DjVu hidden text layer Ett er nødvendig Dersom vi syndige mennesker skulde nedskri- ve vore ønsker, saa vilde det sikkert for de flestes v edkomme nde bli om jordi ske god er. Far meren vilde ønske sig en stor fin farm; doktoren og sag føreren stor søkning; handelsmanden og arbeide- ren god... Show moreDjVu hidden text layer Ett er nødvendig Dersom vi syndige mennesker skulde nedskri- ve vore ønsker, saa vilde det sikkert for de flestes v edkomme nde bli om jordi ske god er. Far meren vilde ønske sig en stor fin farm; doktoren og sag føreren stor søkning; handelsmanden og arbeide- ren god fortjeneste; ungdommen skjønhet, fine klær, mange venner og megen moro. Men dette er bare jordiske goder. Personlig trænger vi noget ganske andet, det er sjælens samfund med den levende Gud. I Luk. 10, 38-42, læser vi følgende: “Og det skedde me- dens de var paa vandring, at han kom til en by og en kvinde ved navn Marta tok imot ham i sit hus. Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte paa hans ord.” Denne stille, lyttende kvinde var dypt gre- pet ved at høre ham som var Guds enbårne Søn og verdens frelser. Hun glemmer alt andet,- saa hendes søster Marta, som hadde det meget tra- velt med at tjene Jesus, gik frem og sa: “HerreI bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om at tjene dig? Sig da til hende at hun skal hjælpe mig. Men Jesus svarte og sa til hende: Marta, Marta! du gjør dig stræv og urd med mange ting. Men et er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra hende." Vi læser at Marta hadde det meget travelt med at gjøre det behagelig for Frelseren. Nutidens mennesker har det ogsaa travelt, ikke med at tje- ne Frelseren, men denne verdens fyrste, djæve- Maria kunde ikke rive sig løs; hun blev grepen av Kristus og hans overbevisende tale. Aldrig hadde nogen talt saadan som han. Hans orti ta ler likedan til os idag. La os bli stille for Herren, saadan som Maria, og han vil gi os raad med sit øie, lede os til hvilens vande og vederkvæge vor sjæl. Salme 23. Fr. Heide Kredsmøter Årsmøtet for Luverne kreds vil holdes i Zions menighet, Everest, Kansas, pastor J. P. Langsjø- ens kald, fra den 5te til den 8de oktober. Kvindernes missionsforening holder sit møte torsdag aften kl. 8. Søster Milla Pederson vil tale. Der biir sessioner morgen, eftermiddag og aften fredag, lørdag og søndag. Dr. T. 8 . Burntvedt vil tale ved “Stewardship"- LIBRARY f AUGSBURG SEMINARY MPLS 4 MINN møtet lørdag eftermiddag kl. 2:15. Hai^ saa præke ved gudstjenesten søndag formiddag. Kredsens prester vil ogsaa ta del i programmet. Bedjfom et velsignet møte. P. K. Lawrence Bueide, formand Marinette kreds vil holde sit kredsmøte sam men med ungdomsstevne i Central Lutheran Church, Menpminee, M ich. , p astor L a wr ence Ras mu sse ns kald, fra den 15de til den 17de oktober. Samtaleemnet for møtet er Ef. 6, 1-18. Ungdomsstevnet holdes søndag formiddag og eftermiddag. Pastor Ernest Larson fra Minnea- polis, Minn., vil tale. Kredsmøtet begynder søndag aften. Pastor In- gel Hovland vil holde åpningsprækenen. Direktionen for bibelleiren vil møte mandag eftermiddag. Der biir samtale om prestenes pen- sions plan mandag aften. Pastor L. R. Lund præ- ker ved slutningsmøtet tirsdag aften. Ernest Kasin, sekretær Høstmøtet for McVille kreds vil holdes i Getse- mane menighet, Tolna, N. Dak., fra den 20de til den 22de oktober. Samtaleemnet er Lukas 18, 18-30 . George Bemtson, sekretær Det 72de aarsmøte av Zion Society for Israel vil holdes i First Lu- theran Church, (ELG), Eau Claire, Wis., pastor A. S. Tanners kald, fra den 12te til 15de okto- ber. Der blir et rikholdig program med taler, bibeltimer og rapporter fra de forskjellige grene av dette betydningsfulde arbeide at bringe evan- geliet til jødene. Dette er et fælles luthersk ar- beide under, National Lutheran Council. Vore menigheter skulde ha bedre kjendskap til det og understøtte det både med bøn og midler. Gjør bruk av representanter for Zion Society til at tale saken i menighetene. Skriv til Zion Society for Israel, 401 Cedar Ave., Minneapolis, Minn. “Jeg bidde paa Herren; da høide han sig til mig og hørte mit rop. Og han drog mig op av fordær- velsens g*av, av det dype dynd, og han satte mine føtter paa en klippe, han gjorde mine trin fåte.” .Salme 40, 2-3 . Show less
DjVu hidden text layer II k i i i -■ ti i frygt. Verne om søirdagen og hold den hjk i ære, og man skal se hvad magt den har over barnets sind. La os vise verden hvad det er for en Herre vi tjener. Vi vil holde søndagen fra morgen til aften, ikke bare fra morgen til middag eller no- gen timer. Og... Show moreDjVu hidden text layer II k i i i -■ ti i frygt. Verne om søirdagen og hold den hjk i ære, og man skal se hvad magt den har over barnets sind. La os vise verden hvad det er for en Herre vi tjener. Vi vil holde søndagen fra morgen til aften, ikke bare fra morgen til middag eller no- gen timer. Og vi viKholde søndagen for dem som er nødt til at arbeide om søndagen. Endelig er dagen tegnet paa den evige sab batshvile og det ikke blot tegnet, men pantet, og ikke blot pantet, men forutnydelsen her paa jor den av evighetens velsignelse. Der er som om vi rører ved Herrens klædebon naar vi helligholder hviledagen. Og da vendes vort blik til den evige sabbatshvile i himlen, da der visselig ikke skal f ILADET 7 være forskjel paa dagene, fordi tiden ikke er me re, ti evighetens sabbatshvile er kommen. Der staar den jordiske sabbatsdag med venlig hilsen, med salmetoner, me d e va ngeliets forkyndelse, med sakramentenes velsignelser, med al den fred som den lyser over jordelivet, med al den stille helligelse i Herren — den staar; der pekende opad til den evige sabbatshvile, venlig indbydende den trætte vandrer til at komme til palmerites ly. Kom ihu at du helligholder hviledagen i aand og sandhet, og Herren skal komme dig ihu paa din sidste dag, at den skal bli dig en hviledag som aldrig har ende, saa din dødsdag biir den rette sabbat, den rette hviledag, en evig søndag. FADER VOR, Kjære Fader, du I din himmel, hør Du som gav os til Forsoner Jesus, din enbaarne Søn: Helliget dit navn lad vorde Blandt din barneflok paa jord; Bøi de hjerter som er haurde Til at agte høit dit ord. Lad dit rike til os komme Med retfærdighet og fred, Saa vi alle glad og fromme Kan med tro og kjærlighet Leve under din regjering I dit naaderike her Til i herlighetens rike- Vi faar se dig som du er. Ske din vilje her paa jorden Som den hist i himlen sker, Du som satte alt i orden, Saa det til vort bedste er. Bøi vor vilje til at træde 1 vor Frelsers fotspor her, Saa vi kan med salig glæde Virke i de freistes hær. Fri du os fr a næring ssorger , Gjør os nøisom med vor lod. Gid at hver en himmelboeger Fatte kan, hvor du er gocle Du har alt i dine hænder: Fader, giv os daglig brød. Og naar jordelivet ender Giv du os en salig død. Synd og skyld du os forlate Som og vi forlater dem, Der har voldt os sorg og skade Paa vort rygte, hus og hjem. "• Driv al hævnlyst fra vort hjerte. Hævnen hører dig blot til. Lad det koste kamp og smerte Når blot du tilgive vil. Og vi beder: Led os ikke Ind i fristelse, o Gud; Verden, satan, kjødets skikke Frister ofte Kristi brud. Han blev fristelser at komme Dem til hjælp?t6m fristet blir. Og naar fristelsen erdmme Herlig utgang han dem\ir. Fader, fri os fra det onde. Som paa legem eller sjæl. > Gods og rygte skade kunde. Med din haand bevar os vel. Saa vi frelst fra jordens møre Kan naa frem til troens maal—- Som vi venter paa med tirul. Dit er riket, magten, ær en Er og din i evighet: Saurian synger seiershæren Og din kirk e allested. Fader, jeg nu"overgiver Sjæl og legem i din haand. Din jeg er og din jeg bliver: Naar jeg dør, tag du min aand. Fader, læg dit ja og Amen Til vor bøn i Jesu navn, Og velsign os allesammen Dig til ære, os til gavn. Jesus, du os bønnen tærte. Send os ogsaa nu din Aand, Saa vi faar hvad vi begjærte Av din sterke almagts haand. ’ E. M. Hintsmi Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Naadens dag Dette er et utdrag av en præken av pastor I. St Munch i prækensamlingen Livets kilde. Endskjønt den er skrevet for over firti aar siden, har den et budskap til os. Det er godt for os at bli mindet om hvorfor Gud gav os hviledagen. Der var fredstanker... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Naadens dag Dette er et utdrag av en præken av pastor I. St Munch i prækensamlingen Livets kilde. Endskjønt den er skrevet for over firti aar siden, har den et budskap til os. Det er godt for os at bli mindet om hvorfor Gud gav os hviledagen. Der var fredstanker hos Gud da han gav sleg- ten naadens dag — en dag paa hvilken den kjære Gud besøker sine og aapenbarer sin naade og kjærlighet for dem. Men ganske visst er hver dag for den kristne en sabbat. For en som lever i Kristus er ganske visst forholdet til Herren et helt andet end jødens. Han er myndig, han faar lov til selv som prest at trfede frem for Herren og bede til den himmelske Fader. Den jødiske tjeneste er borte, ofringen er avskaffet. Da Guds Lam blev båret frem som fuldgyldig offer, da ophørte ofrene midt i uken. Kristus er menig hetens herre og konge, han har samlet om sig de troende. Vi er ikke under loven, men under naa- den. Men han har ikke avskaffet sabbaten, han har helliget den og vist os, at likesom den avsluttede den første skapning og saaledes fremtraadte som den sidste dag i uken, saaledes avslutter den nu den nye skapning ved Kristi opstandelse og er derved blit den første dag i uken. Jesus er sab- batens herre. Sabbaten er ikke Jesu herre. I det> nye pakt er den stedse tilbakevendende hviledag blit den første dag; ti da blev den nye skapning fuldendt, idet Jesus opstod fra de døde. Det er en ny dag vi har faat hellig, søndagen; sabbaten er gaat over til søndag. Men den er hellig og dyrebar for de kristne; den staar der som en hellig hviledag, den staar der som en Herrens dag. Det er just dens betydning i den nye pakt. - Vistnok er énhver dag hellig for den kristne, fordi de kristne er et hellig folk. Og frelsen er nu blit almindelig, saa der er ikke et enkelt ut- kaaret folk. Og den kristne er ikke i den forstand som jøden bunden til sabbaten som paktens tegn, ti han behøver ikke noget tegn. Han har Jesus, han har faat det tegn som er vist ham paa op- standelsens dag; skyggen er vegen for legemet. Men allikevel staar sabbatsbudet som en del av de ti buds lov. Det tredje bud kan ikke avsvækkes mere end de andre, uten at den levende Gud kræn- kes. En hviledag er utsondret fra de øvrige, en dag som er dyrebar for menigheten, en dag til hvilken der er knyttet tik velsignelse. Ti fra søndagen er det velsignelsen utstrømmer over de øvrige dage, over hele samfundslivet. Vi staar her overfor en Herrens aapenbarelse blandt os, over en kjærlighetsgave hvormed den Herre Jesus besøker os paany hver søndag. Den f staar der indviende uken for den kristne, den . staar der samlende Guds folk om ordet og åkra- mentene. Den staar der som en Herrens aapen- barelses dag, da vi ikke blot mindes, men levende j tilegner os den opstandne Herre Jesus, som den i dag ttpadte frem i discipelkredsen og lyste fred over dem. Den er en dag hvortil der er knyttet velsignelse for hjemmet, for familien, for me nigheten, for hele folkesamfund. Ta den bort, og folkets religiøse liv styrter sammen; der blir kun verdens elendighet og fortærelse tilbake. Hvorledes ep det vel der hvor den ringeagtes? Er det ikke som oike velsignelsen er veken bort? Hvad er det ikke for en naade at kunne lægge bort vort arbeide paa denne dag uten derfor at behøve at frygte for, at vi skal faa mindre at leve av, eller at de skal gaa tilbake med os! Hvad er det for en forunderlig hemmelighet som aapen barer sig i dette, at de mennesker som arbeider om søndagen aldrig naår frem til velsignelse og velstand. Der er forbandelse over søndagsarbei det, fordi der er velsignelse over søndageti. La os komme thu at vi holder hviledagen hel- lig. Men vi er ikke bundne til saadanne strenge lovbestemmelser som jøderne stod under, som stod under opdrageren. Vi er frie i Jesus, og likesom loven i det hele er indskrevet i vort hjerte, saaledes er ogsaa sabbatsbudet indskre vet i vort hjerte formedelst troen paa ham. Er du et Guds barn, da glæder du dig i søndagen og takker Gud for den. Søndagen blir dit Betania hvor Jesus er hos dig og du faar lov at hvile ut fra a 1 sken s møie og besvær og sammen men med dine at høre Guds ord og leve i bønnen. Den rette helligholdelse av hviledagen be- staar i at “vi holder hans ord høit og i ære, gjerne hører og lærer det.” Vi maa være likesaa ivrige for at holde det tredje bud som de andre. Det må være os likesaa stort og dyrebart, og det saa meget mere som vi ser hvorledes denne ver- 1 dens gud pak alle master forsøker at rive det j overende, pille det istykker, kløve og dele dagen j og ta den bort, likesom verden har gjort dem til j en syndedag istedetfor søndag, saa der graates , j mangen taare av Guds barn over hvorledes den j dyre dag misbrukes og blir en forlystelsesdag. Denne dag maa bli holdt frem i sin hellige dragt, så den ikke fremtræder som en betler der tigger sig naade til at være til. Koin ihu at du hellighol- der hviledagen, saa vil Gud velsigne dig i tusen led. La de unge tidlig lære at det er en dag som er hellig for Herren, saa de ser paa den med ære- Show less
DjVu hidden text layer F?LK EBLADET sitetet, var som kjendt av en helt andén mental og aandelig støpning. Det var Bidsvoldsforsamlingens social-politi- ske frisind og dertil det bedste i de nye aande- lige bevægelser, som dannet denne nye støpning, som de første kirkeledere herover ikke var det... Show moreDjVu hidden text layer F?LK EBLADET sitetet, var som kjendt av en helt andén mental og aandelig støpning. Det var Bidsvoldsforsamlingens social-politi- ske frisind og dertil det bedste i de nye aande- lige bevægelser, som dannet denne nye støpning, som de første kirkeledere herover ikke var det mindste berørt av. Når vi ser tilbake paa disse historiske begi venheter nu saa længe efter og saa langt borte finder vi atter bekræftelse paa at Gud som sty- rer historien har villet noget med de bevægelser som tid efter anden stiger frem av folkedypet til st ør re utjevni ng av d e menneskelige ulikheter, som har bragt saa megen uretfærdighed lidelse og elendighet i sit kjølspor overalt i verden. Massens krav paa større likestillethet med de lykkeligere stillede er et, efter kristendommes menneskevenlige ideer, gudvillet krav. Det,Ri 1 næsten altid under kampen for dette bli gjort og sagt meget som ikke er godt eller i harmoni med det ædle formaal. Men at Gud selv er med i kampen og fører sin sak fremover, det taler skriften høit og klart om. Vi kan bare tænke paa profeterne i det gamle testamente og evangeliene i det nye. I epistlerne finder vi også mange ster ke uttalelser herom. Naar det fremholdes at skrif- ten ikke gir nogen “blueprint" for et nyt socialt system saa har dette sin gode og let forståelige grund. Men principperne ennedlagt i den hellige skrift saa klart at endog “den som løper kan læse det." Læs bare Jakobs brev! Og Jakobs brev blir en saa meget sterkere røst når vi erin- drer at det er skrevet av Herrens egen halvbror. Jakob, forstander eller biskop for menigheten i Jerusalem, hadde samme mor som Jesus selv. Han hadde lært av Jesus med hvem han var vokset op og arbeidet sammen med, før Jesus begyndte sin offentlige gjerning. Jakobs brev er det mest praktisk-demokratiske skrift i det nye testamen te næst efter en del av Jesu egne taler. Nok vet jeg at Luther ikke likte Jakobs brev; men det synes mig er let at forstaa: J^kob taler sterkt om gjerningenes nødvendighet som bevis for troens ekthet Katolikkene hadde saa fuld stændig faat istand en frelsesvei ved gjerninger at Kristus blev bare en halv frelser og neppe det. Men naar Luther kalder Jakobs brev “et straabrev" da er det ikke nødvendig at holde med Luther i det. Vi ser paa dette anderledes ef- I ter 400 aars forløp. Og forresten, kunde en vente lat en, som stod i det forhold Jakob gjorde til IHerren, kunde skrive om ham som Paulus, som [aldrig hadde kjendt Jesus efter kjødefT "Opråb til kristendommens v enner " skal alt så vrére et. forsvar for det bestaaendes ret og nødvendighet. "Status quo" som det ofte i kort het kaldes. Det forsvarer standfor skjellighet en e ut fra, som det mener, kristelige grundsætnin ger. Forfatterne mente det sikkerlig oprigtig. De saa en stor fare for landet,. især for kirken, i den nye politik. Standsautoriteten stod. i fare for at utslettes. Ja, den autoriteten! Det var auto riteten den Sptolske kirke bød paa som bragte Sigrid Unseth tll at bli katolik hørte vi. i den lille disput jeg hadde med hende i Minneapolis Posten for nogen aar siden. Og mange andre med hende sier det samme. Det er en høist be gynderlig forestilling denne, at autoriteten sitter i de etablerte institutioner, jo ældre institutio nene er, jo høiere er autoriteten. Noget slikt tænkte nok “Opropets" forfattere ogsaa paa. Den 9de juni 1880 fattedes en beslutning i stor tinget som blev et historisk vendepunkt. Grund- loven gir k ongen utsætte nde veto i almindelige stortingsbeslutninger, men om forandringer i grundloven selv er intet saadant nævnt. Højre partiet mente derfor at kongen hadde absolut veto i grundlov sfor andringer og kunde utsætt e sanktion saa længe han vilde; venstre mente at kongen intet veto hadde i sådanne beslutninger, eller i det høiesteHjjnrnrtvutsættemlc veto. Det var striden om det absoluttdxveto i ’70:aarene. Nævnte dato foreslog Johan Sverdrup at stortin get beslutter at kongen intet aysolut veto skal ha. Det vedtokes; regjeringen som siden randet kongen til at n ekte sanktion paa beslutningen blev avsat. Johan Sverdrup blev da statsminister. Kongemakten som en selvstændig statsmakt var dermed forbi i Norge. Al makt blev derved lagt i stortingets hænder, da tinget jo bestaar av fol kets valgte repræsentanter. Kiksret over regjerin gen blev holdt i 1884. aa ret efter “Opropet" ut kom. Ingen ulykke vederfores Norge paa grund av seirén for menneskerettigheter. Pastor L. R . Lund, Escanaha, Mich., har antat kald som prest for Ebenezer gamlehjem, Minnea polis, Minn. - Han efterfølger .pastor Carl S. Vang, som har tjent som prest for gamlehjemmet i mange aar. Pastor Vang er 88 aar gammel. Man han neppe tro det naar man ser og hører ham. Mr. Sivert Thompson, medlem av St. Lukas men ighet, Minneapolis, en dygtig lægmand, har vært pastor Vang behjælpelig med at forkynde Guds ord og besøke syke og gamle paa hjemmet. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Gud ledet dem paa den vei som han ansaa bedst for dem. Så var det at slaa op et av de kjendte, kjære steder i bibelen og ta til hjertet Herrens løfter. Bønnen var inderlig og fortrolig som et barns tale med sine forældre. Tid hadde de meget av, saa- ledes blev... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Gud ledet dem paa den vei som han ansaa bedst for dem. Så var det at slaa op et av de kjendte, kjære steder i bibelen og ta til hjertet Herrens løfter. Bønnen var inderlig og fortrolig som et barns tale med sine forældre. Tid hadde de meget av, saa- ledes blev der også megen tid til bøn. Hvad vel signelser som kom til prest og menighet fra de inderlige bønner som opsendtes fra den lille stue, det kjender alene Gud. Herinde var det som om man hadde lukket verden ute og var alene med Saa blev den gamle kone syk. Det led mot en den, Manden stelte med hende kjærlig og var somt som en mor steller med sit syke barn. Hun så fremover til flyttedagen; endskjønt der var vel stunder da hun undres paa hvorledes det r vilde gaa med manden naar hun blev tat bort . Men den gode Gud vilde nok også sørge for det. Han sat ofte ved hendes side og sang himmel- ske sange. Der laa hun, uttæret, ansigtet fuldt av rynker, gammel og utslidt. Og naar han sang om hjefnmet der oppe, forsøkte hun at synge med. Et vakrere sykeleie og dødsleie har vi neppe set. Hun sovnet ind som et træt barn, som et lys der slukkes. Han blev igjen med åvnet og sor gen, med de mange lyse, lykkelige minder om et rikt aandelig samvær, og med haap om gjensyn der hvor kjaøre aldrig skilles. Nu er ogsaa han gaat hjem for mange aar siden. Hos os gaar tanken ofte til den 1111» stue med solstråler gjennem vinduet, og vi ser disse to gamle, lykkelige kristne som hvilte sail trygt i den himmelske Faders omsorg. —8. T. Glimt fra det norske kirkeliv H. C. Caspersen , Min artikel denne gang skulde altsaa fortsætte, betragtningene over “Opraab til kristendommens venner," det opropet fra de høieste geistlige auto riteter og førende mænd paa næsten alle andre om råder inden Norges kulturverden — med und-, tagelse av det politiske — som hadde til formaal at slaa ihjæl hele venstrebevægelsen i landet ved at skræmme med at venstrepartiet var drevet av vantroens og fritænkeriets onde demoner. Jeg sa noget i sidste artikel som jeg maa faa rette litt paa. Jeg .sa at dette "Opraab var ut- trykket for den politik som hadde “sittet i høi- sætet i stat og kirke siden Norge blev et selvstæn dig rike igjeh." Ved dette kunde nogen kanske faa det indtryk at Norges grundlov av 1814 var reaktionær. Dette er ikke tilfældet, naturligvis ikke. Det er tvertimot forbausende at de em- bedsmænd som hadde ledelsen i Eidsvoldsfor- samlingen og som formulerte Norges første grundlov var istand til at skape et saa frisindet dokument. Sandheten er derimot den, at det om- kring 1830 kom et atterslag ind i norsk politik. Den nærmest liggende aarsak dertil var natur- ligvis den, at det med de to rikers nye konge, Karl Johan, som altsaa var en tidligere fransk marskalk ophøiet i adelsstanden av Napoleon med titel “Prins av Pontecorvo," fulgte en helt anden politisk indstilling end den som hersket i Kids voldsforsamlingen. Den fjernere liggende aarsak var den over hele Europa efter Napoleons-kri- gene indtrængende reaktionisme i retning av stør- re kongemagt og overherredømme over måsen, altsaa et tilbakeslag fra den franske revolution av 1789. Denne reaktion fik sit klareste uttryk i Wiener-kongressen 1815, hvor alle som var igjen av Europas kronede hoder var samlet for at rydde op efter de nys foregående tiders uro- ligheter og hærverk. Karl Johans indvirkning paa norsk politik i tiden fremover mot 1830 blev noksaa merkbar, ikke mindst hos geistligheten. Det er denne re aktion som, politisk og socialt betragtet, ledet motstanden mot det nye, frisindede indslag i norsk politik fra 1830 til 1860-70, og som sam- let al sin kraft i et slidste krampetræk i den nær forestående dødskamp i “Opraab" i 1883. For dem som bryr sig om at tænke litt over disse ting — som jeg dog er bange for ikke så mange bemøier sig med — vil dette kunne tjene som et slags forklaring paa, at det blandt kirke- ledere herover, da de første forsøk kom til dan- nelse av kirkesamfund blandt norske settlers, hersket en hslikirkelighet som bare har sin pa- rallel hos de mest højkirkelige geistlige i garn- le Norge paa den tid, nemlig tiden fra 1840 og fremover mot slutten av aarhundredet. Det tyske indslag i norsk amerikansk høikir- kelighet gjorde ogsaa sit til at øke overhøihets- ideene i form av doktrinær overlegenhet og renl æreri. De norske teologer som kom herover i senere aar, de altsaa som gik paa dkolene i Norge efter de nye o§ mere frisindede sociale og politiske ideer igjen hadde fundet ørenslyd, talfald delvis, i Iæresalerne baade i folkeskolen og ved univer- Show less
DjVu hidden text layer I il II I i Kun nogen faa av de som frekventerer Augs- burg og Oak Grove føler kald til at vie hele sin tid i kirkens tjeneste. De fleste gaar ind i andre livsstillinger. Men alle kan tjene Gud. Hele livet skulde være en gudstjeneste. Det vil de ogsaa gjøre dersom de har... Show moreDjVu hidden text layer I il II I i Kun nogen faa av de som frekventerer Augs- burg og Oak Grove føler kald til at vie hele sin tid i kirkens tjeneste. De fleste gaar ind i andre livsstillinger. Men alle kan tjene Gud. Hele livet skulde være en gudstjeneste. Det vil de ogsaa gjøre dersom de har den rette indstilling til Gud og det rette syn paa livet. Det er dette rette syn paa livet vore kirkeskoler forsøker at holde frem for studentene. Her kommer de under kristen ind- flytelse under hele sin skoletid. At “sandheten er livets høieste maal” biir de mindet om, ikke bare ved de daglige andagter i kapellet, men i mange a v klas sevæ rel sene og utenom klas sevæ rel sene ved det liv som leves av troende lærere og stu denter . Hvor ønskelig og betydningsfuldt det er at ha mænd og kvinder med det kristne livssyn som lærere og lærerinder i folkeskolen og i andre vig tige stillinger. Et folks lykke er at ha mændtOlv- dende stillinger som frygter Gud, som har/re spekt for menneskelivets værd, som brukerfsine evner, sin stilling og indflydelse til at fremme folkets bedste. De sang sig gla Det var hyggelig i den^ lille stue hos egteparret Halvorson. Det var gammelt-koselig med broderte puter i sofaen og paa stoler, portrætter paa væg gene, filletæpper paa gulvet og blomsterpotter i vindu skarm ene. Det var ikke bare solens varme venlige stma ler som gjorde det lyst og hyggelig der inde. De to gamle som bodde der var solskinsmennesker. Ikke saa at de hadde levet paa solsiden hele sit liv. Heller det motsatte. De hadde strevet med fattigdom og sygdom i mange aar. Barna var nu voksne og skiftet hver for sig; men man fik indtryk av at de ikke alle var til særlig glæde for sin e forældre. Allikevel var H olv or sons solski nsmeigtesker. De eide en barnlig tillid og tro til Gud. 1 livets tunge skole hadde de lært at kjende Gud som den him melske Fader hvis omhu svikter ikke. De levet bokstavelig ifølge Jesu anvisning: “Sørg ikke for den dag i morgen. Hver dag har nok med sin plage." De var ikke tankeløse og likegyldige, uten følelse av ansvar. Men de hadde lært at ængstel se og bekymring forbedrer ikke en vanskelig si tuation, gjør heller byrden tyngre at bære. Had de ikke Jesus lovet at ta vare på sine? Og hadde han nogensinde sviktet sit løfte?) SaaVmangen i 6 Hvor skal slike mænd komme fra. om ikke fra v ore kirkesk oler? Støt vore kirkeskoler med din bøn; gi dem moralsk støtte: støt dem med dine midler. Gud LADET 3 Skriv til Folkebladet Vi vil opmuntre dem som læser Folkebladet at skrive til bladet. Vi tar gjerne imot stykker fra læserne. Er der noget ske-del i din menighet som har almen interesse, la os faa vite det. Har du hat en oplevelse som har bragt dig velsignel se, del den med andre. Har du nogen tanker om et,Guds ord sonr kan bli til nytte for andre, send dem ind. - Har du læst en buk som er blit dig til hjælp, la os faa vite det. Rejse oplevelser, meriighetsutveksling on , v igti ge ting, der er saa mange, mange ting samt kan hjælpe til at fylde Folkeblade t med interessant og opbyggelig læsestof. gaitg hadde de erfaret, at naar nøden var træn gende kom der héitflu, ofte fra uventede steder. Smaat var det ntud niatvidsliilamlt. Det kan nok hænde at der var dager da tid. knapt hadde nok til at spise sig mæt. Det fortalte du aldrig selv. Naar nogen hadde besøkt dome og faat fornem melse av at det var smaat med mal, kom der altid Naar vanskelighetene tauntet sit op. tok han sin lille hurpelek, slog an en tone og saa sang de begge. Stemmene var blit rustne og den rette- note traf de vel ikke altid, men allikevel var det godt at høre paa. -Sangen var ukunstlet, den kom fra hjerter som var fyldt av tak og pris til Gud. Ordet om, at gudsfrygt med nøisomhot er en stor vinding blev levende for den som lærte elem at kjende. Det var som om man hørte engietrin i den lille stuen og susen av englesang som gjvn- syar paa de gamles sang. “Gud skal ahing muge, som mig alle dage favner i sit skjød .. Jovist var det sandt, det som stod i sangen. De hadde oplevet .gang paa gang. at tiett kjære Gud maget alt til det godo for sine barn. Førte han dem p aa knudrete veie og la t ung o byrder paa deres skuldre, saa var det til deres gavn. Show less
DjVu hidden text layer FOLKE ^Folkebladet SVEtsiE TORGERSON, redaktør H. C. CASPEUSEN, rodotlQf omeritui Nr. 20 27de Septemb er, 1950 70de aarg. De kommer for at lære I denne matured begyndte et nyt skolerrar ban de ved Augsburg og Oak Grove. Hundreder av lærelysten ungdom fylder"klusseværelsene... Show moreDjVu hidden text layer FOLKE ^Folkebladet SVEtsiE TORGERSON, redaktør H. C. CASPEUSEN, rodotlQf omeritui Nr. 20 27de Septemb er, 1950 70de aarg. De kommer for at lære I denne matured begyndte et nyt skolerrar ban de ved Augsburg og Oak Grove. Hundreder av lærelysten ungdom fylder"klusseværelsene. Man ge av dem kommer fra veru egne mbnigheter, men mange kommer ogsaa fra undre lutherske m en ighete r og nogen fr a ikke- lutherske . Vi glæder os over den artledning vore skoler hyr disse unge at faa sin utdannelse pan kriste lig grundlag. Det er eit stor opgave vore skoler har. Ingen forstaar det bedre end bestyrer og lærere. Aka demisk maa skolerte staa paa høide? med stats- skolene. Undervisningen • mua ikke partir ogen maa te være under maulet. U ngdommen som kom mer til vore skoler har ret til at vente, at de kan faa likesaa god utdannelse der som ved statssko- Det vil ikke være til kredit for vore skoler om studenter som uteksamineres fra dem ikke kunde mntrle sig med dem fra statsskolene. Med de midler som staar til deres raadighet forsøker skolene at gjøre sit yterste for at møte de krav som stilles til dem akademisk. Der træn ges bunde visdom og sparsonrmelighet for at fag midlene til at række endog til det mest nødven- Vi frygter for at der er menighetsfolk som ikke forstaar den betydelige indsats kirkeskolene gjør. Var det almindelig forstaat, skulde det ikke mangle paa midler hverken til løpende utgifter eller til utvidelse. Naar vi tænker paa den indsats kirkeskolene gjør. kommer i første række utdannelse av pre- ster, missionærer og andre arbeidere som bru ker hele sin lid i kirkens tjeneste. Der er neppe nogen forstandig person som tror at det kirke- lige arbeide kunde fortsættes uten prester og andre kirkelige ledere. Det er en Guds airord- ning at der skal være ledere i menighetsarbeidet. Jesus indsatte apostlene som de første ledere i menigheten og hans rikes utbredelse. Siden, hvor som helst menigheter blev stiftet, indsattes ledere. I det nye testamente kaldes disse ofte ældste: “Og efterat de hadde valgt ældste for dem i hver me- •nighet, overgav de dem til Herren som de hadde sat sin tro til.” Ap. Gj. 14, 23. Til Titus skriver Paulus: “Derfor lot jeg dig bli efter paa Kreta at du skulde sætte det i rette skik som endnu stod tilbakeg og indsætte ældste i hver by, saaledés som jeg foreskrev.” Titus 1, 5. I Efeserbrevet 4 læser vi hvorledes Herren har utrustet sin menighet: “Og det er han som gav os nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, forat de hellige kunde bli fuldkommengjort til tjeneste- gjerniitgen, til Kristi legems opbyggelse." "Ef. 4, 11-12 . Se ogsaa Rom. 12, 6-8, og I Kor. 12, 28-30. Vi nævner disse ting for at paavise hvor nør- vendig det er at ha ledere i menighetsarbeidet. Vor tid kræver ogsaa vel utdannede menighets ledere. Vi vet at utdannelse alene er ikke nok. Er en prest utdannelse ikke forenet med frelsende tro paa Kristus og er ydmygt sind, kan han bli til skade fo r Guds rik es arbeide. Gud har ogsaa tat utskolerte mænd i sin tjene ste. Men som regel er slike mænd utrustet med usædvanlige naturgaver og har et særskilt kald. Eit hver troende er en prest for Gud og har kald til at vidne for sin Frelser. Men ikke en hver tro- ende har gave til at forkynde Guds ord offentlig og være leder for menighetsarbeidet. En prest man først og fremst være kjendt i sin bibel. Men der er ogsaa andre ting som han maa ha kjendskap til skal han kunne bli til hjælp for sine medmennesker i disse oprevne og vanske lige tider med sine mange slags fristelser og problemer. Vore prestter maa fna den bedst mu- lige utdannelse under de bedst mulige forholde. Vi takker Gud for pionerprestene som under møle og forsakelse gjorde et grundlæggende ar- beide blandt vort folk. Vi takker ogsaa Gud for dygtige unge prester med varme hjerter for Guds rikes sak. Der har vært mangel paa arbeidere iblandt os. Mange har hok bedt Gud om at utdrive arbeidere i sin høst. Gud holder paa at svare disse bønner. I aar biir første narsklassen i seminariet større end den har vært paa mange aar. Femten unge mænd begynder det teologiske studium. Nu maa vi takke Gud fordi han har svart paa vore bønner. Saa maa vi fortsætte at be, be for de unge som forbereder sig til arbeide enten her hjemme eller paa hedningemissionsmarken; be at de maa bru- ke sitr tid ret og faa mest mulig utbytte av sin skolegang; be at de maa vokse i selverkjendelse og i kjendskap til Gud; be at de må bli dygtig- gjort til tjenestegjerningen. BLADET I Show less
DjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 20 Minneapolis, Minn., 27de September, 1950 70de aarg. ; i Den kristne broderkjærlighet l det I hegger vinn paa at bevare Aandens en het i fredens sambaand. Ef. 4. 3. Læs Ef. 4, 1-6. I dette avsnit av... Show moreDjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 20 Minneapolis, Minn., 27de September, 1950 70de aarg. ; i Den kristne broderkjærlighet l det I hegger vinn paa at bevare Aandens en het i fredens sambaand. Ef. 4. 3. Læs Ef. 4, 1-6. I dette avsnit av Guds ord er vi mindet om en del av de kristelige dyder som skulde findes hos et Guds barn. Naar en er kommet i livssamfÉid med den Herre Jesus Kristus, maa og vil det nye liv komme til syne; der vil vise sig livsytringer, detvilseesialensfærdatenerblitetnytmeu- En kristen maa prøve ■ sig selv, ransake sig selv, som Guds ord sier, og se om han er i troen, for at kjende om Kristus er i ham, ellers kunde det bl! at han ikke holder prøve. 2 Kor. 13, 5. Ogsaa blandt Guds folk kan der være forskjel- ligeheter. De ytre forholde kan være saa helt uli- ke. Utdannelse og lynne er fkke altid det samme. Disse ting kan gjøre at der saa let opstaar frik- tioner, saa at åndens enhet i fredens sambånd -prytes. De som føler sig mere mægtige i sam fundet kan fristes til at vise overlegen foragt for dem som er mindre heldig stillet, og de fattige kan fristes til avindsyke og knur. Mange ganger skal der stor naade av Gud til i alle ting at vise sig som Guds tjenere og at vandre værdig som et Guds barn. Men til trods for mange ulikheter, er alle som bekjender Jesus Kristus og er blit Guds barn like; de har gåt over fra døden til livet og måt te komme som arme fortapte syndere. Ti naar Guds Aand fik overbevise om synd, har man intet selv at komme med, men må bede som tolderen: “Gud vær mig synder naadig." Lukas 18, 13. Mangel paa ydmyghet, sagtmodighet, langmo- dighet og kjærlighet har saa mangen gang gjort stor skade i broderkredsen, i menigheten. Naar djævele n ikke kan lede et menn eske bort i åpen bar synd, og paa den maate volde skade, saa kan han prøve at drive ind skille og misforstaaelse blandt kristne venner. Det kan gaa saa sot at se paa sig selv og sine egne dyder og samtidig gjøre svært væsen av andres feil og mangler. Mange ganger glemmer man at man selv ligger under for de samme feil og mangler som ens næste og som man fordømmer hos andre. For en troende gjælder det at huske paa og at leve efter aposte lens ord: “I eders tro at vise dyd, og i dyden skjønsomhet, og i skjønsomheten avhold, og i av holdet taalmod, og i taalmodet gudsfrygt, og i gudsfrygten broderkjærlighet, og i broderkjær ligheten kjærlighet til alle. Ti naar disse ting findes hos eder oa/faai- vokse, da viser de, at I ikke er uvirksomme elleruTpugtbaru i kundska- pen om vor Herre Jesus KristuX; ti den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder." Tillates en ond og bitter rot at vokse op, vil den volde mén og mange bli smittet ved den. Det at man mangler ydmyghet og hensyns- fuldhet kan saa let for en selv misforstås og mistykes derhen, at man er nikjær for Guds sak at det er Guds rikes fremgang man har paa hjerte; men det kan mange gange være ens eget jeg som sitter i høisætet og som er drivkraf- ten. Guds ord minder om at det er bedre at lide uret hvis Guds sak derved kan fremmes. Jo nærmere man kommer Jesus Kristus desto nærmere kommer man hverandre. Staar man samlet og er den kristelige broderkjærlighet den madende, vil man være en kraft og være til hjælp baade for sig selv bg for andre. Der er en Aand, vi er kaldet med et haap og er lemmer paa Kristi legeme. Naar et lem lider lider hele legemet. Hvor de kristne omgaas hverandre i kjærlighet vil ogsaa d e utenfo'rstaaende m erke d et og pa a den maate drages til Kristus. O. J. Huukeness Show less
DjVu hidden text layer En av de interessante poster paa programmet paa eftermiddag var sang av "gamlekoret." Det var sam mensat av marnd og kvinder som hadde sunget i me nighetens kor i aar som er gaat. Nogen av stemmene var nok litt rustet, men "Den himmelske lovsang” lød allikevel klangfuld... Show moreDjVu hidden text layer En av de interessante poster paa programmet paa eftermiddag var sang av "gamlekoret." Det var sam mensat av marnd og kvinder som hadde sunget i me nighetens kor i aar som er gaat. Nogen av stemmene var nok litt rustet, men "Den himmelske lovsang” lød allikevel klangfuld og vakkert. Mrs. Torvick bragte en hilsen og drog til minde nogen av sine oplevelser i menigheten for førti aar Igjcn blev den store forsamling bespist. Saa stod de i smaaklyngcr bortover kirkegrunden og samtalte den solvarme høst eftermiddag. Festen avsluttedes søndag aften. Vi maatte reise hjem efter cftermiddagsmoiec og fik saaledes ikke an- Icdning at bivogne kveldsmotct. Kongsvinger menighet vokser utadtil, og vi tør ogsaa tro at der er tilsvarende aandelig vekst. Pastor Sevig og hans gode medhjælp er driftige ar beidere, og er" elsket og agtet av sine mcnighctsfolk. Maa Gud forunde dem mange aar av rikt virke i den ne gjildc .men ighet. En a v menighetens sooner, pasto r C on rad Jergen- son, er missionær i Sudan, Afrika. Hans bror, Arnold, er teologisk student ved Augsburg. Kongsvinger menighet blev stiftet den 20de sep tember 1876. Pionerpresten C. Saugstad var menighe- tens forstc prest. Pastor Saugstad tilhørte Konferent- sen. Ved denne tid betjente han seksten menigheter spredt over flere "counties." Derfor blev hans virke i Kongsvinger menighet kun et par aar. Hans efter mand blev pastor O. T . Olson, som betjente menig heten fra 1878 til 1886. Siden den tid har menighe ten vært betjent av følgende prester: Ole Dahlc (1886-1890), P ,A. Winther (1890-1901), O. L. Torvick (1901-1910), Andrew Olson (1910-1932), Sverre Torgerson (19)3-194$). Pastor A. H. Sevig overtok betjeningen i december ryg;. Gudstjenester og andre moter blev holdt i medlem- menes hjem eller i skolehus indtil menigheten fik sit, eget kirkehus i 1889. Skolehuset paa kirkegrunden blev bygget i 1899. Siden den tid er balde kirkehu set og skolehuset utvidet og moderniseret paa grund av voksende medlemsantal, og mange forbedringer er gjort paa begge bygninger. Kongsvinger menighet er en solid luthersk frikir ke mcnighcc og har tat aktivt del i Den Lutherske Frikirkes fællesgjørcmaal ned gjennem aarene. Ganske- tidlig_b!cv søndagsskole organisert. Denne vigtige gren av menighetens arbeide har fortsat uav- brudt og'vert velsignet med dygtige lærere. Der er mange barn og ungdom som tilhører menigheten som tegner godt for menighetens fremtid. Kvind efo rening en h ar gjort og gjør et storslagent arbeide, baade til menighetens aandelige opbyggelse og til financiclt støtte av det lokale arbeide og vore • fxllcsgjørcmaal. Der er ogsaa en virksom ungdomsforening. Det var hyggelig ac komme tilbake ril Kongsvin ger igjcn, og vi bar med os hjem rikc minder fra en velsignet givende fest. Sverre T orgerson EN HELTINDE Und er d en sid st e armeniske kri sccndomsforfølgel- sc var der ifolge paalidelige underretninger en liten troende armenisk pike som blev lokket med at faa baade klær og-mat, hvis hun vilde bit muhammeda ner. Endskjont hun baade var sulten og hadde dår lige klær, negtet hun det." Saa blev hun fprt til en hule, hvor der var en flok hunder og kastet dit ind m ed den beme rkning: "Dersom du ikke vil bli muhammedaner, saa vil vi overlate dig til disse ulvehunden. " Saa blev døren lukket efter hende. Om morgenen aapnet hendes plagere forsigtig doren og fandt den lille pike rolig sovende med hodet hvilende paa en av hundene. Pludselig aapnet hun oinenc, og da hun fik se sine forundrede fiender, sa hun rolig: "Jeg vil ikke bli muhammedaner." MIN ROS Naaden hos Gud falder og vakler ikke, men staar fast evindelig. Min trøst og fred beror paa det som er hos Gud, ikke hos mig. Min ros lyder saa: Kristi blod gjxlder mer end mine synder. Guds ord gjxlder mer end mine tanker og følelser. Imot Kristi blod er alle niinc synder bare som smaa gnister tmot det store hav. Imot Guds ord er alle mine motsigelser og mine folclscr bare som en rpk og støv imot et stort berg. Paa denne grund vil jeg trygt baade leve og dø.—Rosenius. Show less
DjVu hidden text layer L II i rf LKEBLADET KONGSVINGER MENIGHET FEIRER FEM OG SYTTIAARS FEST En kristen menighet har ret og lov at feste og glæde sig naar Gud har forundt den at fortsætte sit virke uavbrudt i fenv.og sytti aar. Det er ogsaa godt for menigheten at stanse lier ved slik cn milepæl,... Show moreDjVu hidden text layer L II i rf LKEBLADET KONGSVINGER MENIGHET FEIRER FEM OG SYTTIAARS FEST En kristen menighet har ret og lov at feste og glæde sig naar Gud har forundt den at fortsætte sit virke uavbrudt i fenv.og sytti aar. Det er ogsaa godt for menigheten at stanse lier ved slik cn milepæl, mindes fædrenes virke og den arv de gav cfterslcg- ten, bit mindet om sit ansvar og de nærliggende op gaver og vende ansigtet mor fremtiden til fortsat virke i Guds rike. Kongsvinger menighet, nær Donnelly, Minn., som |;| betjenes av pastor A. H . Sevig, feiret fem og sytti- aars fest lørdag og søndag den tjde og 16de sep- 1 Menighetens hvitmalte kirke ligger vakkert ute I paa landet. Et stykke fra kirken ligger skolehuset, f og bakom or kirkegaarden som favner støvet av mange av menighetens forhenværende medlemmer. Bygninger og grund var holdt i god stand, altøar vakkert og indbydende saa det var cn lyst at sfc. - Vcirct var deilig med klar himmel og solskin,Si^- tig ønskeveir. De fl e st e a v menighetens medlemm er er farmere. Disse er jo avhængig av veir og vind mere end vi som bor i by. Paa grund av vatre hadde det vært van- skclig at faa avlingen i hus. Maisen er endnu ikke mo- den nok til indhpstning. Den trænger sol og varme. Farmerne haapet at disse to solskinsdage varslet om m ange slik e fremover. Menighetsfesten begyndte lørdag eftermiddag. En bra forsamling var tilstede. Stedets prest ønsket de tilreisende velkommen. Nogen var kommet langveis fra — fra Kanada, fra nordre Minnesota, fra Min- ncapolis og andre steder. En menighet som har eksi stere i fem og sytti aar har som oftest sønner og døtre . spredt viden om. Pastor Oscar Wcltzin, prest for Oliv« lutherske menighet, Minneapolis, holdt aapningsprxkcncn. Han talte over: "Jeg vil heller ha Jesus end noget andet. ” j Det var et hjertevarmt vidnesbyrd. Taleren la vegt paa at kun Jesus kan tilfredsstille hjertets trang og gi varig lykke og glæde. Pasto r Wcltzin e r opvokset i Kongsvi nger me nig het, spn av Chris Wcltzin. De ældre iblandt os husker nok de to sraute lxgmxnd, brødrene Chris og Frantz Pastor Trygve Dahle fra Spicer, Minn., hvis far var c n a v de tidligere prester av men igheten, bar frem cn hilsen og et vidnesbyrd. Der var' ogsaa an ledning til frie vidnesbyrd og flere rok dele Efter møtet serverte kvindene lunch for alle til- stedevttrende. Der var intet kveldsmøte. Tiden blev benyttet til koselig samvær. Der blev tid til at hilse paa venner og stifte nye bekjendtskap. De mange tilreisende blev indkvarteret hos menig hetens medlemmer. Vi, min hustru og jeg; fik bo hos vore venner Arne Sathers. Deres to dotre frekvente rer nu Oak Grove; Det mindic os om hvor aarene flyr. De var jo kun snuapikcr for seks ggr siden dg vi flyttet til Minneapolis. Vi magtte naturligvis ha i det mindste etc måltid hos Mrs. Ole Sather, som er "tante Kate" til saa man ge baade prener og andre. Mrs. Sather har et stort varmt hjerteVor andres nod og trang. I lidelsens skole har hun lært medfølelse med andre og at hvile Mrs. Olga Torvick, enke efter pastor O. L. Tor- vick, forhenværende prest for Kongsvinger menig het, kjørte med os fra Minneapolis. Hutl blev inkvar- terct hos Mr. og Mrs. Iver Kogn, forretningsmand i Donnelly. Og vi visste at hun vilde ha det hyggelig i dette koselige hjem, hvor vi saa ofte h.ir hat velsig nede’ stunder. Folket i Kongsvinger er kjendt for sin venligher og gjestfrihet. " Gudstjenest en sø nd ag f ormiddag begyndte klokken halv elleve. Der var cn masse folk samlet. Ikke alene var selve kirkerummet overfyldt, men ogsaa i un- deretasjen og utenfor kirken var det folksomt. Ved hjælp av hpitalcr var det mulig for alle at fpige med gudstjenesten . Dr. T . O. Burntvedt [imirede skorst bragte han cn vakker hilsen paa det norske sprrik særlig henvende til de ældre. Det er fest naar Illenne-edt præker. Hans eiegode smil, hans klangfuld!- rost, hele hans fine personlighet lægger feststemning over det lian sier. Naar saa vidnesbyrdet er dypt grundet i Guds ord og baaret frem med sterk overbevisning er det aaandelig mat for sjælene. Han tar os med ind fob Guds ansigt, hvor vi ser vor hjælpcloshet men ogsaa Guds forunderlige kjærlighet som moter os i Kristus Han t alte paaskjonnende ord om Kongsvinger me nighet og dens indsats for d et virk e Gud h ar betrodd ( Menighetens kor sang stemningsfuldt under ledelse av Mrs. Lane Kloos, cn datter "av den inden vor kreds saa yclkjcndtc lægmand, avdpdc Gilbert Oudal. Det blev oplyst at alle tilstedeværende var ind- aa de hundreder av mænd, samlet, undres vi paa om budt til middag. X, kvinder og barn so der virkelig var mat nok til at munde. Men det blev mere end nu der fortjener cn hjertelig tak fi velvillighet. Undertegnede talte ved motet f fortid, nutid og fremtid. Talen åndelige fxdrcarv og vort ansva Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r sin kundskap fra end vi harr End ikke den høikir- kclig indstille biskop Cyprian i Cartago, nord Afri- ka, død paa baalct som martyr 254 eller 2$8, har skrevet noget som kunde danne grundlag for nogen forva ndl ing slxrc , ua ktet de k atolske teologer grep... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r sin kundskap fra end vi harr End ikke den høikir- kclig indstille biskop Cyprian i Cartago, nord Afri- ka, død paa baalct som martyr 254 eller 2$8, har skrevet noget som kunde danne grundlag for nogen forva ndl ing slxrc , ua ktet de k atolske teologer grep det de turde fra Cyprian og utbygget sin falske teori videre ved egne indfald. Det maattc være noget stort og aparte som de høic cmbcdsmænd i pavekirken skulde ha med at gjøre. Noget saadant pusleri som Herren hadde indstiftet og apostlcrnc praktiserte var ikke godt nok for dem. Det er ingenting i hele det katolske læresystem, næst efter dogmet om paven som Jesu vikar og Peters direkte og specielle efter- følger, so m o phøier prcjtcstandcn (hierarkiet) slik som transsubstantiationen gjør. Det fordervelige ved denne transsubstantiations-lx- ren (d.c. forvandling av sakramentets elementer- brødet og vinen — til virkelig kjød og blod, saa at de ikke mere er brod og vin omend det ser ut slik, men er ved prestens indvielse gaat helt over til en anden substans) er ikke alene det, at læren naturligvis er grundfalsk uten den mindste støtte i skriften eller ! de apostoliske kirkefædres skrifter, men ogsaa at læ ren blev ved de katolske teologers spidsfindige og skarpe logik gjennem tusen aar podet ind i folkenes tænkesæt og følelsesliv hvor den sat fast som noget Gud selv hadde skapt og bestemt. Den katolske nadvcrlxrc maa endog, efter frem ra kende protestantiske lærdes mening, i en vis grad ha indvirket paa Luther selv. Luther, som jo i flere aar som katolsk prest hadde læst messer og indvidd sak- ramcnt-elcmcntcnc, mener flere, hadde faat denne læ re saaledes presset ind i sin underbevidsthet at det var helt umulig for ham fuldstændig at vriste sig løs fra den. Derfor, sies det, hadde Luther ikke vært faldt saa stridig i Marburg under kollokviet med Zwingly, og senere med Calvin, som heller ikke var enig med Zwingly i at elementene var blotte symboler, saa kunde Luther og (Calvin kommet overens og den ulykkelige spaltning mellem den lutherske og den reformerte kirkeavdeling vært undgaac. Luthers trofaste og lærde medarbeider i reforma- tionsarbeidet, Filip Mclanchton, var ikke enig med Luther i nadvers pørsmaalet, men heldet til Calvins utlæggclse av "dette er." Derom vidner de episoder i kirkehistorien efter Reformationen som har faat navnet “De fillippistiske stridigheter” (efter Mc- lanchtons fornavn) og "Krypto-Calvinismen" (hem melig Lalvinisme). Historien kjender til den heftig het, for ikke at si det raseri hvormed lutherske og c alvinske teologer bekjæmpet hinand en i d et sytten - dc aarhundre, fornemlig over utlæggclscn av de Jesu ord "delle er. " Ikke netop noget opbyggelig avsnit i reform ationshistorien! , I næste artikel skal vi se litt nærmere paa den lu therske fortolkning, men her litt mere om den ka- Transsu bstantiation praktiserte s i middelaldcr-k ir- k«i uten at være "ophører" til dogme hele til det fjerde Latcran-koncil i 1.215 . Paa dette kirkemøte under pave Innocent III blev transsubstantiation op- høiet til et av kirkens vigtigste dogmer, og paa kon- cilct i Trent i Tyrol (Tridcntinerkoncilct) fik dog mer kirkens fulde autorisation. Dette er nu og vil for altid skrxre den katolske kirkes lære, da intet kan forandres som den kirken engang med pavelig sank- tion har slaat fast. Det cr et aldeles forfærdende dogme for den som kan faa sig til at tro det. Det har dog ikke skorter paa opponenter mot det ncdgjenncm aarhundrene endog inden selve kirken. Det vilde føre os for langt her at nævne alle hvorom historien melder. En bør dog næv nes, John Wiciif, engelsk reformator som levet længe før Luther. Han skpcv og utgav i 1381 tolv teser mot transsubstantiations-dogmet. Han viser at det strider mot den hellige skrift, mot kirkcfxdrenc, mot al logik og mot al sund menneskelig fornuft. Der var han som spurte de katolske teologer om de mente eller trodde at hvis en mus kom til at ære op en ind- vidd oblat — noget som jo let kunde hænde og vist- nok ofte har hændt — om musen da aat Herrens lc- geme og blod! Noget dyret vistnok maattc gjøre hvis det uhyrlige dogme var sandt. Wiciif kaldte dog met e n løgn og en fabel. Teolog ern e blev ham sv ar skyldig. D e bare fængslet ham og vilde bræ ndt ham levende, hvilket de dog ikke fik gjort, men da han døde tre-fire aar senere brændte de hans lik og strød de asken paa floden Themsen, som flyter gjennem London. Det cr nyttig for os lutheranere at merke os disse ting. Det findes nemlig ikke saa faa lutherske teologer som i sin iver for '"rettroenhet" kommer farlig nxr forvand lingsbegrcpct. Luther lært e til at begynde m ed noget som kaldes "consubstantiation," som ikke cr forvandling av elementene, men allikevel en tilsxt- ning, en blanding av aand og materie som det cr overmaate vanskelig at tænke sig at skriften kunde hjemle. Saavidt jeg kan forstaa lærer dr. Hallcsby i sin lille bok om "Nadveren" (nogen av læserne, især prester, har nok den lille boken) et slags consubstan- tiation. (Hvis jeg tar fcil i dette vilde det glæde mig at faa vire det.) Mere herom næste gang. "Jag går aldrig i kirken," sa en kjøbmand til en prest, “jeg tilbringer søndagen med at gjøre op mine • regnskiper. " ”Dc skal finde at dommens dag ogsaa skal tilbrin ges paa samme maatc," svarte presten. Show less
DjVu hidden text layer ,1 I Ii LKEBLADET NOGEN ORD OM NADVEREN H. C. Caspersen I betragtning av dc enkle omstxndighctcr og for- mer hvorunder den hellige nadver blev indstiftet tvinges vi til den antagelse at disciplene forstod den herre Jesu ord likefrem som et løfte om at han, trods sin... Show moreDjVu hidden text layer ,1 I Ii LKEBLADET NOGEN ORD OM NADVEREN H. C. Caspersen I betragtning av dc enkle omstxndighctcr og for- mer hvorunder den hellige nadver blev indstiftet tvinges vi til den antagelse at disciplene forstod den herre Jesu ord likefrem som et løfte om at han, trods sin bortgang, vilde vatre blandt dem, ikke bare i de res sind og tanker, men ogsaa paa synlig maatc. Brø det og vinen skulde bringe dem i stadig erindring om hans livsverk og især hans soningsdød for dem og for verden. Det var som et haandgripelig bevis paa hans tilstedeværelse, som han ogsaa forsikrer dem om ved avskeden, naar han sier at han vil være med dem alle dager helt indtil verdens (denne tidsperio des) ende. Nogen dypere forstaaelse er det umulig at tænke disciplene hadde av Jesu ord i denne stund, ihvjævel det er rimelig at anta at de siden, ved nærmere effer- tankc, kom til at tro at det laa noget mere i/jesu ord end hvad de i avskedens beklemte og dystre timer var istand til at fatte. Dette tiltrods er det dog aldeles utænkelig at det i disse Jesu nærmeste disciplers sind, enten i indsti f- teisens øjeblikke eller til deres sidste dag her paa jorden, forestillet sig en Jesu fysisk-lcgcmlig iboon i dc to elementer, brødet og vinen. For dem maatte Jesu nærværelse rænkes som en helt aandelig, som ikke desmindre ogsaa var en virkelig nærværelse. Hvorledes denne nærværelse eller iboen skulde define res og formuleres i ord og gjøres begripelig for tanken findes ingen antydning om i det nye testamente. In stinktmæssig forstod de hvad Jesus mente og lot sig nøic med det. At prøve at forklare denne hemme lighet med filosofiske formler maatte ha vært dem noget helt fremmed, som de ogsaa maatte ha følt at saadanne forsøk vilde hellere forflyktige Jesu ord og berøye dem deres lødige, aandelige gehalt; end at de vilde være nogen hjælp til dypere forstaaelse. Den første beretning om nadveren findes i Paulus’ første brev til korinterne i det tiende kapitel 16-17 og især i ellevte kapitel, 23 til 26. Denne b|rctning er æ ldre end Marku s-cvangclicts, so m j o er den første beretning i evangelierne om den sak. Fra Markus-kll- derne har bande Mattzus og Lukas øst. Paulus skrev til korinterne i det første brev ved aar $4 efter Kristi fødsel, eller omtrent 20 aar efter Jesu død. Hvad han sier like foran dc nævnte vers i kap. II tydet paa at korinterne ikke hadde den fornødne respekt for nad veren, og derfor skriver han de tuktende ord til dem. Han lar.dem vire at han kjender til deres slur- veri, idet det efter fxllcsmaaltidct, ved nytelsen av nadveren, endog kunde være dem blande dem som drak sig beruset av nadver-vinen. Han tiltaler dem for dette med berettiget harme, og lun dadler dem fordi dc "ikke gjor forskjet paa Herrens legeme," og at "den som æder brodér eller drikker Herrens kalk (bæger) uværdig (slik som de altsaa hadde gjort ved deres slurv) han "biir skyldig i, Herrens legeme og Vi kan herav skjonnc at formerne i denne forste tid var mcgenenkle, og forstaaclscn av hvad de gjor de ikke v ar sal overvættes stor. lin bedre ord ni ng blev uten tvil indfort både i korintcrmcnighctcn og i dc andre menigheter. Det maa vel sivs at være noget på faldende at det intet andet sted i det nye testamente, hverken i dc andre av Paulus' brever eller i Peters og Johannes’ er nogen hentydning til nadveren. F.n listen hentydning er det jo i Apostlenes gjcrningcr 2, 42, hvor "brødsbrytelscn og bønnerne" sikkerlig henfører til nadveren, og desuten' i vers 46. hvor "brot broder hjemme" kan t æ nk e s at gjøre det sam me, selv om dc rok nadveren "hjemme." - De første enkle former blev lirt efter hvert av løst av et mere kirkelig utstyr. De kristnes antal vok- ste og mere organisation bande Inden menighetene og mellem menighetene blev nødvendig. Dette krævet flere og flere styresmænd, og det blev grader mellem disse . Gudstjenestene fik et mere offi cielt præg, o g et slags liturgi maatrCjinvcndes for ordenens skyld. Nad veren fi k si n bestemte ~ j5iads og regler fastsattes for dens utførelse. Ignatius, biskop (saa kaldtes prenen for en menig- het i førstningen) i Antiokia i Syrien omkring aai too efter Kristi fødsel, eller 40-50 aar efter Paulut hadde begyndt at skrive sine brever (blandt hvilke kanske d et første t essaloniker-brev er det allcrfo r- stc). Ignatius nævner nadveren i et av sine brev. til menighetene han hadde tilsyn med. Syv av han- brever er i behold, hvorav tre menes at være skre vet av andre senere og git Ignatius' navn. Men i et av dem, som ansees for ekte, er det et utsagn om nad- veren som antyder sat den er et fast ledel i gudstje nesten og at den allerede hadde faat en hoi plads der. Ignatius, som var vel kjendt med Polykarp, biskop i Smyrna, Lilleasien, skriver om denne sum en inder lig ven og lærer, og Polykarp var en discipel av apos- tcl cti Johannes. Saaled cs vet vi at Ignatius hadde faat . oplysning om nadveren og dens bruk fra højeste hold. •Allikevel findes intet i disse, nrxnds skrifter, ci heller hos de senere store, saasom Origenes og Tcrtullian og Clemens Alexandrinus, som ken tyde paa at dc før ste kristne og apostlernc lærte noget sa.1d.1nt om nad- veren som det dc katolske teologer flere hundre aar senere fik ind i kirkens lære om dette sakrament. Det er ingen fori-andlillgslcori at spore hos dem. Og katolikkene har ikke andre historiske kilder at hente Show less
DjVu hidden text layer naar jeg ligges til hvile. Jeg ønsker ikke at mpget biir sagt om mig naar jeg er gaat, men jeg vil gjerne at disse ord blir brukt som tekst ved anledningen. ” Dr. B er nhard Christens en, bestyrer fo r Augsbur g, talte følelsesfuldt om avdøde som lærer, ven og kol lega.... Show moreDjVu hidden text layer naar jeg ligges til hvile. Jeg ønsker ikke at mpget biir sagt om mig naar jeg er gaat, men jeg vil gjerne at disse ord blir brukt som tekst ved anledningen. ” Dr. B er nhard Christens en, bestyrer fo r Augsbur g, talte følelsesfuldt om avdøde som lærer, ven og kol lega. Professor Helland var altid villig til at tjene, og det var næsten utrolig alt det arbeide han fik utført. Han fandt glæde i arbeidet, og glæden i Her- ren var hans styrke. Miss J e n ny Skurdalsvold s ang d en stemning sfuld e sang "Jeg saa ham som barn.” Der var mange folkesamler i kirken, deriblandt flere av vore egne prester, likesaa prester fra andre lutherske kirk er. Der laa noget av evighetens vingesus over denne gudstjeneste, som gav indtryk mere av en takkefest e nd e n sørgcgudstjcncste. Der var gr un d til at takk e for den gave Gud gav Den Lutherske Frikirke i pro- fessor Andreas Helland. , Han efterlater os et eksempel pla en glad kristen og en pliktopfyldende tjener i Herrens kirke: Paa ham passer digterens ord: "Som sol gaar ned i havet, saa gaar den sjæl til ro, hvis synd er dypt begravet ved Jesu Kristi tro, saa finder sjælen hvile i Herrens dype saar, Den kan i døden smile; den fik sit naadens aar.”—S. T . THE ZION SOCIETY FOR ISRAEL (jødemissionen) vil holde sit aarsmøtc i Vor Frelsers kirke, Racine, Wis., fra den rjde til den 16de oktober. Vor Frelsers menighet tilhører the United Evan gelical Lutheran Church (dansk) og betjenes av pastor L. M. Anderson. Temaet for møtet er: “Vort hasp for Israel,” og teksten er Rom. 9 -13. Den kristne kirkes ansvar for at bringe evangeliet til jødene vil bli klart tolket av nrxnd og kvinder som staar i dette arbeide. Den Lutherske Frikirke samarbeider med de andre kirker i The National Lutheran Council i missionen til jødene. Vi haape r at vort menighetsfolk i Racinc og o m egn vil gjøre flittig bruk av anledningen til at bli bedre kjchdt med denne vigtige missions opgave. > EN MODIG HERRENS TJENER Mange ancrkjcndcndc ord har vært uttalt om av- døde professor Andreas Helland. Mange flere kan lægges til disse. I denne korte personlige anerkjen- dtsisc vil jeg dvæle bare ved ett av hans frcmtrxdcn- dc træk: Han var en mand med kristent mor. Dette var grundet i Gud og kom tilsyne paa mange maater. Da jeg hørte den korte levnetsbeskrivelse ved be gravelsen kunde jeg ikke undgaa at lægge merkc til de store gjenvordigheter han hadde hat gjennem livet. For dft førstt var han mindre sterk som barn og endog op til sin tidligere mandom. Han bar visst merker av derte mere end var almindelig kjendt. Grundet denne tilstand blev han negtet sit livsmål "ae bli missionær. Senere i livet manere han døte tap av kjære i sit hjem. Han fik byrder som har tat motet fra mange. Nogen aar tilbake var han truet med at miste synet. Men i alt dette holdt han motet oppe, ved Guds naade. Der var intet som rød paa at han syntes synd paa sig selv, endog i intime sam- talcr. Hellere fandt hans tanker urrryk i et: "Gud er god mor mig!” Han hadde en merkelig evne at være glad med de glade endog naar han selv vistnok bar paa hjertesaar. Han kunde saa let forsmaa sig selv og se det gode i andre. Dog hadde han bestemte overbevisninge r og undslog sig ikke fra at staa alene om saa mårret være. Paa samme tid elsket han godt samkvem med brødre! Han hadde mot at se bort fra sin legemlige svak- het, at sc bort-fra sit personlige maal i livet, at døie tap av kjære og næsten tap paa synet og hele tiden fæste sig ved maafot, at være Guds tjener tiltrods for brustne haap. Saaledes blev han en evangeliets forkynder for sit eget folk, en lærer for prester og missionærer, en vcivi- scr som pekte mot hedningelande, og en stadig for- beder ved naadetronen for missionens sak. Hednin- gencs frelse var hans haap i. begyndelsen av livet og hans hjertesak gjennem livet. Gud velsigne hans minde som han har velsignet hans liv qg virke! Peder Konslerlic UTVALGT I KRISTUS Det staar ikke til den som vil eller til den som loper, men til Guds barmhjertighet, hvem som skal bli salig. Han udvælger den han vil, og nu har det behaget ham at utvxlgc den som tror paa den enbaar- nc Sory navn, og ikke til den som selv vil forverve sig himmelen. Dette er Guds evige utvelgelse. Han . har utvalgt os i Kristus, blot i Kristus, før verdens grundvold blev lagt.—Rosenius. Show less
DjVu hidden text layer I; l i Vi maa be Gud rive os ut av vor likegyldighet og gi os et brændende hjerte for andres nød. Tiden er kort. Vi har kun ett liv at leve. Maa det leves i glad tjeneste for ham som gav sit liv for os, for at vi skulde faa cvig liv. FaLKEl HANS LIV VAR RIKT PAA VIRKE I... Show moreDjVu hidden text layer I; l i Vi maa be Gud rive os ut av vor likegyldighet og gi os et brændende hjerte for andres nød. Tiden er kort. Vi har kun ett liv at leve. Maa det leves i glad tjeneste for ham som gav sit liv for os, for at vi skulde faa cvig liv. FaLKEl HANS LIV VAR RIKT PAA VIRKE I GUDS RIKE "Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred.” Slik bad den gamle Simeon da han hadde set Herrens salvede. Det maa nok ogsaa ha vært et ønske hos vor avholdte lærer og ven, professor Andreas Helland, som fik hjemlov lørdag den 8de september, efter et langt frugtbart virke i Herrens tjeneste. 7* St. Olaf menighet, Minneapolis, fra 1895 til 1902. Fra 1902 edil 1904 tjente han som kasserer og lærer ved Augsburg. Han tik stipendium til studium i Nor ge og Tyskland, og kom tilbake til Augsburg seminar hvor han blev lærer i det nye testamente. Dette pro fessorat indchaddc lign fra igor til 1940. Han var sekretær for Den Lutherske Frikirkes hedningemis sion fra 1907 til 1.919, og igjen fitted933 til 1946. I 1914 var han Den Lutherske Frikirkes utsending til Norge i jrlytlnlni; av hundreårs jubileet for den norske grundlov.' Han indchaddc mange tillidshverv ba nd e i Den Lutherske Frikirke og i samarbeide med andre lu therske kirker, særlig i forbindelse med hedninge missionen. i LADET 3 r Professor Andreas Helland var født paa Fitjar, Norge, den rode juli 1870. Han frekventerte Kongs gård skole i Stavanger, hvorfra han utcksaminertcs i 1888, og i 1889 fik han magister graden ved Oslo universitet. Samme aar" reiste han til Amerika. Profes sor Helland fo rte e n let pen og var en f littig skribent. Næsten utallige er de artikler lun skrev for Folkcbleitlcl og The Lutheran MI- . we-e/.t-i-»- . H.111 ut gav "G. Sverdrup, Skrifter i Udvalg" i seks bind i 1910. I 1920 utgav lun "Augsburg gjenneat femti aar." I flere aar var han redaktor fur missionsbladct "Gasseren," og i 1947 kom fra hans pen "Georg Sverdrup, the" Man and His Message." Denne hok og' "Augsburg gjennom femti .ur" er kildeskrifter til forstaaclsc av professor Georg Svcrelrups indsats i norsk-am erika nsk l uthersk kirkeliv o g Den L uther-, s k e F rikirkes tilbilvejser " Han overleves av sin husert». Mrs. Anna Helland; seks barn: Dr. Melvin Hclland/jvofcssor vod Augs burg Seminar; pgstor Bernhard HvMand, missionær til Indien; Miss Ircnc Helland, Hinsdale, III.; Mrs. N.» C. Anderson, Battle Lake, Minn.; Maurice Helland, Mount Vernon, Wash.; Mrs. Jerome I:ormo, Minne apolis; ti barnebarn og tre barnebarns barn. Den ældste datter, Mrs. R. Mortenson, som i flere aar var missionær i Kina, døde i 1942. 1 1890 begyndte han paa Augsburg Seminar, Min- ncapolis, og blev uteksaminert i 1893. Han var prest i McIntosh, .Minn., fra 1893 til 1S9; og betjente NAAR JESUS VAR PAA VANDRING (Fortsat fra side r) * svarer disciplene slik som han gjør. Lidelsens naade- kald — offerlam for Guds' rikc! Jesus var selv et s aad ant offerlam, venn er. Og tænk hvad det mentes for slcgtcn. Men Gud har ogsaa hat mange andre of ferlam og korsbærcrc fra tid til tid. Og gjenswm dem, og paa grund av dem, har Guds salige gjerninger blir aapenbaret og fuldbyrdet. Er du, min ven, villig at være et lidende offerlam fdr Gud — en korsbxrer i Guds rikc? Sprgegudstjcncsten holdtes i Trcfoldiglrcts kirken, Minneapolis, tirsdag den 1 itc september. I’.tstor Mar- tin J. Olson, menighetens prest, forrettet. Pastor Ol son hadde som tekst" for sin hjertevarme præken disse ord fra I Mos. 52, 10: "Jeg er ringere end al den miskundhct og al den trofasthet du lur vist mol din tjener. " Denne tekst hadde p rofesso r Holland sel v valgt. Formand T. O . Ilu rn tve dt sang stemningsfuldt - "En dalende dag." I nogen vakre mindeord om pro- fcssor Holland fortalte dr. Burntvcdl n.i .ir ug hvor ledes Helland hadde valgt denne tekst for sin Ix- .ur.i- vclsc. Burntve-dt og Helland reiste sammen paa toget til Minneapolis fra et aarsmpte holdt i nordre Min- nesota. Det var i kveldstunden. I)e ut og s.1 .1 vestover hvor solen sank i et væld av lysskjær. S.1.1 sa Udland: "Snart gaar vel min livssul ned. Du blir ganske der Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Folkebladet Nr. 20 26de September, 1951 71de aarg. DET SOM SAMMENBINDER Syndens natur er at adskille det som hører sammen. Først skilte den mellem mennesker og Gud, derefter mennesker imellem. Det holder den paa med og vil holde paa med saa længe dette tidsløp... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Folkebladet Nr. 20 26de September, 1951 71de aarg. DET SOM SAMMENBINDER Syndens natur er at adskille det som hører sammen. Først skilte den mellem mennesker og Gud, derefter mennesker imellem. Det holder den paa med og vil holde paa med saa længe dette tidsløp varer. Synden bruker mange midler til at skille mellem mennesker. Fed a v d e m est virkni ngsf uld« midler er race, hurfarve. Hvorfor mennesker rundet av den samme rot skal ha saa forskjellig hudfarve er der vel ingen som helt kan forklare. Men synden har tat anledning av dette og sat næsten uoverskridelig skille mellem racene, som har foraarsaket megen li delse, nød og elendighet. Religion har ogsaa skapt skille. Mennesket er av naturen religiøst og maa tilbede. Der hvor menne- skene ikke har kundskap til den sande Gud gjør de sig guder i sit eget billede. Alle tror sig at ha den rette religion. Saa bekjæmper man hverandre paa grund av religionen. Endog i den kristne kirke staar de forskjellige bckjcndclscr i sterk motsxtning til hverandre. Hvor skjændige gjerninger har være ut- fort i religionens navn endog av dem som kalder sig kristne. Peng er, u tdannelse, s tand og stilling og mange andre ting skiller mellem mennesker. Nu har der altid vært tænkende mennesker som føler at dette skille cr galt og som har forsøkt at bygge bro over det.. Man har forsøkt at danne et verdens sprog som alle mennesker kunde lære. tan ken er at dersom mennesker kan tale med hverandre, vil meget av det som skiller ryddes av veien. Filoso- fien har trodd sig at finde et bindeled, like saa viden- skapen. Man har forsøkt snart sagt alle ting menne- skcforsundcn kunde uttxnkc for at bygge bro mel lem folkeslagene, fra religions konferenser til De Forenede Nationer. Men alt har vist sig at være har ver cr kun ett samlingsmerke for mcnneskcsleg- ten, evangeliet. Der cr kun en som han sammenføje det skilte, Jesus. Ha n cr bindeleddet mell em Gud 05 mennesket og mennesker imellem. Han cr vor fred, som nedrev gjerdets skillevæg og gjorde de to til ctt. For Gud cr alle mennesker lik, lik i det at de cr alle syndere, skyldige for Gud. Det høist kultiverte menneske og det mest primitive menneske staar her paa samm grund. Kultur, civilisation, utdannelse kan ikke utviske syndefaldets følger. Mennesket født i synd cr det samme enten det fødes i en konges palads eller i barbarcrcns lerhytte. Denne haarde sandhet møter os fra Guds ord: "Alle har syndet og fattes Guds ære.” Alle mennesker er ogsaa gjenstand for Guds frel sende kjærlighet og kan bli løst fra syndens magt, rens et og helliget til samfu nd med den le vende G ud. Det cr troen paa denne sandhet som binder kristen- folkct sammen med usynlige aandelige baand, som hverken jerntepper eller bambustepper kan tilintct- gjøre. Det skal vi huske i disse tider da saa mange av Guds barn i lukkede land cr avskaaret fra personlig samfund med sine brødre i de frie land. For ikke længe siden holdtes et massemøte i Ber lin. Det kaldes den tyske evangeliske kirkedag. Mptet holdtes i Olympic Stadium og 200,000 mennesker var samlet. De kom fra alle dele av landet. Samlings stedet for møtet var: "Vi er dog brødre.” Et vældig kors var opreist. Det var 71 fot hpir og veiet 6z ton. Det cr under korser alle kan møtes som brødre. Det er bindeleddet mellem mennesker som cr adskilte paa grund av politiske intriger og hevn av de beseirende magter. Der er haap naar mennesker som har fcilcc ydmy- ger sig under korset, bekjender sin synd og søker op rejsning hos Lud til et nyt liv. Det cr gjennem tunge lidelser at korset cr blit det centrale i disse menneskers liv. Maa det altid være slik? Kan ikke mennesker bli bøiet i ydmyg erkjen- dclse av synd og gi rum for korsets budskap i sine liv undtagen gjennem tunge lidelser? Maa det bli slik for vort folk, som idag turer frem i materialisme og vellyst, uten at aktc paa ham som staar der med det utrakte naglemcrkcdc hænder og indbyder dem at komme til sig? Maa America ogsaa ind i Guds smel tedigel fpr der kan bli en aandelig opvaakning? For troende brødre og søstre i mange land som er helt avskaaret fra samkvem med troessøskende i frie land maa vi ha dyp medynk. Vi maa be for dem. Aa, vi har hørt dette saa ofte. Det gaar vel ind gjennem det ene øre og ut det andet. Forstaar vi meningen av dette, at naar ctt lem lider saa lider hele legemet? Kjendcr vi noget til Kristi samfundslidclsc med dem som lider for sin tro? Tvidges vi paa knæ i inderlig bøn tiilGud for "vore lidende brødre? Kan vi tro at bøn bygger aandelig bro mellem dem og os og biir dem til virkelig hjælp? Show less
DjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Ir. 20 Minneapolis, Minn., 2 6de September, 1951 71de aarg Naar Jesus var paa vandring {Joh. 9, 1-11) M. E . Helland "Og da ban gik videre"—slik begynder vor tekst idag. Jesus-var altsaa paa vandring, som... Show moreDjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Ir. 20 Minneapolis, Minn., 2 6de September, 1951 71de aarg Naar Jesus var paa vandring {Joh. 9, 1-11) M. E . Helland "Og da ban gik videre"—slik begynder vor tekst idag. Jesus-var altsaa paa vandring, som vanlig. Og j naar Jesus var paa vandring, saa benyttet han ajSd anledningerne til at være menneskene til hjælp, bande ; paa det legemlige og aandelige omraade. Hans kter* M ligher, sympati og omsorg gik ut til de hjælpeløse, A de fattige, de syke, og de legmelig og aandelig for- A komne. At hjælpe saadanne v.ar at gjøre "Guds gjer- * uinger. ” Og dct var principielt for at gjøre Guds I gjerninger at Jesus var kommet til verden. Og den J største av alle disse Guds gjerninger var, som Jesus ' selv sier, at søkc og frelse det som var fortapt (Luk. J 19, ro). Det var da ogsaa dette som laa Jesus paa hjerte, naar han var paa vouching — at hjælpe og frelse de fortapte. Og er det ikke umaatdig gjilt at vire, at Jesus ogsaa idag cr paa vandring for at søkc og frelse de fortapte, og for at lindre nod og savn og "-trøste og husvale de sykc og lidende? Vistnok van drer han ikke omkring idag i levende live blandt menneskene, men han kommer til den enkelte og D de mange gjennem sine tjenere og dc institutioner, som har som sit maal at bane vei for Kristus til hjerte og hjem i livet, saa gudsriket kan fremmes paa Slik kom ogsaa Kristus cn dag til dig, min kjære læser. Du ver selv hvordan og gjennem hvilke vid ner og paa hvilken maatc han kom til dig; hovedsa- ken cr at han fandt frem til dig gjennem^ordet og Aanden, saa du fik din aandelige blindhet lækt, og du fik et nyt syn bande paa dig selv, paa Guds frel- sesvei, paa Guds rikc, og paa.Guds vilje med dig. Ja, ogsaa paa det legemlige omraade blev det lyst, da Jesus fandt frem til dig, og du lot ham frelse din sjæl og styrke din krop. __ Jesus fandt frem til den blindfodte, fortæller tek stens os. Med "aandelig magnetisk kraft droges Jesus henimot denne, blinde stakkar, og han hadde i sinde at helbrede ham. Disciplene studset imidlertid likc- overfor denne mand, og hans medfødte blindhet. Dc sygdom og lidelse ntyn nu.nu- denne hadde endnu det samme syn j som Jobs venner. Dc trodde g mand ha syndet noget fælt, cl forældre vært nogen fæle syndere — et syn .og cn forstaaelsc som mange har ogsaa idag. Og mangen en gang finder vi ogsaa at barn og voksne cr bande blinde og sykc, enten fordi dc selv har syndet gruelig, eller fordi deres forældre laa dypt nedsunken i skam melige laster. Arveligheten »g aarsakslovcn kan være gruelig streng i denne forbindelse. Mange har 1-rat syn for sagn i saa maatc. Om dette kunde der skri ves boker, men vi fgerftatte os kort ogsaa p.ta dette omraade. \ Imidlertid fortæller Jesus disciplene, at det var hverken fordi den blindfodte eller fus forældre had- dc syndet paa nogen særs fæl mnater at han var fodt blind, "men det var fur al Guds gjerninger skulde aafienhares for barn." Den blindfodte var altsaa et lidelsens "offerlam," cn lidelsens korsbærer, sonr Gud vilde bruke for at aapcnbarc sine freds- og frelses1 , tanker med menneskene — cn ting som cr vanskelig for os jordbunde mennesker at forstaa, fordi dct har med Guds aandelige naturlove at gjorc. Sikkerlig kan vi i denne forbindelse være enig med det gamle ord: hensikten helliger midlet. Dct kan være vanskelig at forstaa bruken av midlet, men naar hensikten blir klar, saa kan vi allikevel takke Gud og ni: din lilje ske. Ti paa den maaten cr det at Guds gjerninger fuldfyrdes. Og Guds lys vil skinne klarere og klarere blandt menneskenes barn. De fleste mennesker vil kanske gjerne bande bli frelst og leve et lykkelig liv mod god helse og godt utkomme for livet. Men hvem vil hjælpe frem Guds rikc ved at være korsbxrcrc og offerlam paa det le gemlige omraade, saa Guds gjerninger kan aapen- barcs og fuldbyrdes? Lr du istand til at forstaa al li- dclscns kald cr ogsaa et naadckald i livet? Det cr sik kert dette som Jesus antyder i vor tekst, naar lun (Fortsat paa side 3) Show less
DjVu hidden text layer THEOLOGI CAL HE AUOS3URG SEMIN og som den bortkomne søn søkte hjem til Fader- Vær barmhjertig, likesom eders Fader er barm hjertig! Og maa du, kanske under tunrer, tilstaa for dig selv at du her har syndet, saa har du synderens ret at bekjende din synd og be om naade og... Show moreDjVu hidden text layer THEOLOGI CAL HE AUOS3URG SEMIN og som den bortkomne søn søkte hjem til Fader- Vær barmhjertig, likesom eders Fader er barm hjertig! Og maa du, kanske under tunrer, tilstaa for dig selv at du her har syndet, saa har du synderens ret at bekjende din synd og be om naade og hjælp i din kraftløshet. Vel naar vi aldrig her paa jord det fuldkomne; men vi har dog en barm- hjertighetens, nandens og almagtens Far. Og saa vender vi os til ham og ber: Herre, hjælp mig mer og mer at være barmhjertig! Amén. Sambaandet glædens glans over livet og det gir en rik og vel signet høst. Det største er ikke at være en flink forretningsmand eller en dyktig og klok politiker eller anfører i en kaat og forvaagen ungdomsflok. Nei, det største av alt er at være en brændende sjælevinner! Harald Stene Dehlin For Fattig og Rik Større end magt og rigdom ' Sjøguttenes jul Kravene i vor tid er baade mange og store. Trods dette er det med frimodighet jeg igjen henvender mig til sjømandsmissionens mange og trofaste venner med bøn om hjælp for vor mis- Det største for menneskene synes at være at opmru magt, rigdom, ære, eller i hvert fald en viss grad av anseelse. Smaa mennesker blir sag in- derlig godt fornøjet naar de har opliaadd at faa en position i bygden eller i byen. Bare de har følelsen av at de er sat paa en plads hvor de kan se nogenlunde ut over hodene paa de andre, saa kjender de sig uhyre viktige og uerstattelige. Mange naadde svært langt i sit jag efter disse menneskelige fortrin. De forfulgte sit maaI med jernvilje, eller de satset alt de eiet i det store spil — og vandt. Under forsakelse og kamp naad de andre frem til ledende stillinger i handel, in dustri og politik. Og disse mennesketyper er blit idealet for tidens ungdom. Men hvordan har itu disse mennesker det, som vandt magten og riket paa denne jord? Tro om' de ikke inderst inde har fundet at riket var tem melig øde og magten ikke gav dem andet end en- somhet? Da Ibsen efter at ha skrevet “Keiser og Galilæer” kom hjem til Norge, holdt han en tale til studentene, og sa bl. a.: “Naar keiser Julian staar ved enden av sin bane, og alt styrter sammen om ham, da er det intet som gjør ham saa nedsIaaTsom den tanke at alt hvad han vandt var dette at han erindres med aktelsesfuld aner- kjendesle av klare og kolde hoder, mens hans motstander (Jesus) sat rik paa kjærlighet og varme, levende menneskehjerter. Dette træk er gjennemlevet." Det er noget som er større end at vinde magt og rigdom — nemlig at vinde mennesker. Op- søke dem i deres nød, forsøke noget for at hjælpe dem, møte de haarde og kolde og bitre sjæler med kjærlighet og forståelse. Ja, det største av alt er at vinde mennesker for Gud! Det lægger Dersom der skal bl! en hyggelig og hjemlig jul for vore kjække sjømænd denne jul, maa alle som er glad i sjømandsmissionen ikke glemme at sende os en pengegave og om mulig ogsaa en eller flere julegaver. Kjære dere, som har den store glæde at kunne feire julen blandt kjære og kjend- te, glem ikke vore mange sjømænd, som maa fei- re julen langt, langt borte fra hjem og kjære. Og I som sitter der hjemme med adgang til rike vell, som tonene kan fornemme fra taarnet ved gry og kvell, som overflødig kan nyte hvad vintres paa kirkevei naar kirkeklokkene lyde, aa, glem de sjømænd ei. Missionen utdelte sidste jul julegaver til befal og mandskap paa 13 norske, 3 svenske og 2 danske skib. Likeledes ved aarets store juletræfest og til de syke sjømænd paa hospitalene. Alt i alt utdelte missionen ca. 1000 julegaver. Vi trænger mindst 1000 julegaver denne jul, skal vi naa alle som kommer med en julegave. Lad os ikke skuffe nogen av dem. Jeg vet at sjømandsmissionen har mange tro faste venner blandt vort norske folk i Amerika. Et hjertelig tak til alle som husket paa os med gaver sidste jul. Gud signe dere alle. Glem os heller ikke denne jul. Gavene bedes sendt til The Norwegian Sea men’s Mission, 53 Danton street, San Francisco 12, California. På Den Norske Sjømandsmissions vegne, « Dr. A. H. Thorsen Show less
DjVu hidden text layer FOLKE! Senere drog jeg avsted til fængslet ojkjeg haa- pet at faa besøke hende. Fangevokteren sa: “Jeg tror det maa ha gaat helt rundt for hende. Hun går frem og tilbake i cellen sin og spør mig om jeg vet hvem det var som kysset hende." “Vil De ikke gi mig lov til at gaa... Show moreDjVu hidden text layer FOLKE! Senere drog jeg avsted til fængslet ojkjeg haa- pet at faa besøke hende. Fangevokteren sa: “Jeg tror det maa ha gaat helt rundt for hende. Hun går frem og tilbake i cellen sin og spør mig om jeg vet hvem det var som kysset hende." “Vil De ikke gi mig lov til at gaa ind og snakke med hende?" spurte jeg. “Jeg er den eneste vir kelige vennen hun har. Lad mig bare faa komme ind i cellen hendes et øieblik!" “Ja, ja," svarte han. Han aapnet døren, og jeg listet mig ind. “Vet du hvem det var som kysset mig?" var det første kvinden sa. Og saa fortalte hun mig sin, livshistoriee: “Da jeg var en syv aar gammel pike, døde min mor i stor fattigdom, skjønt hun var av god familie. Hun døde i en mørk og trist kjælderleilighet. Da hun laa paa sit sisste, kaldte hun mig til sig, holdt ansigtet mit mellem hden- dene sine og kysset det. Og saa sa hun: lAlin stakkars lille værgeløse pike!" Og saa bad hun: “Aa, Gud, forbarm dig over den lille piken (milt! Og naar jeg er vandret bort, værn da du omhen- de og ta vare paa hende. — Fra den dag og indtil nu har ingen nogensinde.git mig'et kys." Saa spurte hun mig igjen: “Hvem var det som kysset mig?" Jeg svarte: “Det var jeg som kysset dig." Derefter fortalte jeg hende om ham som elsket hende langt inderligere end jeg nogensinde kunde gjøre. Jeg fortalte hvordarf han vandret til Gol- gata og tok vore synder paa sig, og at han blev åaret for vore overtrædelser, saa han kunde trykke nådens kys på vor pande. Jeg vidnet for hende om Jesus Kristus som tilgir synden og renser den bort, og som alene kan frelse fra syndens grufulde straf og magt. Hun oplevde frelsen i Kristus og fandt lys og glæde, trøst og kjærlighet. Før hun slap ut av fængslet, kunde voktérskene bevidne at hendes liv var forvandlet. Og ved Guds naade blev hun et redskap til at fortælle om sin frelsesoplevelse til andre som var sunket like dypt, og som var like meget bundet ,v synden som hun hadde vært. “Kom og la os gaa i rette med hverarfdre,” sier Herren. “Om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne. Om de er røde som skarla-' gen, skal de bli hvite som uld." Es. 1, 18. “Til fastsat til døde Kristus for ugudelige." Rom. 5, 6. “For saa har Gud elsket verden at han gav sin Søn, den enbaarne, forat hver den som tror paa ham ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh. Budbæreren )\ 1LADET 1 Vær barmhjertig! Av Asbjørn Hadland Det forekommer mig tit dette er en passende overskrift på det Jesus sier til os i dag. Hati har discippelflokkeit foran sig der oppe paa ber- get, og hans ord gjælder i første række dem, »nr end det ogsaa er et rop til hvért eneste menneske pua denne jord. Tar jeg feil naar jeg mener at ubarmhjertig het synes a|_være et fælles træk i menneskesleg- ten også idag? Du finder den i det menneskelige samvær, mand og mand imellem, saavelsom i dut politiske liv. Hvor megen lidelse den har bragt, ikke bare den som haardheten eller ubarmhjer- tigheten i første række gaar ut over, men ogstta dem som staar ham mer eller mindre nær i livet! Fra aviser? Fra dagliglivet? Men kan dette gjælde dig og mig, kristne ven? Ja, desværre. Hvorfor skulde Jesus ellers finde det nødvendig at si til sine discipler den gang: ”Vær barmhjertig?” Eller er du og jeg som lever idag av en bedre kvalitet end hans venner den At være barmhjertig er ikke saa let at kunne definere med faa ord. Men i korthet betyr det vel at være medfølende med andre, ikke huard, ikke finde nogen glæde ijtt krænke andres følelser el ler gjøre byrdene skiing afbære for den du metrer at ha fundet noget hos, sonkkan dadles. 1 sammenhæng med dette .stirar Jesu ord: Dom ikke! Det betyr ikke at vi ikke skal kunne skjelne mellem det som er ondt, og det som er godt. Guds ord formaner os f. eks. i Es. 5, 2 og sier: “Ve dem som kalder det onde godt." Det betyr heller ikke at en skal være likegyldig og kritikløs overfor enhver forkyndelse. 1 1 . Johs. .4, staar: "Tro ikke enhver aand, men prøv aandetie om ile er av Gud." Gud har git enhver mer ellur mindre av vurderingsevne. Det er kjærlighetsløsheten Jesus advarer imot. Den viser sig deri at vi dømmer hnardt om andres mulige feil. Bortset fra ut vor dom kmt være feilaktig, saa skal vi huske paa, sier Jesus, at det er saa med os at "du ser splinten i din brors øre, men bjelken i dit eget biir du ikke vor." Husk at du selv er en synder med egne feil eller egen synd. Sæt dig ikke paa “den høie hest." Du trænger selv forlatelse. Hvordan skulde det , gaat med dig og mig, kristne bror og søster, om ikke vor himmelske Far i barmhjertighet hadde tat sig av os? Ja, saa barmhjertig er han at han sendte sin egen Søn- for at sone for dirre og mine synder. Saa barmhjertig er han at han i naade sluttet os ind i sin favn da vi erkjendte vor synd Show less