DjVu hidden text layer Folkebladet, unsdag, 20de December, 1939 vet at faa fat paa den nye presten der, men det var umulig; var paa døren til prestegården tre ganger, men fandt den avlaast. Aarsaken var den, at sålangt har han praktisert det katolske "cølibat”, og slike folk kan man næsten aldrig... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, unsdag, 20de December, 1939 vet at faa fat paa den nye presten der, men det var umulig; var paa døren til prestegården tre ganger, men fandt den avlaast. Aarsaken var den, at sålangt har han praktisert det katolske "cølibat”, og slike folk kan man næsten aldrig finde hjemme. Vel, de har forresten ikke nøget hjem! Tok saa autoskyds ut til George Halvor- son, som bor 3 mil vest for byen, hvor jeg altid er velkommen. Denne gang var det imidlertid nok- saa trist og vemodig at besøke dette hjem, da hans snille, trofaste hustru nylig hadde forladt hjemmet og jordelivet og gaat hjem til hvilen hos Da George og flere av barnene stod færdige til at ta en automobiltur til Montana for at besøke nogen venner der, tok jeg min tilflugt til hans bror Josef, som bor kun et litet stykke fra sin bror, og efter at vi hadde spist godt, tok vi os en tur til vor gamle ven, lægmanden Børresen, hvor Mrs. Børresen stelte godt for os med mat og drikke, og hvor vi hadde en velsignet bønnestund sammen. Josef Halvorsen kjørte mig saa til Stanley, hvor jeg tok trænet til Wildrose, mit gamle missio nsfelt. Dette biir nok dårlig missions-literatur, er 'jeg bange for; men har nu tiådd mit bestemmelses sted, og skal forsøke at si litt om hvorledes sakene staar nu paa min gamle missionsmark: Var der oppe i to uker og hadde mit hovedkvarter i Wild- rose-kaldet hos pastor Melbys, og i Zahl-kaldet hos pastor Rundatroms. Kandidat Tollefson fra Augsburg hadde møter rundt i menighetene de to søndager jeg var deroppe, og jeg blev naturligvis med på møtene og fik således anledning til at hilse pa a ma nge a v mine gaml e m enigh etsfolk. Om hverdagene besøkte jegSaa mange hjem som det var mig mulig. Var også med i et par begra velser i pastor Melbys kalde Folk begynder at do også derute nu. I den tidøtg virket iblandt dem hadde jeg meget faa begravelser, men en hel del barnedåb. Den tid var det næsten utelukkende unge folk som hadde flyttet derut for at finde sig hjem, og de unge dør ikke fuldt saa fort som de gamle gjøde Så hyggelig det var at faa hilse paa disse snille gtrævsomme folk. og som syntes at være satTglade og tilfredse i nybyggertiden, så kunde vi ikke undgå at lægge merke til at modløshet hadde fåt nokså stor magt over vort folk der ute nu. Dette er jo ikke noget at undres over ef- ter alle disse uår, hvor de saa omtrent ingen av ling har faat. De første år de var derute fik de som regel nokså gode avlinger og priserne paa hvete og flax var upåklagelige. VI den tid Wildrose var endepunktet i “Stanley-Grenora R.R. branch” var der en voldsom trafik i denne by. Hvetelæs med 2og4hesterforkomindfrasydogfranordog fra vest næsten like f r u Monta na-græn sen. Man fortalte mig, at somme duger kunde der slim i rækken op til 80 “team” ved elevatorene for at faa læsse av, og 4 banker og I store elevatorer hadde alt hvad de kunde greie. Man talte om at Wildrose var verdens største lukule hvelemarked. Dette var vel noget av en overdrivelse-; men fak tum er, at i flere aar blev der sendt ut fra Wild rose flere millioner bushels hvete og andre slags kornsorter. Vort folk kom sig godt i ver, bygget sig nokone kommet til og gjort sin ødelæggende gjerning. Forrige år, så delte- græshoppene og rusten avlingen imellem sig. laar tok græshoppene omtrent alt Stukkars folk! Det er nok sandt hvad salmisten sier: “Sorgen og glæden de vandre tilhobe; lykke og ulykke de (fange paa rad". Maatte vi alle erkjende, at vi e r Afhængige a v Vo rh erre ogsaa naa r det gjæl- der vor timelige velfærel; ti “regn og frugtbare lider kommer fra himlen nu som før." Det som forundret og glædet mig mest var. ut' vort frikirkelige arbeide hadde kunnet greie sig godt, saa at baade Wildrose- og Zahl-kalelene har saa omtrent kunnet klare sig uten hjælp fra in- dremissionen. Men vi forstaar nok, ut dette kun de gjøres kun ved stose opofrelser bunde av me nighetene og av prestene. Chr. 444* Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 20de December. 1939 Menigheten er det Jesu vilje skulde forkynde dette for verden; den skulde forkynde hvordan riet nye liv han levet\skulde leves av menneskene. Men. menigheten har ikke gjort det slik som den . -•kulde. Dens trine har været tilsløret.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet. Onsdag, 20de December. 1939 Menigheten er det Jesu vilje skulde forkynde dette for verden; den skulde forkynde hvordan riet nye liv han levet\skulde leves av menneskene. Men. menigheten har ikke gjort det slik som den . -•kulde. Dens trine har været tilsløret. Den har - au ofte guat i pakt med gudslivets fornegtere. Heller ikke menigheten, Jesu Kristi menighet, har klart syn. Jesu syn, for personlighetens hel lighet. Den har saa ofte sunget julesalmene, men negtet Jesus herberge. Den har sunget om fred cg gaat i krig. Den har bygget med den ene 1 aand og revet ned med den anden. Verdensforvirringen idag taler sit tydelige sprog. Menigheten mua ganske anderledes klart og frimodig bære frem den sandhet den er til for at forkynde. Den maa være forberedt paa at mote motsigelse og lide forfølgelse — for sand- hetens skyld. Kanske det biir nødvendig at ha nogen aarhundrer av martyrdom igjen? Hvilken fornegtelse ar kristendommens store sandhet om individets værd! Vi vil aldrig kom me nogen vel i retning av varig fremgang før vi kommer tilbake til denne grundsats for sandt fremskridt som julen forkynder: Personlighetens hellighet og værd. Den sandhet maa gjennem- trænge alle menneskelige fetrhold, i de smaa og de store, før vi kommer paa ret ver. Jesu Kristi menighet skal "forkynde denne sandhet. Og ikke bare forkynde den. Den skal i sin egen færd fere den. og den skal kjæmpe imot alle tiender av denne sandhet. Personlighetens hellighet og rærd! At selve guddommen- kan og vil bo i et menneskehjerte. At vi kan hjælpe hinanden til at leve gudslivet her paa jorden. At Guds velbehag først da er over os naar vj over klasse- og landegrænser kan betragte hinanden som dem som kan bli barn av den samme himmelske fader og arbeider for at det kan bli virkelighet. Det er det som er hændt og som vi i denne juletid skal se. • Er det noget andet i verden som er størreI Fred paa jord! Oak Grove Seminary hilser alle vennene denne jul, 1939, med ønske om Guds rike ve lsignejse ove r m eni ghet ene, skolen e og missionene gjennem festtiden og gjennem det kommende aar. At tale meget om fred i disse voldsomme tider er vel vanskelig, men at tale om fred med Gud ved Frelserens blod er endnu mulig. Gud ske lov. 1 denne juletid la os fremholde med større kraft og iver end sædvanlig at Kristus er vor fred og ikke vor alene, men hele verdens fred. Vær så alle hjertelig hilset fra studen- tene og lærerne ved Oak Grove med tak for slet svundne aar og med tillid til Gud for -£ det aar som kommer. T. H . Quanbeck. * Forslag I sidste nummer av Folkebladet, side 348, står der: “Hvis nogen er tvilrådig om hvad de skal finde paa til julegaver, er der råd med det” Jeg understøtter det. Og saa kommer mit forslag: Har du en ven eller en fiende, som du ret ikke hol der Folkebladet, saa send ind $1.25 til The Lu theran Free Church Publ. Co., 2 64 Cedar Ave. , Minneapolis, Mi nn . , med navn og adresse paa den person, som du tænker paa. Denne julegave vil vare hele aaret, og bringe din ven eller din tiende noget godt gjennem året. Jeg vet somme vil komme med indvendinger, men vi bryr os ikke om det. Bare understøt for- slaget ved at gjøre det, som du vet vil bringe vel signelse. Du elsker det norske sprog, og nu kan du faa hjælpe til at holde det Hive. Folkebladet fører et pent norsk. Du elsker den Lutherske Frikirke og vil gjerne se tjen gaa frem. Gjennem Folkebladet kan du faa kundskap om vore fælles gjøremaal. Du elsker din menighet. Folkebladet tsier me nighetens sale. Du elsker, missionen. Folkebladet bringer bud både fra ind remission sma rk en og fra hednfnge- land. Du vil gjeme se at der blev vækkelse og mere åndelig liv i menighetene. Folkebladet prø ver av alle kræfter at fremme den åk. Du elsker lægmandsvirksomheten, sier du. Der findes vel neppe et norsk blad i dette land. som i 60 år har talt saa tidt og saa klart til fordel for den, og stsat saa trofast med lægmandsvirksomheten som Folkebladet. Hvem vil understøtte Forslaget? I mange aar kjæmpet det tappert mot den ameri kanske saloon og slog tunge slag mot drik og dans paa en tid da det blev docert fra lærerstolene at drik og dans ikke var synd “per se". Ja. Folke bladet er 60 aar, men lider ikke av alderdoms- En som har læst Folkebladet i orer 50 aar. Kjære pastor Caspersen! Aaret er snart omme og jeg sender kontingen ten. Hjertelig tak for sjelden, udmerket redi gert kirkeblad. Formanden, dr. T. O. Bumtvedt, professor A. Helland. professor L. Lillehel dr. Evjen, pastor E. M. Hanson, pastor Chr. Ytre hus, Mr. G. O. Oudal. m. ti. fortjener læsernes dype rak fo r vær difulde, belæ rende og opbygge- lige avhandlinger i Folkebladet i det svundne år. Glædelig jul! Godt nyt år! Deres i broderlig ærbødighet, B. O . Clauson. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 Do prester som var tilstede ved kredsmøtet var: Nest vold, Grønncth, Knutson, Paulson, Framstad, Langsjon, Weltxin, N. C . Andr-roon, Harold Johnson, dr. Buentvedt, dr. Sletten, dr. Chriatonwn, dr. Morgan, prof. Helland, prof. Melby... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 Do prester som var tilstede ved kredsmøtet var: Nest vold, Grønncth, Knutson, Paulson, Framstad, Langsjon, Weltxin, N. C . Andr-roon, Harold Johnson, dr. Buentvedt, dr. Sletten, dr. Chriatonwn, dr. Morgan, prof. Helland, prof. Melby, M. J. Oljon, Clifford Olson, Ellendalo, »or munsliv, C.'aspersi-n. Kiere uv dianv gav foredrag, de floste tok del paa vn eller anden maule-. Møtet overvare» des- uten av de fle-ste av de teologiske studenter ved Augsburg Seminar. Menighot og prest lukkedes for indbydelse og WAUBAY KREDS MØTER Waubay kreds av Den Luthcroke Frikirke- holdt møte 111-22 oktober i Tabor Luthersko mcnighi-t, Holmquint, S. D„ pant. E . S . Vist., kuld. Det Guds ord oom taltes over var I Peter 2, 1-10, Pre- ster tilstede var G. G . Lee, C. A. Sorknoss, E. S . Vile og H. L . Hokunson. Formand Burntvedt var ogsaa med. De-t Mia itunitalen. Pant. Ut- indledet samtaleemnet. Ved forretninjrsmøtet lagdes planer for navrte earn bi- o lin-ide med ledelsen av bibelIviron sidate- aar, og som kassaror i kredsen. Past, Sorkni-aa skal mod de-t forsti- korlatv kredsen og skytte til vestkysten, Tacoma, hvortil han cr kaldt. Past. Lev valgtes til bibt-lleir leder og pant. Vik til kasserer. Past. Vik skal ogsaa indlodo ved meste vulctcs til at namli- midler kor næste aar.i bibclleir. Me nighet og prest takke-des for godt og opbyggelig møir- . EN HILSEN FRA EBENEZER GAMLEHJEM „talt som Ebenezer gamlehjem i Minneapolis, Minn., Sandt nok, der indløper terre- ansøkninger em opta gelse end før, mon der er fremdeles en hel del gamle- pna Saulivnge do gamle or nogenlunde friske og raske og kaar aldordomshjelsl kan do bo i »it eget hjem, men nanr de biir avako trænger man et hjem som Ebenener. Flere av do gamle fra Minneapolis som bor ved Ebenezer faar alderdemshjælp, men aaa fur Ebenezer .mindre fra by ens "community fund". En ny klasse monnesleer har i det sidste begyndt nt hanke- paa Ebcneu-ra dør. Det er sådanne- som lister av kroniske og uhelbredelige sykdomme. Ebenezer sørger øu (or ti saadanne ved det Lutherske Diakonisse-hjem i Min- Naar juletiden attbr står for døren cr der vistnok dem blandt dette bladn lesøro aam vil komme- Ebenezer ihu med vn gave. Send den til Ebenezer Heme Society, 2545 Partland Arc.. Minneapolis, Minn. Enhvi-r aom sender en (rave til hjemmet faar aig til sendt bladet “Ebe-nezcr", med norsk or i-ngolnk læsestof, skisser nt de (ramle samt nyheder fra hjemmet. MRS. I. O. OIE ER GAAT HJEM Eli av di- første medlemmer av St. Pauli menighet i Superior. Wis„ Mrs. I. O. Ole, cr ihest avgant ved døden. Efter et kortere sykeleie avled' hun den 26de september i sit hjem i Sujwrior. Alle som cr det mindste kjendt i St. Pauli mcnighct av Den Lutherske Frikirke i Superior, vil enten ha hert om eller livet at kjende denne kvinde. Hun var aktiv og in teressert deltagende i alle menighetens gjoremaal. Me- nighetena vel laa hende paa hjerte, og dsulrn var hun en von av det frikirkelige arbeide ogsaa i videre kredse. Bandt- missianene og skolege hadde i hende en ven og kor- beder Hun var "charter member" blade av menigheten og ø rlndeko renlngen. Hun stedtes til hvile ukider stor deltagelse og jordfæ stede» paa menighetens gravplads. Forretningen lededes uv menighetens prest. Freeman Sveom. Men. Ole vil dypt savnea av hendes ner paarørende saaveUom de mangi- venner . Hun etterlater sig to døtrer, Mra. John H. Larsen og Mra. A. Borgeoon, en svigerdat- U-r, Mrs. Ovidia Oio, og fem barnebarn. Signet være Mra. Oles minde! MRS. H . O. LEE VANDRET HJEM Dot var en tung aorg som møtte pastor Hana O. Lee og kamilic dc-n 26de oktober, da Mrs. Loo Hk bud om at flytte hjem. Budskapet kom ikke uventet; i over et år hadde hun lidt av hjertesykdom: mi-n da det kam var dot for os san altfor tidlig. Hun var i sin badsto nider i det arbeide som vnr betrod hende, og vi aom sinar tilbake synes hun reiste fra os saa altkor fort. Dog, et vil Ikke ønske hende tilbake. Hun har »tridt troens gode strid. Hun nyder na don hvile som or tilbake for Guds folk. Mra. Thera Petra Lee blev født den 13demars 1888 av forældrene Christ og Maren Podersen, WiUmar, Minn. Hor vokste hnn op under kristelige forholde, og blev i sin ungdom vakt under O. M. Andersons vekkende præken. Hun blev ved Guda store naade bevaret i »amfundet med Gud indtil sin dødsdag. Hendes interesse i arbeidet for den gode sak viste aig blandt unge og ældre i sang, bon, vidnesbyrd og liv. Hun vandt mange fortrolige bedende Don 8de- august 1912 blev hun regtevidd til pastor Hans Ola! Lee fra Sisoeton, S. Dak. Pastor M. B. Michaelsen, da prest i Don Lutherske Frikirke-menighet i Willmar, utfertc- vielsefl. Det unge par retain til Sisseton, S. D„ hvorfra pastor Let- hudde mattat kald. Senere flyttet do til New Efllng- ton: derfra til Wallace. S. D. Saa flyttet de fra Wallace, S. D. . til Montevideo, Minn., hvor der var en stor mark med 6 menigheter. Det var ct strevsomt kald. Næsten syv aar arbeidet de der. Vi tror at Herren vil velsigne det »rbe-ide og don sæd som blev utsand ogsaa dor. Saa blev de kaldt til Madelia, Minn., hvor de nu har arbeidet i ti år. Mange venner har de vundet sig i denne tid, og mm Gud fremdeles velsigne den sørgende familie. Mrs. Lee overleves av mand og fem barn, som boier®- der savnet av en kjeer hustru og mor. Hun var en dygtig husmor, flink i alt sit foretagende. Hun biir savnet mest i sit hjem; men ogsaa i ungdomsforeningen, kvindefor- t-ningvn, bonnemøtrt og i alt menighetsarbeide. Hun var vn lys og glad arbeider og fik bæro frem et velsignet bud- skap i sang. Hun var altid glad nur hun kunde yde no get til missionen, skoler ok menigheten. Hun var vn flit- tijr arbeider i menighetene. Ogsan under sykdommen. Der var ingen klage, men smil. Hun vidsto at hun skulde nedlægge sit arbeide I Madelia. Og nogen dager for hun døde kaldte hun bar- neme til aig og kortalte dem at om faa dagi- vilde Jesus ta hende hjem. Hun la barnene inderlig paa hjerte at løve for Jonna, saa hele familien kunde samle« hos Jesu« tU- sidst. Hun dødo i en alder av 61 aar, 7 maaneder og 13 Sorgegudntjencste bier holdt søndag den 29de oktober fra D.- ÉFørste Lutherske Kirke i Madolia. Pastor P. A. Strømmen ledet gudstjenesten, assistert av pastor M. E. Helland, dr. B. P . Farncss og prof. L . Lillehei. Stu- dent Luther Strpmmen fra Augsburg Seminar sang flere Mandagten 30te oktober blev der holdt begravelsøs- Show less
DjVu hidden text layer 20de December, 1939 59de aarg. Tre store vidnesbyrd om Je Fjerde BOndjg i advent (Evangelium, Joh. s . 31-39) Det er tre mister hvorpaa kundolcat noget erholdes: Ved egen oplevelse, ved ner» utsaøn og ved læsning. Den »em vil motta kundskap am Jesus paa nage disoe master... Show moreDjVu hidden text layer 20de December, 1939 59de aarg. Tre store vidnesbyrd om Je Fjerde BOndjg i advent (Evangelium, Joh. s . 31-39) Det er tre mister hvorpaa kundolcat noget erholdes: Ved egen oplevelse, ved ner» utsaøn og ved læsning. Den »em vil motta kundskap am Jesus paa nage disoe master biir oandiynligvis i uridi om ham. Og fordi det er mange oom ikk> dk>hten en Jla1 ”” laste har anted niBUm uen< men m ||*r hdler ingen lukker sit hjerte til ug negter at høre.°^ regnes ikke blandt de vankundigt; men bl do korhærdede. Jødene, som hørte Jesu Jesus; de lukket sit'sind og hjerte til"i 'fo Ug haardhct overfor det han aa og det de Og det er noget andet. Maa Gud bevar fra noget saadant! vise til. For jødene okulde disøe vidner ret av høleste værd. Der var for det Johannea dtperen. Ham heldt endog I seerne for en profet. Han vidnet om Je Naar de da hadde trodd ham i andre t hvorfor trodde de ham ikke naar han vi. om Jesus? Kan vel et virkelig troværdig gang? Umulig. Hvorfor*trodde dtfharn ikke? Fordi de ikke vilde. Saa henfører Jesus til et langt høiere ne: Faderen aelv. Han rom hadde oendt h Og Jesus lar dem vite at beviset for at var sendt av Faderen var de gjerninger gjorde. De gjermnger jeg gjør, disse ner om mig," oa han. "engen kan gjøre Endnu et bevis for at Faderen (Gad) - ner om Jesus er akriften. Jesus lar jød vite at det gamle testamente« profetier den kommende Messias er em ham. F læerne gransket skriften som talte om Je men trodde ikke paa ham nur han k Dette er toppunnktet av forvendthet. Nu kommer julen med sit underlige L okap. Maa Gud hjælpe oo at ri ikke nital lu hjerte og sind i forvendthet overfor — - ' '1 1" * Jesus virkelig la os se denne ting som er hændt! Daeiyrdene av englene var underrettet 4m Jesu fødsel blev de enig om at gå til Betlehem for at se det som var hændt. Og de gik og så. Det er det rigtige. Også vi kan gå og se når vi av Guds ord hører om det som er skedd. Det vil styrke vor tro og det vil gi os en glæde og en fred som intet andet kan. Og så viser det at vi forstaar det angår os. Det store er skedd at Gud er kommet ned blandt menneskene og har tat bolig blandt os. Han er kommet ind i vor slegt som en av os. Denne ene av vor slegt kaldes Guds søn. Paulus kalder dette en “guddommelig hemmelighet”; og det er det. Sykologien kan ikke forklare det. Fi losofien kan ikke lægge det tilrette. Teologien har forsøkt at trænge ind i hemmeligheten. Godt og vel. Vi synes allikevel bedst om at gaa og se selv. Det gjør vi naar vi lærer at se hvor nød vendig det var at dette skulde ske. Nødvendig, for at vi kunde lære Gud og hans vilje at kjende og nødvendig, for at vi kunde fries fra syndens magt og bli frelst. Naar vi tilfulde forstaar og erkjender at det vi fremfor alt andet trænger er at løses fr» det on des magt, da er det godt at vite at “there is in human life a power not ourselves, that makes for righteousness. ” Og la os merke det vel at "this power, that makes for righteousness" er ikke noget vagt og svævende og ubestemt. Det er ikke en blind, upersonlig kraft som driver slegten fremover, det er ikke en utenfor menneskene stående og på dem blindt virkende naturkraft eller evolu tionslov som gjør miraklet. Kraften ligger ikke i racen eller nationen. Den er ikke lagret i no get mystisk som kaldes “folkesjælen,” således at den kommer til utfoldelse .bare gjennem en “ Fahrer” som folkets eller nationens og racens pverste spids, og individene ingenting er for sig selv andet end en uselvstændig part av det hele, og som en despot og hans løjtnanter kan bruke Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, gudstjeneste kor Mra. Lee i Den Luthereke Frikirke i Willmar. Pastor Nicolay Nelsen forrettet, assistert av pastor P. A. Strømmen og pastor David Dale av Sacred He#rt. Her sang Ingvald Rykken, "Den store hvite flok" og Mrs. Arnt Vanter... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, gudstjeneste kor Mra. Lee i Den Luthereke Frikirke i Willmar. Pastor Nicolay Nelsen forrettet, assistert av pastor P. A. Strømmen og pastor David Dale av Sacred He#rt. Her sang Ingvald Rykken, "Den store hvite flok" og Mrs. Arnt Vanter sang "Come Unto Me". Saa blev »lovhytten lagt til betle paa Fairview Cemetery, Will mar, og hviler der til opstandelsens morgen. Fred være MRS. SIVERT L. HAMMER >v. og blev begravet Ilte nov 1939 i Skandia d Westby, Mont. Pastor Haukenes forrettet. men blev med i Friki første prest derute. a pant. G . Tangvold var EN AV DE GAMLE HAR NEDLAGT VANDRINGS- STAVEN Anton Larsen, det »laste medlom av Zion Norsk Lu- thersko mc-nighet, Racine, Wia., avgik pludselig ved ilo- til kirken for at delta i aftengudotji-ne-nti-n. llvnr li-yr-ndv r Skandia menighvt »liftet. Mra. Hammer var formand i Derltao kvinde-forening i mange aar. De file ind flere hundrede dollars for missionen. Det var-et godt sted at kamme til paa reiser fra Nord Dakota og ind i Montana, hvor vi fik god mat og altid rar Mrs. Hammer, fedt Elen Kristine Pauloon, blev fodt i Lensetken, Trondheim, Norge, 1860. Blev gikt med Si vert Hammer i 1877, utvandret til Dawoon, Minn., 1885. Tak homestead i Montana 1909. De flyttet til byen West- by I 1926, hvor de bygget hus. Manden døde i veer. 85 I det aidste var hun hos sønnen Carl. De hadde 8 barn — de første to døde tidlig. De andre er: Laura (Mrs. Helgeson), Dawaon, Minn.; Clara (Mrs. Lagerquiot), og Carl ved Westby, Mont.; Thora (Mra. Oscar BergesonI; Olga (Mra. Joe Johnson), Lisdan, N. D.; Sigvard, Lakc Alma, Sask. Hun etterlot 31 barne tt barneba rns bar n. satte sig i Racine. Her fik lian væ Zion Norske ,Lutherske Frikirke-mi saa tilhørte til sin død. Avejede var godt at være sammen med. Han vai det, og dog var han metret merkbar SMULER .. . . Jeg måtte være en forræder mot min Gud, mit folk, og mot den sandhet jeg har erkjendt, om jeg ikke skulde protestere mot misbruket av profe tierne, især det gamle testdenentes profetier og Aabenbaringens. ▼ Moderne revivalister taler om det gamle testa mentes profetier som om Kristus ikke var korn- men, og som der ikke har været jødekrige med Jerusalems ødelæggelse 35-40 efter Kristus op for til himmelen. Profetierne er opfyldte i Kristus. Det er dette Mattæus vi! vidne for jødefolket, når han gang paa gang gjentar dette: “Men alt dette skedde, for at det skulde op- fyldes, som er talt av Herren ved profeten, som Endog lutherske teologer anvender profetierne på en måte som er forargelig. Esaias 61, 2 er et eksempel. Mange teologer prøver at adskille “et nådens aar fra Herrtn og en hevnens dag fra vor Gud,” som om disse ikke hørte sammen. Frelse og dom hirer altid sammen. Joh. 8, 19. Der hvor ordet ikke virker bod, vækker det altid » » » » » E. M. Hanson trods. Neutral kan ingen være. Dertil er sand- heten for skarp. Men særlig er det Aabenbaringen, denne bi belens billedbok, som anvendes paa en letsindig Jeg vet der er profetier i det gamle testamente som ikke er opfyldte, men at adskille mellem ojt- fyldte og uopfyldte profetier baade i det gamle testsmente og det nye testamente burde kunne gjøres på en mindre vankundig maate end som me gjør, naar de paatsr sig at utlægge Matt. 24. Enhver kan se vanskelighetene. Noget maa mennesket ha at holde sig til. Har man ikke det indre liv. søker man trøst i det ytre, og jo mere verdslig kirken blev, des større vejet la den på store kirker, store forsamlinger, ytre glans og glimmer. Hvad gjælder det? Hvad tykkes eder om Kri stus? Vi svarer alle: Han er ikke bare Davids søn, han er ogsaa Davids Herre, Guds søn. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 Høsten er stor! Meddelelser krp og om Indremissionen C y HILSEN OG TAK! Ptui Board of Home Mission* vegne takkes alle som har ydet gaver til indremissionen i aarets Deres gaver og bønner gjør det mulig at julens budskap kan høres... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 Høsten er stor! Meddelelser krp og om Indremissionen C y HILSEN OG TAK! Ptui Board of Home Mission* vegne takkes alle som har ydet gaver til indremissionen i aarets Deres gaver og bønner gjør det mulig at julens budskap kan høres jiaa mange steder i vort land hvor det ellers ikke vilde lydt. En glad og velsignet jul og et godt nyt aar til- ørtskes alle i Jesu navn! H.C.C. Nogen ord om vor Indremission Jeg besøkte min gamle missionsmark igjen siste sommer og skrev flere artikler om min tur til Nord Dakota og nordre Minnesota for "Re form". Efter at Den Lutherske Frikirke beslut tet at utgi Folkebladet kun anden-hver uke kan vi jo ikke belemre dette blad med altfor meget av det slags stof, som vi bruker at produsere. Men da turen egentlig gjaldt min gamle missionsmark i Nord Dakota, og da flere av Folkebladets læ sere ikke læser “Reform", har man kanske ikke noget imot at jeg sier litt om turen ogsaa i dette Efter at årsmøtet var slut befluttet jeg mig til at besøke mine gamle missionsmenigheter der vest, og dr. Morgan var som sædvanlig villig at gi mig “reisepass”. På veien derop stanset Jfeg en dags tid i Fargo for at se nogen av Oak Grove folket og stoppet over natten hos prof. Fossum. Prof. Fossum har som bekjendt været bestyrer for Oak Grove Seminar i mange år. Vi hadde nok ikke så litet at gjøre med prof. Fossum i gamle dager. For det føyste var past. Berlie og jeg censorer det aar han gik ut fra Augsburg som teologisk kandidat, og vi forsøkte “naturligvis" at gi ham saa dårlig eksamen som det var mulig for os. Om sommeren efter kom han til La Crosse, Wis., hvor jeg; var prest den tid, for at holde religions- skole. Paa grund av langvarig sykdom, der endte med min hustrus død, blev mit nervesystem så nedbrutt, at jeg så mig nødt til at resignere fra mine menigheter. Og da de negtet at motta min resignation, men gav mig 8 maaneders ferie for at hvile ut og prøve at bygge op igjen mit nerve system, fik jeg efter lisegen overtalelse kandidat Formum til at late sig ordinere og betjene menig hetene disse 8 måneder. Han hadde ellers ikke tænkt at bli prest, men lærer. Prof. Oftedal kom til La Crosse og ordinerte ham, og jeg deltok naturligvis i ordinationen. Dette var i den tid vi hadde den værste strid mel lem majoritet og minoritet i Den Forenede Kirke. Samfundet hadde besluttet, at de prester som del- tok i nogen ordination som ikke var besluttet av samfundet skulde utatøtes av D. F. K., og kandi- dat Fossums ordination var jo ikke besluttet av dette samfund. Således gik det til at kandidat Fossum blev prest og jeg utstøtt av d. F. K. Når jeg tidlig om morgenen skulde forlate Fargo, saa tænkte jeg at “lure" mig ut av huset aldeles ubemerket; men Mrs. Fossum hadde nok “lugtet lunten”. Naar jeg kom ned og skulde snike mig ut, så var Mrs. Fossum der og møtte mig og sa, at frokosten var færdig: “Vær så god. " Vel, “somme kjærringer er slik!" Mit næste stoppested var Church’s Ferry, hvor pastor Anton Larsen er prest. Stanset over hos ham fra lørdag til mandag. Var med paa 3 mø- ter den søndag. Paa North Prairie på formid dag, i Libanon paa eftermiddag, og på et ung- domsmøte i Church's Ferry om kvelden. På veien til North Prairie kjørte vi om Leeds og fik pastor Brunsvold med os. Pastor Brunsvold og jeg blev “efemittert" fra Augsburg som teelogi- ske kandidater det .samme år (1888) og det var noksaa rart at træffe den gamle bror igjen. Han er nu den ældste prest i Den Lutherske Frikirke. Fåtor Larsen er en dygtig og alvorlig prædi kant. og det er velsignet at kunne lytte til hans hjertelige forkyndelse av Guds ord. Han blev min eftermand i Hamlet-Wildrose-kaldet, den østre del av mit missionsstrøk, medens jeg hadde den vestre del. Vi var nokså meget sammen den tid, ikke alene på møter, men om høsten også sam men paa “andejagt”. En tid pastor Larsen og hele familien lå hårdt syke i influenza, var jeg en kort tid endog en slags ‘sardinert nurse” i hans hjem. Det var altid saa hyggelig og koselig at være sammen med Larsen-familien. Han har nu været prest i Church’s Ferry-kal- det i 17 år og han sa, at han helst burde flytte. Men det er lettere ågt end gjort, da pastor Lar sen vil herefter bli regnet blandt de ældre pre- ster, og de er ikke meget eftersøkt i vor tid. Er bange for at menighetene ofte narrer sig selv, når de som regel altid skal ha unge prester. Pre- ster med flere års erfaring burde ialfald ha like- så Mde betingelser for at kunne arbeide med held, end de som liten eller ingen erfaring har hat i menighet sarbeidet. Så fortsattes turen til Palermo, hvor jeg var godt kjendt, især i Trefoldighets menighet. Frø- Show less
DjVu hidden text layer landmand bruker til fremme av sine mani si Nei. Magten som skal .drive frem og løse er hos individene. Gud åbenbarte sig i en person. Dermed har han ågt, en gang for alle, ogsaa det, til al verdens despoter at den menneskelige per sonlighet er noget høit og hellig. Den er... Show moreDjVu hidden text layer landmand bruker til fremme av sine mani si Nei. Magten som skal .drive frem og løse er hos individene. Gud åbenbarte sig i en person. Dermed har han ågt, en gang for alle, ogsaa det, til al verdens despoter at den menneskelige per sonlighet er noget høit og hellig. Den er indret tet slik at gudsbilledet kan bo i den. Saa s tænkte Gud om menneskene. Meget høiere end mennesket nogensinde kunde tænke om sig selv. Xaar menneskene tænker høit om sig selv, biir det pan en helt anden riraate, ut fra helt andre bevæggrunde; da tænker de altid galt om sig selv. Men Gud tænker ret naar han sier at hans n neskelige skap ni ng er saa høit ophøiet over al anden skapning at han selv kan bo i den. Og da tænker vi ret naar vi ser paa os selv som dem som her paa denne jord er bestemt til at bære Guds billede og være hans herlighet til pris. Det som er hændt, og som julen fortæller om, er det eneste som kan skape fred blandt n skene og gjøre os velbehagelige for Gud. Naar menneskene begynd er at t ænke om sig selv s Gud tænker om os, da vil vi ikke fordærve os selv ved svir og drik og usædelighet og alskens dårlig liv, og da vil vi ikke æte og bite hveran dre og undertrykke den ene den anden. Da vi! folkene ikke gaa i krig mot hinanden, for da vil de få agtelse for livets hellighet. Et menneske, sa Jesus, er mere værd end alle jordens skatter. Ut fra det syn vil vi virke for at Guds billede kan bli oprett et i menneskesjælene. Julen sier os at vi bærer os fuldstændig galt ad. At vi er helt forveridt i vort syn på livet, og paa vor mission i verden. Vi har svigtet slik at det ikke kunde andet end gaa gult med c begynde om igjen. Vi må lægge om hele grun den. Det første er at vi maa fatte et andet sitid. Vimåfådetsindsomvar,oger,ihams fuldt maal åbenbarer Gud. Vi skal ikke bare si at vi tror paa ham. Vi skal følge ham. Det er gåt galt med de enkelte av os, og det er gaat galt med folkeslagene fordi vi ikke har fulift ham. Vi har bare sagt at vi gjør det, men ikke gjort det. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 20de December, 1939 JULEN OG JULETRÆET J’ra monipfyotono , . , Mr. Abner Balalden og Mm Martha Hjormtad indgik i cgteøkap lordag aften, ilde december, i Duluth, Minn. Vielsen fandt sted i Trefoldighet menighets kirke og ut- kortes av pastor Olaf Rogne.... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag. 20de December, 1939 JULEN OG JULETRÆET J’ra monipfyotono , . , Mr. Abner Balalden og Mm Martha Hjormtad indgik i cgteøkap lordag aften, ilde december, i Duluth, Minn. Vielsen fandt sted i Trefoldighet menighets kirke og ut- kortes av pastor Olaf Rogne. Misa Bjernøtad er vokset cp i Trefoldighet menighet, hvor fereldrene har været aktive medlemmer i mange ur. Batalden er graduent fra Augsburg og har nylig overtal bcstyreratiUingen i The Lutheran Free Church Publishing Company. Folkebladri gratulerer og ønsker disse unge alt godt paa livsfærden! MINNEAPOLIS KREDS HAR MØTE En gang imellem møder og»A denne kreds i Minneapo lis. 7-10 eiecember møtte dan i St. Olaf menitehe-t, dr. Slutten« kald. Det begyndte mod præken av pastor G ren tefri torodag aften. Fredag eftermiddag samledes pre stene til øt alags “panel" samtale over konOrmantundvr- viening og prestens studiearbeida, over hvilke emner pa storene Meletn Olson og Harold Johneon hadde talt paa lermiddag. Gode åker blev fremholdt baade av Ulerne Et meget interessant punkt i programmet var et mate ae- vreotefareningen kl- 5, da dr. N. M. Ylvioaleer heldt et overmåte indhaldirikt eg meget oplysende- foredrag om ungdomsarbeidet i kirken. Her var det virkelig naget at lære for de prester som har med ungdom at gjøre. Og hvilken prest har ikke det? Dat videø ikke om dr. Vivis eker agter at utgi korsdraget i trykken. Men han anbe- falte en del amaa hefter oom nylig or utkemmet paa Augoburg Pub. House forlag (faaes i The Lutheran Free Church Pub. Co. tQ samme pris som hoo korleggerne) og oom handler om den samme sale: arbeidet blandt ungdom- men. De koster 3S cents otytket. Hadde man hat noget allkt tor 40 aar oielen! Det er trolig mange unge som nu er borte fra menigheten vilde blit bevart. Efterpaa oer- ^jon opbyggi-lsv.meu- i kirkens enmmelså kape" Pastor ledende foredrag av pastor C. J. Neatvold, Waniimingn, "The Panter and hin cull to the Christian Mini,try": og “The Pastor and the Junior League" uv pastor Norman C. Anderson fra Augnburg. Sendag kormiddag pnvlcte pastor Slutten og pantar Ar neid Heløath forrettet ved alteret. Den dag blev on mer- krfUg i dette kredsmote, da det nu var 30 aur »i,len dr. Sletten tiltrådte «om prest i SL Olak menighvl. Hun tak til tekot 2 Meiebok 14, 19-20 . Herremi engel gik bak fol- kerekkenc og ledet dem derfra istodenkor ut gaa koran, som tran haddo gjort kor. Folket skulde gan fremover I tro, og pna nammc- tid vite at Herren ,-r mt-d. Ti-kntt-n opfordret uak-elea til et tilbakeblik mt-d crindrlng om Herren» fereloer og hjælp samtidig mod nt dut knevde* av dom at do «kulde gan fremover i tro pnu Herrons lor ter. Kirken var fyldt til sidste plads. Dot optolcm 30 kamilles i menigheten don karmiddiie. Likesaa konfirmation av on voksen klasse pua 13, hvorav syv hadde veet katolikker. Om eftermiddagen var det jubilreumsproKram. hilsener og lykønskninger fra mange som talte, var en del skrivelser og telegrammer som læsten, talte var Dr. Christensen fra Augsburg, profwoor (ju.n - beek fra Oak Grove, pastor Bergesen, dr. Jahn, dr. An dren. Kokato, og flere, oamt dr. Sletten. Tiltid-t prsvkte- fermand T. O. Burntvcdt og holdt indvielscotali- kor ka- pellct, som har undergået store korandringvr i dr-t 00- nere, hvorefter forsamlingen gik (dc aom fik pind«) ind i kapellet, hvor indvlelocafermularct læste* av kermand Burntvcdt, og akriktateder læstes av past. Høsinker og Til aftens serverte kvindefereningene i mcnlghotiyi mat til helo faraamlingen, og nlutningsmøtc holdte* i kirken em aftenen med prækener av dr. Chriøtenøen og paator Arthur Hansen, Rochester. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 En jul under Madagaskars tropesol \ Af. G. C . VOagenes. •Vi. tænke sig at det var jul, og det med kvik sølvet daglig mellem 100 og 110 Fahrenheit! Al- likevel. Julen var likesom i luften. Fra kjøkke net lugtedes kardemomme og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 En jul under Madagaskars tropesol \ Af. G. C . VOagenes. •Vi. tænke sig at det var jul, og det med kvik sølvet daglig mellem 100 og 110 Fahrenheit! Al- likevel. Julen var likesom i luften. Fra kjøkke net lugtedes kardemomme og andet sådant som hører julebordet til. Over bord og bænker saavel inde i huset som på verandaen drev en hel del llittige hænder på med at lage juletræ-pynt. Saa var det ikke at komme forbi. Julen måtte være her. "Bare det nu ikke regner ved juietræfesten” var alles høit talte ønske. Søndagsskolen har al- tid sin juletræfest juleaften om kvelden. Og som regel har regntiden netop begyndt at sætte ind da, saa det flommer ned fra skyene gjennem ju len. Heldigvis ikke denne jul. Et stort mango-træ med halvmoden mango frugt hængende fra dets grener stod midt på kirkegulvet. Træet var smykket som et juletræ bør smykkes. De store stearinlys hadde ondt for at holde sig ranke i ryggen. Varmen tok for hårdt på dem. Kirkebænkene var arrangert slik at alle var vendt mot juletræet. I bænkene nærmest træet sat barna. Ellers var kirken prop fuld av mennesker. Folk .sat og stod allevegne. Men du saa varmt! Klæderne klæbet sig til skin det som om de var limet. Luften var fuld av brunskind svette. Tænk, det var jul i slik stekende hete — med hverken sne eller julegran! Jo, det var jul. De mange hundrede festklædte mennesker, og de to hundrede par tindrende barneøine, juletræet, ju- lesalmene, deklamationene om Jesus barnet, vid net alt derom. Nei, det var ikke at ta feil av. Sproget vade omend ikke fremmed, dog helt an- derledes end barneminderne vilde. lejendes ved. Likevel, feststemningen var den samme. Og der rar feststemning. Rigtig julefest præget det hele. — Hvorfor? Evangeliet om Jesus var blit for- kyndt også i mørke Baraland i Madagaskar. Det var sjæle vundne for Guds rike som skapte jul i hedningeland. Hele menigheten, store og små, slimlet i Guds hus paa juleaften for at gjenta englesangen sunget først over' Bethlehems mar ker. Tonen fra himlen fortonet sig for løste sjæ- le under tropenattens himmelhvælv: “Menneske, fryd dig! Os,er en evig Frelser født!" Herlige gave, salige fred! Jovist var det julestemning. Julestemning som følger en gjennem hele aaret. Dette var dog bare begyndelsen av julen. Blandt Madagaskars kristne hører julen og kir ken uadskillelig samm en. ' Ved daggry juledags morgen begyndte kirke- klokken at kime. Den vilde ikke slutte at slå. Det måtte være næsten én time den ringet. Den uide la alle vite, at nu er det jul, og at klokken syv måtte alle være i kirken for julegudstjene- sten. Det er altid festlig at høre kirkeklokken ringe; men noget eget festlig er det at bli vækket av den en deilig juledags morgen. Længe før kirketid var kirken pakkende fuld av mennesker, alle i sin bedste pynt. Rundt i ko- ret, i opgangen til prækestolen, rundt orgelet, i taarnfoten, allesteds og allevegne sat man en ten paa bænker eller stoler eller på bare gulvet. Utenfor stod tætt av folk ved alle vinduer. Like vel måtte mange gaa hjem uten at komme ind. Alle som fandt albuerum nok viftet sig enten med salmeboken eller med lommetørklædet eller hvad andet de traf til at ha for hånden. End- akjønt det allerede saa tidlig paa morgenen var saa varmt, sat hele forsamlingen til gudstjene stens slut — henimot klokken halv-tolv. Omend juledag altid er en stor dag, var juledag 1938 i Betroka endog en av de sjeldne blandt juledagene. Sangen stod høit under tsk længe før gudstje- nesten begyndte. Foruten den almindelige guds- v. tjeneste med altertjeneste, salmesang og præ ken, aang deauten daabs- og konfirmations-klas sen et par sanger. Og så var der barne- og vok- sen daab, og konfirmation, gjenoptagelse i me- nigheten av faldne kristne som var kommet til syndserkjendelse, og nadvergang med omtrent 140 nadvergjester. Og saa endelig glædesofferet. Slik blev det kaldt. Glæde lyste fra alles ansigter for anledningen at kunne faa være med at bringe et offer på alteret. Det var kun en liten erkjen- delsestsk for julegaven. Deauten, var det ikke årsak nok for et glædesoffer at få høre vidnes byrdet fra disse mange unge mennesker om sin tro paa Jesus, Guds søn, som blev født hin jule- nat ogsaa for deres frelse? Julen var endnu ikke over. Klokken tre om ef termiddagen fortsattes det igjen i kirken med ta ler og sang. Først når det begyndte at mørk- ne — efter seks-tiden — var man villig til at av bryte sangen og gå hjem hver til sig. Og så endelig juledags kvelden blev det tid for en liten juletræfest i hjemmet sammen med bare familien. Da måtte der synges fra minde- boken — norske og engelske julesanger. Jule- evangeliet måtte læses igjen. Med bøn og tak passet det sig at avslutte en sådan herlig jule dag. Herren er god, hans miskundhet varer til evig tW Endnu en gang lot han os få opleve en rik jul med ånd julestemning og juleglæde. ¥¥¥ En glædelig jul ønskes eder alle fra missionærene og de kristne paa Madagaskar! Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 I en av klyngene støtte jeg paa en kvinde som var noget ilter av sig. Hun formente sig paa. at det kunde ikke være nogen retfærdig Gud som styrte begivenhetenes gang i verden. Hvis Gud virkelig var Gud, så måtte han gripe ind bunde... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 I en av klyngene støtte jeg paa en kvinde som var noget ilter av sig. Hun formente sig paa. at det kunde ikke være nogen retfærdig Gud som styrte begivenhetenes gang i verden. Hvis Gud virkelig var Gud, så måtte han gripe ind bunde her og der og sætte alt i ret skik. Det var, for eksempel, ingen mening i at nogen skulde lide slik som hun baddo gjort i årevis av gigt, nerve lidelser og meget, meget andet. Nei, alt var galt og retfærdighet fandtes ikke paa jorden. Litt senere blev jeg ledsaget ind i huset til et lite værelse indenfor det rummelige blankskurte kjøkken. Borte i en seng langs væggen, nær et vindu med utsigt over fjorden, lå en mager, av- bleket kvinde. Et sælsomt drag laa over hendes fine ansigtstræk og hendes aasyn lyste av him- melsk fred og stille glæde. I fjorten år hadde hun halvt ligget og halvt sittet opreist i sengen — helt hjælpeløs. Men aldrig hadde hun været ensom. Gud var altid nær og mange venner som besøkte hjemmet kikket indom til hende. Hun hadde derfor saa meget, usigelig meget at være taknemmelig for. Aa jo, hun var nok ikke helt fremmed for fristelser og anfektelser hekker. Men hun hadde sandet apostelens ord, at “eder er ingen fristelse paakommen, som mennesker ikke kan bære, og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristel sen og dens utgang saa I kan taale den." (1 Kor. Sommeren var endnu ikke forbi. Men høsten var ikke langt borte, ti løvtræerne var så småt begyndt at skifte farve. Jeg saa ikke den rikdom av brilliante farver, som træerne her i Minne- sota ifører sig efter den første lette frostnat mot slutten av september eller begyndelsen av okto ber. Men det vår nok til 1 kjende det gnag av vemod og længsel som gjente rører sig i sjælen mot høst. Sammen med en stor skare av missionsvenner tot jeg i Forbundssalen i Oslo. Vi var .samlet til missionsfest. Ikke mindre end 16 missionærer stod færdig til at dra ut til Kina og Manchukuo. Nogen for første gang, andre for anden eller tredje, gang. Der var forskjelligex talere. Dcr- iblandt ogsaa en yngre mand, som skulde til Kina for anden gang; men nu måtte han la sin bu stru og fem-årige datter bli igjen i Norge paa grund av krigens herjinger paa mlssionamarken. Han tilstod at det kjendtes som noget av et of fer at dra ut denne gang og la sine kjære bli igjen. Forleden dag hadde han ståt i vedskuret og hugget ved. Saa kjendte han noget som drog i thaien sin. Det var denydeilige lille tulla hans. Hun stod der alvorlig med spørgende blik og en- delig kom det ut: “Far, er du glad i mig?" “Ja vist er jeg det," svarer han. “Far, elsker du mig mer end kineserne?" Hvad kunde saa faren svare? Han luk hende paa fanget, trykket hende tæt til sit hjerte, og sua godt som han kunde fortalte hun om Guds kjærlighet til en falden verden. Og denne Gud Fader, som var saa god og kjærlig mot alle og som ikke vilde at nogen skulde fortapes, han had de bedt ham gua ut til kineserne og fortælle dem det glade budskap. Og Jesus selv httdde Invest ut være med bande ham som reiser og dem som biir igjen hjemme. "Det Gud lover, det holder hitn ogsan,” sn han. "ti Gud er trofast." Det var ute på Atlanterhavet en mandags formiddag mot slutten av september. Den fug- tige, kolde høstvind blaaste ubarmhjertig og bøl getie slog hunnit mot baaten, stut sjøsprøiten stod høit tilveirs. Promenadedækket paa “Columbus" var indhyllet i seilduk til værn mot veir og vind. Mens jeg spaserte frem og tilbake blev jeg stan set av en ældre dame av fornemt utseende. Hun spurte mig om ikke jeg var den prest som hadde forrettet gudstjeneste igaar formiddag. Jo, jeg var nok det. Da maatte hun snakke- med mig. for hun var en troende og det trodde hun at ogsna ySnu fortalte hun. hvorledes hendes mund, som hadde været prent i det nordvestlige Tyskland 28 aar, var vandret bort snart 2 aar siden. Nu var hun paa r eis e til Chicago f or at besøke sin eneste datter, som var gift der: men hun skulde hjem igjen fil jul. Hun kunde ikke være længere borte fra nit eget fædreland og sin egen kirke nu, ritrar .s a a, meget stod paa spil. Det var en gjærende tid mest fremtidsmuligheter og haab, mentu hun. Den troende menighet, tut hun, var sig bevist at gjen- nem trængslerne døptes den med ildduub fra det høie, og ut av trengslenes Ild vil der fremstå en . menighet renset og helliget Herren. Hun talte med hellig begeistring og glød paa tunge. Jeg spurte hende saa, hvad grund hun hadde for en slik tro. Da sa hun: “Forfølgelser og trængsler har aldrig tat livet av Guds menighet. Tvertimot, den vokser' sig nitid sterkest i mot- gang. Videre, Guds løfter staar urokkelig fast. Hør hvad apostelen forsikrer os om: ‘Han skal styrke eder indtil enden, stut 1 maa være ulaste lige paa vor Herre Jesu Kristi dag. Gud er lrt>- faxt. ved hvem 1 biir kaldte til samfund med hans søn JesusTCristus, vor Herre.'" (1 Kur. I, 8-9 .) Efter at jeg lykkelig og vel var kommet hjem fra den lange reise slog jeg en dag op min norske bibel og understrok det 9de vers av det 7de kapi tel i den 5te Mosebok. Dette vers lyder slik: “Saa vtf da, al Herren, din Gud. han er Gud. den Trnfa xl e Gud," Show less
DjVu hidden text layer kl II I iss I I Folkebladet, Onsdag, Lys og herlighet Andreas Helland. “Her staar vi nu i flok og rad om dig, vort skjønne hjerteblad" synger vi i en vakker jule salme, som især finder gjenklang hos barn og barnlige sjæle. Jesus er hjertebladet, midtpunk tet i al sand... Show moreDjVu hidden text layer kl II I iss I I Folkebladet, Onsdag, Lys og herlighet Andreas Helland. “Her staar vi nu i flok og rad om dig, vort skjønne hjerteblad" synger vi i en vakker jule salme, som især finder gjenklang hos barn og barnlige sjæle. Jesus er hjertebladet, midtpunk tet i al sand juleglæde. Han er livsnerven og sol- strålen i alt som • virkelig eier julens hellige stemning i sig. Og når vi nu igjen skal læse juleevangeliet og ellers alt det som vort nytestamente fortæller os om hin første jul, da ser vi mennesker staa i flok og rad, ja endog en himmelsk hærskare av engler slutter sig til dem. De ogsaa er med i den ring som sluttes om ham som blev i krybben lagt. Få, om nogen, av de mange som er med i den ne rad og danner et ledd i kjæden, virker saa sympatisk paa os som gamle Simeon, oldingen som tar barnet på sine armer. Han hadde ven tet saa saart og saa længe paa at skulle faa se Herrens Salvede. Vistnok hadde han faat løftet om at skulle få se ham, førend han skulde se døden. Men dagene og aarene svandt, han lutet mot graven, og endda hadde han ikke faat se løf tet s opfyldelse. De r meldte sig ve l uro og tvil, tvil paa om han kanske ikke hadde hørt feil, tvis på om tidens fylde endelig var kommet da Gud vilde komme sin pakt ihu som han hadde sluttet med fædrene. De hadde jb ogsaa ventet, men som det så ut, forgjæves. Skulde det gå slik med Simeon ogsaa? * Der hadde vel ofte væreffltro; men idag er der en uro av et andet slag end vanlig. Han maa op til templet. Noget drar ham, en mægtig anelse. Og lydig går han. Men i templet er det intet usædvanlig at se. Hvad var det for en magt som drog ham? Var det bare hans egen længten? — han hadde dog kjendt det som en Aandens til skyndelse. Da kommer den store stund i gamle Simeons lange liv: “------- da forældrene førte barnet Je sus ind for at gjøre med ham som skik var efter loven, da tok han ham paa sine armer og lovet Gud og 8a: “Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter dit ord; for mine øine har set din'frelse som du har beredt for alle folks aasyn, et lys til aabenbarelse for hedningene, og en her lighet for dit folk IsraeW Et lys og en herlighet — det er de store sand- heter som brænder sig dypest ind i gamle Sime ons sjæl. Det folk som sitter i mørke og døds skygge, skal nu faa se et stort lys. Og Israel, det 20de December, 1939 397 foragtede, trælbundne Guds folk, skul nu bli om- strålet av Herrens herlighet. Det haab skal nu bli til virkelighet, og ikke bare det: opfyldelsen skal bli sun meget herligere, end løftet, at det igjen skal bli sandt: Ikke halv delen var mig blit fortalt. Det kunde jo slet ikke bli fortalt, fordi det er det som øie ikke har set, pre ikke har hørt, det som aldrig opkom i noget menneskes hjerte, det som Gud hnr gjemt for dem som længter efter Israel« forløsning. Simeon hadde fåt se løftenes opfyldelse-, og dermed var uroen, ufreden, tvilen som snit ofte hadde meldt sig, helt forsvundet. Nu var han og- s^a færdig til at flytte, for nu kunde han Hytte i fred. Hans ord er ikke en bøn om nu at fan Hytte herfra, men meget mere en tak til Gud, som har gjort det slik for ham ut han kan faa flytte i fred. naarsomhelst reisebudet kommer. Det er ikke spørsmaal om tiden for flytningen, men om må- Saa var herligheten ogsaa blit Simeon tildel i fulgt maale Og ikke bare det; han hadde fåt klart for sig det som er og maa være alle vtiukne Guds barns store, tunge byrde: Hvorledes skal det gaa med de millioner som sitter i mørke og . dødsskygge? Jesus er lyset for dem: i hans lys skal også de vandre. Mørket skal avinde, dagen s kat rinde. Men hvorledes? Kanske vi kunde svare pau dette spørsmaal slik: Der levde i Guds folk like fra Abraha ms d age a/et hellig løfte, hvis midt punkt var dette: I din ætt skal alle jordens slag ter velsignes. Det er sandt, det sikter til Jesus. Men er der ikke også noget mere derved? Saa sandt som det er, at i Guds Søn skal alle jordens slegter velsignes, saa åndt er det ogsaa, at i Guds folk! Guds barn, skal alle jordens slegter velsignes. Herom har Jesus sagt: "Om nogen er min tje ner, han følge mig." Og her er det sandt, ut "vil du dele med ham aftenfreden, da maa du følge ham i middagsheten. ” Maa Gud gi os alle en rigtig god og glædelig jul med frelsesjubel for ham som kom for at være lys og herlighet for alle vor jords lidende og stridende barn, hvis de faar vite om ham og vil motta ham. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December. 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen liultsrran Board of fBtasiun» Glædelig Jul! Paa Lutheran Board of Missions' vegne, saavel som paa mine egne, ønsker jeg herigjennehr at si en hjertelig tak til alle menigheter,... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December. 1939 Komme dit rike! Meddelelser fra og om Hedningemissionen liultsrran Board of fBtasiun» Glædelig Jul! Paa Lutheran Board of Missions' vegne, saavel som paa mine egne, ønsker jeg herigjennehr at si en hjertelig tak til alle menigheter, foreninger og enkeltpersoner i Den Lutherske Frikirke som saa velvillig har ofret for vort hedningemissions- arbeide i det svundne aar. En særskilt tak til prestene for al tilskyndelse og opmuntring de har git. Det kommer jo saa meget an på prestens indflytelse også paa dette omraade. Vi har hat et godt aar, selv om vi nok kunde ha ønsket at kunne række litt længere frem. Hjertelig tak a llesam men. Ogsaa ønskes alle en rigtig god og velsignet jul og et godt nyaar i Jesu navn! Fra Madagaskar kommer den gode underret ning at Dr. Dyrnes er meget bedre, og at ogsaa pastor Molvik, som likeledes har været haardt plaget av feber, er i god -bedring. Gud være tak for sin usigelige naude mot os alle! Andreas Helland. ladrenussionsmete,Aagsburgs70aarige festdag Det hadde sig slik at ■ Sydøstre Minnesota In dremissionsforening — væsentlig en lægmands forening — kom til at hdfde møte i Wanamingo lutherske menighet den samme dag som Augs burg College og Seminar Stiret 70 aars fest. Dette møte i Wanamingo skuleqf ha været holdt tidli gere, men paa grund av et jødemissionsmote. som var berammet i Kenyon samme søndag, blev in riremissionsmøtet utsat og kom derved til at bli holdt paa Augsburgs festdag. Dette er betegnende. Wanamingo lutherske menighet er et halvt aar ældre end Augsburg og har steat i forbindelse med skolenenden dens til- I professor Georg Sverdrups Samlede Skrifter i Udvalg, afgivne ved professor Andreas Helland, læser vi: “Den første norske presteskole i Ame rika (Augsburg Seminar nemlig) “var bygget med det bestemte maal for øie at være et arnested for det kristelige liv, som Gud hadde vakt ved sin Aand i det gamle land" (III, 26). "Ingen større velgjerning er nogensinde vederfaret det norske folk end denne Hauges virksomhet” (III, 25). “Hver gang der er blit vækkelse i kirken, er det ogsaa blit nyt alvor og ny iver med denne .sak hos de kristne, at de måtte prøve at faa no gen med sig paa livets ve!" (III, 371). "Der be høves en menighetenes frigjørelse blandt os, som væseptlig er det samme, som vi ogsaa kalder væk kelse” (II, 18). " De n norsk e lægmandsvirksom- het begyndte med Hauges omvendelse og dermed vitinekald, den 5te april 1796” (II, 289). Uthævelsene av ordene vakt og vækkelse er del vis av nedskriveren av disse linjer for at lægge vegt jtaa at med ordene vakt og vækkelse forstod prof. Georg Sverdrup det som almindeligvis for ståes med det uttryk blandt norske folk nuur det er tanke paa kristelig vækkelse, en opvåg nen ved Guds almagts nuadekald og omskapende magt fra aandelig sovft og død til et nyt levnet i Jesu Kristi tro. Meningen var at prest og lægmand skulde ar beide haund i haand under Guds aands ledelse for at opbygge “Judas steder" (Es. 14. 26). Mod andre ord: at arbeide for en kraftig og gjennem- gripende vækkelse. Naar vi nu tænker paa at Augsburg blev byg get for sat den norske vækkelse skulde ha vei <>« virke i det nye land," at det 70 aar efter skolens grundlæggelse holdtes et lægmandsstevne i en ae de menigheter som har hat og fremdeles har be tjening av prester utdannet ved den skole, at av byens to lutherske menigheter er Wanamingo Lutherske Menighet den eneste som til denne tid har indbudt en indremissionsforening til at be,Ide møte i dens midte, da vidner det om to ting: Endda stuar Augsburg i pakt med sin fortid,"og Show less
DjVu hidden text layer II I II! I Folkebladet ET BLAD FOR MENIGHETEN OG FOLKET 1 Du skal kalde hans navn JESUS; for han skal -frelse sit folk fra deres synder. Matt. 1,21. \ Ain staf? 59de Aargang 20de DECEMBER 1939 Nummer 25
DjVu hidden text layer i-' julepyntet staar hjertets s ALTAR BRASSES jblbjr^^rJ ’ypllS S**t£ W.&E.SchmidtCo. X.E.M . Salve Skab Solve Til helbred« økab, klø«, fnat, Prairie or Scran Yearo Itch i nogen faa dager. Har kurset Sendt pr. pent for 12.10 hver. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov,... Show moreDjVu hidden text layer i-' julepyntet staar hjertets s ALTAR BRASSES jblbjr^^rJ ’ypllS S**t£ W.&E.SchmidtCo. X.E.M . Salve Skab Solve Til helbred« økab, klø«, fnat, Prairie or Scran Yearo Itch i nogen faa dager. Har kurset Sendt pr. pent for 12.10 hver. Checks modtages ikke. Apoteker S.Ulmflov, Box 775, Cooperstown, N. Dale. • x THrotoorest ntArtn „ . AUGSBURG SEM The Luthdun IlA^e^ Folkebladet TUI LUTHERAN 01 ti Herren ind vll tll eder træde og overbringe sin bedste glæde. Og det er glæden i underbarnet har magt at løfte en nynd-forgangen Med alle engles og frelates tunger, mi under himler, det festlig runger: At Guds er æren og hans er freden og ellers intet er stort herneden. i ir Cttaui ^Morgan, treneg>rtetloi^" . d 0*0*10SATIOU8KOUITKBN Plages ikke mer av daarlig mave saalænæe egte ltnfrø- ekstrakt fra Østenundamagaiinet i Stockholm er at faa. Dette middel Augsburg Seminary daarlig fordøjelse, daarlig arføring og dermed følrende svimmelhet, mat- bet, tryk i maren, irien for brynet, søvnløshet, m. m. Højlig anbefalet. Pri« pr. pakke $1.20. MRS. J . HAV VARSON, 1481 Adam« St. N. E.. 11, Minneapolis, Minnemau. — Canadian Agent^M. Bergman, Eralcine, Alberta, Lutheran Deaconess Home and Hospital Telefon: Geneva 4 Den Lutherske Frikirkes embedsmand AUGSBURG SEMINAR MINNEAPOLIS m Katalog og andre oplysninger faaes ved et tilskrive *°* Bernhard Christensen Augsburg Seminary Minneapolis, Minen Martha and Maria Orphan’s Home ALDRRDOMHIIJEM Bethesda Homes i Mæt-uø 1 ZSStSSl Pensionsforeningen Grand Forks Deaconess Hospital orand roens, te. das Pmtlåtee. valgor eotv otM les., amond^Oetmo. .. .PneMont aae$Trea»ar.r gghargisS Slloah Sjømandsmission 110 Cherr, 11- SåttI«. Wash. The Enger Funeral Home GRANT STREET AT PA1K AVE. RHONMl GENEVA 303» N. L Enger Undertaking Co. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 \ Gud er trofast T. O, Burntvedt Det er tider da et enkelt Guds ord kan bite sig fust i ens sjæleliv på en forunderlig maate. Man tnar ny erfaring pua den gamle sandhet, at Guds ord er lermde. Slik fik jeg erfare det under mit sidste... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 \ Gud er trofast T. O, Burntvedt Det er tider da et enkelt Guds ord kan bite sig fust i ens sjæleliv på en forunderlig maate. Man tnar ny erfaring pua den gamle sandhet, at Guds ord er lermde. Slik fik jeg erfare det under mit sidste Norges-besøk. Jeg blev møtt med et suadant ord en strålen de søndags morgen i Kristiansands vakre dom- kirke. Det var dot årlige stevne av Landsindre- missionens ungdom som hitdde draget sig til Sør landets smilende hovedstad, som av mange kal des "den hellige by". Her var samlet kristen ungdom fra alle landets kanter, omkring 800 indmeldte delegater. Deskoruten var der mange tilreisende og tilstrømningen til møtene fra byens kolk var stor. Særlig gripende for mig var nad vergudstjenesten lørdags aften med fire forret- rende prester og henimot et tusen nadvergjester. Men nu var vi altsna samlet til festgudstjene ste søndag formiddag. De mægtige toner fra orgelet som just hadde bruset som et vældig veir over forsamlingen lød nu mer og mer avdæmpet indtil tonerne kom saa bløte, lokkende og rene, al det kjendtes som et ekko fra det tonernes rike, hvor kamp og strid, disharmoni og uro er evig I)a reiser sig en mund fra en av de første bæn ker og gaar sakte op til korset. Han stiller sig foran alterringen og kaster blikket opad. Der efter ser han utover den store forsamling som fyldte kirken og sier med klar, inderlig stemme : "Gud e r trofast." Det var en, i kristelige kredser vel kjendt læg mand, en stortingsmand fra Mandal, som fremsa disse ord. Med dem som utgangspunkt fortalte han saa ganske cnkoldig, hvorledes han hadde fundet Gud trofast i livets strid og prøvelset. Særlig hadde Gud kommet til ham som den tro- faste Gud da synden var blit levende, samvittig heten vnaken og han kjendte sig dømt. Men dn gjenlød i hans sjæl med løsende- kraft og befrien de virkning det kjendte ord: "Dersom vi bekjen- der vore synder, .saa er Gud trofast og retfærdig, såa han forlater os synderne og renser os fra al uretfærdighed." (1 Joh. 1, 9.) Nogen uker senere var jeg i Trondheim. Sam men med borgermester Solem hadde jeg en lør dags eftermiddag trasket omkring i Norgfes na tionale helligdom og beset dette kunstens tempel. Hver halvtime, fra klokken tre til seks denne cf- termiddag, forrettet en av prestene brudevielse. Jeg måtte derfor tilbake til kirken alene tidlig søndags morgen for uforstyrret at kunne beun dre dette praktverk av byggekunst og indånde den atmosfære av evighetens stilhet og alvor som gjerne fylder disse historiske gudshuse med sine himmelvendte buer og søller. Hvor liten man dog blir i slike gudshuse. Alt vidner om Guds herlighet, magt og vælde. Det var da særlig ogsaa disse tanker som fyldte mit sind, da jeg omsider fandt mig selv i en liten gruppe av ældre folk, mest kvinder, som var sam let til skriftemål. Vi sat paa nogen stoler helt fremme for højalteret. Indenfor alterringen staar dompresten. En sympatisk, fin, kultivert mand, som har vtferet klassifisert blandt de liberale teologer; men som sammen med mange andre har fundet den mo derne teologi for tynd at leve paa. Med inderlig het og varme i stemmen sier han til os: “Gud er trofust." Denne sandhet hadde han fundet et fast holde punkt i livet. Desværre, det er slik med os men nesker, lød det, at med vor bedste stræven kom mer vi tilkort. Vi har vore feil og mangler. Vi handler ofte troløst. Vi syndede Men under li vets mange omskiftelser, i sjælenød og anfektel ser, i kamp og stræv, i seler og nederlag, saa er Gud den trofaste Gud. Hans løfter har aldrig Mens domprosten talte, kunde jeg ikke la være at tænke på lægmandens vidnesbyrd i Sørlan dets domkirke. Hvor like de dog var! Kanske domprostens tale var litt finere formet; men vid nesbyrdet var det samme. Overbevisende, varmt, hjertelig. Så sluttet han talen med skriftens formaning: "La os træde frem med sanddru hjerte i troens fulde visshet, rensede paa hjertene fra en ond samvittighet og tvættet på legemet med rent vand; la os holde uryggelig fast ved be- kjendelsen av vort haab — ti han er trofast, som gav løftet.” (Hede 10, 22-23 .) Sommeren stod i sit fulde skrud. En sagte svalende vind hvisket med skørtende toner gjen etern trætoppene i skogen. Fuglekvidder hilste os fra gren. Blomster tittet frem fra eng og mark og lyngen dækket nakne åsrygger og sten- knatter. Som en herligheta pri*-til naturens vid- underlige skjønhet hørtes lerkens sang og gjø kens gol. Sandelig, livet er en fest! Det var i nedre Telemarken. Vi var samlet til fest p$t Stabbestad Alderdomshjem. Jeg hadde lovet at tale; men før opbyggelsen gik jeg om kring på tunet og i haven og snakket med de gamle som enten stod i smaa klynger eller sat paa bænker og stoler og godtet sig i den deilige luft og de vakre omgivelser. Show less
DjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 endda er ikke alle menigheter aapne for indre- mi ssi onsf ore ning er som v æse ntlig er lægmands foreninge r. Maa dette sarilarbeide mellem prest og læg mand fortsætte og bli et middel i Guds haand til at bringe meniglieter og... Show moreDjVu hidden text layer Folkebladet, Onsdag, 20de December, 1939 endda er ikke alle menigheter aapne for indre- mi ssi onsf ore ning er som v æse ntlig er lægmands foreninge r. Maa dette sarilarbeide mellem prest og læg mand fortsætte og bli et middel i Guds haand til at bringe meniglieter og den enkelte person 3nd vækkelse fra syndens og dødens søvn til nyt rudlende aandelig vårliv. C. J. Nestvold. »AL T Fuldkommen glæde “Glædelig jul" er den hilsen vi møter hveran- dre med i julen, og vi som har erfaret litt av den ne glæde vil saa gjerne dele den med andre. Men "Giede uden Gud ei finde», Tom den lykke er som vinden, nuur i biede nød og lykke- Det er denne fuldkomne glæde Jesus taler om, når han sier: “Dette har jeg talt til eder, for at min glæde kan være i eder, og at eders glæde kan bli fuldkommen." Han hadde talt om den hem- ntelighetafulde forening, som der er mellem vin træet og dets grener, og brukt dette som billede paa foreningen mellem ham og disciplene. Og talen om denne enhet skal bli dem til fuldkom men glæde. At stå i en saa inderlig forening med Jesus som grenen på stammen må dog være grund til fuldkommen glæde. Det var Jesu glæde de skulde faa.. Joh. 15, 11. Det var glæ den i de helliges samfund. Bønhørelsens glæde skulde de også få, når de hadde lært at bede i Jesu navn. “Hitindtil har I ikke bedet om noget i mit navn: bed, og I skal faa, for at eders glæde kan bli fuldkommen." Har vi lært at bede i Jesu navn? Ikke blot at hænge det i enden paa en bøn; men paa hans vegne, og for hans navns æres skyld, da det er hana sak, hans rike, hans menighet det gjælder. Joh. 16, Men da vi alle erkjender, hvor ufuldkommen, hvor sløve vore bønner er, da er det godt at vite, at vi har en forbeder, en talsmand hos Gud: “Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden, for at de skal ha min glæde fuldkommen i sig." Joh. 17, 18. Glæd dig da, du Guds barn, over at du har en saadan yppersteprest, som satte sig ved høire side av Majestætens trone i himmelen, som ogsaa gaar i forbøn for os. Arbeidets glæde hadde de allerede erfaret: “Og de 70 kom tilbake meet glæde og sa,: Herre, endog"de onde ånder er os lydige i dit navn." Men denne glæde, ihvorvel vi har lov til at glæde os over arbeidets fremgang, skal dog holdes nede, da den kan bli uren. “Men glæd eder over, at eders navne er opskrevne i himmelen." Luk. 10, 20. Den slags glæde er ren, og den har vi neppe formeget av. Da Israel var kommen tilbake fra fangenska- pet i Babylon, blev loven oplæst og forklaret for folket. Da gråt alt folket, da de hørte lovens crd. Men Nehemias og Esrå trøstet folket og va: sørg ikke og graat ikke; ti dagen er vor Her tes hellighet, og sørg ikke, ti glæde i Herren er eders styrke. Nehem. 8 . 10 . Døperen Johannes' discipler var lei over at alle gik til Jesus. Men Johannes svarer dem: “Den som har bruden er brudgommen; men brudgom mens ven, som står og hører på ham, glæder sig storligen over brudgommens røst. Denne min glæde er nu blit fuldkommen." Johannes akulde berede vei for Herrens åsyn, og var vel tilfreds nged at trække sig tilbake, når bare hans folk kunde finde veien til Jesus. Discipelen Johannes skriver om hvad han had- de set og hørt, og som derfor kunde være vidne i saken. Ti. den som intet har set og intet har hørt er uduelig som vidne. Han sier: “Det sonfvi har set og hørt, det forkynder vi eder, for at og I kan ha samfund med os; men vort samfund er med Faderen og med hans Søn Jesus Kristus. Og dette skriver vi, for at eders glæde kan bli fuld kommen." 1 Joh. I, 3-4. Og Paulus sier: “Glæd eder i Herren altid; atter sier jeg: Glsed eder.” Fil. 4, 3. Her har vi altså den bibelske grund til sand og ægte j uleglæd e. Og så hilser vi hverandre med englebudska- pet på Bethlehems marker julenatten: "Se, jeg forkynder eder en stor glæde, som skal vederfa res alt folket. Eder er idag en Frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad." E. M. H anson. S26SSSS NØDHJELP BIDRAG FOR BRÆNDEVIN Connecticutt forbyder salg av øl og andet berusende drikke til folk som erholder nødhjælp bidrag (Relief Money). Loven knever, at en liste over alle aom erhol- d**r nødhjælp bidrag i de vidste 6 maaneder skal sendes til alle som haneller med berusende drikke. Overtreelelae av luen straffes med fængsling eller mulkt, eller begge. Det Ar virkelig vist sig, at en stor del av indtægten for talg av #1 og bnenelevin bentair av nødhjælp anvisninger i nummer av tu 08.00 og *10.00 hrer. H. B . KildaU. Supt. Anti-Saloon League of Minnesota. II T Show less
l‘.-\t l-‘ol' It 4000 See Augs Fall Victim To Harlem's Black Magic When the Globe Trotting llitrleniiiniaes took over at the Minneapolis Armory last Satur- day night they had every one of the 4,000 fans chuckling alld roaring for almost forty min» iitesi It was a game in which L‘oaeh (‘tllly... Show morel‘.-\t l-‘ol' It 4000 See Augs Fall Victim To Harlem's Black Magic When the Globe Trotting llitrleniiiniaes took over at the Minneapolis Armory last Satur- day night they had every one of the 4,000 fans chuckling alld roaring for almost forty min» iitesi It was a game in which L‘oaeh (‘tllly Swanson threw iii ererything bllt the t‘ainer and manager: it game that saw an entertaining colored lire score 47 points at will. Manager Abe Superstein‘s Negro wizards played football, baseball. and even tried a little ballet-dancing in a successful attempt to keep the Minneapo- lis Milk Fund Contributors in high spirits, Sonny Boswell e Negro high—scoring for\ (‘1 led the pack ill scoring with 23 points. usingr a Variety of shots, The tan skinned ur ‘t tlve aged ti (t. 2‘ iii. in height to a . root "Auggie squad, The was one in wlilth no eonipar on could iitissililr he intult- its to the strength oi’ the team that wdl represent Augs- burg in the Minnesota State t‘tinr ft‘lt'llt't' starting Thursday. Jan. .1, In the 47 to 21' trimming hy the ‘ Ti'liill‘l> one t-ould see a definite oeiikiiess the Augsburg defense. .ilonu wizn n loss in last years speed. in The new i’iml‘lnatieti added to the ntw .\ nip line-up in the pol" :ens .. on. liellnnd. Rininreik. Perri-tin. und Huttcii only netted the til‘tl :llltl Ur four tmints ini- tii-ninc This , orinc \tltlilllntlr “on iiitls: “click” if the Mill-City ii.st:tiiti~ri iii _- to find themselves ‘vvieei end of any >«‘ltl\‘> in on the . t'iitll‘ytt‘fli inr. Dl-t‘nriih. asiiii has-kt ltllll .ri (“'Vit‘g“ of Iowa, ruined Augsbui g's llt‘lill! t: .\Iui LOW AND OUTSIDE 17y Vinton ELM-(STAB Yes. it is low and certainly- it should be outside of the walls of Augsliuig. and as far iis Athletic- Dirt-tint Pnutz is concerned. it is giving to he ruled out in shirt notice. The problem that has con fron‘ttd the athletic department in particular. is the consistent <(L‘illv ing of athletic equipment. ll‘)1ll from the depaitnient and the nlt'mr hers or the various gym classes, Never before has this “stealing element" pre nted itself so :trtingly as it has this year. Putr ting the question in the u-iirtls or Mr. Pautz, "This situation is rap- ltlly being uncovered and i.’ the “Practice” not stopper] soon there will be several t-mbariassetl persons: who will dealt with severely." «Iiplttg the "Aiieeit y night at Dt-eiiiah, is be Cullymen Face Luther Saturday when Augsburg meets Luther Col— lege from Decorah, Iowa, in their second contest in less than a week. Luther will be without the service of two of its star players, Ineligibility, injuries and doctor ruling have dwindled Luther College's starting lttteriilen down to five out of nine. Stan Kvam, leading scorer and voted most valuable Norse eager last year. will be home with n cracked collar lione incurred in the Corn State's School final football contest. Roy ull” Gordon will be pitched up against a home town lioy when the two meet on the hardwood Sat- iirtiny night. The opposition will be Jini Holniluntl who also hails from Lake Mills. Iowa. Herman Hotten, who has been hot- ter than a blast furnace in games with Carleton College and the Alumni, iiitiy t'heflt some veteriiii out of a :tarting [with Bill Peterson, last 's South High captain, may also his feet when the starting I\l\ Anus-timet- next game will not some until after the Christmas hnli. titty: \\ hen they will meet the powt-iu ful (‘oneotdio Team at Moorhead on l 1 AUGSBURG ECHO Revolt:l l! Seminarians Meet Profs ln Grudge Battle “splashed.” Ohl Johnny Ohl How You Can Fight When Johnny Hanschen, ii popu- lar Minneapolis lad who registered at Augsburg College last fall. fights on the Sully StarkeJimmy Collins card at the Minneapolis Armory tomorrow night, it will be serious business. At the present Johnny “ doesn't know who his opponent is go- ing to be, but he does know this-7 THURSDAY, DECEMBER H, 1939 A lumniAll-StarsPress Varsity in 32-27Defeat Minneapolis Tribune Alumni All the Augsburg Seniiiiaiiuns in a lire» ketliiill game 0“ some (late after tht p of Week t'hristtnas holltlnya which has yet to he St‘l. thei-t-‘s going to lie nothing short of the |L‘\'Dlui|tiil Wt- are Just warning you it's going to he a Norwegian ('n'il War and wiitr ever thought anything of such ii noble race in this tim; «if it ('| Playing \\‘Il.l’| the St‘nlinal‘lans die Strommen, Jergenstiii, N y d a h l, Dahlen. Manson. Gudmestatl, Dyrutl. Anderson. Grindahl, Running. and Bye. While Pautz, Sehmit, Chapman, Elmer, Anderson, l-taugen. Nash, Aeker. lielscth. Swanson and Soberg will throw in thei thorns aziiinst their interrcuntpus rivals. No Big Ten Referees were availr able for the occasion, so Prof. )lt-lliy and some other faculty brother will toot the whistle. As for admission, Pautz wants to make it a paying proposition, whi't the Seminarians want a free will cilver oflcring—ithe money going for a new spitoon {or the Seminai’iin‘s Study room. ‘ The prercontest dope shapes up to give the Senlinarians a hairline vic- Starr-YOUTH.” Certainly Augsburg proud of llllt‘ of its most popular alumni. in (he of Oscar Hanson. (hear was named hy the sport >L‘l'll)l‘~ of the Twin Cities the "Chump oi the imir" last week. an honor that few ever attain in Such a sport town as Minneapolis—one oi the ik'flhllng sport cities in the entire United States. Han-tin. the important cog the Minneapolis Hockey team, highptiint man as the “Chings” riflt-d 20 goals past enemy goal minders, in {our games, fol one of the most im- pl‘ustlvr scoring records the club has is personality as i. i. in w, 3 ALBERT HOLMES Groceries and Meat 2N7 Rattan-d: Calcvl (>476 WE DELIVER tot-y, but the Faculty squad is t-nm- posed of nine veterans. .ypei-iencetl in many yea . in the near future it is the plans that if he turns in another amid fifihtl he may get a chance to fight Billy-l ’ ' .‘ nn. the world's light heavyweightIw’A'A‘PresentSTomSFla‘ncee ‘ On the evening of last Thursday the WAA presented the novelty play “Tom's Fiancee," with an all star cast consisting of Mildred Oudal, who depicted the life of Mrs. Stan- hope, while Bessie Stanhope was played by Harriet Hellcckson. Mary Ann Eye played the part of Alice Maynard, Adelaide Johnson that of Beulah Cl'ump, and Helen Mohn ‘starred in the role at a maid in the Stanhope residence. The purpose of the presentation of the play was to raise a fund for all athletic awards won by WAA girls. t- 'zimpion this winter. Jens Melbye Tats MILKMAN Service My Mom i l i Joe Ordos Texaco Station 1919 RIVERSIDE Class '32 Star-Journal. Johnny Httnsrhen ‘ Promoter Tommy O'Loughlin an- ntiunced Saturday that he has Conn‘S of thc publicity department to honor Oscar Hanson and his famous llrtttlk t-i Emil, who plays a starring i-ole‘ with the St. Paul Hockey Club. The two will be honored when Minneapo- lis opposes St. Paul on the Minne- apolis ice at the Arena. in”; Discuuni to Augsburg Students Men'x and Ladies' Appni-iii Columbia Woolen Co. 405-07 Cedar Avenue Open Evenings Riverside Pharmacy Prelcfipfion Brenner 2500 Riverside Ave. Mlin 9388 U. S, P. o. 241 Goodlund’s Flower Shop Flowers by Wm Anywhere 2620 East Lake Street Dupont. 4752 Minneapolis 1 BRODAHL’S [ RESTAURANT - HOTEL ‘ Bakery - Barber Shop i MB. 9740 621-23 CEDAR AVENUE FOR FINE QUALITY MEN‘S AND WOMEN’S WEAR 10 '71, Discount (0 Students, at HOLTZERMAN’S DEPT. STORE, Inc. l JULIUS SHANEDLING & SONS, INC. Main 0904 C. V. Oliver, Mgr : Minneapolis Typewriter Exchange ‘ 210 So. 4th Street Complete Line of New and Used Portables Lowest Price: Easy T erm: ALL MAKES RENTED — sow _ REBUILT — REPAIRED We Solicit Your Business ' Public Stenagupher—Themes and Theses Typed i 417.425 Cedar Avenue EVERY YEAR . . . since its first year, Lutheran Brotherhood has shown a steadyantl consistent growth. It h' i always oper- ated on the sound founda- tion of the time-tested legal reserve plan, based on the American Experience Table of Mortality. Lutheran Hr'itherhntitl is purely mu— lualiit. belongs wholly to its policy owners. Herman Ekern, President MINNEAPOLIS lllTHEIiAN BRUTHEHHflflD Legal Reserve Life Insurance for Lutheran: INSURANCE tN FORCE ma “75.50000 1921! s4.11]2.500.00 $26,370,926.00 i933 542.568.441.00 was llo dztel $68,632,290.00 1 PROGRESS! MINNESOTA Show less