national-settlc- menter vilde begynde at bryte op. Barna blev op lærte i landets skoler. Amerikansk blev deres sprog. Om faa generationer blev der som for fædrene var morsnia.il for deres efterkommere et fremmed sprog. I by og paa land var smeltedigelen i virksomhet. Den ne proces er endnu i gjære. Mt nyt folk holdt paa at dannes og holder endnu paa. Det fulgte med Utviklingen at landets sprog mere og mere maatte bli kirkens sprog. Denne overgangs- periode bragte med sig mange smertefulde erfarin ger og nye problemer. Det var da ogsaa uundgaaelig at Folkebladets læse kreds stadig blev mere og mere indskrænket. Som læsekredsen minket, vokste dc financielle vanskelig heter ved at holde bladet gaaende. I den grad som Show less
DjVu hidden text layer FcfiLKEBLADET BIBLER TIL KOREA Av dr. K . Wisløff Nilssen Den koreanske kirke har hat enorme tap. Kirker ligger i grus. Mange av. dc ypperlige skoler, sykehus og universiteter, som drives av kirken, ligger i ruiner. Andre cr okkupere. Mange av de kristne — ogsaa flere av... Show moreDjVu hidden text layer FcfiLKEBLADET BIBLER TIL KOREA Av dr. K . Wisløff Nilssen Den koreanske kirke har hat enorme tap. Kirker ligger i grus. Mange av. dc ypperlige skoler, sykehus og universiteter, som drives av kirken, ligger i ruiner. Andre cr okkupere. Mange av de kristne — ogsaa flere av kirkens ledere — har mistet livet. Korea cr landet med den inspirerende missionshi- storie. Den maatc dette folket til slut rok imot evan geliet paa, er temmelig cncstaaendc i missionshistoricn. Det Som særmerker de kristne koreanere cr den dype kjærlighet til Guds ord, den intense iver i evangeliets tjeneste og en ofte bcskjzmmcndc offervilje. Bibe len har en central plads i kirkens liv. Selve hjertet i kirkens liv cr bibclklasscsystcmct. Søndagsskolen har en sterk posisjon og brukes til undervisning i Guds ord paa en ganske anden maatc end i de fleite andre land. Barn og voksne møter alle frem og sitro- om hverandre inddelt i klasser hvor undcrvisnlng^ i bibclkundskap cr det centrale. Et maalbevisst ar beide cr utføre for at alle skal lære at læse, saa dc kan bruke sin bibel. Under krigen cr mange bibler gaat tapt. Jeg hørte om dette da jeg var i Korea, og en av mine korean ske venner skriver til mig at det er stor mangel paa nytestamenter og bibler baade i byene og særlig ut over i landdistriktene. Det er meget vanskelig at skaffe nok bibler. Denne vanskelighet ser dc korean ske kristne paa med bekymring. Den koreansk-protestantiske kirke i Korea cr en -av d e sterkeste missionskirker i det fjerne Østen med sine vel 700,000 kristne. Den har spilt en stor rolle i det koreanske folks liv, ikke b are kirkelig, me n ogsaa nationalt. La os — i denne for Korea saa av gjørende time — være med at hjælpe til at folket kan bygge sin fremtid paa den grund som kan holde gjennem alle tider: Guds ord. Kristelig Pressekontor. SOCIAL AAND Kan disse ord passe som overskrift paa entindagt? Ikke dersom dette skal handle om politik og sociale forhold, slik at Guds ord og evangeliets kjerne biir skjult. Men det var ikke meningen. y'- Kunde det ikke vatre nødvendig for os kristne at faa en paamindclsc om at vi ikke maa lukke vore ørne igjen for vor nzstc timelige ve og vel. Visst skil vi ikke først arbeide for den mat som forgaar; men det kan ogsaa indebære farer ved at undervurdere Den kristne maa vatre klar over at dersom han v iser f uld stæ ndig likegyldighet o ve rfor si n n æst es timelige levekaar, saa vil der reise sig motstand mot det ev angelium h an forkynd er. Det cr fprst og fremst nxstckjxrlighctcn som dri ver den krinsene til at være med paa og arbeide for gode timelige kaar for alle. "Om nogen har jordisk gods og ser sin bror lide nod, og lukker sit hjerte til. hvorledes kan Guds kjærlighet være i ham," spor "Det var no|et jcg saa godt forstod hos en ædel kvinde, hvis venskap jeg satte stor pris paa," fortæl ler Olfcrt Ricard. "Jo mer hun gjorde alvor av sin kristendom, jo mer blev det hende en uro og lidelse at tænke: Hvorfor skal jeg ha alt dette, naar saa m ange mennesker m angler det nødvendige." Der cr kjærligheten — ikke misundelsen og hatet — som driver den kristne naar han er med i kampen for social retfærd i samfundet. Han vil si som Russell: "Maaler er ikke at gjore dc lykkelige ulykkelige, men " af gjøre dc ulykkelige lykkelige ." —X. MOT LYSETS ZONER O Jesus, aapnc du mit hjerte, t jeg kan seJryor rik jeg cr, i der hoic der daglig >rg tot\mig bær. O Jesus, aapnc du n saa ordet fra din egen tr kan gaa til hjertet og fuldføre hvad du behager hver en stund. O Jesus, aapnc du mit hjerte for al din naades herlighet, — saa jeg, baade i fryd og smerte, fornemme kan din kjærlighet. O. Jesus, aapnc du mine læber, saa jeg dig frit bekjende kan for mange s om i trældom strx vcr o g kjender ci si n frelsermand. O Jesus, du al naadens fylde, — al himlens fryd og saligher —! som fra din hoic trone vilde til jordens jammer stige ned: Stem du mit sind til hjemlands toner, - - løft al min længsel og hvert haap mere helt mot lysets zoner — til dit — det skjønne hjemland op! J- R- Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Disse maend har tjent som redaktører av Folkebladet i kortere eller længere tid i Kortere ener længere ua -- -- - -- -- --- -- - -- -- - -- -- S PROF. SVEN OFTEDAL PASTOR K. B . BIRKELAND . PASTOR A. M. ANRTZEN I
DjVu hidden text layer 1ji i Il I FOLKEBLADET VOR STYRKE (Professor Andreas Holland var en av de Bittigole bidrags- ydere til Folkebladet. Her er ot .tykke fra Hollands pen sleeevet i 1936, som ogsaa har et budskap til vor tid.) Guds ord sier os, at glæden i Herren skal være vor styrke. Styrke og... Show moreDjVu hidden text layer 1ji i Il I FOLKEBLADET VOR STYRKE (Professor Andreas Holland var en av de Bittigole bidrags- ydere til Folkebladet. Her er ot .tykke fra Hollands pen sleeevet i 1936, som ogsaa har et budskap til vor tid.) Guds ord sier os, at glæden i Herren skal være vor styrke. Styrke og kraft betyr væsentlig det samme, og vi vet at Jesus i avskedsstunden sa til sine discip les: "I skal faa kraft, idet den Hclligaand skal komme over eder." Mon vi ikke faar lov at forbinde disse to ursagn og si, at det or den Hclligaand som virker i os glæden i Herren. Men likefuldt vil det ligge nær at spprre: Hvor ledes opnår vi nu egentlig den styrke som kom mer av glæden i Herren? Og hvorledes faar vi saa ogsaa denne glæde? La os forsøke at faa svar herpå. Da maa vi først og fremst huske paa, at dette kraften og glxdcn blev uttalt til cc folk som ffik manglet meget i aandelig indsigt, men som dog esom sket Jesus og hadde valgt at følge ham endog gjen- nem lidelser. Det blev sagt til virkelig kristne menne sker, til folk som var slikc.at for eksempel Paulus kunde rose dem for deres varme troesliv, men dog fandt det nødvendig at formane dem til "altid niere at tilta deri.” Det var folk i vekst, men endnu ikke fuldvoksne mennesker i Kristus. Jeg undres paa om der er mange iblandt os som er kommet længere? Er der ikke megen grund til at frygte, at der er mange som ikke er kommet saa langt? Nu er det cn erfaring som nogen hver av os har gjort, at vi er tilbøjelig til at lægge hænderne i skjø- det og bare tænke og tale om hvor daarlig det er med os i enhver henseende. Der er sykelige folk som finder en sørgelig tilfredsstillelse i at tænke paa og tale om sin egen sygdom. Verker det ikke her, saa verker det der; er det nogenlunde bra idag, saa er det bare et sikkert tegn paa at de vil bli saa meget dårligere i morgen. Alle deres tanker kredser rundt deres egen stakkars person. Egentlig er de nogen store egoister som vil at alle skal ynkes over dem. De er selvfølgelig aldrig glade, og hvad mgre er, jo mere de tænker paa sin egen svakhet, des svakere Det som slike mennesker trænger er først og fremst at faa sine sykelige tanker vendt bore fra dem selv. De trænger at faa lirt solskin ind i sine tillukkede hjerter. De trænger ogsaa at faa se ting som de kunde gjøre for andre, nyttige og nødven- dige ting som vilde gi dem selv glæde, tilfredsstil lelse og endog kraft. Det er slik ogsaa paa det aandelige omraade. Det er sandt, at jeg er cn stakkars arm synder som ingen kraft eier, det er endog meget sandere end jeg selv forstaar. Det 'staar værre til med mig cnd jeg skjen ner og vil indrpmmc. La os ikke slaa av her. Men dette er dog bare den ene side av sandheten, og hvis vi bare holder os her paa skyggesiden, faar vi aldrig nogen styrke for vort kristenliv; Solsiden er den, at Gud er god, luns miskundhct varer til evig tid. Solsiden er dcn, gr Jesu Kristi. Guds Sons bltp renser os fra al synd. Solsiden er dcn, at hvis vi er i Kristus, da er vi nye skapninger, det gamle er. forbiganger, alt er blit nyt. Kunde vi bare faa oie paa solsiden og begynde at kjcndc dens varmende, styrkende, livgivende kraft! Kunde vi bare vende vore øinc mdt ham som blev saaret for vore overtrædelser, han som bar vore syn- dcr paa sit legeme paa korstracet! Da skulde vi faa, ja, da skal vi faa opleve dcn nye, herlige erfaring som kaldes "glæden i Herren,” -dg dens styrkende kraft skal begyndc at foles i alle sommer. Vor synd biir ikke derved mindre, heller ikke vor egen elendighet og hjælpcloshct, nwn op over hele raker Guds uendelige naude. "Hvor syn- den er blit overflødig, er nanden blit endnu over flødigere.” Før har vore halvlukkcdc øinc bare set vor egen nod. Nu skal vi faa^-skjorc to nye erfaringer, begge saa uendelig vigtige. Vi skjT'fga se dcn naade sonr vet raad og hjælp for vor nød. ogxen.i skal vi.faa øre paa andres nød. Vore sløve oinc skat aapnes til at se, at vi er ikke de eneste som har vanskeligheter. Vi skal faa se, at her er folk rundt omkring os og ute i den vide verden, som saa saart trænger vor hjælp. Og eftersom vi ser paa dem glemmer vi os selv og vor egen svakhet. Og ikke bare det. Midt oppe i al denne nod staar Gud og vinker os til at komme og være hans medar beidere. Lyder vi hans vink, skal vi ikke vltc av før vi kjender os stagende ved hans side, virkende i hans kraft, glade over at faa stag ham nær i arbeide og i Fik saa vi svake stakkarc utrette noget? Ja, ved hans hjælp som styrket os og gjorde os glade idet han gav os cn plads nær sig i Guds riko. Men trxc- heten og motløshcten? Aa ja, den vil nok melde sig. Men. meningsløst som det kan hores for de vise og forsrandige som har det mcrc-travclt med at kritisere end- at arbeide, saa skal vi dog kunne vidne: "Naar jeg er skrøpelig, da er jeg sterk." Vi biir aldrig sterk ved at glæde os i os selv, heller ikke ved at lukke os inde i os selv i slum sorg. Kun i Herren og hos Herren findes den glæde som har evne til at gjøre sterk, den glæde som tilfører de hængende hænder og de vaklende knx ny kraft til fortsat vandring, til velsignelse for os selv og andre. Show less
DjVu hidden text layer ^folkebladet HADET j Dc som skrev vilde opmuntre menighetsfolkvt til at tænke selv,- lede dem ind i Guds ord og hjælpe dem til at bli ntxnd og kvinder med sterk kristelig Sandheten kan være tung at høre og den egger ofte til motstand, men den dor aldrig. Hvor den faar... Show moreDjVu hidden text layer ^folkebladet HADET j Dc som skrev vilde opmuntre menighetsfolkvt til at tænke selv,- lede dem ind i Guds ord og hjælpe dem til at bli ntxnd og kvinder med sterk kristelig Sandheten kan være tung at høre og den egger ofte til motstand, men den dor aldrig. Hvor den faar indpas i hjertet, frigjør den baade tanken og viljen. Vi tyr tro at det har vært frugt av Folkebladets virke disse mange aar|_ Utover vort land, ja ogsaa i fremmede land, var der mange som hilset Folkebladet velkommen og takket Gud for det budskap det bragte og den mission det utførte. VED REISENS ENDE Det er ikke uten vemod vi skriver denne, sisste redaktionsartikcl for Folkebladet. Det trist at si farvel for sisste gang til en god ver bladet har vært slik en god ven de firti aa kjendt det og læst det. FolkF- vi har Vi vil si tak til dc mange som har sendt bidrag ti! bladets indhold. Folkebladets spalter har altid vært aa pne til fri meningsutve ksling ba ade f or p rest er og lægfolk. Som vi har nævnt før; vi hadde onsket at flere hadde gjort bruk av denne anledning. j^Sl Tak ogsaa til dem som har sendt pengebidrag og for de mange opmuntrende breve. Pastor li. C . Cas- Det har hat en lang og virksom, ofte stridbar, persen fortjener en særskilt tak for hans ypperlige en frugtbringende livsdag, dg har sar merker efter redaktion av Folkebladet i saa mange g.ir og for lians 5- vægtige, oplysende og velsk revne artikler. Ikke alle har vært enige med pastor Caspersen i det Iran har skrevet, men man maa^rcspvktcrc hans indgående kjendskap til emner hairhrer-bchgndlct og hans grun- dige og saklige fremstilling. x. Abonnenter paa Folkebladet hvis subskription ikke er utløpen vil faa The Lutheran Mesd-nger tilsendt. Vi haaper de vil bli likesaa trofaste holdere paj The Messenger som dc har vært paa Folkebladet. Guds rikes sak vil og maa gaa frem. Den er ikke avhxngig av visse personer og visse organer. Disse kan føre saken frem et stykke paa ver. Naar de træ der ut av rrykkene, kommer andre personer og andre organer til som forer saken videre frem. Det er visse ikke nødvendig at holde en lang "gravtale” og paapekc i detaljer den tjeneste Folke bladet har utført. Gjennem disse mange aar har det talt den levende og frie menighets sak. Det har for- • søkt at være tro mot sit valgsprog: "Et blad for me nigheten og folket.” Det menighetssyn bladet har kjxmpct for har vundet forstaaclsc og er praktisert langt utover Den Lutherske Frikirkes grenser. Tunge, vægtige sandheter har vært fremholde i bladets spalter ned gjennem aarene. Det har vært mat baade for tanke og tro. Under alle omstxndighctcr gjxldcr det for os idag at være tro og gjøre bruk av dc anledninger og de midler Herren gir os til virke for ham. Kjære redaktør! Dc: er med vemod jeg maa si farvel til Folkebladet. Jeg" har holdt det i niduge aar, og har hat megen hygge av det. Mange tak skal alle dc ha, som har strxvcc og holdt det gaaendc saa lang tid med saa megen god læsning. Det biir et savn naar bladet ikke kommer mere. Ja slik er livet. Vi biir gamle og maa gaa, men da er sporsmaalct: Hvad har vi gjort den tid vi har levet? Venlig hilsen, farvel. Albert A. Honsiald, Grafton, N. D. '! II l i Show less
DjVu hidden text layer f*' di de de de Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket "Dine forskrifter er blit mine lovsanger i min utlændighets hus"