DjVu hidden text layer Mksskonsbaaten "John Williams VI" foretar nu en rundreise langs Englands, kyst for den drar til Sydishavet. Den blev som kjendt nylig indvidd av prinsesse Margaret i London, samtidig som pengene fra barna i Londons søndagsskoler blev overrakt. 70.000 pund er sammenlagt... Show moreDjVu hidden text layer Mksskonsbaaten "John Williams VI" foretar nu en rundreise langs Englands, kyst for den drar til Sydishavet. Den blev som kjendt nylig indvidd av prinsesse Margaret i London, samtidig som pengene fra barna i Londons søndagsskoler blev overrakt. 70.000 pund er sammenlagt samlet ind til basten og næsten utelukkende av barn i Eng land og Det britiske Imperium. Fartøjet er op kaldt efter missionæren John Williams som rei ste ut til Tahiti efter Cook og Bligh og som blev myrdet av indfodte for 100 aar siden. Allerede 5 AUGSBURG SEMINARY X missionsbaater har baaret hans navn, ogsaa disse bleristil ved indsamlinger. Missionsbaatøne fører missionærene omkring til Sydhavsøene, og videre befordrer de barna til missionens internatskoler. Av og til tjenestegjør de som lasaretskip. AUGSBURG COLLEGE AND THEOLOGICAL SEMINARY OAK "GROXT SEMINARY THE LUTHERAN FREE CHURCH , Office: Aupsburg Seminary LVTHERAN BOARD OF MISSIONS THE MESSENGER PRESS LUTHERANS DEACONESS HOME AND HOSPPITAL Sr. Anna Borgetand, Supt. Treasurer. Dr. J . F. Hendrickson BOARD OF HOME MISSIONS FOLKEBLADET Published bl-wtekly by THE MESSENGER PRESS suBsemrPTTON price: r e ar to Nor way. ..... ....... .. MARTHA AND MARY CHILDREN'S HOME AND EBENEZER OLD FOLKS' BETHESDA HOMES Show less
DjVu hidden text layer II f DLKEBLAD ET blev færdig med det teologiske studium i 1908. Samme aar blev han ordinert til prest. I Han betjente følgende kald: Eldron, Wis.; Lamberton, Minn.; Velva, N. D .; og Råcine, Wis. Fra 1924 til 1932 bodde han med sin familie i j Minneapolis. I dette tidsrum... Show moreDjVu hidden text layer II f DLKEBLAD ET blev færdig med det teologiske studium i 1908. Samme aar blev han ordinert til prest. I Han betjente følgende kald: Eldron, Wis.; Lamberton, Minn.; Velva, N. D .; og Råcine, Wis. Fra 1924 til 1932 bodde han med sin familie i j Minneapolis. I dette tidsrum reiste han for “The Friend", Ebenezer Gamlehjem, og prestenes pen- i sionsforening. En del av tiden betjente han me- I nigheten i Northfield, Minn. Fra 1932 til 1942 betjente han The First Lu- theran Church, Ellensburg, Wash., og fra 1942 til 1946 Kintyre-lcaldet, N. D. Han optok arbeidet i Erickson-kaldet sommeren 1946. Han overleves av sin hustru, Mrs. Olive Han- sen, og datter Ruth Olive, Minot, N. D.; to søn ner, Rudolph C. Hansen i Los Angeles, Calif., og pastor L. Warren Hansen, Minneapolis, og?fire barnebarn; to brødre, J. R . Hansen i AlexaKuia, Minn., og Albert Hansen, Fergus Falls, Minn.; fire søstre, Dora Hansen, Alexandria, Minn., Mrs, Ragna Mahan, Olathea, Col., Mrs. Anna Fors- gren, McGregor, N. D ., og Mrs. Sophie Thoring, Langley Prairie, B. C. Dødsfald Fru Anna Katherina Ness Knudtson blev født den 16de august 1873 i Søndhordland, Stord, Norge, og døde paa Lamrose hospital lørdag den 4de september i en alder av 75 aar og 19 dage. Hun emigrerte til Canada i 1909 og blev samme aar egteviet til Nils K. Ness fra samme sted i Norge. De bodde paa deres farm ved Sedgewick, Alberta, indtil hans død i 1924. Hun bodde frem- deles paa samme sted indtil høsten 1930, da hun blev egteviet til Eilert Knudtson ved Donalda, Alberta. Dødsaarsaken var mavekræft. Fru Knudtson hadde ingen barn selv, men i sit første egteskap adopterte de en 10 aar gammel moderløs pike, Margrét, som nu er fru Parker og lever i Edmonton. I det andet egleskap blev hun stedmor til 8 barn og det er sandt, at hun gjorde sit bedste for at fylde moderkaldet, især den mindste av barnene,' som var noget svak, fik- hele hendes kjærlighet og pleie. Begravelsen forrettedes av menighetens prest, Rude, i Bethania kirke, Donalda, torsdag den 9de september i henhold til teksten I Joh. 1,13. Salme nr. 534 i Concordia blev sunget av forsamlingen. Pastor 6. K Olson, Donalda, sang: “Beyond the Sunset." Duet av for. og fru Wilfred Anderson, med Clifford Johnson ved orgelet. En mængde mindekranse blev lagt paa båren. Efter en lunch hos hr. og fru Gordon Knudtson bragtes de jor diske levninger til Merna gravlund, Sedgewick, Alberte. Under ledelse av pastor O. K . Olson, Donalda, blev hun lagt til hvile ved siden av sin mand, Nils K. Ness. Tak for dit stille virke, for skole, hjem og kirke! Karen Kandeid. I Sjøguttene jul Kravene i vor tid er baade mange og store. Trods dette er det med frimodighet jeg igjen hen vender mig til sjømandsmissionens mange og tro faste venner med bøn om hjælp for vor mission. Dersom der skal bli en hyggelig og hjemlig jul for vore tapre sjømænd denne jul, maa alle ven- ner av sjømandssionen ikke glemme at sende os en pengegave og om mulig en eller flere jule- gaver. Kjære dere, som har den store glæde at kunne feire julen blandt kjære og kjendte, glem ikke alle vore kjække sjøgutter, som maa feire julen langt, langt horte fra hjem og kjære. Og I som sitter'derhjemme med adgang til rikckevell, som tonene kan forngsime fra tårnet ved gry og kvell, som overflødig kan nyte hvad vinnes paa kirkevei når kirkeklokkene lyde. Aa, glem de sjømenn ei. Missionen utdelte sidste jul julegaver til of- fiserer og mandskap paa 13 norske, 2 svenske og 2 danske skib. Likeledes ved aarets store juletræ fest og til de syke sjøgutter paa hospitalene. Alt i alt utdelte missionen over 1000 julegaver. Vi trætiger mindst 1000 julegaver denne jul, skal vi bli istand til at gi alle som kommer en julegave. Kjære venner, svigt os ikke. Jeg vet at sjømandsmissionen har mange tro faste venner blahdt vort norske folk i Amerika. Et hjertlig tak til alle som husket paa os med gaver sidste jul. Et hjertelig tak til alle som sen- der os gaver denne jul. Gud signe dere alle. Gavene bedes sendt til Den Norske Sjømands- mission, 53 Danton Street. San Francisco 12, California. Dr. A. H . Tkorsen. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Fredag aften vil Mr. Hans Engevik begynde med præken, derefter vil pastor Lawrence Ras- mussen indlede samtaleemnet, Kol. 3, 12-17. Lør- dag formiddag vil samtalen bli om Evangelisme. Pastor George Mellby vill præke søndag formid dag. Bed om Herrens rike... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Fredag aften vil Mr. Hans Engevik begynde med præken, derefter vil pastor Lawrence Ras- mussen indlede samtaleemnet, Kol. 3, 12-17. Lør- dag formiddag vil samtalen bli om Evangelisme. Pastor George Mellby vill præke søndag formid dag. Bed om Herrens rike velsignelse. P. O . Laurhammer, formand George Bemtson, sekretær. Fra møtet i St. Lukas menighet Minneapolis kreds og Kvindenes Missionsfor- bund hadde fællesmøte i St.„Lukas kirken i Min neapolis paa onsdag den 8de september. Paa formiddag holdtes kredsens “stewardship" konferanse ledet av Mr. George Michaelsen,. kredsens “stewardship" sekretær. Dr. Burntvedt var tilstede og holdt en meget god og anslaaende tale om vor kirkes “stewardship" program. Efter “stewardship" konferansen holdtes kredsens år lige forretningsmøte. Styremedlemmene gjen- valgtes med undtagelse av pastor Wes'tphal, kred- sens kasserer, som er flyttet ut av kredsen siden kredsens sidste møte. I hans sted valgtes pastor Warren Hansen. Middag bevertedes av St. Lukas menighets kvinder til alle som var tilstede. Paa eftermiddag hadde Kvindenes Missionsforbund sit møte. Mrs. Caleb Quanbeck talte og bragte en hilsen fra mis- sionærene på Madagaskar. Sessionens taler var Mr. A. B. Batalden som redegjorde og gav oplys ninger med hensyn til vor kirkes evangelist pro- gram og organisation for dette aaf. Speciel sang blev git av Mrs. Mary Lundquist av Oak Grove, menighet og av en dame-sekstet av St. Lukas me- nighet. Fremmøtet var ganske godt. Nævnes bør det at kvindens i Bethel menighet, La Crosse, Wis., hadde leiet en Greyhound bus og hadde en dele gation paa 38. Deres prest var med dem. Dette viser hvad som" kan gjøres naar der er interesse og villighet til at ta fat. En hjertelig tak til St. Lukas menighet og dens prest og til kvindens som serverte middag; for gjestfrihet og hygge under møtet. — En som var tilstede. Tilbake fra reisen. — Dr. Bernhard Christen- sen er kommet hjem fra sin reise til Europa. Vi håper ved en senere leilighet at han vil dele med læserne av Folkebladet nogen av sine indtryk fra ri Pastor Rubolph A. Hansen Mindegudstjeneste for pastor Rudolph Andrew Hansen var holdt i Ericson, Manitoba, Canada, torsdag den 26de august. Pastor Hansen døde pludselig den 24de august. En av de sidste dage i juli fik han et hjerteslag. Men efter nogen ukers hvile kom han sig igjen og hadde tillyst gudstje- neste for søndag den 29de august. Men på den dag blev han begravet. Pastor Harald Grindal talte over disse ord: “Men jeg vit med glæde ofre, ja bli ofret for eders sjæle,” 2 Kor. 12, 15. Pastor Oliver Sidney talte paa vegne av Rugby kreds. Pastor Lynn Luthard, en nevø av avdøde, talte paa familiens vegne. Der var ogsaa en hilsen ved pastor George Amundson, tidligere prest i Érickson-kaldet. Søndag den 29de august blev sørgegudstjeneste holdt i North Prairie lutherske kirke, Simcoe, N. D . Pastor L. Gudmestad forrettet og mindedes avdødes liv og virksomhet i sin tale. Mr. Paul Qualben, student pastor, talte paa menighetens vegne. Fåtor Holger Hagen talte på familiens vegne, og pastor O. L . Ness, en mangeårig ven av pastor Hansen, bragte et hjertegripende vid- nesbyrd. Rudolph Andrew Hansen var født i Douglas County, nær Nelson, Minn., den 20de mal 1879. Hans forældre var Peter R. og Marie Hansen. Han var den femte av ti barn. Han var døpt og konfirmert i Den Dansk Lutherske Kirke i Nel- Han begyndte i den forberedende avdeling på Augsburjf i 1897 og tok eksamen fra college av- delingen i 1920. Da han følte kald at opta preste- cjerningen, begyndte han i seminariet i 1905 og Show less
DjVu hidden text layer I II i i FT KEBLADET eder til regnskap for det haap som bor i eder, dog med sagtmodighet og frygt," I Pet. 3, 15. En kristen skulde ikke bare vidne for den Her re Jesus naar han har anledning, men skulde og- saa personlig hjælpe lokalmenigheten i at vinde sjæle for Herren... Show moreDjVu hidden text layer I II i i FT KEBLADET eder til regnskap for det haap som bor i eder, dog med sagtmodighet og frygt," I Pet. 3, 15. En kristen skulde ikke bare vidne for den Her re Jesus naar han har anledning, men skulde og- saa personlig hjælpe lokalmenigheten i at vinde sjæle for Herren ved at indby dem til gudstjene- sten, gjøre dem personlig kjendt med menighe tens prest, besøke syke, utdele kristelig litteratur, osv. Indbyd endelig dem til at komme til kirke som du vet sitter hjemme. Kanhænde du derved brukes av Herren til sjæles frelse. Den største av al tjeneste i Herrens vingaard er bønnens hellige tjeneste. Alt vort stræv er faa- fængt om det ikke oppebæres paa bønnens vin- ger. Her kan endog de syke, svake, gamle være med at utbrede Guds rike paa jord. “En reftser- dig mands bøn har stor kraft i sin virkning," Jak. 5, 16. “Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frertdeor Gud i paakaldelse og bøn med taksigelse," Fil. 4, 6. “Idet ogsaa I kommer os-til hjælp med bjto, for at der fra manges mund maa lyde rikeltg taksigelse fra os for den naade som er os given,” 2 Kor. 1, 11. Ja Gud ske-tak, han hører bønner. E. Gundale. Kredsmøter Duluth kreds vil holde sit høstmøte i Bethesda menighet, Bayfield, Wis., pastor John A. Houkoms kald, fra 10de til den 12te oktober. Møtet begynder søndag eftermiddag kl. 4 . For- mand T. O . Burntvedt vil tale om “Steward- Søndag aften kl. 7 holdes “Commission on Evangelism »Workshop." Forretningsnføtet holdes mandag formiddag kl. 10. Der vil bli samtale om “Evangelism." Kvindenés Missionsforbund møter mandag ef termiddag kl. 1 . Kredsmøtet avsluttes tirsdag for- middag. Alle menigheter i kredsen bør være represen ts. IV. Lyngdal, formand H. B . Franzen, sekretær. Litt om Hirohito Keiser Hirohito av Japan har forandret sig meget siden krigen sluttet, dan er nu 47 aar gam mel, men ser adskillig friskere og gladere ut end han gjorde før. Hans tidligere guddommelighet er det litet igjen av. Hirohito er sikkert den ene- ste Japaner, som ikke handler paa svartebørsen. Dette skyldes imidlertid ikke hans guddommelig- het, men hans officielle stilling. Forresten faar han massevis av matpakker fra utlandet og gaar stadig og knasker paa chokolade og andre slik kerier, saa han er gaat kraftig op i vegt. Hver giver faar et personlig takkebrev fra ham. Hirohito er fremdeles uhyre populær i Japan, og alt tyder paa at han blir sittende paa tronen og ikke abdicerer, som visse rygter s^r. Efter krigen er Hirohito blit mere og mere lik sine vesterlandske kolleger. Han bærer aldrig den japanske kimonen, snakker bedre fransk end en-, gelsk og er en god golfspiller. Hans store interes se er biologi, og for tiden arbeider han med en videnskabelig avhandling. Keiseren har en aarsindtægt paa ca. 40,000 dollars, men meget av dette gaar til repræsenta tion, efter hvad den japanske avis “Mainohi" paastår. Han har forøvrig meget nøkterne va- ner og hverken røker eller drikker! \Vaubay kreds vil holde sit aarlige “Steward- ship" møte i Saron menighet, fem mil øst fra Ros lyn, S. D ., den 14de oktober kl. 11 formiddag. Formand T. O. Burntvedt vil tale. Saron kvindeforening vil servere lunch. Aarsmøtet for Pickerel Lake Bible Camp vil holdes på eftermkkklag. Der vil bli valg paa be styrelse. 1 "-X Alle menigheter i kredsehxbør være represen- tert. Vær velkommen til Saron. ) R. H. Hofstad. Paa grund av indtrufne omstendigheter er det nødvendig at forandre tiden for høstmøtet, av North Puget Sound kreds fra 15-17de oktober til 19-20de november. Møtet blir holdt i Ebenezer menighet, Belling- ham, Wash., pastor A. L. Hokonsons kald. Teksten for møtet, Judas' brev, vil bli indledet av pastor Helland ved aapningssessionen fredag Pastor C. E . Dyrud præker ved gudstjenesten søndag formiddag. A. L . Hokonson, formand J. Loland, sekretær. McVille kreds vil holde sit høstmøte i New Luther Valley menighet, pastor Edwin Pedersons kald, fra 1-3dje. oktober. “Stewardship" kon feransen vil møte fredag formiddag kl. 11 og ef termiddag kl. 2. Vor formand, dr. T. O . Burn- tvedt, vil tale ved begge sessioner. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Herald. Han paaviste prestens høie og ansvars fulde kald. Det var første gang at undertegnede hadde anledning til at bivaane ungdomsstevnet ved Me dicine Lake, og overvar bare nogen sessioner. Det var et meget vel besøkt stevne. Det var ind tegnet ca. 600... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Herald. Han paaviste prestens høie og ansvars fulde kald. Det var første gang at undertegnede hadde anledning til at bivaane ungdomsstevnet ved Me dicine Lake, og overvar bare nogen sessioner. Det var et meget vel besøkt stevne. Det var ind tegnet ca. 600 deltagere og til disse kom et stort antal som ikke hadde indmeldt sig, saa tallet paa dem som overvar dette møte kunde være det dob belte. De taler som blev holdt blev fremført med aandsfylde og varme. Og det som blev talt faldt i god jord; ti flere begyndte fra da av at leve et nyt liv i samfund med Jesus Kristus." Mange av de unge avla hjertevarme vidnesbyrd; faar Her- ren bevare dem er der haap for Den Lutherske Frikirkes fremtid. Medicine Lake er et idealt sted for et saadant møte. Deltagerne faar bo paa møtestedet og ind- ta sine maaltider der, saa under opholdet og sam vær med andre troende kan de faa aandelig Jijælp og sit kristelige syn utvidet og utgypet. Maa Herren faa velsigne den sæd som der blev utsaadd saa den kan avsætte rike aandelige frug ter. • O. J. Haukeness. Vort ansvar for andre Herrens ord kom til profeten Esekiel saaledes: “Menneskesøn! Til vægter har jeg sat dig for Israels hus, og nuar du hører et ord av min mund, skal du advare dem fra mig. Naar jeg sier til den ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for at advare den ugudelige for hans ugudelige vet for at holde ham iltve, da skaf han, den ugudelige dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kræve av din haand." Esek. Skjønt dette ord blev talt til profeten Esekiel gjælder det for alle tiders kristne. For det er til den kristne kirke paa jord at Jesus har sagt: “Gå derfor og gjør alle folkeslag til mine di- scipler.” Hver menighet skylder Herren lydighet i at være hans vidner hjemme og i hedningeland. Dette arbeide paahviler ikke bare dem som er indsat som sjælehyrder, men alle kristne. Menig- heten vaager derfor ikke at være tilfreds med at ha evangeliet for sig selv og sine barn, men maa stræve idelig og altid for at vinde andre, utenfor og inden menigheten for Kristus. “Men I skal faa kraft, idet den Helligaand kommer over eder, og I skal være mine vidner baade i Jerusalem og i hele Judæa og Samaria og indtil jordens ende,” Ap.gj.1,8. “Oghansatildem:Gaautialver den og forkynd evangeliet for al skapningen. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt,” Markus 16, 16-16 . “Kristus døde for alle,” 2 Kor. 5, 15. “Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komnte'til sand- hetens erkjendelse,” I Tim. 2, 4. Man kan ikke være en sand kristen uten at være missionær. Det betyr ikke at man nødven- digvis maa reise til hedningeland. Men det betyr at man maa være el Kristi vidne. “I skal være mine vidner.” Al være Herrem vidne, er den kristnes hoved opgave paa jord. Det er en langt større hoved- opgave end at være farmer og forretningsmand. Hovedopgaven er at utvide Guds rike paa jord. Farmen, forretningen og familien kommer i an den række. Naar et menneske biir frelst, tar jo ikke Gud ham straks til himmelen, men gir ham arbeide: “Gaa og arbeid i min vingaard.” “Jeg har git dem dit ord, og verden har hatet dem, fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg her ikke at du skal ta dem ut av ver den, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sandheten! dit ord er sandhet. Like som du har utsendt mig til verden, har ogsaa jeg utsendt dem til verden," Joh. 17, 14-18 . Hvad ellers en kristen gjør, han skulde tjene dette ene: at vinde disciple for Herren. Apostlene forkyndte Guds ord først til jøde- folket i synagogene, Ap. gj. 14, 1; 17, 1-3 . Saa ledes kan vel ogsaa vi i første række søke at vin- de vore egne landsmænd. Men apostlene gik og så til hedningene ifølge Herrens bud, Ap. gj. 9, 15; 18, 6, for “der er jo ingen forskjel paa jøde og grækere. De har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som paakalder ham. Ti hver den som paakalder Herrens navn skal bli frelst. Hvorledes kan de da paakalde den som de ikke tror paa? Og hvorledes kan de tro der hvor de ikke har hørt? Og hvorledes kan de høre, uten at der er nogen som forkynder? Og hvorledes kan de forkynde, uten at de blir utsendte?” Rom. 10, 12-15. “Gud gjør ikke forskjel paa folk,” Rom. Vor dobbelte pligt er at virke for indremissio- nen og hedningemissionen. Enhver kristen maa være missionær! Det blev jo straks den samari- tanske kvinde (Joh. 4, 28-29, 39), Bethlehems hyrder (Luk. 2, 17), de adspredte kristne under Saulus’ forfølgelse av menigheten (Ap. gj. 8, 4, 6), Apollos, Priskilla og Akvilas (Ap. gj. 18, 24-26). Saa skulde ogsaa vi gjøre. “Og vær altid fede til at forsvare eder for enhver som kræver Show less
DjVu hidden text layer arbeide som var begyndt under bøn og i tro blev rotfæstet. Flere familier kom til, og den 13de januar 1929 blev Nokomis Heights lutherske me- nighet organisert. Et kapel blev bygget med understøttelse fra vort indremissionsstyre. Det var en festlig og mindeværdig dag da... Show moreDjVu hidden text layer arbeide som var begyndt under bøn og i tro blev rotfæstet. Flere familier kom til, og den 13de januar 1929 blev Nokomis Heights lutherske me- nighet organisert. Et kapel blev bygget med understøttelse fra vort indremissionsstyre. Det var en festlig og mindeværdig dag da menigheten kunde ta i bruk sit eget kirkehus. Nogen av dem som var med fra begyndelsen og trofast tok del i arbeidet er nu gåt ind til hvilen. Det nye strøk blev hurtig bebygget og menig heten fik en utvidet arbeidsmark. Særlig hadde søndagsskolen sterk fremgang. Der var en tid 450 barn i søndagsskolen. Da andre kirker blev bygget i nabolaget mistet menigheten nogen av sine søndagsskolebarn. I 1934 blev kapellet utvidet, og i 1937 blev et basement bygget for et fremtidig større kirkehus. Efter flere aars forberedelse blev arbeidet paa den nye kirke begyndt 8de juli 1946. Menigheten kunde flytte ind i sin nye kirke i vaar. Kvindeforeningen, som har vært i virksomhet like fra menighetens stiftelse, har vært og er en god støtte for menigheten baade aandelig og finansielt. Menighetens motto er “Se paa Jesus," og dette har til stadighet vært fremholdt for dens med- lemmer. Følgende prester har betjent menigheten: A. S. Berg, Maurice Sand, Alfred M. Hansen, og J. T. Quanbeck midlertidig under pastor Hansens fra- vær som “chaplain." Menighetens imiterende prest, pastor Ernest G. Larson, blev indsat den\23de september 1945. Vi ønsker menigheten tillykke med- den nye kirke. Maa Gud rikelig velsignb dens fremtid. Tanker og indtryk Det faldt ogsaa i aar i min lod at overvære sommerskolen for prester ved Augsburg og en del av ungdomsstevnet ved Medicine Lake. At skrive noget om de indtryk man fik av disse møter kan være vanskelig i nogen faa ord. Men der var me- get at faa baade. for tro og tanke. Aapningsandagten ved skolen for prester blev i aar ledet av lægmænd. Det var hjertevarme og opbyggelige vidnesbyrd som blev avlagt. Det er godt at lægmænd får plads paa programmet og- saa ved slike sammenkomster. Hovedtaleren i aar var professor E. E . Flack fra Hamma Divinity School, Springfield, Ohio. Han førte os ind i nytestamentlig teologi, Guds rike i det nye testamente, og holdt foredrag om Peters, Paulus’ og Johannes’ teologi. Ogsaa i aar fik vi gode og fængslende foredrag av vore egne lærere som ogsaa hadde meget at gi sine tilhø rere. En av de sidste taler under møtet blev holdt »v dr. O. G . Malmin, redaktør for Lutheran Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET vært papir eller trykpresse til at trykke bibler. I slutten av 1946 bragte en prest i De Forenede Staters flåte med fly til vort land platene til trykning av hele den japanesiske bibel. Denne bi- bel er en og en halv gang saa tyk som bibelen i det engelske sprog... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET vært papir eller trykpresse til at trykke bibler. I slutten av 1946 bragte en prest i De Forenede Staters flåte med fly til vort land platene til trykning av hele den japanesiske bibel. Denne bi- bel er en og en halv gang saa tyk som bibelen i det engelske sprog. Det meste av aaret 1947 medgik til at faa disse plater avpasset til bruk paa “high speed rotary presses." Ved enden av aaret kunde trykningen begynde. Et rekord oplag av japanesiske bibler, 150,000, blev trykt. Der trængtes otte jernbane fragtvogne at sende biblene til vestkysten. Der fra blev de sendt til Japan i begyndelsen av dette aar. Saa sterkt er kravet på bibler at tryknin gen av et nyt oplag var begyndt i vaar. I 1947 blev der sendt en og en halv million nytestamen- ter til Japan. En avis i Tokyo beretter at i et nylig avholdt “survey” viste det sig at bibelen var iblandt de ti “best sellers” i Japan. Den russiske bibel er den tredje bibel «i aaret 1948. Ulik Tyskland som har vært et bibellæsen- de land for århundreder, og ulik Japan som for århundreder har vært hedensk, er Rusland et land med en gammel kristen tradition, som i se nere aar har vært dominert av en regjering som er fiendsk mot den kristne religion. Tiltrods for det, 'har de fleste russiske folk ikke opgit sin re- ligiøse tro. Det er særlig tilfælde på landsbyg- Naar under krigen den russiske regjering for mildet sin forfølgelse av den kristne tro, trodde Det Amerikanske Bibelselskap at det ikke vilde være længe førend der blev krav paa en russisk bibel. Selskapet begyndte da den lange og besvær lige opgave at trykke en russisk bibel. Den rus siske bibel som var i bruk før revolutionen var ikke længer brukbar, fordi den russiske regje ring har antat en anden form av alfabetet og paa budt at det skal brukes i alle bøker. Efter fem aars arbeide har Det Amerikanske Bibelselskap trykt den russiske bibel. Den blev færdig i september ifjor. For ikke længe siden var en av de fremste rus- siske kirkeledere paa besøk her i landet, Metro politan Gregory av Leningrad og Novogorod. Han mottok en gave paa vegne av patriarken av Rusland paa 10,000 bibler, 5,000 nytestamenter, 100,000 evangelier og 1,000 nytestamenter paa gammel græsk for studentene i de tyve teologi ske seminar i Rusland som nu er aapnet. Der er et verdensomfattende krav paa bibler nu, større end i nogen anden tidsperiode. Der er ingen bibel som der er større forespørsler ef ter end den tyske. Der er ingen bibel som gir mere haap for omvendelse av ikke-kristne end dén japanesiske. Der er ingen bibel som mere baner vei til blivende fred mellem nationene end den russiske. Be om at utbredelsen av Guds ord maa ha frem- Brev fra en treognittiaarig Da vi var prest i Racine, Wis., blev vi kjendt med Kate Bohn fra Argyle, Wis. Vi tror de fleste frikirkefolk i Rockford kreds kjendte hende. Hun hadde en nidkjærhet og tjenstvillighet for Her- rens sak som varmet hjertet. Vi takker hende for nedenforstaaende brev og sender en hilsen til hende og hendes søster. Min søster, Mrs. O . O . Skatvet, bad mig sende hendes kontingent for Folkebladet som utløp i august. Hun har vært syk. Vi maa ha. Folkebladet saa længe vi kan læse det. Det er en kjær ven, saa jeg griper det med det samme det kommer i huset. Jeg er optat med arbeide, da jeg er fremdeles hos Viola Rossing, og tar vare paa alt i huset. Gud er god mot mig, en synder frelst av naade uforskyldt. Gud er naadig som bærer over med vore skrøpeligheter. Jeg maa si at Gud er særs god mot mig. Han gir mig styrke til at arbeide saa jeg kan faa være med at yde til Guds rikes sak hjemme og ute. Det er min lyst, og jeg takker Gud av mit inderste hjerte for hans godhet. Jeg blir snart 93 aar gammel. Kate Bohn. Kirkeindvielse Søndag den 26de september blev Nokomis Heights menighets vakre nye kirke indviet. Kir- ken er beliggende syd av Minnehaha Parkway, Minneapolis, i et nyere strøk av byen. Det var pastor A. S . Berg, som da var prest for Olivet menighet, Minneapolis, og medlemmer av denne menighet, som efter alvorlig overveielse1 og bøn, blev ledet til at opta kirkelig arbeide i dette nye strøk. Nogen familier som bodde i na bolaget ønsket at søndagsskole skulde begynde og viste interesse for menighetsarbeidet. Sommeren 1928 blev d^n første gudstjeneste holdt i at leiet telt. Moskitoen var saa fæl at den holdt paa at drive baade taler og forsamling ut Foretagendet saa ikke saa lovende ut. Men det Show less
DjVu hidden text layer I li granter fra Norge. Her er en lampe fra Dama- barna med sig ut i livet hellige minder. Ofte var skus og et okseaak fra prærien. Ved væggen staar det disse hellige minder som blev middel til at vældige hvalben fra Alaska og der hænger en lede en forloren søn eller datter... Show moreDjVu hidden text layer I li granter fra Norge. Her er en lampe fra Dama- barna med sig ut i livet hellige minder. Ofte var skus og et okseaak fra prærien. Ved væggen staar det disse hellige minder som blev middel til at vældige hvalben fra Alaska og der hænger en lede en forloren søn eller datter tilbake til sin ridesal som en offiser brukte i borgerkrigen. Paa barnsdoms Gud. samme væg hænger et gammelt væggeur. Her er skolepulter fra gamle dage, portrætter tiders professorer og studenter. Alt dette og meget mere står bortgjemt paa loftet paa Augsburg. Det er værd en bedre plads FC^KEBLADBT 3 Farmaaværeprestihjemmetogvedbøn,læs forrige ning av Guds ord, formaning og eksempel lede sine barn paa Guds veie. Opfylder ikke far denne vigtige forpligtelse, saa faar mor ta fat. Maatte Guds Aand gjøre det alvorlig for n og publicitet. Professoren haaper mot haap at en- gen far og m\r saa de begyndte at samle familien gang skal ogsaa disse ting komme paa sin rette til husandagt. Hver eneste slik familie er et ne- Det var længe der var Iltet sans for det histo riske iblandt norsk-amerikanere. I de senere aar er der blit et vældig opsving på dette omraade. Mænd med historisk kjendsel snuser høit og lavt for at samle og bevare alt som har historisk værd. Efterslegten vil sætte pris paa det. derlag for Satan og et fremstøt for Guds rike. Der er hunger efter Guds ord Tre bibler er av særskilt nyhets interesse i 1948. Den første er den tyske bibel. Denne bok er Alt det som professor Lillehei har samlet i4r- av nyhets interesse fordi der er slik skrikende kivet og museet er værd mere opmerksomhet iblandt os end det hitindtil harfaat. Litt opmut( mangel paa den. Før krigen blev 400,000. bibler 1,000 nytestamenter trykt aarlig i Tysk- tring til samleren er ogsaa paa sin plads. ^"tind: For otte år — under krigen og efter kri- Kanske nogen godhjertet og velstaaende per- gen var ‘1186,1 bibler trykt i Tyskland. Der soner kunde avse en gave til fremhjælp av denne trænges otte millioner bibler for at fylde beho- værdige opgave. vet, ved siden av fire millioner som blev ødelagt under krigen. Uten papir og trykpresse var det umulig at begynde trykning av bibler i Tysk- land længe efter VVF," ij»en I 1946 begyndte de kristne-j Amerika gjennem Det Amerikanske Bibelselskaps at trykke tyske * ~ lere end fire mil lioner trykt. Ved siden av disse har bibelselska- papir og material for indbinding som muliggjør trykning av to millioner bibler. Men der er endnu mangel paa bibler. I Ameri- ka hvor bibelen staar paa toppen av “best seller" listen aar efter aar, er det vanskelig at tænke sig en situation hvor man kan ha bibelen kun en dag i uken og saa maa la den gaa videre til en nabo. Det’er tilfældet i Mecklenburg, Tyskland, hvor Det Amerikanske Bibelselskap har forsøkt at mø- te de mange forespørsler om bibler. “Der er ingen ting folk vil saa gjerne ha som bibler," skriver en prest til bibelselskapet. Den japanesiske bibel er den anden bibel for« 1948. Før krigen .hadde japaneserne ingen in teresse for bibelen, da de fornemmelig tilhørte en anden religion end den kristne. Ti tusen bibler og femogtyve tusen nytestamenter var alt japane serne forlangte om gåret. Det har vært helt ander- ledes siden “V-J" dagen. Før krigen var alle japanesiske bibler trykt i Guds ord i hjemmet Som en forberedelse til “A Year of Evange- H-m” i vor kirke vil der gjennem oktober m,»ned tar tuldot Til dTto ært,g bh lagt vegt paa nøvend.gheten og betyd- , k,Ved ......... nmgen .. homndagt. V, Iryata tor at denne pet sendt 1U Ty.kl .nd store kranium gamle velsignede skik er ikke meget paa mode i vore dage. Der er nok mange hjem i vore menig- heter hvor husandagt ikke praktiseres. Det er derfor paakrævet at denne vigtige sak blir lagt vort folk paa hjertet. De -forældre som forsømmer husandagt er uly- dig mot Guds bud, stænger Guds velsignelse ute fra hjemmet og hindrer menighetens arbeide. De som praktiserer husandagt kan vidne om hvor velsignet det er at familien samlet kan tilbe Gud. I slik en hellig stund knyttes famgien nær- re sammen i kjærlighetens og fredens sam- bånd: “Naar Jesus kommer ind i huset, og hans den søte hilsens fred har alle hjerter gjennemsuset, og sænker sig i sjælen ned, da blir der stille, lyst og mildt, da enes atter hvad er skilt” Lykkelig det hjem hvor far kan si: “Jeg og mit hus vil tjene Herren." Fra slikt et hjem bærer Tokyo. Som i Tyskland har der ikke siden krigen Show less
DjVu hidden text layer Unlbrbladet Den Lutherske Frikirke* organ The Messences Press SVERRE TORGERSON. rodaklo- H. C CASPERSEN, redaktør emerllui • Nr. 20 29de September, 1948 68de aarg. I kjelder og paa loft Professor L Lillchci har samlet en mosso værdifulde saker som nuur frisle en ynkelig... Show moreDjVu hidden text layer Unlbrbladet Den Lutherske Frikirke* organ The Messences Press SVERRE TORGERSON. rodaklo- H. C CASPERSEN, redaktør emerllui • Nr. 20 29de September, 1948 68de aarg. I kjelder og paa loft Professor L Lillchci har samlet en mosso værdifulde saker som nuur frisle en ynkelig tilværelse i kjelder og paa loft. Vi hadde hørt og læst litt om Augsburgs arkiv og museum, men ellers hadde vi litet kjendskap til dem. I en samtale med professor Lillehei indbød han os til at besøke arkivet og museet. Arkivet huses i kjelderen i skolebygningen ved Augsburg. Ved første øiekast saa det noksaa mislig ut derinde. Det var randt og fugtig og kalken falder f»a tak og vægge. Kan dette være noget? tænkte vi i vort stille sind. Men da vi blev litt orientert, saa vi bokhylder staa saa tæt sammen som det var mu lig at faa dem i det lille rum. Og disse hylder var stuvende fulde av gamle bøker, mapper med aviser, blade og dokumenter. Da professoren be gyndte at fortælle om den værdifulde samling som her findes, strævet med at samle den og fin- de plads til tipbevarelse, blev vi fuld av beun dring over det storslagne arbeide som er gjort under vanskeligheter og med liten forstaaelse og opmuntring. . Her findes, for eksempel, 7000-8000 gamle bre ve, fornemmelig korrespondanse angående vore fællesgjøremaal. Her er data om vore institu- tioner fra begyndelsen av; aargange av hundre- der forskjellige kirkelige organer, norske aviser og blade, osv. Der er postiller paa skandinavisk, tysk, latin og græsk. Nogen av høkerne er fire hundre aar gamle. Flere av disse gamle høker var engang utlaant til Minnesota Universitet. Og paa universitetet var de forundret over at Augsburg hadde bøker som ikke fandtes paa universitetet. Der er en utgave av- alle Luthers skrifter i 14 bind paa tysk. Her er en guldgrupe for studenter som læser tysk. Professor Lillehei har ogsaa faat fat i nogen eksemplar av et blad som var utgit av Elling Eielsen i Racine, Wis. Store bøker, smaa bøker, nogen bundet i grise- skind, her staar de i række og rad i det dunkle rum. Den materielle værdi de representerer er stor. Men bedst av alt er indholdet, tankerne som finder uttryk i disse verk, en aandsrigdom som ikke kan værdsættes. Men desværre, det er sjelden at lyset tændes derinde; kanske kun naar arkivisten faar noget at la^gge til samlingen eller en og anden nysgjer rig person ønsker at titte derind. Imidlertid har ikke professoren opgit haapet om at faa et lyst, rummelig værelse for samlin- gen hvor den kan komme til sin ret og bli gjort bruk av. Han mottar ogsaa med glæde gamle høker, bladg, breve eller andet som har historisk Saa bar det op paa loftet. Merkelig nok, de aar vi frekventerte Augsburg var vi aldrig paa loftet. Vi.viste ikke engang at der var et loft. Kanske det var bedst at loftet var ukjendt for de fleste studenter. Der kunde nok ha vært fristelse til at gjemme sig bort der naar man av en eller anden grund ikke følte trang at gaa til klassen. Der var mange underlige ting paa loftet som mindet om svundne dage. Og her var museet. Jo, jo, vi har besøkt The Metropolitan Museum of Art i New York, og museer i forskjellige stor- byer i Europa — men, ja vi skal ikke gjøre no gen sammenligning. Et litet avlukke paa loftet, det er Augsburgs, nei, Den Lutherske Frikirkes museum. Hvad slags pietetsfølelse har vi. Har vi i det heletat nogen? Her har en mand strævet med at bevare for os og for fremtiden træk av vort eget folks og kirkes historie. Saa maa han stikke disse interessante ting op paa loftet. Tæn- kesigtilatendr. N.N.komfraEuropaogvilde se vort museum. Professor Lillehei eskorterte ham vel op de krirkede trapper, gjennem det støvede loft, bort til Augsburgs Museum. Der har han selv bygget et par vægge av material som avdøde hr. Oudal gav ham penger til. Umalte er væggene og likesaa den simple trædør med hængelaasen. Hvad er der saa i museet? Der er mangt og meget. Men litet er rummet og ikke har det vært tid eller penge til at katalogers det som der er samlet. ' Her findes interessante samlinger fra Madagas- kar, Kina og Santalistan. De har ikke alene hi- storisk interesse, men det er mulig at de ogsaa kunde vække og bestyrke missionsinteresse var de mere tilgjængelig for publikum. Her er møllestene og andre slags stene fra øst og vest. Pastor Ole Paulsons prækestol, dato 1877, som han præket fra dahan\var prest i Willmar, Mimr., stuar paa gulvet. Kunde prækestolen tale, hadde den nok et underlig budskap at bringe. En rok og en væv har fundet plads i museet, sammen med flere gamle dragkister som kom med immi- Show less
DjVu hidden text layer vinduene for bedre at kunne se panoramaet ne- denunder os. Naar vilde Tananarive komme in denfor synskredsen? For mig syntes det at ta længe. Endog et fly kan se ut som det er “limet fast til stedet," naar en er ængstelig for at kom- me til sit bestemmelsessted. Endelig... Show moreDjVu hidden text layer vinduene for bedre at kunne se panoramaet ne- denunder os. Naar vilde Tananarive komme in denfor synskredsen? For mig syntes det at ta længe. Endog et fly kan se ut som det er “limet fast til stedet," naar en er ængstelig for at kom- me til sit bestemmelsessted. Endelig hørtes det magiske ord ord Tananarive! Der var kommet skyer som delvis hindret utsigten; eftersom vi nærmet os byen blev det dog noget bedre. Mel lem skyene kunde vi se hauger dækket med huser, og smale gater indimellem. Flyet gjorde hvad der syntes at være to fulde svingninger rundt byen, formodentlig i den dobbelte hensigt at gi anled ning til at beskue byen fra luften og likeledes at gi folkene dernede den spendende oplevelse at se at det største fly som nogensinde har besøkt øen, atter var vendt tilbake dit igjen. Disse rundtu rer var også adskillig av en oplevelse for p^sa- sjerene paa grund av deres bratte vendings?, og pludselige sænkninger som syntes temmelig far lige. Nogen av disse nedstigninger var vel nøcsa_, vendige forberedelser til landingen; men farlige så de ut. Men den erfarne lods satte flyet ned i bedste orden, skjønt det var den mest ujevne fly- plads paa hele turen, og det hoppet op etpar gan ger, før det endelig dalet ned og kom til en fuld stændig stans. Turen fra Minneapolis hadde tat syv og en halv dag med omtrent sytti timers netto flytid. Det skulde ta omtrent fem dager til, før jeg kom til Betioky paa vor egen arbejdsmark. Formalitetene ved politiinspektion og toldvæ- sen manglet den orden som utmerket de andre stoppesteder. Kjøreturen de tredive mil til byen foregik i en gammel bus. Kjøreren tok alle sving ninger uten at sakke paa farten, tiltrods for at det meste av veien blev tilbakelagt efter at det var' blit helt mørkt. Vi kom til flykompaniets ho- vedkvarter efter kl. seks, og der blev vi møtt av missionær Monson av Den Evangelisk Lutherske Kirkes mission. Han vår kommet for at ta imot dr. Syrdal og dr. Hegge. Vi blev da tat til Det Norske Missionsseiskaps hovedkvarter, hvor pa- y stor Biichenschiitz og hustru bød os velkommen. Vi var snart bænket rundt aftenbordet. Hele situationen bragte tilbake i min erindring min første ankomst til Kina den 14de september 1917. Det var bare det at her var det meget mere stilt utenfor; men der kom en følelse av at være en fremmed i et fremmed land, slik som jeg hadde erfaret det i Shanghai for enogtredive aar siden. Dog, der var et sterkere samdaand her rundt dette bord, for det meste av samtalen berørte fælles interesser. Det koselige samvær i daglig stuen dannet et passende høidepunkt. Jeg fandt ut, at der var gjort arrangement for fortsættel- sen av min reise næste morgen. Pastor Vange nes hadde sikret flybilletter til Betioky via Tu- lear. (Mere) Ord eller handling fremfor himmelens port. Ivrig leter han i lommen efter visitkortet sit. Paa dette viser det sig imid lertid at det staar bare et eneste ord: Synder! Skamfuld skriver han under: En synder, men ikke værre end andre! Men' adgangen er stængt. Nu skriver hån efterhvert: En synder som har gjort alt for at bli bedre! — En synder som grau ter og her! — Til sidst endog: En synder som er for dårlig for himmelen! — Men uten resultat. Endelig stryker han alt, uten det ene ordet: Syn der! Og se, porten gaar op. Ordet kalder dig i dag til et avgjort Jii, og av gjort at ta konsekvensene av dette ja. Det er nemlig den tredje og rigtige veien. Det var no get tvilyndt ved begge sønnene som vi hører om i teksten. Kom, mens det heter i dag, og vær altid faste, urokkelige, rike LHttrrens gjerning. “Gi dig helt. han det begjærer, sek- Utur gav sig helt for dig." Kristenlivet, det er en synder pluss Kristus. Og det er tidens og evighetcnti største pluss. Salmund Djuvik i /'or Fattig og Rik, . LETER EFTER NOAHS ARK Noahs ark strandet som kjendt paa fjeldet Ararat, og det findes adskillige som tror, at- re ster av det bibelske fartøi findes der fremdeles. De har planer om at utruste en ekspedition til det østlige Tyrkiet for at bringe klarhet i saken, for tælles det fra Greensboro, N. Carolina. En av initiativtagerne, en dr. Smith, utgav i 1945 en bok som han kaldte “Den forbausende op- dagelse av Noahs Ark.” Han beskrev her hvordan det hadde lykkes at lokalisere arken gjennem op lysninger i gamle tidsskrifter og fra flyvere, som hævder at ha set restens av den paa toppen av Bibelen beretter at .arken paa “den syvende maaneds syttende dag" stanset paa berget Ara- rat. Toppen er 5159 meter høi og snedækket ti maaneder av aaret. Dr. Smith tror derfor, at det er en mulighet for at arken er bevart. Nogen dato for starten er ikke fastsat, men det oplyses, at den tyrkiske regjering har git tilla telse. — Fra Decorah-Posten. Show less
DjVu hidden text layer Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Ildtferan Soard ok Missions Hjemme igjen Da jeg kort tid efter midnat den 20de septem- ber kom tilbake fra min reise til vor missions mark i Madagaskar føltes det som om det hele var en drøm! Dog gjennem drømmen var... Show moreDjVu hidden text layer Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen Ildtferan Soard ok Missions Hjemme igjen Da jeg kort tid efter midnat den 20de septem- ber kom tilbake fra min reise til vor missions mark i Madagaskar føltes det som om det hele var en drøm! Dog gjennem drømmen var der én rød traad av virkelighet,*det var en virkelighet av fremmede lande, folk og sprog. Der var ogsaa virkeligheten av samvær med vore missionærer og de indfødte kristne. Saa var der mest av alt det nødrop som stiger fra hungrige sjæle derute. Jeg vil i fremtiden skrive mere om disse virke- ligheter, med det haap om at vor kirke vil forene sig mer end nogensinde om denne saa vigtige gjerning. . Først vil jeg faa frembære en hilsen fra vore missionærer (indbefattende Asheims i Norge) og de indfødte kristne. Dette var paalagt mig av mange. Missionærene og de indfødte føler sig bundne til eder, de første som eders utsendingér, og de øvrige som eders barn i Herren. De tænker paa eder med kjærlighet og længsel. Dette kom for dagen under mit besøk paa flere vis. Jeg vil fortsætte med skrivelser om mit besøk derute. Disse kan neppe skrives som en “flyven- de” optegnelse av oplevelser fra en tur. Det er mit ønske og min bøn at faa gjøre stillingen derute mere virkelig for os alle. Dette kan naturligvis gjøres bedst av vore missionærer. Min fordel er den at jeg kan tale i en viss forstand som en uten- forstaaende, og dog som levende interessert i vor mission derute. Missionærene taler helst litet om sig selv. Jeg kan ikke avslutte dette lille budskap til missionsvennene uten ogsaa at uttale en hjertelig tak til prof. Andreas Helland, som saa velvillig tok sig av arbeidet paa missionskontoret den tid jeg var borte. Jeg vet det er blit utført med for- staaelse og kjærlig omhu. Ogsaa til vennene i vor kirke som har bedt for denne reise er jeg meget taknemmelig. Disse er jeg forvisset om vil fortsætte at komme ihu gjer- ningen med bønner og gaver. Der er dag for Guds arbeide nu! Hvor længe den vil fortsætte vet vi ikke. La os høste mens vi kan! , Peder Konsterlie. Hilsener fra veikanten Reisebrev av missionsseleretær Peder Konsterlie Sda lød kommandoen til igjen at gå ombord i flyet, hvilket vi ikke hadde noget imoL Det næ- ste stoppested skulde bli i det land som var vor reises maal! Sigtbarheten var storartet. Nogen dunlighende skyer langt nedenunder os var saa spredte at de snarere gjorde utsigten bedre end at hindre -den. Flyet fulgte kysten et stykke. Ifølge kartet skulde den gjøre dette, indtil den kom til Mozambique og saa styre i østlig retning over kanalen av samme navn. (Det er jo ellers et' havstykke, ikke en almindelig kanal.) Jeg er forresten ikke sikker paa, om denne rute blev fulgt nøiagtig, da man fortalte os at flyet vilde gaa otti mil ut av sin kurs for at gi os anledning til at se nogen øer, paa en av hvilke der er en vulkan. Denne velvillighet fra flykompaniets side viste sig dog at være uten betydning denne gang, for skyene stengte omtrent helt for utsigten. Da vi fløi rundt øen støtte vi paa en masse skyer, saa vi følte os ikke saa litet lettet, da kursen blev sat like for Madagaskar. Det varte ikke længe, før land var isigte. Det syntes at være nogensteds i nærheten av skibs- havnen Majunga. Sigtbarheten var blit ganske god og jeg speidet ivrig for at iagtta det panora- ma som bredte sig foran mig. Kystlinjen lignet andre som jeg hadde set i denne del av verden. Koralrev kunde sees her og der og hvite, lave strandbredder syntes derat være overalt. Inden for saa landet ujevnt ut, med runde hauger eller fjeld og dype revner indimellem. Der' var få tegn til vegetation; hele landets brunagtige ud seende var en skuffelse. Dette farveindtryk skyl- des vel helst to aarsaker: Hele øens jord er rød eller' brun; hertil kommer, at det er vinter og de fleste trær har en hviletid. Sidenefter skulde vi faa se baak som var tændt av de indfødte for at rydde jorden i påvente av den kommende regn- tid. Trær og skog fandtes kun i dalene. Der var bare faa tegn til menneskeliv. Elvene var mere bugtet end nogen jeg har set fra luften; men saa har jeg ikke set svært mange. Langs med disse elver, især hvor de nærmet sig havet, eller hvor landet aapenbart var mere jevnt, kunde man som regel se risakre og landsbyer. Landskapet forblev uforandret, med undtagelse av at eftersom vi nærmetlos indlandet blev vegetationen rikere og bebyggelsen tættere. Faa av passajerene nær midtgangen forblev sittende. Enten stod de eller de lænet sig over til Show less
DjVu hidden text layer I II I -f■ 1 i F0(4KEB paa denne vesle gaarden i en avsides del av Nor- ge, til en ulærd men redelig og opvakt bondegut som søkte efter Gud, og som var villig til at la sig bruke; kom kraften som trængtes, og like- som Paulus raadspurte heller ikke Hans Hauge sig med kjød... Show moreDjVu hidden text layer I II I -f■ 1 i F0(4KEB paa denne vesle gaarden i en avsides del av Nor- ge, til en ulærd men redelig og opvakt bondegut som søkte efter Gud, og som var villig til at la sig bruke; kom kraften som trængtes, og like- som Paulus raadspurte heller ikke Hans Hauge sig med kjød og blod, men lydig var ogsaa han mot det himmelske bud. Her i en ulærd bondeguts hjerte blev ilden tændt som skulde varme op og lyse utover hele Norges land til kristelig, social, ja endog økonomisk og politisk gjenreisning for det hele folk. Hvor åndt er ikke Paul Gerhards ord i den kjendte salme: “Vel har du alle steder, paa virke ingen trang," — naar det rigtig gjælder. Den vesle gamle bondegaard paa Rolfsøy er og- saa et av vort gamle fædrelands “hellige” stettar. Veien tilbake gik over Tomb Herregaard. Gaail den er ikke endnu blit en “Aas Landbruksskole”'- nummer to. Men den holder paa at bli. En kjæk flok av lærelystne unge mænd og nogen kvinder studerer under dygtige lærere hvordan Norges sparsomme men overmaate kostbare jord bedre og i stadig større utstrækning kan komme fædre landet til hjælp. Og blandt disciplene har den kristne religion faat en fremskudt plads. Det er merkbart at bondegutten Hans Nielsen Hauges arbeide ogsaa her bærer frugt. Han var ikke alene en kristen mystikker, han var ogsaa en kri- sten praktikker. Og er det ikke det som er det ideale? Baade med aanden og haanden skal Gud tjenes. For jorden og dens fylde er Herrens. Moss begynder at bli en storby. Det tætte ny- bygg mot øst var en av de merkbare forandrin ger fra ældre tider; nye industrier er begyndt. Byen har en. vigtig beliggenhet ved indsejlingen til Oslo langt inde i fjorden. Tversover denne fjorden, syv (eng.) mil mot vest ligger Horten, Norges største fiaatehavn. Og saa den herlige Jeløya strækkende sig syv-otte eng. milfiordover med et langstrakt sund — Mossesundet — mel- lem øya og fastlandet, med Soon ved den nordre ende, dette alle Oslo badegjesters sommerlige Mekka. Kommet tilbake fra turen sent paa, eftermid- dagen følte jeg mig dypt taknemlig til min ven og slegtning, malermester Hans Didriksen, for den rike oplevelse han hadde skaffet mig og for det kristelige fællesskap vi hød, baade på turen og i hans hyggelige hjem og venlige familie. Vi hadde aldrig set hverandre før, og det er liten snndsynlighet for vi vil sees igjen hernede. AllikeVel haaper vi paa gjensyn. Ikke langt fra Moss ligger Soon, mit fødested og mit barndomshjem. Om det vilde jeg gjerne faa lov med læsernes tillatelse at fortælle litt en anden gang. Ord eller handling tvang. Matt. 21, 28-31 Vi er alle utsat for en stor fare, nemlig den at la ord træ i stedet for den virkelige lydighetsstil- ling overfor Gud. Det er ubetinget lettest at ligne sønnen som sa: “Ja, Herre,” men gik ikke. Ordet, programmet traadte i handlingens sted. Bekjen- delsen blev vikar for livet. Lydigheten i det daglige liv prøver paa tålmo digheten og kraften, — og det er ikke altid let at gjøre Fars vilje. Men den er avgjørende for kri- stenlivet; ja i den grad avgjørende at Jesus rnaat- - te si .til dem som lot ordene og formene vikariere for livet, at toldere og skjøger kom for dem ind i Guds rike. Vi som bekjender at vi vil høre Jesus til og eie ham som vor Frelser, vi har faat de største og herligste ord lagt paa vore læper. Men vi er smaa og svake, baade npar' det gjælder at tro ordene og gjøre efter dem. DerfofSisir det vidunderlige evangelium i vor mund let tihlomme ord. Ikke slik at ordet i sig selv ikke eier mind og kraft, og kan virke som det naademiddel tlet er; men det er noget som hemmer virkningen: Naar det er stort skille mellem ord og gjerning, et skille som ser ut som dette: Ja, Herre, — men han gik ikke. “Livet dit roper saa hørt at jeg ikke hører hvad du sier," heter et gammelt visdomsord. Det ligger en kraftig advarsel i evangeliet. En advarsel mot at bringe skum over Guds navn ved at ta for store ord i munden. Det tar sig ikke ut- for en dverg at klæ paa sig frakken til en kjæm- pe. Og hvis vi i vort eget navn vil svinge sverdet som om vi var apostlene, tar det sig ut paa sam- me maaten. Det er dette enkle ordet vil si os: Du maa mene det du sier. Og den som i ydmyk lydighet vokser •i sandheten, kommer ogsaa til at vokse i bekjen- clclsens kraft. Deirsom tar det mest alvorlig med Guds vilje, vil faa mest bruk for Guds naude og klart og ærlig vidne om den. Han vil altid maatte staa ved syndernavnet og fly til Guds ntrade i Je- sus Kristus. Presten Traub fortæller i sin bok “Av livsens brød” om en mand som drømmer at han stuar Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET set staureres efter sin oprindelige skikkelse for at kunne staa som et historisk minde om gammel norske prestegaarder. Som nævnt før er Raade og Rygge fine, vakre bygder, fra jordbrukets side set kanske det fine- ste Norge har. Ved dette gamle præg, som er saa... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET set staureres efter sin oprindelige skikkelse for at kunne staa som et historisk minde om gammel norske prestegaarder. Som nævnt før er Raade og Rygge fine, vakre bygder, fra jordbrukets side set kanske det fine- ste Norge har. Ved dette gamle præg, som er saa fremtrædende, er det en verdighet og en stil som vækker beundring; landskapet er også overmaa- te tiltrækkende. Som jeg sitter og betragter, og nyter, omgivel sene, stanser Didriksen pludselig kjøringen og sier at her maa vi stige av en liten stund. For her, ved siden av hovedveien paa en passende høide var et ældgammelt offersted. Det var sogar to av dem, et større og et ganske litet, nogen me ter fra hinanden. Her var reist nogen langagtige, spidse stener av omtrent en meters (tre fot) høi de, to fot fra hinanden, 13 av dem, dannende en cirkel ca. 15 fot i tversnit. I denne runding had de ofringen foregaat. Den andre mindre pirkel hadde ogsaa 13 stener av samme form men la vere. Hvorfor det var to offersteder såpas nær hinanden er et spørsmål som vist ikke er løst, men at de hadde noget tilfælles er sikkert nok. Her var det at vore forfædre ofret til Odin og Tor, især da Tor, som var hyldet av nordmæyd og var paa sæt og vis Norges gud, mens Odin, far til Tor, var en slags over-gud som raadet over det øvrige av nord Europa, ialfald over alle germa- ner og endog angel-sakser. Særskilt i Tyskland var Odin æret, han var næsten like så gjæv som Zeus og Jupiter nede i Italien og Grækenland. Men Tor, tordenguden med den sterke hammer, var egentlig Norges gud. Det var jo til ham Haa- kon Jarl, den mægtige høvding i Trøndelag, ofret sin lille søn for at faa seier over jomsvikin- En prøvde at samle tankene mens en stod der inde i det gamle “hellige" offersted. For vore for- fædre hadde dette sikkert nok vært en stor “hel- ligdom." Her hadde blodet av offerdyr vætet jor- den saa mangen gang, og offerrøken hadde ste- get opad mot Valhalla — som ellers rundt om paa jorden hvor hedninger tilbad sine guder. Raade kirke løfter sit taarn histhenne i vest, Hauges fødested lokker derborte i øst. Her staar vi paa det gamle offersted og prøver at lægge tankene tilrette i vor betragtning. En tænker sig hensat til Aten paa Paulus’ tid. Der var det mot- sat. Der var offerstedene i fuld gang mens alte ret “til den ukjendte gud" stod for sig selv alene. Her var den “ukjendte” gud kjendt, og offerste- dene laa for sig selv, næsten glemt. ' Det er to tusen aar fra Aten til idag. Hverken gudetemplene i Aten er mere, ei heller Tors- j hovene i Norge, uten som gamle minder. Den “ukjendte gud” har gjort sig kjendt — og holder paa at .gjøre sig kjendt. Gud.il mølle maler sent men sikkert ogsaa paa aapenbaringens felter. Den holder på at male endog icfag. Saa vil vi haape, og vente, og tro. Her er stedet, sa Didriksen, idet vi stanset ved en hvitmalt grind. Huset ligger tæt ved lande- veien paa en'skraaning mot øst. Det bodde nogen i en part av det gamle hus, eller det var tæt ved. Manden der slap os ind. Vi kom ind i værelsene som hadde vært det gamle Haugehjem. En stue var" under reparation. Her var det stundom op- byggelse. En desk, pult, tjente nok til “præke- stol.” Paa den laa det en gammel bibel. Kjøkkenet stod som det vist hadde staat i lange tider. Det var gamle kobberkjeler og pander her og der. Et j litet rum ved siden av kjøkkenet kunde ha vært - Hans’ læserum. Det var hylde der som kunde ha | vært bokhylde. Alt var meget enkelt, gammel- ■ dags og selvsagt hjemmegjort. Inde i stuen laa ' en bok hvori besøkende skrev sine navn. Vi gjorde det ogsaa. Det var intet øjeblikkelig imponerende ved det hele. Et gammelt hus, med høit loft, under repara tion, stuegulvet tildels oprevet. Intet videre paa væggene som kunde minde om Hauge; dog et og andet var det der. Kjøkkenet var det som- mindet mest om gamle tider. Den gamle dørklinken som Hans hadde snudd, paa saa mange ganger; bæn ken han hadde sittet paa og læst sin bordbøn det slidte gulv; de bare gammelagtige væggene og de smaa vinduene. Det kunde ikke ha skedd nogen større forandringer i det kjøkkenet paa to hundre aar, hvad vægger, tak og gulv angik. En stod ute paa det lille tun og saa bortov de smaa bakkene. Det var intet større jorde at se i nærheten av huset. Hvor mon Hans hadde pløiet demgangen lyset ovenfra slog ned i hans sjæl? Ingen visste det. Men derinde, der vesle kammerset ved siden av kjøkkenet, der had- de nok noget hændt, i stilheten, i den unge guts- sjæl da han fik kaldet som profetene i gammel tid. Gudsaapenbaringen er vistnok likeens til alle tider. Til en Gideon og til en Hauge kom den paa den aapne mark. Sjelden saa .storstilet som til; Esaias i det store tempelrum, men oftere som til Elias i den sagte suen.\ Men kommer gjør den naar Show less
DjVu hidden text layer En tur til Hans Nielsen Hauges fødested H. C . Caspersen Hans Nielsen Hauge er saa vel kjendt av det norske folk ogsaa herover at det er unødvendig at skrive noget utførligere om ham her i denne lille artikel. Og dog, naar dette skulde være en liten beskrivelse av et besøk... Show moreDjVu hidden text layer En tur til Hans Nielsen Hauges fødested H. C . Caspersen Hans Nielsen Hauge er saa vel kjendt av det norske folk ogsaa herover at det er unødvendig at skrive noget utførligere om ham her i denne lille artikel. Og dog, naar dette skulde være en liten beskrivelse av et besøk til hans barndoms- hjem turde henførsel til nogen faa punkter i hans liv ikke være av veien. Han blev fødtr i aaret 1771, altsaa 177 aar si- den, paa en liten gaard mellem Sarpsborg og Fre drikstad, paa Rolfsøy, et ferskvands omflydt om råde i det store Glomma vasdraget nord for Fredrikstad. Det er i virkeligheten en øy inde i landet. Den dannes av den mægtige elven Glom- ma, idet en avstikker av denne elv oppe ved Sol berg, eller Mørkfos, flyter litt til vest og efflr en mangfoldighet av svingninger tilbake til Glomi ma litt før denne falder ut i Oslofjorden nedenf for Fredrikstad. Hauge kom av god, gammel, østlandsk bondeæt. Hans lhjem var efter datidens maal et alvorlig kristelig hjem hvor barnene opdroges i tukt og ærbarhet. Til fuldt aandelig gjennembrudd kom dog Hans først i tyveaarålderen. Han var en op- vakt ungdom som hadde aandelige interesser, sik- kerlig over det almindeligé, og hos den begavede bondegut slumret det lederkræfter som trods me gen motstand i sin tid kom til utfoldelse. Det for tælles om ham at som han en dag gik og pløiet og sang paa den gamle salme, 310 i den senere Land stad salmebok, “Jesu, din søte forening at sma- ke,” kom det pludselig som et lys og en overjor- disk glæde ind i hans sjæl, og det overvældet ham sterkt at han måtte slutte med pløiingen og gaa ind. Han begyndte sin egentlige prækenvirksomhet ved 25-års alderen i 1796. I førstningen gjaldt det jo bare hans nærmeste omegn, men hans ry vokste og utbredtes, ikke, mindst ved den med en gang mot ham reiste forfølgelse baade fra verds- lige spotteres og fra geistlighetens side* Hauge blev Norges mest kjendte vækkelsespræ dikant. Hans offentlige virksomhet strakte sig over et tidsrum av 30 aar. Men ti av disse tredive år maatte han tilbringe i fængsler! Ikke fordi jhan hadde gjort noget galt, men fordi han maatte adlyde Gud mere end mennesker. Det var i garn- mel norsk lov en bestemmelse om at lægfolk ikke Iskulde forkynde Guds ord, og denne bestemmelse kunde Hauge ikke la sig binde av. Men ogsaa i Biifængslet arbeidet han med skriving baade av bre ver til sine venneer rundt om i landet og høker som siden blev utgit. Det er trist at tænke paa at et menneske som bare vilde gjøre vel. mot sine medmennesker skul- de maatte tilbringe aar i fængsel for det. Slik var tiden den gang, og vi kan takke Gud for at vi er kommet over den. Hans Nielsen Hauge er atter et eksempel paa hvad det kan utrettes ved en som helt gir sig over i Guds haanddil et særskilt verk som han er be- stemt for. Han beretter selv, at han hadde svoret den Helligånd troskap, og ved Guds hjælp holdt han sit løfte. Besøket ditbort laa altsaa ikke under regje ringens ledelse, men foretokes ad privat vei. En kjending — en noksaa nær slegtning — paa Moss ved navn Hans Didriksen, en malermester, skul de en dag til den tidligere Tomb Herregård, be liggende mellem Moss og Fredrikstad. Nu er Tomb Herregaard kjøpt av Det Norske Indre- missibnsselskap og omgjort til landbruksskole. Her hadde Didriksen folk i malerarbeide og skul de se til med det. Jeg fik være med, noget jeg ikke trængte at bli bedt om to ganger, og det saa me- get mere som han lovet at kjøre bort til Rolfsøy, til Hauges barndomshjem. Saa fik jeg da aiVtethring-til at se to meget om talte steder som jeg ofte hacliie ønsket at kunne besøke: Den berømte Tomb Herregaard som saa længe hadde tilhørt familien SieUern, og Hauges fødested ved Sarpsborg, paa Rolfsøy. Vi reiste til Rolfsøy først. Paa veien dit maatte Didriksen indom paa Raade prestegaard, hvor han ogsaa hadde et større malerarbeide gaaende. Han var vel kjendt med folk og forhold paa disse trakter og da prestefamilien under restaurerin gen av den gamle, store prestegaard (hvor i pa rentes sagt tyskerne hadde bodd og gjort sig til gode og “ryddet op!’) midlertidig opholdt sig paa en anden gaard, reiste vi nedom for at hilse paa prestefolkene, da Didriksen ogsaa var vel kjendt med presten der. Presten selv var ikke hjemme, men vi fik hilse på prestefruen og blev bedt ind om, noget vi dog ikke kunde efterkomme da vi jo skulde videre. • Vi saa da indom. prestegaarden hvor malerar bejdet paagik. Denne prestegaarden i Raade er en av de ældste i landet. I mine øine et uhyre av en bygning til prestebolig at være. Her kunde tre prestefamilier ha bodd, og jeg næsten maatte sy- nes synd i prestefruen som skulde ha tilsyn med det svære huset. Men ved order fra høieste hold var det bestemt at den gamle gaard skulde re- Show less
DjVu hidden text layer 7? FOLKEBLADET For andagtstimen Herre Jesus, aapne du vore fine saa vi kan se: Se os selv som fortapte syndere som ingenting kan gjfre til vor egen frelse. Men la os ogsaa faa se dig som det Guds Lam der bærer verdens synd. Maa vi ogsaa se de store marker, hvite til hfsten,... Show moreDjVu hidden text layer 7? FOLKEBLADET For andagtstimen Herre Jesus, aapne du vore fine saa vi kan se: Se os selv som fortapte syndere som ingenting kan gjfre til vor egen frelse. Men la os ogsaa faa se dig som det Guds Lam der bærer verdens synd. Maa vi ogsaa se de store marker, hvite til hfsten, og de aapne dfre for evangeliet, og fyldes med iver og nidkjærhet i vor tjeneste for dig. Og naar vort livslfp paa jorden er endt, maa vi faa se dig i din herlighet. Amen. Nittende sfndag efter trefoldighcts'fest Evangelium: Joh. 9, 1-11: Og da han gik videre så han en mand som var blindfødt. Og hans disciple spurte ham og sa; Rabbi! hvem er det som har syndet, -han ellfer hans forældre, siden han skulde fødes blind? Je- sus svarte: Hverken han har syndet eller hans forældre, men det var for at Guds gjerninger skulde aapenbares paa ham. Jeg maa gjøre hans gjerninger som har sendt mig saa længe det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide. Metis jeg er i verden er jeg verdens lys. Da han hadde sagt dette, spyttet han paa jorden og gjorde deig av spyttet og smurte deigen paa hans ørne. Og han sa til ham: Gaa og vask i dammen Siloa, det er utlagt: Utsendt! Han gik da bort og vasket sig, og kom tilbake seende. Grandene og de som før hadde set ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som sat og tigget? Andre sa: Ja, det er ham. Andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig. De sa til ham: Hvorledes blev dine øine aapnet? Han svarte: Den mand som heter Jesus gjorde en deig og smurte paa mine øine og sa til mig: Gaa til Siloa og vask dig! Da jeg saa gik bort og vasket mig, fik jeg mit syn. SALME 540, LANDSTAD O Jesus, verdens frelsermand, du store Irvogns fyrste, som hjorten efter kildevand min sjæl for dig mon tørste! O du. Gud Fadces evig' Søn, som vilde fea dit rilcc dypt nedstige, at feelsc Adam« lejpd og Salen at bclceige. Du haver med dit dyec blod foe mig og alle tonet, og gjort fuldkommen syndebod, for evig død os skaanee, om vi or ubod- flersidig i synden os formaster, og forkaster vor aev i him- mersa vod vantro vor og laster. Tyvende sfndag efter trefoldighetsfest Evangelium: Matt. 13, 44-60: Himlenes rike er lik en skat som var gjemt i en aker, og som en mand fandt og skjulte, og i sin glæde gik han bort og solgte alt han hadde og kjøpte den aker. Atter er himlenes rike lik en kjøpmand som søkte efter gode perler, og da han fandt en kostelig perle, gik han bort og solgte alt det han hadde og kjøpte den. Atter er himle nes rike lik en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; men naar den er blit fuld, drar de den paa land og sætter sig ned og samler de gode i kar, men de raatne kaster de bort. Saaledes skal det gaa til ved verdens ende: eng lene skal gaa ut og skille de onde fra de retfær- dige og kagte dem i iklovnen; der skal være graat og tienders gnidsel. SALME 546, LANDSTAD Nu lover Hceecns navn og givee Herren aere alt folk paa rdcrig og hedningernes hxre! Ti vældig over os er Her- ns misltundhct, og stork hans sandhet staar i tid og evighet! Halleluja foe ham al verden synge sammen! Alt folk og tungemaal: Halleluja og amen! pr høil halleluja for feel* og for frcd;Show less
DjVu hidden text layer I »«S. 1Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Minneapolis, Minn., 29de September, 1948 Nadvergudstjeneste under ungdomsstevnet Herre Jesus, desk dit bord, troen glad dig kjender, bedre aldrig her paa jord samles dine venner. Bedre fest, himlen... Show moreDjVu hidden text layer I »«S. 1Den Lutherske Frikirkes organ. ♦ Et blad for menigheten og folket Minneapolis, Minn., 29de September, 1948 Nadvergudstjeneste under ungdomsstevnet Herre Jesus, desk dit bord, troen glad dig kjender, bedre aldrig her paa jord samles dine venner. Bedre fest, himlen næst, bedre mat og drikke finder sjælen ikke. Show less
DjVu hidden text layer alt ondt som kommer av drikken. Han er uskyl- dig sna længe han holder sig efter lov og regler. Han betaler for at drive sin forretning og alle vet hvad det er før han kan faa bevilgning, saa de skyldige i første plads blir de som stemmer for den slags forretning. Mand og... Show moreDjVu hidden text layer alt ondt som kommer av drikken. Han er uskyl- dig sna længe han holder sig efter lov og regler. Han betaler for at drive sin forretning og alle vet hvad det er før han kan faa bevilgning, saa de skyldige i første plads blir de som stemmer for den slags forretning. Mand og kone drikker og røker omkap bande pan taverns og i hjemmet, hvad slags hjem blir det saa? (Det kan ikke sies at kneipeverten er uskyldig. Han driver en forretning som er moralsk fordærvende, tiltrods for at den er legalisert, av regjeringen. Vi kan ikke tro at den slags forretning har Guds velbe hag over sig. Heller ikke tror vi at nogen som har kristelig ansvarsfølelse kan for sin samvit tighet være beskjæftiget som kneipevert.—Red). Her gjøres meget arbeide av Guds tjenere og ungdomsflokken vokser som vil ta del med de troende. Men Satan har flere tjenere 'i sin tje- neste, derfor vokser den flok ogsaa mere. Her er forlite arbeide gjort imot drikken av menighe tene. Hvis ikke de gjør det, hvem skal saa gjøre det? Vi forstår at naar den næste krig kommer skal Amerika faa sin dom.— S. A. Rasmussen. Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET Almægtige Gud Almægtige Gud, hvem kun dårer tør spottjø Du troner på evighets grund, Hvor nathimlens prikkede fløil er en matte For døren til forhallen kun. Hvad andet er jordens grundfastede slotte End ringe av røk for^din mund? Kun dårerne over din avmagt sig... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET Almægtige Gud Almægtige Gud, hvem kun dårer tør spottjø Du troner på evighets grund, Hvor nathimlens prikkede fløil er en matte For døren til forhallen kun. Hvad andet er jordens grundfastede slotte End ringe av røk for^din mund? Kun dårerne over din avmagt sig godter, De dasrer, der tror kun så vidt, Som øren og syn viser vei, — og de rotter Sig sammen mot dig og mot dit Og ler, naar du ikke dem svarer, og spotter: Nu blev vi ham endelig kvit Da vokser en dag fra det fjerne et bulder. Usynlige tjeneres hær. Dig regnbuens løper for fote opruller. Dypt bøier sig buske og trær. Der staar du med skyernes mulm om din skult Brat holder alverden sit veir. Og hovmodets æt, der din ære har røvet, De møter din ild under bryn. Om tumler forfærdet og soller bedøvet Og tror ikke øren og syn. Saa knuser dem der, hvor de ravler i støvet, Dis vredes fortærende lyn. Hvo sig vil med selvlavet lykke forlyste, Han farer evindelig vild. - Hver, som vil av hjemmegjort storhet sig bryste, Ham nedslaar den himmelske ild. De små vil Guds sol efter uveiret trøste Saa sval, så uendelig mild. Kaj Munk (“Med Sol og megen Glæde") Fra Dannevirke Søndag den 9de oktober blir en mindeværdig dag for Bethesda Homes, Willmar, Minn. Klok ken tre paa eftermiddag skal pastor garold M. Bueide indsættes som prest og bestyrer for gam lehjemmet. Pastor Clarence J. Carlsen vil forrette ved ind- sættelsen. Det er et velsignelsesrikt arbeide som utføres ved dette gamlehjem. Det fortjener vort folks vel- villige støtte. Fra Tacoma, Wash. Naar man har vært daarlig og ikke kan ar- beide, blir det også mere tid at grunde i Guds ord. Da er det mange tanker som kommer frem, likesaa mange spørsmaal, særlig da nogen av dem som utlægger skriften ikke altid holder sig til bibelen. Der blir altså forskjellige meninger. Vi faar holde os til hvad Herren og Jesus har sagt og ikke la mennesketanker faa raade. Hvis der skulde være noget — som der ofte er.— i hibu len som er vanskelig at forstaa, og da de lærde som uttyder Ariften sier det man forstaaes saa og saa, hvorledes kan man da vite det er det rette? Man skulde tro at alle prester i Den Lutherske Frikirke som har gant i den samme skole, Augs burg, vilde ha den samme forstaaelse a'v bibelen. Men der er paragrafer de ikke er enige i, dog det er ikke til hinder for salighetssaken. Alle prester er tiok enige i det vigtigste, det er hovedsaken. Vi læser i kirken hver søndag i den anden artikel at Jesus nedfor til helvede. I bibelen staar det at han gik bort og prækede for aanderne som forvaring." 1 Peter 3-19. Der er ogsaa et sted ■ de frelste forvares til opstandelsen, efter Jesu ord er det paradiset. Da Jesus kommer igjen og fremkalder alle døde, da skal de frelste faa nye legemer, og de ufrelste faa sin dom og bli kastet i helvede. Er det ikke mere ret at bruke ordet dødsriket som svenskerne, end helvede? I den første meøhrltet var kun dc frelste som fik tilhøre menigheten. Der>taar i den gamle bi bel at Herren lagde dagligen d«m til menigheten som blev frelste. Ap . Gj. 2, 47. Nu læses det, dem som skulde frelses. Derfor kan man ta ind i me nigheten ufrelste sjæle, for ogsaa at faa en stor menighet, saa de endog blir i majoritet. Menig-' beten er de troende, de andre tilhører den ytre organisation. Menigheten er aandelig. Du ufni ste maa fødes ind i menigheten. I de sisste 15-20 aar har Amerika blit meget mere ugudelig end det var før. Største aarsaken er nok den berusende drik som florerer i landet. Nogen som var p'aa besøk fra Norge — hadtic bod her før, men hadde været i Norge i 15 aar — sa de kunde ikke kjende U. S. igjen. Ja, hvem er skyld i det? Dog hører vi ofte at med al den lær dom skulde landet bli bedre; men istedenfor blir det værre, fordi der er ikke gudsfrygt i mange skoler. Vi kan ikke vente det bedre av de ufrelste, •men vi venter at de troende ikke tur del med den anden klasse. Der er desværre mange av dem som stemmer for at ha drikkeriet gående, ikke direkte, men indirekte. Kneipeverten faar som almindelig skylden for I ! I Show less
DjVu hidden text layer FOLKEBLADET 26; og for hvilken hemmelighet det blev forbe- holdt Paulus at bli en tjener. Kol. 1:25, Gal. I flere av Paulus' breve skriver Paulus angå ende Kristi tilkommelse for at ta sin menighet bort fra jorden, men især i 1 Kor. 15:51-52 og 1 Tess. 4:13-18. Da kommer... Show moreDjVu hidden text layer FOLKEBLADET 26; og for hvilken hemmelighet det blev forbe- holdt Paulus at bli en tjener. Kol. 1:25, Gal. I flere av Paulus' breve skriver Paulus angå ende Kristi tilkommelse for at ta sin menighet bort fra jorden, men især i 1 Kor. 15:51-52 og 1 Tess. 4:13-18. Da kommer det som gamle testamentets profe- ter taler om, og apostlerne og Jesus selv talte om, er Kristi komme for at fri Israel fra deres fiender, tilintetgjøre jordens regjeringer. Luk. 14, Aab. 19:11-21, og for Kristus selv at oprette et fredsrike paa jorden, som ska! vare mindst et tusen aar. Da kommer svaret paa bønnen, “Kom- me dit rike," Matt. 6:10, Og da først, biir englenes proklamation over Bethfehems marker en herlig virkelighet. Luk. 2, 14. Peter Haui/en. Grand Forks, No. Dak. Der er delte meninger blandt skriftfortolkere med hensyn til utlægning av de skriftsteder som handler om Jesu gjenkomst. ø Ogsaa blandt lutherske teologer er der uenig het om disse ting. Naar fromme mennesker, ved bøn om lys under Aandens ledelse, kommer til slike vidt forskjel lige opfatninger, maa man tro at der er noget i forbindelse med profetien som endnu er skjult for os. Derfor synes vi det er rigtig at aapne Folkebladets spalter for ymse meninger saa længe disse ikke gaar utenom det som synes en mulig- het indenfor skriftens ramme.— Red. Vær med og skap jul for sjøguttene Julen er hjemmets høitid. Derfor er julestem- ningen saa almindelig. Den griper folk slik, at alle som paa nogen maate kan, reiser hjem til jul. De vil samles med sine til juletræfest hjemme. Men desværre, der er saa mange, som ikke kan komme hjem til jul.-Jeg tænker da i særdeleshet paa vore mange, kjække sjømænd. En stor del av dem faar ikke engang anledning til at feire julen i land. Maaske de fleste maa feire jul til sjøs. En av .sømandsmissionens største og glæde- ligste opgaver er at faa gjøre det hjemlig og fest- lig for vore sjømænd til jul. Sidst jul utdelte sjø- mandsmissionen julegaver til befal og mandskap paa 12 norske, 7 svenske og 2 danske skib. Til de syke sjømænd paa hospitalene og til alle sjømænd som overvar vor store juletræfest. Alt i alt ut- delte missionen 990 julegaver. Jeg tillater misk paa det varmeste at minde alle sjømandsmissionehs venner, at vi trænger mindst 1000 julegaver denne jul, skal vi naa alle med en julegave. Tillat mig samtidig at understreke at missionen ogsaa trænger en pengegave. - Det største her i verden, ' Er ikke kunst og makt. Men andre glad at tjene I kjærlighetens drakt. Og det er livets lykke Guds himmel i det smaa. At tjene er at herske At give* er at faa. Paa forhaand vil jeg få lov til at uttrykke min dypfølte tak til alle som sender os en eller flere julegaver eller pengegave. Maa Gud rikelig velsigne hver enkelt giver. Gavene bedes sendt til Den Norske Sjømannsmisjon, 53 Danton Street, San Francisco 12, California- Paa Den Norske Sjømannsmisjons vegne, Dr. A. H. Thorsten Herrens kald Herrens kald nu atter lyder, Guds menighet sig derved fryder, Og priser Gud i samlet kor. Nådens dør staar endnu aapen, Og nåden, som vi fik i dåpen Staar fast hos Gud og like stor. Sit ord og sakrament Har Herren til os sendt. Lover Herren For dage som, Der gik og kom, For glæden i Guds helligdom. Kom herind du arme synder; Guds naade frelse dig forkynder, Kom, ta imot hvad han vil gi. Syndens vei til helved fører. Men når du Herrens kald nu hører Tilbydes frelsen fuld og fri. C Alt, som du har gjort, Vil Herren tage bort, Hør det synder; Kom nu idag; Kom og mottag, , gDen frelse Gud tilbyr idag. —E. Af. Hanson Show less