DjVu hidden text layer I li il De gamle skolebænke L. Lillehei Mangt gaar for sig ved Augsburg i disse dage. Det skulde være fetje nu; men en del mænel og nogen faa kvinder er i stadig virksomhet at repa rere og gjøre forberedelser for kommende skole- En dag vi kom ind paa gangen i den tidligere... Show moreDjVu hidden text layer I li il De gamle skolebænke L. Lillehei Mangt gaar for sig ved Augsburg i disse dage. Det skulde være fetje nu; men en del mænel og nogen faa kvinder er i stadig virksomhet at repa rere og gjøre forberedelser for kommende skole- En dag vi kom ind paa gangen i den tidligere hovedbygning saa vi et syn som satte os i tan ker; alle skolebænkene i den teologiske læresal var flyttet ut. De stod borte ved en væg, nogen av dem stod paa sine føtter. andre var stablet op med føtterne i veiret. Hvad skulde dette bety? Jo. nu skulde alle disse gamle bænke kastes ut; de kommer ikke til at bl! brukt mere. Vi maatte sa paa dem igjen. Der stod de efter 70-80 aars tjeneste, gamle og skrøpelige, nogen ]>aa sine svake spilkede føtter, andre med føtterne i,4fci- ret. Var dette typisk for de hundreder av mænd •som hadde sittet paa disse bænke gjennem disse 70-80 aar? Mange av dem har nu fuldendt løpet og er flyttet bort fra tjenesten i de levende land, andre er endnu iblandt os-; enkelte av dem van drende om paa sine skrøpelige ben. Det vilde bli en stor gjild bok dersom vi hadde nedskrevet alt det som var talt og tænkt mens disse hundreder og hundreder av mænd sat paa disse skolebænke gjennerh disse 70-80 aar. Hvis man skal dømme efter frtigterne senere i liv og historie saa maa det ha vært rikholdig, ildfuld og kraftig tale samt mangeartet og livagtig tænk- 1- Der maa ha vært erobringstale og tænk ning i læresalen. For sytti-otti aar siden var de nordvestlige stater av Amerika i stor grad en vildmark paa det religiøse omraade. Her gik indvandrerstrømmen fra Norge. Fra Augsburg gik mænd ut med sterk erobringslyst; de vilde un derlægge sig alle diSse nordvestlige strøk hvor indvandrerne bosatte sig. De vilde omdanne dis- se svære missionsmarker til at bli "kirkemar- ker." I dette forsøk kunde ingenting stanse dem. De drog ut over de endeløse prærier 0 rasende snestorme og dræpende kulde, over broløse elve og gjennem de tykke urskoge. Det kan være vo velig at nævne navne; men siden ikke alle kan nævnes saa kanske man kunde nævne en som re- præsentant for alle de andre. For 71 aar siden drog pastor J. L . Lundeby ut fra Augsburg som prest. Hans virkefelt beskrives slik: “M oxver county. Minnesota. Vestenfor Red River i strø ket nordover" fra Ft. Ransom til Turtle Moun- tains, og Nelson county, No. Dakot^.” De andre hundreder fulgte i hans spor. ' I. 1. . Is BLADET 2. Talen og tænkningen i den teologiske lære- sal maa ha -vært jordomfattemle. For 63 uar ai slen. efter at ha sittet pan de- gamle- skole bænke ved Augsburg i 3 aar. reiste Johan Peter llogstad til Madagaskar som missionær. Om hum vet man at han var den norsk-amerikuitske lutherske kir kes første utsending til hedninge-lund. Efter ham fulgte saa alle de andre av Den Lutherske Fri kirkes missi^ærer til Madagaskar- ug andre lan- 3. Den dristige handling og nye virksomhet maa ha vært grundig fremholdt ug gjennemtænkt. Mna blev tidlig klar over at paa en saadan mis- sionsmark trængtes en lægemissior.æi-, I 1891) drog saa doktor John Dyrtres paa vei'til Madagaskar, hvor han virket i henved 45 aur. De indfødte kom da i slike masser for ut l'ua hjælp for lege me og sjæl at de med sine bare fotter sivt ut sten-" trappen foran hans kontordør. 4- Talen og tænkningen i teolog,salen med de gamle bænke maa ha lagt sterk u-gt paa noget som er saa vakkert uttrykt i en gammel salme-: "En lærdomsform er dig ei nok: nyt liv ,-v ,1,-t som trænges.” Eller vækkelse. Det er noksaa v. -l bekjendt nu at Augsburg oprettedes med dut for mål at vækkelse kunde ha \x-i og virke iblandt det norske folk i .Åfnérikit. I 1881 gik PeterXiiseiMk fra Augsburg som prest. For 58 aar siden begyHdte han ni virke som evangelist. Han var gjenndnitrængt av den sandhet at "nyt liv er det som eræng.- ," og kan gav basunen en sterk og klar lyd. Vækkelse kom og spredtes vidt og bredt; en vækkelse som er uten sidestykke iblandt det norske folk i Ame rika. Foran ham i vækkelsesarbeidet gik andfe. mænd fra Augsburg, og efter ham fulgte mange fler. like til idag. Undertegnede priser sig lykkelig at han kom i berøring med disse vækkelser i flere strok hvor han en række av aar arbeidet om somrene som lærer og prædikant i menighetene. Snak-rles da jeg virket i Trondhjem, J(inn.. gjennem somme ren 1903. En vækkelse ved pastor I’. Nilsen had- tie gaat over stroket nogen aar tidligere. Den grep hele familier og gik bygden rundt. En mand • fortalte hvorledes han hadele provet at sætte sig imot; men det gik'ikke. Han bestemte sig til ikke at gaa paa møtene; han trodde ikke paa vækkel se, sa han. Men saa en kvelel idet han tilbød sig at sitte hjemme med barna. siden hans hustru ønsket at gaa |>aa "motet, blev han saa betynget i sin samvittighet at da hustruen kom hjem, gre pet av budskapet. faldt de begge |>aa knæ. og véd midnat var de herlig frelst. Det var godt at Show less
DjVu hidden text layer vidne blandt disse folk. Likeledes i Calumet, Mi chigan, da jeg kom dit i 1905. Der kjendtes en varm, kristelig aand blandt de troende. En væk- kelse hadde gant i menigheten under pastor S. Romsdals virke i aarene 1897-1903. Det var godt at tale Guds ord iblandt dem. og vi... Show moreDjVu hidden text layer vidne blandt disse folk. Likeledes i Calumet, Mi chigan, da jeg kom dit i 1905. Der kjendtes en varm, kristelig aand blandt de troende. En væk- kelse hadde gant i menigheten under pastor S. Romsdals virke i aarene 1897-1903. Det var godt at tale Guds ord iblandt dem. og vi hadde velsig nede bønnemøter. Endog idag træffer man mænd og kvinder som fortæller om sine oplevelser under vtekkel- serne i hine dage. De maa ha betonet vækkelse i teologsalen ved Augsburg. (Fortsættes) “Hvem skal jeg ligne denne slegt med?" , I Mattæus 11, 16-24 finder vi dette spprsmaal av Jesus. Saa svarer han selv på sit eget spørs- maal, idet han gjør en sammenligning som er bunde klar og bitende. Han sier: denne slegt er lik smaa barn som roper og skriker til hveran- _ dre fordi den ene ikke vil være med paa hvad den anden vil. Naar det ikke gaar efter deres egen vilje, blir de sure og drar sig selvsikre og selvgode hjem igjen; ti de vet selv hvorledes det skal gjøres. Slik var ifølge Jesu egne ord slegten paa hans tid, og således mottok datidens i mennesker sendebudene fra Gud. Døperen Johan nes kom for at bane vei for Frelseren og selv sa han: "Efter mig kommer en hvis skorem jeg ikke' er værdig at løse." Hans lære var streng, hans levnet var selvfornektelse, idet han levet av græs- hopper og vild honning. Folket sa: “Han er be- _ sat;" men Frelseren gav ham det skudsmaal, at han var den største født av en kvinde. Da Jesus begyndte at prædike, fik ikke han nogen bedre mottagelse. Han kom for at frelse det som var fortapt, opspkte de dypest faldne i synd og armod og sat tilbords med en toldbe- "' ‘” kjendt; men da sa folket: “Hvilken storæter og vindrikker, tolderes og synderes ven." Dette var slegten for næsten to tusen aar siden. Har han grund til at fælde den samme dom over os nutidsmennesker? Aldrig har vel men- ““ neskene vært saa opfindsomme og selvgode som idag; men de vil ikke la Gud faa raade over sig selv og sine gjerninger. De vil selv bestemme hvad som er det bedste. Kristendom og kristenliv er noget som verden ikke forstaar. De evige sand- heter skriften lærer os kan ikke bortforklares ved vor ejfen indbildte visdom. I vers 20 læser vi: “Da begyndte han at revse byer i hvilke han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger fordi at de ikke hadde omvendt sig." Er verden om- vendt idag efter næsten to tusen aars kristen- domsforkyndelse? Evangeliet er sikkerlig den ene- ste redning for en endevent verden med en vrang- villig slegt, som er "saa stor i sine egne øine. Det er den Helligaand alene som kan drage os til korset og forene os med Frelseren. Den som tror at han kan klare sig foruten den Helligaand, har endnu igjen at erkjende sin synd og sin hjæl peløshed Evangeliet vilde ikke være noget glæde- lig budskap til den i syndén døde, hvis det ikke fortalte om den Helligaands kjærlighet og magt. Horatius Bonar "Kom og la os gaa i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite uld.” Es. 1, 18-20 . Til Folkebladet Jeg sender en liten gave ($5.00) for at hjælpe til at Folkebladet kån vedbli at utkomme. Mrs. Anm Helgeson, Wallace, 8. D . Fortsættelsen av “Glimt fra det norske- kirke- liv" maa av mangel paa plads ligge over til næste nr. Flere andre artikler har maattet vente længe. Charles N. Bjørge døde paa Ebenezer gamlehjem, Minneapolis, den 26de juli. Bisættelsen fandt sted fra Enger Fune ral Home den 28de juli. Pastor G. O . Mona forret- Avdødes hustru skriver at Bjørge har holdt Folkebladet i næsten femti aar. Han var en sand kristen og hadde dyp kristelig erfaring. Han hadde den naadegave at tale personlig med folk om det ene fornødne og hdor nødvendig det er at bli fråst. Bjørge og hustru flyttet til Ebenezer gamle hjem den 20de juli. Foruten sin hustru, etterlater han sig en bror, John Bjørge. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Nogen mindeord om pastor Chr. G . Jørgensen ■'Du leder mig ved dit raad. og derefter optør du mig i herlighet." Sal. 73, 24. Budskapet om pastor Jørgensens dod kom ikke uventet. Han var en av de 3 frikirkeprester som døde i en uke i mal. Yderstad den 15,... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Nogen mindeord om pastor Chr. G . Jørgensen ■'Du leder mig ved dit raad. og derefter optør du mig i herlighet." Sal. 73, 24. Budskapet om pastor Jørgensens dod kom ikke uventet. Han var en av de 3 frikirkeprester som døde i en uke i mal. Yderstad den 15, Jørgensen den 17de og Land den 20de mal, alle over 80 aar. Jørgensen var født paa gaarden Sømhaug et litet stykke nordvest fra Vik 15de juli 1866 av Johan og Johanna Jørgensen. Hans far var dia kon i Vik menighet og hans mor var en gudfryg- tig kvinde. Vi blev begge dopt av (gamle) Mac^ strander i den gamle Vik kirke, og vi blev beggi konfirmert av Jan O. Kielland i den nye Vik kirke. Pastor Kielland hadde vært missionær i S.vd- Afrika i ca. 11 aar og fik vække en ikke liten in teresse for zuluernes frelse. Missionsbladet kom ind i mange hjem. Det var det første blajf jeg holdt. Der skulde engang optrin offet; til Zulumis- sionen. Jeg hadde sparet sammen, saa j.eg hadde en krone til missionen: men da der skulde ofres. til han kom til Augsburg i 1892. Da kunde vi tale om gamle erfaringer, og se fremover med haap. Vi samtalte ofte om missionen. Pastor Jan O. Kjellands varmhjertede prækener om^missio- nen blev ikke uten frugt. Dertil kom Oftedals og Sverdrups utrættelige virksomhet for missionen, vækkelsen i 90 aarene, besøk av Lars O. Skrifsrud, Peter Nilsens virk somhet som evangelist — alt dette skapte tran- gen i hjertet paa Christian Georg at gaa som missionær fil Madagaskar. Jeg husker engang vi gik sammen sydover Washington Ave. og samtalte om missionen. Han betrodde mig dengang at han vilde bli missionær, da "han trodde, det var det bedste svar han kun- tle gi Herren til tak for frelsen. Han hadde hørt at Jonas B. Høigaard. min rumkammerat, om gikkes med tanken paa at bli. missionær. Jeg sa da til ham halvt i spøk: “Du Christian, vi burde faa fat paa en liten dampbaat. saa vi kunde gaa op og ned Onilahifloden. Du kunde være kaptein og jeg lods. og paa den maate tjene malagasi folket. Hvad tror du om det?" var jeg saa undseelig at jeg ikke dristet mig til at gaa rundt alteret sammen med de andre. Jeg opsokte da min skolelærer. Lovns Larsen, og bajl ham besørge min gave til missionen. Pastor Jørgensen nraatte som de fleste unge gutter gau tidlig i fiskerbåaten. Vi blev godt kjendt fra ungdommen av. men vort venskap blev fornyet under et lofotfiske i Skraaven. En læg- prædikant. M. O . fra Bergen, holdt opbyggelse!- rundt i rorrærene. I Skraaven holdt han paa en maaneds tid. Baade Christian Georg og jeg og endel andre blev vakt ved denne M. O. Men jeg hadde ingen at betro mig til og gik med den fø lelse at ingen forstod mig. Endelig bestemte jeg mig paa at gaa og tale med prædikanten, for jeg var i syndenøcl. Da jeg kom ind til ham. sat Chrsitian George der og syntes at være glad og lykkelig. Lægmanden spurte mig da: "Er du og- saa en fortapt synder som trænger frelse?" Uten at tænke videre svarte jeg: “Ja desværre." Man den hadde vist ikke nogen erfaring i at lede vakte, og fare varsomt med saarede faar. Derfor sa han noksaa barskt: "Jeg vil ikke vite av no- get desværre; alle har syndet." Og med engang lukket han til. og nu var der ingen som forstod mig. ikke engang prædikanten selv. Imidlertid var Christian George glad. endskjønt han hadde nok sine kampe, og jeg gik i længere tid med det brændende sporsmaal: “Hvorledes skal jeg bli ret omvendt?" Vore veie skildtes, ind “Ja var det saa let gjort, som det var sagt, saa .. ." Senere fik vi høre at Onilahifloden kunde bli ganske tor i sommerens tørke. Hoigaard drog til Madagaskar i "96. J . Jerstad ’98, Ludvig Pe dersen '99 og Jorgensen kom til Madagaskar 1901, samme aar som Høigaard reiste tilbake til Norge. Gabriel Isolany og Ole B. Sanders studerte ogsaa ved Augsburg. Nils Hatlen døde efter et aars virksomhet. John O. D .vrnes og hustru Sara hvi ler i Madagaskers jord. Han drog us som læge- missionær i 1899. I forbindelse med mindeord om Christian Georg kan jeg trygt tilføie: "En sjæl i den støvhytte bodde, en sjæl som paa Frelseren trodde, som Igtngtes med haap mot het høie, med Gud og hans glæde for øie." Gud ske lov for at Augsburg og Den Lutherske Frikirke fik være med at vinde mennesker for Kristus og hans menighet. Alle disse er døde, men for Gud lerer de alle. Kom thu eders veile dere, som har talt Guds ord til eder; giv akt paa utgangen av deres færd, og efterfølg saa deres Dette * skrevet i taknemmelig erindring om lærere, skolekammerater og venner, som alt har paadd hvilen som er tilbake for Guds folk. E. Af . Hanson Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET presten, og saa kunde presten trøste Randreza. Dagen efter reiste han hjem til sine forældre. Men han blev ikke værende i Tananarive. Rand- reza drog sydover igjen. Han bosatte sig i en større by og drev handel. Guds gjerning frem met han baade ved personlig... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET presten, og saa kunde presten trøste Randreza. Dagen efter reiste han hjem til sine forældre. Men han blev ikke værende i Tananarive. Rand- reza drog sydover igjen. Han bosatte sig i en større by og drev handel. Guds gjerning frem met han baade ved personlig arbeide og ved de midler han gav. Men der var endnu noget som trykket ham: menigheten i Tananarive hadde ikke tilgit hans synd. Han hadde skrevet og bedt ind- tfængende om at bl! optat i menigheten igjen; men der kom ikke svar. Brødrene hvor han bod- de, vilde gjerne motta ham, men kunde ikke gjøre det uten med tilladelse fra menigheten i Tanana rive, som hadde utstødt ham. Randreza og de som drev handel sammen med ham, reiste nu ned til Malaimbandy, hvor han var kjendt fra før. Folk der var helt forundret over at se Randreza igjen. Det var jo ham og dog ikke ham. En ny Randreza var kommet til dem. Han gav rikelig med penger til menighetsarbeidet som erstatning, sa han, for det han ikke hadde, gjort før. og for det han hadde ødelagt. Han søkte endog efter en ung mand som han vil.de under holde paa missionens presteskole. Okserne som han vilde kjøpe fik han. Den unge ntand som han vilde utdanne til tjeneste for Jesus fandt han ogsaa. Saa reiste han opover mot i»is landet. Det var en ny Randreza som førte okse- flokken. Bønnemøte hvert sted de stoppet, og fra skyggen av adabo- og sakoatrærne kunde der hø res gjenlyd av salmer, som blandet sig med fug lenes sang. Men hvilken .skrækkelig reise det blev. Strøket var endnu utrygt. De blev overfaldt av røvere, og overmandet fordi røverne var fler end de. Ah tok disse ugjerningsmænd: okserne, pengene, mat og klær. Og de kjendte ingen barmhjertighet mot Randreza og hans mænd. De flaadde skindet av den indre haandflate paa dem, og av deres fotsaa- ler og albuer og knær. for at de ikke saa hurtig skulde naa frem til folk. Og i tillæg til denne ulykke kom regnet. Det blev for meget for Rand- reza. Allerede samme nat fik han feber, og om morgenen var det klart at han hadde faat sterk lungebetændelse. Tilfældigvis var der en euro- pæer, som kom kjørende i automobil samme vet, og bragte dem til Betafo. Sygdommen tiltok. Der var intet haap mer at han vilde leve. Men han var ved fuld bevidsthet, og han sendte bud efter presten. Denne samtalte kjærlig med ham. Og Randreza kjendte at Herren var nær. Han ønsket at bli meddelt nadveren. Men hvordan kunde det gjøres, for menigheten i Tananarive hadde ikke tilgit hans synd? Presten • brøt overtvert. Randreza måtte frelses. Imidler tid fortsatte de at be. Randreza, de som sat om kring hans leie og presten skiftedes om at be. Deres bøn var en inderlig samtale med Herren. Randreza saa Jesus ganske nær. Han merket at Jesus gav ham svar paa hans bøn. Og .hvor blev han opløftet da de sang: “Aa se dog hist i him- melen den folkeskare stor.” og “Lov Jesu navn og herredom." Hans stemme var blit sevak; men han kunde dog synge sagte. Taarerne jstrømmet og vætet hans ansigt og hodepute. Nogen minut ter efter hSn had^e faat det hellige maaltid, sov net han salig ind. Samme dag gik det fra mund tit niund over hele Betafo: Randreza kom vel i havn. Det var mduge som ønsket at faa dø som Randreza. Men da han skulde begraves skedde der noget underlig. Da liket blev bragt ind i kirken, stod den ene ende av en regnbue like ved kirkedøren, og"den anden ende stod over graven utenfor byen. Smaaregnet som faldt, og regnbuen blev et tegn paa, hvordan sorgen og glæden gik haand i haand. — Randreza blev frelst. Dette var samtaleemnet i Betafo — ved kirken, ved graven og paa mar- kedspladsen. Slik blev Raitdrezas endelig. Før han døde bød han, at han ben ilcke skulde flyttes til fædrenegraven. Og han gav ilcke lov til at nogen skulde skrives paa hans grav; Saa sat- te hans familie op dette hvite kors, og paa korset blev hængt kronen av glasperler. Randreza kom Jos. R. Radafy (Indsendt ved O. AJ Asheim) “Søster Millas dag” Søndag den 20de august biir “Søster Millå dag" i Nordlands menighet, sydvest for Paynes- ville, Minn., pastor Clifford Olsons kald. Søster Milla vil tale ved gudstjenesten paa for- middag kl. 11 og paa eftermiddag kl. 2. Offer op- tages til hedningemissionen. Middag blir servert i kirkens spisesal. Det vil bli som en “homecoming" for vor ærede gjest. Søster Milla kom med sine forældre til Nordlands settlement i 1890 da hun var to aar gammel. Her var hendes hjem indtil hun reiste til Diakonissehjemmet i Minneapolis. Hun blev vakt og kom til bevisst troesliv under et ung- domsstevne da pastor Carl Nordberg var prest Vi øitlker at mange folk vil komme til Nord- lands kirke søndag den 20de august. Nettie Haayenson Show less
DjVu hidden text layer il il. 1 FOLKE En mindekrans Forfatteren av Hebreerbrevet sier: “Kom ihu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder.” Hebr. 13, 7. Jeg blev mindet om disse ord da budskapet om pastor Yderstads død kom: “Fader døde idag stille i troen paa sin Frelser.” Siden min gode... Show moreDjVu hidden text layer il il. 1 FOLKE En mindekrans Forfatteren av Hebreerbrevet sier: “Kom ihu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder.” Hebr. 13, 7. Jeg blev mindet om disse ord da budskapet om pastor Yderstads død kom: “Fader døde idag stille i troen paa sin Frelser.” Siden min gode ven, prof. Andreas Helland. har skrevet saa vakkert og omfattende om den avdøde, skal jeg bede redaktøren venligst om plads for bare en liten mindekrans, flettet fra samlivet med pastor Yderstad. Saa vidt jeg husker, blev jeg først bekjendt med pastor Yderstad i november 1939. Jeg over- nattet i hans store, pene prestebolig paa hans vakre gård nogen mil øst fra Mason, Wisconsin. Efter aftensmåltidet tok han mig med oven på hvor han hadde sit kontor. Det store, 4fcd- holdsrike bibliotek gav indtryk av at her færdes en kundskapsrik mand. Og det blev ogsaa (ofte stadfæstet senere. Blandt de mange interessante ting som samtalen dreiet sig om, var ogsaa hans paabegyndte historiske skrivelser om kirkearbej det blandt pionerfolket i Bayfield County. Var det blit færdig, vilde det hat stor betydning, histo- risk set. Men en ildebrandt langfredag 1940 la i aske baade det saavel som alt andet paa prestens kontor. Saa husker jeg sidste gatfgen han var med paa gudstjeneste. Det var i september 1948. West Mason lutherske menighet feiret 50 aarsfest. Det te var en av menighetene han hadde stiftet i Bay- field County og betjent i næsten 40 aar. 83 aar gammel, var han ikke saa sterk den dagen, "og vi fryktet for at han ikke vilde være istand til at bli med. Men han kom og tok del paa efter middagen. De som var der tror jeg vil aldrig glemme den brændende bøn som den ærværdige, hvithaarede Herrens tjener, staaende i kordo- ren, sendte op til ham som er menighetens Her- re. Som han stod der med lukkede øine, foldede hænder og opadvendt ansigt, var der nogen i for- samlingen som tok et billede av “gamdpresten." Det blev forstørret, indrammet og, som gave til West Mason menighet, hænger det nu fremme i kirken nær hvor han stod og bad. Hvor varmt han takket Gud som hadde hjulpet i de svundne aar; og hvor indtrængende han la frem for Gud me nigheten, naboerne og især ungdommen som vok- ser op for at ta over det som deres fædre be- gyndte. Hans forbønner er avsluttet, men vi mindes pa stor Wilhelm Andreas Wexels ord: . ILADET ( “O tænk, naar Herrens vidnehær. hans tjenere paa jord, de millioner møte der. som hørte deres ord!" Endelig mindes jeg sidste gangen jog var i sy- kebesøk hos ham. Han var blit ganske svak, dog noksaa åndsfrisk. Han visste at dagen heldet, og forberedte sig stadig for de-n sidste reise. Mer tvilen synte-^ofte at ængste ham. Han troddo jo at han var frelst. Men det er saa rart. Satan kan faa det til at bli saa mørkt mange ganger — end og for en prest. I al fortrolighet snakket vi om hvad Gud har gjort for os i Kristus, og at vor frelse beror ikke paa hvordan vi foler, nreii paa hvad Gud har gjort. Tilslut begyndte han at nynne paa salmeverset: "Og naar min død tilstander, da lad mig finde trøst i dine saar og vunder • og tro for ganske visst, at som mit haap er sat til dig. saa skal jeg dig bekomme at se evindelig!" Midt i tvilens vande, fandt han trøst i "Jesu saar og vunder." Dyrpaa bygget han ogsaa sit haap snart at .seCJeotket-gyindelig. Han var altid taknemmelig for saadanne be søk. Og det var jeg ogsaa, forets jeg tror jeg lær te mere av hans erfaringer oml) jeg kunde være til gavn for ham. Mit liv er rikere, aandelig set, paa grund av samværet med “gamlepresten." Som jeg lærte at kjende pastor Yder-stad, var han en viljesterk mand som prøvde at utføre elet som han trodde burde gjøres. Baade i tale saavel- som i skrift var hans sprok pent — skildrende. Hans prædikener var alvorlige, altid fremholden de det centrale i kristendommen — treten jiaa den korsfæstede og gjenopstandne Frelser. Han syn tes altid ængstelig for sit folks frelse, og en kunde ofte finde ham i samtale med nogen av sine gamle konfirmanter om det ene fornødne. Som han hadde utstaat meget gjennem de man ge, hårde pioneraar i Herrens arbeide, under vi • ham hvilen der han ligger begravet mellem ele - n o r ske furutrær paa Merlands gravlund — nær indgangen til den kirke som han elsket saa meget. Matt de som pleiet ham til det sidste bli bi-løn net: hans minde være til velsignelse; og det ord han utsaadde bære frugt til evig liv fe>r mange. Show less
DjVu hidden text layer II II It t II Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 17 Minneapolis, Minn.. !6de August, 1950 70de aarg. Evangeliet om Jesus Kristus Det evangelium som jeg forkyndte eder. 1 Kor. 15, 1. Læs 1 Kor. 15:1-10. Paa sine reiser med evangeliet var... Show moreDjVu hidden text layer II II It t II Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 17 Minneapolis, Minn.. !6de August, 1950 70de aarg. Evangeliet om Jesus Kristus Det evangelium som jeg forkyndte eder. 1 Kor. 15, 1. Læs 1 Kor. 15:1-10. Paa sine reiser med evangeliet var Paulus og så kommet til Korint. Temaet for hans forkyn- delse var Jesus Kristus som veien til salighet for alle troende sjæle. Også her, som det fremgår av teksten, var der nogen som hadde tat nrot frelsens budskap og kommet til troen paa Jetilrs Kristus. Ordet om korset var for flere av elstm blit en Guds kraft til frelse. Vistnok var der og^ saa her en del som ansaa dette for en daarskap, og disse kunde og vilde paaVirke dem som i sagt- modighet hadde mottat ordet og lede dem til fra- Men som Jesus var den eneste vel til frelse, saa var han også istand til at opholde og be- vare dem som var kommet til ham. For Her- ren ikke bare begynder den" gode gjerning i et menneskehjerte, men han er ogsaa mægtig og villig til at fuldføre den. Naar apostelen her taler om evig liv, later hnn og vite hvad som er den eneste grund til salighet. Grundvolden er Jesus Kristus. Dette fremhæves saa ofte i Guds ord. For vi læser: “Og der er ikke frelse i nogen anden; ti der er heller ikke noget andet navn under himmelen, givet blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelste." Ap. Heller ikke kan vi, eller er det nødvendig for os, at medvirke til vor frelse. For Jesus har gjort det som var nødvendig at utføre. Allerede ved bebudelsen om Jesu fødsel blev dit uttalt av engelen Gabriel til Maria, at hun skulde kalde hans navn Jesus, ti han skulde frelse sit folk fra deres synder. Det var derfor han forlot den himmelske herlighet for ved sin-lovopfyldelse, li delse og død at aapne en vel for os til den evige herlighet i sin Faders rike. Og paa korset uttalte han: “Det er fuldbragt," hvorpaa han bøiet sit hode og opgav aanden. Ved hans død revnet for hænget i templet fra øverst til nederst, saa veien blev aapnet ind til det allerhelligste.) . Det at han døde-og. blev lagt i graven var no get som kunde sees og troes. Han gjorde ogsaa krav paa at være Guds Søn. Men Jesus gjorde ikkp bare krav paa det, men han viste sin magt i det han var dødens overvinder og er godt gjort at være Guds vældig u Son ved opstan delsen fra de døde. Rom. 1 . 4 . At Jesu opstan delse var en virkelighet kunde bevidnes. Ved to og tre vidners ord skal hver sak staa fast. 2 Kor. 13. Men her kunde mange bevidne sandheten av Jesu opstandelse. Bande Kefas og de andre apost ler hadde set ham; mere end fem hundrede brø dre paa en gang hadde set ham. Paulus kunde tale med overbevisningens kraft, da han selv had- de mptt den korsfæstede og opstandne Jesus Kri stus, han som var rifirsomkUnsome- han lever. Tror vi paa Jesus Kristus er vort mider) for evigheten bygget paa en sikker grundvold, som aldrig i evighet rokkes. ) “Ved denne grund jeg fast vil blive sau længe jeg paa jorden guar, det vil jeg tænke, tale, drive, saa længe mig en aare slaar. Hist synger jeg i englekor: Barmhjertighet, hvad er du stor." Paa en skole blev der en gang i religionstimen spurt av læreren hvad bevis vi har for Jesu op standelse. Svaret var at vi har det historiske be vis. Der blev igjen spurt om vi har andre bevi ser, og svaret var da, at Jesus lever idag og vir ker i sin menighet. Naar en synder biir opreist ved en levende tro paa Jesus Kristus og begynder at vandre i et nyt levnet, vil han kjende Jesus og opleve kraften av hans opstandelse og ved ejen vinde frem til opstandelsen fra de døde. Filip. 3, 10-11 . Det'var dette Paulus hadde trodd og mottat og som han hadde kundgjort menig heten i Korint og likeledes har meddelt os. Har ogsaa vi trodd det budskap vi hørte, kan vi be vidne med apostelen at av Guds naade er jeg hvad jeg er og hans naade mot mig har ikke vært forgjeves. O. J. Hankenes« Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet SvEstKE TORGERSIDti. redoklør H. C. CASPtaStN. rodokfør «m.nlur Nr. 17 16de August, 1950 70de aarg. Det forbauser os! Vi trodde den tid var slut da unge prædikan ter fra Norge, efter en snartur til Amerika, tok sig for at analysere og satte sig op... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet SvEstKE TORGERSIDti. redoklør H. C. CASPtaStN. rodokfør «m.nlur Nr. 17 16de August, 1950 70de aarg. Det forbauser os! Vi trodde den tid var slut da unge prædikan ter fra Norge, efter en snartur til Amerika, tok sig for at analysere og satte sig op so.m domme- re over luthersk kirkelig*syn og virksomhet i Amerika. Den Lutherske Kirke i Amerika har nu traadd sine barnesko, og vi trodde at besø- kende fra Norge, som vanlig faar en venlig mot tagelse herborte, kunde tænke sig at der var tro- get for dem at lære ogsaa her. Men det ser ut til fremdeles at nogen hver av disse besøkende fra Norge tror sig at kunne læse os teksteiø. Det sisste av dette slag vi har læst findes i tidsskrif tet East Grunn under overskriften “Lekmanns- verksend i Norsk-Amerikansk Kyrkesoge" av cand. theol. Konrad Stormark. Forfatteren gir en kort historisk skisse over de forskjellige syn paa lægmandsarbeidet i blandt de norsk-lutherske kirker i Amerika. Han nævner ogsaa professor Georg Sverdrups syn paa lægmandsarbeidet. Saa forbauser han os ved at si: “Til Sverdrup lyt me seia at synet hans paa kyrkja og kyrkjelyden slett ikke svarer til det me finn i Det .nye testamentet. Der møter me eit organisk syn, ikkje en foreining. Kyrkjely den er ikkje berre eit arbeidsredskap, men ein organisme.’' At professor Georg Sverdrups syn paa kirke og menighet ikke var det som findes i det nye tes- tamente, vil nok forundre alle som har noget kjendskap til Sverdrup. Georg Sverdrup var professor ved Augsburg Teologiske Seminar i Minneapolis, Minn., fra 1874 til 1907, og bestyrer for samme i 31 aar. Han var en av grundlæggerne av Den Lutherske Frikirke som har som sit program at arbeide for levende og frie menigheter. Der er vel ingen lu thersk teolog i Amerika som har viet den nytes tamentlige menighet slikt intens studium, skrevet saa utførlig om menigheten, stridt og kjæmpet for at meijjgheten maatte faa den rette skikkel se iblandt os som professor Georg Sverdrup. Og så kommer en ung norsk teologisk kandi- dat og sier ganske koldblodig at Sverdrup tok feil. Sverdrups menighetssyn, hele hans livsverk skul- de være bygget paa falske premisser. Forfatteren forsøker ikke at fremføre beviser for sin paastand. Det kunde han jo ikke. Han sier at i det nye testamente møter vi et organisk syn paa menighet, ikke en forening. Me- nighdten er ikke bare et arbeidsredskap, men en organisme. Hermed mener han vel at si; at Sver- drup ansaa menigheten kun som en forening og el arbedisredskap. Sverdrups syn paa menigheten er klart og ut- førlig fremsat i hans etterlatte skrifter, som er tilgjængeligt? i Gw Sverdrup-Skrifter i Utvalg. Hadde kandidat Stormark læst dem grundig, vil- de han ikke ha fremkommet med deis forbausen de paastand at Sverdrups syn paa kirken og me- nigheten ikke er det som findes i det nye testa- mente. Det er tragisk at denne miskjendelse lav en av den norsk-amerikanske lutherske kirkes fremstaa- ende teologer og kirkeledere skulde forekomme i et tidsskrift som Fast Grunn. Det var netop dette falske menighetsbegrep at menigheten er en forening til at holde prest, kirke og gravplads, som var saa indgrodd i en viss gruppe av norsk lutherske herborte, Sver- drup bekjæmpet. Vi citerer fra Sverdrup: “Det er søvndyssen- de og forførende naar man lærer, at menigheten er en forening for at holde prest og kirke og gravplads. Disse ting hører med til menighetens arbeide, men det er ikke menighetens væsen. Og en mand kan være medlem i en saadan menig- het, uten at det paahviler ham noget andet krav fra menighetens side end at han regelmæssig be taler sine bidrag til menigheten. Det er ogsaa søvndyssende, naar man mener at menigheten er et samfund til at opholde og bevare den rene læ- re; ti deri ligger ikke noget andet krav til me- nighetsmedlemmerne end at de skal skaffe sig en rettroende lærer. Det er ogsaa søvndyssende, naar man mener, at menigheten hestsar kun av omvendte, og man maa gaa utenom menigheten for at finde de uomvendte. Ti da biir den tryg og sikker som er inde i menigheten, og han lar trøstig al formaning til bod og omvendelse gå sig forbi og sender den videre til dem som er utenfor.” “Den bibelske opfatning at menigheten er et samfund som samles ved Aanden og ordet uten at ydre lovtvang og uten al ydre tillokkelser, og som bruker ordet og sakramentene til Isin egen og andri menneskers frelse og salighet, medfø rer at menighetene maa være frie, virksomme og missionerende.”—Skrifter i Utvalg 11 side 11. “Menigheten blev til ved en guddommelig gjer- Show less
DjVu hidden text layer Gjør det gode Taarer, kamp og smerte er for dig og Gud. Smil og fredfuldt hjerte skal du straale ut til en fattig verden hvor saa megen nød møter os paa færden sygdom, sorg og dod. Ofre sig for andre var hans kald p'aa jord. Ogsaa vi skal vandre i vor Mesters spor. Hjælpe,... Show moreDjVu hidden text layer Gjør det gode Taarer, kamp og smerte er for dig og Gud. Smil og fredfuldt hjerte skal du straale ut til en fattig verden hvor saa megen nød møter os paa færden sygdom, sorg og dod. Ofre sig for andre var hans kald p'aa jord. Ogsaa vi skal vandre i vor Mesters spor. Hjælpe, lindre, troste hvad vi kan av savn, engang skal vi høste i vor Frelsers navn. Bli et skuffet, motløs om du stundom ser andre gjtir det bedre og utretter mer. Herren ser til hjertet og vet om dit pund. Det som han dig lærte skal være din grund. AU08BUR» SEMINARY MPLS 4 MINN Læser du i bibelen? Detmmerikanske bibelselskap fortællef om syv amerikanske flyvere som nødlandet paa en ø i Stillehavet. For længe siden hadde en nstissionær efterladt en bibel der, men det var ingen som kunde læse den. Nu maatte amerikanerne læse den og forklare den for de indfødte. Hvjer kveld i næsten trd maaneder, mens flyverne laa fast der, var det næsten 200 indfødte som kom med sin bibel. Der omkring leirilden maatte flyverne vekselvis læse i denne boken som de næstén aldrig hadde læst før. I dag er disse syv flyverne bekjendende kristne, interessert i missionen og taknemmelige mot de indfødte som bad dem læse bibelen. Eh gut eller pike er ikke sterk i sig selv, iraar venner frister eller Satan selv lokker. Men Guds ord gir baade mot og kraft, hvis vi bare vil gjøre som Ordet sier. En forklaring Husk hvad Herren sier: "Jeg vil lede dig. vær kun stille for mig Gaa kun lydig, villig dit hvor han dig her. Det er livets lykke at Glid "selv er nær. En hørtidsstund under årsmotet. Dr. T . O . Burntvedt indvier Science Hall ved Augsburg. (Photo by David Westphal). En grovsmed som var kjendt for sin frimodige tro. stod en dag og arbeidet, da en mand som var godt kjendt for sin vantro og spot, kora ind og indlot sig i samtale med ham, likesom dé skrift- kloke i gamle dager med Jesus. — Du sier at du er i Kristus? sa manden. — Ja, svarte smeden uten betænkning. — Ja, men jeg synes ogsaa at jeg har hørt dig si at Kristus er i dig, og det synes mig at være en av de mangfoldige selvmotsigelser som dere kristne gjør dere skyldige i. — Synes du det? svarte manden og fortsatte rolig med at trække i sin blaasebelg, saa ilden sprutet og gnistret omkring den jernstangen han holdt. — Ja, det er fordi du ikke har bedre for- — Ja, men kunde ikke du da hjælpe mig lidt og gi mig en forklaring paa hvordan det kan tæn- kes at du er i Kristus, og at Kristus er i dig? — Aa jo, svarte smeden, det kunde vel la sig gjøre. Og han fortsatte at dra i blaasebélgen til jernstangen var ganske hvitglødende. — Ser du denne jernstangen? fortsatte han. Ja, den er i ilden, ikke sancjt? Og nu skal du se at ilden ogsaa er i den. Og dersom du ikke vil tro det, kan du ta og føle paa den. Og saa trak han hurtig stangen ut av ilden og rakte den gloende enden hen til spotteren, som hurtigst mulig trak sig tilbake. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET som ikke har hat en vei til Kristus, og skulde jeg finde en slik, saa gjorde jeg en vel. Over bekker og grøfter skulde jeg gaa, men til min Mester skulde jeg komme, for en prædikant uten Kristus er ikke til nogeh nytte og ingen til frelse.” Budbæreren Regner du... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET som ikke har hat en vei til Kristus, og skulde jeg finde en slik, saa gjorde jeg en vel. Over bekker og grøfter skulde jeg gaa, men til min Mester skulde jeg komme, for en prædikant uten Kristus er ikke til nogeh nytte og ingen til frelse.” Budbæreren Regner du med Guds velsignelse ogsaa naar det gjælder det daglige brød? Joh. 6, 1;15 Kampen for det daglige brød er like gammel som menneskeslegten selv. Til alle tider har dette vært dagens brændaktuelle spørsmaal: Hvorledes faa mest mulig at leve av paa den bedste og den must letvinte mante? Det var ikke altid maaten at skaffe sig det mest nødvendige som betydde mest, det gjaldt bare at faa fat i det som en trængte. De fleste mennesker regner Ilte, ja ikke mel det som heter Guds velsignelse ogsaa naar det gjæl- der det daglige brød. Gud var bare behøvelig for de aandelige behov, og naar en skulde død. De rent menneskelige saker fik en ordne med selv. At Jesus hadde sans for syn for menneskenes, behov rent menneskelig, viser dagens evangelium os klart og enkelt. Dette Guds ord skal ikke aan- deliggjøres, vi er flinke til det, vi prædikanter, men det skal tale til os om noget vi holder paa at glemme og derfor miste: Guds velsignelse. Guds ord har rand og veiledning for hele vort menne- skeliv paa jorden, ogsaa det daglige brød. Disciplene var for “aandelige" til at tænke paa ■ denne side ved det at ha saa mange mennesker stimlet omkring sig. De synes rent raadvilde, ja næsten ærgerlige. Det er som de mener at alle disse mennesker kunne rustet sig ut med mat før de drog avsted. Men den fuldkomne aandelige, Kristus, Guds Søn, viser sig saa menneskelig at han ordner med at skarene faar mat for sit legeme. Det som var at skaffe, samles sammen, og under hans velsig nede hænder forvandles det lille og uanselige til Det var ikke underlig om folket vilde gjøre ham til konge. For det verdslige og materialisti- ske syn aapnet det sig store muligheter til at leve letvint og billig. Da gaar Jesus fra dem. Selv om han hadde syn for al nød i denne verden, saa var ikke hans opga- ve den at gjøre brødunder. Han var kommet for at mætte sjælens hunger, gi det evige liv til hver den som tror. Vi lever i en farlig tid. Verdslighet og materialisme griper om sig med en uhyggelig magt. Selv Guds venner er smittet av denne aand. Mer end vi tror har dejn _grepet ind i store liv. Vi holder paa at miste troen paa Guds velsig- nelse. Ikke mindst naar det gjælder vort daglige Kravmentaliteten vokser. Verden er fattig paa virkelig og sand tjener-glæde. Hvor velsfgnelsen uteblir, oplever ménnesket forbandelsens følger og frugt. Uten Guds velsig- nelse blir hele vort liv og arbeide ef aandeløst slit som bare oplever bitterhet og tomhet, det som ligger gjemt i det ene ord: Forgjæves. Læs nøie Salm. 127, 2. Dette er dagsaktuelle ord. Men under Guds velsignelse blir livet noget ganSke andet. Velsignelsen fritar ingen for ar- beide, slit og omsorg. Tvert imot. Men naar ar- beidet for det daglige brød blir utført med bøn, og helliges av Guds velsignelse, da opleves de gamle sterke, løfters sandhet, de blir stadfæstet om og om igjen. Bare læs f. eks. 5 Mos. 28, 2-6 . Sterkere og rikere kan det ikke sies at det er noget som beter Guds velsignelse ogsaa når det gjælder det daglige brød. Regner saa du og jeg med denne velsignelse? Tror vi at Gud hører den bøn som betjles naar store og smaa ber sin enkle bordbøn? Gud gi os naade til at holde fast ved det løfte at den som lever under Guds velsignelse, aldrig oplever at bli til skamme. Det skal bli nok baade til dig selv og til alle dine. Du faar sikkert ogsaa noget at gi til ien som er fattigere end du. Det er bare Guds velsignelse som gjør rik. Det- te løfte gjælder ogsaa vort daglige brød. Sørg, o kjære Fader, du, jeg yil ikke sørge, ikke med bekymret hu om min fremtid spørge. Sørg du for mig al min tid, | sørg for mig og mine, Gud. almægtig, naadig, blid, sørg for alle dine! Elling Ellihgsen For Fattig og Rik Menneskehjertet er som én møllesten ;| lægger man korn*under knuser og maler den kornet til mel. Lægger man intet korn under, maler den fremdeles, men da sliter den sig selv og tæres hen. Martin Luther. (Bord-tale) Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Professor Gasparis vidnesbyrd om skriften Jeg bekjender mig til den tro, at den frelses- aspenbaring som de hellige skrifter beretter om, tilhører den ytre historiske virkelighet, at den ikke bare er sand, men ogsaa virkelig, at den ikke bare eier en indre... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET r Professor Gasparis vidnesbyrd om skriften Jeg bekjender mig til den tro, at den frelses- aspenbaring som de hellige skrifter beretter om, tilhører den ytre historiske virkelighet, at den ikke bare er sand, men ogsaa virkelig, at den ikke bare eier en indre virkelighet for troen — no- get som vilde være det samme som at den bare er til i ideen, eller at den i grunden bare er en indbildning — . men ogsaa en ytre virkelighet i sig selv, og det ikke bare i sine hovedtræk og grundkjendsgjerninger, men ogsaa i alle sine en- keltheter. Det forholder sig med frelsesaapenbaringen som med solen, som vel først blir til for mig der ved at jeg ser og føler den, men som dog ikke derved først overhodet blir til, men er til før jeg ser og føler den, har en tilværelse som er uavhængig av dette. Paa denne frelsesaapenba- rings ytre virkelighet beror vor frelse; uteskr den vilde vi endnu være og i al evighet'forbil i vore synder, være og bli evig fortapt. Bare frelsesideer kan ikke gi det i synden urolige menneskehjerte fred og salighet og gi os kraft til det som i sand- het er godt; de kan ikke trøste og holde oppe i nød og død. Bare personer, guddommelige perso ner, den personlige treenige Gud, — og kjeirds- gjerninger, hvad hair har gjort og endnu gjør for os, har talt og endnu taler til os (Guds ord er gjerninger, — liksom hans gjerninger er tale, kraftig tale), — bare disse kan det. Mennesket lever ikke av ideer, men av ideopfyldte kjends- gjerninger. Men slik ytre historisk virkelighet eier frelses-' aapenbaringen ikke bare i sine hovedtræk og grundkjendsgjerninger, men ogsaa i alle sine en- keltheter, slik som disse til like med hine frem stilles for os i de hellige skrifter. Ve os, nsar vi først begynder at skille mellem det som efter vore tanker er virkelig historie, og det som efter dem hører det utsmykkende sagn til. Vi stiller os da i et falsk forhold til beretningen om frel sesaapenbaringen eller den Hellige Skrift, kom mer paa gli og staar i fare for at miste alt sam men. Nei, her gjælder hint “alt eller intet." Gud har i sin usigelige naade ikke bare villet gi os frelsens store grundkjendsgjerninger, men — for at bringe os disse riktig nær og skjænke os en uvurderlig skat av vidnesbyrd om sin hel- lighet og retfærdighet, kjærlighet og trofasthet — e n fyldig og samtidig detaljert fremstilling av hvorledes frelsen blev nødvendig, blev forberedt, bragt til veie og indført i menneskeslegten. Han har ikke bare villet gi os en let skisse, bestaaende i nogen faa grundtræk, men et billetie som er fuldført i alle enkeltheter. Lad os ikke være utaknemlige ved at dadle og vrake det vi ikke synes om eller ikke kan forstaa i dette billede, eller erklære det for noget som ikke er fra Mesterens haand! Lad os heller med fuld tillid hengi os til det og fordype is i besku- elsen av det! En slik tillidsfuld hengivelse, en slik fordypelse er ogsaa all forstaaelses mor. Naar vi bare tror og redelig gransker, saa kommer vi nok før eller senere til at “se Guds herlighet" ogsaa i de ting som i begyndelsen er yforstaaelige eller anstøtelige for os. "Skriften kan ikke gjøres ugyldig" — det er et ord av hans mund som var selve sandheten (Johs. 10, 35), og den er ikke et lapverk av Guds tanker og menneskelige me ninger, guddommelig sandhet og menneskelig vildfarelse, men et — av den Hellige Aand, sand- hetens Aand, dens ophav — gjennemstrømmet, levende legeme, som alle de enkelte deler er lem- Men videnskapens indsigelse mot frelsesaapen- baringens grundkjendsgjerninger og enkeltheter? Jeg er selv, av Guds naade, en videnskapsmand, men jeg mua aapent bekjende at de aldrig har voldt mig nogen søvnløs nat. Hvad særlig indsi- gelsenc mot frelsesaapenbaringens mirakler an- gaar, maa jeg mot dem særlig stille disse mirak lers og fremfor alt Kristi opstandelses historiske virkelighet. Gis det nogen kjendsgjerning som er tilstrækkelig, ja Overflødig historisk bevidnet, saa er det Kristi opstandelse. Skal ikke den være historisk, kan vi gjerne slaa en strek over alt som heter historie. Men det som er historisk vir- kelig, det er ogsaa mulig — efter lover som er høiere end naturens. Og saa gis det jo et mirakel som sker den dag i dag, som er en frugt av hine frelsesaapenbaringens gamle mirakler og derfor ogsaa gir dem vidnesbyrd, og som enhver kan erfare paa sig selv, — jeg mener gjenfødelsens mirakel, det Store indre mirakel, et mirakel som — hvis det er tilladt paa miraklenes omraade at tale om større og mindre — er likesaa stort som Kristi opstandelse. Enhver sand kristen vet sig selv som et levende mirakel, og miraklenes vir kelighet er også derfor for ham likesaa sikker som hans egen tilværelse som nyt mennesjke, som kristen. Og paa samme vis forholder det sig med frelsesaapenbaringens profetier. Mange av dem er allerede blit opfyldt, — ja, ikke faa av dem har på e* enestaaende maate behersket histori en og behersker den endnu, idet de gang paa gang i, stadig høiere maal er blit opfyldt. Budbæreren Show less
DjVu hidden text layer 1 F0^ KEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Board nf Missions Missions nyheter Vore hedningemissioner Ilk igjen god mot tagelse ved vort aarsmøte. Der var glæde over velsignelser over arbeidet paa felterne, og Guds naadige beskyttelse... Show moreDjVu hidden text layer 1 F0^ KEBLADET Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Lutheran Board nf Missions Missions nyheter Vore hedningemissioner Ilk igjen god mot tagelse ved vort aarsmøte. Der var glæde over velsignelser over arbeidet paa felterne, og Guds naadige beskyttelse over vore missionærer. En ting var utelatt i rapporten fra komiteen, men saken var ikke derfor glemt; og det er den store velsignelse dette arbeide er for vor kirke og me nigheter. Ordet fra bibelen: "La dit brød fare hen over vandet; ti i tiden skal du finde det igjen.” (Præd. 11, 1), sandes ogsaa i missionsvirksom- heten. Uten tvil har vi høstet mange goder wa det vi forsøker at gjøre for folk langt borte./Ja, endog iraar der er motgang og tilsynelatende(tap, kan det lede os til aarvåkenhet og forbøn ror dem som vi ikke har set, men dog elsker som sø skende i Herren. Den sørgelige stilling i Kina gjør os ængste- lige for Guds barn der. Kan de holde ut? Vil de være tro? Vi føler os saa magtesløse og kan bare sende et stadig rop til Gud om forbarmelse og beskyttelse over dem. Ja, det er en velsignelse at ha omhu for andres frelåe. Taper vi den, saa er livet tomt. For en kristen kan ikke leve hare for sig selv. Det fører til døden, saa livet mistes. Vi tænker paa arbeidet i Madagaskar med tak til Gud for den aapne dør der; men ogsaa med det suk at Gud vil unde os og vort folk derute aar og dager for større fremgang og mere fuld utnyttelse av de herlige anledninger. Et nyt akridt Saa blev der tat et nyt skridt i vor kirkes vir ke ved enstemmig beslutning at opta arbeide i Japan. Ved denne bestemmelse har vi paatat os et nyt ansvar. Det biir ansvar til forbønner større gaver, nye arbeidere. Mere oplysning om dette arbeide vil komme efter styrets møte den 29de Missions Advance Skjønt dette hører til under missionsarbejdet baade hjemme og ute, er det paa sin plads her at uttale vor glæde ogsaa over denne bestemmelse av aarsmøtet. Det vil bli til stor opmuntring for vore missionærer og for folket paa vore felter at denne indsamling foretages. De har ventet paa noget saadant i længere tid. Det vil gi nyt haap om fremgang paa flere maater som er nødvendige for at bygge op arbeidet. Syt fra missionivrcnc Den 22de mai graduerte Chiung Chung-yuan fra det Lutherske Seminar ved Taofengshait, mer Hongkong. I en klasse av ni var hatt valgt at tale ved festen. Vore missionærer og andre tik et godt indtryk av ham. Han er fra Luyi. pastor Ditmansons Station. En anden ung mand veel navn Chao Liming, fra Kweiteb, som har vært ved seminariet to aar, tænker at besøke sit hjem isommer. Om Mr. Chiang vil reise med ham, vites ikke nu, men det er sandsynlig han gjør det. Fra disse skulde der da bli anledning at faa førstehaands oplysning fra vor mark i Kina. Saavidt vites skal Mr. Chao komme tilbake til seminariet det. kommende sko- Thomas Hsieh, som blev døpt sidste februar er syk av tæring ved Queen Mary’s hospital i Hongkong. Banken som han arbeidet i yder til hans ophold der. Det vil være av stor opmuntring om nogen vil skrive til ham. Han trænger ikke gaver, men forvissning om de kristnes omhu vil styrke hans tro. Hantpulresse er: C—-Mt^Thomtis Hsieh QueeikMary's Hospital 6th Flocir, Hodgkins Wing Hongkonn Skriv engelsk. Miss Marcia Faust, vor nye missionær til Ma dagaskar, reiser fra New York til Paris den 15de august. Der holdes afskedsfest for hende i vor kirke i Valley City, hvor hun hører hjemme, den 30te juli. Hun skal studere i Paris et aars tid før hun reiser videre til missionsmarken. Vore missionærer paa Madagaskar hadde sin konferan se den 7de til 17de mai. Der berettes om gode mø ter baade for gasserne og missionærene. Past. Ca- leb Quanbeck og hustru er nu kommet sig ind i arbeidet i Betroka. Miss Inga Helland er flyttet til Ampanihy. I’a - stor og Mrs. Amos Dyrud ventes til Madagskar ".i førstningen av oktober. De, sammen med Miss Helen Arnseth. forlater Frankrike den ide sep tember. Dyruds biir stationert i Ampanihy og Miss Arnseth i Betroka. /’. K. En vis mands hjerte skulde, som et speil, re flektere alt uten at smudses til av noget. Show less
DjVu hidden text layer ' 1 Indtryk fra aarsmøtet At gi en fyldig oversigt over vor kirkes aars- møte er her unødvendig og upåkrævet, da sekre tæren gir vel en mere indgaaende rapport om det. Men nogen indtryk Runde vel sættes paa papiret. De som var der er sikkert alle enige om at det var “et... Show moreDjVu hidden text layer ' 1 Indtryk fra aarsmøtet At gi en fyldig oversigt over vor kirkes aars- møte er her unødvendig og upåkrævet, da sekre tæren gir vel en mere indgaaende rapport om det. Men nogen indtryk Runde vel sættes paa papiret. De som var der er sikkert alle enige om at det var “et godt møte." Fremmøtet var godt. Selv om vaaren var sen, og vanskelighetene med velret hadde forsinket mange farmere i arbeidet paa farmen, hadde dog mange revet sig løs og var med paa møtet. Det var et representativt møte, slik at folk fra omtrent hele vor kirkåvdeling var med. I for- samlingen sås folk fra New York i øst til Stille havskysten, fra Kansas til nordlige Saskat- Det var ogsaa et aandsfyldt møte. Deltagerne fulgte interessert med og deltok i forhandlinAr- ne. Mange varme vidnesbyrd blev avlagt baéde av prester og lægfolk. Den store dag i høitide'n var søndag, da to unge mænd blev indviet til »et hellige presteembede for at virke på vor indre missionsmark i Kanada, og paa eftermiddag sam- me dag, da den nye “Science Hall" paa Augsburg College and Seminary blev indvidd. Mange av den saakaldte “gamle garde" har nu forladt os, men den yngre slegt tar fat med mod og interesse hvor de ældre takket av, og det lover godt for Den Lutherske Frikirkes fremtid. O. J . Haukeness BLADET 1 derfor sa Gud: “Du er min Søn, den elskelige, dig har jeg velbehag." Jeg vet ogsaa .at jødent ikke tok inrot ham som sin Frelser, og at preste ne, de ældste og farisæerne Irk ham op for en uretfærdig domstol, hvor han blev dømt til dø den, at han blev hængt pnn korsets træ imellem to røvere og døde som det Grtcls Lam der bærer al verdens synd. Jeg vet at han var begravet i en laant grav som tilhørte Josef av Arimatea at graven ikke dunde holde ham, men at han opstod fra de døde og opfor til himmelen hvor han sitter ved Faderens hpire haand. og gaar i forbøn for den syndige menneskeslegt. Jeg vet ogsaa at al denne kjendskap til hans fødsel, lidelse, død og opstandelse ikke er nok til salighet, men alene at kjende ham som sin egen personlige Frelser. Kjender du Frelseren Jesus Kristus? Ja, sier du, ham har jeg kjendt siden bedstemor hin julekveld hjemme i Norge tok mig op i sit fang- og fortalte om englene ute paa Betlehems marker og det lille barn som blev født i en stald og lagt i en krybbe. Jeg vet at kong Herodes søk- te barnet efter livet. Saa Josef, barnet og dets mor maatte flygte og tok ophold i byen Nasaret, hvor han arbeidet indtil han var tredive aar gammel, da han begyndte at prædike. Jeg vet at han ikke hadde nogen familie, ikke noget eget hjem, at han selv- sa: “Fuglene har reder og ræ vene huler, men Mennesbesønnen har ikke en gang noget at helde sit hoved til.” Jeg vet ogsaa at han ikke hadde nogen skoleutdannelse, men at prestene og de skriftlærde undret sig over hans store forstand og at han talte saa- ledes som ingen anden har talt. Jeg vet at alle hans undergjerninger og alt det store han gjorde ikke blev til hans egen, men Gud Faders ære og Overalt en vei til Kristus En ung engelskmand hadde engang præket i nærvær av en gammel, aktet ordets tjener. Efter- IJHti spurte den unge prædikanten den gamle: “Hvad synes De om min præken?" "Den var meget fattig," lød svaret. “Fattig!" ropte den unge manden, “og likevel har den kostet rntFskmisket-tilrlioidi.- ," “Det er nok mulig." “Var ikke tekstforklaring riktig?" “Jo da," svarte den gamle, /‘den var meget “Men hvorfor sier De da at det var en fattig præken? Var ikke illustrationerne træffende og bevisførelsen ret?" “Jo, saa langt var alt godt og vel, men præke nen var likevel fattig." “Vær da saa venlig at si mig hvorfor den var “Ja," svarte dSn gamle, “deit var fattig, fon Kristus var ikke i den." “Ja, men Kristus fandtes ikke i teksten. Vi skal vel ikke altid præke Kristus, vi skal vel holelu os til teksten ?" Da svarte den gamle: “Vet du ikke, unge mand, at det fra hvert sted, hver by etg plads i England •gaar en vei til London?" _ “Jo,” svarte den unge prædikanten. “Vel," fortsatte den gamle, “saa findes det og saa fra hver tekst i skriften en vei til hovedsta den, Kristus. Og, min unge ven, naar du faar en tekst, har du at spørre: Hvor findes veten til Kristus? Og saa har du at holde en præken som léder frem til ham. Jeg har aldrig fundet en tekst Show less
DjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 14 ___ __ ___ ___ __ ____ __ __ Minneapolis, Minn,, 5te Juli, |950__________________ 70de aarg. Bevar Aandens enhet i fredens sambaand Vær alle enige, kjærlige mot brødrene, barm hjertige og ydmyge. 1... Show moreDjVu hidden text layer Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Nr. 14 ___ __ ___ ___ __ ____ __ __ Minneapolis, Minn,, 5te Juli, |950__________________ 70de aarg. Bevar Aandens enhet i fredens sambaand Vær alle enige, kjærlige mot brødrene, barm hjertige og ydmyge. 1 Pet. 3, 8. Læs 1 Pet, 3. 8gele I den yppersteprestelige bøn ber Jesus tilfilt himmelske Fader for disciplene at de alle maå være ett. Og vi læser i Guds ord om nødvendig heten av at la den kristelige broderkjærlighet made. Dette skulde være drivkraften for alle som lever i Jesu samfund og ved Guds Aand er blit gjenfødt til en sand og levende tro paa Jesus Kristus. Men selv om man ved den nye fødsel er blit et nyt menneske og Guds Aand har tat bolig i hjertet, vil allikevel den gamle natur prøve igjen at komme til magten og at faa overtaket. De syn dige tilbøieligheter vil ikke bare faa magten slik at de vil bryte ut i aapenbar synd, men saa man- ge ting kan forstyrre freden og ta bort glæden i den Helligånd. Apostelen gir her nogen påmindelser til slike som er gaat over fra døden til livet og som har begyndt at vandre paa den smale vei. Han frem- hæver hvor nødvendig det er at bevare Aandens enhet i fredens sambaand, og heller at lide uret om det kan gavne Guds sak end at drive sit igjen- nem og tro at man faar personlig vinding ved det. At prøve at presse sit frem vil ofte skade ens eget kristenliv, men det kan ogsaa skade andre. Vi er mindet i Guds ord om at være paa'vakt saa' ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde meen, ti mange kan bli smittet ved den. Hebr. 12:15. Kristi sind vil ogsaa vise sig i broderkjærlighet paa den maate at man vil være medlidende mot dem som lever paa livets skyggesider og som er stedt i nød og ulykke. Mange kan gjøre den ind vending, at de som er i vanskeligheter er selv skyld at det staar galt til. Muligens denne ind- vending er helt og fuldt korrekt. Mert ser vi paa hvordan Jesus behandlet dem som kom til ham, og har vi lært av ham vil vi finde vor glæde i at hjælpe til at opreise de faldne, heller end at døm me eller fordømme dem. Naar vi læser om de mange som vendte sig til Jesus av omtrent alle samfundsklasser og i alle tilstande, saa viste og sa han at han var kommet fur at søke og frelse det - som var fortapt, og at de karske har ikke læge behov men de som har ondt. Det at vise Kristi sind og tanke at vi øver bro derkjærlighet kan vel mange gange synes at være forholdsvis let naaryrmøter mennesker som selv er fredsommelige, 'rmnrrtcker ikke altid saa let naar vi møter dem som er vrangvillige og onde. Saa længe vi er her i denne verden, og da troen ikke er alles sak, kan vi vente f bli misfprstaat og bli utskjældt som teksten minder os om. Man ge er det vel som med sorg maa erkjende at de netop her ikke har vært istand til at staa prøve. Men gir vi agt paa ham som har lidt slik motsj- gelse av syndere og har mantlet døie mere haan og spot end nogen, saa burde vi ogsaa ha hum til eksempel saa vi ikke gjengjælder ondt med ondt eller skjældsord med skjæklsord, men tvertimot velsigner. I bjergprækenen sier Jesus: “Elsk eders fiender, velsign dem som forbander eder, .gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder.” Matt.- 5, 44. Jesus selv bad for overtrædere. Es. 53:12. Er Jesus blit vor Frelser, maa han ogsaa være vort eksempel. Selv om vi biir misforstaat naar vi lar Kristi kjærlighet made. Om vi synes at vi ikke biir puuskjøirnet som vi burde, la os huske at Herren lønner dem som søker ham. For Jesus sier at om nogen er min tjener ham skal Filderen ære. Muligens nogen ydre løn ikke vil komme her i dette liv, men Jesus lover løn til sine tro tjenere i de retfærdiges opstandelse. O. J . Hankencxs Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet SVESRE IORGERSON. rodaklør H. C. CASPEOSEN, redaktør emerilul Nr. 14 5te Juli. 1950 70de aarg. Fra aarsmøtet “Hvor godt det er for brødre at bo sammen.” Vi hadde en sterk kjensle av det paa aarsmøtet. Her var vi samlet fra forskjellige dele av vort... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Folkebladet SVESRE IORGERSON. rodaklør H. C. CASPEOSEN, redaktør emerilul Nr. 14 5te Juli. 1950 70de aarg. Fra aarsmøtet “Hvor godt det er for brødre at bo sammen.” Vi hadde en sterk kjensle av det paa aarsmøtet. Her var vi samlet fra forskjellige dele av vort eget land og Kanada om Herrenå store rikssak. Gamle venner møttes. Nye bekjendtskaper stifte- des. Kjendskapet til den del av Guds rikes arbei de som er os betrodd blev utdypet. For nogens vedkommende blev det større utsyn, mere kjær lighet til Guds rikes sak, bestyrkelse av troen. Minneapolis er et centralt sted for vort fcirke- arbeide. Desværre er der faa av medlemmene av menighetene i Minneapolis som gjør bruk av an ledningen til at bivaane aarsmøtet. Blev der en almindelig deltagelse fra Minneapolis, var der ikke kirke stor nok til at holde forsamlingen. Imidlertid var møtet bra besøkt. Der var 4718 registrerte deltagere, 131 prester og 347 andre menighedsmedlemmer. Desforuten er der ganske mange som bivaaner aarsmøtet som ikke registre- Baade forretnings sessionens og kveldsmøtene var godt besøkt. Torsdag kveld, søndag formid dag og eftermiddag var den rummelige Trefol- dighets kirken for liten. De fleste delegater kom naturligvis fra statene i mid-vesten. Men der var folk fra New York, ganske mange fra vestkysten og nogen fra Ka- Det var et fredelig møte. Om det altid er et godt tegn kan være et spørsmaal. Fredelighet kan bet.v mangel paa interesse, paa overbevisning, paa vilje til at handle. Aandelige brytninger kan være bande nødvendige og forfriskende. Bjørnson sier paa et sted: "Fred er ei det bedste, men at man noget vil." Der var ikke noget behandlet paa aarsmøtet som kunde skape sterke motsætningen Av den grund var det kanske at alt gik saa fredelig til. Nei, kanske grunden ligger dypere. Mange hadde bedt før møtet og mange bad under møtet om Guds Aands ledelse. Faar Guds Aand lede gaar det den rette vei. Det var klart at aarsmøtet vilde noget. To be- slutninger blev antat som bebuder fremgang i arbeidet. Det blev besluttet at opta missionsar- beide i Japan i samarbeide med Den Evangelisk Lutts^rske Kirke. Der var mange som glædet sig Under behandlingen av denne sak fik vi en hil- sen fra en japanesisk luthersk prest. starr talte om de aapne døre for kristent missionsarbejde i Japan. Folket i Japan staar paa skilleveien. De søker noget,som kan gi livet mening og indhold. Dette kan alene evangeliet gi. Men det haster. Tiden er kort. Kommunismen søker qgska at vin- de det japanesiske folk.' Dette vigtige skridt var ikke tat i hastverk. Det har vært forhandlinger, der har vært skrevet om det i vore kirkeblade, der har vært bedt om Guds Aands ledelse. Derfor tror vi det er Guds vilje at ogsaa Den Lutherské Frikirke skal faa være med at bringe evangeliet til dette folk som indehar slik en strategisk stilling i øsken. Der trænges bande arbeidere og midler til det te nye missions foretagende. Det er os -fortalt at der er studenter ved Augsburg som føler kald at gaa til Japan som missionærer. Midler er der ogsaa blandt os. Var der bare utsyn, kjærlighet og følelse av hellig ansvar overfor Gud; vilde de nødvendige midler snart komme. Der er vistnok nogen av dere som læser Folke bladet som ikke har saa langt igjen paa Uvsveien her nede. Kanske Herren ogsaa har velsignet de- re med jordiske midler. Stil dem til tjeneste for Herren. Han har bruk for dem. Den anden vigtige beslutning antat av aarsmø tet angaar baade indremissionen og hedningemis- sionen. Paa aarsmøtet ifjor blev bestyrelsen for de to missioner paalagt at fremlægge en plan for dette aarsmøte til særlig fremme av missionsar- bediet paa disse to felter. Planen som vjar frem- lagt blev antat. Den gaar ut paa, at fra jjuni maa- ned iaar og'til den 31te december 1951 [skal der føres et intens oplysningsarbejde i vore menig- heter for at gjøre menighetsfolket bedre kjendt med vort arbeide baade paa indremissioøsmarken og hedningemissionsmarkene, med haap ym bedre forstaaelse av disse to vigtige grene av bort fæl- lesarbeide, mere interesse for og kjærlighet til det. Der skal ogsaa samles $150,000 som vil bli likelig fordelt mellem begge missioner, i Vi tror at vort folk vil o'gsaa motta denne be- slutning med glæde og gi dette oplysningsarbejde og indsamlingen sin bedste støtte. * Vi skal skrive mere om aarsmøtet senere. Show less
DjVu hidden text layer ll l i s FOLKEBLADET familier som tilhørte Bethany bodele. Ansøkning om at begynde menighetsarbeide i Harvey blev klarert gjem.iem N. D. Regional Committee of the National Lutheran Council. Til at begynde med blev møter holdt i kon- gregational kirken'som da var ledig. I... Show moreDjVu hidden text layer ll l i s FOLKEBLADET familier som tilhørte Bethany bodele. Ansøkning om at begynde menighetsarbeide i Harvey blev klarert gjem.iem N. D. Regional Committee of the National Lutheran Council. Til at begynde med blev møter holdt i kon- gregational kirken'som da var ledig. I 1943 blev denne kirkebygning kjøpt ved hjælp av Mr. Charles Stabler og laan fra Board of Home Mis- En kvindeforening blev organisert i 1938 og menigheten blev organisert den 9de mars 1939. Sammenslutning av Trinity og Bethany menig- heter fandt sted den 24de januar 1945. Efter indredning av kirken, blev den første gudstjene- ste holdt den 17de juli 1949. Kirkehuset blev forsynet med fuldstændig rør- lægning og nyt varmeapparat. Meget av arbei det blev utført av menighetens medlemmer. Kir- kebænker, alter og knæfald fra Bethany kjøken blev indsat. Byggefondet blev begyndt med en gave til(mi"n- de om K. C. Kopseng git av Mrs. Kopseng. Fon det øket ganske fort ved gaver fra andre medlem- mer og venner og større.bidrag fra kvindefore- ningen. Bethany kirken blev solgt og ålgsummen til lagt byggefondet. Det hele byggeforetagende ko stet noget over $9,000.00. Som mindegaver av avdøde medlemmer blev git et kors for alteret og en alterdug. St. Petri Elektrisk lys er indlagt i St. Petri menighet. Lysestake for alteret blev git i form av en min degave. Kvindeforeningen bekostet teppe for kor gangen, flere sangbøker og offerskaaler. Fairview Fairview kirken blev fuldstændig restaurert ef- ter stt selve bygningen og teamet var betydelig beskadiget av lynet. Assuranceselskapet betalte omkostningerne. Menigheten har mottat flere mindegaver: Dø pefont. lysestaker, og bibel for prækestolen. Guds rikes vekst i hjerterne hos i#enighets- lemmerne er ofte skjult for os. Dog har ånde- lig liv og vekst ogsaa vært merkbar i Harve.v - kaldet. Menighetene har ogsaa vokset litt i med- lemsskap. Guds rike bygges gjennem ordets forkyndelse og sakramentenes forvaltilig, ved det arbeide som utføres i søndagsskolen, kvindeforeningen, ung- domsforeningen, ved undervisning av konfirman ter, specielle møter, bønnemøter og ved besøk i l hjemmene.—O.8. )„ Stort og smaat i Norge Pan bunten frit Newcastle lil lle-rgvn kom vi i samtale med en skotsk kvinde sum var sintr vei til Norge for at tilbringe ferien tier igjen. Da- hun tik høre at vi aldrig hatldv vært iler før. begyndte hun begeistringsfuldl at belære os i de vigtigste av de. tilig som en uUæml.Ing bov vitis for han stiger iland i Norge. Hun avsluttet med at sammenligne Skotland og Norge, ti efter hvil- des opfatning .burde aliv folk ha kjendskup til Skotland. “Norge ur saa meget lik Skotland." sa hun, “bare"dut at alter snit meget størru i Norge.” Dette forbauset os, for vi hadde altid hørt at det skal være smaat i snu mange ting i Norge. Gaardene skulde jo være srnaa, hestene som æse ler, sengene for korte, hyttene tarvelige, mlsku- pene utilstrækkelige, arbeidsmetodene gammel dagse, og det skulde være skralt bevendt med maten. Men det var vel fjeldene tinmen listr Skot- land hadde i tanke, og du var dot vel sandt som Siden vi kom hit har vi fundet at »let er meget bande av det som er stort og smaat i Norge. Vi skal skrive i korthet om hver av begge deform, og skal begynde med det som er bunde lite og stort; det er maten. Naar der sivs at det er Iite med mat i Norgtyisaajcaii del kun lusty at der ikke er stor valgfrihet. S|tt3har-Show less
DjVu hidden text layer ike kunnet opdrive i Oslo. Jeg fik det dog paa andet »aar jeg bad om det. Men maten smaker tg det norske folk spiser godt. Fjeldene er store. Vi hadde nok set dem paa billeder før, men det var nok noget helt andet at se dem i virkeligheten Det er næsten som man taper pusten... Show moreDjVu hidden text layer ike kunnet opdrive i Oslo. Jeg fik det dog paa andet »aar jeg bad om det. Men maten smaker tg det norske folk spiser godt. Fjeldene er store. Vi hadde nok set dem paa billeder før, men det var nok noget helt andet at se dem i virkeligheten Det er næsten som man taper pusten naar man staar og ser paa det te vældige som ligger der og bare likesom hviler sig. Paa toppen ligger sneen aar tilende, og skvul pende vandbækker styrter ned ad sidene. Det er makeløst som trærne gror opover side/re og klær fjeldet, som Bjørnson skrev saa vakkert om. Ja, et har nok fjeld i Amerika ogsaa, og disse skul eære endda større og imponerende; men det for tælles som en vits her at Norge har de høreste fjeld av alle land i verden i forhold til folkemæng den. Kanske ogsaa det kan motbevises. Jernbanevognene er s m a a efter amerikansk maalestok. Fragtvognene ser mere ut som ‘truck trailer-s" hos os. Jeg har forsøkt at Vnønstre dem med øret, og tror jeg har ret naar jeg sier at vore er dobbelt saa lange og kan rumme tre ganger saa meget som disse her. Passagervognene er og saa snraa efter vor maalestok. Hver vogn er ind delt i kupeer med plads for otte personer i hver1; herinde sitter vi, fire mot fire, paa benker av træ. Gangen er ikke i midten paa vognen, men langs den ene væggen. Det er dog denne fordel ved disse kupeer at de klassificeres som “røkere" og “ikke røkere”; saa kan mart vælge sig det miljø som er met tilfredsstillende. Der hersker dog ikke eitig- het om hvordan disse ord skal skrives; jeg hat- da selv set. "røgere," “røkere." “røykjera," og “røyk her." En engelskmand skal ha spurt om hun er en ttorsk skuespillerinde denne hvis navn han saa næsten allesteds; “Inga Røyking.” Vandet gaar i fosser ute, men det er Irte at faa i jernbanevognen. Det eneste man ser er en karaffel paa litt'over en halv gallon i hver vogn. Du store min, hvordan skal dette gaa paa en varm dag; vi er 48 i vognen og naar ikke frem fpr om ti timer? Det kunde bli panik som iblandt prkenvandrere. Men ved reisens slut er flasken endnu mer en halvfuld; det er nok bare de ame rikanske som har rørt ved den. Vi tar til at un dres paa naar det er de drikker vand i Norge. Der findes ikke vand paa restauranterne eller i kafeerne. Drikker folk i smug? Eller drikker de saa dugelig for de gaar tilsengs at de, som kame- len, kan holde sig i en lang tid? Og er det smit- somt dette.her? Det har hændt at ogsaa vi har glemt at drikke vand paa to dogn. (Fortsættes.) Folkelukka Det folk som frægt vil vera og vinna lukka lang, det høgt Guds ord må bera som ljos på all sin gang. So høyr Guds ord med age, å land, høyr Herrens ord! 86 fagert som ein hage du lysa kan i nord. Ja, lat Guds ord fa bera si frukt i kvar ei grend, so du elt land må vera som høgt i dygder stend! Eit land som Gud velsignar, der Andens grøda gror, ein hage der det dignar kvar grein med frukt til jord. Der folk med kristen dygder, med god og gudleg sed bur sælt i by og bygder i lukka, ljos og fred. Gud lat ditt ord da fylla kvar heim frå fjell til strand, la det med ljos få gylla vårt fagre fedreland! Hvorfor kristelig arbeide mislykkes Det er tre aarsaker til at kristelig arbeide kan mislykkes. For det første kan man bringe et andet bud- skap end det som den Helligaand har aapenbaret i Ordet. Folk præken videnskap, kunstfilosofi, so- siologi, historie, erfaring osv. osv. og ikke Guds enkle ord saaledes som det findes i den Hellig- aands bok, bibelen. For det andet søker man at granske og fatte det aandsskapte budskap, bibelen, ved hjælp av den naturlige forstand, d.v .s. uten Aandens op- lysning. For det tredje blir det ^aandsskapte budskap, Ordet, t^belen, som er blit gransket og fattet ved Aandens oplysning, utdelt til andre med “menne- skelig visdoms overtalende ord” og ikke med “aands og krafts bevis.” Dr. Torrey Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET men i Norge; Sverdrup har saavidt jeg vet al- ri rig talt eller skrevet direkte mot pietismen; men pietist var han jo ikke. dertil var hans kriste- lige livssyn altfor sundt og bibelsk. Begge var yderst alvorlige mænd. Deres kri stelige alvor bundet i den... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET men i Norge; Sverdrup har saavidt jeg vet al- ri rig talt eller skrevet direkte mot pietismen; men pietist var han jo ikke. dertil var hans kriste- lige livssyn altfor sundt og bibelsk. Begge var yderst alvorlige mænd. Deres kri stelige alvor bundet i den norske vækkelse som grep folket inderst i hjerteroten. Bruun blev paa sine sidste dager sogneprest i en stor Kristiania- menighet; en kan ikke være saa sikker paa om Sverdrup kunde ha gjort det! (Jeg har lyst til at si litt mere om den saa- kaldte “norske vækkelse" og hvad jeg tror den be- tyr for os herover; men det.faar være til en an den gang.) Den tredje av den moderate retnings store mænd var prestelt, stortingsmanden, kirkestats råden. biskopen Jakob Lir Rosled Sverdrup. bror til Georg. Jeg har nævnt litt før om hvad denne merkelige mand maatte utstaa for sine fri- hetsideer i det stivt konservative norske folke- samfund. men . som vi saa, blev hans for siti tid ubetimelige ideer senere ophøiet til lov i den nor- ske kirke. Et særpræg ved ham. som ved hansi kampfæller, var den urokkelige tro paa den al- mene mands sunde omdomme bande i kristelige og politiske saker, »aar de bare fik komme til. For at dette kunde opiraas maatte det nødven digvis ske forandringer i de former, hvorunder kristelig kultur, demokratisk handlemaate i stat og kirke, undervisningsvæsen og meget andet hit- til hadde funktionert. Enhver som vil tænke litt over tingene vil ind- rømme. at bande i Norge, med sine aarhundre- lange traditioner, saavelsom her i landet, med al. den arv vi har blandt os av endnu flere og like- saa gamle traditioner fra mange av den gamle verdens lande, vil nye ideer nødvendigvis faa en trang vel at gaa for noksaa lange tider, — en vel hvorpaa det vil komme kamp. trængsler, ja endog martyrdom med blod og død. Men sandheten dor ikke! ■ (Næste gang litt om skriftet: “Til Kristendom mens Venner i vort land.") En fritænkers omvendelse Den amerikanske prest A. S . Burrows fortæl ler folgende om to fritænkerske naboer, der bod de ute mellem bakkerne i New England. Den ene av dem horte evangeliet og blev omvendt. Sitart ofter gik han hen ti! sin fritænkerske nabo og -tu: — Jeg vil gjerne fortælle dig noget; jeg er blit omvendt. — Ja, snerrede den anden, jeg har hørt, du gik til møtene dernede, og at du gik frem for at de skulde bede for dig. Jeg blev helt overrasket, for jeg trodde virkelig, du var et helt igjennem fornuftigt menneske. — da, sa den første, jeg har mere endnu at fortælle dig. Jeg har ikke sovet ret meget de to sidste nætter bare for at tænke paa det. Jeg har fire faar i min flok, som tilhører dig. De kom til mig for to aar siden og var merket med dine bokstaver. Jeg tok dem og satte mit eget merke paa i stedetr Nu er de jo blit til flere, og de er fremdeles hos mig. Jeg vil gjerne avgjøre saken med dig nu med det samme, eller om "du vil, kan du gaa rettens vel. Naboen blev forbauset og svarte, at han kunde beholde faarene, hvis han blot vilde gaa. Han føl te. at det var noget, han ikke forstod, der hadde grepet hans ven. Du maa beholde faarene, hvis du bare vil gaa fra mig. — Nei, sa den kristne, jeg maa avgjøre denne sak nu. Jeg faar ikke ro før. Du maa si mig, hvor meget jeg skal betale. — Ja-ja, sa vennen, betal mig hvad fårene kostet, da de kom til dig og seks procent i renter, og lad mig saa være i fred. Pengene blev betalt. Ingen kan fuldt ut beregne, hvad følgerne av en saadan handlemaate kan bli. Men den anden fritænker gaar ogsaa til Guds hus nu. Fra Harvey, N. Dak. Vi sender hermed nogen nyheter av interesse fra Harvey-kaldet. Gud har velsignet arbeidet i menighetene saaledes at der har vært nogen vekst og fremgang. Kaldet bestaar av tre menigheter: St. Petri, 11 mil syd fra Harvey; Fairview, 8 mil sydvest fra Maddock; og Trinity-Bethany i Harvey. Følgende prester har betjent kaldet: Amund Brunsvold, A. Lee, J. A. Peterson, J. P. Leeland, A. E. Gilseth, og G. J . Gretheim. Kaldets nuvæ- rende prest er Oliver Sidney. Trinity-Bethany Trinity-Bethany er en sammenslutning av Trin- ity og Bethany menigheter som fandt sted i 1945. Bethany menighet var organisert i 1896 av pastor Brunsvold. Trinity menighet var organisert i 1939 av pastor Bretheim. I Pastor Bretheim fik kald fra menighetene og Board of Home Missions med den forstaaelse at •han skulde begynde arbeide i Harvey, hvor flere Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET I 1909 begyndte prof. Andreas Helland utgi- velsen av Georg Sverdrups samlede skrifter i 6 bind; 6te bind utkom i 1912. Et monumentalt hi storisk verk iblandt os i Amerika. For 30 aar siden utgav Prof. Andreas Helland en bok pan 482 sider, en historie om... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET I 1909 begyndte prof. Andreas Helland utgi- velsen av Georg Sverdrups samlede skrifter i 6 bind; 6te bind utkom i 1912. Et monumentalt hi storisk verk iblandt os i Amerika. For 30 aar siden utgav Prof. Andreas Helland en bok pan 482 sider, en historie om Augsburg gjennem 50 aar. Den skildrer imidlertid ikke ale ne Augsburgs historie, men ogsaa Frikirkens; og den gir glimt av de andre norsk-lutherske kirke samfund. Den er indtil idag den mest fyldige og sikreste fremstilling av Augsburg og den nye retning. En historiker har kaldt den et mester- verk i sit slags. Saa i 1947 utkom Prof. A! Hellands bok “Georg Sverdrup, The Man and His Message." Dette skul- de være en biografi av Sverdrup; og den er det; men den er ogsaa et tilforladelig kapitel av norsk- amerikansk kirkehistorie gjennem næsten et hun- drede aar — et kapitel som bevæger sig i det centrale av historien. Lars Qualben som ogsaa engang sat pant de gamle bænke ved Augsburg, skrev i 1936 en fuld stændig kirkehistorie. Senere utgav han en hi- storieom begyndelsen av luthersk kirkearbejde i Kirkehistorien maa ha hat en fremskudt plads i teologsalen ved Augsburg hvor de gamle bæn1 ke stod. Det vilde bli en gjild,- stor bok om vi hadde nedskrevet alt som blev talt og tænkt mens disse hundreder og hundreder av mænd sat paa de gamle skolebænke gjennem 70-80 aar. Nu kastes disse'bænke ut. Nogen strøtanker Naar Herren ikke gir os hvad vi beder om, klager vi, at det nytter ikke at bede. Om han gir os den frugt vi beder om og vi finder at den er sur og besk. saa undres vi hvorfor han skulde gi os noget saa usmakelig om han hadde os kjær. Vi glemmer at han gav os blot hvad vi absolut vilde ha, og ikke vilde være fornøjet foruten. Er du i tvil om hvad at gjøre? Spør først: Sier bibelen noget om det. direkte eller indirekte? Næst: Hvad kan det lede til for mig selv, for Dernæst: Er jeg villig til at gjøre det rette hvad det end maatte koste? Den rike yngling var meget ivrig efter at faa vite hvad han skulde gjøre; meir da han fik det at vite, var prisen for høi. C. Falck, Alder, Wash. Glimt fra det norske kirkeliv H. C . CASPERSEN De 'Jcorte træk fra den norske arbeiderbevæ- gelse og lederne i samme, omtalt i de sidste to numrer, gik litt efter litt over fra at være en social og utpræget personlig bevægelse til at bli en politisk makt som samlet sig i det saakaldte venstreparti. Det andre parti var højrepartiet som før hadøe vært det ledende og det største. Højrepartiets orgatr var “Morgenbladet” og dets redaktør i mange aar i slutten av forrige aarhun- dre og i begyndelsen av dette, var den kjendte Friele. En anden meget kjendt mand som har sittet i samme redaktørstol er C. J. Hambro, for- tiden Norges repræsentant i United Nations og desuten en mand av internationale dimensioner og en lirngt mere frisindet personlighet end sin store forgjænger. Højrepartiet v a r embedsmændenes politiske hjem. Det var partiet som forkyndte det bestaa- endes ret og autoritet baade i kirke og stat. Naar venstrepartiet under Johan Sverdrups ledelse vok ste sig stadig større mødtes det med den ster- keste motstand højrepartiets mænd var istand til at bygge op. For højrepartiet var venstre en mostander av hævdvundne traditioner og dertil ogsaa motstander av den kristne tro. Faa pre ster sluttet sig til venstre. Bare tre prester av fremstaaende betydning i venstrepolitikken var Lars Oftedal, sogneprest til St. Petri kirken i Stavanger; presten Jakob Liv Rosted Sverdrup, en bror av professor Georg Sverdrup, Augsburg Seminariums mangeårige bestyrer, og søn av “Forklaringens” forfatter Harald Ulrik Sver drup. sogneprest i Balestrand, Sogn; og Christof- fer Bruun, sogneprest i Oslo og desuten mange- aarig folkeskolebestyrer. T Disse tre mænd utfoldet en overmaate stor og kraftig virksomhet, og nogen ord om dem turde være paa sin plads. Lars Oftedal er kanske den som i retning av praktiske gjøremaal bragte det længst. Oftedal besat en utpræget folkelig vel talenhet som drog almuen i store skarer om hans prækestol. Han satte igang flere store sociale fo retagender. En historiker sier om ham, at “ingen enkelt mand i Norge har ^skapt saa mange av den slag^ som Oftedal.” Bedehuset “Betania” i Stavanger, en jordbrukskoloni, et barnehjem og et “Magdalenehjem" og meget andet. I 1878 grundla han “Vestlandsposten," et meget indfly- Show less
DjVu hidden text layer i li li ] FOLKEBLADET delsesrigt blad. Hans indflytelse naadde over snart sagt hele Norges land. Den faktion av venstre partiet som han ledet, kaldtes “Oftedølerne." Dette var en noksaa moderat faktion og en mot- sætning til den radikale fløi av venstrepartiet og den... Show moreDjVu hidden text layer i li li ] FOLKEBLADET delsesrigt blad. Hans indflytelse naadde over snart sagt hele Norges land. Den faktion av venstre partiet som han ledet, kaldtes “Oftedølerne." Dette var en noksaa moderat faktion og en mot- sætning til den radikale fløi av venstrepartiet og den vantroens aand som trængte ind ogsaa i politikken. Det er betegnende for den bitterhet som kom til at herske i politiske leire, naar en saa forstandig og kristeligsindet mand som Vig- go Ullman som selv hyldet frisindede ideer, kun de uttale i stortinget, hvor han repræsenterte sit distrikt i flere terminer, at "Oftedølerne var det værste pakk landet har alet." Det var Oilmans opfatning av de “moderates" politik! Dette tiltrods var allikevel Oftedølerne eir sterk moralsk motvegt mot det indbrytende kristen domstrendskap som fra 1870 og fremover blev nok saa merkbart hos visse politiske ledere. E Oftedal var vækkelsesprædikant fødes/ og fremst. Et andet vel kjendt stavangerbarn, fortht- teren Alexander Kjelland, synes at ha gjort det til en av sine livsopgaver, paa sin egen fine og ele gante maate, at spotte kristendommen i almin- delighet og presten Oftedal i særdeleshet. Især er hans noveller “Sne" og “St. Hansfest" eksem- pier herpaa. Det er et noksaa talende ^egn paa Lars Ofte dals personlige indstilling og religiøse subjektivi- tet at han skrev den kjendte sangen. "O, at jeg kunde min Jesum prise, som jeg av hjertet dog saa gjerne vil." Sangen er et selvstændig arbei de fra Oftedals haand, uaktet den har likhet med den svenske “Vi ero kjøpta och aaterløsta." Hi storikeren Ivar Welle sier herom: “Den (altsaa Oftedals sang) er saa forskjellig fra den sven- ske original at den maa sies helt at gi tittryk for Oftedals a a n d." Om Oftedal forøvrig skriver samme historiker: “Mange ‘kirkelige’ var forar- get over ham, men i vide kredser nød han ube- grænset tillit, og blandt sine egne var han næ sten forgudet." , Saa fortsætter Welle: “Oftedals fald gjorde et’rystende indtryk paa alle kristne over hele landet, og motstanderne jublet. Det viste sig dog at kastastrofen ikke rokket ved det som han hadde bygget, og end nu mindre det kristne livssyn hos folket. Oftedal blev ikke glemt. Det findes vel ingen person som lever saa sterk i mindet hos folket paa Sørlan det og Vestlandet. Men nu er det bare medliden- het man føler ved hans tragiske saga. u£ over hele Norge synger man hans sang like til sidste ‘Den gode gjerning du selv fuldføre til jeg staar fri og frelst i evighet!'" Det moderate parti inden venstre. vilde være et slags kristelig folkeparti. Patt Østlandet til det støtte i eden kjendte. en kumle vel si berømte presten og hpiskolebestyritren. grundtvigianeren Christoffer Britkm: men det var jer fornemmelig blandt Vestlandets kristenfolk partiet hadde sir styrke likesom det ogsaa haelele sin hjemstavn Det bestod dog ikke saa længe. Efter 12-15 aara virke var det forbi med det som vri makt i poli- Presten Bruun var altsaa den .amlen av denne politiske retnings ledende prester. Veet sin hoi- skolevirksomhet og sit forfatterskap, bunde som forfatter av bøker som ved sin emsstuuendc re- daktørvirksomhet har han sat merker i dot nor ske kirkeliv som vil leve i lange tider. Alt hans offentlige arbeide var præget av kristelig demo krati. Han var arbeiderens ven som han var deru dens ven. Hans kritik over statskirken ur Sterku- re end endog professor Georg Sverdrups. Det er forrestenfbnmi-cjertlig likhet mellem dit to, Bruun var mæklig paavhtkel av Gis]« John sons virksomhet og blev vakt ttiun vækkelse som utgik fra denne store universitetslærer. Sver drup var sikkerlig vakt før turn Rom til imiversi-' tetet, men uten al tvil mottok harr sterke indtryk fra den store lærer der. iiitade 1!rutin og Sver- drup var motstandere av deii klassiske uldnnnel.se slik som den dengang foregik. Vi kjender til hvordan Sverdrup opponerte mot ele traditionelle “latinskoler." Det samme gjorde Bruun. Sverdrup var meget interessert for græsk kultur og sprog, og kanske professor Oftedal endnu mere: Bruun var spartansk i sin' tænkemaate, og alener i poli tik og kultur. Det var ogsaa ulikheter. -Bruun tilhørte en i-ik Kristianiafamilie og brukte egne midler til al grunde og opholde en folkeskole: Sverdrup kom fra et i materiel henseende mindre bemidlet prit- stehjem i Sogn. Bruun holdt like- til els-t sidste |taa sin grundtvigianisme: Sverdrup haelele- aldrig vært grundtvigianer, omend han beundret elvn store dansku biskop i mange ting. Sve;rShow less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Unlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ SVEKRE TORGERSON. redaktør H. C CASPEstSEN. redaktør emeritui Nr. 18 30te August, 1950 70de aarg. Fædrelandskjærlighet I teksten for den tiende søndag efter trefol- dighets fest staar der at Jesus graat over Jeru- salem.... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Unlkebladet Den Lutherske Frikirkes organ SVEKRE TORGERSON. redaktør H. C CASPEstSEN. redaktør emeritui Nr. 18 30te August, 1950 70de aarg. Fædrelandskjærlighet I teksten for den tiende søndag efter trefol- dighets fest staar der at Jesus graat over Jeru- salem. At Jesus graater er.slik en kontrast til den jublende pilgrimsskare som hyldet ham som konge: “Hosianna Davids søn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!” Disciplene var revne med av mængdens begeistring og trodde nok at nu skulde de opleve den store stund da deres Mester blev anerkjendt som folkets Messias. Jesus lar sig ikke blende av det utvortes, lian læser hjerterne. Disse folk som for et øieblik hyl det Jesus som konge hadde ikke git ham sine hjerter. Begeistringen vilde snart kjøles og hosi- anna-ropet dø paa læperne. Jesus vil ha hjertet; han vil ha viljen; han, vil ha vort livs ror, saa han kan føre os dit han vil. Faar han ikke hjertet, har al utvortes religiøs øvelse ingen betydning. Hvorfor graat Jesus? Graat han fordi han tænkte paa de lidelser som vilde møte ham i Je rusalem — korsdøden? Nei, han kunde jo ha undgaat det om han hadde villet. Men det var jo derfor han kom til verden, “for at gi sit liv som en løsepenge for mange." Graat Jesus av skuffelse, skuffelse over at fol- ket ikke tok imot ham? “Han kom til sit eget, og hans egne tok ikke imot ham.” Han hadde grund til at føle sig skuffet. Det var en del av hans lidelse; men ogsaa det bar han taalmodig. Der staar at Jesus graat over et folk som ikke visste hvad der tjente til dets fred, som ikke kjendte sin besøkelsestid. Han graat over et folk som var saa høilig benaadet av Gud men hvis naadetid holdt paa at rinde ut. Jesus elsket sit folk. Hvor gjerne han vilde ha samlet dem som en høne samler sine kyllin ger under sine vinger, men de vilde ikke. End og guddommelig kjærlighet stod hjælpeløst over- for slik vantro, slik hårdhjertethet. Det var fædrelandskjærlighet som fremkald- te taarerne hos Jesus. Han elsket alle mennesker. f og dog som menneske, fordi han var jøde, var han knyttet med sterke baand til sit eget folk. Fædrelandskjærlighet er naturlig, den er Gud velbehagelig. Den som ikke elsker sit fædreland mangler noget som menneske. Fædrelandskjærlighet er ikke bare at bære flag og rope hurra i en festlig stund. Heller ikke er det at tale begeistret om .de store ting som fæ- drene har gjort og sole sig i mindet om dem. Fædrelandskjærlighet er noget dypere, finere dg ædlere end det. Den som har den sande fædre- Iandskjærlighet er ett med sit folk i deres glæ der og deres sorger. Han elsker sit folk saa høit at han lider under det som er ondt flg stygt i folkelivet. Der er meget i vor nations liv som man kan graute over: moralsk slaphet, drukkenskap, ny- delsessyke, pengekjærhet, mangel paa respekt for hviledagen, korruption i politikken, og mange, mange andre onde ting som maa være en veder- styggelighet i Guds øine. Lider du under dit folks synder? Gråter du Mere syndserkjendelse, mere gråt, mere bøn for vort folk, kunde kanske avverge den truende fare som hænger over os og over den hele verden. Kjøp og læs aarsberetningen Hvor mange medlemmer er der i Den Luther- ske Frikirke? Hvor er vore menigheter beliggende? Hvor meget gav vort folk til skoler, missioner og andre av vor kirkes gjøremaal i aaret som gik? Hvor meget gav din menighet? Hvor stor utbredelse har vore kirkeblade og hvad koster det at utgi dem? Hvad beslutninger blev fattet paa Den Luther- ske Frikirkes årsmøte? Hvem er medlemmer på de forskjellige “boards” og korporationer inden vor kirke? Disse og mange andre spørsmål finder du svar paa i aarsberetningen. Det er en indholdsrik bok. Ingen som vil ha kjendskap til vort kirkelige ar- beide kan være den foruten. Imidlertid er der så faa av menighetsfolket som kjøper og læser aarsberetningen. Man span- derer penge paa saa mangt og meget læsestof som har.svært liten værdi'. Men naar det kom mer til god kristelig læsning, blade og bøker som er oplysende, opbyggende og inspirerende, da sy- *nes pengene at sitte saa fast i pengeboka. Show less